Produktivitet kommentarer fra et arbeidstakerståsted

Transkript

1 Produktivitet kommentarer fra et arbeidstakerståsted Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Norsk arbeidslivsforum Oslo 10. september

2 Alle er for Produktivitet: Hvor mye vi klarer å produsere Hvor mye arbeidskraft vi bruker = Verdiskaping Antall timeverk Alle er i utgangspunktet for å produsere mye ved å bruke lite arbeidskraft 2

3 mye er politikk Kåre Willoch: Strukturreformer Sigbjørn Johnsen: «Måter å få økonomien til å fungere bedre» Nasjonalbudsjettene og langtidsprogrammene: Egne kapitler som tok opp nye temaer (det var før) Erna Solberg: Produktivitetskommisjon Kan også tolkes som at regjeringen ønsker faglig støtte for tiltak, også upopulære tiltak, og/eller tiltak som oppfattes som «høyrepolitikk» En rekke produktivitetsfremmende tiltak er kontroversielle Både faglig- og politisk uenighet om tiltak virker eller bør gjennomføres 3

4 noe er rett og slett interessekamp Kan være enighet om at et tiltak isolert sett gir økt produktivitet Kan likevel være grunn til å avstå fra tiltaket fordi det vil ha for store negative konsekvenser på andre områder og svekke forhold som er viktigere for vårt høye produktivitetsnivå Stikkord: Påvirkes arbeidslivsmodellen? Arbeidstakerrettigheter? Fordeling og likhet? Organisasjonsgraden? Grunnlaget for samarbeid og tillit? Sysselsettingen? 4

5 Samfunnsøkonomisk nytte Målestokken er samfunnsøkonomisk nytte, ikke produktivitet «Toppe laget» er ikke lønnsomt for samfunnet, det er derimot økt sysselsetting av «marginale» grupper selv om det senker (målt) gjennomsnittsproduktivitet Redusere sykefravær og uføretilgang Redusert frafall eller gi ungdom som ikke mestrer utdanning jobb Integrere innvandrere Pensjonsreform Mindre industri og mer tj.yting gir lavere (målt) gj.sn.produktivitet Større innslag i økonomien av arbeidsplasser med lav lønn gir lavere (målt) gj.sn.produktivitet (bygg, anlegg, barnehager, helse osv.) Unio bedt P-kom analysere bidraget fra barnehage og helse 5

6 Hva forklarer produktiviteten? Verdiskaping Antall timeverk Individuell kunnskap Samarbeid og organisering = x x Teknologi og kapital per sysselsatt Konjunkturer påvirker produktiviteten, tall for ett år sier lite Oppgang gir økt arbeidsproduktivitet: Inntjeningen øker mer enn timeverkene (men ikke slutten av en oppgang, negativ vekst 2006) Nedgang gir redusert arbeidsproduktivitet: Svakere inntjening, men bedriftene holder på arbeidskraften Produktivitet må ses i et langsiktig perspektiv 6

7 Bruttoprodukt per timeverk 1971 = 1 3,0 2,5 2,0 Industri Fastlands- Norge ,3 2, ,9 2, ,2 0, ,4 0,7 Arbeidsproduktivitet industri: 2013: 2,1 pst 2014: 2,4 pst 1,5 1,0 Kilde: SSB NR Industri Fastlands-Norge Alternativt mål: BNP per innbygger justert for petroleumsrente økt jamt siden 1970, ligger 31 pst over OECD-snittet i 2012 (TBU) 7

8 Hvorfor svak p-vekst etter 2005? Svakere vekst , f.o.f. svakere kapasitetsutnyttelse Erna og Siv la skylda på lønnstakerne, pekte på at reallønnsveksten var høyere enn produktivitetsveksten Store bytteforholdsgevinster før og etter 2000 ga høy inntekts- og lønnsvekst, alternativet hadde vært høyere kapitalinntekter og økte inntektsforskjeller (ref: Holden III) Kraftig vekst i timeverk i 2006 og 2007 ga lav produktivitetsvekst Finanskrise 2008, bedriftene holder på arbeidskrafta, lønnsomhet og produktivitetsvekst går ned 2013 og 2014 industriens produktivitetsvekst på normalen 8

9 Lønnsveksten har vært riktig Aukrust-utvalget 1966: «Hovedkursen er trendene i den innenlandske lønns- og prisutviklingen som gir 1) normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri, og 2) normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenesteyting og lønnsnivået i industrien» Stabil eierinntektsandel i industrien siden 1970 Lønnsveksten skal ikke følge produktiviteten i den enkelte sektor, men følge lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor (frontfaget), sikrer alle sektorer arbeidskraft med forskjellig utdanning og produktivitet Lønnsveksten vært riktig (Holden III: fulgt frontfagsmodellen) Frontfagsmodellen har rom for endringer i relative lønninger 9

10 Utdanningsnivå og kompetanse Verdiskaping Antall timeverk Individuell kunnskap Samarbeid og organisering = x x Teknologi og kapital per sysselsatt «Alle» peker på sammenhengen mellom utdanningsnivå og produktivitet Ny teknologi og innføring av IKT gir store muligheter, forutsetter at befolkningen klarer å utnytte teknologien Bred satsing på fellesskolen, økt satsing på FoU og U&H Styre utdanningen i retning av yrker med høyere lønn Næringslivet etterspurt lavproduktive arbeidsinnvandrere 10

11 Lærertetthet og studentgjennomstrømning P-kom tror ikke på økt lærertetthet i grunnopplæringa, kostnadskrevende reformer uten effekt på kvalitet Forskning viser at særlig barn med de største læringsutfordringene tjener på undervisning i mindre klasser, resultatene er varige, flere gjennomfører på høyere nivå og de tjener mer når de kommer i arbeid. Mindre klasser bedre også for de lavere trinnene Lærertetthet handler om mer enn (kortsiktige) målbare resultater P-kom vil ha færre på U&H, sterkere individuelle økonomiske incitamenter for økt studentgjennomstrømning og redusert frafall (mot ekspertgruppas anbefaling fra januar 2015) Kan være brudd med retten til likeverdig utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, gjenreis heltidsstudenten, økt studiestøtte vil øke studentgjennomstrømningen 11

12 Naturbaserte næringer Verdiskaping Antall timeverk Individuell kunnskap Samarbeid og organisering = x x Teknologi og kapital per sysselsatt Høyt produktivitetsnivå fordi vi er gode på teknologi i tjenesteyting Høyt produktivitetsnivå fordi vi har naturbaserte næringer som krever mye kapital (og teknologi) per sysselsatt Industridøden er produktivitetsdrevet Flaks, klokskap og politiker som (stort sett) ikke er redde for offentlig eierskap Bananrepublikker deler ut grunnrente til multinasjonale selskap 12

13 Staten får stadig mindre av grunnrenta Milliarder kroner Skatt fra petroleumssektoren Statens totale kontantsrøm fra petroleumssektoren Produksjonsverdi petroleumssektoren

14 Billigsalg av vannkraft Produktivitetskommisjonen vil privatisere vannkraftproduksjon Naivt å tro at private eiere kan drive mer effektivt OG at grunnrentetapet kan hentes inn gjennom en mer effektiv grunnrentebeskatning All erfaring viser at en betydelig del av grunnrenta tilfaller eierne I praksis vil en større del av den evigvarende inntektsstrømmen havne på private og utenlandske hender Grunnrenteressurser prises lavt, kommuner angrer på salg Omkamp om hjemfall Øk heller beskatningen i dagens eierregime (også i petroleum) 14

15 Alle elsker modellen, men Verdiskaping Antall timeverk Individuell kunnskap Samarbeid og organisering = x x Teknologi og kapital per sysselsatt «Den norske modellen» er ikke «den norske velferdsmodellen» Kjernen i den norske modellen er rammene for arbeidsmarkedet, lønnsdannelsen, institusjonene Samarbeid: Kontaktutvalget, TBU, på virksomhetsnivå mv. Ta vare på den sosiale kapitalen 15

16 Den norske arbeidslivsmodellen Produktivitetskommisjonen tar lett på hvordan den norske arbeidslivsmodellen bidrar til innovasjon, produktivitet og velferd Ingen forslag om å styrke en modell som er under press fra markedskrefter, arbeidsinnvandring, arbeidsgivere og regjering Endrede rammebetingelser gir mer makt til arbeidsgiver, styringsrett, arbeidstid, midlertidighet (i produktivitetens navn) Tillit og samarbeid letter prosesser, gir lavere transaksjonskostnader, informasjon og kunnskap flyter lettere, kompleksitet i prosesser reduseres Landsomfattende kollektive tariffavtaler er tidsbesparende, fremmer effektivitet, sikrer lik konkurranse mellom virksomheter, koordinert lønnsdannelse gir høy sysselsetting og lav ledighet 16

17 Mottiltak for å balansere makt Balanse i arbeidslivsmodellen krever tiltak mot den underliggende markedstilpasningen og -tenkningen Styrk kampen mot sosial dumping og for avtaleregulering, kamp mot arbeidslivskriminalitet er for snevert Forsvar offentlig sektor som sosial-dumping-fri-sone Styrk allmenngjøringsordningen, lemp på dokumentasjonskravene Styrk hovedorganisasjonene, det organiserte arbeidslivet og gjør det attraktivt å være organisert Oppmuntre til arbeidstidsregulering i tariffavtaler, avtaleregulering er ikke «tidkrevende og byråkratisk» Fafo 2010: Fagforening med innstillingsrett avslår sjelden søknader, inngåtte avtaler bygger på lokale behov og initiativ 17

18 Konkurranse må reguleres Arbeidsgivere jager lavere kostnader og økt fleksibilitet Sosial dumping, lavlønnskonkurranse (Holden-III) Regelverket må styrke de seriøse og avtalebundne og sikre likeverdige konkurranseforhold Konkurranseutsetting, anbud, pensjonsdumping og tariffhopping Lavere lønn og dårligere pensjon gir ikke økt produktivitet, bare endret fordeling av inntekt mellom arbeid og kapital Anbud kutter lønn og pensjon, svekker tillit og samarbeid, Bømlo/ Songdal/Lunner: Samarbeid og egenregi lønner seg (DeFacto) Produktivitetskommisjonen: Private aktører som mottar offentlig finansiering må bruke midlene til å utvikle gode tjenester og ikke til ekstraordinær fortjeneste for eier 18

19 Konkurranse i pensjonsmarkedet Produktivitetskommisjonen og Konkurransetilsynet vil ha mer anbud/konkurranse i forvaltningen av offentlig tjenestepensjon OfTP i kommunesektoren er ett produkt regulert i HTA, med gjennomsnittsberegning av kjønns- og aldersnøytrale premier (en kommune på anbud var nok for å teste markedet) Konkurranse kun på administrasjons- og forvaltningskostnader samt på avkastning i kapitalforvaltningen Stordriftsfordeler, adm.- og forv.kostnader i KLP 2014 var 0,23 pst av forvaltningskapitalen, langt under Storebrand og DNB Ett prosentpoeng høyere kostnader/lavere avkastning gir 20 pst lavere pensjon etter 40 år, K-tilsynet bør sjekke privatmarkedet KLP ikke monopolist, egen kasse er alternativ 19

20 Tillit - ikke tellekanter Store utfordringer knyttet til mål- og resultatstyring i offentlig sektor Produktivitetsavtalen i Staten er lite brukt (HTA kap 2.3.5) Overdreven detaljstyring og omfattende rapportering signaliserer mangel på tillit til de ansatte, rapporteringsbyråkrati New Public Management med overdreven målstyring og resultatlønn kommet i miskreditt i store deler av verden Bedre med overordnede mål som gir ansatte og fagpersoner tillit til å utføre oppgavene og nå målene, spre erfaring og best praksis Ansatte med rett kompetanse gir økt produktivitet Diskusjon om andel faglærte, andel H&U-utdannede 20

21 Forutsetninger for den norske modellen Høy organisasjonsgrad, landsomfattende tariffavtaler, små inntektsforskjeller og høy tillit er sider ved den norske arbeidslivsmodellen som er undervurdert når det høye produktivitetsnivået skal forklares Små forskjeller skaper tillit og effektivt samarbeid Lønningene må følge veksten i produktivitet i industrien (frontfagsmodellen) Den økonomiske politikken, herunder sysselsettings- og arbeidsmarkedspolitikken, må sikre arbeid til alle Fordelingspolitikken må sikre små forskjeller Høy organisasjonsgrad og likhet støtter modellen 21

22

23 Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Skatterevisorenes forening 23