Styring av store investeringsprosjekt Del B: BossNett AS

Transkript

1 Styring av store investeringsprosjekt Del B: BossNett AS Rapport etter forvaltningsrevisjon

2 Forord og sammendrag KPMG har i samsvar med BIRs Plan for forvaltningsrevisjon gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot Bossnett AS i tidsrommet desember 2013 januar Denne rapporten beskriver resultatet av forvaltningsrevisjonen. Forvaltningsrevisjonen har vært gjennomført med bred deltakelse og god bistand fra både administrasjon, ansatte og styret i Bossnett AS og BIR AS. KPMG ønsker å takke alle som har bidratt i forvaltningsrevisjonen. Oppbygging av rapporten Rapportens sammendrag gir en kortfattet fremstilling av resultatet av forvaltningsrevisjonen, samt en kort omtale av bakgrunn, formål og tilnærming Kapittel 1 har en innledning til rapporten Kapittel 2 omhandler organiseringen av BossNett AS og beskriver kort bakgrunn for og premisser ved etablering selve bossnettet Kapittel 3 omhandler bossnettutbygging, fremdrift og kostnadsutvikling og oppfølgingen av vedtakene som ble gjort i forbindelse med opprettelsen av BossNett AS. Kapittel 4 omhandler selve driften av BossNett AS opp mot regler og anbefalinger for god selskapsstyring. Kapittel 5 omhandler høringen av rapporten Bergen, Harald Sylta Partner i

3 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN Revisjonsområde: Styring av store investeringsprosjekt del B: BossNett AS Revisjonsperiode: November 2013 Januar 2014 Formål med forvaltningsrevisjonen: Undersøke i hvilken grad BIR AS, gjennom BossNett AS, har oppfylt eiervedtak om utbygging av bossnett i Bergen sentrum. Undersøke i hvilken grad har Bossnett AS fulgt gjeldende lovverk og beste praksis for selskapsstyring Resultat problemstilling 1 Problemstillinger: 1. I hvilken grad har BIR, gjennom BossNett AS, fulgt opp eiervedtak om etablering utbygging av bossnett i Bergen sentrum? For å svare på problemstillingen, har vi undersøkt om følgende føringer for eiervedtaket oppfylles: Utbygging av bossnettet i tråd med fremdriftsplan og innen 2020 Utbygging i tråd med kostnadsestimat Tilknytning for næringslivet til bossnettet med inntil 50 % Bygging og oppstart av terminal for blått nett innen 2015 Samlet vurdering av forbedringspotensial: 1 1 Tilfredsstillende Bør forbedres Ikke tilfredsstillende Revisjonen har ikke avdekket avvik ift. krav Revisjonen har funnet avvik ift krav og forbedringstiltak bør vurderes iverksatt Revisjonen har funnet avvik ift krav som vurderes som vesentlige, og forbedringstiltak må vurderes iverksatt ii

4 Konklusjon: BIR AS har, gjennom BossNett AS, per 2014 delvis realisert eiervedtak om utbygging av bossnett i Bergen sentrum. Vi baserer vår konklusjon på følgende: Utbygging av bossnettet i tråd med fremdriftsplan Utbyggingen er forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplan. Bossnettet består av tre delnett; blått, grønt og rødt nett. Blått nett skulle ha vært ferdig i Grønt nett skulle ha vært ferdig i Per 2014 er 1/5 av blått og grønt ned ferdig utbygget. Rødt nett skal være ferdig i Bergen bystyret har vedtatt at rødt nett skal avventes og ses i sammenheng med bybanetrase til Åsane. Årsakene til forsinkelser i utbyggingen er redegjort for i rapporten Utbyggingskostnader Bossnett AS (2013). Vi viser her blant annet til at forsinkelser dels skyldes uforutsette forhold i forbindelse med graving og nedlegging av rør, som har medført stopp i fremdrift og ekstraarbeid. Vi viser også til at forsinkelser dels skyldes utfordringer knyttet til manglende samordning internt i Bergen kommune, og mellom kommunen og BossNett AS for å sikre forutsigbarhet for utbygging av bossnettet i Bergen sentrum. I 2013 har Bergen kommune og BossNett etablert en felles styringsgruppe, som kan bidra til å få den nødvendige samordningen som kreves for å skape forutsigbarhet for utbyggingen av bossnettet i Bergen sentrum. Gruppen hadde sitt første møte i februar Utbygging i tråd med kostnadsestimat fra 2007 Oppdaterte kostnadsestimater fra 2013 viser at utbygging av bossnettet med tilhørende infrastruktur vil bli dyrere enn opprinnelig planlagt. Årsakene er redegjort for i rapporten Utbyggingskostnader Bossnett (2013). Vi viser her blant annet til tilrettelegging av tomter og terminaler er blitt dyrere enn opprinnelig planlagt. I tillegg er en vesentlig forklaring at kalkylen fra 2007 i 2013 er blitt justert for kroneverdi og indeksregulert (SSB-indeks Boligblokk). Tilknytning for næringslivet til bossnettet med inntil 50 % Per 2014 er det ingen næringslivskunder som har tilknyttet seg bossnettet, slik at forutsetningene om at næringslivet skal medfinansiere bossnettet per i dag ikke er realisert. Dette kan ses i sammenheng med at tilknytning innebærer en investering for næringslivskundene, samt at det per i dag er usikkerhet knyttet til når bossnettet kan settes i drift. BossNett AS har imidlertid lagt til rette for at bossnettet kan benyttes for næringsavfall og arbeider for at det i fremtiden kan bli en tilknytningsplikt for næringslivskunder. Bygging og oppstart av terminal for blått nett innen 2015 Det er lite sannsynlig at terminal for blått nett vil kunne settes i drift i BossNett AS har en tomt for terminalen, men pga. at tomten må saneres først, er ikke bygging av terminalen startet opp. iii

5 Anbefalinger: På bakgrunn av denne gjennomgangen og konklusjonen har vi tre anbefalinger: Anbefaling 1: Få avklart status knyttet til tomt og terminal for blått og grønt nett. Begrunnelse Terminaler er avgjørende for å kunne sette i drift bossnettet. Iverksettelse av drift av bossnettet antas også å være viktig for at næringslivskunder skal ta i bruk bossnettet, som igjen påvirker hvordan finansieringen av bossnettet skjer. Anbefaling 2: Utarbeide oppdatert fremdrifts- og kostnadsestimat for bossnettet med tilhørende infrastruktur, herunder terminaler. Begrunnelse Få en fullstendig oversikt over fremtidige kostnader og tidsestimat som styringsgrunnlag for eierkommuner. Anbefaling 3: Det bør lages rutiner for rapportering som sikrer at BIR AS, gjennom BossNett AS følger opp det nye kravet fra Bergen bystyre om årlige statusrapporter. Begrunnelse Det bør utvikles et system for fast rapportering til byrådet med innstilling til bystyret, fra BossNett AS, gjennom BIR AS i tråd med bystyrevedtak 18. desember Resultat problemstilling 2 Problemstilling: 2. I hvilken grad har Bossnett AS fulgt gjeldende lovverk og beste praksis for selskapsstyring, med særlig fokus på følgende: Mål og strategier for selskapets virksomhet Internkontroll, herunder rapportering og risikostyring Ansvar- og oppgavedeling i organisasjonen For å svare på problemstillingen har vi: Fokusert på om anbefalinger om god selskapsstyringen (NUES) ivaretas, herunder i forhold til: Mål og strategi Risikostyring Ansvar- og oppgavedeling iv

6 Foretatt en avsjekk mot aksjelovens 6-13 (1), om styrets tilsynsansvar ivaretas. Samlet vurdering av forbedringspotensial: 2 Konklusjon: BossNett AS har delvis fulgt NUES anbefalinger om god selskapsstyring. Vi baserer vår konklusjon på følgende: Mål og strategi BossNett AS arbeider i praksis med strategier basert på den overordnede målsetting, men har ikke formalisert/ dokumentert strategiene eller fastsatt planer for gjennomføring av strategiene. Foruten det vedtektsfestede formålet, har ikke BossNett AS mål for virksomheten eller aktivitet, men arbeider med utgangspunkt i selskapets strategier. Risikostyring BossNett AS følger ikke anbefalinger om å ha system for risikostyring. BossNett AS har ikke en styrt og systematisk tilnærming til arbeidet med risikovurderinger, og det foreligger ikke retningslinjer for risikostyring eller god dokumentasjon på resultat av risikovurderinger. Selskapet har i praksis arbeidet med risikoer, men ikke på en systematisk måte. Ansvar- og oppgavedeling BossNett følger anbefalinger om å ha klarhet i ansvar- og oppgavedeling mellom styre og daglig ledelse, gjennom fastsettelse av instruks som gjelder for selskapet og som klargjør oppgaver og fullmakter. Styret i BossNett AS etterlever aksjelovens bestemmelse om styrets tilsyn med den daglige ledelsen i Anbefalinger: På bakgrunn av denne gjennomgangen og konklusjonen, har vi følgende anbefaling med utgangspunkt i NUES anbefalinger gjennomgått i denne forvaltningsrevisjonen: 2 Tilfredsstillende Bør forbedres Ikke tilfredsstillende Revisjonen har ikke avdekket avvik ift. krav Revisjonen har funnet avvik ift krav og forbedringstiltak bør vurderes iverksatt Revisjonen har funnet avvik ift krav som vurderes som vesentlige, og forbedringstiltak må vurderes iverksatt v

7 Anbefaling; Vi anbefaler at BossNett dokumenterer strategier og planer for gjennomføring av disse i samsvar med målsettinger, samt fastsetter delmål for oppfølging og rapporteringsformål. Selskapet bør etablere system for risikostyring og bør gjennomføre og dokumentere en risikovurdering av selskapets strategier og mål, og identifisere og vurdere sannsynlighet og konsekvens av uønskede hendelser (risiko) som kan hindre/vanskeliggjøre måloppnåelse. På bakgrunn av risikovurderingen bør selskapet ta stilling til hvordan risiko skal håndteres, og se til at tiltak settes i verk for å håndtere risiko. Iverksatte tiltak må følges opp med sikte på å avklare om tiltakene er egnet og har ønsket virkning. Selskapet bør etablere rapporteringsrutiner, for å sikre rapportering av avvik ift. iverksatte tiltak, samt rapportering på mål og strategier. vi

8 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål og avgrensinger Problemstillinger Revisjonskriterier Metode 2 2 Om BossNett AS og bossnettet Innledning Organisering og roller Bakgrunn og premisser for etablering av bossnettet 5 3 Oppfølging av eiervedtak Innledning Gjennomgang av vedtak Revisjonskriterier Fakta og vurdering Konklusjoner og anbefalinger 18 4 Ivaretakelse av god selskapsstyring Innledning Revisjonskriterier Mål og strategier for selskapets virksomhet Internkontroll, herunder rapportering og risikostyring Ansvar - og oppgavedeling i organisasjonen Konklusjoner og anbefalinger 28 5 Høring Høringsprosessen 30 1

9 5.2 Innspill/kommentarer til rapportens faktadel 30 2

10 1 Innledning 1.1 Bakgrunn KPMG har, i samsvar med BIR AS Plan for forvaltningsrevisjon, gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot Styring av store investeringsprosjekt i tidsrommet september 2013 januar Prosjektet har vært todelt: Del A: KPMG har gjennomgått prosjektstyringen knyttet til etablering av tre nye gjenvinningsstasjoner i BIR-området. Del A er avsluttet og endelig rapport ble levert til BIR AS i slutten av november. Del B: KPMG gjennomgår også styring og gjennomføring av utbygging av bossnett i Bergen sentrum. Denne rapporten tar for seg del B av forvaltningsrevisjonen. 1.2 Formål og avgrensinger Formålet med forvaltningsrevisjonen er todelt: For det første, vil vi undersøke i hvilken grad BIR AS, gjennom BossNett AS, har oppfylt eiervedtak om utbygging av bossnett i Bergen sentrum. Fokus i denne forvaltningsrevisjon er å undersøke hvordan BIR AS, gjennom BossNett AS, kan sies å ha oppfylt eiervedtak. Med eiervedtak, menes vedtak i Bergen bystyre. Forvaltningsrevisjonen har ikke som formål å undersøke hvordan Bergen kommune har forvaltet sin eierandel i BIR AS i forbindelse med utbyggingen av bossnettet. Forvaltningsrevisjonen gir en beskrivelse av eiervedtak for å klargjøre hvilke krav og hvilke premisser som gjelder for realisering av bossnettet. I forvaltningsrevisjonen gis det en vurdering av hvorvidt disse kravene kan sies å være oppfylt. Forvaltningsrevisjonen skal ikke vurdere selve grunnlaget i ulike fremlagte kostnadskalkyler, eller gi vurderinger av forhold som er fremlagt som årsaker til forsinkelser i planlagt fremdrift av utbyggingen av bossnettet. KPMG legger til grunn opplysninger fra allerede utarbeidede rapporter som har vært fremlagt som beslutningsgrunnlag for vedtak i Bergen bystyre: Norconsultrapport Rørbasert oppsamling og innsamling av avfall (2006) en skisserapport som ble lagt frem i bystyret november Norconsultrapport Fra spann til rør (2007) som ble lagt frem i bystyret desember Norconsultrapport Utbyggingskostnader Bossnett AS (2013) som ble lagt frem i bystyret 18. desember KPMG legger også til grunn opplysninger fra allerede utarbeidede rapporter som har vært utarbeidet på bestilling fra BossNett AS og behandlet i BossNett AS styre. Rapportene har ikke vært fremlagt som beslutningsgrunnlag for vedtak hos Bergen bystyre, men er oversendt Bergen kommunes administrasjon: Opus Bergen AS og Asplan Viak AS Tiltak for å lette etablering av Bossnett i Bergen (2009). Norconsult notat: Hvordan sikre fremdrift i utbyggingen i Bergen? (2012) For det andre, vil vi undersøke om BossNett AS har ivaretatt beste praksis for selskapsstyring med særlig fokus på mål og strategier for selskapets virksomhet, risikostyring, internkontroll, herunder økonomi- og fremdriftsstyring og ansvar og oppgavedeling i organisasjonen. 1

11 1.3 Problemstillinger 1. I hvilken grad har BIR, gjennom Bossnett AS, fulgt opp eiervedtak om utbygging av bossnett i Bergen sentrum? 2. I hvilken grad har Bossnett AS fulgt gjeldende lovverk og beste praksis for selskapsstyring, med særlig fokus på følgende: Mål og strategier for selskapets virksomhet Risikostyring og internkontroll, herunder økonomi og fremdriftsrapportering Organisering, herunder ansvar- og oppgavedeling Forbedringstiltak begrunnes ut fra eiervedtak, BossNetts mål, strategier og krav og ellers med eksemplifiseringer fra det som regnes som beste praksis for selskapsstyring. 1.4 Revisjonskriterier Til problemstillingene oppstilles revisjonskriterier. Revisjonskriterier er de krav eller de normer som tilstand og/eller praksis måles mot. Valg av revisjonskriterier er omforent med BIR. Eiervedtak er, i denne rapporten, avgrenset til vedtak i Bergen bystyre. Følgende kilder er benyttet for å utlede revisjonskriterier: Politiske vedtak i BIR AS sine eierkommuner for utbygging av bossnett i Bergen sentrum Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES), særlig punkt 2 (Virksomhet), punkt 9 (Styrets arbeid) og punkt 10 (Risikostyring og intern kontroll) 3 Aksjeloven, utvalgte bestemmelser i kapittel 6 selskapets ledelse Revisjonskriteriene er nærmere redegjort for i rapportens kapittel 3 og Metode Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i tråd med kravene i RSK001 Standard for forvaltningsrevisjon og BIRs Plan for forvaltningsrevisjon. I prosjektet har følgende metoder vært benyttet for å samle inn data: Dokumentanalyse Til grunn for rapporten ligger gjennomgang og analyse av all styredokumentasjon gjort tilgjengelig for oss av styreleder i BossNett AS. I tillegg er opplysninger i rapporter nevnt i kap.1.2 lagt til grunn for dokumentanalysen. Dokumentasjonen omfatter: Referater med vedlegg fra samtlige styremøter som har vært avholdt siden opprettelsen av BossNett AS i 2007 til november Dette innebærer blant annet: Statusapportering fra daglig leder Kvartalsrapporter Årsrapporter Budsjetter Saker fra styret i BIR AS som omhandler bossnettet eller BossNett AS. Strategiske og styrende dokumenter som er retningsgivende for BIR AS datterselskaper. 3 NUES anbefaling er spesielt rettet mot allmennaksjeselskaper, og det er derfor bare tatt med utvalgte deler av anbefalingene som er sentrale og relevante for aksjeselskap. 2

12 Saker fra BIR AS eierkommuner som omhandler lån og garantier. Norconsultrapport Rørbasert oppsamling og innsamling av avfall (2006) ; en skisserapport som ble lagt frem i bystyret november Norconsultrapport Fra spann til rør (2007), som ble lagt frem i bystyret desember Norconsultrapport Utbyggingskostnader Bossnett AS (2013), som ble lagt frem i bystyret 18. desember Opus Bergen AS og Asplan Viak AS Tiltak for å lette etablering av Bossnett i Bergen (2009). Norconsult notat: Hvordan sikre fremdrift i utbyggingen i Bergen? (2012) Intervjuer KPMG har gjennomført 9 intervjuer. Styret i BossNett AS er intervjuet, i tillegg til daglig leder i BossNett AS (frem til ), samt personer som er ansatt i BossNett AS. Intervju er gjort for å få utfyllende informasjon og forklaringer utover den skriftlige dokumentasjonen, beskrivelser av praksis og synspunkter/erfaringer på de problemstillinger som forvaltningsrevisjonen skal besvare. Referat fra intervjuer er sendt respondenter for verifisering, dvs. at respondentene har fått anledning til å lese igjennom intervjureferatene og gjøre eventuelle korrigeringer. Valg av respondenter for intervju, er omforent med BIR AS. Siden dette er en forvaltningsrevisjon rettet mot BIR AS og BossNett AS, er ingen i Bergen kommune intervjuet. Når det gjelder samhandlingen mellom BIR/BossNett og Bergen kommune i forbindelse med utbyggingen av bossnettet, bygger rapporten på fremlagt skriftlig dokumentasjon, som har vært tilgjengelig og tilstrekkelig. 3

13 2 Om BossNett AS og bossnettet 2.1 Innledning I kapittel 2 er det kort redegjort for organiseringen av BossNett AS, sentrale roller i BossNett og BIR, samt bakgrunn og sentrale premisser for etableringen av bossnettet i Bergen sentrum. 2.2 Organisering og roller BIR er i dag organisert som et konsern der BIR AS inngår som morselskapet. BossNett As er et datterselskap i BIR konsernet. BossNett AS ble etablert Figur 1 Organisasjonskart BIR-konsern I enerettsavtaler har BIR tildelt fire selskaper enerett til å utføre lovpålagte oppgaver etter forurensningsloven 30. BossNett AS har fått tildelt ansvaret for utbygging og drift av vakuumbaserte bossnett. Ved opprettelsen av BossNett AS var det et alternativ at Bergen kommune skulle være hovedaksjonær. At Bergen kommune burde være hovedaksjonær, var anbefalt i forprosjektrapporten fra Norsconsult: Fra spann til rør (2007). Utbyggingen av bossnettet ville kreve samhandling mellom BIR/BossNett og Bergen kommune, og dersom Bergen kommune var hovedaksjonær i BossNett AS ville det gi en formell forankring av utbyggingen av bossnettet hos Bergen kommune. Valgt løsning ble imidlertid at BossNett AS ble heleid av BIR AS. Denne løsningen kan ses i sammenheng med at alle ni av BIR AS eierkommuner skulle bidra til bossnettet i form av økte renovasjonsgebyr for sine innbyggere Eiere BossNett AS eies 100 % av BIR AS. BIR AS eies av 9 eierkommuner. Askøy kommune (6,74 %), Bergen kommune (80,00 %), Fusa kommune (1,33 %), Kvam kommune (0. 33 % ), Os kommune (4,74 %), Osterøy kommune (2,54 %), Samnanger kommune (0,88 %), Sund kommune (1,83 % )og Vaksdal kommune (1,61 %). 4

14 2.2.2 Generalforsamling Styret i BIR AS er generalforsamling for BossNett AS Styret Styret består av 1 styreleder, 2 styremedlemmer og 1 varamedlem. Styreleder er administrerende direktør i BIR konsernet. Styremedlemmene er daglig leder i et annet datterselskap, og de to øvrige styremedlemmene er ansatt i andre deler av BIR konsernet. Varamedlemmet har en økonomifunksjon i konsernet. Varamedlemmet har ikke deltatt på styremøter. Det er avholdt ca 10 styremøter i året. Daglig leder i BossNett AS rapporterer til styret Administrasjonen Daglig leder var eneste ansatt fra selskapets opprettelse i 2007 frem til Høsten 2009 ble det ansatt ny daglig leder og en kundekonsulent. Kundekonsulenten skulle selge bossnettilknytning til næringslivskunder. Sommeren 2012 ble det ansatt to utbyggingsingeniører. Januar 2013 ble det ansatt en prosjektkontrollør. Prosjektkontrollør jobber 50 % i Bossnett AS og 50 % i Fellestjenestenes økonomiavdeling i BIR AS. Januar 2014 er det ansatt en ny daglig leder, og en av utbyggingsingeniørene slutter. 2.3 Bakgrunn og premisser for etablering av bossnettet Bakgrunnen for at det ble utredet et skisseprosjekt i 2006, var et ønske om å få bort avfall og søppelspann fra sentrumsgatene, en forventing om økt fremtidig avfallsmengde og at alle innbyggerne og næringslivet i Bergen sentrum skulle kunne få et likt tilbud som øvrige innbyggere når det gjelder muligheten for resirkulering. Etter gjennomført skisseprosjekt i 2006 og forprosjekt i 2007, vedtok et enstemmig Bergen bystyre i desember 2008 at det skulle etableres et rørbasert system som hovedløsning for oppsamling av avfall i Bergen sentrum. Arbeidsgruppen i forbindelse med forprosjektet besto av representanter fra BIR AS, Bergen kommune og Statens Vegvesen. Forprosjektrapporten var bestilt av BIR Privat AS fra Norconsult. Forprosjektet var utgangspunktet for at det ble vedtatt å bygge ut et bossnett i Bergen sentrum. Den utarbeidede forprosjektrapporten la til grunn gjennomsnittlige priser for graving og innkjøp av utstyr i mangel på erfaringsdata. Forprosjektrapporten la videre til grunn følgende: Ferdig utbygget bossnett skal være etablert 2020 Kostnader for hele nettet inkludert terminaler er estimert til 680 mill. kr +/-25%. Tilknytningsgrad for næringslivskunder skal være 50 % Terminal blått nett skal starte opp 2015 Rammebetingelser for BossNett AS i 2008: Eierskapsformen hvor BossNett AS er eid 100 % av BIR AS Bergen kommune eier 80 % av BIR AS Bergen kommune er grunneier 5

15 Bergen kommune utarbeider og forvalter arealplaner iht. plan- og bygningsloven, og er saksbehandler for private planforslag. Gravearbeidene skal koordineres med Graveklubben Bergen kommune lånefinansierer utbyggingen, og tilbakebetaling skjer fra BIR AS selvkostfond. Tilknytning til bossnettet for næringslivet er basert på frivillighet. Det fins ikke lovhjemmel for å kreve slik tilknytning. Ingen spesifikke krav om rapportering utover den årlige rapportering til generalforsamling. BossNett AS har ansvaret for utbygging og drift av bossnett 4 i Bergen sentrum. Figuren under viser hvor bossnettet skal utbygges. Bossnettet er delt inn i rødt, blått og grønt nett. Mørkeblått og mørkegrønt nett er ferdig utbygget per januar Rødt nett er ikke påbegynt. Figur 2: Bossnettet i Bergen sentrum januar På bakgrunn av bystyrevedtaket, skal de fysiske arbeidene utføres i et anleggsteknisk samarbeid med øvrige aktører for utbygging av infrastruktur i Bergen sentrum, organisert i Graveklubben. Deltakere i graveklubben er Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, BKK Varme AS, BKK Nett AS, BossNett AS og Telenor AS. Deltakerne i Graveklubben rullerer på prosjektlederansvaret for utbygging av enkeltstrekninger. BossNett AS er prosjektleder for prosjektet i Rosenberggaten, som er det første graveprosjektet som BossNett AS er prosjektleder for. 4 Rørbasert oppsamling og innsamling av avfall. 6

16 Andre viktige aktører for utbygingen av bossnettet, er Trafikketaten og Etat for byggesak og private planer i Bergen kommune, samt Statens vegvesen. I forprosjektet (Norconsultrapport Fra spann til rør 2007), ble totalkostnadene for utbygging av bossnettet (blå, grønn og rød sone, inkludert terminaler) estimert til 680 mill. kroner +/-25%. I anslaget ligger 10 % til uforutsette kostnader. Estimater knyttet til fremdrift, tilsa at blå (sentrum vest) og grønn (sentrum øst) sone ville være ferdigstilt i 2014, inkludert terminalfasiliteter. Det ble tatt forbehold om at deler av det blå nettet måtte sees i sammenheng med eventuell Nordnestunnell. I Norconsultrapporten Utbyggingskostnader Bossnett AS (2013), som ble lagt frem i bystyret 18. desember 2013, ble samlede kostnader for utbygging av hele nettet oppjustert fra 680 mill. til mill. kroner på bakgrunn av prisstigning og generell usikkerhet rundt beregningene fra I tillegg er nøyaktigheten i kostnadsanslag angitt til ca +/- 25 %. For terminalene, er kostnader ikke inkludert. I saksutredningen til bystyresaken legges det til grunn at de samlede investeringskostnadene vil kunne være i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner. Investeringskostnadene er forutsatt dekket inn gjennom grunnpåslag i gebyrer for alle husholdninger i BIR-området, samt en andel brukerbetaling fra innbyggere som skal bruke bossnettet. Påslaget bygges opp over tid etter hvert som nye deler av nettet settes i drift. I 2014 er påslaget ved sitt planlagte maksnivå (kr. 187,50,- inkl. mva.). Den andre hovedpremissen med hensyn til finansiering, er at 50 % av næringslivets aktører frivillig skal kople seg til bossnettet. 7

17 3 Oppfølging av eiervedtak 3.1 Innledning I kapittel 3 undersøkes i hvilken grad BIR AS, gjennom BossNett AS, kan sies å ha fulgt opp eiervedtakene. I kapittel 3.2 redegjøres det kort for relevante vedtak og behandlingen av bosttnettutbyggingen i BIR AS, samt for eiervedtak og den politiske behandling i Bergen bystyret. Vedtakene gjengis ikke i sin helhet, men det er kort vist til selve premissene i vedtakene. I kapittel 3.3 redegjøres det for revisjonskriterier, som er utledet av Bergen bystyrets vedtak, og som danner utgangspunktet for vurderingen av dagens situasjon og oppfølgingen av eiervedtakene. I kapittel 3.4. redegjøres for revisjonens faktagrunnlag, og i kapittel 3.5 er våre vurderinger. 3.2 Gjennomgang av vedtak Behandlingen i BIR AS Styret i BIR AS juni 2006: Ber Bergen bystyre fatte et prinsippvedtak om bossnett i Bergen sentrum. Ønsker at Bergen kommune eier selskapet som opprettes for utbyggingen helt eller delvis sammen med BIR AS. Ønsker at plassering av hovedterminal avklares før utbygging starter, og anbefaler Nygårdstangen. Styret i BIR AS desember 2006: Det opprettes et eget selskap som skal bygge ut og drifte bossnettet. Bergen kommune tilbys eierskap i selskapet. Selskapet bemannes for å gjennomføre utbygging. Styret i BIR AS juni 2007: Anbefaler Bergen kommune: Å bygge et rørbasert oppsamlings- og innsamlingssystem for Bergen sentrum. Tilknytningsplikt for husholdninger og tilknytning for næringsliv. Bergen kommune bør være majoritetseier i BossNett AS. Selskapet er konkurransenøytralt og drives etter selvkostprinisippet. Finansiering med påslag i gebyr til alle husholdninger i Bergen kommune, og næringsliv som benytter systemet. Å starte reguleringsmessige arbeider for å sikre nødvendig areal. Tilby etablering av bossnett utenfor sentrum etter samme prisnippene som benyttes i sentrum. BIR AS september 2007: BIR AS stiller kapital tilgjengelig for BossNett AS. BIR AS gir BossNett AS lån til legging av bossugrør der andre graveprosjekter gjør dette nødvendig, innenfor en ramme på 25 mill., herav 10 mill. med garanti fra Bergen kommune og 15 mill. som risikokapital fra BIR AS. 8

18 BIR AS oktober 2009: Gir administrasjonen fullmakt til å fremforhandle alternative langsiktige finansieringer av bossnettet i Bergen. Gir administrasjonen i tillegg fullmakt til å søke Bergen kommune om inntil 150 millioner kroner i langsiktig finansiering i Herav vil 50 millioner medgå til å betale ned eksisterende låneavtale med Bergen kommune. BIR AS juni 2013: Estimert kostnadsnivå, hensyntatt utviklingen i byggekostnader i perioden, tas til etterretning Anbefaler videre utbygging av blått og grønt nett i henhold til forprosjekt av 4. juli 2007, «Fra spann til rør rørbasert oppsamling og innsamling av avfall i Bergen sentrum». Anbefaler at beslutningen om utbygging av rødt nett avventer inntil trase for Bybanen til Åsane er avklart, og det kan etableres et samarbeid med hele eller deler av Graveklubben for området. Ber om at Bergen kommune fatter positivt vedtak iht. til anbefalingene. Ber om at saken fremlegges for Bergen kommune for beslutning vedrørende videre utbygging i henhold til anbefalingene Politisk behandling i Bergen bystyre Bergen bystyre november 2006: Bystyret tar rapporten Rørbasert oppsamling og innsamling av avfall Moderne infrastruktur for avfall og kildesortering i Bergen sentrum til orientering. Det utarbeides et forprosjekt for et sammenhengende rørbasert avfallssystem (bossug) for Bergen sentrum. Forprosjektet skal vise forslag til hovedstammer for rørsystemet, og vise arealbehov og plassering av sentrale oppsamlingsstasjoner. Forprosjektet skal videre vise kostnader og tidsplan for en etappevis utbygging av systemet, og vurdere eierskap og drift av anlegget. Bystyret gir BIR fullmakt til igangsetting av arbeid med nedlegging av rør til et bossugsystem innenfor en ramme på kr 10 mill., der andre pågående gravearbeid gjør dette nødvendig. Disse kostnadene forskutteres av BIR og tilbakebetales fra Bergen kommunes selvkostfond for renovasjon dersom det ikke etableres et sammenhengende bossugsystem. Bergen bystyre desember 2008: Det skal etableres et bossnett for innsamling av avfall, plast og papir i Bergen sentrum i tråd med forprosjektrapport: Kostnadsrammen er estimert til kr 680 mill +/-25%. Inkludert 3 terminalbygg med en kostnadsramme på 25 mill. per bygg Blått nett ferdigstilles 2013 Grønt nett ferdigstilles 2014 Rødt nett ferdigstilles % tilknytning fra næringslivskunder Videre detaljprosjektering med sikte på utbygging av et nett for Sentrum Vest som 1. prioritet gjennomføres i tråd med anbefalinger i det fremlagte forprosjektet for oppsamling og innsamling av avfall i Bergen sentrum 9

19 Rør til bossugsystemet søkes lagt fortløpende der andre pågående arbeider i sentrum gjør dette aktuelt Bergen bystyre februar 2010: Vedtak om ytterlige lånefinansiering. Fremdriftsplan fra BossNett AS november 2009 som vedlegg til saken på forespørsel fra byrådsavdeling fra finans: Blått nett ferdigstilles 2013 Grønt nett ferdigstilles 2014 Rødt nett ferdigstilles 2020 Lik fremdriftsplan som forprosjektrapporten, med forbehold om endringer i tidspunkt for oppstart og sluttføring av nettene som følge av manglende avklaring om plassering av terminal. Bergen bystyre desember 2013: Kostnadsrammen fra 2007 oppjusteres fra 680 mill +/-25%. til 1050 mill. på bakgrunn av prisstigning og generell usikkerhet, og kostnader til terminaler tas ut av den justerte kostnadskalkylen. I følge saksfremstilling fra byrådet sak 272/13, er forventet reell kostnad på totalt 1.5 mrd. og terminal i Jekteviken for det blå nettet forventes å starte opp I saksfremlegget står: I 2007 var det beregnet at å etablere et rørbasert avfallssystem innenfor de angitte områdene i sentrum (blått, grønt og rødt nett), ville ha en samlet kostnad på 1050 mill. inkl. nødvendige terminaler. Pr. april 2013 har det blitt investert 158 mill. og etablert i overkant av 4000 m bossnett/rør. Det antas at den videre og samlede utbyggingen av blått og grønt nett vil kreve 813 mill. i investeringer. I tillegg kommer eiendomserverv og bygging av terminaler anslått til mill. Rødt nett er ikke påbegynt, og det foreligger heller ingen nye beregninger av kostnader, men anslaget fra 2007, samt erfaringstall, viser et investeringsbehov i størrelsesorden 400 mill. for rørnettet og ca. 80 mill. for terminal. Totalt vil utbyggingen av et samlet bossnett i sentrum utløse et investeringsbehov på i underkant av 1500 mill. Uavklart rundt terminal for grønt nett. Bergen kommune har bedt BossNett AS om å sammenligne kostnadsoverslagene i Norconsultrapportene fra 2007 og Dette ligger som vedlegg til bystyresaken. I BossNett AS sin forklaring, vises til at investeringskostnadene er blitt større enn planlagt. En hovedforklaring på kostnadsforskjellene i 2007 og 2013 at kalkylen fra 2007 i 2012 er blitt justert for kroneverdi og indeksregulert (SSB-indeks Boligblokk). Kostnader til terminaler er ikke en del av kostnadsestimatet på 1050 mill. fra Bergninger som er gjort viser at kostnader til tomter og terminaler er blitt dyrere enn planlagt. 3.3 Revisjonskriterier Fra politiske vedtak, med tilhørende saksutredninger og rapporter utleder vi følgende revisjonskriterier: Utbygging og fremdrift Ferdig utbygget bossnett skal være etablert Kostnader : Kalkylen fra 2007 for utbyggingen av bossnetter er estimert til 680 mill. kr +/-25%, oppjustert til I saksutredning til bystyresak desember 2013 er det gjort et anslag på 1.5 mrd. Tilknytning for næringslivet Tilknytningsgrad for næringslivskunder skal være 50 %. Bygging av terminaler: 10

20 Terminal blått nett skal starte opp Fakta og vurdering Etablering av ferdig utbygget bossnett innen Fakta Det er en generell oppfatning i både styret og i administrasjonen, at bystyrevedtaket i 2008 er det vedtaket som oppfattes som Bergen kommunes prinsipielle eierkrav til BIR AS, som skal iverksettes gjennom BossNett AS som et utbyggingsselskap: Å få på plass et rørbasert bossnett innen 2020, med det blå nettet som første prioritet. Det er også en oppfatning om at bystyrevedtaket i 2008 bygger på innholdet i rapporten fra Norconsult 2007: Fra spann til rør. Fremdriftsplan og kostnadsoverslag i denne rapporten har ikke blitt oppfattet som bindende, men som et utgangspunkt som endres i takt med utviklingen. Det er en felles oppfatning om at BossNett AS har jobbet for å innfri kravene innenfor de rammene og mulighetene organisasjonen har hatt, og at hindringer i all hovedsak skyldes forhold utenfor BossNett AS virksomhet. Planlagt fremdrift for utbyggingen av blått, grønt og rødt nett er, i følge en statusrapport fra BossNett AS til Bergen kommune av , som igjen henviser til rapporten fra Norconsult 2007 Fra spann til rør, som følger: Utbyggingsrekkefølge Delsystem Start Slutt 1 Sentrum Vest (blått nett) Sentrum Øst (grønt nett) Sandviken (rødt nett) Tabell 1: Fremdriftsplan, Det er på det rene at rundt 1/5 av det blå og det grønne nettet er ferdigstilt per januar Det røde nettet er ikke påbegynt, og skal, i tråd med bystyrevedtak 18. desember 2013, avventes og sees i sammenheng med arbeidet for bybanetrasé til Åsane. Det nettet som er på plass, er i følge Norconsultrapport Utbyggingskostnader Bossnett AS (2013) de mest krevende utbyggingsstrekkene. Både administrasjon og styret i BossNett AS har opplevd motgang i forhold til fremdrift. De fleste fremdriftshindringer skyldes, i følge både styre og administrasjon, utenforstående aktører og uforutsette forhold. Daglig leder bestilte, i samråd med styret, rapporten Tiltak for å lette etablering av BossNett i Bergen (2009) fra Opus Bergen AS og Asplan Viak AS. Rapporten tok for seg forslag til hvordan kommunen og ulike forvaltningsenheter bør håndtere bossnettutbyggingen slik at fremdriften blir sikret. I tillegg bestilte BossNett AS et problemnotat fra Norconsult: Hvordan sikre fremdrift i utbyggingen i Bergen? (2012). Dette notatet var et resultat av et møte med to av byrådene i Bergen kommune i april Hovedpunktene i problemnotatet var: Kommunal samordning for bossnettutbyggingen med forankring i byrådsavdelingen 11

21 Kommunal styrerepresentasjon, eget koordineringsorgan under byrådsavdelingen Handlingsplan med anbefalt skisse til innhold vedtatt av byrådet. Rapportering som inkluderer samordningsgruppen Hovedkonklusjonen i notatet er at siden beslutningene som har betydning for utbyggingstakten gjøres internt i Bergen kommune, er det behov for en samordningsgruppe internt i Bergen kommune og mot BossNett AS. Siden det er byrådsavdelingen som har samordningsfunksjonen, bør også samordningsgruppen være forankret der. Notatet ble overlevert kommunen, og resulterte i et nytt møte oktober På bakgrunn av dette, ble man enige om å opprette en styringsgruppe, og ansette en egen person i Bergen kommune som skulle jobbe overfor BossNett AS. Fremdriftsproblemene er videre beskrevet i Norconsultrapporten Utbyggingskostnader Bossnett AS (2013), og er BossNett AS sine hovedforklaringer på fremdriftsproblemene: Omfattende saksbehandling for innhenting av godkjennelse fra vegeier (Statens Vegvesen og Trafikketaten), avklaring av forhold til brukere, næringsinteresser mv. Eksempelvis er det påløpt ca. 1 million kr for gågaten i Strandgaten uten at en er kommet til enighet om oppstart av arbeidene. Strenge krav til trafikkavvikling. Medfører bl.a. korte åpne grøftestrekninger, lysregulering og manuell dirigering, natt- og helgearbeid Krav om tilkomst for utrykningskjøretøy. Det har vært mye møteaktivitet med de involverte etatene (brannvesen, politi, ambulanse mv.) Fredet bygrunn og kulturminner. Krav fra Riksantikvaren om overvåking, registrering og eventuell utgraving. Forurenset grunn Krav fra vegeier om å grave «vegg til vegg» på grunn av at gatedekket skal reetableres i full bredde, medfører omfattende masseutskifting og sikring/spunting for grunnmurer, som mange steder er i dårlig forfatning. På Nøstet mangler mange hus grunnmur Utfordringer knyttet til flo/fjære (gjelder primært Nøsteområdet og Strandkaien) Krav om grunnundersøkelser og setningsmålinger. Bygging av forstøtningsmurer for hus som ikke har grunnmur I forbindelse med behandling av sak 47/10: Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall i Bergen bystyre i februar 2010, ble det lagt frem en fremdriftsplan med oversikt over tidsplan og byggekostnader av administrasjonen i BossNett AS. Dette på bakgrunn av en forespørsel fra Byrådsavdeling for Finans til økonomisjef i BIR AS. På bakgrunn av dette, lå BossNett AS frem en oversikt over byggekostnader og fremdrift. Det fremlagte kostnadsestimatet var likt estimatet i Norconsultrapporten Fra Spann til rør (2007). Den fremlagte fremdriftsplanen var også lik fremdriftsplanen i Norconsultrapporten Fra Spann til rør (2007), men det var i forhold til fremdrift tatt forbehold om at oppstart og sluttføring av de tre delnettene var avhengig av avklaring rundt plassering av terminaler. Plassering av terminaler var i 2009 ikke avklart. BossNett AS har hatt jevnlig kontakt med Bergen kommune om fremdriftsproblemer. Fremdriftsutfordringer har vært kommunisert skriftlig, og de har vært tatt opp i møter mellom tidligere og nåværende byråder og daglig leder. Styreleder har deltatt på eksterne møter, men det er hovedsakelig daværende daglig leder som har hatt den eksterne kontakten. Tema på møtene har vært forsinkelser rundt tomteareal til terminalene, kommunens utøvelse av lover og regler, samt koordinering i forbindelse med andre aktører med kryssende hensyn, målsetninger og lovverk. Rundt oppstarten i årene 2007/2008, opplevde BossNett AS en del motstand internt i det kommunale forvaltningsapparatet. De senere årene har imidlertid BossNett AS opplevd at bossnettutbyggingen 12

22 har vært mer internt forankret i kommunen, og det har vært et ønske fra Bergen kommune om å bistå BossNett AS for å få fremdrift i utbyggingen. Spesielt oppfølging fra to aktuelle byrådsavdelinger i forbindelse med problemnotatet fra Norconsult i 2012 ble et vendepunkt når det gjelder forankringen i Bergen kommune. Frem til høsten 2013 var det ingen faste kontaktpunkt mellom BossNett AS/BIR AS og Bergen kommune. Høsten 2013 ble det ansatt en person i Bergen kommune med dette som oppgave. I desember 2013 ble det etablert en styringsgruppe med to representanter fra Bergen kommune (Kommunaldirektør for byutvikling og kontaktperson) og to fra Bossnett AS (daglig leder og styreleder i BossNett). Gruppen hadde sitt første møte i februar BossNett AS har orientert BIR AS om fremdriftsproblemene i kvartalsrapporteringen. BossNett AS har i stor grad vært avhengig av Graveklubben når det gjelder fremdrift. Koordinering i Graveklubben omtales hovedsakelig som fleksibelt og uformelt. Samarbeidet i Graveklubben oppleves som bra Vår vurdering BossNett AS har arbeidet for å få på plass bossnettet med terminaler i tråd med eiervedtak og innenfor fastlagte rammer. Per januar 2014, er rundt 1/5 av det blå og det grønne nettet ferdigstilt. Det røde nettet er ikke påbegynt, og skal, i tråd med bystyrevedtak 18. desember 2013, avventes og sees i sammenheng med arbeidet for bybanetrasé til Åsane. Etter planen skulle det blå nettet være ferdig 2013, det grønne i 2014 og det røde i Dette innbærer at utbyggingen er forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplan. Etter vår vurdering viser dette at den faktiske utbyggingen av bossnettet er forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplan. I tillegg til uforutsette forhold som har forsinket fremdrift, jf. Norconsultrapporten Utbyggingskostnader Bossnett AS (2013), så pekes det i Norconsults notat fra 2012 på utfordringer i forhold til samordning som en forklaring på manglende fremdrift. Dokumentasjon som er gjennomgått, og informasjon som er gitt av respondenter i denne forvaltningsrevisjonen, viser at forutsigbarehet for bossnettutbyggingen er avhengig av samordning mellom flere kommunale etater/myndigheter og BossNett AS. Funn i forvaltningsrevisjonen understøtter de forklaringer som fremgår av Noscosults notat. Behov for samordning gjelder: Internt i kommunen og mot BossNett AS Kommunen har flere roller ift. bossnettutbyggingen, som graveaktør, grunneier og som myndighet etter plan- og bygningsloven. For å sikre forutsigbarhet og fremdrift i utbyggingen, er det sentralt at bossnettet er en del av kommunens utbyggingsstrategi, og at de ulike aktørene i kommunen er samordnet. Ift. deltakerne i Graveklubben En forutsetning for utbyggingen av bossnettet, har vært at utbyggingen i størst mulig grad skal skje i regi av Graveklubben. Dette innebærer at BossNett AS må tilpasse og koordinere utbyggingen med de andre deltakerne i Graveklubben. BossNett AS har lagt ned rør når det har vært en mulighet for det. Utbygging i regi av Graveklubben har flere fordeler, som reduserte ulemper for beboere, næringsliv og trafikanter. Samtidig har utbygging i regi av Graveklubben fra oppstart av utgjort en risiko for at hensynet til BossNett AS sitt behov for fremdrift i utbyggingen har måtte tilpasses eller vike for interessene til de andre deltakerne i Graveklubben. Koordineringen internt i Graveklubben fungert godt. For å løse utfordringer knyttet til samordning og fremdrift i utbyggingen av bossnettet anbefalte Norconsult i 2012 blant annet følgende tiltak: En kommunal samordning for bossnettutbyggingen med forankring i byrådsavdelingen 13

23 En handlingsplan for utbygging av hvert delområde av nettet, med angivelse av mål, tiltak, kritiske faktorer, ansvar, frist mv. Rapportering, som inkluderer styringsgruppen Det er positivt at det, som oppfølging av Norconsults notat i 2013, er etablert en styringsgruppe hvor Bergen kommune og BossNett/BIR deltar, slik at den nødvendige samhandlingen mellom BossNett AS og Bergen kommune i forbindelse med bossnettutbyggingen får en fast organisering og formaliseres. Dette kan være positivt for å kunne ta opp problemstllinger og finne løsninger på forhold som frem til nå ha vanskeliggjort eller forsinket utbyggingen av bossnettet Kostnader Fakta I statusrapporten fra Norconsult Utbyggingskostnader Bossnett (2013) ble den opprinnelige kostnadsrammen på 680 mill. kroner +/- 25 %, oppdatert til 1050 mill., basert på tillegg for prisstigning og påslag for generell usikkerhet. Per i dag er det utarbeidet nye kostnadsestimat for ferdig utbygget blått og grønt nett på 813 mill. kroner (utenom rødt nett og terminaler): Nett Bygget Planlagt Totalt kr. m kr. m kr Blått Grønt Sum Tabell 2. Kalkyle forventet total utbyggingskostnad for blått og grønt nett. Rapporten Utbyggingskostnader Bossnett (2013) ble lagt frem som vedlegg til sak i bystyret 18. desember 2013 sak 301/13. Forhold som er beskrevet som spesielt kostnadsdrivende gjengis i korte trekk her og er styret og administrasjonens hovedforklaringer til hvorfor kostnadene ble høyere enn antatt: Det er tatt høyde for tilknytning for alle næringsbygg, selv om disse i dag ikke har tilknytningsplikt. Mange næringsbygg er allerede ombygd til boligformål, en trend som forventes å fortsette. Innstikk er etablert der dette er mulig, og det er dimensjonert for en økning i avfallsmengde 20 år frem i tid Pga. at terminalplasseringer ikke var endelig bestemt ved oppstart av rørleggingen, har en måttet bygge deler av nettet tilpasset transport i begge retninger, fordi rørene er retningsbestemte. Dette har fordyret røranlegget både med hensyn til utforming og stålkvalitet For grønt nett, er plassering av terminal fortsatt ikke avgjort, og det er dermed begrenset hvor mye rør en kan legge ned. Eksempelvis kan en ikke begynne på området ved Strømgaten, vest for Bystasjonen Mer omfattende krav til tiltak i grøftene, ofte med krav om masseutskifting i hele gatens bredde som igjen medfører sikring av grunnmurer, økte forurensede masser mv. Strenge krav til trafikkavvikling som bl.a. medfører korte, åpne grøftestrekninger, natt- og helgearbeid Krav om grunnundersøkelser og setningsmålinger Økt fokus på fredet bygrunn og kulturminner Banedekke skulle mange steder tilbakeføres til brostein 14

24 Ingen i BossNett AS kan se at det er noe de kunne ha gjort annerledes i forhold til anbudsrunder, innkjøp eller andre valg underveis som ville ha gjort kostnadene lavere. Det har vært fokus på at bossnettet skal være av faglig god standard, og at det som blir gjort skal vare i over 100 år. I tillegg til formelt avlagte årsregnskap for BossNett AS, har det vært kvartalsrapportering til BIR AS i forhold til økonomi. Den løpende kvartalsrapportering hentes direkte fra regnskapssystemet uten at det gjøres vurderinger knyttet til fremdrift, herunder påløpte kostnader. Fra regnskapsavdeling er det opplyst at det har vært vanskelig å innhente grunnlagsmateriale for å dokumentere at regnskapene er ajourført i samsvar med reell fremdrift i prosjektet. Som nevnt i avsnittet over om etablering og fremdrift av bossnettet, ba Bergen kommune BossNett AS om skriftlige tilleggsopplysninger når det gjelder fremdrift og byggesakskostnader fra tidligere daglig leder i BossNett AS i forbindelse med forberedelse av bystyresakene i både 2010 og Når det gjaldt bystyresaken i 2010, viste BossNett AS til forprosjektrapporten: Fra spann til rør (2007), og det opprinnelige kostnadsestimatet på 680 mill. kr +/- 25 % Vår vurdering Utgangspunktet i eiervedtaket i 2008, var at utbyggingen skulle koste estimerte 680 mill. kr +/- 25 % i 2007 kroner for hele nettet inkludert terminaler. Når det gjelder kostnadsestimatene for utbyggingen av bossnettet og terminalene, så har vi ikke etterprøvd innoldet i, eller begrunnelsene for estimatene i Norconsultrapportene, men vi legger forklaringene som er gitt i rapportene til grunn. Det kan her pekes på at kosntadsestimatet i Norconsultrapporten fra 2007 var et estimat, som det var knyttet en del usikkerhet til, i hovedsak som følge av usikkerhet knyttet til erfaringsdata som lå til grunn for rapporten. Utviklingen har vist at kostnadsestimatet nå er oppjustert fra kr 680 mill +/-25% til kr 1050 mill i Norconsultrapportene (2007) og (2013). Gjennomgangen har vist at investeringskostnadene er blitt større enn planlagt. Når det gjelder årsaker, viser vi til Rapporten Utbyggingskostnader Bossnett (2013). Vi viser også til tilrettelegging av tomter og terminaler er blitt dyrere enn opprinnelig planlagt. I tillegg, er en vesentlig forklaring at kalkylen fra 2007 i 2012 er blitt justert for kroneverdi og indeksregulert (SSB-indeks Boligblokk). Etter vår vurdering viser dette at kostnadene ved utbygging av bossnettet, med tilhørende infrastruktur, er blitt dyrere enn opprinnelig planlagt. Når det gjelder fremdrift i utbyggingen og kostnadsbruk, så foreligger det et oppdatert kostnadsestimat i 2013 for blått og grønt nett. Det er planlagt brukt 813 mill. kr for utbyggingen. I 2013 er det brukt ca. 158 mill. av 813 mill. til det grønne og det blå nettet. Samtidig er ca 1/5 av blått og grønt nett er ferdig utbygget i 2013, og ca 1/5 av kostnadene som er avsatt til utbyggingen er brukt. Dette indikerer at det er samsvar mellom utbyggingstakt og planlagt kostnadsbruk per 2013 for blått og grønt nett, når vi tar utgangspunkt i det oppdaterte kostnadsestimatet fra Per i dag foreligger det som sagt et oppdatert kostnadsestimat på ca 1050 mill. kr. I tillegg ble det, i saksfremlegg til bystyresak i desember 2013, lagt til grunn at utbyggingen samlet vil beløpe seg til 1.5 mrd. Etter vår vurdering, vil det være fordelaktig om det kan utarbeides et oppdatert kostnads- og fremdriftsestimat for utbyggingen av bossnettet med tilhørende infrastruktur. For oppfølgingen av eiervedtak fra 2008 om utbyggingen av bossnettet, var det ikke avtalt eller stilt som krav fra Bergen bystyre at BossNett AS, gjennom BIR AS, skulle rapportere formelt til bystyret om oppfølging og iverksetting av vedtaket. Når det gjelder kostnadsutviklingen, kan det likevel 15

25 spørres om BossNett AS, gjennom BIR AS, burde ha bedt om å få formelt orientere / rapportere om kostnadsutviklingen til Bergen bystyre, tidligere enn høsten For eksempel igjennom en anmodning om å få legge frem en sak for bystyret. Kostnadsutviklingen, og det forhold at investeringskostnadene er blitt større enn opprinnelig planlagt, kan anses som vesentlig informasjon i oppfølging av eiervedtaket om utbyggingen av bossnettet fra Om en slik formell oreintering til Bergen bystyre tidligere enn 2013 ville ha medført noen endringer, er usikkert. Vi viser her til at rapportering om kostnadsutviklingen som ble lagt frem fra BIR/BossNett AS høsten 2013 ikke medførte noen endringer i forhold til vedtaket av 2008, med det unntak at bystyret fremover har bedt om årlige statusrapporter Tilknytning for næringslivet Fakta Premiss for finansieringsplanen om 50 % (frivillig) tilknytning fra næringskunder er basert på kundeundersøkelse i 2006/2007, som tilsa at 80 % av næringslivskundene ønsket å knytte seg til bossnettet. Ved beregning, har dette tallet blitt justert ned til 50 %. Næringslivet i Bergen er positive til tilknytning, men har valgt og avvente grunnet usikkerhet rundt terminalene og tidspunkt for når terminalene og dermed bossnettet vil komme i drift. Per i dag er det ingen næringslivskunder som har tilknyttet seg bossnettet. Ved utbygging av bossnettet, er det tatt høyde for at det både skal kunne håndtere husholdningsavfall og næringsavfall. Videre er det tatt høyde for tilknytning av alle næringsbygg, selv om disse i dag ikke har tilknytningsplikt. Mange næringsbygg er allerede ombygd til boligformål, en trend som forventes å fortsette. Innstikk er etablert der dette er mulig, og det er dimensjonert for en økning i avfallsmengde 20 år frem i tid. Styret og daglig leder i BossNett AS har arbeid for å få sentrale myndigheter til å åpne for at kommuner kan innføre tilknytningsplikt til nedgravde avfallsrør/avfallssug. Dette har vært en av strategiene som BossNett AS har hatt for å realisere eiervedtaket om utbygging av bossnettet fra BossNett AS har blant annet arbeidet gjennom interesseorganisasjoner som Avfall Norge og KS Bedrift, for å få til en tilknytningsplikt til nedgravde avfallsrør/avfallssug. Status er at Miljøverndepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede en sak om tilknytningsplikt for næringslivskunder i kommuner med bossnett/avfallssug Vår vurdering I eiervedtaket fra 2008 var det en forutsetning for finansieringen av bossnettet at 50 % av næringslivsbedrifter skulle knytte seg til bossnettet i Bergen sentrum. Vi understreker at på det tidspunktet som vedtaket ble fattet, så forelå det ingen plikt for næringslivskunder til å knytte seg til et bossnett. BossNett AS har heller ikke myndighet til å pålegge næringslivets bruk av bossnettet. BossNett AS sin oppfylling av eiervedtakets forutsetning om en tilknytning på 50 % må derfor ses i lys av de muligheter og begrensninger som BossNett har hatt for å etterkomme denne forutsetningen. Etter vår vurdering, har BossNett AS arbeidet for legge til rette for en tilknytning for næringslivet. Vi viser til at bossnettet er bygget i tråd med føringene i eievedtaket slik at det tar høyde for å kunne håndtere næringsavfall. Vi viser også til at BossNett AS har en ansatt med hovedoppgave å legge til rette for at næringslivskunder kan knytte seg til bossnettet. BossNett AS har også jobbet for å påvirke myndigheter for å få til lovendringer som vil muliggjøre en fremtidig plikt for næingslivskunder for å knytte seg til bossnettet. Etter vår vurdering, innebærer dette at BossNett AS har fulgt opp vedtaket og arbeidet for at næringslivet skal kunne tilknytte seg bossnettet. 16