Referat fra møte i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel onsdag 30. mars 2016 kl

Transkript

1 Kongsvinger, Saksbehandler: Asbjørn Willy Wethal Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk Referat fra møte i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel onsdag 30. mars 2016 kl Til stede fra: Statistisk sentralbyrå (SSB): Vegdirektoratet: Samferdselsdepartementet: Kommunesektorens organisasjon (KS): Kommunal- og moderniseringsdep. (KMD): Akershus fylkeskommune: Forfall: NHO Transport Vegforum for byer og tettsteder (VBT): Statistisk sentralbyrå (SSB): Jan Monsrud, Asbjørn Wethal (ref.), Bendix Gunvaldsen (fra kl. 1200), Inger Andrea Thrane Dag Namtvedt, Arnold Langaas, Arne Stenberg Ingunn Monsen, Anne Johanne Enger Charlotte Herje Grethe Hjelle Arne J. Gjerstad Turid Åsen Olsgård Anni Fretheim 1. Godkjenning av dagsorden Det var ingen merknader til dagsorden, bortsett fra at innlegget fra KS om utredningen av kostnader ved skoleskyss ble flyttet til etter lunsj. 2. Oppsummering av fjoråret og status Jan orienterte kort om de viktigste forslagene som arbeidsgruppa fremmet i 2015: Det ble foretatt enkelte justeringer i indikatorinnhold og indikatortekster Rettledningen knyttet til spørsmålet om produksjonen siste år for riksveier og dels også for kommuneveier, ble kvalitetssikret og endret etter innspill fra SVV Det ble laget en ny indikator for bompengeinntekter samt 4 nye mellomregninger Uttrekket fra NVDB ble ytterligere utvidet, og det var kun 3 bestilte datasett som ikke ble levert Arbeidsgruppa kom til at det ikke var ønskelig å ta inn nye indikatorer om parkering. Forslaget kom som en del av arbeidet med bymiljøavtalene i SVV Kommuneskjemaet ble utvidet med 4 nye spørsmål om produksjonen siste år for kommuneveier, mens 3 ble tatt ut Fylkesskjemaet ble utvidet med spørsmål om Antall fraktede kjøretøy målt i PBE Det ble ikke foreslått noen nye kvalitetsindikatorer. KMD bekreftet at de som allerede er laget på samferdselsområdet er tilfredsstillende. Når holdeplassregisteret er operativt vil det kunne lages flere Arbeidsgruppa ble enig om å utsette konverteringen fra SVVs bevilgningskoder til KOSTRAs artskontoplan til 1. januar 2015, med eventuell første mulige publisering i juni Mandatet for 2016 Jan gjennomgikk hovedpunktene i mandatet for arbeidsgruppa i Det var få endringer i forhold til året før. Mandatet finnes i sin helhet her: Postadresse: Besøksadresse: Org.nr.: NO MVA Postboks 8131 Dep Kongens gate 6, Oslo ssb@ssb.no 0033 Oslo Oterveien 23, Kongsvinger Tlf.:

2 2/5 4. Status for rapporteringen i Skjema Jan orienterte kort om rapporteringen for 2015: Per 15. mars var 92 prosent av kommuneskjemaene kommet inn, mens alle 19 fylkesskjemaene var innrapportert. 419 kommuner hadde levert regnskap, mens alle de fylkeskommunale regnskapene var innlevert Utfyllingen av de 4 nye spørsmålene på kommuneskjemaet knyttet til produksjon- og tilstandsdata ser i hovedsak ut til å ha gått bra, med noen unntak. Det er viktig å revidere de nye spørsmålene nøye, for å få oppklart misforståelser med aktuelle kommuner på et tidligst mulig tidspunkt. SSB mottok en del spørsmål fra oppgavegivere knyttet til de nye spørsmålene, som viser at det er behov for ytterligere klargjøring av spørsmålsstillinger og rettledning: o For spørsmål 2.10.a om antall kilometer kommunevei som ble åpnet for trafikk siste år, er det presisert at det skal fange opp endringer som gjennomføres som følge av investeringstiltak. Det har kommet spørsmål om når virkningen skal tas ut for investeringsprosjekter som går over flere år. Det bør presiseres at virkningen først skal tas ut når veien åpnes. Det ble også påpekt at tekstene kan forenkles og at det fokuseres mindre på finansieringsform. F.eks. at 2.10.a omfatter nye veier og 2.10.b eksisterende veier. Det ble også påpekt at standardheving av en vei kan være en problemstilling, siden det vanligvis er knyttet til investeringstiltak o I spørsmål 2.10.b om antall km kommunevei som er dekkelagt siste år bør det presiseres at nye veier ikke skal inngå her (men derimot under spørsmål 2.10.a), kun eksisterende. Det bør også presiseres at dekkelegging som utføres etter utbedringstiltak (f.eks. av ledningsnett e.l.), skal tas med o Det ble også påpekt at spørsmål 2.10.c om antall kilometer vei tilrettelagt for gående og syklende som er et kommunalt ansvar, kan misforstås. Det er uklart hva som menes med kommunalt ansvar i denne sammenheng. Bør det i stedet presiseres at det er gang- og sykkelveier der kommunen har eierskapet til veien som skal tas med? Fra tidligere drøftinger i arbeidsgruppa vet vi at det er mange varianter av eierskap for gang- og sykkelveier mellom kommuner og fylker (jf. tidligere diskusjoner om totalansvarsprinsippet) 1. Spørsmålstekst og rettledning for spørsmålene 2.10.a d for kommuneskjemaet og for fylkesskjemaet gjennomgås på nytt i lys av diskusjonen på møtet og merknader fra oppgavegivere. Frist:15.6. Ansvarlig: Statens vegvesen 4.2. Register Registerdataene fra SVV ble levert til avtalt tid. Bestilte data som ikke ble levert var: o FV med vegbredde mindre enn 6 meter o Antall holdeplasser langs FV o Antall holdeplasser langs FV som er universelt utformet SSB påpekte at det er uheldig at det ikke er en entydig definisjon av de ulike veitypene. For 2015 er plasser og lommer tatt med, mens det ikke var med i 2014-uttrekket. Det er tilsvarende problemstillinger for kommuneveier (jf. punkt 7). Tallene for midtrekkverk avvek betydelig fra 2014-dataene. Også her påpeker SVV at det er problemer med definisjoner. SSB har også returnert en tabell over antall meter kollektivfelt langs fylkesvei, fordi det var store avvik i forhold til året før. Ny fil er foreløpig ikke mottatt. For 2015 ble spørsmålet i kommuneskjemaet om antall km kommunal vei og gate med fartsgrense 40 km/t eller lavere erstattet av registeruttrekk fra NVDB. Det var relativt store avvik mellom de to datakildene, som

3 kan skyldes at default-verdien settes til 50 km/t hvis det ikke finnes faktiske opplysninger om fartsgrensen på stedet. 1. Det er etatsmøte mellom SSB og SVV fredag 8. april. Kvalitet i NVDB vil være et viktig tema, i tillegg til spørsmål om når andre aktuelle registre i KOSTRA-sammenheng vil være operative (f.eks. holdeplassregisteret) Frist: I møtet 8.4. Ansvarlig: SSB 5. Kostnader ved skoleskyss På oppdrag fra KS har Senter for Økonomisk Forskning ved NTNU undersøkt kostnadsutviklingen innen skoleskyss for grunnskoleelever og sett på driverne bak utviklingen. Noen hovedfunn i rapporten: Det ser ut til å ha vært en moderat kostnadsutvikling for fylkeskommunene når det gjelder skoleskyss de siste sju årene. Tallene er usikre, da man ikke har oversikt over utviklingen verken hos fylkeskommunene eller i SSB. Skysskostnader inngår under de totale kostnadene til kollektivtrafikk. SØF har derfor beregnet seg frem til resultatene. Det kan se ut som om kommunene har hatt en sterkere utvikling i kostnadene, og tar litt større andel av den samlede regningen enn for noen år siden. Kommunenes andel av finansieringsansvaret for skoleskyss er på mellom 20 og 30 %. Tallene for kommunene er sikrere. Kostnadene, hovedsakelig billettkjøp, rapporteres direkte i KOSTRA. På fylkesnivå har det vært en nedgang i kostnader fra 2009 til Nedgangen er drevet av at andelen skolereiser reduseres mye i enkeltfylker. For alle andre år har utviklingen i kommuner og fylkeskommuner vært lik. Antallet skolereiser for ordinær skyss er redusert i perioden, mens antallet lukkede skoletransporter har økt i omfang. Kostnadsutviklingen for spesialskyss har vært sterkere enn for ordinær skyss. Mye spesialundervisning indikerer økt sannsynlighet for mye spesialskyss, som ofte vil være lukket skyss. Endret regeltolkning om nærskoleprinsippet, har medført at kommunene tar en større andel av kostnadene til spesialskyss Skolestruktur har noen konsekvenser for kostnader, men varierer veldig fra sak til sak basert på elevtall, beliggenhet, rutetilbud og om det opprettes friskoler. Andre drivere som har vært undersøkt er nye valgfag på ungdomstrinnet, delt bosted, SFO og leksehjelp, flyktninger og asylsøkere uten at disse framstår som signifikante Det som påvirker kostnadene i større grad, er mangel på konkurranse på transportområdet og økte kostnader innen transportområdet Rapporten kan leses i sin helhet her: I diskusjonen ble det blant annet påpekt at arbeidsgruppa for KOSTRA Samferdsel tidligere har arbeidet mye med skoleskyssproblematikken. Blant annet ble det foreslått å opprette en ny art 175 for å isolere billettbetalinger som kommunene og fylkeskommunene betaler til ruteselskapene noe vi ikke fikk medhold i. Funksjonsinndelingen ble også noe justert (se arbeidsgruppas rapporter fra 2001 og 2002). Det ble også nedsatt en egen arbeidsgruppe om temaet, ledet av SSB og med deltakelse blant annet fra KRD og KS. Selv om noe ble oppnådd er hovedproblemet fortsatt at det ikke er mulig å skille skolereiser fra de ordinære reisene, siden rutene er åpne for alle trafikanter. I mange mindre fylker er skoletransporten helt dominerende, og grunnlaget for mye av rutetilbudet. Det ble også nevnt at innføring av elektronisk billettering har ført til at antallet skolereiser har gått betydelig ned, selv om antall skyssberettigede elever har økt. Én årsak til dette er at formelen for å beregne antall skolereiser ut fra antall skoledager justert for fravær, kan ha medført en overestimering av antallet reiser. Data fra de elektroniske billetteringssystemene ser til en viss grad ut til å underestimere tallet på skolereiser, blant annet pga. manglende validering og fordi 6 åringer i noen fylker ikke får tildelt elektronisk reisekort. KS viste til at rapporten ikke var ferdigbehandlet i relevante fylkeskommunale fora. Det har vært et møte med samferdselssjefene og det skal være ytterligere et møte med utvalgte økonomisjefer i nærmeste framtid. 3/5

4 4/5 Arbeidsgruppa for KOSTRA Samferdsel avventer konklusjonene fra fylkeskommunenes behandling av rapporten, før vi eventuelt starter en dialog mot samferdselssjefskollegiet om hva som skal til av rapportering for å gi et helhetlig bilde av skoleskyssen og hva den koster fylkeskommunene. 1. KS orienterer arbeidsgruppa løpende om fylkeskommunenes behandling og oppfølging av rapporten. Første rapportering gjør Ingunn i form av et kort referat fra møtet med økonomisjefene Frist: Løpende Ansvarlig: KS 2. SSB lager en oversikt over antall skolereiser basert på modellen vi har anbefalt i rettledningen, samt at de faktisk rapporterte tallene settes opp ved siden av. Frist: Uke 14 Ansvarlig: Jan 6. Skille mellom drifts- og vedlikeholdsutgifter En viktig del av aktiviteten i arbeidsgruppa de seneste to årene har vært tiltak som skal legge til rette for å få til et bedre skille mellom kostnader til drift- og vedlikehold av fylkesveier i KOSTRA. Kjernen i opplegget er en konverteringstabell mellom SVVs bevilgningskoder og KOSTRAs artskontoplan. Jan viste en tidsserie, som viste store forskjeller mellom ulike fylker mellom 2013, 2014 og Også at andelen til vedlikehold hadde gått mye ned i noen fylker. Det var en enighet om å framskaffe flere grunnlagsdata, blant annet også å ta med art 240. For å få totaloversikt tas også tilsvarende arter for kontoklasse 0 (investeringsregnskapet) med. Disse tallene sammenliknes med fylkenes opprinnelige rådata (før konvertering). Det ble også pekt på at en mulig feilkilde kan være at ikke alle fylkene har brukt konverteringstabellen siden det er frivillig. Dette vil analysen av datamateriale avdekke. På neste møte må det avklares om det kan publiseres tall per SSB lager et Excel-oppsett over artene 070, 230, 240 og 250 for både kontoklasse 0 og 1 som sendes Grethe. Grethe, Bendix, Charlotte og Inger Andrea analyserer dataene og legger fram funnene i neste møte Frist: (som er neste møte, men send gjerne over noe på forhånd dersom det er praktisk mulig) Ansvarlig: For uttrekk KOSTRA-tall: Jan. For analyse og oppfølging: «Analysegruppa» 7. Møte om kommunal veilengde med Kartverket Jan orienterte fra møtet med Statens kartverk. Bakgrunnen var at arbeidsgruppa to ganger har preprintet registeropplysninger om veilengder basert på NVDB (V-base) og samtidig bedt om kommunens eget tall for kommunal veilengde. Dette har avdekket relativt store avvik for noen kommuner. Det er problematisk siden kommunal veilengde inngår i beregningen av mange indikatorer, f.eks. kostnader per km kommunal vei. Det kom fram at det kan være flere grunner til avvik. Noen kommuner kan ha tatt med gang- og sykkelveier i tallgrunnlaget. Ulike definisjoner kan også forekomme, f.eks. ved at kjørebaner i rundkjøringer kan telles dobbelt. Det er også en problemstilling at enkelte kommuner kan inkludere privat vei, hvis den driftes av kommunen. Enkelte kan også inkludere blindveier (kun blindveier<50 meter skal være med). Kartverket lovte å orientere kommunene om viktigheten av å innrapportere endringer til VBASE/NVDB og orientere om definisjonene som skal nyttes ved uttrekket, i samarbeidsmøter hvor kommunene deltar. Det ble også påpekt at problemet gradvis vil bli mindre, etter hvert som de fleste kommunene legger ned egne registreringsdatabaser og i stedet baserer seg på bruk av Nasjonal vegdatabank. 8. Modernisering av KOSTRA Asbjørn orienterte kort om prosjektet. Det er spesielt publiseringsløsningen som må endres, siden den ikke er dimensjonert for det store antallet nøkkeltall som etter hvert blitt en del av KOSTRA-systemet. Det blir et nytt produkt, Kommunefakta, på ssb.no, som vil være skreddersydd for innbyggerne som inngang til data om kommunene (ikke bare KOSTRA). Det er også et ønske om å redusere antall nøkkeltall per område, i alle fall i Kommunefakta. Statistikkbanktabellene vil også bli forbedret, og det samme vil

5 5/5 metadatabeskrivelsen. Det vil bli bedret funksjonalitet for ekspertbrukere, ved at det vil bli tilbudt såkalte API-løsninger. Som en del av prosjektet vil det også bli bygget et nytt system for beregning av nøkkeltall, med formål å effektivisere interne rutiner. Arbeidsgruppas medlemmer ble oppfordret til å delta i Work Shop (WS) 19. april, hvor vi blant annet skal se på hvordan samferdselsområdet kan innpasses i Kommunefakta, hvilke indikatorer som skal publiseres hvor samt om det er mulig å sanere indikatorer og grunnlagsdata. 9. Indikatorer, funksjoner, arter og skjema for 2016 Asbjørn viste kort gjeldende indikatorer. SSB må se nærmere på hvordan man skal estimere manglende opplysninger for fylker og følgelig for hele landet for transportformer som bare finnes i noen fylker. Arbeidsgruppa har ingen nye forslag til kvalitetsindikatorer for 2016, og heller ingen forslag til nye funksjoner eller arter. Det vil helle ikke bli nye spørsmål i skjemaene. Rettledningen kan imidlertid bli justert, jf. pkt Eventuelt SD tok opp at Oslo fører driftsutgiftene til bilruter under forstadsbaner. SSB har tatt opp dette med Oslo tidligere, uten at praksis er blitt endret. Jan sa han vil ta opp dette på nytt, eventuelt sende brev i samarbeid med SD. Neste møte i arbeidsgruppa blir 26. april kl Work Shop om modernisering av KOSTRA blir 19. april, kl