Om grunnlaget for lønnsvekst

Transkript

1 Om grunnlaget for lønnsvekst Parats tariffkonferanse 3. mars 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse

2 Frontfagsmodellen: Konkurranseevnen er utgangspunktet Relative timelønnskostnader i industrien = 100. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri til DN 5. februar 2014: «Det er uforsvarlig å gjennomføre lønnsoppgjøret uten å se totallet» «Målet er å redusere lønnstakernes andel av verdiskapingen» Kilder: Conference Board, SSB og Beregningsutvalget. 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 2

3 2012M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M12 2,5 BNP-vekst 2013 (IMF) Investeringer 2013, mrd. kr ,9 Offentlig; 108; 16 % 1, Eksport, mrd kr 1,3 Ledighet Olje; 210; 31 % 80 0, , ,4 Tradisjonelle 95 Norge, F-N (SSB) Eurosonen varer USA OECD Næring; 217; 32 % Bolig; 147; 21 % Tjenester 50 3

4 Prognoser for arbeidsmarkedet Arbeidsledighet (AKU), nivå Årslønn 6,3 5,4 4,6 3,3 4,1 3,4 2,5 2,6 4,2 3,2 3,7 3,6 4,2 4 3,9 3,3 3,5 3,7 3,9 3,6 3,6 3,6 3, Kilde: SSB, prognoser 6. des mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 4

5 Kroner per euro 5 6,6 6,8 7,0 7,2 7,4 7,6 7,8 8,0 8,2 8,4 8,6 8,

6 Konjunkturoppgang først i 2015 Prosentvis vekst i BNP Fastlands-Norge 4,4 4,8 5,3 1,5 1,7 2,5 3,4 1,8 2,1 2,5 3, ,6 Kilde: SSB, prognoser 6. des mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 6

7 Hva sier Aukrust? - Lønnsnivået må være langs hovedkursen I 1965 vant Per Borten valget ved å love å få kontroll over prisstigningen. Borten oppnevnte Odd Aukrust til å lede et utredningsutvalg Hovedkursen er trendene i den innenlandske lønns- og prisutviklingen som gir 1. Normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri, og 2. Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og lønnsnivået i industrien. Aukrust-utvalget,

8 Hovedkursen for lønnsveksten Lønnsvekst i tjenestenæringene Produktivitetsvekst i industrien + Eksportprisvekst for industrien = Lønnsvekst i industrien = Normale eierinntekter Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og industrien 8

9 Stabile eierinntekter 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Fordeling av inntektene i industrien Lønnskostnadsandel Eierinntektsandel 9

10 Norsk produktivitet i verdenstoppen BNP per innbygger i Norge relativt til OECD-snittet Stabile eierinntektsandeler Produktivitet i verdenstoppen Lønnsveksten har vært riktig Kilder: TBU, OECD og SSB 10

11 Lønnsnivået er høyt fordi vi fortjener det Lønnsnivå Produktivitetsnivå 11

12 Hva er produktivitet? Hvor mye vi klarer å produsere i forhold til hvor mye arbeidskraft vi bruker Vi kan produsere mye ved å bruke mye arbeidskraft, men tema her er altså motsatt: Kan vi produsere mye ved å bruke lite arbeidskraft? Verdiskaping Antall timeverk Produktivitet 12

13 Produktivitetsveksten har avtatt siste årene 3 Arbeidskraftsproduktivitet = 1 2,5 2 1,5 1 0, Bruttoprodukt per timeverk 2. Varehandel, transport, Post, Hotell og restaurant, finanstjenester, eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting, forretningsmessige tjenester Kilde: SSB Industri Privat tjenesteyting Fastlands-Norge 13

14 Lavere produktivitetsvekst: Bør forskjeller i produktivitetsvekst mellom sektorer også gi forskjellig lønnsvekst? Produktivitet (verdiskapning per sysselsatt) Individuell kunnskap Effektivt samarbeid og organisasjon Mye kapital og teknologi per sysselsatt Nei, skyldes ikke den enkelte 14

15 Individers lønn må ikke knyttes til sektorens produktivitet Skal en person kunne skifte jobb til en annen sektor, gjøre mindre innsats, og likevel få høyere lønn? Feil ansatte i feil yrker Bare høyt utdannete i kapitalintensive bransjer, selv om de strengt tatt kunne klart seg med lavt utdannete Bare lavt utdannete i tjenestenæringer, selv om de hadde hatt stort utbytte av høyt utdannete Må skille mellom innsats og produktivitet Grunn til å minne produktivitetskommisjonen om det Den norske modellen har vært motsatt (Rehn-Meidner-modellen): Høy lønn til de lavest utdannete har tvunget fram høy kapitalintensitet og investeringer i ny teknologi. Har gitt høy produktivitet i makro Må ikke «belønne» uproduktive virksomheter med lav lønnsutgifter. Det bevarer svak næringsstruktur. 15

16 Små lønnsforskjeller gir høy produktivitet fordi kapital og arbeidskraft har ulik kvalitet Kapital Arbeidskraft Ny teknologi Høyt utdannet Hva skjer hvis billig? Gammel teknologi Lavt utdannet Hva skjer hvis dyrt? 16

17 Lavere produktivitetsvekst: Bør forskjeller i produktivitetsvekst mellom sektorer også gi forskjellig lønnsvekst? og vekst i offentlig sektor Produktivitet (verdiskapning per sysselsatt) Individuell kunnskap Effektivt samarbeid og organisasjon Mye kapital og teknologi per sysselsatt Nei, skyldes ikke den enkelte Skyldes arbeidsinnvandringen 17

18 Også konjunkturene spiller inn Produktiviteten går ned i dårlige tider og opp i gode Labour hoarding: Ulønnsomt og vanskelig å justere arbeidsstokken til endringer i salget Verdiskaping Antall timeverk Produktivitet 18

19 Fast kapital per timeverk Forskjeller sier ikke noe om ansattes ferdigheter Undervisning og helse- og sosialtj. Varehandel, post, overnatting, servering og forretningsmessige tjenester Industri Bygg og anlegg Bruttoprodukt per timeverk Lavere produktivitet ved næringsendringer Mindre industri og mer offentlig sektor gir lavere produktivitet Større konjunktursvingninger i privat sektor enn i offentlig Lavkonjunktur: Lavere produktivitet 19

20 Før vi gjør endringer må vi huske på hvorfor vi er verdens mest produktive: Små lønnsforskjeller Produktivitet (verdiskapning per sysselsatt) Individuell kunnskap Effektivt samarbeid og organisasjon Mye kapital og teknologi per sysselsatt Skaper tillit og effektivt samarbeid og organisering Investeres i teknologi 20

21 Sosial kapital De tradisjonelle kapitalartene forklarer kun 75% av inntektsforskjellene Trenger noe mer: Sosial kapital Harvard-professor Robert Putnam: Sosial kapital er mellommenneskelig tillit (ref: Bowling alone) Moderne arbeidslivet preges av samarbeid ingen produserer alene. Sosial kapital er graden av samarbeidsevner og øker effektiviteten av øvrig kapital Norge: 65% sier at man kan stole på de fleste mennesker (Inglehart og Baker, 2000) Danmark og Sverige: 2. og 3. plass. Nordvest-Europa for øvrig: 40-50%. USA: 37%. Sør-Amerika, Sør-Europa og Øst-Europa: Under 30% 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 21

22 Før vi gjør endringer må vi huske på hvorfor vi er verdens mest produktive: Små lønnsforskjeller Produktivitet (verdiskapning per sysselsatt) Individuell kunnskap Effektivt samarbeid og organisasjon Mye kapital og teknologi per sysselsatt uten å hindre at vi tar utdannelse Skaper tillit og effektivt samarbeid og organisering Investeres i teknologi 22

23 Utdanningsnivå 23

24 Men oljen spiller også inn Høy produktivitet Høy lønn 24

25 Rikdommen gjør oss produktive Hovedkursen har virket, dvs. industridøden er produktivitetsdrevet Produktivitet Eksportpriser Lønn

26 Rikdommen gjør oss produktive Hovedkursen har virket, dvs. industridøden er produktivitetsdrevet Men er rikdommen reell? Produktivitet Eksportpriser Lønn 3,5 3,

27 Produktivitetsvekst fra oljen ønsket eller uønsket? Ønsket dersom oljeinntektene som tas i bruk er permanente Handlingsregelen er f.eks. OK Uønsket dersom inntektene egentlig er formuestapping Oljeskatten er for lav 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 27

28 Milliarder kroner Staten får stadig mindre av oljen Produksjonsverdien i petroleumssektoren Statens totale kontantstrøm fra petroleumssektoren Skatt fra petroleumssektoren Kilde: SSB

29 Tåler systemet superlønnsomme næringer? 29

30 Verdiskapingen må fordeles Verdiskaping Lønnskostnader Driftsresultat 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 30

31 Skal vi opprettholde det gode systemet må verdiene fordeles jevnt Dette er en forutsetning for å få til koordineringen Vi er ikke sikret gjennom frontfagsmodellen alene, at inntektsfordelingen blir stabil Årsaken til at frontfagsmodellen likevel gir stabile inntektsforskjeller mellom eiere og lønnstakere, og mellom lønnstakergrupper, er at den krever koordinering på tvers av næringer. Da må fagforeningene i tjenestenæringene være sterke. Sterke fagforeninger favner brede lag av befolkningen og stiller som krav til koordineringen at verdiskapingen fordeles jevnt. Lavlønnstillegg og kvinnetillegg, må ses i lys av et genuint krav brant brede medlemsgrupper om små lønnsforskjeller for å være med på koordineringen som frontfagsmodellen krever. 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 31

32 Lønnsforskjeller Lønnsforskjeller og koordinering US CA Ulikhet i øverste halvdel Ulikhet i nederste halvdel ØS JA UK CH AU FR DK NO IT TY BE NE FI SV Koordineringsgrad (tre indikatorer) Kilder: Koordineringsindikatorene er gjengitt i Barth og Moene (2000). Likhetsmålene er fra OECD (1997). 32

33 Pengene finner veien til norsk økonomi 450 Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Milliarder kroner Investeringer Lønninger Kjøp av varer og tjenester Kilde: SSB 33

34 Lønningene i petroleumsindustrien har skutt i været Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 34

35 Også i leverandørindustrien Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 35

36 Ser det også i fylkesvise tall Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 36

37 Også andre nyter godt av oljepengene 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Eierinntektsandel innen finansiering og forsikringsvirksomhet 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 37

38 Månedslønn for ledere i finansforetak medlem av Finansnæringens arbeidsgiverforening (FA). Regulativlønte = 1 Månedslønn for heltidsansatte innen finanstjenester. Hele landet = 1 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 1,4 1,3 1,2 1, Direktører og banksjefer i alt Forretningsbanker Andre banker Bankvirksomhet Sparebanker 2011 Forsikringsvirksomhet 2012 Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken * I og med sammenslåingen med Sparebanken NOR er DNB i denne statistikken klassifisert som sparebank Finanstjenester totalt Regulativlønte Regulativlønte unntatt bonus Side 38

39 Bør tarifforhandlingene avstå fra lønnsvekst? Lavere lønnsvekst reduserer ikke inntektsveksten i Norge Den fordeler den bare til eiere, ledere og ansatte med frie forhandlinger Et spørsmål om fordeling Lønnsdannelsen kan bare ha ansvar for konkurranseevnen dersom aktiviteten i økonomien og inntektsveksten totalt er stabil Myndighetene må stabilisere aktiviteten Renta Statsbudsjett Petroleumsutvinning Konkurranselovgivning Ikke bruke tvungen lønnsnemnd for å ramme én part 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 39

40 Holden III: Solid, vidtdekkende og faglig god rapport Frontfagsmodellens suksess godt dokumentert Bevarer konkurranseevnen, sikrer høy sysselsettingsandel og lav ledighet og bidrar til effektiv omstillingsevne Frontfagsmodellen har fungert etter hensikten Industrien har vært lønnsleder Andre næringer fulgt om lag samme lønnsvekst Ikke grunn for vesentlige endringer Kan ikke designe frontfaget for å gi lav gjennomsnittlig lønnsvekst. Må ha «troverdig norm for lønnsdannelsen i Norge» 40

41 Utfordringene ligger utenfor modellen Etter utvalgets mening har disse forholdene gjort koordineringen mer krevende: Avtakende organisasjonsgrad, særlig i organisasjoner med sentral samordning Endringer i næringssammensetningen i økonomien Økt internasjonalisering i næringslivet Flere arbeidsinnvandrere Det er viktig at koordineringen så langt som mulig omfatter alle grupper, også ledere og grupper utenfor det organiserte arbeidslivet. Høy organisasjonsgrad og høy dekningsgrad for tariffavtalene er også viktig for å få til en koordinert lønnsdannelse. Myndighetene må også støtte opp under dette. 41

42 Koordinering: Tjenestenæringene følger frontfaget Innebærer at lønnsveksten i tjenestenæringene ikke knyttes til lønnsevnen i næringene Dette skaper utfordringer Kriterier for fortsatt koordinering: 1. Myndighetene må hindre at private næringer utenfor industrien utvikler seg til å bli svært lønnsomme. 2. Vi må ha sterke fagforeninger i de private tjenestenæringene og i offentlig sektor med reell forhandlingsmakt. 3. Arbeidslivsspørsmål må i hovedsak reguleres gjennom tariffavtaler. 42

43 Konklusjoner Må bedre konkurranseevnen ved å bremse oljevirksomheten, ikke ved å øke inntektsforskjellene Lønnsveksten til alle bør følge produktivitetsveksten i industrien Svake utsikter taler likevel for lav lønnsvekst Kronekursen skaper eksportoptimisme 43