Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget. Saksliste

Transkript

1 Trøgstad kommune Møtedato: Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 16:00 Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget Merk oppmøte tidspunkt! Etter det ordinære møte blir det gjennomgang og diskusjon om kommuneplanens arealdel. Det vil bli servert mat under møte. Forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 64/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 65/16 Relokalisering av biblioteket til Skjønhaug Torg 66/16 Vedlikeholdsplan - kommunale bygg /16 Fastsetting av vegnavn i Kirkebyåsen vest 68/16 Forslag til lokal forskrift om feiing og tilsyn og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn - 1. gangs behandling 69/16 Gbnr. 154/9 - Behandling av klage på administrativt vedtak i sak 174/16 - dispensasjon for oppføring av anneks 70/16 Delegerte vedtak 71/16 Referatsaker

2 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Inger-Lise Kåen Haugen FE /1812 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksnr Utvalg Type Dato 64/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll - Teknikk- og naturutvalget

3 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Else Berit Baccouche FE - 058, FA - C60, TI - &52 16/1837 Relokalisering av biblioteket til Skjønhaug Torg Saksnr Utvalg Type Dato 26/16 Eldrerådet PS /16 Ungdomsrådet PS /16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS /16 Livsløpsutvalget PS /16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å fortsette forhandlinger med Trøgstad Sparebank for å inngå endelig avtale om leie av lokaler til biblioteket i gamle «Kiwi-lokalene» på Skjønhaug Torg. 2. Trøgstad kommune etablerer et forprosjekt og utreder kostnader for drift og nødvendige investeringer i lokalene. Saksopplysninger: Bakgrunn: Bærekraftig utvikling i et lokalsamfunn har tre ulike dimensjoner: Økonomisk, miljømessig og sosialt. Det er samspillet mellom disse som gir levedyktige, holdbare, rettferdige og bærekraftige samfunn. Lokal samfunnsutvikling må håndtere flere ulike utfordringer og i Trøgstad som for mange andre kommuner oppleves en endret befolkningssammensetning og folkehelseutfordinger samt at lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet. I KS Temahefte «Den handlekraftige kommunen» fremmes ti bud for å gjøre steder og lokalsamfunn attraktive. Trøgstad har nå mulighet til å ta grep for fremtiden å bli et attraktivt og helsefremmende lokalsamfunn. Noen av rådene som gis som kan være aktuelle for å skape et attraktivt sted er: Styrke tettstedsutviklingen Møteplasser, aktiviteter og sambruk i sentrum Planlegge for en aktiv og fysisk og sosial hverdag for alle Trygge bomiljø med mangfold og god kvalitet 3

4 Bygge opp under stedegen identitet Det er nå 22 år siden det ble gjort investeringer av betydning i Trøgstad bibliotek. Den gang ble biblioteket flyttet opp fra kjelleren under administrasjonsbygget på ungdomsskolen og inn i den gamle gymsalen som er dagens lokaler. Bibliotekets rolle har endret seg siden den gang, og ikke minst har den digitale utviklingen endret vår måte å konsumere informasjon og underholdning på. Tilgangen er helt enorm sammenlignet med bare etpar tiår tilbake, særlig for de som er på nett og har nødvendig teknisk utstyr og kompetanse. Bibliotekets samfunnsoppdrag strekker seg nå langt utover det å kun stille til rådighet informasjon og lesestoff. Formidling av litteratur, hjelp til å finne kvalitetssikret informasjon, debatter, tilegne seg ny kunnskap, ymse aktiviteter, debatter/ samtaler, kulturelle arrangementer, og ikke minst rollen som sosial møteplass er oppgaver og funksjoner nåtidens bibliotek skal fylle. I 2014 kom den reviderte bibliotekloven, hvor formidlingsoppdraget samt biblioteket som lokal møteplass er mer tydeliggjort. Dette har ført til at det i de siste 2-3 årene vært en enorm økning når det gjelder arrangementer og aktiviteter, og ifølge den nasjonale bibliotekstatistikken er utlånstall og besøkstall på vei oppover. For å få utført samfunnsoppdraget vårt og ivaretatt det som er nedfelt i loven, trenger Trøgstad biblioteklokaler som er tilrettelagt for fremtiden. Saksutredning: Dagens bibliotek ligger akkurat litt for usentralt til, mange eldre er bosatt i sentrum og har ytret ønske om en mer sentral plassering for lettere å komme seg dit på egenhånd. Biblioteket oppfattes også av mange å være en del av skolen og får da ikke den naturlige møteplassfunksjonen det kan få ved beliggenhet i sentrum. Parkeringsmulighetene er også en utfordring. Dersom folkebiblioteket flyttes ned til sentrum, betyr det en endring for ungdomsskolebiblioteket. Det er mulig å se på ulike alternativer for å løse dette som enten å ha et felles skolebibliotek med barneskolen, kombinert fritidsklubb og ungdomsbibliotek i dagens lokaler (fritidsklubben flyttes fra kjellerlokalene i hallen) og i tillegg benytte folkebiblioteket i sentrum som vil være i gangavstand. Det må også tilrettelegges for gode løsninger for barneskolene som kombinerer svømming og bibliotekbesøk. Dagens lokaler rommer ikke alt et bibliotek og en arbeidsplass trenger. Biblioteket disponerer i dag et areale på totalt 475 kvm, som er for lite i forhold til dagens behov. Beregninger viser at biblioteket har behov for ca 750 kvm for å i møte anbefalte krav. Biblioteket er i stor grad utformet for å være en statisk boksamling. Det mangler bl.a. skjermede kontorplasser for de ansatte og det er kun ett tilgjengelig toalett som deles med publikum. Akustikken gir unødvendig mye støy når det er mange folk samlet, særlig ved klasse- og barnehagebesøk. Lokalsamlingen er plassert på samme rom som Tirsdagsklubben sitter og jobber, og er dermed lite tilgjengelig for folk. Inventaret er ogs i stor grad utdatert både visuelt og praktisk. Det ble i vår oppdaget mugg på materiale i fjernarkivet og bibliotekets magasin nede i kjelleren. Disse rommene er ikke egnet til å oppbevare papirmateriale i og det kan bli svært ressurskrevende å benytte disse rommene videre uten at det tas store grep for å få gjort dem egnet til oppbevaring. Et annet aspekt er ansattes helse, det er uheldig å bli eksponert for muggsoppsporer og ved opprydding ble det brukt verneutstyr. Mugg i fjernarkivet har også avdekket et presserende behov for nye lokaler for kommunens fjernarkiv hvor krav til brannsikring og riktig luftfuktighet er ivaretatt i henhold til pålegg fra riksarkrivet. 4

5 Vurdering av nye lokaler i sentrum: Å flytte biblioteket ned til sentrum vil utvilsomt bidra til liv på Skjønhaug torg. Det vil være et sterkt virkemiddel som kommunen har til å skape et attraktivt Skjønhaug sentrum og kan ha positive ringvirkninger for næringslivet. Det er ledig lokaler som passer til formålet der hvor Kiwi og apoteket var lokalisert i første etasje under Trøgstad sparebank. Lokalene er på en flate og det er enkelt å tilrettelegge for universell utforming. Et bibliotekslokale som også har kafe i umiddelbar nærhet vil være en fordel både for biblioteket som sosial møteplass og kaféen. Nytt bibliotek bør også legges til rette for meråpent, dvs tilgang i ubetjent åpningstid. Brukere av biblioteket kan da låse seg inn ved hjelp av lånekortet. Dette vil forsterke eierfølelsen til biblioteket og mest sannsynlig øke besøkstall og utlånstall. Flere og flere bibliotek tilbyr nå meråpent, også i Indre Østfold. Innbyggerne skal føle at dette er «Mitt bibliotek»og kan bidra til stolthet og identitetsfølelse. Et nytt bibliotek bør ha en sterk lokal forankring og kulturavdelingen ønsker å samarbeide med næringsliv, frivillige og engasjerte innbyggere i utformingen av biblioteket, det skal være et felles prosjekt med høy grad av brukermedvirkning. Inventaret kan også gjerne gjenspeile Trøgstads identitet og ånd og fremstå som Trøgstads bibliotek - ikke et hvilket som helst. Biblioteket skal også være et sted å få nye impulser og gjenspeile tiden vi lever i. Biblioteklokalene bør tilrettelegges for flerbruk, slik at deler av lokalene kan brukes til arrangementer og aktiviteter av forskjellig art i samarbeid med andre aktører. Lag og foreninger bruker i dag biblioteket til møter og det ønsker vi skal fortsette og gjerne utvides. Det ønskes et enda tettere samarbeid med frivillige og det lokale næringsliv. Trøgstad Sparebank har også tanker og ideer til hvordan lokalene kan utnyttes for sambruk. I Trøgstad er det et rikt og aktivt lokalhistorisk miljø som gjør en stor jobb for Trøgstad på frivillig basis. Dette arbeidet fortjener en mer synlig og tilgjengelig plass i biblioteket enn det har nå, dette vil også kunne rekruttere nye interesserte. Det bør settes av noe areal med tanke på det lokalhistoriske arbeidet som gjøres av Tirsdagsklubbens medlemmer, dette er viktig for å ivareta bygdas historie. Oppsummering: Et nytt og oppgradert bibliotek vil utelukkende være positivt for Trøgstad, både med tanke på dagens innbyggerne og som et attraktivt sted for å tiltrekke seg nye Trøgstinger. Det heter seg at investering i bibliotek gir en avkastning på fire ganger investeringsbeløpet i form av økt samfunnsdeltakelse, engasjement og forebygging av sosiale utfordringer. Trøgstad kommune har i sitt planprogram for perioden vedtatt at folkehelse skal være en overordnet strategi og et oppgradert bibliotek som er gratis og tilgjengelig for alle vil være et løft for Trøgstad. Det vil være et godt bidrag til å skape et helsefremmende lokalsamfunn. Biblioteket kan være en samlende livssynsnøytral møteplass for alle sosiale lag i en kommunen, et sted å oppleve kultur, et sted hvor kunnskap utveksles og et sted å få nye impulser som gjør innbyggerne stadig bedre rustet til aktiv samfunnsdeltakelse. Uansett fremtidig kommunestruktur vil biblioteket være et samlingssted med identitet i lokalsamfunnet - i folks nærområde. 5

6 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Heidi Haakaas FE - 611, TI - &46, HIST - ESA - 12/184 14/828 Vedlikeholdsplan - kommunale bygg Saksnr Utvalg Type Dato 66/16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Vedlikeholdsplanen tas til orientering, og intensjonenene søkes oppfylt ved kommunens kontinuelige vedlikeholdsarbeid og gjennom budsjettprosesser. Saksopplysninger: Det er i budsjettdokumentet avsatt 1,4 mill fra eiendomsskatt på vedlikeholdsfond som skal brukes til vedlikehold av kommunale bygg. Dette i tilegg til «vedlikeholdsmillionen» utgjør 2,4 mill. til vedlikehold av bygninger. Det ble i 2014 laget en vedlikeholdsplan med prioriterte tiltak for en 4 års periode. Denne skal hvert år revideres og fremlegges politikerne. Kommunale bygg trenger i stor grad vedlikehold, og det er behov for omfattende tiltak, som utskifting av vinduer, rehabilitering av fyranlegg, ventilasjonsanlegg og brannvarslingsanlegg. Tiltak som etterisolering og energistyring vil også være påkrevd for å redusere energibruken. I vedlikeholdsplanen er ikke Skjønhaug skole og Båstad barnehage vurdert. Vedlikeholdsplanen er for perioden I arbeidet med planen er det laget eiendomsoversikt med kostnadsberegning av vedlikehold i et 30 års perspektiv. Eiendomsoversikten er grunnlag for tiltaksplanen i perioden. Oversikten omfatter 3 skoler, 2 bygninger for SFO, 2 barnehager, Trøgstadheimen, Trøgstadhallen og garasje til idrettsanlegg, 62 trygdeboliger, 14 kommunale leiligheter, 9 borettslagsleiligheter, Kommunehuset, Skjøndal og høydebasseng. I 2016 har vedlikeholdsmidlene blitt brukt til utvendig maling og beising på Heimen og andre kommunale bygg. Vi har byttet ut 4 kjøleaggregater på Heimen. Nye vinduer i gymsal Havnås skole og nye vinduer i ett klasserom på Havnås skole. Nytt kjøkken på Havnås barnehage. Vi har byttet ventilasjonsaggregatet på HC garderobe badet og renovert 2 HC garderober. Byttet dusjaramturer på 3 garderober på badet. Rehabilitert bad på Kirkeng 2 og Parkveien 7. Vi har i tillegg renovert kjøkken og lagt nytt gulv i oppholdsdel på hvilebrakke, Sandstangen 6

7 Vurdering: Vedlikeholdsbehovene er fortsatt store på de kommunale byggene og noen tiltak kan ikke vente. Bytte kledning og vinduer på en del av «aldersboligen» på heimen. Fortsette maling og beising av bygningsmassen. Oppgradering av rom på Heimen. Oppgradering av leiligheter i Heimlia, lakk av gulv Hallen. Male gangarealer og bygge om toaletter Båstad skole, bytte vinduer kjeller og 2 stk ytterdører. Oppgradering av kommunale leiligheter og borettslagsleiligheter, male/beise Telefonsentralen. Disse tiltakene har en kostnadsramme på over 1,4 mill. som er satt av fra eiendomsskatten, men rådmann forutsetter en videreføring av «vedlikeholdsmillionen» som foregående år. Slik at vi til sammen får 2,4 mill til bygg. Vedlikeholdsplanen må ses på som stipulerte kostnader og i kontinuelig arbeid. Strakstiltak kan forandres underveis. Fordelingen av midler bør være veiledene da det skjer uforutsette ting i løpet av året som gjør at prioriteringene må endres. Vedlegg: Vedlikeholsplan Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FA - L32 16/1428 Fastsetting av vegnavn i Kirkebyåsen vest Saksnr Utvalg Type Dato 67/16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Matrikkelloven 21 og Stedsnavnsloven 4 fastsettes følgende nye veinavn i boligområdet Kirkebyåsen vest i Trøgstad kommune: Blåveisstien. Bakgrunn: Fra eier av eiendommen Kirkeby gnr 158 bnr 6 i Trøgstad kommune, Petter Ole Kirkeby, har kommunen blitt bedt om å reise navnesak for en kommunal vegparsell i hans private 7

8 utbyggingsområde for boliger, Kirkebyåsen vest Saksopplysninger: Lokale organisasjoner har rett til å uttale seg i saker som gjelder stedsnavn som organisasjonen har en særlig tilknytning til. Denne retten er hjemlet i stedsnavnsloven 6 første ledd. Det er derfor sendt ut et særskilt høringsbrev til Båstad vel og Trøgstad Historielag datert I tillegg er høringen gjort kjent med annonse i Smaalenenes Avis og på kommunens hjemmesider. Høringsfrist ble satt til 1. september Trøgstad kommune har ikke mottatt noen merknader til navneforslaget Forslaget har også vært til høring hos Navnekonsulentene i Språkrådets stedsnavnstjeneste. I en høringsuttalelse skriver navnesekretær Line Lysaker Heinesen at Stedsnavnstjenesten ikke har noen merknader til navneforslaget Blåveisstien. Vurdering: Etter rådmannens oppfatning er grunneiers valg av navn i tråd med de øvrige navnevalg i området, Blåbærstien og Tyttebærstien. Det er heller ingen grunn til å tro at navnevalget vil medføre ulemper av noe slag. På bakgrunn av dette støtter anbefaler rådmannen forslaget. Vedlegg: Kartvedlegg 8

9 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FA - M88, TI - &00 16/1741 Forslag til lokal forskrift om feiing og tilsyn og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn - 1. gangs behandling Saksnr Utvalg Type Dato 68/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Forslag til «Lokal forskrift om feiing og tilsyn og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Trøgstad kommune» legges ut til offentlig høring og ettersyn med høringsfrist 10. februar Bakgrunn: Styret i Indre Østfold Brann og Redning (IØBR) IKS behandlet i sitt møte forslag til ny lokal forskrift om feiing og tilsyn og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Styret vedtok å oversende saken til den enkelte kommune for behandling og gjennomføring. Videre saksgang er at de berørte kommunene behandler forslaget og legger det vedtatte høringsforslaget ut til høring og offentlig ettersyn. Målet er at forskriften skal tre i kraft tidlig i Saksopplysninger: Feiertjenesten i Indre Østfold Brann og Redning (IØBR) IKS gjennomfører i dag sine tjenester på grunnlag av sentral forskrift om brannforebygging (FOR ) og eventuelle lokale forskrifter i de enkelte kommuner. Flere av eierkommunene har innført lokal forskrift, mens noen ikke har andre reguleringer enn det sentrale lovverket. Trøgstad kommune innførte «lokal forskrift om gebyrer for feiing og tilsyn av piper og ildsteder, Trøgstad kommune, Østfold» Gjeldende lokal forskrift fastslår at feiing skal utføres etter behov og minst hvert 4. år. Tilsyn skal gjennomføres hvert 4. år. I praksis gjennomføres det feiing av piper og ildsteder hvert 2. år og tilsyn hvert 4. år. Videre reguleres adgangen til å ta gebyr for lovpålagt og frivillig feiing og tilsyn. Forskrift om brannforebygging 17 regulerer kommunenes forebyggende plikter med hensyn til feiing og tilsyn med fyringsanlegg: 9

10 «Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov. Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte som medfører minst mulig ulempe for eiere og brukere. Etter feiingen skal feieren sørge for at all sot blir fjernet og brakt til egnet sted. Kommunen skal sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Kommunen skal sørge for at det blir ført tilsyn med fyringsanlegget etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til fyringsanlegget.» I samsvar med hovedregelen i kommuneloven har kommunestyret det overordnede ansvaret for feiingen og tilsynet. Dette gjelder selv om oppgavene er delegert til andre organer eller enheter i eller utenfor kommunen (for eksempel et interkommunalt selskap). Bestemmelsene i gjelder i hovedsak boliger og fritidsboliger, selv om også eksempelvis verksteder, drivhus, lager, industri m.m. også vil kunne omfattes dersom de varmes opp på tilsvarende måte. Formuleringen «ved behov» innebærer at feiingen skal være vurdert for hvert enkelt fyringsanlegg. Det kan fastsettes kriterier for feiehyppighet. Både hyppigheten og gjennomføringen av tilsynet skal være basert på risiko. Byggverket og bygningsmiljøets karakter, kvaliteten på fyringsanlegget og fyringsmønster kan være eksempel på vurderingskriterier for risiko. Den sentrale forskriften angir retningslinjer for hvordan feiingen skal gjennomføres og hyppigheten for gjennomføring av feiing og tilsyn, men overlater til kommunen å bestemme om feiing og tilsyn skal gjennomføres hyppigere. Dette kan fastsettes gjennom lokal forskrift. I dag gjennomføres det feiing av piper og ildsteder i boliger 2. hvert år og tilsyn 4. hvert år i alle de deltagende kommuner. For fritidsboliger har det kun blitt gjennomført feiing etter henvendelse fra eier. Forslag til ny lokal forskrift pålegger kommunene å gjennomføre feiing og tilsyn på alle fritidsboliger som har fyringsanlegg. I forslag til ny lokal forskrift foreslås følgende om hyppighet for feiing i 3: For bolig utføres feiing så ofte som feier anser det nødvendig, men minst en gang hvert fjerde år, for å begrense muligheten for at brann eller andre skader oppstår. For fritidsboliger og hytter så ofte som feier anser det nødvendig, men minst en gang hvert fjerde. år, for å begrense muligheten for at brann eller andre skader oppstår. Om hyppighet for tilsyn foreslås følgende i 4: Tilsyn med fyringsanlegg i boliger skal utføres minst en gang hvert fjerde år. Tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger skal utføres minst en gang hvert fjerde år. Tilsyn av gassfyrte fyringsanlegg skal utføres minst en gang hvert fjerde år. En innføring av felles lokal forskrift vil dermed endre rutinene for feiing og tilsyn betydelig i forhold til dagens rutiner i og med at feiing og tilsyn av fyringsanlegg i fritidsboliger blir obligatorisk. Kommunens adgang til å fastsette lokal forskrift om innkreving av gebyr til dekning av utgiftene forbundet med feiing og tilsyn med fyringsanlegg er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven

11 Loven regulerer ikke hvordan et eventuelt gebyr skal innkreves. Det er opp til kommunen hvorvidt den ønsker å ha samme gebyrsats for alle, eller om man ønsker å differensiere størrelsen avhengig av hyppighet, fyringsanlegg, boligtype eller lignende. Kommunens samlede gebyrinntekter kan kun dekke de utgiftene kommunen har for å utføre tjenesten det såkalte selvkostprinsippet. Det er kun anledning til å kreve gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Forslag til lokal forskrift 6 inneholder bestemmelser om hvordan gebyret kan fastsettes. Det foreslås et likt årlig gebyr pr. pipeløp som skal dekke både feiing og tilsyn på eiendommen. For eiendommer med gassanlegg beregnes avgift pr. anlegg. Det foreslås videre at det fastsettes følgende tre gebyrer: Gebyr for feiing og tilsyn av fyringsanlegg boliger. Gebyr for feiing og tilsyn av fyringsanlegg fritidsbolig. Gebyr for tilsyn av gassanlegg. I rådmannens forslag til gebyrregulativ for 2017 er det nye gebyret for feiing og tilsyn av fyringsanlegg i fritidsboliger innarbeidet med en sats pr. pipeløp som er lik satsen for vanlige bolighus. Vurdering Opprettelsen av IØBR og innføring av ny sentral forskrift om brannforebygging viser at det er behov for å oppdatere kommunens gjeldende forskrifter om gebyrer for feiing og tilsyn av piper og ildsteder. Rådmannen støtter tanken bak en felles forskrift i alle deltakerkommuner slik at det interkommunale feiervesenet kan forholde seg til ett regelsett i hele sitt område. Forslaget innebærer at det vil bli innført gebyr for feiing og tilsyn på fritidseiendommer fra Dette blir en ny ordning som er en direkte følge av den nye sentrale forskriften. Det vil fortsatt være slik at det er den enkelte kommune er ansvarlig for fakturering av gebyrer, og kommunestyret som fastsetter årsgebyret. Dette vil være basert på oppgaver fra IØBR over de ulike tjenester som selskapet utfører på vegne av kommunen. Rådmannen har forslag til redaksjonell endring av forskriftsteksten i 6. Det er brukt en uheldig sammenblanding av begrepene «gebyr» og «avgift». Det anses som en fordel om det gjennomføres en bruk av det innarbeidede begrepet gebyr i hele dokumentet. Med denne endringen vil rådmannen støtte at forslag til ny lokal forskrift blir lagt ut til høring og offentlig ettersyn med en høringsfrist på 2 måneder. Vedlegg: Feie og gebyrforskrift forslag 11

12 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud GBNR - 154/9, FA - L42 16/1474 Gbnr. 154/9 - Behandling av klage på administrativt vedtak i sak 174/16 - dispensasjon for oppføring av anneks Saksnr Utvalg Type Dato 69/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Klagen tas ikke til følge da det ikke er kommet inn momenter av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Vedtak i delegert sak 174/16 opprettholdes. Saken oversendes til Fylkesmannen i Østfold for endelig avgjørelse. Bakgrunn: Tidligere behandlinger: Delegert vedtak av i sak 174/16. Saksopplysninger: Trøgstad kommune har mottatt klage på administrativt vedtak av i sak 174/16. Vedtaket ga tiltakshaver Pål Jørgen Kamnes dispensasjon fra byggeforbudet i kommuneplanbestemmelse nr. 26 og planformålet landbruk, natur og friluftsformål (LNF) for oppføring av et anneks med BYA 19,76 m2 på fritidseiendommen gbnr. 154/9 ved Eikhaugenvika i Båstad. Vedtaket i sak 174/16 medførte klage fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, datert Miljøvernavdelingen hadde avgitt forhåndsuttalelse i saken der de frarådet dispensasjon. Denne saken gjelder hvorvidt klagen har frembragt momenter som tilsier at Trøgstad kommunes vedtak av bør endres. Til ytterligere opplysning av saken må det nevnes at kommunen i sin behandling, ved en inkurie, har gitt dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr. 21 (fradeling av tomter til spredt boligbygging), mens det korrekte skal være kommuneplanbestemmelse nr. 26 (byggeforbudet i 100-metersbeltet langs Øyeren). Juridiske utgangspunkt Plan- og bygningslovens 1-9 gir adgang til å klage på vedtak fattet i medhold av denne loven. Forvaltningsloven gjelder for klagebehandlingen. Fylkesmannen er overordnet instans i 12

13 arealplansaker i Østfold fylke og har avgitt forhåndsuttalelse. De har dermed rettslig klageinteresse. Klagen er også framsatt rettidig. Klagens innhold med rådmannens kommentar i kursiv 1. Tiltaket er i strid med føringene i plan og bygningsloven 1-8, hvor man gjennom arealplanlegging skal vurdere strandsonene langs vassdragene og ta hensyn til de verdier som finnes der. Ved å gi en dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet kan det bidra til en vanskelig håndterbar praksis som uthuler arealplanene som styringsverktøy. Rådmannens kommentar: Ulempene ved å fravike vedtatte planer gjennom dispensasjoner er drøftet av kommunen i saksfremlegget. Miljøvernavdelingens klage tilfører ikke noe nytt til sakens opplysning. 2. Dersom det skal gis dispensasjon for byggetiltak i strandsonen må det føre til en forbedring av allmennhetens interesser. Rådmannens kommentar: Vi vil henvise til teksten i plan- og bygningsloven 19-2 om dispensasjoner: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Det er ingen klar formulering i loven om at en dispensasjon for byggetiltak strandsonen må føre til en forbedring av allmennhetens interesser. Det som kreves er at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det omsøkte tiltakets virkning på allmennhetens interesser på stedet er en del av denne avveiningen. 3. Ved å gi dispensasjon vil eiendommen få oppført en ny bygning på tomta. Annekset vil ligge tett ved strandkanten og være godt synlig fra Øyeren. Tiltaket vil dermed føre til økt grad av nedbygging og privatisering av strandsonen. Rådmannens kommentar: Eiendommen ligger ved Eikhaugenvika i Båstad som er et område med en god del fritidsbebyggelse. 7 av eiendommene har grense ned til innsjøen. 3 av disse er bebygd med frittstående uthus. I tillegg til fritidsboligene er det oppført 5 brygger på området. Rådmannens vurdering er at området allerede er så sterkt privatisert at en dispensasjon for et anneks innenfor rammene for tillatt tomteutnyttelse på fritidseiendommer, jf. kommuneplanbestemmelse 16, ikke vil påvirke allmennhetens interesser på stedet i nevneverdig grad. 4. Søkers begrunnelse om å dekke et generelt plassbehov ikke er en god nok begrunnelse for å gi dispensasjon for å bygge omsøkte anneks. Rådmannens kommentar: Dekning av generelt plassbehov og plass for innendørs lagring og oppbevaring er en begrunnelse som 13

14 er brukt mange ganger av Trøgstad kommune uten at det har medført klage fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi nevner følgende saker fra 2016 der fylkesmannen både har avgitt positiv forhåndsuttalelse og, logisk nok, unnlatt å påklage kommunale dispensasjonsvedtak: Sak 16/ Gbnr 152/1/1 - Bjørnstadveien - tillatelse til tiltak - oppføring av anneks. Sak 16/253 Gbnr. 43/19 feste nr. 17 behandling av søknad om dispensasjon fra byggeforbud i 100-metersbeltet mot Øyeren for oppføring av anneks. Sak 16/1125 Gbnr 87/3 Tyrihjelltangen Tillatelse til tiltak oppføring av redskapsbod Dette er i tråd med behandling av tilsvarende saker gjennom mange år. En endring av praksis medfører uforutsigbarhet og forskjellsbehandling både for innbyggere og forvaltning. 5. Miljøvernavdelingen er av den oppfatning at andre alternativer for utbygging burde ha blitt vurdert av kommunen før dispensasjonen ble gitt. I forhåndsuttalelsen ble det påpekt at det bør være mulig å vurdere et mindre tilbygg i bakkant av eksisterende hytte. Etter å ha besiktiget tomta mener de fremdeles at dette er mulig. De skriver videre at et slikt tilbygg i bakkant av hytta vil føre til en mindre grad av privatisering av området, da spesielt med tanke på synlighet fra Øyeren. En ombygging og bedre utnyttelse av eksisterende tilbygg/båt-hus kan også være et alternativ. Potensiell lagringsplass under hytta fremstår heller ikke som fullt utnyttet. Rådmannens kommentar: Kommunen har vurdert andre alternativer ved første gangs behandling av saken, men i samråd med tiltakshaver ble det konkludert med at et frittstående anneks nord for hytta var det beste alternativet. Begrunnelsen er at det ikke er plass i bakkant av hytta til et frittstående bygg og at et tilbygg ikke er gunstig på grunn av romprogrammet i eksisterende bygg. 6. En dispensasjon for omsøkte utvidelse av fritidseiendommen, med en så lite spesifikk begrunnelse, vil kunne medføre en uheldig presedens både rundt Øyeren og langs andre vann i kommunen. Det er svært uheldig om det blir lagt opp til en praksis der det er kurant å innvilge søknader om dispensasjon fra 100-metersbeltet. Dette vil i så fall kunne bidra til en økende grad av bit for bit-nedbygging av strandsonen. Rådmannens kommentar: Presedensproblematikken er vurdert av kommunen i dispensasjonssaken. For øvrig vil rådmannen henvise til kommentaren under pkt. 4. Vurdering Saksbehandling, delegert eller politisk, skal være så godt opplyst som mulig slik at vedtak som fattes gir trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet for den enkelte som vedtaket retter seg mot, og andre parter som blir berørt av tiltaket. I en klagebehandling er det et prinsipp at det må foreligge saksbehandlingsfeil, feil rettsanvendelse og / eller at det er fremkommet nye opplysninger som kan bidra til at vedtaket må omgjøres eller oppheves. I foreliggende tilfelle viser ikke klageren til noen momenter i sin klage der de mener kommunen har begått saksbehandlingsfeil eller brukt feil lovanvendelse. Det pekes riktignok på at kommunen har vist til planbestemmelsene nr. 21 i sitt vedtak og saksfremstilling, men tiltaket er vurdert ut i fra byggeforbudet i bestemmelse nr. 26 slik at det bør fremstå som klart for alle at feilen skyldes en inkurie. 14

15 Derimot peker Fylkesmannens miljøvernavdeling på noen sentrale sider av saken som de mener kommunen har unnlatt å vurdere og/eller er uenig i de vurderinger, konklusjon og vedtak som kommunen har kommet frem til. Blant de momenter som trekkes frem er følgende: Tiltaket medfører ingen fordeler for allmennheten. Kommunen har unnlatt å vurdere alternative muligheter for utbygging på eiendommen. Det er lagt for liten vekt på presedensvirkninger av et dispensasjonsvedtak. Det er lagt for liten vekt på fylkesmannens negative forhåndsuttalelse. Rådmannen er enig i at kommunens vedtak i dispensasjonsvedtaket kunne vært bedre begrunnet, særlig med tanke på at den negative høringsuttalelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Mye av dette er allerede kommentert ovenfor, men for å gi en fullstendig sammenstilling av saken vil rådmannen her utdype begrunnelsen for hvorfor hun vil råde planutvalget til å opprettholde vedtaket i sak 174/16. Gjeldende arealplan er kommuneplanens arealdel, der omsøkte eiendom er avsatt til landbruk, natur og friluftsformål (LNF). I tillegg ligger eiendommen innenfor 100-metersbeltet mot Øyeren der kommunen har innført byggeforbud, jf. Plan- og bygningsloven 1-8 og 11-6, jf. planbestemmelse nr. 26 (byggeforbudet). En oppføring av et anneks på eiendommen er dermed i strid med gjeldende arealformål og avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse, jf. plan- og bygningsloven Kommunens adgang til å dispensere fra loven, eller bestemmelser gitt i medhold av loven, er begrenset. Dette er gjort for at arealdisponering i kommunene skal skje gjennom planer som sikrer medvirkning og forutsigbarhet, og ikke gjennom dispensasjoner. Trøgstad kommune ga dispensasjon i delegert vedtak av da plan- og bygningsavdelingen var av den oppfatning at vilkårene for å innvilge dispensasjon var oppfylt. Etter en samlet vurdering var det, etter kommunens oppfatning, en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon samtidig som hensynene bak lovens formålsbestemmelse eller hensynene bak bestemmelsene det ble dispensert fra ikke ble satt vesentlig til side. Gjeldende tekst i plan- og bygningsloven: 19-2 Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens 15

16 konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår i annet ledd, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Hensynet bak arealformålet LNF er langsiktighet og forutsigbarhet knyttet til hvilke arealer som skal nyttes til landbruksproduksjon slik at det skapes trygge rammer for fortsatt drift, hensynet til å sikre sammenhengende landbruksområder og sammenhengende natur og friluftsområder, hensynet til sikring av biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, hensynet til opprettholdelse av økologiske prosesser og artsbestanden i området, hensynet til lett tilgjengelige naturområder som igjen er en sentral forutsetning for friluftsliv. Friluftsliv er igjen et fellesgode som skal sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Hensynet bak byggeforbudet i 100-metersbeltet er å hindre nedbygging og fortetting av strandarealene. Byggeforbudsbeltet skal dermed sikres som åpent og ubebygd med naturlig terreng, uten noen former for inngrep eller tiltak. Til tross for innvendingene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling er rådmannen av den oppfatning at en dispensasjon i denne saken ikke setter hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra vesentlig til side. Eiendommen ligger ved Eikhaugenvika i Båstad som er et område med en god del fritidsbebyggelse. 7 av eiendommene har grense ned til innsjøen. 3 av disse er bebygd med frittstående uthus, og i tillegg til fritidsboligene er det oppført 5 brygger på området i tilknytning til hyttene. Rådmannens vurdering er at området allerede er så sterkt privatisert at en dispensasjon for et anneks innenfor rammene for tillatt tomteutnyttelse på fritidseiendommer, jf. kommuneplanbestemmelse 16, ikke vil påvirke allmennhetens interesser på stedet i nevneverdig grad. Hensynene som er fremhevet i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse, er blant annet prinsippene om universell utforming, hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Det er bygningsmyndighetens vurdering at ingen av disse hensynene blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon, og vilkåret i pbl annet ledd første punktum anses dermed som oppfylt. Det skal da, i henhold til pbl andre ledd andre punktum, vurderes om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Fordelene ved tiltaket er, ifølge søker, at det være blir mulig å få løst problemer med skjemmende utendørs lagring, samtidig som planen er at annekset skal brukes til overnatting for familiemedlemmer når de er på besøk. Dette vil, i tillegg til å innebære en stor fordel for tiltakshaver, 16

17 også medføre en forskjønnelse av området og dermed fremstå som fordelaktig for allmennheten da det vil medføre en opprydding på uteområdet. Ulempene vil være at det kan gi presedensvirkning ved å dispensere fra arealformålet i gjeldende kommuneplan. Kommuneplanen, med bestemmelser og retningslinjer, ble vedtatt av kommunestyret i september 2011, og er en relativt ny plan som ikke bør fravikes. Ettersom det allerede er gitt en rekke dispensasjoner for oppføring av anneks i byggeforbudsbeltet langs Øyeren, er faren for presedens, etter rådmannens oppfatning, ikke lenger påregnelig så lenge bebyggelsen ikke eksponerer seg mer mot innsjøen enn det som er tilfelle for den øvrige bebyggelsen på tomten eller i nærheten. Fylkesmannens miljøvernavdeling har uttalt seg negativt til en dispensasjon i saken. Formuleringen som ble brukt i forhåndsuttalelsen var er skeptiske til omsøkte tiltak og vil derfor fraråde en dispensasjon. Denne formuleringen sender ikke noe klart signal til kommunale myndigheter om overordnede myndigheters syn. Sett i forhold til den ganske vanlige formuleringen vil sterkt fraråde en dispensasjon og vil vurdere å påklage et positivt vedtak i saken tolker Rådmannen dette som et ganske mildt styringssignal i lys av pbl fjerde ledd: Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Det fremgår av forarbeidene til plan- og bygningsloven (Ot.prp.nr.32 ( ) at kommunen, etter fjerde ledd, andre punktum, ikke bør gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot disse. Ved dispensasjonsbehandlingen har kommunen unnlatt å vurdere forhåndsuttalelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling særskilt noe som må sies å være en svakhet ved dispensasjonsvedtaket. Slik rådmannen tolker styrken i uttalelsen gir den likevel et visst handlingsrom for bruk av forvaltningsmessig skjønn. Rådmannen mener derfor, etter å ha vurdert alle sider av saken, at det er forsvarlig å gi dispensasjon i saken. Det bør være ganske uomtvistet at verken hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Rådmannen er også av den oppfatning at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Dette begrunnes først og fremst med at området ved Eikhaugenvika allerede er så sterkt privatisert at en dispensasjon for et anneks innenfor rammene for tillatt tomteutnyttelse på fritidseiendommer, jf. kommuneplanbestemmelse 16, ikke vil påvirke allmennhetens interesser på stedet i nevneverdig grad, samtidig som det vil være en fordel både for allmennheten og søker at utendørs lagring av ved og andre ting på eiendommen opphører. Kommunen vil sørge for at det i en eventuell byggesak vil bli satt vilkår som medfører at et eventuelt anneks ikke vil bli liggende unødig eksponert i landskapsbildet. 17

18 Konklusjon: Rådmannen ser at det i klagen fremkommer en del momenter som med fordel kunne vært vurdert mer grundig i kommunens vedtak i sak 174/16, men det er ingenting som tyder på at en mer inngående vurdering ville hatt innvirkning på kommunens vedtak i saken. For øvrig vises det til saksfremstilling, vurdering og vedtak i delegert sak nr. 174/16 som er vedlagt. Rådmannen konkluderer med at innholdet i klagen ikke endrer kommunens standpunkt om å innvilge søknad om dispensasjon for oppføring av anneks som omsøkt på gbnr. 154/9. Det er etter rådmannens vurdering ikke fremkommet nye opplysninger som skulle tilsi et annet vedtak. Vedlegg: Påklaging av dispensasjonsvedtak for oppføring av anneks til hytte, gnr 154 bnr 9, Ekhaugenveien 279, Trøgstad komm Gbnr 154/9 - Ekhaugenveien Vedtak i dispensasjonssak - oppføring av anneks på fritidseiendom 18

19 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gro Borger FE /1812 Delegerte vedtak Saksnr Utvalg Type Dato 70/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Listen over delegerte vedtak tas til orientering. Saker: 184/16 - Gbnr 102/36 - Langmo - Tillatelse til oppføring av enebolig 185/16 - Gbnr 63/2 - Tillatelse til deling av eiendom 186/16 - TILDELING AV ADRESSENUMMER - ADRESSERING AV MØNSTERVIKA HYTTEOMRÅDE 187/16 - Gbnr 6/1 - behandling av søknad om oppføring av driftsbygning i landbruket 188/16 - Svar på søknad om konsesjon på Krogstad nordre, gbnr. 179/3. 189/16 - Gbnr 152/13 - Bjørnstadveien søknad om dispensasjon - tilbygg til hytte 190/16 - Gbnr 63 og 62/14 og 72 - Idrettsveien 10 - Igangsettingstillatelse - trappeheis 191/16 - Gbnr 136/53 - Vetheveien 3 - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av garasje 192/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket 193/16 - Gbnr 28/ Festningsåsen 80,82,84 - graving og sprenging 194/16 - Gbnr 83/2 - Kragevikveien Søknad om ferdigattest 195/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gbnr 170/1 196/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - kulturlanskapstiltak på gbnr. 154/6 197/16 - Gbnr 6/1 m.fl. - VA-anlegg - Tillatelse til tiltak 198/16 - Gbnr 2/4 - Fortlia - oppføring av midlertidig lagerbygg 199/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket- hydroteknisk tiltak 200/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - 201/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - hydrotekniske tiltak på gbnr 44/1 202/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak - Hydrotekniske tiltak på gbnr 60/1 203/16 - Svar på søknad om spesielle miljøtiltak - Hydrotekniske tiltak på gbnr 52/1 204/16 - Gbnr 64/3 - Bjerkelund - opparbeidelse av boligfelt - vei - vannforsyning og avløp 205/16 - Svar på søknad om spesielle miljøtiltak - Hydrotekniske tiltak på Gutuskog, gbnr 67/1 206/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak - hydrotekniske tiltak på bnr. 157/5 19

20 207/16 - Gbnr 158/6 - Kirkebyveien - fradeling av område B16 og B17 i reguleringsplan Kirkebyåsen Vest 2 208/16 - Gbnr 63/14 - Idrettsveien 10 - Igangsettelsestillatelse 209/16 - Svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Olberg - gbnr. 159/1 210/16 - Gbnr 28/ Festningsveien Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gro Borger FE /1812 Referatsaker Saksnr Utvalg Type Dato 71/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Referatsakene tas til orientering. 20