Rapport-nr.: 21/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2011

Transkript

1 Rapport-nr.: 21/ KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2011

2

3 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Aud-Ingrid Krefting Astrid Elin Halse og Jan Terje Strømsæther Rapport-nr.: 21/2012 KOSTRA landbruk 1

4 Innhold 1 Sammendrag Innledning Kvalitetssikring forslag til forbedringer Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Kvalitetssikring og evaluering Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Omdisponert areal i Politiske mål Omdisponert areal i Hvilke formål omdisponeres arealene til? Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven Omdisponeringssaker Delingssaker Nydyrking Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd grense grense slektskapsunntaket satt ut av kraft Driveplikt Søknad om varig fritak for driveplikt etter jordloven Pålegg etter jordloven 8 tredje ledd Vedlegg I: KOSTRA tall Vedlegg II: KOSTRA skjema KOSTRA landbruk

5 1 Sammendrag 2011 er det syvende året kommunene har rapportert på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA (KOmmune STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg til rapportering på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (pbl.), rapporterer kommunene også på saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Rapporteringsskjema for 2011 er tatt inn i vedlegg II. Veiledning til rapporteringen ligger på internettsidene til Institutt for skog og landskap (se: Hva forteller tallene? I 2011 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk. Omdisponeringen fordeler seg på dekar dyrka mark og dekar dyrkbar mark. Dette er 39 daa mindre omdisponert dyrka mark og daa mindre dyrkbar mark enn for Det nasjonale målet er at årlig omdisponering av dyrka mark skal være under 6000 daa. Selv om tallene for dyrka mark i 2011 ligger 11 % høyere enn målet, er dette det laveste registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark de siste 30 år. Mer enn 2/3 av det som omdisponeres tas i bruk til bolig-, nærings- og samferdselsformål. Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordloven, fordelt på både dyrka og dyrkbar mark. Tabell 1: Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordloven og plan- og bygningsloven, Dekar. Jordlova Plan og bygningslov (PBL) Sum Jordlova og PBL Totalt omdisponert Dyrka mark Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Dyrka mark Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Dyrka mark Dyrkbar mark dyrka og dyrkbar mark Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. Rogaland er det fylket hvor det ble omdisponert mest dyrka mark i 2011, til sammen 957 daa. Omdisponeringstallene var også høye i Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag. Omdisponeringen i disse fylkene utgjør ca 50 % av den omdisponerte dyrka mark i landet i Kommunene med høye omdisponeringstall ligger ofte i områder med svært gode vilkår for jordbruk. Vedtaksmyndighet for de fleste av landbrukets særlover er i dag lagt til kommunene. Her fikk kommunene økt myndighet fra KOSTRA landbruk 3

6 Kommunene behandlet omdisponeringssaker (jordloven 9) i Antall saker var lavere i 2011 enn antall saker i hvert av årene Gjennomsnittlig avslagsprosent for hele landet de to siste årene har vært ca 10 %. I 2011 ble det behandlet delingssaker (jordloven 12). Dette er litt høyere enn tilsvarende tall for 2010, men noe lavere enn foregående år. Avslagsprosenten for 2011 på landsbasis var ca 9 %, noe som er litt høyere enn i fjor, men i samme størrelsesorden som i perioden etter På landsbasis ble det godkjent nydyrking av i alt daa i Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver enkelt sak er 25,6 daa i 2011, mot 29,3 daa i Antall søknader gikk ned med 8,3 % fra 2010, til 632 søknader i De høyeste tallene for godkjent nydyrking finner vi i Hedmark (3 473 daa), Nord-Trøndelag (2 219 daa), Rogaland (1 812 daa), Nordland (1 597 daa) og Oppland (1 170 daa). Disse fylkene står for 65 % av alt godkjent nydyrka areal i I 2011ble det behandlet i alt søknader om konsesjon i kommunene. Til sammen 2312 søknader ble innvilget, hvorav ca. halvparten ble innvilget med vilkår. Avslagsprosenten i 2011 var 3 %. Fra 2009 skal det også rapporteres på eiendomsoverdragelser som ikke er konsesjonspliktige, men hvor erververen blir pålagt å søke konsesjon dersom vedkommende ikke vil bosette seg på eiendommen som er overdratt (konsesjonsloven 9 siste ledd). I 2011 ble det behandlet 379 slike saker. Av disse ble ca. 90 % innvilget. Av de 231 sakene som ble innvilget med vilkår, var det vanligste vilkåret senere tilflytting (180 saker), fulgt av upersonlig boplikt (44 saker). Antall søknader om konsesjon i kommuner som har innført forskrift om null-grense gikk opp fra 175 i 2010 til 197 i av disse ble avslått. Dette gir en avslagsprosent på ca. 14 %, som litt høyere enn de nærmeste foregående år. I 2011 ble det behandlet i alt 69 søknader om fritak fra driveplikt. Det ble innvilget 40 varige fritak fra driveplikten. 29 søknader ble avslått. I tillegg er det fattet 26 vedtak om å gi pålegg om drift etter jordloven 8 tredje ledd. Hvor riktige er tallene? Mange kommuner gir tilbakemelding på at skjemaet oppfattes som omfattende og arbeidskrevende å fylle ut, og flere tar opp spørsmål om hvordan skjemaet skal forstås. Praktisk talt alle slike spørsmål kan man finne svar på i veiledningen, men vi må være åpne for at veiledningen kan gjøres bedre. Dette tyder på at det fortsatt kan forekomme feil i utfyllingen av skjemaet. Statistisk sentralbyrå foretar kontroller av skjemaene og følger opp kommuner som ikke besvarer i det hele tatt, eller besvarer skjemaet inkonsistent eller mangelfullt. Byrået erfarer at svarprosenten og utfyllingsgraden i skjema blir noe bedre år for år. Ut over dette er det vanskelig å vurdere kvaliteten på tallene. Stadig høyere svarprosent, særlig ved foreløpig rapportering, og at kommunene får mer erfaring og bedre rutiner for rapportering, er forhold som gir grunn til å tro at tallene for de 4 KOSTRA landbruk

7 siste årene er av bedre kvalitet enn de første årene kommunene rapporterte på landbruk i KOSTRA. SLFs anbefalinger KOSTRA-tallene er sentrale for å vurdere om vi kan nå målene innen jordvern- og eiendomspolitikken. Det er derfor viktig å arbeide videre med å sikre god kvalitet i rapporteringen. Vi vurderer det fortsatt slik at utfordringene er størst når det gjelder kvaliteten på tallene for omdisponering av arealer. Som tidligere år anbefaler SLF at det arbeides med å samle inn data om omdisponering etter plan- og bygningsloven ved hjelp av digitale reguleringsplaner. Den nye plan- og bygningsloven pålegger kommunene å føre et planregister, og kart- og planforskriften stiller krav til felles teknisk standard ved utarbeidelse av reguleringsplaner. For de kommunene som forvalter alle reguleringsplaner som digitale kart, og gir SSB tilgang til disse, bør det ikke være nødvendig å rapportere omdisponering etter plan- og bygningsloven på KOSTRAskjema. Dette vil etter alt å dømme gi enklere rapportering, og i tillegg bedre kvalitet. For omdisponering etter jordloven, bør man se på mulighetene for å hente informasjonen direkte ut av kommunenes saksbehandlingssystemer. Som tidligere vurderer SLF det slik at følgende tiltak er viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. Kartforskriften pålegger nå alle kommuner å ha et planregister, og å utarbeide planene etter samme standard. SSB bør utvikle løsninger for analyse av digitale reguleringsplaner fra sentrale plandatabaser der kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette bør utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjemaet. Det må legges til rette for at kommunene kan rapportere på enklest mulig måte, og arbeidet med et nasjonalt planregister er sentralt for å lette kommunenes rapporteringsbyrde. Ajourholdet av arealressurskart (AR5) kan utvikles til å produsere statistikk over faktiske endringer i jordbruksareal (og ikke bare planlagte endringer, slik som med KOSTRA). Dette krever økt frekvens på det periodiske ajourholdet av AR5. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonsloven som kommunene legger inn i digitale sak/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. Dette krever trolig et standardiseringsarbeid. Dersom denne datakilden i sin helhet skal erstatte KOSTRA-skjema, må det trolig registreres flere opplysninger om sakene i sak/arkivsystemene enn det som gjøres i dag. KOSTRA landbruk 5

8 2 Innledning KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet er det syvende året kommunene rapporterer på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA. Denne rapporten dekker aktiviteten i Det rapporteres på omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter plan- og bygningsloven (pbl.) og etter jordloven, samt på øvrig saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Før 2005 ble resultatinformasjon på disse områdene innhentet via saksbehandlingssystemet AJOUR. Kommunene var pålagt å bruke AJOUR t.o.m I perioden ble omdisponering etter pbl. rapportert i KOSTRA på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) var et unntaksår når det gjaldt rapportering om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen, fordi AJOUR var tatt ut av bruk uten at nytt system for rapportering var på plass. I tidsseriene i denne rapporten mangler derfor tall for 2004, med unntak av tall for omdisponert areal og godkjent nydyrket areal. Omdisponeringstallene for perioden er ikke direkte sammenlignbare med tallene for perioden Fra og med 2005 rapporteres areal berørt av alle reguleringsformål i pbl., mens det tidligere kun skulle oppgis areal som ikke lenger kunne nyttes til jord- eller skogbruk etter den vedtatte planen, herunder areal til golfbaner. KOSTRA gir informasjon om utfallet av kommunens behandling av de ulike sakstypene, og dette rapporteres for hver sakstype for hele året under ett. Det legges ikke inn opplysninger om hver enkelt sak. Ettersom rapporteringen ble lagt om med virkning fra 2005, er det betydelig usikkerhet i tallene for dette året, og dels for de påfølgende to årene. Tallene for omdisponert areal økte påfallende mye da kommunene begynte å rapportere i KOSTRA i 2002, for så å gå påfallende mye ned da rapporteringene ble flyttet til landbruksskjema i I perioden er det gradvis flere kommuner som har rapportert, og SLF antar at kvaliteten på tallmaterialet som en følge av dette også gradvis har blitt bedre. Vi har ikke gjengitt hele tallmaterialet i denne rapporten. Dette finnes på KOSTRA sidene hos SSB, mens noen samletabeller ligger under tema Areal. Vi har tatt med et utdrag av data for 2011, samt oppdaterte tidsserier på nasjonalt nivå. Disse følger i vedlegg 1. 6 KOSTRA landbruk

9 3 Kvalitetssikring forslag til forbedringer Statens landbruksforvaltning 3.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Fristen for foreløpig rapportering er 15. februar, og for endelig rapportering er fristen i juni. Rapporteringen av foreløpige tall gir en indikasjon på om kommunene har etablert gode rutiner for å rapportere på landbruksområdet i KOSTRA. Antall kommuner som sender inn landbruksskjema, og utfyllingsgraden i disse, sier imidlertid ikke i seg selv noe om kvaliteten på de endelige tallene som foreligger i midten juni. I 2011 var det 403 av 430 kommuner (94 %) som hadde rapportert ved foreløpig rapportering. Som tidligere år har det vært mange endringer i tallene fra foreløpig til endelige tall. Ved endelig rapportering i 2011 har 99 % av kommunene levert skjema for landbruk, dvs. at kun 4 kommuner ikke har rapportert. Tabell 2: Foreløpige og endelige tall for andel kommuner som har rapportert, og antall dekar omdisponert areal, samt %-vis endring mellom foreløpige og endelige tall, Foreløpige tall Endelige tall Endelige tall i % av foreløpige Sum jordlo v og PBL År Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Jordlo v PBL % % % 129 % 124 % % % % 110 % 111 % % % % 104 % 104 % % % % 98 % 100 % % % % 104 % 104 % % % % 102 % 97 % % % % 107 % 108 % Tallene inkluderer alle formål (reguleringsformål landbruk og spesialområde, samt areal til skogplanting er inkludert) Kvalitetssikring og evaluering Kommunene kan hente KOSTRA-skjema fra internett, og sender inn skjema via en onlineløsning. Dette gjør at kommunene kan legge tallene inn i et elektronisk skjema og overføre dette elektronisk til byrået. Ved å unngå føring av tallene på papirkopier, og inntasting på skjema, reduseres arbeidsmengden og faren for feil. Som tidligere tilbyr Institutt for skog og landskap, i samarbeid med SLF, en kartløsning der kommunene kan søke opp eller zoome seg inn på et kartutsnitt og beregne det arealmessige omfang av dyrka og dyrkbar jord som blir berørt i en enkeltsak eller en reguleringsplan. Det er også mulig å laste opp egne digitale reguleringsplaner og foreta en overlay-analyse av disse mot arealressurskart AR5. Tilbakemeldingene fra kommunene tyder på at det oppleves som arbeidskrevende å fylle ut skjema, og at veiledningen kunne vært bedre. Dette gir grunn til å tro at det stadig er en del feil i rapporteringen, men det er vanskelig å anslå omfanget av disse. KOSTRA landbruk 7

10 Kvalitetssikring av rapporteringen skjer i regi av SSB. Byrået gjennomfører maskinelle kontroller av skjema som sendes inn, og foretar purringer på kommuner hvor skjema mangler, eller er ufullstendig utfylt. I disse purringene brukes vurderinger som innhentes fra landbruksavdelingene hos Fylkesmannen. Landbruksavdelingene baserer seg på hvilke saker embetene har hatt på høring, og vurderer så om enkelte kommuner kan antas å ha vedtatt arealplaner som medfører omdisponering uten at dette er innrapportert. Evaluering av siste rapportering er kort omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppe KOSTRAlandbruk for Det er 4 kommuner som ikke har rapportert for Jordbruksmessig var Vestvågøy (1860) den største av disse kommunene, med dekar jordbruksareal i drift i 2011, og rundt 160 aktive jordbruksbedrifter. Bremanger (1438) hadde dekar jordbruksareal i drift og knapt 100 jordbruksbedrifter, mens Bokn (1145) hadde dekar og 50 jordbruksbedrifter. På landsbasis hadde disse 4 kommunene til sammen 0,5 prosent av jordbruksarealene i drift og 0,7 prosent av jordbruksbedriftene i Dette ansees for å være av forholdsvis liten betydning for kvaliteten på tallene. Arbeidsgrupperapporten gir ikke noen vurdering av kvaliteten på de innrapporterte tallene Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Framover vil overgang fra manuell rapportering til arealrapportering via digitale planer, og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunenes saksbehandlingssystem, være de tiltak som vil kunne bety mest for å forbedre kvaliteten på rapporteringen. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å fange opp alle planer/enkeltsaker i kommunene når rapporten skal sendes inn. Det kan ikke utelukkes at en del kommuner har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall for dette. Det at et lite antall kommuner ikke sender inn skjema betyr trolig mindre. Følgende tiltak vurderes som viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. Kartforskriften pålegger nå alle kommuner å ha et planregister, og å utarbeide planene etter samme standard. SSB bør utvikle løsninger for analyse av digitale reguleringsplaner fra sentrale plandatabaser, der kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette bør utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjemaet. Det må legges til rette for at kommunene kan rapportere på enklest mulig måte, og arbeidet med et nasjonalt planregister er sentralt for å lette kommunenes rapporteringsbyrde. Ajourholdet av arealressurskart (AR5) kan utvikles til å produsere statistikk over faktiske endringer i jordbruksareal (og ikke bare planlagte endringer slik som med KOSTRA). Dette krever økt frekvens på det periodiske ajourholdet av AR5. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonsloven som kommunene legger inn i digitale sak/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. Dette krever trolig et standardiseringsarbeid. Dersom denne datakilden i sin helhet skal erstatte KOSTRA-skjema, må det trolig registreres flere opplysninger om sakene i sak/arkivsystemene enn det som gjøres i dag. 8 KOSTRA landbruk

11 4 Omdisponert areal i Politiske mål Norge har begrensede arealer for matproduksjon, og det har lenge vært et politisk mål å verne om god dyrka og dyrkbar jord. Det er et vedtatt mål å begrense den årlige omdisponeringen av jordbruksjord til under 6000 dekar dyrka mark, jf. Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken velkommen til bords. Et slikt mål gjør det nødvendig med pålitelige data om den årlige omdisponeringen av dyrka mark. Det er fortsatt nødvendig å arbeide for å bedre kvaliteten på denne datainnsamlingen. Dette gjelder både tiltak som gir bedre arealopplysninger under arbeid med arealplansaker som berører landbruksareal, og tiltak for å bedre innrapporteringen av hvor mye areal blir omdisponert Omdisponert areal i 2011 Nasjonalt nivå I 2011 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk, fordelt på dekar dyrka mark og dekar dyrkbar mark. Dette er 39 daa mindre dyrka mark og daa mindre dyrkbar mark enn i Tabell 3: Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, dekar, Dyrka mark Jordlova Plan og bygningslov (PBL) Sum Jordlova og PBL Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Dyrka mark Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Dyrka mark Dyrkbar mark Totalt omdisponert dyrka og dyrkbar mark Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. Selv om omdisponeringen av dyrka mark i 2011 ligger 11 % høyere enn målet på 6000 dekar, er dette det laveste registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark siste 30 år. Trenden de siste årene har vært positiv med tanke på å nå jordvernmålet. Også tallene for dyrkbar mark er vesentlig lavere enn de har vært de siste årene. Den samlede omdisponeringen i 2011 er klart lavere enn i perioden Rutinene for kommunenes rapportering ble lagt om fra og med 2005, noe som etter alt å dømme medførte en god del underrapportering. Den markante reduksjonen vi ser for 2005 og 2006 skyldes derfor med stor sannsynlighet feil og mangler i rapporteringen. Svarprosent og utfyllingsgrad i skjemaene er blitt bedre de siste fire årene. Det er derfor grunn til å anta at reduksjonen vi nå ser, sammenlignet med årene før 2005, er reell. Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til tallene, som det er vanskelig å anslå omfanget av. Rapporteringen for omdisponert areal i KOSTRA ble endret for rapporteringsåret 2010 som følge av at plan- og bygningsloven ble KOSTRA landbruk 9

12 endret i er det første året vi regner med at hovedtyngden av rapporteringen skjer etter planer behandlet etter ny lov. Det er vanskelig å si om dette kan ha gitt noe utslag i kvaliteten på rapporteringen. Figur 1: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar mark, sum jordlov og plan- og bygningslov , dekar Dyrkbar mark Dyrka mark * Den stiplete linjen viser jordvernmålet for årlig omdisponert areal dyrka mark på under 6000 dekar. Areal til skogplanting og areal regulert til landbruk er trukket fra. * I tall for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til friluftsområde. Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordloven, av både dyrka og dyrkbar mark. I 2011 er det i tillegg en klar nedgang i omdisponert dyrkbar mark etter plan og bygningsloven, jf tabell 3. Det er positivt at arealdisponeringen i økende grad skjer ved planer etter pbl. og ikke ved enkeltsaker etter jordlova. Antall innvilgede søknader om omdisponering etter jordloven har i 2011 sunket til 1267, sammenlignet med 1461 innvilgede søknader i Andelen avslåtte søknader er ca 10 prosent i KOSTRA landbruk

13 Figur 2: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på pbl. og jordloven, , dekar Jordlov Plan- og bygningslov Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene *For 2005 er ca daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. Figur 3: Antall samtykker og omdisponert areal etter jordloven , dekar Omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordlova Ant. Samtykker til omdisponering For 2004 mangler oppgave over antall samtykker. Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Økningen i antall samtykker fra 2003 til 2005 skyldes trolig endringer i måten det rapporteres på, jf omtale under pkt 5.1. KOSTRA landbruk 11

14 Fylkesnivå I det følgende vises en del tall og presentasjoner for omdisponering på fylkesnivå. Det er da viktig å minne om at disse sakene ikke er avgjort på fylkesnivå, men i den enkelte kommune. Figur 4: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke, 2011, dekar Jordloven Plan- og bygningsloven 0 Også i 2011 er det i Rogaland det er omdisponert mest dyrka mark, til sammen 957 daa. Dette er imidlertid en nedgang på over 30 % fra 2010, da nesten daa ble registrert omdisponert. Omdisponeringen har også vært høy i Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt gjennom reguleringsplaner. I Buskerud står regulering av golfbane for nesten 500 daa, mens i Oppland står samferdselsanlegg for 80 % av omdisponeringen i De mest benyttede arealformålene fylkene sett under ett har her vært nærings-, bolig- og samferdselsformål. De fire nevnte fylkene stod for ca 50 % av den omdisponerte dyrka marka i Figur 5 nedenfor viser en fylkesfordelt, kumulativ fremstilling av omdisponert dyrka mark etter plan- og bygningsloven fra 2005 til Figuren viser at det de siste årene er omdisponert mest dyrka mark gjennom reguleringsplaner i Rogaland, til sammen i overkant av daa. I Sør-Trøndelag er det omdisponert rundt daa gjennom reguleringsplaner i samme periode. 12 KOSTRA landbruk

15 Figur 5: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal av dyrka mark etter pbl. samlet for årene Areal regulert til landbruk er ikke inkludert. Dekar Figur 6 viser tilsvarende fremstilling for omdisponering etter jordloven. Her er forskjellen mellom fylkene mindre. Hordaland, Møre- og Romsdal, Nordland og Troms ligger høyest med omdisponering på rundt daa dyrka mark for perioden. Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter jordloven samlet for årene Areal til skogplanting er ikke inkludert. Dekar KOSTRA landbruk 13

16 Kommunenivå Antall dekar omdisponert areal viser en viss konsentrasjon til noen fylker. Dette går også igjen på kommunenivå. Dersom vi ser på de 20 kommunene som til sammen har omdisponert mest dyrka mark i løpet av 7-årsperioden , finner vi at disse til sammen omdisponerte daa, som utgjør 32 % av all omdisponering av dyrka mark i perioden. De tre øverste kommunene Sola, Trondheim og Sandnes sto for 10 % av all omdisponeringa av dyrka mark på landsbasis i denne perioden. Tre av de fem øverste kommunene ligger i Rogaland. De fem kommunene som har omdisponert mest dyrka mark i 2011 er Hurum (658 daa), Trondheim (323 daa), Sandnes (295 daa), Sola (285 daa) og Eidsberg (263 daa). Dette utgjør 27 % av all omdisponert dyrka mark i Tabell 4. De 20 kommunene med mest dyrka mark omdisponert til andre formål enn landbruk i perioden Omdisponert dyrka Kommune mark , daa 1124 Sola Trondheim Sandnes Fredrikstad Time Sandefjord Melhus Gjesdal Klepp Nes (Ak.) Ørsta Hurum Bergen Ringsaker Sør-Odal Gran Kvam Lørenskog Stange Stjørdal 426 Sum Areal regulert til landbruk og areal omdisponert til skogplanting er ikke med. Når vi ser på den summerte rangeringen for perioden, ser vi at de fleste av disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk. En stor del av denne omdisponeringen går derfor på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har. Omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak, hovedsakelig som følge av planprosesser etter plan- og bygningsloven. Likevel mener vi det er dekning for å kunne si at summen av en slik arealforvaltning er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering. 14 KOSTRA landbruk

17 4.3. Hvilke formål omdisponeres arealene til? Når kommunene rapporterer i KOSTRA, skal antall dekar omdisponert areal, både for reguleringsplaner og enkeltsaker etter jordloven, fordeles på en hel rekke ulike reguleringsformål. Hensynet til jordvernet skal avveies mot andre hensyn i arealplanleggingen, og etter jordloven kan hensynet til å verne om arealressursene vike for andre viktige samfunnshensyn. Tallene fra KOSTRA viser hvilke andre samfunnsformål landbruksarealene tas i bruk til i omdisponeringssaker. Tabell 5. Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål, 2011, dekar Formål Dyrka jordlov Dyrka pbl Sum dyrka Dyrkbar jordlov Dyrkbar pbl Sum dyrkbar Sum d + db Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Offentlig eller privat tjenesteyting Annen bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Golfbane Forsvarsformål Annet landbruksformål jordloven* LNFR der landbruk er utelukket LNFR spredt utbygging Bruk og vern av sjø og vassdrag Kombinasjoner av hovedformål pbl Sum omdisponert Skogplanting * Areal til annet landbruksformål etter jordloven anser vi blir permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål. For 2011 ser vi at det som i tidligere år er boliger, næringsbebyggelse og samferdselsanlegg som står for størst forbruk av dyrka og dyrkbar jord samlet sett. Ser vi kun på kolonnen for omdisponert dyrka mark, går det frem at det også her er boliger, næringsbebyggelse og samferdselstiltak som tar klart mest areal. Disse formålene sto for 68 % av den omdisponerte dyrka marka i Tallene for 2011 viser at hele 33 % av boligbebyggelsen på dyrka mark ble godkjent gjennom omdisponeringstillatelse etter jordloven. 1/3 av boligbyggingen på dyrka mark i 2011 ble altså godkjent uten bruk av reguleringsplan. Når det gjelder fritidsbebyggelse på dyrka mark, ble 63 % godkjent gjennom omdisponering etter jordloven i Areal som tas i bruk til landbrukets egen byggevirksomhet krever ikke omdisponeringssamtykke etter jordloven. Nye store driftsbygninger, lagre, parkerings- og snuplasser, gjødselskummer mv. fanges dermed ikke opp i KOSTRA-statistikken med mindre de behandles som reguleringsplan. Dette siste forekommer sjelden. Bygningsregisteret (GAB) viser at det føres opp ca slike bygg hvert år. Det omdisponeres dermed betydelige arealer til landbruksbygg hvert år, men vi har ikke opplysninger om hvor stor andel av disse arealene som er dyrka eller dyrkbar mark. KOSTRA landbruk 15

18 4.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Omdisponeringen av dyrka mark har hatt en fallende tendens de siste årene. Som vi har sett, er omdisponeringen av dyrka mark i 2011 den laveste som er registrert de siste 30 åra. Selv om man fortsatt ligger 11 % over målet om årlig omdisponering av dyrka mark under 6000 daa, har utviklingen vært positiv de siste årene med tanke på å nå dette målet. Også omdisponeringstallene for dyrkbar mark er lavere i 2011 enn de har vært de siste årene. Det ser ut til at sterkt fokus på jordvern gjennom mange år har gitt resultater. Både sentrale, regionale og lokale myndigheter ser ut til å legge mer vekt på jordvern nå enn for 10 år siden. Bedre utnyttelse av både ubebygde og tidligere bebygde arealer kan være forhold som bidrar til en positiv utvikling. Det vil likevel være svært utfordrende å holde dette, eller et lavere, nivå på omdisponeringen over mange år. Det er et stort arealpress i mange byregioner med verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging som kan legge beslag på viktige jordbruksarealer. Ledige eller lavt utnyttede arealer vil etter hvert bli brukt opp, tidligere godkjent arealer vil bli regulert og fremtidig utbyggingsbehov vil gi seg utslag i fornyet etterspørsel etter å regulere nye områder med dyrka eller dyrkbar mark til ulike utbyggingsformål. Det vil derfor være behov for fortsatt sterkt fokus på jordvernet og arbeid for økt bevissthet om langsiktige utbyggingsstrategier som i mindre grad legger beslag på verdifulle jordbruksarealer, særlig i de regionene med størst utbyggingspress. 16 KOSTRA landbruk

19 5 Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven 5.1. Omdisponeringssaker Jordloven har et forbud mot å nytte dyrka og dyrkbar mark til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dersom grunneieren ønsker å bruke dyrka eller dyrkbar mark til annet enn jordbruksproduksjon, må det søkes om tillatelse til omdisponering etter jordloven 9. I mange tilfeller ønsker grunneier også å dele fra det arealet som det er aktuelt å omdisponere, slik at det også fremmes søknad om deling etter jordloven 12. Selv om det ikke uttrykkelig søkes om samtykke til omdisponering i en delingssøknad, skal saken likevel regnes med under omdisponering dersom delingssøknaden omfatter dyrka og dyrkbar mark, og formålet med søknaden innebærer at slikt areal skal tas i bruk til annet enn jordbruksformål. Figur 7: Utfall av søknader om omdisponering etter jordloven 9 i perioden Antall saker Samtykker i alt Avslag i alt Tall mangler for 2004 Figuren over viser utviklingen i utfallet av omdisponeringssøknader. Tallene for omdisponering viser antall tillatelser som er gitt det enkelte år. Dette betyr imidlertid ikke at arealet faktisk er tatt i bruk til et annet formål det året. En tillatelse til fradeling og/eller omdisponering etter jordloven er gyldig i tre år. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år, faller tillatelsen bort. Figuren viser at det er en markert endring i antall samtykker i alt fra 2003 til Dette kan både skyldes endring i rapporteringssystemet (KOSTRA tok over for AJOUR), og at kommunene fra fikk myndighet til å avgjøre alle delings- og omdisponeringssaker etter jordloven. Tidligere ble en del av disse sakene avgjort av fylkesmann/fylkeslandbruksstyre som førsteinstans. KOSTRA landbruk 17

20 I rapporteringen gjennom KOSTRA skal delingssøknader som samtidig innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark også registreres som en omdisponeringssak. Dette medfører at det rapporteres langt flere omdisponeringssaker fra 2005 enn tidligere år. Antall søknader om omdisponering som er behandlet av kommunene viser en nedadgående tendens for perioden etter 2005, med unntak for 2010, hvor antall saker går litt opp igjen. KOSTRA-tallene gir ingen forklaring på hvorfor vi ser denne utviklingen med hensyn på antall behandlede søknader om omdisponering. I 2011 ble det behandlet i alt 1404 søknader om omdisponering etter jordloven 9. Andelen saker som ble avslått var 9,8 %, omtrent den samme som foregående år. Disse søknadene fordeler seg på i alt 305 kommuner. Andelen saker som ble avslått er noe lavere enn i perioden , men omtrent like stor som avslagsprosenten i Ser en på utviklingen i avslagsprosent for den perioden vi har data fra ( ), viser det seg at avslagsprosenten har variert en god del fra år til år (fra 15,1 % til 3,0 % av sakene). Avslagsprosenten for 2011 er derfor innenfor det som må sies å være normal variasjon. Antall kommuner som har behandlet omdisponeringssaker etter jordloven har gått ned i årene etter I 2011 var det 305 kommuner som hadde behandlet slike saker, mot gjennomsnittlig 323 kommuner i perioden Som omtalt i kap 4.2. har også antall dekar som er omdisponert etter jordloven vist en nedadgående tendens i perioden. Det er positivt for arealpolitikken at antall omdisponeringssøknader og antall dekar omdisponert areal etter jordloven går ned. Tendensen henger trolig sammen med at behovet for utbyggingsareal fanges opp i planprosesser etter plan- og bygningsloven i form av reguleringsplaner, eller ved å legge ut areal til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Fylkesvis fordeling Figur 8: Saker behandlet etter jordloven 9 og utfall av sakene. Antall saker Avslag 40 Innvilget KOSTRA landbruk

21 Av figur 8 går det fram at antall søknader om omdisponering i 2011 er høyest i kommunene i fylkene fra Hordaland og nordover, med unntak av Finnmark. Dette samsvarer med fordeling av totalt omdisponert areal etter jordloven Delingssaker Jordloven 12 inneholder et forbud mot å dele eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Dersom grunneieren for eksempel ønsker å dele fra ei tomt, må det søkes om samtykke til deling etter jordloven. Av samme grunner som for omdisponeringssakene er ikke rapporteringen av delingssaker for årene direkte sammenlignbar med årene før 2005, se omtale under punkt 5.1. Figur 9: Antall søknader om deling og utfall av sakene i perioden Samtykker i alt Herav med formål tilleggsjord Avslag i alt I 2011 ble det behandlet søknader om deling i kommunene. Dette tallet er litt høyere enn tilsvarende tall fra 2010, men noe lavere enn foregående år. Tidsserien viser at det har vært en nedgang i antall behandlede delingssaker hvert år siden 2005 t.o.m. 2010, mens det altså har vært en liten økning i I 2005 ble det behandlet slike saker. Avslagsprosenten for 2011 er i gjennomsnitt på 8,9, noe høyere enn foregående år, men i samme størrelsesorden som vi har sett i perioden etter KOSTRA landbruk 19

22 Figur 10: Antall søknader om deling etter jordloven 12 fordelt på fylker, Innvilget Tilleggsjord Avslag 0 Som det går fram av figur 10, er det betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på antall søknader om deling. 20 KOSTRA landbruk

23 5.3. Nydyrking For å nydyrke et areal må eieren søke kommunen om tillatelse. Dette skjer gjennom forskrift om nydyrking, som har hjemmel i jordloven. LMD har utformet et eget skjema for søknad om nydyrking. Kommunene rapporterer i KOSTRA om utfall av behandlede søknader. Tallene viser blant annet antall saker der det er gitt tillatelse til nydyrking og eventuelt hvilke vilkår som er satt, samt antall avslåtte saker. Tallene sier ikke hvorvidt, eller når, disse arealene faktisk vil bli dyrket opp. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen ble gitt, faller tillatelsen bort. Tabell 6. Utfall av behandling av søknader om nydyrking, Antall tillatelser Tillatt Omsøkt Antall Antall Avslags- nydyrket nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag prosent areal - daa areal - daa ,5 % ,8 % ,6 % ,2 % ,0 % ,7 % ,7 % Tallene for godkjent nydyrket areal har økte jevnt i flere år, men gjorde et ekstraordinært hopp opp til daa i Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i Tallene for 2011 tyder på at aktiviteten nå nærmer seg et mer normalt nivå, men ligger likevel over nivået fra årene før Antall søknader gikk ned med 8,3 % fra 2010, til 632 søknader i På landsbasis ble det godkjent nydyrking av i alt daa. Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver sak er 25,6 daa i 2011, mot 29,3 daa i Figur 11: Antall dekar omsøkt og antall dekar tillatt nydyrket areal, Omsøkt nydyrket areal Tillatt nydyrket areal KOSTRA landbruk 21

24 De høyeste tallene for godkjent nydyrking finner vi i Hedmark (3 473 daa), Nord-Trøndelag (2 219 daa), Rogaland (1 812 daa), Nordland (1 597 daa) og Oppland (1 170 daa). Disse fylkene står for 65 % av alt godkjent nydyrka areal i KOSTRA-tallene viser at nydyrkingen er ujevnt fordelt geografisk. De 20 kommunene som har godkjent mest areal i perioden , står for 36 % av alt areal godkjent for nydyrking i landet disse 7 årene. Nydyrkinga skjer i hovedsak i husdyrproduksjonsområder, der vi antar at krav om spredeareal er en viktig drivkraft bak nydyrkinga. Tabell 7. De 20 kommunene som har godkjent mest nydyrket areal, Godkjent nydyrka areal Kommune , daa 1702 Steinkjer Hå Tynset Alvdal Lyngen Fræna Time Vindafjord (+ Ølen tom 2005) Overhalla Tolga Lesja Namdalseid Levanger Alstahaug Folldal Ringsaker Hjelmeland Smøla Midtre Gauldal Leirfjord 1134 Sum KOSTRA landbruk

25 I 2011 ble det stilt vilkår av hensyn til natur og miljø i 57 % av sakene der godkjenning er gitt. Antall vilkår satt i nydyrkingssaker er høyere enn antall saker der det er satt vilkår, fordi det ofte stilles flere vilkår i samme sak. Figur 12: Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene, Hele landet. 250 Biologisk mangfold 200 Kulturminner 150 Landskapsbildet 100 Friluftsliv Antall saker med vilkår om reduksjon i godkjent nydyrka areal Tallene for 2010 viser en markant økning i godkjent nydyrket areal registrert som A-område for biologisk mangfold i 2011 (832 daa) sammenlignet med 2010 (158 daa) og foregående år. I tillegg ble 193 daa registrert som B-område for biologisk mangfold godkjent nydyrket i KOSTRA landbruk 23

26 6 Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven Ved nyttårsskiftet 2011/2012 fant SLF ut at det sannsynligvis var mye feil i rapporteringen for 2010 når det gjaldt konsesjonssaker. Dette antok vi skyldtes at rapporteringsskjema for 2010 var lite pedagogisk oppbygd bl.a. med hensyn til rekkefølgen på spørsmål knyttet til konsesjon. Ved en ringerunde til 12 kommuner som til sammen hadde rapportert inn 93 vilkår om personlig boplikt på søknader om konsesjon etter konsesjonsloven 9 siste ledd ("slektskapskonsesjon"), fikk vi bekreftet at 90 av disse vilkårene var feilført, og at dette i mange tilfeller skyldtes at hele saken skulle vært ført som ordinær konsesjonssak. Vi er derfor ganske sikre på at det er rapportert for få ordinære konsesjonssaker og for mange slektskapskonsesjonssaker i I rapporteringsskjemaet for 2011 er rekkefølgen på spørsmålene endret, slik at det først spørres om ordinære konsesjonssaker, deretter om slektskapskonsesjon. I tillegg er alternativet vilkår om personlig boplikt ved slektskapskonsesjon fjernet, og dette er forklart nærmere i veiledningen til skjemaet Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense Konsesjonsloven fastsetter at det er nødvendig med konsesjon for å erverve fast eiendom. Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Unntakene fra konsesjonsplikten er så omfattende at det i praksis bare må søkes konsesjon ved en liten andel av ervervene av eiendomservervene. Konsesjonsloven ble endret med virkning fra I og med at tallene for perioden etter dette tidspunkt ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år, finner SLF det mest hensiktsmessig å begynne en ny serie med rapportering fra dette tidspunkt Tabell 8. Vanlige søknader om konsesjon i perioden Antall saker. Innvilget Innvilget med vilkår På vilkår Innvilget Pers. Upers. Avslagsprosent Søknader Uten vilkår etter 11 i alt boplikt boplikt Avslag i alt % % % Som det går fram av tabellen ovenfor, ble det i 2011 behandlet langt flere konsesjonssaker av denne type enn foregående år. SLF antar at hovedårsaken til denne endringen er omleggingen av rapporteringsskjema som omtalt ovenfor. Vi antar at det er rapporteringen i 2010 som har et for lavt tall, og at rapporteringen for 2011 gir et mer korrekt bilde. 24 KOSTRA landbruk

27 I 2011 ble det behandlet i alt 2374 vanlige søknader om konsesjon. Av disse ble 2312 søknader innvilget, hvorav cirka halvparten ble innvilget på vilkår. Det går ikke fram av rapporteringen gjennom KOSTRA hvilke typer vilkår det her dreier seg om, utover at det ble satt vilkår om personlig boplikt i 645 saker, og upersonlig boplikt i 82 saker. Gjennomsnittlig avslagsprosent i 2011 er 3. Dette er i samme størrelsesorden som den avslagsprosenten vi finner for avgjørelser etter gammel konsesjonslov, samt for siste halvår 2009 og hele Figur 13: Andelen vanlige konsesjonssaker som er innvilget uten vilkår, med vilkår og avslått, fordelt på fylke Avslag Innvilget med vilkår Innvilget uten vilkår 0 Som vi ser av figur 13 varierer antall behandlede saker mye fylkene imellom. Det samme er tilfelle med andelen søknader som blir avslått. Det kan være grunn til å peke på at Hordaland ikke har avslått en eneste søknad om konsesjon etter at den nye konsesjonsloven trådte i kraft I denne perioden ble det behandlet i alt 285 vanlige konsesjonssøknader i dette fylket. Hordaland er også det fylket som i gjennomsnitt har den laveste andelen saker der det ble satt vilkår for konsesjon. Dette kan peke i retning av at praksis i konsesjonssaker i Hordaland er noe mer liberal enn i resten av landet. På landsbasis ble 50 % av alle konsesjonssøknader innvilget med vilkår i Det er betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på andelen søknader som innvilges på vilkår. Andelen saker som innvilges på vilkår var i 2011 høyest i Hedmark, der det ble satt vilkår i 81 % av sakene, mens den var lavest i Nordland med 34 % av sakene Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Med lovendringen fra oppsto en ny type konsesjonssaker. Disse er overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige (nær slekt eller odelsberettigete), men innebærer at den nye eieren er pålagt å søke konsesjon dersom vedkommende ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen. KOSTRA landbruk 25

28 Tabell 9. Antall søknader om konsesjon etter konsesjonslovens 9 siste ledd, og utfall av sakene Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Søknader innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår På vilkår I alt Avslag ,2 % ,0 % * ,3 % 379 I 2011 ble det behandlet i alt 379 slike saker. Det er en markert nedgang i antall saker sammenlignet med foregående år. Vi regner med at dette skyldes forholdene vi har omtalt ovenfor, og at dette sannsynligvis er et riktigere omfang på denne type saker enn det vi fikk innrapportert i Av samme grunn antar vi at den høyere avslagsprosenten i 2011 er korrekt. Av de innvilgede søknadene ble ca 68 % innvilget på vilkår i I gjennomsnitt ble det i 2011 satt vilkår om senere tilflytting i ca 44 % av sakene, mens det ble satt vilkår om upersonlig boplikt i ca 11 % av sakene. Figur 14: Fylkesvis fordeling av antall saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Avslag Innvilget med vilkår Innvilget uten vilkår 0 Som det går fram av figur 14, varierer antall saker av denne type mye mellom fylkene, og det er også stor variasjon i andelen avslag og bruk av vilkår. 8 fylker har ingen avslag. I Telemark ble 10 av 17 søknader avslått, og i Troms er tilsvarende tall at 7 av 16 søknader ble avslått. Ut fra generell kunnskap om utfordringer i bosettingsmønsteret i disse fylkene, fremstår rapporteringen som rimelig grense For å ivareta hensynet til fast bosetting kan den enkelte kommune søke om å få innføre forskrift etter konsesjonsloven 7. En slik forskrift setter konsesjonsfriheten ut av spill for hele eller deler av kommunen, og omfatter eiendommer som er eller har vært nyttet til 26 KOSTRA landbruk

29 helårsbolig eller er regulert til boligformål. Erverv av slike boliger til fritidsformål utløser da konsesjonsplikt. Figur 15: Søknader om konsesjon som følge av at kommunene har innført forskrift etter konsesjonsloven 7 (0-grense saker), antall saker og utfall Innvilget Avslag I alt 65 kommuner har oppgitt at de har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i KOSTRA. SLF sin liste over nullgrense-kommuner viser at det pr var 66 kommuner som hadde slik forskrift, mot 65 året før. Krødsherad har fortsatt forskrift etter gammel lov. Antallet kommuner som tallene for figuren refererer seg til, vil altså variere noe over tid. Krødsherad kommune har fortsatt forskrift hjemlet i den gamle konsesjonsloven, og tall for Krødsherad er trukket ut av tallmaterialet her. I tillegg hadde i alt 11 av de 66 kommunene innført forskrift pr der slektskapsunntaket i konsesjonsloven 5 var opphevet. Som det går fram av figuren ovenfor har antallet slike saker vist en stor variasjon i perioden , med en topp i 2009 med 255 behandlede saker. I 2011 ble det behandlet 197 slike saker i førsteinstans av kommunene, hvorav 28 saker ble avslått og de øvrige innvilget. Dette gir en avslagsprosent på ca 14, som er litt høyere enn de nærmeste foregående år, men litt lavere enn vi så i perioden grense slektskapsunntaket satt ut av kraft Endringen i konsesjonsloven som trådte i kraft åpnet for at kommunene etter søknad kan innføre lokal forskrift som setter slektskapsunntaket i konsesjonsloven ut av kraft. En slik forskrift innebærer at også nære slektninger av tidligere eier må søke konsesjon dersom de ønsker å nytte en tidligere helårsbolig til fritidsformål. Ved utgangen av 2011 var det 11 kommuner som hadde innført slik forskrift. I 2011 ble det behandlet i alt 7 slike saker. Av disse sakene ble 1 søknad avslått, de øvrige søknadene ble innvilget. KOSTRA landbruk 27