Den norske arbeidslivsmodellen. i verdenstoppen

Transkript

1 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen For Kunnskapsdepartementets arbeid for en nasjonal kompetansepolitisk strategi med fokus på læring i arbeidslivet. 20. juni 2016 Sonja Berg, Roger Bjørnstad og Michael S. Mark Samfunnsøkonomisk analyse og Senter for lønnsdannelse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no

2 Lav produktivitetsvekst bekymrer 6 Vekst i bruttoprodukt per timeverk i Fastlands-Norge. Prosent og 3 års glidende gjennomsnitt juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 2

3 Små lønnsforskjeller har gitt oss verdens høyeste produktivitet BNP per timeverk, kjøpekraftskorrigert. Euroområdet = juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 3

4 Den norske arbeidslivsmodellen Sterke fagforeninger som griper inn i den frie lønnsdannelsen har skapt verdens likeste lønninger og små lønnsforskjeller mellom høyproduktive og lavproduktive bransjer Tariffbestemt arbeidslivsregulering som begrenser fleksibiliteten og mobiliteten i arbeidsmarkedet, og som tar arbeidstakerne med på alle beslutninger som skal tas i bedriftene Sterke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner som skal ha innflytelse over nær sagt all politikk som omhandler økonomi, arbeidsliv, næring og konkurranse Sjenerøse velferdsordninger som kan svekke yrkesdeltakelsen «Hvordan kan humlen fly?» 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 4

5 Hvorfor har Norge verdens høyeste produktivitet? Vi søker å svare på dette spørsmålet ved å diskutere hvordan den norske arbeidslivsmodellen kan gi høy produktivitet. Vi ønsker ikke å finne andre årsaker til hvorfor Norge har verdens høyeste produktivitet til tross for den norske arbeidslivsmodellen Vi er ikke balanserte. Vi har ikke skrevet en rapport om fordeler og ulemper ved den norske arbeidslivsmodellen Generelt om produktivitet, men med vekt på læring i arbeidslivet Hovedsak en litteraturstudie, men sammenhengene er uklare og komplekse så mekanismene er lite beskrevet i faglitteratur og enda mindre grad testet empirisk. Bruker derfor eget skjønn og erfaring, sammen med teoretiske betraktninger Teori X peker på at Y er viktig Norge scorer høyt på Y Y kan være forklaringen 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 5

6 Teori utgangspunkt for disposisjon n Y = k=1 τ 1 2 N k 1 α 3 K k α Kap 6: Stor andel sysselsatte i næringer med høy produktivitet Y N = n k=1 α N k N τ K 1τ 2 τ 3 N k Kap 5: Mye kapital per sysselsatt i hver enkelt næring Kap 5: Kapitalutstyret har et høyt teknologinivå Kap 3: Høy total faktorproduktivitet. FoU. Organisering og samarbeid. Infrastruktur og institusjoner. Kap 4: Høy formell og uformell kompetanse fra utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 6

7 Y N = Kap 3.1: FoU og den norske modellen n k=1 α N k N τ K 1τ 2 τ 3 N k Investeringer i FoU i prosent av BNP 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Danmark Finland Island Norge Sverige 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel FoU i ulike sektorer Danmark Finland Island (2011) Norge Sverige Foretakssektoren Offentlig sektor Universitets- og høgskolesektoren 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 7

8 OECD: «There is a puzzle about Norway» Mange har forsøkt å forklare dette med dårlige data, vi skal heller se på alternative forklaringer Den norske arbeidslivsmodellen innebærer desentralisering av makt og myndiggjøring av medarbeiderne (empowerment) Høy grad av inkrementelle innovasjoner gjennom medarbeidernes kunnskap og engasjement Inkrementelle innovasjoner er en serie med små forbedringer i produkter, produksjonsprosesser eller organisasjoner, Caraianniss m.fl (2008) Ikke tradisjonelle FoU-strategier med fastlagte budsjetter, og mangler i FoUstatistikkene. 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 8

9 Kap 3.2: Sosial kapital, tillit, organisasjonsteori og ledelse De 5 tradisjonelle kapitalartene forklarer kun 75% av inntektsforskjellene Sosial kapital forklarer resten Den sosiale strukturen som muliggjør koordinering og samarbeid (Putnam, Leonardi og Nanetti, 1993, og Harward-professor Putnams Bowling alone) Sosial kapital kan måles som graden av mellommenneskelig tillit Moderne arbeidslivet preges av samarbeid. Forutsetter respekt, anerkjennelse og tillitt. Et samfunn må ha lovrespekt, klare rettigheter og plikter Sosial kapital øker effektiviteten av øvrig kapital Med liten grad av tillit, brukes mer på kontroll, straff, forsikringer og jurister. Manglende tillit skaper usikkerhet. Usikkerhet er kostbart og innbyr ikke til innsatsvilje. Y N = n k=1 α N k N τ K 1τ 2 τ 3 N k 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 9

10 Norge rikest på sosial kompetanse Inglehart og Baker (2000): «Kan stole på de fleste mennesker» 1. Norge: 65% ja 2. Danmark: 60% ja 3. Sverige: 57% ja Vest-Europa: 40-50% ja USA: 37% ja Sør-Amerika og Øst- Europa: Under 30% ja Brasil, Tyrkia, Peru, Phillipinene, etc: 0-10% ja 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 10

11 Hernes (2006): Den norske mikromodellen = tillit Konflikter blir institusjonalisert når det er rutiner for dialog og kompromissløsning. Gjensidig utvikling av normer og kunnskap om prosedyrer om hvordan samarbeidet mellom arbeidsgivere og arbeidstagere skal skje. Kjennskap til hverandres posisjoner. Hva kan man kreve av hverandre for å oppnå kompromisser? 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 11

12 Hernes (2006): Den norske mikromodellen = tillit Viten om argumenter eller begrunnelser for hverandres posisjoner. Grunnlag for konstruktive forhandlinger, der partene ikke bare er motparter men også partnere. Erfaring med de underliggende prosesser der deltakelse i partssamarbeidet gir deltakerne kompetanse om egne og motpartens situasjon og muligheter. Hever kvaliteten på beslutninger og rutiner, og sikre at de følges når de implementeres. Bevissthet om gjentatt samhandling og omgang, hvor partene skal sitte overfor hverandre og forhandle igjen og igjen. Reduserer søken etter kortsiktige gevinster og suboptimale løsninger. 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 12

13 Ineffektiv ledelsesfilosofi ved kriser? 22. juli-kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til: Risikoerkjennelse Gjennomføringsevne Samhandling IKT-utnyttelse Resultatorientert lederskap Statsråd Rigmor Aaserud ved toppledermøte i staten 15. okt 2012: «Kommisjonen utfordrer oss til å dyrke frem en kultur for resultatorientert lederskap i virksomhetene. Det er jeg enig i.» 13

14 Resultatorientert ledelse En forvaltningsstrategi der alle nivåer direkte eller indirekte bidrar til å oppnå et sett av resultater. Organisasjon Ansatte Hvordan Lønn Alle prosesser, produkter og tjenester bidrar til måloppnåelse Alle har klart definerte ansvar for resultatene Krever overvåking av framdriften, og rapportering på ytelse Ofte knyttes lønnssystemet inn i et resultatorientert organisasjonssystem 14

15 Y N = Kap. 3.3: Infrastruktur og institusjoner n k=1 α N k N τ K 1τ 2 τ 3 N k Solide institusjoner og godt styresett som en viktig forutsetning for produktivitetsvekst, NOU 2015:1 (2015) Offentlige goder som er innsatsfaktorer til produksjonen Bedrifter og markedsaktører til å bruke mindre tid og ressurser på å overvåke og beskytte egne interesser Hall og Jones (1999) og Bjørnskov og Méon (2010) finner en sterk kausal sammenheng mellom velfungerende institusjoner og total faktorproduktivitet. Stiglitz (2014): Offentlig sektor finansiert gjennom skatter blir en aktiv aktør og samarbeidspartner i økonomien som tar del i risikoen ved prosjekter og i forbindelse med innovasjoner. Sosiale sikkerhetsnettet er viktig for at individer tør ta større sjanser. Universelle og sjenerøse velferdsgoder, som trygd, billig utdanning og fri tilgang på helse, bidrar til å redusere usikkerhet under omstillinger i økonomien. 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 15

16 Betydningen av institusjoner i lønnsdannelsen Institusjoner, møteplasser og forhandlingsarenaer der sentrale parter i arbeidslivet møtes, og der de møter myndighetene for å skape felles forståelse for hverandres problemstillinger og inngå kompromisser: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Lønnsnemnda, Kontaktutvalget, Riksmeglingsmannen Deltakende i politiske prosesser Partsutsatte utvalg, offentlige utredninger og høringsinstanser Den makroøkonomiske politikken er institusjonalisert hos partene i arbeidslivet. Øker forståelse for makroøkonomisk stabilitet og økonomisk vekst. Bevisstgjøringen tar partene med seg i lønnsforhandlinger, tariffbestemmelser og tariffprosesser. Den norske makromodellen. Mekanismene er de samme som på arbeidsplassene (den norske mikromodellen), men nå på samfunnsnivå. Bygger sosial kapital og tillit på samfunnsnivå 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 16

17 The Global Competitiveness Index. Norges score på de tolv pillarene fra 1-7, der 7 er best. 5. plass Totalt kom Norge på 11. plass i plass 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 17

18 Kap. 4: Formell og uformell kompetanse Y N = n k=1 α N k N τ K 1τ 2 τ 3 N k 18

19 PIAAC måler voksnes ferdigheter PIAAC er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD som måler voksnes ferdigheter i Lesing Tallforståelse Problemløsning i teknologitunge miljøer Generiske ferdigheter, for eksempel samarbeid, kommunikasjon og organisere sin tid. Odds ratio 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Sannsynligheten for positive sosiale og økonomiske utfall blant voksne med svært høye ferdigheter 1,0 Høy lønn High levels of political efficacy Participation in volunteer activities High levels of trust Being employed Good to excellent health 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 19

20 Italy Spain France Ireland Poland Cyprus¹ ² Austria United States Germany Denmark England/N. Ireland (UK) Korea Average Canada Slovak Republic Czech Republic Flanders (Belgium) Estonia Norway Sweden Australia Netherlands Finland Japan GDP per hour worked (in USD) Norge på 6. plass i leseferdigheter Voksnes ferdigheter i lesing Level 4/5 Level 3 Below Level 1 Level 1 Level 2 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 Correlation between labour productivity and the use of reading skills at work Italy Ireland Slovak Republic Czech Republic Poland Estonia Japan Korea Norway Netherlands United States Germany Austria Denmark Sweden Spain England/N. Australia Ireland (UK) Canada Finland 3,0 less Use of reading skills at work more Percent 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 20

21 Høyest andel arbeidsrelatert opplæring Arbeidsrelatert utdanning og opplæring Level 4/5 Level 3 Level 2 Level 1 Below level juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 21

22 Lav tillit er assosiert med lave ferdigheter 3,00 Odds ratio showing the likelihood of adults reporting low levels of trust, by level of proficiency in literacy 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Level 1 or below Level 2 Level 3 Level 4/5 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 22

23 Hva er sammenhengen mellom jobbrelatert opplæring og den norske arbeidslivsmodellen? Arbeidsgivers insentiver: Små lønnsforskjeller Små lønnsforskjeller har gitt få lavkompetansearbeidsplasser i norsk arbeidsliv De som er, krever også kompetanse. Selv dagligvarebransjen og taxinæringen krever digitale ferdigheter, samarbeidsevner, kognitive og organisatoriske egenskaper Det å ansette arbeidere med lave formelle ferdigheter, krever opplæring på jobben Arbeidstakers krav: Trepartssamarbeid og tariffavtaler I tillegg til å inneholde vilkår for lønn og arbeidsforhold, er det også ofte avtalt at det settes av ressurser til kompetanseheving Fagforeningene tilbyr ofte kurs og utdanningsordninger Sentrale parter deltar i utforming av utdanningspolitikken I fagopplæringen er partene spesielt aktive, siden de er direkte berørte på arbeidsplassene 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 23

24 Små lønnsforskjeller står sterkt hos det norske folk? På en skala fra oppnår likhet som en grunnleggende verdi % synes lønnsforskjellene er for store, 5% synes de er for små 68% mener velstanden i Norge bør fordeles mer jevnt framfor å økes generelt. 66% mener at det er en offentlig oppgave å minske ulikhetene. Norsk monitor og Ottar Hellevik (2008) 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 24

25 Koordinering og små lønnsforskjeller er ikke mulig å skille Lønnsforskjeller US CA JA UK Ulikhet i øverste halvdel Ulikhet i nederste halvdel CH AU FR IT TY BE NE Koordineringsgrad (tre indikatorer) ØS FI SV DK NO Kilder: Koordineringsindikatorene er gjengitt i Barth og Moene (2000). Likhetsmålene er fra OECD (1997). 25

26 Høyest produktivitetsvekst i næringer med mange med lave kvalifikasjoner Bruttoprodukt per timeverk (1990=100) Privat tjenesteyting i Fastlands- Norge Andre vareproduserende i Fastlands Norge Fastlands-Norge Industri Bygge- og anleggsvirksomhet 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 26

27 Kap. 5: Teknologiinnholdet i kapitalutstyret og mye kapital per sysselsatt Kapital per sysselsatt, i faste 2014-priser. US$ Y N = n k=1 α N k N τ K 1τ 2 τ 3 N k Fastlands-Norge Danmark Sverige EU Høy innkomst OECD USA Nederlandene Østerrike 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 27

28 Network readiness index en global teknologiindeks. Norges score i juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 28

29 Betydningen av små lønnsforskjeller I produksjonen av varer og tjenester er kapital og teknologi: Erstatning (substitutt) for lavt kvalifisert arbeidskraft Avhengig (komplementert) av høyt kvalifisert arbeidskraft Når lavt kvalifiserte har «høye» lønninger og høyt kvalifiserte har «lave» lønninger, ønsker virksomheter: Mye kapital Mye teknologi (ny kapital har alltid nyeste teknologiinnhold) Få lavt kvalifiserte Mange høyt kvalifiserte Se Bjørnstad og Skjerpen (2006) for estimater for Norge Sentral lønnsdannelse gir dessuten høy avkastningen på investeringer i virksomheter pga overskuddsdeling i makro, ikke mikro, Grout (1984). 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 29

30 Y N = n k=1 α N k N τ K 1τ 2 τ 3 N k Kap. 7: Sentral, solidarisk lønnspolitikk og næringsstruktur Ulønnsomme bedrifter blir nødt til å omstilles framfor å framforhandle lønnsnedgang. Blir de lagt ned frigjøres arbeidskraft til mer lønnsomme bedrifter Rehn og Meidner, Vartianen (1988), Schumpeter (1942): Creative destruction 30

31 Bruttoprodukt per timeverk Arbeidsproduktivitet og lønn Lønn ved individuell lønnsdannelse Konkurs og arbeidsledighet Arbeidstilbud Lønn ved koordinert lønnsdannelse Driftsresultat 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 31

32 Bruttoprodukt per timeverk Arbeidsproduktivitet og lønn ny ny ny ny Lønn ved individuell lønnsdannelse Konkurs og arbeidsledighet Arbeidstilbud Lønn ved koordinert lønnsdannelse Driftsresultat 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 32

33 Drivkrefter som truer den norske arbeidslivsmodellen Rapporten peker på to hovedforklaringer på hvorfor Norge har verdens høyeste produktivitet: 1. Sosial kapital, tillitt, medvirkende og myndiggjorte medarbeidere Her spiller det tariffstyrte arbeidslivet, forhandlingssystemet og sentralisert, koordinert lønnsdannelse ev viktig rolle Den norske mikromodellen Den norske makromodellen Krefter som svekker organisasjonene, koordineringen mellom næringer og organisasjoner og tariffavtalene, svekker også modellen 2. Små lønnsforskjeller har gitt mye kapital per sysselsatt, høy teknologiinnhold i kapitalutstyret, kompetanseheving i arbeidslivet og i utdanningssystemet og en produktiv næringsstruktur Krefter som bidrar til økte lønnsforskjeller, truer dette 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 33

34 Trussel mot modellen 1: Teknologi Den teknologiske utviklingen vil fortsette, men usikkert hvordan den påvirker arbeidslivet Grunn til å tro at den vil fortsette å erstatte arbeidstakere med lave kvalifikasjoner Viktig at kompetansehevingen skjer i samme hastighet, hvis ikke skaper det ubalanser i arbeidsmarkedet Ubalanser utfordrer tillitten i den norske arbeidslivsmodellen Gevinstene tilfaller enkelte grupper, mens andre blir tapere Hvis partssamarbeidet og koordineringen i lønnsdannelsen oppleves som et hinder for å få gevinstene, forlates den (Kvaløy, 2014) Rigide lønnsforskjeller kan oppleves som et hinder for å balansere arbeidslivet 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 34

35 Trussel mot modellen 2: Innvandringen Antall sysselsatte i forhold til 2007 fordelt på bosatte innvandrere og øvrig befolkning 23. juni 2016 Side 35 Kilde: SSB

36 To- eller tredelt arbeidsliv 10% 5% 0% -5% -10% Sysselsettingsvekst i prosent av samlet sysselsetting i % 7% -8% Industri, bygg og anlegg, varehandel, transport, overnatting, servering, utleie av arbeidskraft og rengjøring -1% Forretningsmessig-, finansiell- og teknisk tjenesteyting og informasjonsteknologi. 6% 4% Off. adm, forsvar, undervisning, helse og sosial Øvrig befolkning Innvandrere 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 36

37 2008M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M09 Konsekvens 1: Økt ledighet 5,0% 4,0% 3,0% 2,0% 1,0% 0,0% 75,0% 74,0% 73,0% 72,0% 71,0% 70,0% 69,0% Arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken (AKU), sesongjustert Arbeidsstyrken i prosent av befolkninga, sesongjustert 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 37

38 Konsekvens 2: Redusert avtaledekning og organisering Andel av sysselsatte innen byggenæringen med tariffavtale. Prosent 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 38

39 Konsekvens 3: Økte lønnsforskjeller Timelønn for manuelle yrker i tjenesteproduksjon. Heltid og deltid år. 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 39

40 Konsekvens 4: Lavere produktivitet 0% -5% Direkte effekter av innvandringen i bygg og anlegg Lønn*** Pris Produktivitet*** 0% -10% -15% -12% -9% -11% -20% -25% -30% -19% -25% Uten allmenngjøring Med allmenngjøring Kilde: Bjørnstad mfl. (2015) 23. juni 2016 Side 40

41 Konsekvens 4: Lavere produktivitet Direkte effekter av innvandringen i vakt og eiendomstjenester 0% Lønn** Pris** Produktivitet*** -5% -10% -8% -6% -10% -9% -15% -20% -18% -17% Uten allmenngjøring Med allmenngjøring Kilde: Bjørnstad mfl. (2015) 23. juni 2016 Side 41

42 Trussel mot modellen 3: Midlertidighet Sysselsatte personer innenfor arbeidskrafttjenester (lønnstakere) og midlertidig ansatte personer Arbeidskrafttjenester (venstre akse) Midlertidig ansatte (høyre akse) Kilde: Statistisk sentralbyrå Sysselsetting i arbeidskrafttjenester er beregnet for 2014 og 2015 på bakgrunn av antatt samme vekst som i sysselsettingen innenfor forretningsmessig tjenesteyting (tilhørende hovednæring). Midlertidig ansatte er tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 42

43 Arbeidsgiver investerer lite i kompetanse til ansatte i midlertidige stillinger Økt bruk av midlertidig ansettelse trekkes ofte fram som en mulig løsning for å sikre et fleksibelt arbeidsmarked og som en vei inn i arbeidslivet særlig for unge, ufaglærte eller andre som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. De i deltidsstillinger og midlertidige stillinger får i mindre grad tilbud om etter- og videreutdanningen enn faste ansatte. Samfunnsøkonomisk analyse (tidligere Damvad) 2013 Arbeidsgivere ser på det å bruke ressurser på kompetanseheving som en langsiktig investering som skal gi avkastning over tid (Samfunnsøkonomisk analyse 2015 ). Det ligger også en avveining til grunn av hvor overførbar kompetansen er til andre deler av arbeidslivet og hva sannsynligheten er for at man som arbeidsgiver betaler for kompetanseheving som de ansatte relativt raskt vil ta med seg til andre arbeidsplasser. En drening i retning av økt bruk av midlertid ansettelser kan derfor få betydning for arbeidsstokkens kompetanseutvikling 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 43

44 Illustrasjon av konsekvenser ved et scenario for bruk av midlertidige stillinger 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 44

45 Takk for meg! Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse

46 Ekstra materiale 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 46

47 Lønnsledet vekst øker produktiviteten Høy produktivitet Høy lønn 47

48 Milliarder kroner Oljeselskapene sitter igjen med mer Produksjonsverdien i petroleumssektoren Statens totale kontantstrøm fra petroleumssektoren Skatt fra petroleumssektoren Kilde: SSB juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 48

49 og pengene finner veien til norsk økonomi Etterspørselen fra petroleum. Milliarder kroner Investeringer Lønninger Kjøp av varer og tjenester Strukturellt, oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet 23. juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 49

50 Norsk lønnsfleksibilitet i verdenstoppen Lønnsvekst Ledighet

51 Summen av endringene i lønnsvekst og arbeidsledighet (2006/ /10) Tyskland Norge Østerike Storbritannia Nederland Frankrike Kanada Sverige Italia USA -1-2 Kilder: Standardiserte ledighetsrater fra OECD og timelønnsvekst fra Reuters EcoWin-databasen -3 51

52 Også i vitenskapelige målinger Clar, Dreger og Ramos (2007), samlet alle estimater for reallønnsfleksibilitet Reallønnsfleksibilitet 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 IZA DP No Wage Flexibility and Labour Market Institutions: A Meta-Analysis Miquel Clar, Christian Dreger, Raúl Ramos 52

53 53 Koordinering og ledighet i OECD Kilder: Koordineringsindikatorene er de samme som i Barth og Moene (2000). Standardiserte ledighetsrater fra OECD.

54 Arbeidsledighet 2007 «The hump» fortsatt tydelig 9 GE 8 FR BE 7 FI CA USA UK AUS IT AU SW 3 NE DK Koordinering i lønnsdannelsen NO Kilder: Koordineringsindikatorene er de samme som i Barth og Moene (2000). Standardiserte ledighetsrater fra OECD. 54

55 Utfordringene ligger utenfor modellen Etter utvalgets mening har koordineringen blitt mer krevende: Avtakende organisasjonsgrad, særlig i organisasjoner med sentral samordning Endringer i næringssammensetningen i økonomien Økt internasjonalisering i næringslivet Flere arbeidsinnvandrere Det er viktig at koordineringen så langt som mulig omfatter alle grupper, også ledere og grupper utenfor det organiserte arbeidslivet. Høy organisasjonsgrad og høy dekningsgrad for tariffavtalene er også viktig for å få til en koordinert lønnsdannelse. Myndighetene må også støtte opp under dette. 55

56 Bør ikke gamble med koordineringen Kilde: Neergård (2014) 23. juni 2016 Side 56

57 Gjelsvik, Nymoen og Sparmann (2013), SSB-notat nr. 25/2013: Økt innvandring med personer årlig reduserer lønningene med prosent Lønn per time Markedsrettet tjenesteyting Offentlig forvaltning Industri juni 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 57