Rapport-nr.: 20/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2010

Transkript

1 Rapport-nr.: 20/ KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2010

2

3 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Geir Grønningsæter Astrid Elin Halse Rapport-nr.: KOSTRA landbruk 1

4 Innhold 1 Sammendrag... 5 Hva forteller tallene?... 5 Hvor riktige er tallene?... 7 SLFs anbefalinger Innledning Revisjon/kvalitetssikringstiltak forslag til forbedringer Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Forbedringer i kartgrunnlag og skjema Effekt av revisjon/kvalitetssikring Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Omdisponert areal i Politiske mål Omdisponert areal i Hvilke formål omdisponeres arealene til Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordlova Omdisponeringssaker Delingssaker Nydyrking Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense Saker etter konsesjonsloven 9, siste ledd grense grense slektskapsunntaket satt ut av kraft Driveplikt Vedlegg I KOSTRA tall Vedlegg II KOSTRA skjema KOSTRA landbruk

5 Liste over tabeller, figurer og kart Figur 1: Antall kommuner som har rapportert omdisponering ved pbl og antall planer som er rapportert fra kommunene, Figur 2: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar mark, sum jordlov og plan- og bygningslov , dekar Figur 3: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på pbl og jordlova, Dekar Figur 4: Antall samtykker og omdisponert areal etter jordlova Dekar Figur 5: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke, Dekar Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal av dyrka mark etter pbl, Areal regulert til landbruk er ikke inkludert. Dekar. (Merk annen y-akse skala enn figur 7) Figur 7: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter jordlova, Areal til skogplanting er ikke inkludert. Dekar. (Merk annen y-akse skala enn figur 6) Figur 8 Utfall av søknader om omdisponering etter jordloven i perioden Antall saker Figur 9 Antall søknader om omdisponering og utfall av behandlingen fylkesvis fordelt for året Figur 10 Avslagsprosent for søknader om omdisponering fordelt på fylker og år Figur 11 Avslagsprosent for søknader om deling, fylkesvis fordelt i perioden Figur 12 Antall dekar omsøkt og antall dekar nydyrket areal, Figur 13 Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene, Hele landet Figur 14 Søknader om konsesjon i 2010 fordelt på fylker. Antall saker fordelt på innvilget med vilkår, uten vilkår, og avslag Figur 15 Søknader om konsesjon etter 9 siste ledd i 2010 fordelt på fylker. Antall saker fordelt på innvilget med vilkår, uten vilkår, og avslag Figur 16 0-grensesaker behandlet i kommunene, antall innvilgede saker og antall avslag, Figur 17 Søknader om fritak for driveplikt, fylkesvis fordelt, KOSTRA landbruk 3

6 Tabell 1: Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, Dekar Tabell 2: Foreløpige og endelige tall for andel kommuner som har rapportert og antall dekar omdisponert areal, samt % - vis endring mellom foreløpige og endelig tall Tabell 3 Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, Dekar Tabell 4 De 20 kommunene som har omdisponert mest dyrka mark i hvert av årene Dekar Tabell 5 De 20 kommunene med mest dyrka mark omdisponert til andre formål enn landbruk i 6 års perioden Tabell 6 Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål, Tabell 7 Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål Sum dyrka og dyrkbar mark Tabell 8 Utfall av behandling av søknader om nydyrking, Tabell 9 De 20 kommunene som har tillatt mest areal for nydyrking i hvert av årene Dekar Tabell 10 Antall søknader om konsesjon og utfall av sakene Tabell 11 Antall søknader om konsesjon etter konsesjonslovens 9 siste ledd, og utfall av sakene Tabell 12 Driveplikt etter jordloven 8. Antall saker, og utfall av sakene Kart 1: Omdisponert dyrka mark, kommuner Areal til skogplanting og regulert til landbruk er ikke med Kart 2 Tillatt nydyrka areal i kommunene , daa KOSTRA landbruk

7 1 Sammendrag I tildelingsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet er Statens landbruksforvaltning (SLF) bedt om å avgi en rapport om KOSTRA rapporteringen for Denne rapporten er et svar på dette oppdraget. Rapporten sendes Landbruks- og matdepartementet, Sekretariatet for KOSTRA landbruk i Statistisk sentralbyrå, samt fylkesmennene. SLF har tidligere lagt fram tilsvarende rapporter for hvert av rapporteringsårene er det sjette året der kommunene har rapportert på et eget landbruksskjema gjennom KOSTRA (KOmmune STat-RApportering). Rapporteen dekker aktivitet i kommunene i KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg til rapportering på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (pbl), rapporterer kommunene også på saksbehandling etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven. Rapporteringsskjema for 2010 er tatt inn i vedlegg II. Veiledning til rapporteringen ligger på internettsidene til Institutt for skog og landskap (se: Hva forteller tallene? I 2010 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk, fordelt på 6687 dekar dyrka mark og dekar dyrkbar mark. Dette er 1621 daa mindre omdisponert dyrka mark og 866 daa mer dyrkbar mark enn for Omdisponeringa av dyrka mark er 20 % mindre enn i Selv om man ikke har kommet ned på halveringsmålet som var daa i 2010, så er dette det lavest registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark siden Mer enn 2/3 av det som omdisponeres tas i bruk til bolig, nærings- og samferdselsformål. De rapporterte tallene for omdisponering av dyrka mark er klart lavere de siste fire årene (2007 t.o.m. 2010), sett i forhold til 10-årsperioden da det i snitt ble omdisponert daa dyrka mark pr. år. Tallene for 2005 og 2006 tillegges liten verdi, da de mest sannsynlig er lavere enn reelle tall, grunnet underrapportering. For årene f.o.m vurderes derimot tallene for omdisponert areal å gi et tilnærmet korrekt bilde av situasjonen. Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordlova, av både dyrka og dyrkbar mark. I 2010 er det i tillegg en nedgang i omdisponert dyrka mark etter plan og bygningsloven, mens vi ser en økning i omdisponert dyrkbar mark etter plan- og bygningsloven. KOSTRA landbruk 5

8 Tabell 1: Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, Dekar. Dyrka mark Jordlova Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Plan og bygningslov (PBL) Sum dyrka og Dyrka Dyrkbar dyrkbar Dyrka mark mark mark mark Sum Jordlova og PBL Dyrkbar mark Totalt omdisponert dyrka og dyrkbar mark * Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. * For 2005 er dyrkbart areal regulert til spesialområde friluftsområde trukket i fra Jordlovstall for 2004 er fordelt mellom dyrka og dyrkbart ut fra hva som var gjennomsnittet de 10 foregående år De 20 kommunene som hvert av de siste 6 årene har omdisponert mest dyrka mark, står for % av all omdisponert dyrka jord det enkelte år. I 2010 omdisponerte de 20 kommunene 3412 daa som tilsvarer 51 % av all omdisponert dyrka mark. De fleste av disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk. En stor del av denne omdisponeringen går derfor på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har. All denne omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak. Likevel kan man si at summen av en slik arealforvaltning klart er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering. Vedtaksmyndighet for de fleste av landbrukets særlover er i dag lagt til kommunene. Her fikk kommunene økt myndighet fra Antall omdisponeringssaker (jordloven 9) avgjort i førsteinstans var i Antall saker er litt høyere enn i 2009, men markert lavere enn antall saker i årene Det er stor variasjon i avslagsprosent mellom fylkene. I 2010 hadde Vest-Agder lavest avslagsprosent med 2,0 %, mens Oppland var høyest med 22,4 %. Gjennomsnittlig avslagsprosent for hele landet var ca 10 % i 2010 mot % i Det behandles et gradvis lavere antall delingssaker (jordlovens 12) hvert år. I 2010 ble det behandlet 4313 slike saker. Dette er ca. 89 % av antall saker behandlet i 2009, og ca. 75 % av snittet for antall saker i perioden Avslagsprosenten for 2010 på landsbasis er 8,2 %, noe som er lavere enn de foregående år. Perioden fra 1985 viser imidlertid at avslagsprosenten svinger fra år til år, med 2,7 % som det laveste i 1988 og 13,5 % som det høyeste i KOSTRA landbruk

9 Det er også betydelig variasjon mellom fylkene med hensyn på avslagsprosent i Rogaland har høyest avslagsprosent med 21,5 %, mens Vest-Agder har lavest med 3,6 %. Tallene for godkjent nydyrket areal har økt jevnt i flere år, og gjør et ekstraordinært hopp opp til daa i 2010, dvs. en økning på 31 % sammenlignet med Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i Antall søknader har økt med 21 % fra 2009, til 689 søknader i Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver enkelt sak, har økt fra 27,2 daa i 2009 til 29,3 daa i De fylkene hvor det godkjennes mest nydyrka areal er Hedmark (1 501 daa), Rogaland (3 288 daa), Møre og Romsdal (2 093 daa), Nord-Trøndelag (3 207 daa) og Nordland (2 914 daa). Disse fylkene står for 65 % av alt godkjent nydyrka areal i Nydyrkingen er også konsentrert til et fåtall kommuner. De 20 kommunene som godkjente mest areal, stod for 50 % av alt godkjent areal i landet i Det ble i 2010 behandlet i alt 1447 søknader om konsesjon i kommunene. Til sammen 1404 saker ble innvilget, av dette 759 saker innvilget med vilkår. 3 % av alle konsesjonssøknader behandlet av kommunene i førsteinstans i 2010 ble avslått og 52 % av alle konsesjonssøknader innvilget med vilkår. Fra 2009 skal det også rapporteres på eiendomsoverdragelser som ikke er konsesjonspliktige, men hvor erververen blir pålagt å søke konsesjon dersom vedkommende ikke vil bosette seg på eiendommen som er overdratt (konsesjonsloven 9, siste ledd). I 2010 ble det behandlet 845 slike saker. Av disse ble ca. 95 % innvilget. Av de 533 sakene som ble innvilget med vilkår var det vanligste vilkåret personlig boplikt (218 saker) fulgt av senere tilflytting (174 saker). Antall søknader om konsesjon i kommuner som har innført forskrift om null-grense har gått ned fra 255 i 2009 til 175 i av disse ble avslått noe som gir en avslagsprosent på 11 % som er det samme som i 2008, mens den var 8 % i I 2010 ble det behandlet i alt 277 søknader om fritak fra driveplikt. Det ble innvilget 240 fritak, hvorav 54 ble innvilget med varig fritak fra driveplikten. 37 søknader ble avslått. I tillegg er det fattet 16 vedtak om å gi pålegg om driveplikt etter jordloven 8, tredje ledd. Hvor riktige er tallene? 2010 var det sjette året kommunene rapporterer arealforvaltning og lovsaker innen landbruk i KOSTRA. Rundt 50 kommuner gir ulike tilbakemeldinger og spørsmål i kommentarfeltet bakerst i skjemaet hvert år. Her pekes det på at skjemaet er omfattende og arbeidskrevende å fylle ut. Mange kommuner tar også opp spørsmål om hvordan skjema skal forstås. Praktisk talt alle slike spørsmål kan man finne svar på i veiledningen, men vi må være åpne for at veiledningen kan gjøres bedre. Dette tyder på at det stadig gjøres noe feil i utfyllingen av skjemaet og at det er flest feil knyttet til spørsmålene om omdisponering av areal. Statistisk sentralbyrå foretar kontroller av skjemaene og følger opp kommuner som ikke besvarer eller besvarer skjemaet inkonsistent eller mangelfullt. Byrået erfarer at svarprosenten og utfyllingsgraden i skjema blir noe bedre år for år. Ut over dette er det vanskelig å vurdere kvaliteten på tallene, men flere forhold gir grunn til å tro at tallene for de siste to årene er av bedre kvalitet enn de første årene kommunene rapporterte på landbruk i KOSTRA. Følgende forhold bør tilsi at KOSTRA tallene er av noe bedre kvalitet enn tidligere: KOSTRA landbruk 7

10 nær alle kommunene har sendt inn skjema og antall kommuner som har rapportert ved publisering av foreløpige tall har økt siden i fjor, fra 377 til 396 det er gravis færre kommuner som har vedtatt 4 reguleringsplaner eller flere, men som rapporterer null daa omdisponert areal etter pbl, rundt 100 for 2006 og 2007, 75 for 2008, 77 for 2009 og nå helt nede i 54 for kommunene rapporterer å ha vedtatt noen færre reguleringsplaner i 2010 enn i 2009, men likevel er det like mange kommuner som oppgir å ha omdisponert areal etter pbl 2010 er det sjette året kommunene rapporterer på landbruksskjema, slik at flere kommuner er kjent med oppgaven og rutinene knyttet til rapporteringen SLFs anbefalinger KOSTRA-tallene er sentrale for å vurdere om vi kan nå målene i jordvern og eiendomspolitikken. Det er derfor viktig å arbeide videre med å sikre kvalitet i rapportering og vi vurderer det fortsatt slik at utfordringene er størst når det gjelder kvaliteten på tallene for omdisponering av arealer. Som tidligere anbefaler SLF at det arbeides med å samle inn data om omdisponering etter plan- og bygningsloven ved hjelp av digitale reguleringsplaner. Den nye plan- og bygningsloven pålegger kommunene å føre et planregister, og kart- og planforskriften stiller krav til teknisk standard og forvaltning av planinformasjon. For de kommunene som forvalter alle reguleringsplaner som digitale kart, og gir SSB tilgang til disse, bør det ikke være nødvendig å rapportere omdisponering etter PBL på KOSTRA skjema. Dette vil etter alt å dømme gi enklere rapportering av bedre kvalitet. For omdisponering etter jordlova, bør man se på mulighetene for å hente denne informasjonen ut av kommunenes saksbehandlingssystemer. Som tidligere vurderer SLF det slik at følgende tiltak er viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. SSB bør utvikle løsninger for uthenting av digitale reguleringsplaner fra databaser hvor kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette må utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjema. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonslovene som kommunene legger inn i digitale sak/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. SLF bør sammen med SSB og relevante sektormydigheter se på muligheten for å kunne utvikle rapporteringen slik at man kan skille mellom omdisponeringen av arealer som skyldes statlige infrastrukturtiltak og kommunal/lokal virksomhet og utvikling. 8 KOSTRA landbruk

11 2 Innledning KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet er det sjette året der kommunene rapporterte på et eget landbruksskjema gjennom KOSTRA. Denne rapporten dekker aktiviteten i Det rapporteres på omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter plan- og bygningsloven (pbl) og etter jordlova, samt på øvrig saksbehandling etter jord-, konsesjons- og odelsloven. Før 2005 ble resultatinformasjon på disse områdene innhentet via saksbehandlingssystemet Ajour som kommunene var pålagt å bruke t.o.m I perioden ble omdisponering etter pbl rapportert i KOSTRA på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) var et unntaksår når det gjaldt rapportering om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen fordi Ajour var tatt ut av bruk, uten at nytt system for rapportering var på plass. I tidsseriene i denne rapporten mangler derfor tall for 2004, med unntak av for omdisponert areal og godkjent nydyrket areal. Omdisponeringstallene for perioden er ikke direkte sammenlignbare med tallene for perioden Fra og med 2005 rapporteres areal berørt av alle reguleringsformål i pbl, mens det tidligere kun skulle oppgis areal som ikke lenger kunne nyttes til jord- eller skogbruk etter den vedtatte planen, herunder areal til golfbaner. KOSTRA gir informasjon om utfallet av kommunens behandling av de ulike sakstypene, og dette rapporteres for hver sakstype for hele året under ett. Det legges ikke inn opplysninger om hver enkelt sak. Ettersom rapporteringen ble lagt om fra 2005, er det betydelig usikkerhet i tallene for dette året, og dels for de påfølgende to årene. Tallene for omdisponert areal økte påfallende mye da kommunene begynte å rapportere i KOSTRA i 2002, for så å gå påfallende mye ned da rapporteringene ble flyttet til landbruksskjema i I perioden er det gradvis flere kommuner som har rapportert, og SLF antar at kvaliteten på tallmaterialet gradvis har blitt bedre. Vi har ikke gjengitt hele tallmaterialet i denne rapporten. Dette finnes på KOSTRA sidene hos SSB, mens noen samletabeller ligger under tema Areal. Vi har imidlertid tatt med et utdrag av data for 2010 samt oppdaterte tidsserier på nasjonalt nivå. Disse følger i vedlegg 1. KOSTRA landbruk 9

12 3 Revisjon/kvalitetssikringstiltak forslag til forbedringer 3.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Fristen for foreløpig rapportering er 15. februar og for endelig rapportering er fristen i juni. Rapporteringen av foreløpige gir en indikasjon på om kommunene har etablert gode rutiner for å rapportere på landbruksområdet i KOSTRA. Antall kommuner som sender inn landbruksskjema, og utfyllingsgraden i disse, sier imidlertid ikke i seg selv noe om kvaliteten på de endelige tallene som foreligger i midten juni. Antall kommuner som rapporterer foreløpige tall i februar økte fra 2005 til 2007 og har siden da ligget på rundt 90 %. I 2010 var det 396 av 430 kommuner (92 %) som hadde rapportert ved foreløpig rapportering. Ved endelig rapportering er i 2010 er det 97 % av kommunene som rapporterer, dvs at 11 kommuner ikke har rapportert. Ved endelig rapportering har det siden 2005 gradvis vært færre kommuner som ikke har sendt inn skjema. De siste årene har det vært mellom 5 og 8 ulike kommuner som ikke har sendt inn skjema. For 2010 er det 11 kommuner som ikke har sendt inn skjema. Som tidligere år har det vært mange endringer i tallene fra foreløpig til endelige tall er det første året det endelige tallet for samla omdisponering er lavere enn det foreløpige tallet. Dette skyldes noen store feilrapporteringer i omdisponering av dyrka mark etter jordlova i Vestfold og Buskerud. For øvrig er erfaringen at mye av oppretting i tallene fra foreløpig til endelig rapportering går i begge retninger Tabell 2: Foreløpige og endelige tall for andel kommuner som har rapportert og antall dekar omdisponert areal, samt % - vis endring mellom foreløpige og endelig tall Endelige tall i % av Foreløpige tall Endelige tall foreløpige Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Jordlov PBL Sum jordlov og PBL År % % % 129 % 124 % % % % 110 % 111 % % % % 104 % 104 % % % % 98 % 100 % % % % 104 % 104 % % % % 102 % 97 % Tallene inkluderer alle formål (reguleringsformål landbruk og spesialområde, samt areal til skogplanting er inkludert). 10 KOSTRA landbruk

13 3.2. Forbedringer i kartgrunnlag og skjema Kommunene kan hente KOSTRA skjema fra internett og sender inn skjema via en onlineløsning. Dette gjør at kommunene kan legge tallene inn i et elektronisk skjema og overføre dette elektronisk til byrået. Ved å unngå føring av tallene på papirkopier, og inntasting på skjema, reduseres arbeidsmengden og faren for feil. Som tidligere tilbyr Institutt for skog og landskap, i samarbeid med SLF, en kartløsning der kommunene kan søke opp eller zoome seg inn på et kartutsnitt og beregne det arealmessige omfang i form av dyrka og dyrkbar jord som blir berørt i en enkeltsak eller en reguleringsplan. Det er også mulig å laste opp egne digitale reguleringsplaner og foreta en overlayanalyse av disse mot arealressurskart AR 5. Skjema har et felt for kommentarer, tilleggsopplysninger og spørsmål. Det er også noen få kommuner som sender spørsmål og kommentarer til SLF eller SSB via e-post. Det var 48 kommuner som benyttet kommentarfeltet ved 2010-rapporteringen. Kommentarene er svært ulike og noen er nærmest som et supplement til opplysninger kommunen har gitt i selve rapporteringen kommuner tar opp spørsmål omkring omdisponering av arealer. At det er vanskelig å beregne, kommentarer om midlertidig omdisponering, hvorvidt landbrukstiltak skal rapporteres, mv kommuner kommenterer forholdet mellom fritak fra driveplikt og søknad om godkjent kortere leieavtale enn 10 år. Dette er nok et tema vi må se nærmere på. - 9 kommuner tar opp spørsmål om konsesjonsbehandling mens 5 kommuner har spørsmål om rapportering av nydyrking. Generelt tyder kommentarene på at det oppleves som arbeidskrevende å fylle ut skjema og at veiledningen kunne vært bedre. Kommentarene gir grunn til å tro at det stadig er en del feil i rapporteringen, men det er vanskelig å anslå omfanget av disse Effekt av revisjon/kvalitetssikring Kvalitetssikring av rapporteringen skjer i regi av SSB. Byrået gjennomfører maskinelle kontroller av skjema som sendes inn og foretar purringer på kommuner hvor skjema mangler eller er ufullstendig utfylt. I disse purringene brukes vurderinger som innhentes fra landbruksavdelingene hos Fylkesmannen. Landbruksavdelingene gir en skjønnsmessig vurdering av om enkelte kommuner antas å ha vedtatt arealplaner som medfører omdisponering, og baserer slike vurderinger på hvilke saker embetene har hatt på høring. Gjennomføring og resultater av revisjonen er kort omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppe KOSTRA-landbruk for Det er 11 kommuner som ikke har rapportert for Jordbruksmessig var Vestby (0211) den største av disse kommunene, med vel dekar jordbruksareal i drift i 2010, og rundt 100 aktive jordbruksbedrifter. Gaular (1430) hadde dekar jordbruksareal i drift og knapt 200 jordbruksbedrifter, mens Vanylven (1511) hadde dekar og 130 jordbruksbedrifter. Namsos (1703) hadde dekar jordbruksareal i drift og knapt 80 jordbruksbedrifter. De 11 kommunene hadde til sammen 1,4 prosent av jordbruksareal i drift og 1,7 prosent av jordbruksbedriftene i Likevel anser en dette for å være av forholdsvis liten betydning for kvaliteten på tallene. Arbeidsgrupperapporten gir ikke noen vurdering av kvaliteten på de innrapporterte tallene. Som i tidligere år har SLF sett på forholdet mellom rapportering av omdisponert areal etter plan- og bygningsloven og planaktiviteten i kommunene. KOSTRA landbruk 11

14 Den grønne søylen i figur 1 viser hvor mange kommuner som har vedtatt mer enn 4 planer, men ikke rapportert å ha omdisponert noe areal. Den lilla søylen bygger på en opptelling av hvor mange planer som er vedtatt i disse kommunene. For tall over antall planer skal verdien på Y-aksen multipliseres med 10. Vi antar det er en generell sammenheng mellom planaktiviteten i kommunene, antall kommuner som rapporterer å ha omdisponert areal etter plan- og bygningsloven og hvor mange dekar dyrka eller dyrkbar mark som omdisponeres. Her vil det være store variasjoner mellom kommunene, men for landet sett under et, er det en viss samvariasjon mellom disse fenomenene. Figuren viser at det siden omleggingen av rapporteringen i 2005 gradvis er flere kommuner som rapporterer å ha omdisponert areal etter pbl og at dette tallet ser nå ut til å være forholdsvis stabilt de siste 3 åra (blå søyler). Dette skjer samtidig som antall vedtatte planer nå ligger lavere enn i perioden (røde søyler). Det er også klart færre kommuner som oppgir å ha vedtatt 4 reguleringsplaner eller flere, men som ikke har omdisponert noe areal (grønne søyler). Samlet sett mener vi dette indikerer at rapporteringen av omdisponering etter pbl gradvis blir mer fullstendig. Figur 1: Antall kommuner som har rapportert omdisponering ved pbl og antall planer som er rapportert fra kommunene, Antall kommuner som har rapportert omdisponering v. PBL Antall planer vedtatt - verdi på Y aksen ganges m 10 Antall kommuner vedtatt >4 planer, men null daa omdisponert Antall planer vedtatt i kommuner som >4, men null daa - verdi Y akse ganges m Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen SLF anbefaler at arbeidet med å forbedre kvaliteten på rapporteringen i hovedsak videreføres. Framover vil overgang til digitale planer og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunale databaser, være de tiltak som vil kunne bety mest. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å få kommunene til å fange opp alle planene/enkeltsakene når rapporten sendes inn. Det er nok fortsatt en del kommuner som har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall. Det at et lite antall kommuner slik som de siste tre årene, ikke sender inn skjema, betyr mindre. 12 KOSTRA landbruk

15 Følgende tiltak vurderes som viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. SSB bør utvikle løsninger for uthenting av digitale reguleringsplaner fra databaser hvor kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette må utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjema. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonslovene som kommunene legger inn i digitale sak/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. Dersom denne datakilden i sin helhet skal erstatte KOSTRA skjema, må det trolig registreres flere opplysninger om sakene i sak/arkivsystemene enn det som gjøres i dag. KOSTRA landbruk 13

16 4 Omdisponert areal i Politiske mål Norge har lite jordbruksarealer av høy kvalitet, og det har lenge vært et politisk mål å verne om god dyrka og dyrkbar jord. Det er et vedtatt mål at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen år 2010, jf. bl.a. St.prp. nr. 1 ( ) for budsjetterminen 2005 og St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Med de mest verdifulle jordressursene menes dyrka mark, jf. rapporten Klimaskifte for jordvernet (januar 2008). Målet om jordvernet ble her konkretisert slik at det betyr at det ikke skal omdisponeres mer enn daa dyrka jord pr. år innen En slik konkret målsetting gjør det nødvendig med pålitelige data om den årlige omdisponeringen av dyrka mark. Det er fortsatt nødvendig å arbeide for å bedre kvaliteten på denne datainnsamlingen. Dette gjelder både tiltak som gir bedre arealopplysninger under arbeid med arealplansaker som berører landbruksareal, men også tiltak for å bedre innrapporteringen av hvor mye areal som er vedtatt omdisponert Omdisponert areal i 2010 Nasjonalt nivå Tabell 3 Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, Dekar. Dyrka mark * Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. * For 2005 er dyrkbart areal regulert til spesialområde friluftsområde trukket i fra Jordlovstall for 2004 er fordelt mellom dyrka og dyrkbart ut fra hva som var gjennomsnittet de 10 foregående år I 2010 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk, fordelt på 6687 dekar dyrka mark og dekar dyrkbar mark. Dette er 1621 daa mindre omdisponert dyrka mark og 866 daa mer dyrkbar mark enn for KOSTRA landbruk Jordlova Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Plan og bygningslov (PBL) Sum dyrka og Dyrka Dyrkbar dyrkbar Dyrka mark mark mark mark Sum Jordlova og PBL Dyrkbar mark Totalt omdisponert dyrka og dyrkbar mark

17 Omdisponeringa av dyrka mark er 20 % mindre enn i Selv om man ikke har kommet ned på halveringsmålet som var daa i 2010, så er dette det lavest registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark siden 1980 og det er 40 prosent under gjennomsnittsnivå for tiårsperioden , da det i snitt ble omdisponert daa dyrka mark pr. år. Tallene for 2005 og 2006 tillegges liten verdi, da de mest sannsynlig er lavere enn reelle tall, grunnet underrapportering. For årene f.o.m vurderes derimot tallene for omdisponert areal å gi et tilnærmet korrekt bilde av situasjonen. Figur 2: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar mark, sum jordlov og plan- og bygningslov , dekar Dyrkbar mark Dyrka mark De to markerte linjene viser gjennomsnittsnivået for årlig omdisponert areal dyrka mark for 10-årsperioden før 2004 ( daa) og det nivået som målet om å halvere omdisponeringen av dyrka mark representerer fra 2004 (5 700 daa). Areal til skogplanting og areal regulert til landbruk er trukket fra. * I tall for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til friluftsområde. Selv om nedgangen fra 2009 til 2010 er betydelig har man likevel ikke nådd målsettingen om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark innen Målsettingen innebar at det ikke skulle omdisponeres mer enn daa dyrka mark i 2010 altså snaut 1000 daa eller 17 prosent under det som ble resultatet i Den samlede omdisponeringen i 2010 er klart lavere enn i perioden Rutinene for kommunenes rapportering ble lagt om fra og med 2005, noe som etter alt å dømme medførte en god del underrapportering. Den markante reduksjonen vi ser for 2005 og 2006 skyldes derfor med stor sannsynlighet feil og mangler i rapporteringen. Svarprosent og utfyllingsgrad i skjemaene er blitt bedre de siste fire årene. Det er derfor grunn til å anta at reduksjonen vi ser i forhold til årene før 2005, er reell. Det er fortsatt noe usikkerhet i tallene, som det er vanskelig å anslå omfanget av. Rapporteringen for omdisponert areal i KOSTRA ble endret for rapporteringsåret 2010 som følge av at plan- og bygningsloven ble endret i er det første året vi regner med at hovedtyngden av rapporteringen skjer etter planer behandlet etter ny lov. Det er vanskelig å si om dette kan ha gitt noe utslag i kvaliteten på rapporteringen. KOSTRA landbruk 15

18 Antall vedtatte regulerings- og bebyggelses planer er i 2010 nede på 2119 som er 100 færre planer enn i 2009 og det laveste tallet på mange år. Nedgangen kan skyldes en viss treghet ved behandling av planer ved overgangen til ny plan- og bygningslov. Etter at fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt får ikke vi rapportert innsigelser begrunnet i landbruksinteresser på samme måte som før. Kommunene rapporterer imidlertid antall innsigelser til regulerings og bebyggelsesplaner og kommuneplaner og hvilke begrunnelse som er brukt for innsigelsen. En av disse begrunnelsene er jord- og skogbruk. Her ser vi at det i 2010 samla er lagt inn 101 innsigelser med slik begrunnelse, hvorav 85 fra fylkesmannen og 12 fra fylkeskommunen. Dette tilsvarer 7 prosent av totalt antall innsigelser, i perioden varierte denne andelen mellom 6 og 9 prosent. Ser en bare på innsigelser til kommuneplan er tilsvarende andel 11 prosent i Figur 3: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på pbl og jordlova, Dekar Jordlov Plan- og bygningslov Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene *For 2005 er ca daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordlova, av både dyrka og dyrkbar mark. I 2010 er det i tillegg en nedgang i omdisponert dyrka mark etter plan og bygningsloven, mens vi ser en økning i omdisponert dyrkbar mark etter plan- og bygningsloven, jf tabell 1. Det er positivt at arealdisponeringen i økende grad skjer ved planer etter pbl og ikke ved enkeltsaker etter jordlova. Den klare nedgang i omdisponert areal ved jordlova som vi så fra 2008 til 2009, fra daa til daa, fortsetter ned til 2335 daa i Antall innvilgede søknader er imidlertid økt fra 1356 i 2009 til 1461 i Andelen avslåtte søknader er ca. 11 prosent. 16 KOSTRA landbruk

19 Figur 4: Antall samtykker og omdisponert areal etter jordlova Dekar Omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordlova Ant. samtykker til omdisponering 0 For 2004 mangler oppgave over antall samtykker. Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket *For 2005 er ca daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. Økningen i antall samtykker fra 2003 til 2005 skyldes trolig endringer i måten det rapporteres på, jf omtale under pkt 5.1. Fylkesnivå I det følgende vises en del tall og presentasjoner for omdisponering på fylkesnivå. Det er da viktig å minne om at disse sakene ikke er avgjort på fylkesnivå, men i den enkelte kommune. Figur 5: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke, Dekar Jordlova Plan- og bygningsloven 0 KOSTRA landbruk 17

20 Også i 2010 er det i Rogaland og Sør-Trøndelag at det er omdisponert mest dyrka mark, henholdsvis daa og 823 daa. Disse to fylkene står for 33 % av all omdisponert dyrka mark i landet i 2010, mens de sto for 40 % i Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt i reguleringsplaner. De mest benyttede arealformålene har her vært nærings-, bolig- og samferdselsformål. Vi ser også at relativt store arealer dyrka mark er omdisponert til grønnstruktur i disse fylkene. Hordaland har også omdisponert mye dyrka mark i 2010, 722 daa. Figur 6 nedenfor viser at omdisponert dyrka mark etter plan og bygningsloven viser store svingninger fra år til år i mange fylker. Dette kan i hovedsak forklares med at det vedtas noen større plansaker i enkeltkommuner enkelte år samt at noen større veisaker også kan gi slike utslag. Det ligger i planleggingens natur at det et år kan vedtas flere store planer i flere kommuner for så å være lavere planaktivitet en periode. Svingningene kan selvsagt også skyldes feil i rapporteringen. Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal av dyrka mark etter pbl, Areal regulert til landbruk er ikke inkludert. Dekar. (Merk annen y-akse skala enn figur 7) Omdisponert dyrka mark har gått ned i de fleste fylker fra 2009 til 2010, unntatt i Østfold, Oppland, Vest-Agder, Hordaland og Nordland. 18 KOSTRA landbruk

21 Figur 7: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter jordlova, Areal til skogplanting er ikke inkludert. Dekar. (Merk annen y-akse skala enn figur 6) Hovedtrenden er at det omdisponeres gradvis mindre areal etter jordlova fra år til år på nasjonalt nivå. Ser vi på fylkesinndelinga i figur 7 ser vi at dette for 2010 sammenliknet med 2009 gjelder de fleste fylker unntatt fylkene Østfold, Telemark, Vest-Agder, Sogn- og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland som til sammen står for 49 % av all dyrka mark omdisponert etter jordlova i Det er en god del svingninger fra år til år mellom fylkene noe som er vanskelig å forklare da tallene stammer fra et stort antall relativt små saker. KOSTRA landbruk 19

22 Kommunenivå Omdisponert areal viser som nevnt en viss konsentrasjon til noen få fylker. Dette ser vi også på kommunenivå. De 20 kommunene som hvert av de siste 6 årene har omdisponert mest areal, står for % av all omdisponert dyrka mark det enkelte år (dette varierer noe, fra 41 % i 2007 til rundt 50 % i ). I 2010 omdisponerte de 20 kommunene 3412 daa som tilsvarer 51 % av all omdisponert dyrka mark dette året. Tabell 4 De 20 kommunene som har omdisponert mest dyrka mark i hvert av årene Dekar Antall daa Knr. Kommune Antall daa K.nr Kommune Antall daa Knr. Kommune Antall daa Knr. Kommune Ant. daa Knr. Kommune Knr. Kommune 0706 Sandefjord Gjesdal Lørenskog Fredrikstad Sola Sandnes Kvam Time Nes (Ak.) Trondheim Trondheim Sola Hitra Ringerike Stavanger Sør-Odal Ringsaker Trondheim Klepp Gran Sola Sandnes Røros Time Lillehammer Sola Sandefjord Melhus Ørsta Bergen Eigersund Ørsta Askøy Karasjok Volda Radøy Bærum Trondheim Ås Stokke Klepp Vega Flora Stjørdal Ullensaker Askim Nes (Ak.) Hobøl Steinkjer Stange Melhus Råde Tysvær Melhus Etne Klepp Øyer Asker Melhus Molde Verdal Sandnes Klepp Lindesnes Førde Hjelmeland Kragerø Halden Time Sola Tønsberg Ringsaker Sola Hå Randaberg Målselv Askim Orkdal Molde Sandefjord Skaun Gloppen Osterøy Gran Ullensaker Tinn Bø (Telem.) Rygge Skien Eid Spydeberg Spydeberg Hjelmeland Stjørdal Stange Rygge Fræna Ullensaker Eide Time Sarpsborg Eidsvoll Hå Sarpsborg Hå Åseral Nordreisa Stange Stokke Melhus Larvik Nannestad Lund Fet Tingvoll Lindesnes Re Stryn Radøy Kristiansand 69 Sum Sum hele landet Prosent av hele landet for de % 49 % 41 % 53 % 53 % 51 % Ant. daa = 6 ganger blant de 20 i perioden = 5 ganger blant de 20 i perioden = 4 ganger blant de 20 i perioden = 3 ganger blant de 20 i perioden = 2 ganger blant de 20 i perioden 24 kommuner går igjen på denne topp-20 lista i 2 eller flere år. Dersom vi ser på de 20 kommunene som til sammen har omdisponert mest dyrka mark i løpet av 6-årsperioden , finner vi at disse til sammen omdisponerte daa, som utgjør 33 % av all omdisponering av dyrka mark i perioden. Topp tre kommunene Sola, Trondheim og Fredrikstad sto for 10 % av all omdisponeringa av dyrka mark i denne perioden. 20 KOSTRA landbruk

23 Tabell 5 De 20 kommunene med mest dyrka mark omdisponert til andre formål enn landbruk i 6 års perioden Omdisponert dyrka mark Kommune 1124 Sola , daa Trondheim Fredrikstad Sandnes Time Sandefjord Melhus Gjesdal Nes (Ak.) Klepp Ørsta Ringsaker Sør-Odal Gran Bergen Kvam Lørenskog Hå Stjørdal Stange 389 Sum de Areal regulert til landbruk og areal omdisponert til skogplanting er ikke med Både når vi ser på topp 20 rangeringen av kommunene i hvert av rapporteringsårene og når vi ser på den summerte rangeringa for perioden, ser vi at de fleste av disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk. En stor del av denne omdisponeringen går derfor på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har. All denne omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak, hovedsakelig som følge av planprosesser etter plan- og bygningsloven. Likevel mener vi man har dekning for å kunne si at summen av en slik arealforvaltning klart er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering. KOSTRA landbruk 21

24 Kart 1: Omdisponert dyrka mark, kommuner Areal til skogplanting og regulert til landbruk er ikke med. 22 KOSTRA landbruk

25 4.3. Hvilke formål omdisponeres arealene til Når kommunene rapporterer i KOSTRA skal oppgaven over antall dekar omdisponert areal, både for reguleringsplaner og enkeltsaker etter jordlova, fordeles på en hel rekke ulike reguleringsformål. Hensynet til jordvernet skal avveies mot andre hensyn i arealplanleggingen og etter jordlova kan hensynet til å verne om arealressursene vike for viktige samfunnshensyn. Tallene fra KOSTRA viser hvilke andre samfunnsformål landbruksarealene tas i bruk til i omdisponeringssaker. Fra og med rapporteringsåret 2010 er det en litt annen formålsinndeling enn tidligere som følge av endringer i reguleringsformålene i plan- og bygningsloven etter lovendringen i Det blir derfor et brudd i statistikken selv om mye er sammenlignbart. Tabell 6 Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål, Omdisponert 2010 i daa FORMÅL Dyrka Dyrkbar sum d+db Boliger Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Offentlig eller privat tjenesteyting Annen bebyggelse og annlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvarsformål Golfbane Bruk og vern av sjø og vassdrag Kombinasjoner av hovedformål pbl LNFR - der landbruk er utelukket LNFR - spredt utbygging Annet landbruksområde jordlov * Sum annet enn landbruk Skogplanting SUM - alle formål Tabell 7 Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål Sum dyrka og dyrkbar mark FORMÅL Boliger Fritidsbebyggelse Forretning, industri, kontor m.v Offentlige, allmennyttige Annet byggeområde Trafikkområde Friområde Fareområde Spesialområde golf Annet spesialområde Fellesområde Fornyelsesområde Annet landbruksområde jordlov* Sum annet enn landbruk ** Skogplanting Annet landbruksområde PBL* SUM - alle formål * Areal til annet landbruksområde etter jordlova anser vi blir permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål KOSTRA landbruk 23

26 For 2010 ser vi at det som i 2009 er boliger, næringsbebyggelse og samferdselsanlegg som tar mest omdisponering. Det er en markant økning i areal til næringsbebyggelse fra 2009 til 2010 og tilsvarende markant nedgang i arealer omdisponert til fritidsbebyggelse. Areal til annet landbruksområde etter jordlova går også kraftig ned i 2010 sammenliknet perioden Ser vi bare på kolonnen for omdisponert dyrka mark ser vi at det også her er boliger, næringsbebyggelse og samferdselstiltak som de formålene som tar mest areal. Areal som tas i bruk til landbrukets egen byggevirksomhet er ikke med i rapporteringen. Til slike bygg kreves ikke omdisponeringssamtykke etter jordlova, slik at disse ikke kan rapporteres i KOSTRA, med mindre de behandles som reguleringsplan, noe som skjer sjelden. Slike nye store driftsbygninger, lagre, parkerings- og snuplasser, gjødselskommer mv. fanges ikke opp i statistikken. Bygningsregisteret (GAB) viser at det føres opp ca slike bygg hvert år. Det omdisponeres derfor betydelige arealer til landbruksbygg, men vi har ikke opplysninger om hvor stor andel av dette som er dyrka eller dyrkbar mark. 4.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Som vi har sett er omdisponeringa av dyrka mark i % mindre enn i Selv om man ikke har kommet ned på halveringsmålet som var daa i 2010, så er dette det lavest registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark siden 1980 og det er 40 prosent under gjennomsnittsnivå for tiårsperioden , da det i snitt ble omdisponert daa dyrka mark pr. år. Det er vanskelig å si med sikkerhet hvorfor vi har hatt denne positive utviklingen de siste åra fram mot Det ser ut til at sterkt fokus på jordvern gjennom mange år har gitt resultater. Både sentrale, regionale og lokale myndigheter ser ut til å legge mer vekt på jordvern nå enn for 10 år siden. Bedre utnyttelse av både ubebygde og tidligere bebygde arealer kan være forhold som bidrar til en positiv utvikling. Selv om nedgangen fra 2009 til 2010 er betydelig har man likevel ikke nådd målsettingen om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark innen Målsettingen innebar at det ikke skulle omdisponeres mer enn daa dyrka mark i 2010 altså snaut 1000 daa eller 17 prosent under det som ble resultatet i Det er ennå ikke gitt noen signaler om et nytt eller justert politisk mål for jordvernet etter Inntil et eventuelt nytt mål for jordvernet fastsettes, anbefaler SLF at dagens mål videreføres for perioden framover ved at omdisponeringen skal holdes på daa pr. år eller lavere. Det vil være svært utfordrende å holde dette eller et lavere nivå på omdisponeringen over mange år. Vi vet, og statistikken bekrefter, at det er et stort arealpress i mange byregioner hvor vi har verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging som kan legge beslag på viktige jordbruksarealer. Ledige eller lavt utnyttede arealer vil etter hvert bli brukt opp, tidligere godkjent arealer vil bli regulert og framtidig utbyggingsbehov vil gi seg utslag i fornyet etterspørsel etter å regulere nye områder med dyrka eller dyrkbar mark til ulike utbyggingsformål. Det vil derfor være behov for fortsatt sterkt fokus på jordvernet og arbeid for økt bevissthet om langsiktige utbyggingsstrategier som i mindre grad legger beslag på verdifulle jordbruksarealer, særlig i de regionene med mest utbyggingspress. 24 KOSTRA landbruk

27 5 Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordlova 5.1. Omdisponeringssaker Jordloven har et forbud mot å nytte dyrka og dyrkbar mark til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dersom grunneieren ønsker å bruke dyrka eller dyrkbar mark til annet enn jordbruksproduksjon, må det søkes om tillatelse til omdisponering etter jordloven 9. I mange tilfeller ønsker grunneier også å dele fra det arealet som det er aktuelt å omdisponere, slik at det også fremmes søknad om deling etter jordloven 12. Selv om det ikke uttrykkelig søkes om samtykke til omdisponering i en delingssøknad, skal saken likevel regnes med under omdisponering dersom delingssøknaden omfatter dyrka og dyrkbar mark, og formålet med søknaden innebærer at slikt areal skal tas i bruk til annet enn jordbruksformål. Figur 8 Utfall av søknader om omdisponering etter jordloven i perioden Antall saker Samtykker i alt Avslag i alt Tall mangler for 2004 Figuren over viser utviklingen i utfallet av omdisponeringssøknader. Tallene for omdisponering viser antall tillatelser som er gitt det enkelte år. Dette betyr imidlertid ikke at arealet faktisk er tatt i bruk til et annet formål det året. En tillatelse til fradeling og/eller omdisponering etter jordloven er gyldig i tre år. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år, faller tillatelsen bort. Figur 8 viser at det er en markert endring i antall samtykker i alt fra 2003 til Dette kan både skyldes endring i rapporteringssystemet (KOSTRA tok over for AJOUR), og at kommunene fra fikk myndighet til å avgjøre alle delings- og omdisponeringssaker etter jordloven i førsteinstans. Tidligere ble en del av disse sakene avgjort i førsteinstans av fylkesmann/fylkeslandbruksstyre. KOSTRA landbruk 25

28 I rapporteringen gjennom KOSTRA skal delingssøknader som innebærer en omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark også registreres som en omdisponeringssak. Dette medfører også at det rapporteres langt flere omdisponeringssaker fra 2005 enn tidligere. Fra 2009 til 2010 er antall søknader om omdisponering etter jordloven behandlet av kommunene i førsteinstans økt fra 1564 til Som det går fram av figuren ovenfor var antall omdisponeringssøknader høyere tidligere (dvs. på 80-tallet). Om tallet for 2010 innebærer et brudd på den nedadgående trenden vi har sett for antall saker i årene etter 2005, er det på det nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe sikkert om. Andelen saker som blir avslått i 2010 er 9,6 %. Dette er noe lavere enn i perioden Ser en på utviklingen i avslagsprosent for den perioden vi har data fra ( ), viser det seg at avslagsprosenten har variert en god del fra år til år (fra 15,1 % til 3,0 % av sakene). Avslagsprosenten for 2010 er derfor innenfor det som må anses som normal variasjon. Antall kommuner som har behandlet omdisponeringssaker etter jordloven har gått ned i årene etter I 2010 var det 308 kommuner som behandlet slike saker, mot gjennomsnittlig 323 kommuner i perioden Som omtalt i kap 4.2. har også antall dekar som er omdisponert etter jordloven vist en nedadgående tendens. I forhold til arealpolitikken er det positivt at antall omdisponeringssøknader og antall dekar omdisponert areal etter jordloven går ned for hvert. Dette henger trolig sammen med at behovet for utbyggingsareal fanges opp i planprosesser etter plan- og bygningsloven i form av reguleringsplaner, eller ved å legge ut areal til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Fylkesvis fordeling Figur 9 Antall søknader om omdisponering og utfall av behandlingen fylkesvis fordelt for året Avslag Innvilget KOSTRA landbruk

29 Av figur 9 går det fram at antall søknader om omdisponering i 2010 er høyest i kommunene i fylkene fra Hordaland og nordover med unntak av Finnmark. Dette samsvarer bra når en ser på totalt omdisponert areal etter jordlova. Figur 10 Avslagsprosent for søknader om omdisponering fordelt på fylker og år Som figur 10 viser, er det store fylkesvise variasjoner i hvor stor andel av omdisponeringssøknadene som avslås og det er også svært store variasjoner innen hvert fylke fra år til år. I enkelte fylker er det få saker og da blir det fort store prosentvise utslag og variasjoner. I 2010 hadde Vest-Agder lavest avslagsprosent med 2,0 %, der kun 1 av 49 saker ble avslått, mens Oppland hadde høyest avslagsprosent på 22,4 %, der 13 av 58 saker ble avslått. Gjennomsnittlig avslagsprosent for hele landet var 9,6 % Delingssaker Jordlovens 12 inneholder et forbud mot å dele eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Dersom grunneieren ønsker å dele fra f.eks. ei tomt, må det søkes om samtykke til deling etter jordloven. Av samme grunner som for omdisponeringssakene er ikke rapporteringen av delingssaker for årene direkte sammenlignbar med årene før 2005, se omtale under punkt 5.1. Det behandles et gradvis lavere antall delingssaker hvert år. I 2010 ble det behandlet 4313 slike saker. Dette er ca. 89 % av antall saker behandlet i 2009, og ca. 75 % av snittet for antall saker i perioden KOSTRA-tallene gir ingen forklaring på denne trenden, men det kan være mulig at dette på samme måte som antall omdisponeringer skyldes at stadig mer av arealdisponeringen fastlegges gjennom planer etter plan- og bygningsloven. KOSTRA landbruk 27

30 Avslagsprosenten for 2010 på landsbasis er 8,2 %, noe som er lavere enn de foregående år. Perioden fra 1985 viser imidlertid at avslagsprosenten svinger fra år til år, med 2,7 % som det laveste i 1988 og 13,5 % som det høyeste i Figur 11 Avslagsprosent for søknader om deling, fylkesvis fordelt i perioden Det er også betydelig variasjon mellom fylkene med hensyn på avslagsprosent i 2010 og det er også svært store variasjoner innen hvert fylke fra år til år. I 2010 har Rogaland høyest avslagsprosent med 21,5 %, mens Vest-Agder har lavest med 3,6 %. 28 KOSTRA landbruk

31 5.3. Nydyrking For å nydyrke et areal må eieren søke kommunen om tillatelse. Dette er hjemlet i en forskrift om nydyrking, som har hjemmel i jordloven. LMD har utformet et eget skjema for søknad om nydyrking. Kommunene rapporterer i KOSTRA om utfall av behandlede søknader. Tallene viser blant annet antall saker der det er gitt tillatelse til nydyrking og eventuelt hvilke vilkår som er satt, samt antall avslåtte saker. Tallene sier ikke hvorvidt, eller når, disse arealene faktisk vil bli dyrket opp. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen ble gitt, faller tillatelsen bort. Tabell 8 Utfall av behandling av søknader om nydyrking, Antall Antall tillatelser Antall Avslags- Tillatt nydyrket Omsøkt nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag prosent areal - daa areal - daa ,4 % ,8 % ,8 % ,4 % ,5 % ,8 % ,6 % ,2 % ,0 % ,7 % *For 2004 ble det ikke innhentet andre tall enn for tillatt nydyrket areal. Tallene for godkjent nydyrket areal har økt jevnt i flere år, og gjør et ekstraordinært hopp opp til daa i 2010, dvs. en økning på 31 % sammenlignet med Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i Figur 12 Antall dekar omsøkt og antall dekar nydyrket areal, Det foreligger ikke tall for omsøkt areal fra årene før KOSTRA landbruk 29

32 Antall søknader har økt med 21 % fra 2009, til 689 søknader i Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver enkelt sak, har økt fra 27,2 daa i 2009 til 29,3 daa i Som tidligere er det høye tall for Hedmark (1 501 daa), Rogaland (3 288 daa), Møre og Romsdal (2 093 daa), Nord-Trøndelag (3 207 daa) og Nordland (2 914 daa). Disse fylkene står for 65 % av alt godkjent nydyrka areal i Figur 13 Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene, Hele landet Det foreligger ikke tall for Biologisk mangfold Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Antall saker med vilkår om reduksjon i godkjent nydyrka areal Antall vilkår satt i nydyrkingssaker er høyere enn antall saker der det er satt vilkår, fordi det ofte stilles flere vilkår i samme sak. Eksempelvis ble det i 2010 satt 448 vilkår i 366 saker. Figuren tyder på at antall vilkår økte sterkt fra Rapporteringen ble lagt om fra 2005, noe som også kan ha påvirket disse tallene. Det ble også innvilget litt over 100 flere saker i 2005 enn i Andelen saker hvor det settes vilkår har økt fra % i årene , til rundt 60 % i årene , mens andelen er nede i 53 % i I 2010 er det stilt færre vilkår av hensyn til biologisk mangfold og landskapsbildet til de innvilgede søknadene enn de foregående år. Samtidig ser vi en markant økning i godkjent nydyrka areal registrert både som A-område og B-område for biologisk mangfold. Totalt ble 158 daa A- område godkjent for nydyrking, hvorav bl.a. 117 daa i Fjaler og 28 dekar i Askvoll. Videre ble hele daa B-område for biologisk mangfold godkjent for nydyrking, herav bl.a. 957 daa i Lyngen, 778 daa i Smøla, 143 daa i Harstad og 83 daa i Gausdal. Tallene for rapportering om nydyrking anses å være mer pålitelige enn tallene for omdisponering av areal. 30 KOSTRA landbruk

33 KOSTRA-tallene viser at nydyrkingen er ujevnt fordelt geografisk. De 20 kommunene som har godkjent mest areal, står for mellom 45 og 52 % av alt areal godkjent for nydyrking i landet for hvert av de 6 siste årene. Nydyrkinga skjer i hovedsak i husdyrproduksjonsområder der vi antar at krav omspredeareal er en av drivkreftene bak nydyrkinga. Dette er i alle fall en svært aktuell problemstilling for en del Rogalandskommuner. Tabell 9 De 20 kommunene som har tillatt mest areal for nydyrking i hvert av årene Dekar. 20 kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa 20 kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka 20 kommuner med areal i daa mest nydyrka areal Tillatt nydyrka 20 kommuner med areal i daa mest nydyrka areal Tillatt nydyrka 20 kommuner med areal i daa mest nydyrka areal Tillatt nydyrka 20 kommuner med areal i daa mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa 1548 Fræna Steinkjer Lesja Steinkjer Tolga Lyngen Midtre Gauldal Lesja Steinkjer Hå Steinkjer Leirfjord Steinkjer Time Grong Levanger Alvdal Vindafjord Alvdal Nes (Ak.) Hå Lyngen Namdalseid Smøla Tynset Hå Sortland Alvdal Hå Overhalla Levanger Eigersund Nes (Ak.) Tynset Tynset Steinkjer Sandnes Vega Alvdal Rendalen Alstahaug Namdalseid Brønnøy Lyngen Tynset Time Sveio Hå Lyngen Tynset Vestre Toten Sør-Odal Surnadal Alstahaug Eidsvoll Våler (Hedm.) Lund Bardu Lesja Hjelmeland Os (Hedm.) Steigen Nordre Land Sortland Skjåk Time Ringsaker Tolga Lyngen Åmli Jølster Fræna Sør-Odal Modum Ringsaker Dovre Inderøy Elverum Time Vadsø Sømna Åsnes Overhalla Folldal Rissa Gjesdal Time Bjerkreim Åmli Snåsa Sortland Sandnes Snåsa Gausdal Lierne Vadsø Vinje Nordre Land Hamarøy Tingvoll Bygland Surnadal Hå Klepp Fræna Smøla Hattfjelldal Evje og Hornnes Folldal Vindafjord Tingvoll Gjemnes Dovre Verdal Lesja Deatnu Tana Sande (Vestf.) Alta Trøgstad Fosnes 249 SUM - 20 kommuner 5545 SUM - 20 kommuner 5767 SUM - 20 kommuner 5864 SUM - 20 kommuner 6461 SUM - 20 kommuner SUM - 20 kommuner SUM hele landet SUM hele landet SUM hele landet SUM hele landet SUM hele landet SUM hele landet = 6 ganger blant de 20 i perioden = 5 ganger blant de 20 i perioden = 4 ganger blant de 20 i perioden = 3 ganger blant de 20 i perioden = 2 ganger blant de 20 i perioden KOSTRA landbruk 31

34 Kart 2 Tillatt nydyrka areal i kommunene , daa. 32 KOSTRA landbruk

35 6. Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven 6.1. Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense Konsesjonsloven fastsetter at det er nødvendig med konsesjon for å erverve fast eiendom. Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Unntakene fra konsesjonsplikten er så omfattende at det i praksis bare må søkes konsesjon ved en liten andel av ervervene av fast eiendom. Konsesjonsloven ble endret med virkning fra SLF finner det derfor mest naturlig å begynne en ny serie med rapportering fra dette tidspunkt i og med at tallene for perioden etter dette tidspunkt ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år. Tabell 10 Antall søknader om konsesjon og utfall av sakene Innvilget På vilkår etter 11 Innvilget i alt g g vilkår boplikt Pers. boplikt Upers. boplikt Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår Avslag % % I og med at vi pr. dato kun har rapportering for perioden fra til er det ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe om trender for utvikling av behandlingen av disse sakene. Det ble i 2010 behandlet i alt 1447 søknader om konsesjon i kommunene. Til sammen 1404 saker ble innvilget, av dette 759 saker innvilget med vilkår. På samme måte som med den gamle konsesjonsloven, er det stor forskjell mellom fylkene med hensyn på avslagsprosent også i 2010, jf figur 14. Mens ca. 10 % av konsesjonssøknadene ble avslått i Rogaland i 2010, er det ikke avslått en eneste konsesjonssøknad i Vestfold, Hordaland, Nord-Trøndelag og Finnmark. I gjennomsnitt ble 3 % av alle konsesjonssøknader behandlet av kommunene i førsteinstans i 2010 avslått. På landsbasis ble 52 % av alle konsesjonssøknader innvilget med vilkår i Ca. 70 % av alle konsesjonssaker i Hedmark ble innvilget med vilkår, mens det i Hordaland ble satt vilkår i bare 24 % av sakene. Det kan derfor virke som om det i Hordaland i mindre grad enn i de andre fylkene blir avslått konsesjonssøknader, eller satt vilkår ved innvilgelse av slike saker. KOSTRA landbruk 33

36 Figur 14 Søknader om konsesjon i 2010 fordelt på fylker. Antall saker fordelt på innvilget med vilkår, uten vilkår, og avslag Avslag Innvilket med vilkår Innvilget uten vilkår 6.2. Saker etter konsesjonsloven 9, siste ledd Med lovendringen fra oppstod en ny type konsesjonssaker. Disse gjelder for overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige, og innebærer at den nye eieren blir pålagt å søke konsesjon dersom vedkommende ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen. Tabell 11 Antall søknader om konsesjon etter konsesjonslovens 9 siste ledd, og utfall av sakene Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Fordeling innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår På vilkår I alt Avslag ,2 % ,0 % 845 Det ble i 2010 behandlet i alt 845 slike saker. Av disse ble ca. 95 % innvilget. Av de 533 sakene som ble innvilget med vilkår var det vanligste vilkåret personlig boplikt (218 saker) fulgt av senere tilflytting (174 saker). Som det går fram av figur 15 varierer antall saker av denne type en hel del mellom fylkene, og det er også stor variasjon i avslagsprosent og bruk av vilkår. Mens ca. 18 % av søknadene ble avslått i Telemark i 2010, er det ikke avslått en eneste søknad av denne Østfold, Buskerud, Hordaland og Nord-Trøndelag. Finnmark har også høy avslagsprosent, men her er det svært få saker. I gjennomsnitt ble 5 % av denne type saker behandlet av kommunene i førsteinstans i 2010 avslått. Buskerud skiller seg ut ved å innvilge på vilkår i bare ca 30 % av sakene, mens de øvrige fylkene ligger mellom 55 og 70 %. 34 KOSTRA landbruk

37 Figur 15 Søknader om konsesjon etter 9 siste ledd i 2010 fordelt på fylker. Antall saker fordelt på innvilget med vilkår, uten vilkår, og avslag Avslag Innvilget med vilkår Innvilget uten vilkår grense For å ivareta bosettingen kan den enkelte kommune søke om å få innføre forskrift etter konsesjonsloven 7, som setter konsesjonsfriheten ut av spill for hele eller deler av kommunen for eiendommer som er eller har vært nyttet til helårsbolig eller er regulert til boligformål. Erverv av slike boliger til fritidsformål utløser da konsesjonsplikt. Figur 16 0-grensesaker behandlet i kommunene, antall innvilgede saker og antall avslag, Totalt innvilget Avslag Det er avvik i tallene for hvor mange kommuner som har slik forskrift mellom tallene SLF har pr årsskifte (som er korrekte) og antallet som framkommer ved at kommunene krysser av for at de har slik forskrift i KOSTRA. I følge SLF oversikter var det utløpet av KOSTRA landbruk 35

38 kommuner med slik forskrift, mot 63 i Antallet kommuner som tallene for figuren refererer seg til, vil altså variere noe over tid. Krødsherad kommune har fortsatt forskrift hjemlet i den gamle konsesjonsloven, og tall for Krødsherad er trukket ut av tallmaterialet her. Antall 0-grensesaker viste en betydelig økning fra 2008 (187) til 2009 (255). Denne økningen fortsatte tilsynelatende når endelige tall ble lagt fram i I ettertid har vi imidlertid funnet ut at det var en feilrapportering fra Tjøme kommune hvor antall saker nå er justert ned fra 299 til 5. I 2010 ble det følgelig behandlet 175 saker av denne typen og 17 av disse ble avslått noe som gir en avslagsprosent på grense slektskapsunntaket satt ut av kraft Den endring i konsesjonsloven som trådte i kraft åpnet for at kommunene etter søknad kan innføre lokal forskrift som setter slektskapsunntaket i konsesjonsloven ut av kraft. En slik forskrift innebærer at også nære slektninger av tidligere eier må søke konsesjon dersom de ønsker å nytte en tidligere helårsbolig til fritidsformål. Ved utgangen av 2010 var det 7 kommuner som hadde innført slik forskrift. Det ble i 2010 behandlet i alt 23 slike saker. Av disse sakene ble 1 søknad avslått, de øvrige søknadene ble innvilget. 36 KOSTRA landbruk

39 7 Driveplikt Med virkning fra har jordloven en bestemmelse ( 8) om plikt til å drive jordbruksarealer. Denne driveplikten innebærer at enten må eieren selv drive jordbruksarealene, eller de må leies bort til andre. Slik bortleie må være basert på en skriftlig leiekontrakt, og ha en varighet på minst 10 år. Leieavtalen må også gi en driftsmessig god løsning. Det er anledning til å søke fritak for driveplikten, enten fullt ut eller bare for en viss tid. Tabell 12 Driveplikt etter jordloven 8. Antall saker, og utfall av sakene Innvilget med varig fritak fra driveplikten Innvilget med tidsbegrenset fritak fra driveplikten Avslått Søknader i alt Pålegg om driveplikt etter jordloven 8 tredje ledd Som det går fram av tabellen ovenfor ble det i 2010 behandlet i alt 277 søknader om fritak fra driveplikt. Det ble innvilget 240 fritak, hvorav 54 ble innvilget med varig fritak fra driveplikten. 37 søknader ble avslått. I tillegg er det fattet 16 vedtak om å gi pålegg om driveplikt etter jordloven 8, tredje ledd. Figur 17 Søknader om fritak for driveplikt, fylkesvis fordelt, Avslag Tidsbegr. fritak Varig fritak 0 Som det går fram av figur 17 er det klare forskjell mellom fylkene både med hensyn på antall søknader, og andelen søknader som blir avslått. Da 2010 er det første hele året med rapportering på denne type saker er det vanskelig å si noe om en slik fordeling av antall saker og utfall av sakene er uttrykk for en reell forskjell mellom fylkene, eller om det bare skyldes tilfeldigheter. KOSTRA landbruk 37

40 Vedlegg I KOSTRA tall OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD (Daa) Følgende 11 kommuner har ikke rapportert på KOSTRA -landbruk: 0211 Vestby, 1145 Bokn, 1245 Sund, 1266 Masfjorden, 1430 Gaular, 1438 Bremanger, 1511 Vanylven, 1703 Namsos, 1849 Hamarøy, 1874 Moskenes, 2027 Unjargga gielda Nesseby, Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk og skogplanting Omdisponering av dyrka jord til andre formål enn landbruk og skogplanting Omdisponering av dyrkbar jord til andre formål enn landbruk og skogplanting Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven til andre formål enn skogplanting Omdisponering av dyrka jord etter jordloven til andre formål enn skogplanting Omdisponering av dyrkbar jord etter jordloven til andre formål enn skogplanting Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk Dyrka jord omdisp. etter pbl til andre formål enn landbruk Dyrkbar jord omdisp. etter pbl til andre formål enn landbruk Dyrka jord omdisp. til skogplanting etter jordloven Dyrkbar jord omdisp. til skogplanting etter jordloven 2005* Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark * for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til spesialformål friluftsområde Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene KOSTRA landbruk

41 KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Nydyrking (Antall saker og areal i daa). Antall kommuner som har behandlet søknader om nydyrking Antall Antall søknader søknader om om nydyrking nydyrking innvilget innvilget med vilkår uten vilkår i alt Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til biologisk mangfold Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til kulturminne Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til landskaps bildet Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til friluftsliv Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår om redusert areal som følge av miljøhensyn Antall søknader om nydyrking avslått Antall søknader om nydyrking i alt Omsøkt nydyrka areal i alt Godkjent Godkjent nydyrka nydyrka areal areal registrert registrert som A- som B- Ikke Godkjent område for område for godkjent nydyrka biologisk biologisk nydyrka areal i alt mangfold mangfold areal Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk 39

42 KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Deling av eiendom etter jordloven. Antall kommuner som har behandlet søknader om deling av eiendom etter jl 12 Antall søknader om deling innvilget i alt, helt eller delvis Deling av eiendom Av disse med formål tilleggsjord til annen landbrukseie ndom Antall søknader om deling avslått Antall søknader om deling i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk

43 KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Søknad om omdisponering etter jordloven 9 Kommuner som har behandlet søknader om omdisponerin g etter jordloven Antall Antall søknader om omdisponering etter jordloven innvilget søknader om omdisponering etter jordloven avslått Antall søknader om omdisponering etter jordloven i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk 41

44 KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven, unntatt nullgrensesaker og unntatt saker der søker ikke kan eller ønsker å bosette seg på eiendommen Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven, unntatt nullgrensesaker og unntatt saker der søker ikke kan eller ønsker å bosette seg på eiendommen. Antall kommuner som har behandlet søknader etter konsesjonsloven Søknader innvilget uten vilkår i alt Søknader innvilget med vilkår gitt i medhold av konsesjonsloven 11 Av disse med vilkår om personlig boplikt Av disse med vilkår om upersonlig boplikt Søknader avslått Søknader i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk

45 KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Saker der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd, (Saker der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen) Kommuner som har behandlet søknader om konsesjon der søker ikke kan/vil bosette seg på eindommen Søknader innvilget uten vilkår i alt Søknader innvilget med vilkår gitt i medhold av konsesjonsloven 11 Av disse med vilkår om personlig boplikt Av disse med vilkår om upersonlig boplikt Av disse med vilkår om tilflytting på et senere tidspunkt Søkander avslått Søknader i alt Østfold Akershus og Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjord Møre og Rom Sør-Trøndelag Nord-Trøndela Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk 43

46 KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Nullgrensesaker. Nullgrensesaker Antall kommuner som har forskrift om nedsatt konsesjons-grense for bebygd eiendom Søknader innvilget i alt Søknader avslått Søknader i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk

47 KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Nullgrensesaker - søknader behandlet etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft. Antall søknader innvilget etter kons.loven 7 der slektskapsunntake t er satt ut av kraft Antall søknader avslått etter kons.loven 7 der slektskapsunnta ket er satt ut av kraft Antall søknader i alt etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk 45

48 KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Driveplikt Antall kommuner som har behandlet søknader om fritak fra driveplikt Søknader innvilget med varig fritak fra driveplikten Søknader innvilget med tidsbegrenset fritak fra driveplikten Søknader avslått Søknader i alt Antall vedtak om å gi pålegg om driveplikt etter jordloven 8 tredje ledd Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk

49 Tidsserier Godkjent omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven Areal omdisponert til skogplanting etter jordlova Alle tall i daa Dyrka mark Jordlova Dyrkbar mark Sum Dyrka mark Dyrkbar mark Sum Dyrka mark Dyrkbar dyrka og mark dyrkbar Dyrka mark Dyrkbar mark * Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Det foreligger ikke tall for 2004 * For 2005 er dyrkbart areal regulert til spesialområde friluftsområde trukket i fra Jordlovstall for 2004 er fordelt mellom dyrka og dyrkbart ut fra hva som var gjennomsnittet de 10 foregående år Plan og bygningslov (PBL) Sum Jordlova og PBL Skogplanting - jordloven Sum omdisponert KOSTRA landbruk 47

50 ,0 % ,5 % ,4 % ,2 % ,2 % ,1 % ,7 % ,0 % ,8 % ,5 % ,7 % ,3 % ,8 % ,7 % ,5 % ,5 % ,9 % ,0 % ,6 % ,7 % ,7 % ,0 % ,1 % ,2 % ,0 % ,3 % ,5 % ,9 % ,9 % ,8 % ,7 % ,8 % ,8 % ,1 % ,7 % ,1 % ,7 % ,9 % ,6 % ,1 % ,5 % ,0 % ,4 % ,9 % ,3 % ,1 % ,7 % ,3 % ,2 % ,6 % Samtykker i alt Herav med formål tilleggsjord Avslag i alt Avslag i % Saker i alt Samtykker i alt Avslag i alt Avslag i % Saker i alt Saker etter jordlova 12 - deling (tidl. jordlov 55) Saker etter jordlova 9 - omdisponering (tidl. jordloven 54) Førsteinstans Førsteinstans 48 KOSTRA landbruk

51 Godkjent nydyrka areal Godkjent nydyrket areal avgjort av kommunene (daa) Sum perioden Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum KOSTRA landbruk 49

52 NYDYRKING Nydyrking: Utfall av behandling av sakene Antall Antall tillatelser Antall Avslags- Tillatt nydyrket Omsøkt nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag prosent areal - daa areal - daa ,4 % ,8 % ,8 % ,4 % ,5 % ,8 % ,6 % ,2 % ,0 % ,7 % Det foreligger ikke komplett statistikk for 2004 Nydyrking: Fordeling av vilkår Antall vilkår satt av hensyn til: Biologisk mangfold Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Vilkår om redusert areal Det foreligger ikke tall for hensyn for Nydyrking: Arealer med biologisk mangfoldverdier godkjent for nydyrking (daa): Godkjent nydyrka areal i alt Godkjent nydyrka areal registrert som A- område for biologisk mangfold Godkjent nydyrka areal registrert som B- område for biologisk mangfold Ikke godkjent nydyrka areal KOSTRA landbruk

53 Konsesjonssaker Ordinære konsesjonssaker Fra Innvilget Fordeling innvilget med vilkår boplikt På vilkår etter 11 Innvilget i alt Pers. boplikt Upers. boplikt Avslagsprosent Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår Avslag % % Saker etter ny 9, siste ledd Dette gjelder overdragelser der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Fordeling innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Søknader i alt Uten vilkår På vilkår I alt Avslag ,2 % ,0 % 845 KOSTRA landbruk 51

54 Konsesjonssaker 0-grense Antall saker Innvilget Totalt Avslags- Saker i Uten vilkår På vilkår innvilget Avslag prosent alt % % % % % * * % * * % * * % % % 175 Gammel forskrift antall saker ** * er fjernet fra skjemaet etter 2006 ** Dette gjelder saker fra Krødsherad og Smøla, som har forskrift etter gammel lov, Smøla opphevet i grense, slektskapsunntaket satt ut av kraft Innvilget Avslag Saker i alt Driveplikt jordl. 8 Antall saker Innvilget med varig fritak fra driveplikten Innvilget med tidsbegrenset fritak fra driveplikten Avslått Søknader i alt Pålegg om driveplikt etter jordloven 8 tredje ledd KOSTRA landbruk

55 Vedlegg II KOSTRA skjema 32 KOSTRA landbruk 53

56 54 KOSTRA landbruk

57 KOSTRA landbruk 55

58 56 KOSTRA landbruk