Nasjonalt brukerråd i Statped - Referat

Transkript

1 Nasjonalt brukerråd i Statped - Referat Tid 8. juni 2016, kl. 12:00 16:00 Sted Statped hovedkontor, Solli plass Til stede: John Torsvik SAFO/FNDB, Torill Gullvik (vara) SAFO/FNDB, Bjørn F. Siegwarth FFO/HLF, Sverre Fuglerud (vara) FFO/NBF, Åsne Midtbø Aas FFO/Dysleksi Norge, Hanne Witsø FFO, Halvard Arneberg, SAFO/HBF, Kristine Vierli, SAFO/NFU. Fra Statped: Tone Mørk, Marie Axelsen, Niels-Erik Mathiassen (sak 23A), Ann Therese Stamnesfedt (sak 23C), Lene Furuli (referent) 17/2016 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste ble godkjent. 18/2016 Godkjenning av referat fra nasjonalt brukerråd Referat fra møte ble godkjent. 19/2016 Fritak og bortvalg av fag Tone Mørk innledet med å informere om at Statped nå starter opp et rådgiverprogram for alle rådgiverne i Statped der en bolk vies nettopp økt kunnskap om konsekvensene av fritak og bortvalg av fag og hvordan rådgiverne kan bistå med kunnskap og riktig rådgivning når de møter slike saker. Innspillene fra brukerrådet vil bli brukt inn i det som presenteres. - Viktig å se at det er to utfordringer som må ivaretas og krever ulik håndtering: de som presses til fritak fra fag og de som ikke får fritak, men burde få det. - Det viktige er å sikre god og riktig informasjon til eleven og foresatte om konsekvensene av valg. - Sikre at bortvalg av fag gjøres av hensyn til eleven og ikke fordi tilrettelegging krever ekstra ressurser fra skolen sin side. - Det er for lite kunnskap i PPT om konsekvensene av at elever anbefales å søke om fritak fra fag. Fritak for vurdering og karakter i enkeltfag gis uten at det er gjort noen vurdering av om det er nødvendig. For å ta en del fagbrev kreves f.eks. engelsk, hvis dette er valgt bort stoppes eleven i sitt utdanningsløp uten å ha fått nok informasjon når valget om bortvalg av fag ble gjort. - Begrunnelsen fra kommunen og skolen er bygd på at det går ut over ressursbruken. Hvem kan gå inn og være kontrollorgan og følge opp? Det er for enkelt å skylde på økonomi. - Det er ikke noe likhetstegn mellom å bli innvilga spesialundervisning og at det gis fritak fra fag. Men det er utbredt. 1

2 - Når man er innvilget spesialundervisning følger man ikke de ordinære læreplanene og det er i mange tilfeller vanskelig for læreren å vurdere og sette karakter. Det bør etableres et bedre målesystem for elever med spesialundervisning. Enkelte elever er unntatt tentamen, eksamen og nasjonale prøver, det er lite å måle ut fra. - Rettighetssenteret i FFO får noen henvendelser om fritak, de kommer primært fra foreldre, og flest med ungdommer i videregående opplæring, disse handler nesten alltid om at det ikke er informert om konsekvensene. Det er alvorlig at disse henvendelsene kommer når det er for seint å rette opp i. - I skyggerapportene til FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og den som nå blir skrevet til barnekonvensjonen blir det rapportert om manglende informasjon om konsekvenser. - Et alternativ er at noen slike saker blir tatt gjennom rettssystemet for å få fokus på konsekvensene: tap av barndom og utdanning pga systemsvikt. - Saken er mangfoldig: det gjelder både elever med spesialundervisning og i ordinær undervisning basert kun på at eleven har en diagnose. Dette handler om universell utforming av undervisningssituasjonen. - Fylkesmannen er myndighet for statlig tilsyn av skolene. Deres erfaringer løftes til Udir og felles diskusjoner. Oppfølging: Statped forbereder et brev til KD/Udir om situasjonen og konsekvenser med sitat fra brukerrepresentantene/ - organisasjonene. Konsekvensene av å gi fritak og velge bort fag tas inn som del av rådgiverprogrammet i Statped. Et brev sendes KD/Udir om saken. Brukerorganisasjonene ønsker medieoppslag for å synliggjøre konsekvensene overfor bl.a. foreldre. Arendalsuka er et tidspunkt for medieoppslag, brevet bør oversendes i forkant av dette og følges opp av media august. To tre organisasjoner går sammen og håndterer en medieinnspill, Åsne Midtbø Aas og Sverre Fuglerud tar oppgaven. 20/2016 Statped brukerkonferanse 2017 Arbeidsgruppa presenterte sin oppsummering av tema og program så langt. Lovforståelse og lovanvendelse i kommunene knyttet til integrering/ segregering og en kobling mot frafall i videregående skole er innrammingen. Både fakta og praksis må presenteres. - For å gjøre temaet levende bør vi koble teorien med bidrag fra praksis, med ungdom/ unge voksne som synliggjør konsekvensene med egne historier. Både de positive og negative, også ungdom som har fått den tilretteleggingen som viser at det går an. - I år hadde vi tema mobbing på brukerkonferansen, som ble fulgt opp med artikler i Statpedmagasinet for så å være tema på konferansen for PP-lederne i september. Vi kan gjøre det samme denne gangen. - Er vi på et feilspor når vi fokuserer på lovforståelse og lovtolkningen? Det er hjemmel for å opprette «forsterkede skoler», men var det tenkt slik det nå praktiseres? Lovverket tøyes. Nordahl og Haug i Speed-prosjektet ser nå på insentivene for segregering, insentivene for segregering er sterkere i kommunene enn insentivene for inkludering. 2

3 - Vi bør «ufarliggjøre jussen». Jus er politikk og blir til praksis. Hvordan man velger å ikke forholde seg til loven, synligjør en holdning. - Hva ligger bak lovgivningen? Vi må ha en formell tilnærming og vise en praksis med de konsekvensene det har. Er lovformuleringen slik at det gir andre konsekvenser enn som var de ønskede resultatet av loven? - Når juristen og pedagogen jobber sammen kan vi få balansert temaet godt. Gode praksiseksempler er viktig. - Inngangen kan være gjennom formålet med Opplæringsloven. Hvordan operasjonaliseres dette gjennom særlovgivning, styringsdokumenter og praksis? Hvordan forvaltes, brukes og forstås loven i praksis? - Det må ikke støve av konferansen! Temaet må balanseres slik at man kan si noe om jussen, men at alle henger med. De praktiske eksemplene blir viktig og må fram. - Er det mulig å drive den praksisen som eksisterer, med utgangspunkt i dagens lovverk? - Lovverket og praksis henger sammen. Hvilke systemer lager vi? Hvilke holdninger «skaper» vi? Hva gjør at det er lov å opprette skjulte segregerte tilbud? Hva gjør at det er lov å gi elever fritak? - Lovverket ligger som et bakteppe som, et hinder. Det er praksis som synliggjør. Arbeidsgruppa tar med innspillene og jobber videre med konkretisering av programmet fram til neste møtet. 21/2016 Rapport: Ny modell for deltidsopplæring i Nord-Norge Tone Mørk innledet og presenterte arbeidet med og oppfølgingen av rapporten om ny modell for deltidsopplæring i Nord-Norge. Oppdraget ble gitt Statped av Udir og utredningen er gjennomført i samarbeid med Tromsø kommune. Rapporten oversendes nå Udir for videre oppfølging. Rapporten er oversendt Nasjonalt brukerråd, samt fagnettverk for tegnspråk, i forkant. Udir vil ta stilling til om en bredere høring skal gjennomføres og i tilfelle hvem som skal ha ansvaret for en slik høring. - Det er vanskelig å mene noe om rapporten og feltet for de som ikke er direkte berørt. Tegnspråkbrukerne bør primært mene noe om dette. Innspill fra brukerne på feltet bør veie tyngst. - Det prinsipielle i saken er kanskje om Statped skal ha et tilbud i alle regioner eller er det avhengig av tjenestens art og antall brukere? - Kan modellen være aktuell for flere av fagområdene i Statped? For syn kan det være det. På synsområde er det bekymring for at det bygges opp kompetanse regionalt og ned nasjonalt. Det skaper snevre og små fagmiljø. Noen ganger er det tilstrekkelig med ett sterkt fagmiljø, framfor fire som hver for seg har mindre robuste fagmiljø. Oppfølging: Brukerrådets representanter gis mulighet til å sende inn skriftlige innspill til rapporten og oppfølgingen av denne. Frist: ultimo juli /2016 Orienteringssaker fra brukerorganisasjonene Fuglerud, FFO/Blindeforbundet gjennomfører en kartlegging av mobbing og «erting» blant ungdom. Vil intervjue ca 60 synshemmede ungdom og foreldre om tematikken. Skal ha foreldrekurs høsten 2016 og en konferanse der tema er skole. 3

4 Ziegwart, FFO/HLF, «vært øre teller»-kampanje er gjennomført over hele Norge. Har hørselstest på nett. Bygger opp «hørselens hus». Torsvik, SAFO/NFDB, har avholdt årsmøte. Planlegger den årlige sommerleiren. I august/september arrangeres kulturuke. Vierli, SAFO/NFU informerte om en sak der Rogaland fylkeskommune er klaget inn til LDO angående en elev som ikke fikk velge utdanningsløp og har nå fått medhold i saken. Saken har medført at kunnskapsministeren ønsker å se på lovanvendelsen også i andre fylker. Midtbø Aas, FFO/ Dysleksi Norge, har vært å delt ut pris til SMI-skolen (sykehusskole) i Tromsø som Dysleksivennlig skole. Sertifisering av dysleksivennlige skoler oppleves som et initiativ og system som fungerer, både for små fådelte skoler og de store. Har fått mye oppmerksomhet rundt språk i barnehage og behovet for kartlegging tidlig. De nasjonale senterne har fått i oppdrag å jobbe med ei språkløypesatsing, der Dysleksi Norge er med. Organisasjonene feirer 40 år med markering i Oslo 8. september. 23/2016 Orienteringssaker fra Statped a) Straks-tiltak ved produksjon av lærebøker på punkt Niels-Erik Mathiassen informerte om satsingen «Til punkt og prikke» som iverksettes i produksjonen av lærebøker på punkt. Satsingen fokuserer på hvordan være mer effektive i produksjonen, hvordan forbedre kontakten med skolene og hvordan være bedre veiledere. Satsingen strekker seg gjennom hele året. I tillegg er det igangsatt et strakstiltak for produksjon i år. Bestillingen innen fristen var hundre bøker, ressursene som var avsatt kunne produsere ti. Nå er det satt av ressurser til å produsere de hundre bøkene til en noe lavere kvalitet. Avdelingen utfordres på å vurdere ressursbruk og kvalitet. Det ble stilt spørsmål om hvor i prosessen det tar mye tid og hva effektiviseres? Det kan brukes veldig lang tid på å vurdere hvordan bilder og tabeller skal beskrives, men det kan også gjøres raskere. Fokus er nå på hvor mange elever kan vi bidra til at får aktivt delta i undervisningen og hvor skal kvaliteten ligge. Et vesentlig spørsmål er hva som er godt nok? Sverre Fuglerud, FFO/NBF ga skryt til tiltaket og ønsker en kort informasjon for å formidle det til medlemmer i Blindeforbundet og foreldre. b) Vi sprenger grenser Marie Axelsen informerte om arbeidet med Vi sprenger grenser. Det er gjennomført piloter i alle fire regionene, til sammen åtte piloter. Oppdraget følges nå opp i regionene med aktiviteter. En nasjonal referansegruppe er etablert for å følge prosessene og erfaringer på tvers. Til brukerkonferansen 2017 planlegges det presentasjoner. Det vurderes også om kompetanseutviklingsprogrammet etter hvert kan benyttes i flere regioner. Arneberg, SAFO/HBF opplever oppfølging av prosjektet i gjennomføringen var god, men at det som presenteres som implementering ikke følger opp mye av konklusjonene i rapporten. Kjernen for inkludering er holdninger og at skoleledelse må involveres, ikke bare skoleassistenter og lærere. Vierli, SAFO/CC, viste til at piloten bestod av såpass spesifikke og konkrete prosjekter at å implementere en metode blir vanskelig, da det lett vises til at «det var så spesielt». Det 4

5 er en utfordring for Statped å koordinere og ha et felles fokus på programmet. Det savnes i oppfølgingen. Det oppleves som litt bingo hvor du bor og hvilke tjenester du kan forvente å få. Oppfølging: Planen for oppfølgingen oversendes brukerrådet. I neste møte tas retning for oppfølgingen av Vi sprenger grenser opp igjen. De regionale brukerrådene bør drøfte gjennomføringen i regionene. c) Samordna foreldreopplæring Ann-Marie Stamnesfedt orienterte om status i prosjektet etter gjennomføring av pilot i Statped vest med 20 foreldre som deltakere. Det gjøres nå justeringer før videre utprøving. Erfaringene og tilbakemeldingene viser at mye kan overføres til e-læring, både fellestema og fagspesifikke områder. Det planlegges å lage en foreldreportal på statped.no der mye av fagstoffet blir publisert. Hvordan fungerte samhandlingen søkte foreldre med samme type funksjonshemming sammen? Ja det gjorde de. Dysleksi Norge har erfaring med nettbasert foreldreopplæring, kan gi innspill. Ahus har et opplæringsprosjekt «Kompetente foreldre» som har fått mye gode tilbakemeldinger. Det er viktig at tilbudene som gis fra Statped, brukerorganisasjonene og andre aktører ikke overlapper hverandre, men utfyller hverandre. Brukerorganisasjonene oversender oversikt over egne tilbud som kan synliggjøre mangfoldet og være til hjelp i det videre arbeidet. d) Skolen for døvblindfødte Det skal avholdes et møte 14.6 med KD og Oslo kommune om skolen. Statped og en representant fra FAU skal delta. De to alternativene ser begge ut som på sikt er kommunal overtakelse av skolen. Torsvik oppfatter de to alternativene som er presentert som enten statlig støtte til skolen i kommunal drift, eller at skolen overflyttes til Vetland skole med Statped som ansvarlig og at driften går til den yngste eleven er ferdig med et 10-årig skoleløp. Kompetansespredning fra Statped er viktig og kan forvitre om skolen gjøres kommunal, tiltak må iverksettes for å hindre dette. Tone Mørk informerte om Statpeds innspill i forkant av møtet og innspillet som tas med i møtet. Diskusjonene går mellom KD og Oslo kommune der Statped bidrar med fakta og kunnskap. Skolen har i dag 11 elever, 6 fra Oslo og 5 fra nærliggende kommuner. En del av tematikken her er om staten skal drive skolevirksomhet eller ei. Det ble gitt innspill om at dette er ei spesiell gruppe, som staten kanskje må ta et ansvar for. Brukerrådet orienteres om prosessen videre. e) Brukerrådet i sørøst Det ble løftet inn en bekymring for at de to siste møtene i brukerrådet i sørøst er avlyst. Det har utløst frustrasjon blant brukerrepresentantene at informasjon ble sendt ut seint og strukturen fungerer dårlig. Oppfølging: Det lages en bedre struktur for saker som behandles i de regionale og det nasjonale brukerrådet og sammenhengen mellom rådene. Saken tas opp i direktørmøtet i Statped. 5