REFERAT fra møte i Arbeidsgruppa for KOSTRA Landbruk

Transkript

1 bbj, REFERAT fra møte i Arbeidsgruppa for KOSTRA Landbruk Til stede: Aud Sissel Meringdal (LMD), Anne Berit Ulstad (LMD), Morten Ingvaldsen (LMD - fylke), Jan Terje Strømsæther (Landbruksdirektoratet), Astrid Elin Halse (Landbruksdirektoratet), Sissel Ferstad (KMD), Gudbrand Johannessen (KS kommune), Anne Beate Hekland (KS - kommune), Ole O. Moss (SSB), Berit Bjørlo (SSB) Forfall: Anne Brit Thorud (SSB), Svein Homstvedt (SSB Dagsorden: 1. Innkalling referat fra forrige møte (Dok: Sak 1. Ref ) 2. Status for rapportering av 2015-tall (Dok: Sak 2. Status_skjemainngang_2015) 3. Informasjon om pågående prosjekter a. Modernisering av KOSTRA b. Faktisk nedbygging av jordbruksareal (Dok: Sak 3b. Utviklingsprosjekt_faktisk nedbygging) c. KOSTRA-rapportering ved tapping av fagsystemer 4. Forenklinger i formålsinndelingen på rapportering av omdisponerte (Dok: Sak 4. Forenklinger i KOSTRA) 5. Omdisponerte arealer som faller utenom KOSTRA-rapporteringen (Dok: Sak 5. Arealer som faller utenom rapporteringen) 6. Nytt spørsmål på skjema - omsøkt areal på søknader om omdisponering etter jordloven (Dok: Sak 6. Omdisponering omsøkt areal) 7. Eventuelt

2 Sak 1. Innkalling referat fra forrige møte Referat fra forrige møte i arbeidsgruppa ble gjennomgått. På møtet ble det varslet en gjennomgang av nøkkeltallene på området Landbruk på neste arbeidsgruppemøte. I mellomtiden har SSB satt i gang et prosjekt om modernisering av KOSTRA. Alle områder gås gjennom med tanke på forenkling og forbedring, nøkkeltall skal vurderes og tabeller i statistikkbanken skal bygges om. I og med at gjennomgang av nøkkeltallene er en del av dette prosjektet vil det bli tatt der, og SSB ønsker at representanter fra arbeidsgruppa blir med på en eller to workshoper der KOSTRA Landbruk gjennomgås. Det var ingen forslag til saker under eventuelt. Sak 2. Status for rapportering av 2015-tall Til publiseringen av foreløpige tall 16. mars manglet 36 av 428 kommuner. Kommunene er purret to ganger siden svarfristen 15. februar, og i løpet av april vil kommuner som fremdeles ikke har levert bli kontaktet per telefon. SSB vil lage en artikkel på KOSTRA Landbruk ved publisering av endelige tall. Artikkelen skal etter planene publiseres 16. juni. Foreløpige tall for 2015 viser nedgang i godkjent nydyrka areal, og en økning i omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Om lag en fjerdedel av omdisponert areal ble benyttet til boligformål, mens trafikkformål la beslag på en femtedel. De foreløpige tallene viste noe færre delingssaker enn året før, mens antall konsesjonssaker var noe høyere. SSB vil lage fylkesvise oversikter som Landbruksdirektoratet kan videresende til fylkene. Fylkene skal gå gjennom rapporteringen og gi tilbakemelding til SSB om feil og mangler ved rapporteringen fra den enkelte kommune. Tilbakemeldingene fra fylkene er svært varierende, noen er svært konkrete og utfyllende, mens andre viser til at de ikke har grunnlag for å vurdere den enkelte kommunes rapportering. SSB vurderer de detaljerte tilbakemeldingene som svært nyttige og relevante, og de fører ofte til endringer i det rapporterte materialet fra kommunene. Sak 3. Informasjon om pågående prosjekter a) Modernisering av KOSTRA Prosessen rundt datamottak og publisering i KOSTRA er modent for modernisering, og prosjektet er godt i gang. Planene for en ny formidlingsløsning innebærer at de gamle faktaarkene forsvinner, og erstattes av Kommunefakta og Statistikkbanken. Så langt har hvert enkelt fagområde blitt gjennomgått, dvs. hvilke variabler som publiseres og på hvilket nivå, hvordan variablene grupperes, bruk av eksterne data og hvilke nøkkeltall som finnes på området. Arbeidet videre vil være å finne fram til ønsket tabellstruktur i Statistikkbanken, og velge ut tall til Kommunefaktatabell på tjenesteområdet. b) Faktisk nedbygging av jordbruksareal Dagens statistikk gir årlig opplysninger om vedtatt omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og vil avvike fra faktisk nedbygging eller annen bruksendring. Statistikken gir heller ikke

3 opplysninger om kvalitet på dyrka jord som omdisponeres. SSB ønsker å utføre analyser med GIS-verktøy for å utvikle ny, landsdekkende statistikk som viser omfanget av faktisk nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. I analysen vil nye veier og bebygde arealfigurer bli lagt som lag over det eldste arealressurskartet som er tilgjengelig, AR5 fra Der slike figurer havner over jordbruksareal, må denne betegnes som nedbygd. Alle kommuner var ferdig med ajourhold av arealressurskartet AR5 i Denne utgaven brukes som nullpunkt, og sluttår vil være Analysen kan ha ulikt startår for kommunene, da dato for sist oppdatering kan variere fra kommune til kommune. Resultatene er tenkt publisert som nedbygging per kommune per år. c) KOSTRA-rapportering ved tapping av fagsystemer Det såkalte Filuttrekksprosjektet skal legge til rette for elektronisk innrapportering til KOSTRA, ved å tilby elektroniske, standardiserte uttrekk fra kommunale fagsystemer. Det er flere forutsetninger som må være oppfylt for at elektroniske uttrekk skal være mulig: Saksbehandlingssystemene må inneholde de datafeltene som kreves for rapporteringsformålet Saksbehandlerne må registrere inn data under saksbehandlingen Det må etableres standardiserte uttrekksrutiner Gjennom Norkart er det laget et system som inneholder en tilleggsapplikasjon som trekker ut og genererer data som skal rapporteres til byggesak i KOSTRA. Gjennom prosjekter i regi av KS er det utviklet enn kravspesifikasjon som kommunene kan benytte i forhold til systemleverandører ved vedlikehold eller videreutvikling av de eksisterende systemer. Foreløpig er det uklart når systemet kan tas i bruk til løpende rapportering. Sak 4. Forenklinger i formålsinndelingen på rapportering av omdisponerte arealer- Rambøll-rapporten I rapporten «Forenkling av rapporterings-, dokumentasjon og rutinekrav» har Rambøll og Vista Analyse, på oppdrag av KS, kartlagt og vurdert rapportering, dokumentasjon og rutinekrav i kommunenes helse- og omsorgssektor og rapporteringskrav innenfor fysisk planlegging, areal og miljø. I rapporten listes blant annet opp utfordringer og forenklingsforslag i KOSTRA Skjema 32, jfr. punktene i tabell 3-4 nedenfor. Lista ble gjennomgått på møtet i arbeidsgruppa 14. september, og følgende tiltak er iverksatt: Punkt 2 Skjema er endret slik at arealene oppgis med en desimal. Dyrkbar jord er tilgjengelig som eget kartlag under «Rapportering i KOSTRA» på internettsiden til NIBIO. Dette står beskrevet både i veiledning og på skjema. Punkt 3 og 5 ARTYPE-kodene er lagt inn i definisjonen av jordbruksareal, på skjema og i veiledning Det pekes på at omdisponering etter jordloven og etter plan- og bygningsloven bør settes opp i en felles matrise. De første årgangene av skjema hadde felles matrise for omdisponering etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Det er imidlertid ofte ulike etater i kommunen som fyller ut omdisponeringsspørsmålene. Kommunen har mulighet til å delegere utfyllingen av spørsmålsgrupper til forskjellige personer i kommunen, og vi ser det derfor som mest hensiktsmessig at de to spørsmålene er adskilt, og det er ikke endret i skjema for 2015-rapporteringen. Punkt 6 Bruk av begrepene naturmangfold eller biologisk mangfold under spørsmålene om nydyrking er vurdert av LMD og Landbruksdirektoratet. De har kommet fram til at

4 biologisk mangfold opprettholdes inntil videre, da begrepet brukes i nydyrkingsforskriften som det henvises til under spørsmål 4. Punkt 7 Det var enighet i arbeidsgruppa om at rapporteringen på A- og B-områder beholdes, og det er ikke endret i skjema for 2015-rapporteringen. En definisjon bør imidlertid inn i veiledningen. Punkt 8 Det er foreslått at det bør legges inn et filterspørsmål før antall vedtak om mislighold og hvilke pålegg som er gitt. Det er lagt inn i skjema for 2015-rapporteringen.

5 Gjenstående arbeid: Reguleringsformål Arbeidsgruppa skal gå gjennom rapporteringen på formål med tanke på forenklinger. Det er henstillingen i Rambøll-rapporten om å følge SOSI-standarden som arbeidsgruppa må vurdere. Det var enighet i arbeidsgruppa om at det ikke er hensiktsmessig å endre formålsinndelingen før det ligger til rette for elektronisk rapportering. SOSI er et viktig og ryddig kodesystem, men slik det fungerer i dag vil det ikke være til hjelp å endre, det vil føre til merarbeid så lenge ikke rapporteringen kan foregå elektronisk. Den dagen elektronisk rapportering er en realitet, må SSB foreta den nødvendige sammenslåing av kodene for å aggregere opp til den formålsinndelingen som benyttes. Sak 5. Omdisponerte arealer som faller utenom KOSTRA-rapporteringen SSB fikk i februar en henvendelse fra Voss kommune om hvilke arealer som skal omfattes av rapporteringen av dyrka og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven. Spørsmålet gjaldt areal som ble omdisponert via kommuneplanens arealdel uten krav om reguleringsplan, og som dermed ikke ble fanget opp av KOSTRA-rapporteringen. SSB oversendte saken til Landbruksdirektoratet slik at de kunne vurdere den. Landbruksdirektoratet presiserte at det er forskjell på om det gjaldt omdisponering til arealformål bebyggelse og anlegg ( 11-7 nr 1), eller arealformål LNFR-område for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse ( 11-7 nr 5b). Dersom det er snakk om områder for bebyggelse og anlegg uten krav til reguleringsplan, skal utbyggingen ikke registreres i KOSTRA-skjemaet. Dersom det er snakk om områder med LNFR for spredt utbygging uten krav til reguleringsplan, skal utbyggingen registreres som jordlovssaker. Flere av arbeidsgruppas medlemmer mente at dette hadde lite omfang, ut fra kjennskap til sin kommune og fylke. Hvorvidt dette er arealer som bør omfattes av KOSTRA-rapporteringen vil bl.a. avhenge av hvor store arealer det dreier seg om. Skal en ha med disse arealene, vil det være arealer som omfattes av nivået under reguleringsplan, dvs. byggesaksnivå. Normen er at det stilles krav om reguleringsplan når arealer legges ut som bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel. Det er dette vi tar høyde for i KOSTRA-skjemaet, og som rapporteringen av omdisponering etter plan- og bygningsloven tar utgangspunkt i. Her gjøres det en avveining mellom rapporteringsbyrde for kommunene, og presisjon på statistikken. Dersom byggesaker skal fanges opp, må landbruksskjemaet utvides med nye spørsmål. Landbruksdirektoratet vil gjøre tiltak for å forsøke å kartlegge omfanget av en eventuell underrapportering. Arbeidsgruppa mente det ikke var grunn til å endre skjema eller veiledning før omfanget av en underrapportering var kartlagt.

6 Sak 6. Nytt spørsmål på skjema omsøkt areal på søknader om omdisponering etter jordloven KNNM-gruppa har foreslått at det tas inn spørsmål om omsøkt areal på søknadene om omdisponering etter jordloven. Dersom omfang av søknadene skal være med, bør søknadene deles inn i 3 kategorier; innvilget, innvilget delvis og avslått. I tillegg må omsøkt areal tas inn for hver av søknadskategoriene. Arbeidsgruppa mente det ikke var godt nok begrunnet å ta inn flere spørsmål på skjemaet, og hadde vanskelig for å skjønne hva en slik informasjon kunne brukes til.