Xanthomonas axonopodis pv alli Leaf Blight Leaf Streak and bulb rot

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Xanthomonas axonopodis pv alli Leaf Blight Leaf Streak and bulb rot"

Transkript

1 Løk- og gulrotkonferansen I Peterborough 18. og 19. november. Løk 18. november referat av Gerd Guren, fagkoordinator i grønnsaker Indentifikasjon og kontroll av bakteriesjukdommer v/beata Kowalska, Researh institute for vegetable crops, Skierniewice, Poland I Polen er bakteriesjukdommer i løk et alvorlig problem fordi dette forårsaker store økonomiske tap. Grunnene til at bakteriesjukdommene opptrer er flere: Værforhold (voldsomt regn og hagl før høsting, høy fuktighet, høy temperatur i den vegetative perioden) Dårlige sanitære forhold under dyrking, høsting, lagring Rask spredning av sjukdommen Utveksling av frø, setteløk og løk mellom land. Feilaktig lagring Kowalska la også vekt på at det ofte er vanskelig å identifisere sjukdommene hvis råten er kommet for langt, og det er generelt vanskelig å identifisere bakteriene som forårsaker sjukdommene. Følgende bakterier fører til de viktigste sjukdommene: Sjukdom Symptom Forårsakende bakterie Slippery Skin Råten utvikler seg fra toppen av Burkholderia gladioli pv allicola infiserte skall og nedover Sour Skin Lys brun råte i enkelte indre skjell Burkholderia cepacia Soft Rot Dickeya chrysanthemi (syn:erwinia chrysanthemi) Pectobactererium carotovorum ssp carotovorum Pseudomonas marginalis pv marginalis Serratia ssp Pseudomonas aeruginosa Enterobacter cloacae Center Rot Pantoea ananatis Xanthomonas Xanthomonas axonopodis pv alli Leaf Blight Leaf Streak and bulb rot Bladflekker (avlange eller stripete, bladet kan helt kollapse, råte i løken. Pseudomonas viridiflava Å bestemme hvilken bakterie som forårsaker sjukdommene er spesielt viktig. Isolering av patogene bakterier kan utføres på følgende måte: utgangspunkt i symptomene på råten i løk, isolere bakteriene fra råten på mikrobiologisk medier, rendyrke bakteriekulturen, utføre patogene tester på løk. Det er spesielt viktig å ha en ren bakteriekultur før diagnosearbeidet starter. Deretter kan den patogene bakterien bestemmes ved biokjemiske metoder og fenotypiske karakteristikker av bakterien på mikrobiologisk medier, seriologiske og molekylære metoder (PCR, sekvensanalyse) eller kommersielle automatiske teknikker som API (passer når man skal bestemme mange bakterier isolert fra plantemateriale).

2 I Polen kontrollerte man i dag bakterieråte i løk i praksis ved behandling med Grevit 200SL og Biosept 33 SL (ekstrakt av grape-frukt) disse produkter var også mulig å bruke i økologisk dyrking. Det ble anbefalt å behandle med disse produktene 1-2 ganger hver 7. dag, spesielt etter mekanisk såring av løkplantene. Midlene ga best effekt brukt før legden inntraff. Det var tidligere også mulig å bruke kopper. Kowalska framla et arbeid hun hadde utført med effekt av planteekstrakter og oppmalt plantemateriale på utvikling av bakterievekst på agar og bakteriesjukdommer i løk i laboratorieforsøk. Hun hadde undersøkt følgende: Sjukdom/bakterieårsak: Slippery Skin: Burkholderia gladioli pv allicola Sour Skin: Burkholderia cepacia Soft Rot: Pectobactenum carotovorum ssp carotovorum Plantemateriale : Malt frø av sennep (Brassica juncea) Malt frø av raps (Brassica napus) Vannekstrakt av rapsfrø Vannekstrakt fra øvre del av tomatplante Kommersielle produkt mot bakterieråte Funguran Easy 50 WP Biosept 33 SL 2-propenyl isothiocyanate (2-propenyl-ITC) Vannekstrakt av rapsfrø (både 20 og 30 %) ga reduksjon i bakterievekst i laboratoriet hos alle de undersøkte bakterieartene. Vannekstrakt av tomat (10 %) ga mest reduksjon i vekst hos bakterien B. cepacia. Mest reduksjon av de prøvde kombinasjoner hadde malt sennepsfrø på bakterievekst hos B. cepacia og B. gladioli. Ved undersøkelse av løk infisert med de ulike bakteriene hadde malt frø av sennep og flyktige forbindelser utviklet av sennepsfrø best reduserende virkning (av plantematerialene ) mot videre utvikling av bakteriesjukdommene forårsaket av B. cepacia, B. gladioli pv allicola og P. carotovorum ssp carotovorum. Totalt hadde den flyktige forbindelsen 2-propenyl-ITC best effekt. Malt frø av sennep og raps innblandet i jord reduserte vekst av bakterien Burkholderia cepacia i laboratorieforsøk. Konklusjon: Planter fra Brassica-slekta inneholder giftige stoffer for vekst av bakteriene av B. cepacia, B. gladioli pv allicola og P. carotovorum ssp carotovorum. Planter fra Brassica-slekta kan brukes i integrerte og økologiske dyrkingssystem for kontroll av bakterieråter i løk. Lagring v/ Dr. Leon Terry Head of Food Quality & Environment, Cranford University I England er det vanlig å tørke løk i 3-6 uker ved 28 o C på grunn av skallkvalitet (ønsker rel. mørk farge) og gråskimmel. På grunn av det store energiforbruket til tørking ved høy temperatur, ble det forsøkt med tørking ved temperaturene 20, 24 og 28 o C i 6 uker og deretter lagret på 1 o C i sju måneder. Forsøket ble utført i flere sorter, og lav tørketemperatur hadde ikke negativ effekt på holdbarhet, sjukdomsangrep eller kvalitet. I sorten Red Baron førte tørking ved høy temperatur til

3 negativ effekt på sukkerinnholdet og innhold av antioksydanter. Det var ingen effekt på bitterstoffer, men reduksjon i farge. Tørketemperaturen hadde ikke effekt på groing eller angrep av gråskimmel. Etter som det også i England settes spørsmålstegn ved bruk av antigromiddelet Malein hydrazid, arbeides det med erstatninger i form av etylen-forbindelser. De ble utprøvd enten før eller etter tørking, og foreløpige resultater var positive. En kort behandling (24 t) før tørking reduserte spiring i noen sorter. Alternativer i ugraskontrollen i løk Nick Tillett, Tillett & Hague Technology Ltd Også i England er det utgang av eksisterende ugrasmidler samtidig som det er få nye midler på vei inn. Spesielt poteter utgjør et stort problem som ugras i løk og gulrot. Firmaet Tillett & Hauge informerte om utviklingsarbeidet av et selektivt kamerabasert sprøytesystem hvor man brukte et totalherbicid (glyfosat mest aktuelt) mot enkeltugras. Det ble jobbet med ulike dyser og et kamera pr. seng. Foreløpig kunne systemet kjøres i 1,4 m/s, ugraset måtte være min. 4 cm, 50 % av potetplanta ble truffet med sprøytemiddel og 95 % av potetplantene ble drept. Det var fare for skade i 27 cm radius fra ugrasplanta. Plantevernlovgiving og effekt på europeisk løkproduksjon Klaus Paaske, seniorforsker Århus Universitet, Danmark Hensikten med implementering av EU-direktiv 91/414 mht plantevernmidler i 1993 var blant annet ønsket om en mer felles regulering av tilgjengelige midler i de enkelte land. Dette ble ikke tilfelle. Det enkelte land har særegne prioriteringer og standarder samtidig som plantevernfirmaene har ulike prioriteringer i henhold til markedet i de enkelte stater. Ifølge implementeringen i 93 skulle også alle godkjente middel evalueres etter samme kriterier som godkjenning av et nytt middel. Dette førte til at 67 % av plantevernmidlene ble fjernet fra markedet. Dette har ført til økende problemer med tilgjengelige plantevernmidler i mange kulturer, spesielt småkulturene. På grunn av strengere regelverk og økende godkjenningskostnader, utvikles det færre plantevernmidler for småkulturene. Antall aktiv stoff av plantevernmiddel godkjent i løk pr. oktober 2009 UK F ES NL DE PL DK SE Herbicid Fungicid Insekticid I 2009 ble det vedtatt et nytt EU-direktiv mht plantevernmidler. Målsetningene er blant annet å ta hensyn til dyre- og humanhelse og miljø, harmonisere kriteriene for godkjennelse og sikre planteproduksjonen gjennom adgang til å bekjempe skadegjørere. Det er ventet at direktivet trer i kraft fra mai Hovedforandringene blir blant annet innføring av cut-off-prinsipp, substitusjon og soneinndeling. Ved cut-off skal ikke midlet kunne godkjennes/regodkjennes på grunn av stoffets iboende egenskaper. Innen løk er følgende midler gjenstand for cut-off (usikkert fordi kriteriene for cut-off ikke er klare): Herbicider: flumioxazine, glyfosinat, ioxynil, linuron, pendimenthalin, tepraloxidim. Fungicider: Iprodion, mancozeb, propioconazole, terbuconazole, thiram Insekticider: deltamitrin, dimetoat, esfenvalerat, thiacloprid

4 Dispensasjon/godkjenning kan gis for et middel på cut-off-lista for inntil 5 år hvis det ikke finnes alternativer (kjemiske eller ikke-kjemiske) for en alvorlig skadegjører. Ved substitusjon skal midler med uønskede egenskaper forbys hvis det finnes midler med færre uønskede egenskaper. Innen løk er følgende midler på substitusjon: Herbicider: aclonifen, diquat, oxyfluorfen, tepraloxidim. Fungicider: chlorothalonil, cyprodinil, ulike triasoler. Insekticider: pyretroider, imidacloprid, spinosad, pirimicarb Dispensasjon eller godkjenning av midler på substitusjonslista kan gjøres for 7 år og kan forlenges. Det nye direktivet deler EU inn i tre soner. Det er mulig med gjensidig obligatorisk godkjennelse av plantevernmidler innen sonen. Dette skulle gjøre det lettere for små land å få godkjennelse for ulike midler, spesielt innen minor crops. Imidlertid er det fare for at plantevernfirmaene kan unnlate å søke i enkelte soner fordi markedet er for lite. Totalt vil det nye EU-direktivet få konsekvenser for løkproduksjon. Viktige plantevernmidler vil bli fjernet og strengere regler vil føre til at færre nye midler blir utviklet. Det er fare for store forskjeller i tilgjengelighet på midler etter hvilken sone man befinner seg i. I dag produseres 4,1 % av løktonnasjen i nordlig sone, 62 % i midtre sone og 34 % i sørlig sone. Om det nye direktivet får innvirkning på størrelsen av løkproduksjonen i EU, vil avhenge av hva landene utenfor EU vil gjøre, fortsatt bruke plantevernmidler som blir forbudt innen EU, eller følge samme regelverk. Det blir vanskeligere i framtida å være avhengig av plantevernmidler for å kontrollere ugras, sjukdommer og skadedyr. Løk vil ikke være prioritert ved utvikling av nye plantevenmidler. Det er da viktig å stimulere utvikling av alternative metoder (mekanisk og termisk ugraskontroll, roboter, GPS og andre avanserte teknikker, nye måter å kontrollere skadedyr og sjukdommer på som UV-lys) og mer intelligente måter å bruke plantevernmidler på. Areal, avling og utvikling av løkproduksjonen Hans-Christoph Behr, Head of Horticulture Department, AMI Av de løkproduserende land i EU har Polen størst areal, deretter Nederland, Estland, Tyskland og UK. Volummessig er Nederland størst. Produksjonen i NL og UK er stabil, mens Tyskland øker og Frankrike minker. Spania importerer mer og mer løk. Totalt er løkproduksjonen innen EU noe mindre i 2009/10 enn forrige sesong. Det produseres ca 5 mill. tonn løk i EU (25 land). Avlingene er noe høyere, kvaliteten og lagringen god. Forbruket er stabilt og eksporten høy. Utvikling av løk i UK Andy Richardson, direktør Allium og Brassica Center Løkproduksjonen i UK var i 2009 på haa, det laveste på 15 år. Årene 2007 og 2008 var spesielt vanskelige pga våte sommere. Dette førte til dårlig kvalitet og mye indre kvalitetsproblemer, og lavere produksjon (areal) i Imidlertid hadde 2009 en tørr august og september, avlingen på ca 4800 kg/daa, kvaliteten er den beste på 20 år med lite indre kvalitetsproblemer (1 %), høy leveringsprosent og størrelsen er noe mindre. Ulempene for UK`s løkproduksjon er flg: Økende import Restriksjoner mht bruk av plantevernmidler (vil miste Ramrod, Stomp, Totril, Afalon, Dachtal og Dithane, Invader, Valbon, Fobol Gold) Økende produksjonskostnader

5 Produksjon i maritimt klima Sjansene ligger i økt salg av britisk løk og fordeler som f. eks. smak og næringsinnhold. Fordelene er en sterk forskning, fantastisk gode agronomer og teknisk godt utstyrte dyrkere. Løkproduksjonen i USA Wayne Mininger, visepresident i National onion association 4,5 % av verdens befolkning bor i USA, og USA produserer 5,6 % av all løk på jorda. Kina er verdens største løkprodusent (28 %). USA importerer løk i første rekke fra Mexico, Canada, Peru og Chile. De eksporterer like mye løk som de importerer, de viktigste eksportland er Canada, Mexico og Japan. Løk er den 3.dje mest spiste grønnsak, og forbruket ligger på 9-10 kg pr. person. Forbruket har steget 60 % de siste 25 år. Løkproduksjonen i USA har økt de siste 20 år, grunnet ny dyrkingsteknikk, forbedret sortsmateriale, ny teknologi og økende forbruk. Å drive reklame for løkforbruket er helt nødvendig, uten reklame vil forbruket synke. Løkproduksjon og trender i Ukraina og Øst-Europa Tatyana Ivchenko, Inst. of Vegetable and Melon crops, Ukraina og Prof. Frank Adamacki, Skierniwice, Polen Unike jord- og klimaforhold, kvalifiserte spesialister og billig manuell arbeidskraft kombinert med bruk av moderne teknologi og høytytende hybridsorter har ført til at løkdyrkerne i Ukraina tar store, stabile avlinger. Det dyrkes løk på til haa, 45 % av produksjonen skjer på store spesialiserte bruk med løkareal på mer enn 400 daa og en gjennomsnittlig avling på 5700 kg/daa. Løkprodusentene ønsker å investere i lagringsteknologi og teknologi for å utvikle eksportmarkedet i fremtiden; sortering og pakking. Løkproduksjonen i Øst-Europa er nå på 4 millioner tonn, og er økende. Den høyeste produksjonen er i Polen og Romania av de land som hører til EU. Land som Ungarn og Bulgaria viser synkende produksjon enn i tidligere år, mens det er en økning i Russland, Ukraina og Belarus. Eksport av løk fra Polen og Holland til Russland var større i tidligere år. Dette skyldes økning av hjemmeproduksjon, høye krav til kvalitet og det faktum at Russland har høyere krav mht plantevernmiddelrester i produktene enn EU. Likevel regner eksporterende land (som Polen og Holland) i EU med å selge mer løk til Russland pga strukturen på løkproduksjonen i landet. De vil snart få konkurranse av Ukraina. Forbrukertrender etter finanskrisa Prof. David Hughes, Emeritus Professor of Food Marketing, Imperial College, London. Løk er verdens nest største grønnsak, er tilgjengelig i mange former, har mange bruksmåter og er helsebringende å spise. Nå, etter finanskrisa, er det tre trender for hvordan forbrukeren tenker når han handler: Større gransking av verdi (veier pris/kostnader opp mot fordeler) Helse og sunnhet for seg selv og sine Innehar mer kontroll over matvareinnkjøpet Ved undersøkelse av hvilke grunner man hadde for å bruke mer penger på mat og drikke, oppga 14 % at de var villig til å betale mer for økologisk produsert mat, 10 % at de ville betale mer for etisk produsert mat og 9 % at de ville betale mer for varer som var produsert etter prinsipper som var bra for miljøet. Forbruk av økologiske varer gikk ned 10 % fra 08 til 09.

6 Detaljisten i den nye økonomiske tidsalder Chris Brown, Head of Ethical & Sustainable Sourcing, ASDA Detaljisten foretrekker britisk vare, vil vite opprinnelsen og kjenne til hovedområdene for dyrking. F. eks WALMART vil være part i klima- og miljødiskusjonen og ha fokus på energi, hvilken måte løken er produsert på, miljø, CO 2 -regnskap. I tillegg ønskes varene merket med innhold av næringsstoffer, ikke bare %, men eks lavt middelt høyt innhold. Forbrukeren spør hvordan varene blir produsert. PR-kampanje for økt salg av løk Hannah Nicholson, Sputnik Communications og John Patrick, group manager 3 M`S British Onions (www.britishonions.com.uk) har en egen PR-kampanje for å øke interesse for bruk av løk. Kampanjen bruker TV-program, skriver magasinartikler, kommer med nye oppskrifter, arrangerer Masterclass for kokker og gir et ansikt til britisk løk gjennom for eksempel radio- og TV program. Hensikten er å utdanne forbrukeren. Resultatet har vært en økning i salget av løk fra 07 til 09 på 17 %.

7 Referat fra besøk hos Premier Foods v/ole Morten Nyberg, Hedmark Landbruksrådgiving Premier Foods er Storbritannias største matprodusent. Mer enn 99 % av alle britiske husholdninger kjøpte et Premier Foods merke i fjor, 46,8 mill mennesker spiste et av produktene i løpet av en gjennomsnittlig to-ukersperiode og selskapet har ansatte. Selskapet er delt i tre divisjoner; dagligvare, kjølevarer og bakevarer/mel. Premier Foods ble børsnotert på Londonbørsen i 2004 og har en klar strategi med tre nøkkelfaktorer: -Vekst i konsumentfokuserte merker -Vekst gjennom konsumentrelasjoner -Besparing og forenklende løsninger/effektivisering Selskapet her lokalisert i England, Skottland, Irland og Nord-Irland. Historisk startet det med hermetikkfabrikker i 1981, er privat eid (aksjeselskap) og fikk navnet Premier Foods i På en fagutferd i forbindelse med Carrot and Oinon Conference November fikk vi en omvisning på Premier Foods fabrikk i Long Sutton. Denne fabrikken hadde først og fremst linjer for hermetikk innen grønnsaker og kjøtt. I løpet av et typisk år forsyner leverandørene følgende: - 62 mill liter melk tonn erter - 1,2 mrd hermetikkbokser - Av forbruket av landbruksbasserte råvarer utgjør Fremier Foods forbruk 8,5 % av Storbrittanias totale avling - 513,275,435 kw elektrisitet Selv om firmaet primært er britisk basert, har det en global strategi og erverver for eksempel 2000 tonn jordbær fra Europa, 4000 tonn honning fra Sør-Amerika, 900 tonn kylling fra Thailand, 2700 tonn kakao fra Afrika, 7500 tonn tomater fra Kina og 40,000 tonn bønner fra Canada Selskapet har egne regler for etisk handel, miljøvern, samt helse- og sikkerhetspolitikk. Etter besøket hos Premier Foods sitter en igjen med inntrykket av at det var mer håndarbeid i denne fabrikken enn i tilsvarende fabrikker undertegnede har besøk.

8 Dyrkerbesøk i løk utenom konferansen Referat og foto: Gerd Guren John Constable (Elsom Seed) la opp et besøk for oss hos Robert Brown, løkdyrker i Peterborough. Robert Brown drev sammen med fetteren sin, og til sammen dyrket de 650 daa med løk. I tillegg produserte de hvete, sukkerbete og potet. De dyrket sorten Matador som sjalottløk, sådde frø pr. daa og dyrket 4 doble rader på seng. Det var vanlig med bakketørking 14 dager (30 % av tørkinga skjedde her), så inn på tørka på 28 0 C i 7-10 dg, deretter 4 uker på 27 o C med % RH til farge og hals var ok. De lagret løken til mai (1 0 C). Robert Brown testet ut å tilsette etylen i lagringa fordi de hadde mistet antigro-middel. 2,5-3 tonn/daa var vanlig avling. De oppnådde 6 kr pr. kg for sjalottløken, og solgte alt gjennom et produkteid firma (South Eastern Producer). Av kepaløk dyrket de mange ulike sorter (Hybing, Hytech, Vision, Hybelle, Wellington). Av røde var de foreløpig interessert i Red Spark, og ville prøve denne videre. Red Baron anså de for å være utsatt for bakterieråte. ABS 905 var også en ny rød sort de prøvde ut, men denne var også utsatt for bakterieangrep. I ugraskontrollen hadde de bl.a. tilgjengelig Ramrod (siste år), Totril, Stomp (to år til) og Starane. Det ble også brukt falskt såbed og Roundup. De sådde ca 1. mars, utførte soppbehandling ca hver 14. dag, vannet 25 mm hver dag, Robert Brown og høstet sist i august. Nematoder var et stort problem og jorda blir testet for 8 ulike nematoder hvert år. Normalt vekstskifte var 8-10 år. På grunn av naturlig høy ph (7,5) var det problem med opptak av ulike næringsstoffer (Mg, Cu, Zn). I år var kvaliteten god (ikke klima for bakterieråte), men høstinga ble noe utsatt. Det var lite løk i distriktet, og derfor ikke mye smitte av ulike sjukdommer. Normal avling var 3,5 tonn/daa, max avling de kunne oppnå var 4,4 t/daa. De poengterte at man også må ha kvalitet for å klare seg. Robert Brown hadde investert i et brukt pakkeog sorteringsanlegg. De sorterte og leverte i mm ( First Price ), mm (Premium i lite nett-2 kg), mm (løs vekt), <80 mm (var nesten ikke løk i 80 +). Ved strømpepakking var det 3 løk pr. strømpe. På grunn av bingelagring var det noe klemskader. Tørking av sjalottløk hos Brown

9 Løk- og gulrotkonferansen I Peterborough 18. og 19. november Gulrot 19. november referat av Hilde Marie Saastad, Forsøksringen SørØst Understanding early virus complex, prediction and control Dr. Adrian Fox, Principal Virologist, Diagnostics, FERA (the Food and Environment Research Agency). Dr. Fox holdt et innlegg om virus og hvilke prinsipper som gjelder for å minimere virusproblemet i åkeren. Det ble fortalt litt om de ulike virusene som opptrer som skadegjører i gulrot og viktigheten av å bruke virusfritt frø og å ha god luskontroll i kulturen. Bekjempelse av lus er et viktig tiltak, da lus er vektorer for en del virus. New thinking on Sclerotinia and its control Dr. John Clarkson, Research Scientist, Warwick HRI Sclerotinia sclerotiorum (storknolla råtesopp) er et økende problem i UK. Så lenge en ikke har særlige muligheter til behandling, og sclerotiene får oppformere seg i jorda vil dette bare bli et økende problem. Det er utviklet en modell basert på temperatur og jordfuktighet. Den har vist seg å være effektiv med tanke på estimere rett sprøytetidspunkt, og denne modellen videreutvikles. Et godt vekstskifte er viktig selv om det ikke er så lett, da soppen har mer enn 400 vertsplanter også ugress. Det har også vist seg at de biologiske midlene Contanse og Perlka kan ha en effekt mot storknolla råtesopp. Success and failure with herbicide programmes David Martin, Crop Consultant, Plantsystems Ltd. I Storbritannia har de også store utfordringer i forbindelse med at herbicider blir tatt bort fra markedet uten at nye, gode nok midler er tilgjengelige. Dyrkerne må være oppfinnsomme i å teste ut midler som allerede er godkjent i andre kulturer. De må også lære å bruke andre metoder for å bekjempe ugraset på en tilfredsstillende måte. Fundamentet i en suksessfull ugrasbekjemping i gulrot på mineraljord er en tidsmessig rett behandling før oppspiring. Nå blir det brukt en blanding av Stomp SC og Command. Dr. Martin viste til forsøk der det har vist seg at å optimalisere denne behandlingen kan være forskjellen mellom en god og dårlig ugraseffekt. De dyrkerne som har mer organisk jord, kan ikke bruke Stomp og Command på samme måte, og må være mer påpasselig med å bruke kontaktmidler som Linuron og Sencor til rett tid. Disse dyrkerne kan få større utfordringer når Linuron går ut i Storbritannia i De har begynt å se etter en erstatter, og prøver derfor bl.a. ulike sprøytetidspunkt med Sencor. Forsøk har vist at en veldig tidlig sprøytning med Sencor etter oppspiring vil ha god effekt på balderbrå, og annet ugras, men kan i noen forsøk gi noe skade på kulturen. I pastinakk har bruken av Goltix vist seg å være effektiv mot ugras som balderbrå og åkersvineblom, så dette midlet er noe som kan sees mer på. I Storbritannia er potet et stort problem som ugras i gulrot, noe det har vist seg å være hos oss også etter at Afalon ble forbudt. De har hatt vellykkede forsøk med Boxer i blanding med Linuron, men når Linuron etter hvert går ut, blir dette en stor utfordring for gulrotprodusentene. De må mulig bli strengere på å ha vekstskifte med kulturer der de kan bruke midler som tar potetene. Med den mangelen på nye herbicider i

10 gulrotproduksjonen som er nå, er der desto viktigere å se nærmere på de midlene en allerede har godkjent i andre kulturer, og se på om dette kan brukes på andre måter enn tidligere. I tillegg må en se på tidspunktet og optimale klimaforhold ved behandling. Det er også interessante resultater med weed wipe, flekksprøyting og båndsprøytning med f.eks. glyfosat. I tillegg kan det brukes mer radrensing. En utfordring med radrensing kan være at det er vanskelig å ta ugraset i radene i tillegg til at det vil koste mer i arbeid og drivstoff. I tillegg setter det begrensninger på rad/bed utstyret. The EU food supply empty shelves ahead? Professor Ian Crute, Chief Scientist, AHDB ( Agriculture and Horticulture Development Board). Professor Crute holdt et innlegg om det å se mulighetene i landbruket selv om det er inne i en fase med store forandringer og utfordringer. Han listet opp en del trusler og muligheter for å få et fremtidig mer stabilt landbruk som kan produsere nok mat til den økende befolkningen i et vanskeligere produksjonsklima: Oppfordringer til å spise sunt, formidlingen av klimaforandringer, redusering av avfall, tilbaketrekking av pesticider, reduksjon av forskningspersonale og tilpasning til ny teknologi. Det har vært ca 70 % frafall av antall ansatte som jobber med landbruksforskning i løpet av 30 år. Professor Crute mente at for å få effektivitet fremover er en avhengig av at alle som er igjen jobber mot et felles mål; mot høyere avlinger fra mindre areal, med mindre vann, mindre energi, mindre stråling og mindre avfall. Han pekte på de relativt begrensende mørkegrønne områdene på kartet under som var de som i fremtiden ville være av største viktighet for å fø verden! Disse områdene vil inneha de forhold som skal til for å produsere mye mat som tilgang på vann, riktig temperatur og riktige strålingsforhold. En fikk inntrykk av at flere av foredragsholderne på kongressen snakket om et relativt kortsiktig tidsperspektiv for når disse områdene ble svært viktige. Begrensede faktorer for global plante produktivitet. Baldocchi et al SCOPE 62 Professor Crute la også frem en plansje der han viste til hvor mange BN Ha en vil trenge for å produsere mat til verdens befolkning med og uten mulighetene til å bekjempe skadegjørere. Han mente at vi ikke har arealer nok til å drive et landbruk uten mulighet for skadebekjemping. Han avsluttet med uttrykket: Sustainable Intensification som han forklarte med at å produsere så

11 effektivt som mulig på minst mulig areal er den grønneste og meste profitable måten å drive landbruk. Developing synthetic pesticides for future use. Wim Petersen, Crop Manager Horti. BSC (Bayer Crop Sciense), Nederland. Wim Petersen holdt et innlegg om utvikling av pesticider for fremtidig bruk. Nye og moderne pesticider møter høye krav som høy effektivitet, miljøsikkerhet, brukervennlighet og økonomisk levedyktighet. Å utvikle et slikt produkt tar omtrent 10 år og koster ca. 200 mill. Euro. Gruppen grønnsaker og potet er en av de gruppene i BCS som har fokus på kulturspesifikke behov. Gruppen fokuserer forskningen på å kunne lage kulturspesifikke pesticider for å kunne ha muligheten til å tilby bra nok pesticider for produksjonen nå og i fremtiden. Challenges and advantages in plant breeding. Bert Schrijver, Head og R&D, Bejo Zaaden Bert Schrijver fortalte litt om hvor lang tid det tar å foredle frem en ny sort, og litt om hvordan det foregår. Han viste også en del bilder fra screeningfelt for sykdommer i gulrot, der de tester ut resistensen i de ulike linjene de foredler frem. Han fortalte videre om mye utvikling det har skjedd med molekylærbiologi og DNA-markører i foredlingen. De har funnet ulike DNA-markører for ulike sykdomsresistenser, og har brukt mye ressurser på å utvikle et genetisk kart for gulrot. Her jobber Bejo Zaden sammen med universiteter og andre. Et nytt punkt Bejo Zaden BV fokuserer foredlingen på er innholdsstoff i Gulrot, og forskning har blitt innledet på smak, fagre og karotenoid-komplekser.

FRISK SALAT I ROGALAND

FRISK SALAT I ROGALAND FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016 Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Foto : I. Toth, SCRI Disposisjon Om stengelråte Om Dickeya solani -

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr

Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker 2015. Pr. 15.04.2015 Skadedyr (15) Kultur Skadegjørere Preparat Godkjenning Godkjennings

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Kortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva

Kortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva Kortreist mat Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva En bløff? Ikke helt, men Produksjon mye viktigere enn transport Import av matvarer med store produksjonsutslipp ofte

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Konklusjon Ja, både maltbygg og humle av god kvalitet kan dyrkes i Norge Pris? Maltbygg, kvalitetskrav Spiretreghet: ikke for høy men heller ikke for lav gro

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 24. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 679 000 tonn 5 % Eksportert

Detaljer

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer. FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Feltforsøk Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013

Feltforsøk Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 Feltforsøk 2012 Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 - i samarbeid med «Det nasjonale prosjektet fra 2013-2016 - finansiering

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler

Detaljer

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert

Detaljer

Øko-plantevern for frukt Statusrapport. Telemark,

Øko-plantevern for frukt Statusrapport. Telemark, Øko-plantevern for frukt Statusrapport Telemark, 09.11.2016 Naturlige økosystemer Jord og klima Levende organismer Planter Dyr Nedbrytere Stort artsmangfold, balanse, likevekt mellom organismer 2 Jordbruksøkosystemer

Detaljer

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 24. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 690 000 tonn 4 % Eksportert

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder

PDF created with pdffactory trial version  Forsøksringen Agder Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/

Detaljer

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav Negativ prisutvikling i årets første kvartal Både dør-, vindus- og kjøkkenprodusentene har hatt en grei volum og omsetningsøkning i årets første kvartal. Bransjens tall sier at det er solgt 14 % flere

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 29. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 664 000 tonn -7 % Eksportert

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no November 23. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametere November Endring fra Laks Biomasse 689 000 tonn

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Veggdyr - på fremmars i Norge

Veggdyr - på fremmars i Norge Veggdyr - på fremmars i Norge Anders Aak & Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Foredragets innhold... Anders Aak: Kort om veggdyrets biologi Er det en økning? Finnes

Detaljer