Rapport. KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2007

Transkript

1 Rapport KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2007 Rapport-nr.: 1/ januar 2009

2 Statens landbruksforvaltning Rapport: Avdeling: KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2007 Avdeling ressurs og areal Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Geir Grønningsæter Erik Anders Aurbakken og Astrid Elin Halse Rapport-nr.: 1/2009 KOSTRA - Landbruk 1

3 Innhold 1. Sammendrag... 5 Hva forteller tallene?... 5 Hvor riktige er tallene?... 7 SLFs anbefalinger Innledning Revisjon/kvalitetssikringstiltak effekten av disse Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Forbedringer i kartgrunnlag og skjema Effekt av revisjon/kvalitetssikring Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Omdisponert areal i Politiske mål Omdisponert areal Hvilke formål omdisponeres arealene til Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven Omdisponeringssaker Kommunenes praksis omdisponering etter jordloven Delingssaker Praksisen i kommunene - deling Nydyrking Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven og odelsloven Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense grense Boplikt Undersøkelse av kvaliteten på rapportering av reguleringsplaner Innledning, metode og utvalg Innledning Metode Utvalg Hovedfunn fra undersøkelsen Innledning Omfang av feilrapportering Omfang av underrapportering Fordeling av avviket mellom GIS-analysen og KOSTRA tallene Tilbakemeldingene fra kommunene

4 Liste over figurer Figur 1: Omdisponert areal etter plan- og bygningsloven og jordloven fordelt på dyrka og dyrkbar mark, perioden (daa). Reguleringsformål landbruk og areal til skogplanting er trukket fra Figur 2: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på plan- og bygningsloven og jordloven - hele landet, (daa) Figur 3: Antall samtykker til omdisponering etter jordloven og omdisponert areal Figur 4: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke 2007 (daa) Figur 5: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter plan- og bygningsloven Areal regulert til landbruk er ikke med (daa) Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter jordloven Areal omdisponert til skogplanting er ikke med (daa) Figur 7: Utfall av delings- og omdisponeringssaker avgjort i førsteinstans (unntatt året 2004). Antall vedtak Figur 8: Andelen avslåtte søknader om omdisponering i % av antall saker i fylket, årene 2005, 06 og Figur 9: Antall omdisponeringssaker innvilget , og antall innvilget i kommuner som har gitt samtykke i >10 saker, og ingen avslag i et eller flere av årene Figur 10: Antall daa dyrka jord omdisponert etter jordloven, , fordelt på øvrige kommuner og kommuner med >10 samtykker til omdisponering, og ingen avslag i et eller flere av årene Figur 11: Andelen avslåtte søknader om deling i % av antall saker i fylket, årene 2005, -06 og Figur 12: Antall delingssaker innvilget i rapporteringstilfeller hvor det er gitt over 10 samtykker og ingen avslag, for perioden samlet Figur 13: Antall rapporteringstilfeller i perioden totalt og antall med over 10 samtykker og ingen avslag i omdisponerings- og delingssaker Figur 14: Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene Figur 15: Antall dekar omsøkt areal og antall dekar tillatt nydyrket areal, Figur 16: Søknader om konsesjon antall saker avgjort i førsteinstans og utfall av sakene Figur 17: Søknader om konsesjon fordelt på fylker for 2007, antall saker Figur 18: Andelen konsesjonssaker innvilget på vilkår fordelt på fylker, Figur 19: Antall 0-grensesaker behandlet i kommunene, Figur 20: Utfall av behandling av søknader om fritak fra boplikt, antall saker, Figur 21: Utfall av søknader om fritak for boplikt i 2007 fylkesvis fordelt Figur 22: Andelen saker som er avslått i prosent av antall saker i fylket, årene 2005, -06 og Figur 24: Endringer i KOSTRA, korrigerte tall og for mye og for lite rapportert, dyrka mark daa, hele utvalget 43 Figur 25: Endringer i KOSTRA, korrigerte tall og for mye og for lite rapportert, dyrka mark daa, Nord- Trøndelag Figur 26: Endringer i KOSTRA, korrigerte tall og for mye og for lite rapportert, dyrkbar mark daa, hele utvalget Figur 27: Endringer i KOSTRA, korrigerte tall og for mye og for lite rapportert, dyrkbar mark daa, Nord- Trøndelag Liste over tabeller Tabell 1: Oversikt omdisponert areal etter jordloven og pbl dekar... 5 Tabell 2: Svarprosent for spørsmål om omdisponering og foreløpige og endelige tall for noen år Tabell 3:Forskjell mellom foreløpige og endelige tall for omdisponering etter pbl fylker 2007(Daa) Tabell 4: Omdisponert areal etter jordlov og pbl fordelt på formål Tabell 5: Fordeling av saker om omdisponering ut fra andel innvilgede saker i kommunen Tabell 6: Fordeling av saker om deling ut fra andel innvilgede saker i kommunen Tabell 7: Utfall av behandling av søknader om nydyrking Tabell 8: Godkjent nydyrka areal i 20 kommuner, 2005, 06 og 07, dekar Tabell 9: Antall konsesjonssaker, andel hvor det er satt vilkår og andel avslag i % Tabell 10: Fordeling av utvalget av kommuner i undersøkelsen Tabell 11: Tall fra KOSTRA, korrigerte tall og for lite og for mye rapportert, for hvert år Tabell 12: Tall fra KOSTRA, korrigerte tall og for lite og for mye rapportert, samlet Tabell 13: Tall fra KOSTRA, korrigerte tall og omfang av underrapportering, for hvert år Tabell 14: Tall fra KOSTRA, korrigerte tall og omfang av underrapportering, samlet Tabell 15: Antall rapporteringstilfeller og antall daa berørt areal Tabell 16: Oversikt over kommunens tilbakemeldinger om årsaker til feil i tallene fra GIS-analysen

5 1. Sammendrag I tildelingsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet er Statens landbruksforvaltning (SLF) bedt om å avgi en rapport om KOSTRA rapporteringen for Denne rapporten er et svar på dette oppdraget. Utkast til rapporten har vært lagt fram for KOSTRA gruppa for tema landbruk. Rapporten sendes Landbruksdepartementet, Sekretariatet for KOSTRA landbruk i Statistisk sentralbyrå, samt fylkesmennene. SLF har tidligere lagt fram tilsvarende rapporter for rapporteringsårene 2005 og er det tredje året der kommunene rapporterte på et eget landbruksskjema gjennom KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) og rapporteringen dekker aktivitet i kommunene i KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg til rapportering på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (pbl), rapporterer kommunene også på saksbehandling etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven. Hva forteller tallene? I 2007 ble det rapportert omdisponert daa etter jordlov og pbl, 8510 daa dyrka mark og 6610 daa dyrkbar mark. Dette er 900 daa mer dyrka mark og 600 daa mer dyrkbar mark enn for Økningen skjer ved saker etter pbl, da areal omdisponert etter jordloven er noe lavere enn i Dette tyder på at det fortsatt er en stor utfordring å nå målet om å halvere omdisponeringen av dyrka mark innen 2010, noe som krever at omdisponeringen reduseres til 5700 daa. Tabell 1: Oversikt omdisponert areal etter jordloven og pbl dekar Jordloven Plan og bygningslov Sum Jordloven + PBL Dyrkbar mark Sum Dyrka mark Dyrkbar mark Sum Dyrka mark Dyrkbar mark Totalt omdisponert dyrka og År Dyrka mark dyrkbar Omdisponert areal i 2007 er fortsatt mindre enn i perioden , men klart høyere enn i 2005 og Reduksjonen i innrapportert areal inntraff samtidig med omlegging av rapporteringsrutinene. Etter omleggingen har det vært påfallende store svingninger i tallene mellom fylkene og klart lavere svarprosent enn tidligere. Det er derfor ikke lett å si hvor mye av reduksjonen i innrapportert areal som er reell, og hvor mye som skyldes underrapportering i 2005 og Tallene for 2005 var betydelig lavere både etter jordloven (redusert med 31 % fra 2004 til 2005) og etter pbl (redusert med 60 % fra 2004 til 2005). Dette gjelder omdisponering til andre formål enn landbruk (areal regulert til landbruk og til skogplanting er trukket fra, samt friområde). Antall vedtatte reguleringsplaner har i 3 år ligget mellom 2250 og 2100, mens antall innsigelser har en klar jevn økning, fra 650 i 2004 til 1160 i 2007, hvor innsigelser fra landbruksmyndighetene øker betydelig mer enn for andre områder, noe som viser at jordvernet praktiseres strengere enn tidligere. Dette gjelder i praksis forslag om å legge ut nye landbruksarealer til utbygging, mens reguleringsplaner som er i overensstemmelse med kommuneplanen, helt unntaksvis vil bli møtt med innsigelse. På kort sikt kan derfor mange kommuner tilpasse seg et strengt jordvern ved å regulere arealer som tidligere er godkjent for 5

6 utbygging i kommuneplanen. Når en slik buffer av tidligere godkjente arealer er brukt opp, kan det by på ekstra utfordringer å holde omdisponering av dyrka og dyrkbart areal på et lavt nivå over tid. Vedtaksmyndighet for de fleste av landbrukets lover er i dag lagt til kommunene. Her fikk kommunene økt myndighet fra Antall omdisponeringssaker (jordloven 9) avgjort i førsteinstans i 2007 har økt fra 2156 til 2229 saker, dvs. en økning i saksmengde på ca 3 %. Antall avslag har økt fra 194 i 2006 til 266 i Dette tilsvarer 12 % avslag. Vi må tilbake til året 1987 for å finne en høyere avslagsprosent for omdisponeringssaker behandlet i førsteinstans enn i Antall kommuner som har rapportert omdisponering etter jordloven er 321 i 2005, 342 i 2006 og 333 i SLF har i denne rapporten sett nærmere på kommunenes behandling av omdisponeringssaker. Gjennomgangen viste at det i perioden var i alt 190 kommuner som har behandlet en eller flere søknader om omdisponering uten at en eneste søknad ble avslått. Dette utgjorde 1811 saker, eller 30 % av alle samtykker som igjen berørte 2872 daa, eller 36 % av alt omdisponert areal. Vi anser de kommunene som har innvilget flere enn 10 saker i et eller flere av de tre siste årene, uten å gi avslag i noen saker, for å ha en praksis som avviker fra hva som er gjennomsnittet for landet. Dette gjelder 57 kommuner som har gitt samtykke i 1250 saker, eller 20 % av alle samtykker i perioden, noe som har berørt 1180 daa, eller15 % av alt omdisponert areal. Generelt står en liten andel av kommunene for en relativt stor andel av det omdisponerte arealet etter jordloven. De 20 kommunene med høyest tall for hele 3- årsperioden, har omdisponert 2000 daa dyrka mark, som utgjør hele 25 % av all dyrka mark omdisponert disse 3 årene. Antall delingssaker (jordloven 12) som er avgjort i førsteinstans i 2007 er redusert med 117 saker sammenliknet med 2006, dvs. ca 2 % færre saker. I 2007 ble det i alt behandlet 5498 delingssøknader hvorav 574 ble avslått. Tallene viser en årlig økning i avslagsprosent fra 7,6 % i 2005, 10 % i 2006 og til 10,4 % i Antall kommuner som har rapporter delingssaker har vært stabilt i perioden 2005 til 2007 (ca 395 kommuner). Også for delingssaker har SLF sett nærmere på kommuner som ikke har avslått en eneste sak i perioden I alt 106 kommuner har behandlet en eller flere søknader om deling uten at en eneste søknad ble avslått. Disse kommunene har innvilget ca. 15 % av alle delingssakene disse 3 åra. Også for delingssaker er det en del kommuner som har innvilget mer enn 10 saker i et eller flere av de tre siste årene, uten å gi avslag i noen saker. Dette gjelder 116 kommuner som har innvilget 4567 saker, eller 29 % av alle innvilgede saker. De 20 kommunene som i denne perioden har innvilget flest delingssaker, står for 3008 samtykker til deling, noe som utgjør 19 % av alle samtykker i perioden. Tillatt nydyrket areal fortsetter å øke og er i 2007 kommet opp i daa, noe som er ca 1500 daa mer enn i 2006 og 2400 daa mer enn i Det ser derved ut til at nydyrkningen har lagt seg på et vesentlig høyere nivå enn snittet for 4-årsperioden før 2005, som var ca 7500 daa årlig. Antall søknader har også økt med hele 13 % fra 2006 til Avslagsprosenten er dobbelt så høy som i 2006, men ligger likevel på kun 1,6 %. De fylkene som godkjenner mest nydyrka areal er Hedmark, Oppland, Rogaland, Nord- Trøndelag og Nordland. Disse 5 fylkene stod i 2007 for 70 % av alt godkjent nydyrket areal i landet, mot 65 % i 2006 og 56 % i En betydelig andel av nydyrkingen er konsentrert til et fåtall kommuner. De 20 kommunene som har godkjent mest nydyrka areal, står for hele 50 % av alt godkjent nydyrka areal. Dette gjelder for hvert av de tre siste årene. 6

7 Antall konsesjonssaker avgjort i førsteinstans i 2007 er redusert med 68 saker sammenliknet med 2006, dvs. ca 3 % færre saker. Antall kommuner som har rapportert behandling av konsesjonssaker er svært stabilt rundt 360 pr år i perioden 2005 til I 2007 behandlet kommunene i alt 2153 søknader om konsesjon, hvorav 728 søknader ble innvilget uten vilkår, 1351 ble innvilget med vilkår og 74 søknader ble avslått. Avslagsprosenten er derved ca. 3 % som er på samme nivå som tidligere år. Andelen av søknader som innvilges med vilkår av totalt innvilgede søknader øker fortsatt noe og er klart høyere enn i perioden fra år 2000 til I 2007 ble det stilt vilkår i ca 65 % av de innvilgede sakene. Det vilkår som blir brukt i størst grad er vilkår om personlig boplikt. Antall søknader om fritak fra den lovbestemte boplikten fortsetter å synke og er i 2007 redusert med 137 saker sammenliknet med 2006, dvs. ca 13 % færre søknader. Også antall kommuner som har rapportert behandling av denne type saker har sunket fra 309 i 2005, 290 i 2006 til 259 i I 2007 behandlet kommunene i alt 911 søknader hvorav 299 ble gitt varig fritak fra boplikten, 520 ble gitt tidsbegrenset fritak og 92 søknader ble avslått. Tidsserien fra 2002 til 2007 viser at vi fra 2005 har fått en overvekt av saker som innvilges med tidsbegrenset fritak. Avslagsprosenten har økt fra ca 9 % i 2006 til ca 10 % i Det ble behandlet 146 konsesjonssaker som følge av såkalt 0-grense i Av disse ble konsesjon innvilget i 125 saker, og søknaden ble avslått i 21 saker. Dette gir en avslagsprosent på 17 %, som er i samme størrelsesorden som de to foregående årene. Hvor riktige er tallene? KOSTRA tallene gir ikke klare holdepunkt for å si i hvilken grad økning i rapportert omdisponert areal fra 2006 til 2007 skyldes økt omdisponering eller bedre kvalitet i rapporteringen. Noen forhold taler for at kvaliteten på rapporteringen for 2007 kan være bedre enn for 2005 og 2006: nær alle kommunene har sendt inn skjema, og klart flere enn før har sendt inn til den foreløpige rapportfristen i februar det er gravis færre kommuner som har vedtatt mer enn 4 planer, men som rapporterer null daa omdisponert areal (fra 129 i 2005 til 82 i 2007) det ble vedtatt 7 % færre reguleringsplaner i 2007 enn i 2005, men flere kommuner oppgir å ha omdisponert areal etter plansaker (i 2007 var det nesten 200 kommuner som oppgav å ha omdisponert areal etter pbl, mot nesten 140 kommuner i 2005) På den annen side tyder tilbakemeldinger fra kommunene, både i kommentarfeltet i KOSTRA-skjemaet og via en undersøkelse av omfang av feilrapportering, at det gjøres mye feil i utfylling av KOSTRA-skjemaet. Det framgår også at det er svært arbeidskrevende å fylle ut skjemaet riktig, noe som også tyder på at det fortsatt er mye feilrapportering. SLF har fått Asplan Viak til å utføre en GIS-analyse av reguleringsplaner fra 2005, -06 og -07 for et lite utvalg kommuner. Analysen viser at kommunene i utvalget kan ha omdisponert % mer dyrka mark enn det de har rapportert. Det er også en del tilfeller av at kommunene rapporterer for høye tall. Summen av over- og underrapportering er i samme størrelsesorden som det antall daa kommunene oppgir som de riktige tallene. Utvalget av kommuner er lite, så man skal være varsom med å overføre disse funnene til landet som helhet, men det er klart at det fortsatt er store feil i rapportering av omdisponert areal. 7

8 Samlet mener SLF likevel at tallene for 2007 sannsynligvis har mindre feil enn tallene for 2005 og 2006, og at det er grunn til å tro at vi har hatt en reell reduksjon i omdisponeringen etter plan- og bygningsloven i 2007 i forhold til perioden Undersøkelsen vi har gjort tyder imidlertid på at det fortsatt er en god del underrapportering, slik at reduksjonen i omdisponert areal etter pbl ikke er så stor som KOSTRA - tallene viser. I rapporten har vi antydet mulige forklaringer på at det fortsatt er mangler i rapporteringen og pekt på tiltak for å forbedre framtidige rapporteringer. Vi mener det er grunnlag for å si at KOSTRA tallene for jordlov, konsesjonslov og odelslov er av samme kvalitet som tidligere år, selv om sammenlikningen av tall mellom år viser en del variasjoner som er vanskelig å forklare. SLFs anbefalinger Videre arbeid med forbedring av kvaliteten på rapporteringen er nødvendig. SLFs vurdering er fortsatt at dersom en lykkes med å heve kvaliteten på rapporteringen gjennom KOSTRA, så vil den type data som her samles inn på landbruksområdet være meget nyttig for både sentrale, regionale og kommunale myndigheter. Tallene er sentrale for å vurdere om vi kan nå målet om å halvere den årlige omdisponeringen av verdifulle jordressurser innen I kapittel 3.4 Tiltak for bedre kvalitet på rapporteringen, anbefaler SLF tiltak for å heve kvaliteten på KOSTRA landbruk rapporteringen fra kommunene. SLF anbefaler at man i tillegg til å videreføre det løpende arbeidet med purring og kvalitetssjekk av tallene, med fokus på tall for omdisponert areal etter pbl, prioriterer følgende tiltak: stimulere fylkesmennene til å ha en god dialog med kommunene om betydningen av god rapportering og å bruke tallene aktivt i dialogen med kommunene rapporteringen på arealomdisponering bør vurderes gjort enklere ved å bruke færre formålskategorier forbedre nettsiden til Skog og landskap for visning av arealressurskart, beregning av omkrets og flate av omdisponert areal og overlayfunksjon for analyse av digitale plankart visse mindre tekstlige forbedringer i KOSTRA skjema Videre arbeid med kvalitetstiltak bør bygge på erfaringer med: tilbakemeldingene fra kommunene i kommentarfeltet i skjema utfyllingsgrad og svarprosent i de foreløpige KOSTRA tallene for 2008 tilbakemeldinger fra fylkesmennene om kvaliteten på tallene SLF vil også peke på viktigheten av klare retningslinjer, gode tekniske spesifikasjoner og faglig veiledning som grunnlag for at kommunene etablerer arealplaner på digital form. God utbredelse av digitale planer etter felles standarder vil ha stor betydning både for å dokumentere hvilke areal- og miljøkvaliteter som blir berørt av kommunale planforslag, men også for å lette innsamling av resultatinformasjon. Det kommende arbeidet med revisjon av kartforskriften til ny plan- og bygningslov og utforming av nye standarder og spesifikasjoner for digitale planer, blir viktig i denne sammenheng. 8

9 2. Innledning KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet er det tredje året der kommunene rapporterte på et eget landbruksskjema gjennom KOSTRA. Denne rapporten dekker aktiviteten i Det rapporteres på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og på øvrig saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov og odelslov. På disse områdene har kommunene tidligere ikke rapportert på tilsvarende måte, da saksbehandlingssystemet Ajour som kommunene (og fylkesmennene) var pålagt å bruke fram t.o.m ved behandling av saker etter disse lovene inneholdt en egen rapporteringsdel. Det var da ikke nødvendig for kommunen å sende inn særskilt rapportering. I tillegg rapporteres det på omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter plan- og bygningsloven. Også på dette området ble rapporteringen endret for kommunene f.o.m i forhold til tidligere år, både ved at dette temaet da ble flyttet fra et eget skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) til et nyopprettet landbruksskjema. I tillegg ble rapporteringen utvidet til å omfatte hvilke reguleringsformål arealene blir omdisponert til. KOSTRA-rapporteringen består av aggregerte tall for hver kommune, som sier noe om utfallet av kommunens behandling av de ulike sakstypene. Det foreligger ingen opplysninger om enkeltsaker, så analyse på enkeltsaksnivå er ikke mulig. KOSTRA tall kan imidlertid gi informasjon om utviklingen generelt knyttet til arealbruk, bruk av bestemmelser om bo - og driveplikt og om eiendomsoverdragelse. En sammenlikning mellom rapporteringen for 2007 og tidligere innhentede data fra perioden før 2005 viser at det med stor sannsynlighet også i 2007 må være mangelfull rapportering/underrapportering på enkelte områder, særlig vedrørende arealavgang etter planog bygningsloven. Utfyllingsgrad og svarprosent er bedre enn for tidligere år, noe som gir grunn til å tro at tallene for omdisponert areal er noe mer pålitelige enn for 2006 og var et unntaksår når det gjaldt rapportering om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen fordi Ajour var tatt ut av bruk, uten at nytt system for rapportering var på plass. I tidsseriene som ligger til grunn for merknadene nedenfor, mangler derfor tall for 2004, med unntak av omdisponert areal og nydyrket areal. Vi har likevel valgt å vise data i tidsserier, i den grad det foreligger tall. Vi har ikke gjengitt hele tallmaterialet i denne rapporten, dette finnes på SSBs nettsider, tallgrunnlaget er på KOSTRA sidene og noen samletabeller under tema Areal. Vi har imidlertid tatt et utdrag av data for 2007 delvis presentert på fylkesnivå, samt oppdaterte tidsserier på nasjonalt nivå. Disse følger vedlagt bakerst i denne rapporten. Rapporten omhandler hovedtrekk i materialet for de ulike temaene. Denne presentasjonen må imidlertid leses i lys av drøftingen av kvaliteten ved rapporteringen i kapittel 7. 9

10 3. Revisjon/kvalitetssikringstiltak effekten av disse I SLF sin rapport om KOSTRA landbruk for rapporteringen 2006 (Rapport-nr.:20/2007) anbefales i alt 9 tiltak for å forbedre kvaliteten på rapporteringen. De fleste av disse er gjennomført for 2007-rapporteringen, og tiltak gjennomført av SLF og SSB omtales her. I KOSTRA har kommunene rapporteringsfrist 15. februar og foreløpige tall legges fram 15. mars. SSB har egne rutiner og prosedyrer for purring og kvalitetssikring overfor kommunene i perioden fra 15. mars fram mot at endelige tall blir lagt fram 15. juni. I likhet med 2007, ble det også i 2008 gjennomført ekstra tiltak i form av at de foreløpige tallene pr ble forelagt landbruksavdelingene hos fylkesmennene for en vurdering av påliteligheten i materialet. Vurderingene av tall for omdisponert areal og for saker etter jordlov, konsesjonslov og odelslov, ble brukt av SSB for å purre de kommunene hvor fylkesmennene mente det kunne være feil i tallene. Byrået rettet også et spørsmål til kommuner som hadde oppgitt 0 daa omdisponert areal etter plan- og bygningsloven, for å høre om dette var korrekt. 3.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Svarprosenten for foreløpige tall på landbruksskjemaet har økt klart fra 2005 til Svarprosenten for endelige tall økte fra 2005 til 2006, for så å gå litt ned i I 2006 og 2007 er bortfallet av kommuner uansett så lite at SLF vurderer dette å være uten betydning for tolking og bruk av tallene. De fleste kommunene som ikke har sendt inn skjema har lite landbruksaktivitet og generelt lite utbyggingspress på arealene. Heller ikke bortfall av 18 kommuner i 2005 antas å bety noe særlig. For særlovene antar SLF at svingningene i saksmengde som tallene viser i hovedsak er reell, og ikke skyldes feilrapportering. Tabellen under viser % -andelen kommuner som har rapportert omdisponering av arealer, omdisponerte arealer i absolutte tall og hvor store endringer i % det har vært mellom foreløpige og endelige tall for de årene dette foreligger år. Tabell 2: Svarprosent for spørsmål om omdisponering og foreløpige og endelige tall for noen år Antall kommuner Foreløpige tall Endelige tall Endelige tall i % av foreløpige Omdisp. Omdisp. etter PBL D+Db Sum jordloven og PBL Antall kommuner etter jordloven D+Db Omdisp. etter PBL D+Db Sum jordloven og PBL Jordloven PBL Sum jordloven og PBL Omdisp. etter jordloven D+Db År % * 93 % * % * 95 % * % * % * 128 % % % % 129 % 124 % % % % 110 % 111 % % % % 104 % 104 % * For foreligger ikke foreløpige tall for jordloven. Svar % er beregnet kun ut fra tall for pbl Tallene inkluderer alle formål (reguleringsformål spesialområde og landbruk, samt areal til skogplanting er inkludert) Tabellen viser at der i hovedsak er litt mindre endringer fra foreløpige til endelige tall for hvert år som går. Det er også noe flere kommuner som rapporterer alt ved fristen 15. februar, noe som skulle gi grunn til å anta at kvaliteten i rapporteringen blir bedre over tid. SLF 10

11 kommer nærmere inn på vurdering av kvaliteten i tall for omdisponert areal etter plan- og bygningsloven i kapittel Forbedringer i kartgrunnlag og skjema På oppdrag fra SLF har Institutt for skog og landskap utviklet en tjeneste på sine nettsider med funksjon for inntegning og beregning av størrelsen på et areal og visning av arealressurskart. Tjenesten var i drift fra årsskiftet 2007/08 og skal lette kommunenes arbeid med å beregne størrelsen på berørt dyrka og dyrkbart areal i de sakene som skal rapporteres. Det forutsettes fortsatt at kommunene fordeler berørt areal på alle de ulike formålene i KOSTRA-skjemaet og summerer opp tall for hvert formål for sakene som er behandlet i rapporteringsåret. Det er disse summene som skal føres i KOSTRA-skjemaet. For rapporteringsåret 2007 gikk SSB over til on-line skjema, dvs. skjema ble distribuert i elektronisk form for innlegging av data. Spørsmålet om omdisponering ble delt opp mellom saker etter jordloven og saker etter pbl, slik at de to delene lettere kunne distribueres til ulike avdelinger/personer i kommunen. Det ble også lagt inn et kommentarfelt helt i slutten av skjema der kommunen kunne skrive inn merknader eller spørsmål til byrået. Oppdeling av spørsmålet om omdisponering ble gjort for å unngå at man videresendte den delen som gjelder pbl i form av papirutskrifter, for senere å legge tallene inn i on-line skjema. Dette er noe som erfaringsmessig kan gi feil i utfyllingen. For at kontrollene i skjemaet skal virke, er det nødvendig at skjemaet fylles ut i elektronisk form. I alt ble det lagt inn 72 merknader i kommentarfeltet i skjemaet fra 62 forskjellige kommuner. Mange kommentarer gjaldt forståelsen av spørsmålene, både vedr. særlovene og pbl, og disse har gitt grunnlag for revisjon av veiledningen i skjemaet og supplerende veiledning på nettsidene til Institutt for skog og landskap. Men det var også en del merknader til selve rapporteringen, og her dominerer merknader til spørsmålene om omdisponering. Hele 14 kommuner gir uttrykk for at denne formen for rapportering ikke fungerer tilfredsstillende (oppgaven er for arbeidskrevende, ansvarlig for landbruksskjemaet har ikke alle dataene, spørsmålene er uklare eller kartopplysninger foreligger ikke ). Samlet sett antar vi likevel at endringene i skjemaet og tilgang til arealressurskart har lettet arbeidet med utfylling i kommunene og bidratt noe til høyere utfyllingsgrad og til dels bedre datakvalitet. Dette drøftes nærmere i kapittel 7 sammen med erfaringer fra GIS analysen. 3.3 Effekt av revisjon/kvalitetssikring Alle fylkesmennene fikk som nevnt de foreløpige KOSTRA tallene pr. 15. mars for å vurdere kvaliteten, og 15 av fylkesmennene gav tilbakemelding om dette til SSB. Tilbakemeldingene gjaldt i hovedsak omdisponert areal og ikke tall om særlovene. SSB sine rutiner for revisjon og kvalitetssikring er lagt fram i rapporten fra Arbeidsgruppe landbruk i KOSTRA for Her framgår det at både de kommunene som hadde svart nei på spørsmål om omdisponert areal etter pbl og de som hadde svart nei på tilsvarende spørsmål for jordloven, ble kontaktet for å sjekke om dette var rett. Også de kommunene der Fylkesmannen hadde merknader til tallene ble kontaktet. Til sammen ble 200 kommuner kontaktet. Men det var bare 9 kommuner som endret innrapporterte tall vedr. omdisponering, og 4 av disse var blant de hvor Fylkesmannen hadde merknader til tallene. De aller fleste kommunene bekreftet altså at tidligere rapporterte tall var riktige, mens det var 12 kommuner som ikke besvarte purringen. 11

12 Revisjon og kvalitetssikring bidro altså ikke til endringer for et stort antall kommuner. Men i tillegg er det, som tidligere år, en del kommuner som på eget initiativ har endret sine tall og enkelte av disse har hatt store tall. Endringene går i begge retninger (i noen tilfeller høyere og i noen tilfeller lavere tall enn opprinnelig rapportert), slik at de ikke gir så stort utslag i form av høyere omdisponert areal for hele landet. Om man ikke tar hensyn til dette, vil endringene framstå som store, hele 3451 daa i brutto endringer. Tallene for omdisponering, særlig for saker etter pbl, må fortsatt vurderes som usikre, noe som drøftes nærmere i kapittel 7. Tabell 3:Forskjell mellom foreløpige og endelige tall for omdisponering etter plan- og bygningsloven fylker 2007(Daa) Omdisponering etter plan- og bygningsloven Sum dyrka og dyrkbart areal 15. mars Sum dyrka og dyrkbart areal 15. juni Differanse foreløpige til endelige tall Landet Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I denne tabellen er alle reguleringsformål inkludert, også landbruk. En kommune i Sogn og Fjordane og en i Sør Trøndelag hadde rapportert vesentlig for mye pr. 15. mars. Endringene i tall for jordloven er mindre og fordeler seg på et stort antall kommuner. Utfordringene framover knyttet til forbedring av rapporteringen ligger i å heve kvaliteten på de dataene som rapporteres, samt å øke utfyllingsgraden i skjema og ikke først og fremst å øke svarprosenten i form av antall kommuner som sender inn skjema. 3.4 Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Som nevnt har det vært gjennomført flere tiltak for å bedre kvaliteten på rapportering av arealer i KOSTRA. Vi anbefaler i hovedsak at disse videreføres også for neste år. Samtidig har SLF sin undersøkelse vist at utfordringene knyttet til kvalitet ikke først og fremst ligger i å purre kommunene for å heve svarprosenten for skjema som sådan. Feilene i tallmaterialet skyldes dels at det er en del feil i de tallene for saker etter pbl som sendes inn, men 12

13 hovedproblemet er at mange kommuner ikke oppgir noe tall, til tross for at de har fattet planvedtak som medfører omdisponering. SLF vil anbefale at man i tillegg til å videreføre det løpende arbeidet med purring og kvalitetssjekk av tallene, med fokus på tall for omdisponert areal etter pbl, prioriterer følgende tiltak: stimulere fylkesmennene til å ha en god dialog med kommunene om betydningen av god rapportering og å bruke tallene aktivt i dialogen med kommunene rapporteringen på arealomdisponering bør vurderes gjort enklere ved å bruke færre formålskategorier forbedre nettsiden til Institutt for skog og landskap for visning av arealressurskart, beregning av omkrets og flate av omdisponert areal og overlayfunksjon for analyse av digitale plankart visse mindre tekstlige forbedringer i KOSTRA skjema Videre arbeid med kvalitetstiltak bør bygge på erfaringer med: tilbakemeldingene fra kommunene i kommentarfeltet i skjema utfyllingsgrad og svarprosent i de foreløpige KOSTRA tallene for 2008 tilbakemeldinger fra fylkesmennene om kvaliteten på tallene Tilbakemeldingene fra kommunene i undersøkelsen av kvalitet i rapporteringen etter pbl gir i liten grad konkrete innspill til forbedring av veiledningen. Avvikene skyldes i det alt vesentlige at skjemaene ikke er fylt ut i samsvar med føringene i KOSTRA-skjemaet eller veiledningsteksten på KOSTRA-siden til Institutt for skog og Landskap. Det er derfor ikke lett å trekke fram ytterligere tiltak som kan gi en snarlig effekt i form av bedre kvalitet på tall for omdisponert areal. SLF vil også peke på viktigheten av klare retningslinjer, gode tekniske spesifikasjoner og faglig veiledning som grunnlag for at kommunene etablerer arealplaner på digital form. God utbredelse av digitale planer etter felles standarder vil ha stor betydning både for å dokumentere hvilke areal- og miljøkvaliteter som blir berørt av kommunale planforslag, men også for å lette innsamling av resultatinformasjon. Det kommende arbeidet med revisjon av kartforskriften til ny plan- og bygningslov og utforming av nye standarder og spesifikasjoner for digitale planer, blir viktig i denne sammenheng. 13

14 4. Omdisponert areal i Politiske mål Norge har lite landbruksarealer av høy kvalitet og det har lenge vært et politisk mål å verne om god dyrka og dyrkbar jord. Det er et vedtatt mål at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal være halvert innen år 2010, jf. bl.a. St.prp. nr. 1 ( ) for budsjetterminen 2005 og St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Hvis vi med de mest verdifulle jordressursene mener dyrka mark, så tilsier målet at vi ikke kan ha en omdisponering på mer enn 5700 daa dyrka mark pr. år i Dette er halvdelen av gjennomsnittlig årlig omdisponert dyrka mark i 10-årsperioden før målet ble fastsatt høsten En slik konkret målsetting gjør det viktig med pålitelige data om årlig omdisponert dyrka mark. Som SLF tar opp i kapittel 7 er det betydelige svakheter i KOSTRA rapporteringen. Det er derfor viktig med tiltak for å bedre kvaliteten. Dette gjelder både tiltak som gir bedre arealopplysninger under arbeid med plansaker som berører landbruksareal, men også tiltak for bedre innrapportering av hvor mye areal som vedtas omdisponert. Slike tiltak er også foreslått av Jordverngruppa fra 2007 som i rapporten Klimaskifte for jordvernet har vurdert tiltak og virkemidler for å nå målet om å halvere omdisponeringen. 4.2 Omdisponert areal Det knytter seg betydelig usikkerhet til tallene for omdisponert areal. Dette er nærmere drøftet i kapittel 7. I dette kapitlet gjennomgås de innrapporterte tallene for Tall for omdisponering etter pbl ble samlet inn via fylkesmennene og kommunene fram til 2001, noe man hadde svært ujevne erfaringer med. Fra 2002 ble tallene samlet inn via KOSTRA, først for reguleringsplaner, og fra 2003 for regulerings- og bebyggelsesplaner i form av et spørsmål om samlet omdisponert dyrka eller dyrkbar mark. Dette lå på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø. Rapporteringen ble flyttet til et eget landbruksskjema fra og med rapporteringsåret 2005, samtidig ble det tatt inn en rekke spørsmål om praktisering av jordlov, konsesjonslov og odelslov. Tall for perioden er ikke direkte sammenlignbare med tallene for perioden Fra og med 2005 rapporteres areal berørt av alle reguleringsformål i pbl, mens det tidligere kun skulle oppgis areal som ikke kunne nyttes til jord- eller skogbruk etter den vedtatte planen, herunder areal til golfbaner. I behandling av 2005-tallene har SLF derfor trukket fra tall for friområde, fellesområde og spesialområde (dette omfattet ca daa dyrkbart areal fordelt på 3 planer). Etter dette er tallene for 2005 sammenlignbare med tall fra tidligere år. For 2006 eller 2007 er det ikke gjort slike korreksjoner, da det ikke er rapportert tilsvarende store saker og fordi slike reguleringsformål ikke berører på langt nær så store arealer. I det følgende fokuserer vi på omdisponert areal til andre formål enn landbruk, slik at areal til skogplanting etter jordloven og arealer regulert til landbruk er holdt utenfor. 14

15 Figur 1: Omdisponert areal etter plan- og bygningsloven og jordloven fordelt på dyrka og dyrkbar mark, perioden (daa). Reguleringsformål landbruk og areal til skogplanting er trukket fra. Gjennomsnittsnivået for omdisponert dyrka mark for 10-årsperioden før 2004 og målet om å halvere den årlige omdisponeringen er illustrert med linjer. For 2005 er ca daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. Samlet omdisponert areal for 2007 er klart lavere enn i perioden , men 45 % høyere enn i Av et totalareal på ca daa utgjorde dyrka mark ca daa og dyrkbar mark ca daa. Omdisponert areal har økt etter 2005, og mer for dyrkbar enn dyrka mark, men her er tallene for 2005 og -06 usikre. I all hovedsak skjer økningen ved saker etter pbl. Figur 2: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på plan- og bygningsloven og jordloven - hele landet, (daa) Omdisponert ved jordloven Omdisponert ved plan- og bygningsloven * Tendensen vi har sett siden 2001, hvor omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter jordloven går jevnt ned, fortsetter, men reduksjonen flater ut i Omdisponert areal etter pbl 15

16 viser derimot påfallende store svingninger. Økningen fra 2001 til 2002, samt reduksjonen fra 2004 til 2005, må ses i sammenheng med omlegging av rapporteringen, jf. omtale i punkt 2. Antall saker etter jordloven har sunket over flere år, men økte noe fra 2006 til Det er imidlertid innvilget kun èn sak mer enn i 2006, så andelen avslag økte fra 9 % til 12 %. Figur 3: Antall samtykker til omdisponering etter jordloven og omdisponert areal Antall samtykker/daa Antall samtykker til omdisponering Omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter jordloven (daa) For 2004 mangler oppgave over antall samtykker. Den markante økningen i antall samtykker til omdisponering fra 2003 til 2005 skyldes endringer i måten det rapporteres på, jf omtale under pkt 5.1. Figur 4: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke 2007 (daa) Omdisponert etter jordloven Omdisponert etter PBL Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rogaland og Akershus har høye tall etter pbl både i 2006 og Sammen med Hordaland står disse tre fylkene for hele 50 % av alt omdisponert areal etter pbl i En stor del av våre mest verdifulle jordbruksarealer ligger i disse tre fylkene. I de tre nordligste fylkene er det mest enkeltsaker etter jordloven. 16

17 Dette må leses med forbehold om at det trolig er en god del underrapportering, særlig for saker etter pbl. Vi skal se litt på variasjoner i omdisponert areal både etter plan- og bygningsloven (figur 5) og jordloven (figur 6) fra år til år i fylkene og samla på kommunenivå (kart 1). Telemark, Agder-fylkene og de 3 nordligste fylkene har lave tall for omdisponert areal etter pbl, jf figur 5 på neste side. Det er store variasjoner fra år til år for flere av fylkene. Store veiog samferdselsplaner, samt golfbaner, er nok noe av årsaken til dette. Feil i rapporteringen er også en del av årsaken. Figur 6 for omdisponert areal etter jordloven viser at det kun er 3 fylker (Telemark, Vest- Agder og Sogn og Fjordane) som har nokså stabile tall disse 5 årene. Også her framstår svingingene over tid for flertallet av fylkene, som noe påfallende. Dette fordi tallene stammer fra et høyt antall enkeltsaker hvor hver er av et lite arealomfang. I noen tilfeller vil større golfbaner eller massetak gjøre et visst utslag. Figur 5: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter plan- og bygningsloven Areal regulert til landbruk er ikke med (daa) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Merk at Y-aksen har annen skala enn i figur 6. 17

18 Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter jordloven Areal omdisponert til skogplanting er ikke med (daa) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Merk at Y-aksen har annen skala enn i figur 5. Fordeling av omdisponert dyrka mark på kommunenivå er illustrert med kart 1. 18

19 Kart 1: Omdisponert dyrka mark , kommuner Alle reguleringsformål med unntak av landbruk er med, mens areal omdisponert til skogplanting er trukket fra. 19

20 4.3 Hvilke formål omdisponeres arealene til Hvilken vekt som skal legges på jordvernet i arealplanleggingen, vil i noen grad bero på hvilke formål et areal søkes omdisponert til. Det er derfor av interesse å se hvilke andre samfunnsformål landbruksarealene tas i bruk til i omdisponeringssaker. Rapporteringen på plansaker hadde ingen opplysninger om dette før 2005, mens for jordlovssaker ble oppgaver over omdisponert areal fordelt på noen få hovedformål. Her viser det seg at andre formål er den klart største kategorien, fulgt av boligformål, samt skogplanting med varierende og synkende tall over tid. Etter at rapporteringen ble lagt over i KOSTRA, skal tallene fordeles på alle reguleringsformålene i pbl, samt underdeles for byggeområde, for saker etter begge lovverk. Også her er areal til boliger størst, fulgt av fritidsbebyggelse og trafikkområde. Tabell 4: Omdisponert areal etter jordlov og pbl fordelt på formål FORMÅL SUM Prosentandel Boliger ,4 % Fritidsbebyggelse ,3 % Forretning, industri, kontor m.v ,9 % Offentlige, allmennyttige ,4 % Annet byggeområde ,7 % Trafikkområde ,0 % Friområde ,0 % Fareområde ,2 % Spesialområde golf ,3 % Annet spesialområde ,8 % Fellesområde ,6 % Fornyelsesområde ,1 % Skogplanting ,4 % Annet landbruksområde jordlov* ,6 % Annet landbruksområde PBL* * Det ble ikke spurt om areal regulert til/omdisponert til landbruk i ,3 % Dersom dyrka eller dyrkbar mark tas i bruk til landbruksbygg, kreves ikke søknad om omdisponering etter jordloven, da dette ikke anses som omdisponering til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon i jordlovens forstand. Nedbygging av areal til store fellesfjøs, siloer, lagerbygg og lignende fanges derfor ikke opp i KOSTRA, med mindre saken behandles som reguleringssak, noe som skjer heller sjelden. Det vil da være aktuelt med reguleringsformål byggeområde, slik at denne typen saker ikke er inkludert i tall for areal regulert til landbruk i tabellen over. For å illustrere omfanget av landbrukets egen byggevirksomhet, kan man bruke tall fra bygningsregisteret (GAB). I følge GAB ferdigstilles det rundt 1500 landbruksbygg hvert år og samlet grunnflate for disse byggene er i størrelsesorden 500 daa. Tall for grunnflaten omfatter kun bygningskroppen og ikke areal til vei, parkering eller utendørs lager, slik at det faktiske arealbeslaget er vesentlig større. I GAB er det imidlertid ikke opplysninger om hvorvidt de berørte arealene er dyrka eller dyrkbare. 4.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal I den grad jordvernpolitikken følges og gir utslag i færre vedtak etter pbl om omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark, vil utbyggingsmønsteret dreies bort fra landbruksarealer og mot arealer f. eks. innenfor byggesonen eller mindre produktive utmarksarealer. Når 20

21 arealrapportering i KOSTRA er knyttet til regulerings- og bebyggelsesplaner, må en vente at det går noe tid før dette gir seg utslag i lavere rapporterte tall fra kommunene. Dette fordi et klart flertall av reguleringsplanene er i tråd med allerede godkjente kommuneplaner, dvs. at landbruksmyndighetene allerede har godkjent evt. omdisponering av dyrka og dyrkbar mark til utbyggingsformål i kommuneplanprosessen. I Norge har vi ikke noe planregnskap som viser hvor mye godkjent utbyggingsareal kommunene har i vedtatte planer, men som ikke er tatt i bruk. Det er imidlertid grunn til å tro at dette er relativt store arealer. Dette betyr at mange kommuner på kort sikt kan tilpasse seg en strengere jordvernpolitikk ved rullering av kommuneplanen, ved å ta i bruk arealer som allerede er godkjent omdisponert. Kommunene vil oppleve et økt behov for utbyggingsarealer etter at en slik ledig buffer i form av tidligere godkjente arealer er brukt opp. Det kan derfor by på utfordringer å holde omdisponering av dyrka og dyrkbar mark på et lavt nivå over tid. 21

22 5. Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven 5.1 Omdisponeringssaker Det er i utgangspunktet et generelt forbud mot å nytte dyrka og dyrkbar mark til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrka eller dyrkbar mark til annet enn jordbruksproduksjon, må det søkes tillatelse til omdisponering etter jordloven 9. De opplysninger som tidligere ble hentet inn via saksbehandlingssystemet Ajour som grunnlag for tidigere stortingsmeldinger om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen er ikke direkte sammenlignbare med de opplysninger som f.o.m hentes inn gjennom KOSTRA. Dette skyldes i hovedsak to forhold: Fra fikk kommunene myndighet til å avgjøre alle delings- og omdisponeringssaker etter jordloven i førsteinstans. Tidligere ble en del av disse sakene avgjort i førsteinstans av fylkesmann/fylkeslandbruksstyre. I rapporteringen gjennom KOSTRA skal delingssøknader som innebærer en omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark også registres som en omdisponeringssak. Dette medfører at antall omdisponeringssaker fra og med året 2005 er langt høyere enn foregående år. Figur 7: Utfall av delings- og omdisponeringssaker avgjort i førsteinstans (unntatt året 2004). Antall vedtak Omdisp. samtykker Omdisp. avslag Deling samtykker Deling avslag Ved å sammenholde figuren ovenfor med tabellen på side 55 ser en at antall omdisponeringssamtykker er lite endret de tre siste årene, mens antall avslag har økt fra 194 til 266. Dette tilsvarer 12 % avslag i 2007 mot hhv. 9,1 % i 2005 og 9,0 % i Vi må tilbake til 1987 for å finne en høyere avslagsprosent for omdisponeringssaker behandlet i førsteinstans. Andelen avslag har siden da ligget på 5-7 % (med unntak av 1995), mens etter at rapporteringen ble flyttet til KOSTRA, har den ligget på 9-12 %. Dette kan henge sammen med endringer i rapporteringen, men kan også skyldes det økte fokus det har vært på jordvern de seneste årene. Som det går fram av figuren nedenfor er det imidlertid store forskjeller mellom fylkene når det gjelder avslagsprosent i omdisponeringssaker. 22

23 Figur 8: Andelen avslåtte søknader om omdisponering i % av antall saker i fylket, årene 2005, -06 og ,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark For de fleste fylkene endrer avslagsprosenten seg fra år til år, mens i Vestfold og i Nord Trøndelag er det lite endring disse 3 årene. Det er 4 fylker som klart har økt avslagsprosent i perioden (Akershus, Oppland, Møre og Romsdal og Nordland). Når tallene dekker et kort tidsrom og det alltid vil være en viss variasjon innen det enkelte fylke, skal man imidlertid være forsiktige med å si noe generelt om praksisen på fylkesnivå. Kommunenes praksis omdisponering etter jordloven For å se nærmere på i hvilken grad omdisponeringssaker avslås eller innvilges har vi analysert resultatene av kommunenes behandling for perioden Dette må leses på bakgrunn av at det generelt er en høy andel søknader om omdisponering som innvilges (90 % for denne 3-årsperioden). Dette kan henge sammen med at en omdisponeringssøknad normalt også behandles som dispensasjonssak etter pbl. En del kommuner foretar behandling av dispensasjonssaken før jordlovsøknaden behandles. Gis det ikke dispensasjon etter pbl, fremmes det heller ikke søknad etter jordloven, men gis det dispensasjon så gis det også samtykke etter jordloven. Også det faktum at det påløper et saksbehandlingsgebyr gjør at mange søkere tar uformell kontakt med saksbehandler i kommunen for å sondere muligheten for at søknaden innvilges, før det sendes en formell søknad. Dersom kommunen signaliserer at man må forvente et avslag, vil søker i mange tilfeller stille saken i bero. Selv om statistikken viser en høy andel innvilgede saker for mange kommuner, behøver med andre ord ikke dette bety at kommunen sier ja i alle omdisponeringssaker. Det er mange kommuner som ikke har avslått en eneste søknad om omdisponering på disse 3 årene, i alt 190 kommuner. Dette er ikke overraskende i seg selv, da det i gjennomsnitt er behandlet 5,3 saker pr. kommune pr. år og ca. 1 av 10 saker blir avslått. Disse kommunene har behandlet 1811 søknader, dvs. 28 % av alle sakene. Disse sakene har i perioden berørt i alt 2972 daa dyrka mark, noe som utgjør ca. 36 % av all dyrka mark omdisponert etter jordloven disse 3 årene. Det omdisponeres altså noe mer areal i disse kommunene enn antall saker skulle tilsi, når vi ser på treårsperioden under ett. Hvis vi vil fange opp praksisen i hvert enkelt av de tre årene, kan vi gange opp antall kommuner med antall år, 434 kommuner X 3 år gir 1302, noe som her omtales som rapporteringstilfeller. For å lage et uttrykk for om en kommune kan ha en praksis som

24 avviker fra hva som er gjennomsnitt for landet, har vi valgt å telle opp antall kommuner som har behandlet mer enn 10 omdisponeringssaker og ikke gitt avslag i noen i et eller flere år (10 er valgt fordi andelen avslag for 3-årsperioden er 10 %). Dette kan gi en antydning om at en kommunes praksis, i et eller flere år, avviker fra gjennomsnittet. Antall innvilgede saker I 3-årsperioden er det gitt samtykke i 6105 saker og 3220 av disse, eller 53 %, er gitt av kommuner som ikke har avslått noen saker i et eller flere av de 3 årene. Dette har skjedd i form av hele 667 rapporteringstilfeller, av en total på 1302 rapporteringstilfeller utgjør dette 51 %. Det er ikke slik at kommunene som gir samtykke i alle sakene står for en uforholdsmessig stor andel av alle samtykker som er gitt i denne perioden. Kommuner med mer enn 10 samtykker og ingen avslag En opptelling av antall samtykker i kommuner med over 10 samtykker og ingen avslag, viser at det kun er 74 slike rapporteringstilfeller og at det her ble gitt samtykke i til sammen 1253 saker. Dette utgjør 6 % av alle rapporteringstilfellene i de 3 årene og 20 % av alle sakene hvor det ble gitt samtykke. Disse 74 rapporteringstilfellene fordeler seg på 57 kommuner, (det er 2 kommuner som står for 3 rapporteringstilfeller hver og 13 kommuner som står for 2 rapporteringstilfeller hver). Det er altså 57 kommuner hvor det er gitt samtykke i 10 eller flere saker i ett eller flere av de tre siste år, uten at det er gitt avslag i noen saker og dette utgjør 1253 eller 20 % av alle samtykker som er gitt i 3-årsperioden. Kommuner som har behandlet over 10 saker og sagt ja i alle, står naturlig nok for en klart større andel samtykker enn hva antallet kommuner skulle tilsi. Berørt areal Som nevnt er det gitt samtykke i 3220 saker i kommuner som ikke har gitt noen avslag i et eller flere år, noe som utgjør 53 % av alle samtykker. I disse sakene er det omdisponert 3835 daa dyrka mark, noe som utgjør 49 % av all omdisponert dyrka mark disse 3 årene. I de 74 rapporteringstilfellene hvor det ble gitt samtykke i mer enn 10 saker, uten at det ble gitt noen avslag, i alt 1253 saker ble det omdisponert til sammen 1176 daa dyrka mark. Dette utgjør 15 % av alt omdisponert areal etter jordloven disse 3 årene. Det omdisponeres altså klart mer areal i disse sakene enn det antall rapporteringstilfeller isolert sett skulle tilsi. Generelt står en liten andel av kommunene for en relativt stor andel av det omdisponerte arealet etter jordloven. De 20 kommunene med høyest tall for hele 3-årsperioden, har omdisponert 2000 daa dyrka mark, hele 25 % av all dyrka mark omdisponer disse 3 årene. Tabell 5: Fordeling av saker om omdisponering ut fra andel innvilgede saker i kommunen ANTALL rapporteringstilfeller vedtak og daa % av totalen OMDISPONERING Antall "rapporteringstilfeller" på 3 år (434 x3) 1302 stk 100 % Antall samtykker totalt 6105 stk 100 % Antall rapporteringstilfeller hvor alle saker er innvilget 667 stk 51 % Antall samtykker gitt i disse sakene 3220 stk 53 % Antall daa omdisponert areal i disse sakene 3835 daa 49 % Antall rapporteringstilfeller med > 10 saker og alle innvilget 74 stk 6 % Antall samtykker gitt i disse sakene 1253 stk 20 % Antall daa omdisponert areal i disse sakene 1176 daa 15 % 24

25 Figur 9: Antall omdisponeringssaker innvilget , og antall innvilget i kommuner som har gitt samtykke i >10 saker, og ingen avslag i et eller flere av årene Antall omdisponeringssaker innvilget i øvrige kommuner Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Merk at Y-aksen har annen skala enn i figur 10. Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall saker innvilget i kommuner med > 10 samtykker, og ingen avslag I 3 fylker (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland) utgjør sakene i kommuner som har samtykket i mer enn 10 saker, men ikke gitt avslag, over 1/3 av alle innvilgede saker. Figur 10: Antall daa dyrka jord omdisponert etter jordloven, , fordelt på øvrige kommuner og kommuner med >10 samtykker til omdisponering, og ingen avslag i et eller flere av årene Merk at Y-aksen har annen skala enn i figur 9. Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall daa dyrka mark omdisponert i øvrige kommuner Antall daa dyrka mark omdisponert i kommuner med > 10 saker og ingen avslag 25

26 I 4 fylker (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms) utgjør omdisponert areal i kommuner med over 10 samtykker, men uten avslag, 1/4-del eller mer av alt omdisponert areal. En relativt stor andel av det omdisponerte arealet fordeler seg på et lite antall kommuner. De 20 kommunene som hadde omdisponert mest areal, stod for hele 705 daa eller 60 %, av de 1176 daa som var omdisponert i kommuner med mer enn 10 samtykker og ingen avslag i et eller flere av disse 3 årene. SLF vil anbefale at aktuelle fylkesmenn ser nærmere på dette materialet med tanke på å eventuelt å innlede en dialog med de kommunene som både har et høyt antall samtykker og der disse samtykkene innebærer omdisponering av mye areal. 5.2 Delingssaker Jordlovens 12 inneholder et forbud mot å dele eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Dersom eieren av en slik eiendom ønsker å dele fra f.eks. ei tomt, må det søkes samtykke til deling etter jordlovens bestemmelser. Det er kommunen som har myndighet til å treffe vedtak i førsteinstans i slike saker. På samme måte som for omdisponeringssakene er ikke opplysninger om delingssaker for årene direkte sammenlignbar med saker fra før Dette skyldes både endring i hvem som har myndighet til å avgjøre slike saker i førsteinstans, samt endringer i rapporteringssystemet. Antall delingssøknader som ble behandlet i førsteinstans i 2007 er redusert med 117 saker sammenliknet med 2006, dvs. ca 2 % færre saker. På tross av en reduksjon i antall saker på 16 prosent sammenliknet med 2005 er likevel antall kommuner som har rapporter delingssaker svært stabilt i perioden 2005 til 2007 (ca 395 kommuner), noe som indikerer at tallene viser en reell nedgang i antall saker og ikke en lavere utfyllingsgrad på dette spørsmålet. I 2007 ble det i alt behandlet 5498 delingssøknader hvorav 574 ble avslått. Tallene viser en økning i avslagsprosent fra 7,6 % i 2005 til 10,4 % i Sett hen til det relativt store antallet delingssaker som blir behandlet av kommunene, er det grunn til å anta at endringen i avslagsprosent er reell, og ikke bare skyldes tilfeldigheter. Hvis en imidlertid ser lengre tilbake i tid er en avslagsprosent på over 10 % ikke uvanlig. Gjennomsnittlig avslagsprosent for delingssøknader i perioden fra 1985 til 2007 er på 10,3 %. Figur 11: Andelen avslåtte søknader om deling i % per fylke, ,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosentfordelingen er gjort for det enkelte fylke og ikke for det enkelte år

27 Figuren ovenfor viser at det på samme måte som for omdisponeringssaker er store forskjeller mellom fylker når det gjelder andelen delingssøknader som blir avslått. Buskerud, Rogaland, Møre og Romsdal og til en viss grad Finnmark, har hatt en markant økning i avslagsprosent fra 2006 til For de øvrige fylkene viser avslagsprosenten for det enkelte fylke mindre endringer fra 2006 til Kommunenes praksis - deling På tilsvarende måte som for omdisponering har vi gjort en sammenstilling av kommunenes behandling av delingssaker i perioden sett under ett. I alt 106 kommuner har behandlet søknader om deling i disse 3 årene uten å ha avslått en eneste søknad. Som for omdisponeringssaker er ikke dette i seg selv overraskende, da andelen avslag ligger under 10 %. Det behandles imidlertid et større antall delingssaker enn omdisponeringssaker, i gjennomsnitt 13,5 saker pr. kommune pr år. Det kan være flere grunner til at mange kommuner ikke avslår noen slike saker i et eller flere år, og vi viser til avsnitt 5.1. hvor dette er omtalt. Hvis vi vil fange opp praksisen i hvert enkelt av de tre årene, kan vi gange opp antall kommuner med antall år, 434 kommuner X 3 år gir 1302, noe som her omtales som rapporteringstilfeller. For å lage et uttrykk for om en kommune kan ha en praksis som avviker fra hva som er gjennomsnitt for landet, har vi valgt å telle opp antall delingssamtykker i kommuner som har behandlet mer enn 10 delingssaker og ikke gitt avslag i noen i et eller flere år (10 er valgt fordi andelen avslag for 3-årsperioden er 9 %). Dette kan gi en antydning om at en kommunes praksis, i et eller flere år, avviker fra gjennomsnittet. Antall saker I treårsperioden er det gitt samtykke i søknader om deling og 6213 av disse, eller 39 %, er gitt av kommuner som har gitt samtykke i alle delingssaker i et eller flere av de 3 årene Dette har skjedd i form av hele 568 slike rapporteringstilfeller, av en total på 1302 utgjør dette hele 44 %. Kommuner med mer enn 10 samtykker og ingen avslag En opptelling av antall samtykker i kommuner med over 10 samtykker og ingen avslag i ett eller flere år, viser at det er 225 rapporteringstilfeller med samtykke i over 10 saker, og at dette utgjør til sammen 4567 saker. Dette utgjør 17 % av alle rapporteringstilfellene i de 3 årene og 29 % av alle sakene hvor det ble gitt samtykke. Disse 225 rapporteringstilfellene fordeler seg på 116 kommuner, (det er 11 kommuner som står for slik rapportering i alle 3 år og 38 kommuner som står for slik rapportering i 2 år). Det er altså 116 kommuner hvor det er gitt samtykke i 10 eller flere saker i ett eller flere av de tre siste år, uten at det er gitt avslag i noen saker. De 20 kommunene som i denne perioden har innvilget flest delingssaker, står for 3008 samtykker til deling, noe som utgjør 19 % av alle samtykker i perioden. Berørt areal Delingsforbudet gjelder landbrukseiendommene generelt og ikke kun dyrka eller dyrkbart areal, slik om omdisponeringsforbudet. Antall innvilgede delingssaker vil derfor ikke nødvendigvis henge sammen med antall dekar omdisponert areal i den enkelte kommune. Det kan likevel kaste lys over kommunenes praksis å se om det er omdisponert mye areal i de rapporteringstilfellene hvor det ikke er avslått noen saker. 27

28 I kommunene som har gitt samtykke i alle delingssaker i ett eller flere av de 3 årene (dvs saker, eller 39 % av alle innvilgede saker) ble det i alt omdisponert 3734 daa dyrka mark, dvs. 48 % av all omdisponert dyrka mark disse 3 årene. Det er altså omdisponert noe mer areal i disse kommunene enn det antallet rapporteringstilfeller i seg selv skulle tilsi. Det er 225 rapporteringstilfeller i kommuner med over 10 samtykker som ikke har avslått noen saker i ett eller flere år. I disse kommunene ble det omdisponert til sammen 2412 daa dyrka mark i denne perioden, noe som utgjør 31 % av alt omdisponert areal etter jordloven. I disse rapporteringstilfellene er det altså omdisponert nesten dobbelt så mye areal enn hva antallet rapporteringstilfeller i seg selv skulle tilsi. Tabell 6: Fordeling av saker om deling ut fra andel innvilgede saker i kommunen ANTALL rapporteringstilfeller vedtak og daa % av totalen DELING Antall "rapporteringstilfeller" på 3 år (434 x3) 1302 stk 100 % Antall samtykker totalt stk 100 % Antall rapporteringstilfeller hvor alle saker er innvilget 568 stk 44 % Antall samtykker gitt i disse sakene 6213 stk 39 % Antall daa omdisponert areal i disse sakene 3734 daa 48 % Antall rapporteringstilfeller med > 10 saker og alle innvilget 225 stk 17 % Antall samtykker gitt i disse sakene 4567 stk 29 % Antall daa omdisponert areal i disse sakene 2412 daa 31 % I Figur 12: Antall delingssaker innvilget i rapporteringstilfeller hvor det er gitt over 10 samtykker og ingen avslag, for perioden samlet Antall delingssaker innvilget i øvrige kommuner Antall saker innvilget i kommuner med > 10 samtykker, og ingen avslag 0 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Merk at Y-aksen har annen skala enn i figur 13. Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark I Figuren er praksisen det enkelte år fanget opp ved at det er beregnet antall rapporteringstilfeller og ikke antall kommuner. I Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag utgjør disse sakene % av alle innvilgede saker. 28

29 Figur 13: Antall rapporteringstilfeller i perioden totalt og antall med over 10 samtykker og ingen avslag i omdisponerings- og delingssaker Antall rapporteringstilfeller i treårsperioden Østfold Akershus og Oslo Merk at Y-aksen har annen skala enn i figur 12. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall tilfeller med >10 samtykker og ingen avslag - Omdisponering Antall tilfeller med >10 samtykker og ingen avslag - Deling For å illustrere den regionale variasjonen i kommunenes praksis, kan vi se på hvordan kommuner med over 10 samtykker og ingen avslag i omdisponerings- og delingssaker fordeler seg mellom fylkene disse 3 årene. Her er dette gjort ved å se på antall rapporteringstilfeller i hvert fylke for denne treårsperioden. De fylkene med flest tilfeller hvor det gis over 10 samtykker uten at det er gitt avslag i omdisponeringssaker, ligger også høyt med hensyn på antall samtykker i delingssaker. De fylkene som har få tilfeller av mer enn 10 samtykker i omdisponeringssaker har også få tilfeller med over 10 samtykker i delingssaker, med unntak av Rogaland. SLF vil anbefale at aktuelle fylkesmenn ser nærmere på dette materialet med tanke på å eventuelt å innlede en dialog med de kommunene som har et høyt antall samtykker til deling. 5.3 Nydyrking Før et areal kan nydyrkes må eieren har tillatelse til dette fra kommunen. Det er utarbeidet en egen forskrift om nydyrking med hjemmel i jordloven og skjema for å søke om nydyrking. 29

30 Tabell 7: Utfall av behandling av søknader om nydyrking Antall Antall tillatelser Antall Tillatt nydyrket År søknader uten vilkår med vilkår avslag Avslag - % areal - daa ,4 % ,8 % ,8 % ,4 % ,5 % ,8 % ,6 % For 2004 ble det ikke innhentet andre tall enn for tillatt nydyrket areal. Tillatt nydyrket areal fortsetter å øke, og er i 2007 kommet opp i daa, noe som er ca 1500 daa mer enn i 2006 og 2400 daa mer enn i Det ser dermed ut til at nydyrkningen har lagt seg på et vesentlig høyere nivå enn snittet for 4-års perioden før 2005, som var ca 7500 daa årlig. Antall søknader har også økt med hele 13 % fra 2006 til Avslagsprosenten er dobbelt så høy som i 2006, men ligger likevel på kun 1,6 %. Når antallet saker som avslås er få, kan ikke en dobling i avslagsprosent tas som uttrykk for at kommunenes praktisering av nydyrkingsforskriften er vesentlig endret. Et lite antall saker som avslås, vil gi stort prosentvis utslag. Figur 14: Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene Biologisk mangfold Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Antall vilkår satt i nydyrkingssaker er høyere enn antall saker der det er satt vilkår, hvilket betyr at det ofte stilles flere vilkår i samme sak. Andelen saker hvor det settes vilkår har økt fra % i årene , til hhv. 60 og 61 % i 2006 og Biologisk mangfold er nå for første gang det hensyn som det settes flest vilkår for å ivareta, men det settes nesten like mange vilkår begrunnet i kulturminner og landskapsbilde. Antall vilkår begrunnet i friluftsliv, har derimot gått ned fra 50 i 2006 til kun 11 i Rogaland har lenge vært det fylke hvor det er godkjent mest nydyrka areal, men i 2007 ble det godkjent litt mer areal i Nord Trøndelag. Som tidligere har også Oppland, Hedmark og Nordland høye tall. Disse 5 fylkene stod i 2007 for 70 % av alt godkjent nydyrket areal i landet, mot 65 % i 2006 og 56 % i

31 Det ble ikke gitt noen tillatelser til nydyrking i såkalte A-områder for biologisk mangfold i dekar ble tillatt nydyrket i såkalte B-områder for biologisk mangfold i I 2006 ble det derimot gitt tillatelse til å nydyrke 20 daa i A-områder og 534 daa i Bområder. Figur 15: Antall dekar omsøkt areal og antall dekar tillatt nydyrket areal, Omsøkt areal Tillatt areal Det foreligger ikke tall for omsøkt areal fra årene før Som det går fram av figuren ovenfor har antall dekar tillatt nydyrket areal økt år for år fra 2002 og til 2007, mens andelen areal der det ikke gis tillatelse er lav for alle tre år det foreligger tal for dette. Når godkjent nydyrka areal øker, mens landbruksareal i drift har gått noe ned de siste årene, er det grunn til å se nærmere på hvordan nydyrkingen fordeles geografisk. KOSTRA-tallene foreligger på kommunenivå, og gir i seg selv ikke mulighet til å illustrere nydyrkingen i forhold til produksjonsformer, driftsstruktur eller lignende. For å utføre slike analyser, må man gå til kommunene for å hente ytterligere opplysninger. KOSTRA-tallene for de 3 siste årene illustrerer at nydyrkingen er heller ujevnt geografisk fordelt. De 20 kommunene som har godkjent mest areal i hver av disse årene, står for 50 % av all nydyrkingen i landet det respektive året. Det er også slik at rundt 10 kommuner går igjen på denne lista over de 20 kommunene med mest godkjent nydyrka areal for to år. 31

32 Tabell 8: Godkjent nydyrka areal i 20 kommuner, 2005, 06 og 07, dekar kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa 20 kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa 20 kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa Sande og Tingvoll 190 Vindafjord 184 Lesja 139 Fræna 191 Deatnu Tana 184 Folldal 147 Hamarøy 200 Klepp 193 Hå 147 Snåsa 216 Nordre Land 200 Vinje 149 Time 223 Sandnes 204 Sortland 157 Sømna 243 Gjesdal 215 Rissa 160 Ringsaker 247 Vadsø 225 Time 165 Lyngen 255 Modum 238 Sør-Odal 166 Nordre Land 257 Tolga 242 Ringsaker 167 Klepp 279 Steigen 244 Os (Hedm.) 188 Lund 279 Våler (Hedm.) 245 Eidsvoll 197 Vestre Toten 282 Tynset 265 Lyngen 200 Tynset 283 Lyngen 272 Brønnøy 228 Alvdal 300 Vega 300 Sandnes 231 Nes (Ak.) 309 Eigersund 318 Levanger 270 Sortland 388 Hå 337 Tynset 340 Hå 394 Nes (Ak.) 356 Alvdal 475 Grong 434 Time 410 Steinkjer 498 Steinkjer 482 Lesja 455 Midtre Gauldal 574 Lesja 501 Steinkjer 680 Fræna 947 SUM - 20 kommuner 5953 SUM - 20 kommuner 5767 SUM - 20 kommuner 5545 SUM landet SUM hele landet SUM landet Kommuner som går igjen i 2 eller 3 år er skrevet med fete typer. Det er kjent at nydyrking av myrarealer gir utslipp av klimagasser. Det skal framgå av søknadsskjema for nydyrking hva slags areal som er planlagt dyrket opp, i felt 12 i skjema: Hva slags mark skal nydyrkes (skogareal, myr, beite, m.v.). Når en stor del av nydyrkingen er konsentrert til et fåtall kommuner, vil det ikke være vanskelig å innhente ytterligere opplysninger om hvorvidt de godkjente arealene består av myr. 32

33 Kart 2: Godkjent nydyrka areal, kommuner

34 6. Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven og odelsloven 6.1 Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense Konsesjonsloven fastsetter at det er nødvendig med tillatelse (konsesjon) for å erverve fast eiendom. Formålet med konsesjonloven er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Unntakene fra konsesjonsplikten er så omfattende at det bare er ved noen få prosent av eiendomservervene at det må søkes konsesjon. Et vanlig tilfelle der en må søke konsesjon, er ved erverv av bebygd eiendom som har et totalareal større enn 100 dekar, eller har mer enn 20 dekar fulldyrket jord. Ved innvilgelse av konsesjon kan det knyttes vilkår til vedtaket om for eksempel boplikt, driveplikt med mer. Figur 16: Søknader om konsesjon antall saker avgjort i førsteinstans og utfall av sakene Innvilget uten vilkår Innvilget på vilkår Avslag Det foreligger ikke tall for Tallene i figuren ovenfor er ikke direkte sammenlignbare. Fram til hadde ikke alle kommuner myndighet til å fatte vedtak i førsteinstans i alle konsesjonssaker. Tallene for perioden omfatter derfor både saker avgjort av kommunen og av fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret. Fra og med 2005 er sakene avgjort av kommunene. Som det framgår av figur 19 og tabell 8 har antall konsesjonssøknader behandlet i førsteinstans perioden år vist en klar nedadgående tendens. Antall konsesjonssaker avgjort i førsteinstans i 2007 er redusert med 68 saker sammenliknet med 2006, dvs. ca 3 % færre saker. I 2007 behandlet kommunene i alt 2153 søknader om konsesjon, hvorav 728 søknader ble innvilget uten vilkår, 1351 ble innvilget med vilkår og 74 søknader ble avslått. Avslagsprosenten er derved ca. 3 %, som er på samme nivå som tidligere år. Antall kommuner som har rapportert behandling av konsesjonssaker er svært stabilt, med rundt 360 pr år i perioden 2005 til

35 Tabell 9: Antall konsesjonssaker, andel hvor det er satt vilkår og andel avslag i % Andel Antall saker vilkår % Andel avslag % ,6 2, ,9 2, ,4 2, ,0 2, ,4 3, ,1 2, ,7 3,4 Som det går fram av tabellen har andelen saker innvilget på vilkår lagt seg på et stabilt høyere nivå etter at kommunene fikk myndighet til å avgjøre alle konsesjonssaker fra Det er ikke på tilsvarende måte mulig å si noe om utviklingen når det gjelder andelen søknader som blir avslått. Dette tallet er såpass lavt, at selv små svingninger vil gi utslag. Figur 17: Søknader om konsesjon fordelt på fylker for 2007, antall saker Avslag Innvilget med vilkår Innvilget uten vilkår 0 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Det er stor forskjell mellom fylkene når det gjelder antall behandlede konsesjonssaker i 2007, også andelen som innvilges på vilkår varierer sterkt mellom fylkene. 35

36 Figur 18: Andelen konsesjonssaker innvilget på vilkår fordelt på fylker, ,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figuren over viser at det er forskjell mellom fylkene når vi ser på andelen saker innvilget på vilkår for perioden Hedmark ligger på topp i andel saker innvilget på vilkår, mens Hordaland ligger klart på bunnen. Vi ser at i de fleste fylkene er andelen vilkår relativt stabil i perioden. Det er ikke stor variasjon mellom fylkene med hensyn på andelen saker innvilget på vilkår, men Hordaland peker seg ut med klart lavere andel enn landet for øvrig. Kommunenes tilbøyelighet til å sette vilkår i konsesjonssaker kan henge sammen med eiendomsstrukturen (mange små eiendommer trekker i retning av liten andel saker med vilkår) og at det ikke er særlige problemer med å opprettholde bosetting og drift. Også politisk vilje/kultur for å sette vilkår, vil spille inn grense Erverv av bebygd eiendom hvor totalarealet ikke overstiger 100 daa og hvor ikke mer enn 20 daa er fulldyrka jord, er unntatt fra konsesjonsplikt, jf. konsesjonsloven 4 nr. 4. For å ivareta bosettingen kan den enkelte kommune søke om å få innføre forskrift etter konsesjonsloven 7, som setter konsesjonsfriheten ut av spill for hele eller deler av kommunen for eiendommer som er eller har vært nyttet til helårsbolig eller er regulert til boligformål. Erverv av slike boliger til fritidsformål utløser da konsesjonsplikt. Antallet kommuner med slik forskrift vil variere over tid, i og med at nye kommuner innfører forskrift, mens andre kommuner opphever forskriften. I 2007 var det i alt 69 kommuner som hadde forskrift etter konsesjonslovens 7. Antallet kommuner som ligger bak figur 22 vil derfor variere noe fra år til år. Det ble i 2007 behandlet 116 søknader om konsesjon med bakgrunn i forskrift etter konsesjonslovens 7, mot 99 saker foregående år. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at det i 2007 er to kommuner med forskrift hjemlet i den gamle konsesjonsloven, Krødsherad og Smøla. Disse to kommunene er derfor trukket ut av tallmaterialet. 36

37 I 2007 var andelen avslag i 0-grensesakene 17 %. Dette er i samme størrelsesorden som de to foregående årene. Figur 19: Antall 0-grensesaker behandlet i kommunene, Totalt innvilget Avslag Det foreligger ikke tall for Boplikt Når en landbrukseiendom erverves av noen som er i nær slekt/familie med overdrager, eller der kjøper har odelsrett til eiendommen, trenger ikke kjøperen søke konsesjon for ervervet, selv om eiendommens størrelse mv. i utgangspunktet gjør ervervet konsesjonspliktig. Denne konsesjonsfriheten er betinget av at erververen innen 1 år bosetter seg på eiendommen, for så selv å bo på eiendommen og drive den i minst 5 år sammenhengende. Det kan søkes fritak for bo- og driveplikten, evt. kan driveplikten oppfylles ved bortleie. Tallene i KOSTRA gjelder bare søknader om fritak for boplikt, og de sier derfor ikke noe om hvor mange det er som faktisk bosetter seg på de aktuelle eiendommene. Figur 20: Utfall av behandling av søknader om fritak fra boplikt, antall saker, Innvilget varig Innvilget tidsbegr. Avslag Det foreligger ikke tall for Antall søknader om fritak fra den lovbestemte boplikten fortsetter å synke og er i 2007 redusert med 137 saker sammenliknet med 2006, dvs. ca 13 % færre søknader. Også antall 37

38 kommuner som har rapportert behandling av denne type saker har sunket fra 309 i 2005, 290 i 2006 til 259 i I 2007 behandlet kommunene i alt 911 søknader hvorav 299 ble gitt varig fritak fra boplikten, 520 ble gitt tidsbegrenset fritak og 92 søknader ble avslått. Tidsserien fra 2002 til 2007 viser at vi fra 2005 har fått en overvekt av saker som innvilges med tidsbegrenset fritak. Avslagsprosenten har økt noe fra 2006 og er nå på ca 10 %. Som tidligere år er det stor forskjell mellom fylkene med hensyn på antall behandlede saker, andelen saker som er innvilget på tidsbegrenset og varig fritak og andelen søknader som blir avslått. Figur 21: Utfall av søknader om fritak for boplikt i 2007 fylkesvis fordelt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Avslag Innvilget tidsbegr. Innvilget varig Figur 22: Andelen saker som er avslått i prosent av antall saker i fylket for årene 2005, -06 og ,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Som de foregående år er det Telemark som i 2007 topper oversikten over avslagsprosent (28,4 %). I fylker i sentrale deler av landet ser det ut til at kommunene i svært liten grad gir avslag i denne typen saker. Kommunene i Oslo og Akershus har behandlet 23 saker og har 0 avslag i

39 7. Undersøkelse av kvaliteten på rapportering av reguleringsplaner 7.1 Innledning, metode og utvalg Innledning SLF har i flere år vurdert KOSTRA-tallene som mangelfulle på dette området og har derfor fått gjennomført en egen undersøkelse av omdisponert areal etter plan- og bygningsloven i et lite utvalg kommuner. Undersøkelsen er gjennomført som en GIS-analyse og utvalget er derfor foretatt blant kommuner med digitale reguleringsplaner. Da Statens Kartverk Steinkjer har en database med omriss av digitale reguleringsplaner for alle kommuner i Nord- Trøndelag, ble også kommunene i dette fylket tatt med. Konsulentfirmaet Asplan Viak har utført undersøkelsen og har stått for all kontakt med kommunene. Kommunene ble bedt om å sende digitale reguleringsplaner til konsulenten og det ble da forutsatt at det ikke skulle publiseres resultater fra undersøkelsen som kunne spores tilbake til den enkelte kommune. Kommunene utenfor Nord-Trøndelag ble valgt fordi de hadde rapportert langt mindre omdisponert areal i i forhold til for årene I gjennomsnitt hadde disse kommunene rapportert omdisponert 64,6 daa pr. år i , og 8,7 daa pr. år i årene i KOSTRA. Tall fra undersøkelsen for disse kommunene er derfor ikke representative for landet for øvrig. Metode Analysen er foretatt ved bruk av omriss av digitale reguleringsplaner vedtatt i årene 2005, 2006 og 2007 og disse er analysert mot digitalt markslagskart fra Institutt for skog- og landskap. Det ble kontrollert at dette kartgrunnlaget ikke var oppdatert/endret etter at kommunene hadde rapportert. Planene ble ikke analysert med henblikk på alle de ulike reguleringsformålene, da SLF antok at mange kommuner ikke hadde slike data etter felles standarder og spesifikasjoner. For Nord-Trøndelag forelå kun omriss av reguleringsplanene. Ved en overlayanalyse i et GIS-program er det beregnet hvor mange daa dyrka og dyrkbart areal som er regulert for hver kommune for hvert år, noe som er sammenlignet med de tallene kommunene har rapportert i KOSTRA. Resultatet av overlayanalysen er sendt kommunene for vurdering og kommunene ble bedt om å angi mulige årsaker til avvik mellom innrapporterte tall og GIS-analysen. De aller fleste kommunene anser GIS-analysen for å gi for høye tall for omdisponert areal, og har rettet tallene. Det er tallene etter kommunenes korreksjoner SLF bruker i denne rapporten. Kommunene skal rapportere på alle reguleringsformål i KOSTRA (i 2005 var ikke reguleringsformål landbruk med i skjema og ble følgelig ikke med i tallene). Summen av areal berørt av alle formål i den enkelte reguleringsplan blir lik omrisset av planen. Regulering til landbruk er ikke å anse for en omdisponering på linje med andre formål. Kommunene ble gjort oppmerksom på dette og bedt om å kommentere dette i tilbakemeldingene. Utvalg Det oppstod mye bortfall i undersøkelsen, 14 kommuner ønsket ikke å delta, eller kunne ikke prioritere arbeidet med å finne fram og sende inn digitale planer, og ytterligere12 kommuner sendte ikke inn kommentarer til tallene fra GIS-analysen. Flere av disse er blant de kommunene i utvalget med flest innbyggere og følgelig blant de som vedtar flest arealplaner. 39

40 Man skal derfor være svært varsom med å foreta nærmere gruppering eller inndeling av kommunene i utvalget for nærmere analyse, fordi tilfeldige store enkelt-tall da vil gi uforholdmessig stort utslag. SLF har likevel sett nærmere på fordeling over tid og mellom dyrka og dyrkbart areal. Tabell 10: Fordeling av utvalget av kommuner i undersøkelsen Utenfor Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Hele Antall kommuner i undersøkelsen utvalget Invitert med i undersøkelsen Sendte inn digitale planer Sendte inn vurdering av GIS analysen Hovedfunn fra undersøkelsen Innledning I presentasjonen her skiller vi mellom tall som viser feil i rapporteringen som sådan og tall som viser omfanget av den faktiske omdisponeringen for utvalget som helhet, dvs. omfang av underrapportering. Tall for feil i rapporteringen vil inkludere tall for både for mye og for lite rapportert for den enkelte kommune. I et samlet tall for omfanget av underrapporteringen i utvalget, vil derimot for mye rapportert for noen kommuner/år bli motregnet mot for lite rapportert for andre kommuner/år. Forklaring: En kommune i utvalget har rapportert 130 daa omdisponert dyrka og dyrkbart areal et år, men dette var ved vedtak av en kommunedelplan, slik at rett tall i KOSTRA skal være null. Disse 130 daa vil gå som fratrekk i de tallene kommunene har korrigerte som riktige for dette året, men telles med i tall for samlet feil i rapporteringen. Omfang av feilrapportering Undersøkelsen viser store feil i KOSTRA rapporteringen for 3-årsperioden sett under ett. For dyrka mark er feilrapporteringen alene av samme størrelsesorden som det antall daa kommunene oppgir som riktige tall. I 2007 er det også store feil, men noe mindre enn de 2 foregående år. For enkelte kommuner er feilene både 3 og 4 ganger så høye som de tallene kommunene har rapportert i KOSTRA. Både for 2006 og 2007 er det noen enkeltkommuner med store tall som slår ut mye. Når utvalget er lite, skal man være varsom med å foreta en nærmere gruppering av kommunene. For enkelte deler av utvalget er tall for enten dyrka eller dyrkbart areal relativt små, slik at tilfeldigheter kan gi et stort utslag. Det mangler tilbakemeldinger fra flere store og mellomstore kommuner i utvalget, noe som også svekker holdbarheten i materialet. For utvalget som helhet utgjør de rapporterte KOSTRA tallene for dyrka mark 80 % av de kommune korrigerte tallene etter GIS-analysen for 2007 (dvs. 312 mot 387 daa). Her har nok kommunene oftere foretatt korreksjoner i tall fra GIS-analysen for 2007 enn for 2006 og Det er likevel grunnlag for å si at omfanget av for lite rapportert areal avtar mer for dyrka mark enn for dyrkbar. 40

41 Tabell 11: Tall fra KOSTRA, korrigerte tall og for lite og for mye rapportert, for hvert år Utvalg og arealtype, D= Dyrka Db=dyrkbart KOSTRA Korrigert For av lite komm rapp. For mye rapp. Feilrapp.= sum av for lite og for mye KOSTRA Korrigert For av lite komm rapp. For mye rapp. Feilrapp.= sum av for lite og for mye KOSTRA Korrigert For av lite komm rapp. For mye rapp. Feilrapp.= sum av for lite og for mye ØVRIGE KOMMUNER - D 41,0 174,3 133,3 0,0 133,3 82,0 405,2 323,2 0,0 323,2 80,0 119,8 51,0 11,2 62,2 NORD TRØNDELAG - D 226,0 293,1 184,1 117,0 301,1 245,0 251,5 145,5 139,0 284,5 232,0 267,2 172,0 136,8 308,8 Alle kommuner - D 267,0 467,4 317,4 117,0 434,4 327,0 656,7 468,7 139,0 607,7 312,0 387,0 223,0 148,0 371,0 ØVRIGE KOMMUNER - Db 10,0 121,5 111,5 0,0 111,5 34,0 102,4 76,5 8,1 84,6 30,0 359,6 329,6 0,0 329,6 NORD TRØNDELAG - Db 31,0 217,1 188,4 2,3 190,7 74,0 293,9 255,1 35,2 290,3 95,0 53,1 43,1 85,0 128,1 Alle kommuner - Db 41,0 338,6 299,9 2,3 302,2 108,0 396,3 331,6 43,3 374,9 125,0 412,7 372,7 85,0 457,7 SUM Nord Trønd. D+Db 257,0 510,2 372,5 119,3 491,8 319,0 545,4 400,6 174,2 574,8 327,0 320,3 215,1 221,8 436,9 SUM alle komm D+Db 308,0 806,0 617,3 119,3 736,6 435, ,0 800,3 182,3 982,6 437,0 799,7 595,7 233,0 828,7 I tilbakemeldingene har kommunene gjennomgående trukket i fra areal som er regulert til landbruk og flere har også trukket i fra areal regulert til spesialområde eller fareområde hvor det fortsatt kan drives landbruk eller areal til golfbaner. Også disse reguleringsformålene skal ved korrekt rapportering inngå i KOSTRA tallene, slik at differansen mellom KOSTRAtallene og de korrigerte tallene, burte vært større enn det som framgår av tallene her. Tallene i tabellen over er basert på rettelser fra kommunene. Tabell 12: Tall fra KOSTRA, korrigerte tall og for lite og for mye rapportert, samlet Utvalg og arealtype, D= Dyrka Db=dyrkbart KOSTRA Korrigert av komm For lite rapp. For mye rapp. Feilrapp.= sum av for lite og for mye ØVRIGE KOMMUNER - D 203,0 699,3 507,5 11,2 518,7 NORD TRØNDELAG - D 703,0 811,8 501,6 392,8 894,4 Alle kommuner - D 906, , ,1 404, ,1 ØVRIGE KOMMUNER - Db 74,0 583,5 517,6 8,1 525,7 NORD TRØNDELAG - Db 200,0 564,1 486,6 122,5 609,1 Alle kommuner - Db 274, , ,2 130, ,8 SUM Nord Trønd. D+Db 903, ,9 988,2 515, ,5 SUM alle komm D+Db 1 180, , ,3 534, ,9 Omfang av underrapportering Det er gjennomgående mye underrapportering for dyrkbar mark. Tallene tyder på at det er omdisponert 50-60% mer dyrka mark og 4 ganger så mye dyrkbar mark som det er rapportert i KOSTRA. Her skal man være forsiktig med å generalisere, da enkeltkommuner med store tall gir stort utslag. Tabellen under viser KOSTRA-tallene og de korrigerte tallene fra kommunene ( kommune korrigert ) og differansen mellom disse som underrapportering. Underrapporteringen avtar noe over tid og for dyrka mark er den liten for utvalget som helhet i 2007, og for Nord-Trøndelag er den lav også i Det er kun for dyrkbart areal i 2007 for Nord-Trøndelag at det samlet sett er rapportert for mye. 41

42 Tabell 13: Tall fra KOSTRA, korrigerte tall og omfang av underrapportering, for hvert år Utvalg og arealtype, D= Dyrka Db=dyrkbart KOSTRA 2005 ØVRIGE KOMMUNER - D 41,0 174,3 133,3 82,0 405,2 323,2 80,0 119,8 39,8 NORD TRØNDELAG - D 226,0 293,1 67,1 245,0 251,5 6,5 232,0 267,2 35,2 Alle kommuner - D 267,0 467,4 200,4 327,0 656,7 329,7 312,0 387,0 75,0 ØVRIGE KOMMUNER - Db 10,0 121,5 111,5 34,0 102,4 68,4 30,0 359,6 329,6 NORD TRØNDELAG - Db 31,0 217,1 186,1 74,0 293,9 219,9 95,0 53,1-41,9 Alle kommuner - Db 41,0 338,6 297,6 108,0 396,3 288,3 125,0 412,7 287,7 SUM Nord Trønd. D+Db 257,0 510,2 253,2 319,0 545,4 226,4 327,0 320,3-6,7 SUM alle komm D+Db 308,0 806,0 498,0 435, ,0 618,0 437,0 799,7 362, Tabell 14: Tall fra KOSTRA, korrigerte tall og omfang av underrapportering, samlet Utvalg og arealtype, D= Dyrka Db=dyrkbart KOSTRA Korrigert av komm Korrigert Underrapportering KOSTRA av komm rapportering KOSTRA av komm Korrigert Under- Korrigert Underrapportering av komm Underrapportering ØVRIGE KOMMUNER - D 203,0 699,3 496,3 NORD TRØNDELAG - D 703,0 811,8 108,8 Alle komm uner - D 906, ,1 605,1 ØVRIGE KOMMUNER - Db 74,0 583,5 509,5 NORD TRØNDELAG - Db 200,0 564,1 364,1 Alle komm uner - Db 274, ,6 873,6 SUM Nord Trønd. D+Db 903, ,9 472,9 SUM alle komm D+Db 1 180, , ,7 Tallene for omdisponert dyrka mark, avviker totalt sett ikke så mye for Nord-Trøndelag. Når det som nevnt er store feil i rapporteringen her, er det i form av at noen kommuner har rapportert for mye, og dette skjules i de samlede tallene (samlet underrapportert dyrka mark for Nord-Trøndelag er kun 100 daa, mens sum av rapportert for mye og rapportert for lite er nesten 900 daa). For det øvrige utvalget oppgir kommunene å ha omdisponert over 3 ganger så mye dyrka mark og 8 ganger så mye dyrkbar mark som det de har rapportert i KOSTRA (en kommune oppgir å ha omdisponert 323 daa dyrka mark, trekker vi fra denne, tyder tallene på at det er omdisponert nesten dobbelt så mye dyrka mark som det kommunene har rapportert i KOSTRA). De øvrige kommunene i utvalget er valgt ut fra en antagelse om underrapportering, og det er derfor ikke grunnlag for å overføre tall for disse til landet som helhet. Tallene for Nord-Trøndelag kan derimot indikere hvilket omfang underrapporteringen kan ha, også i andre fylker. 42

43 Figurene 24, 25, 26 og 27 viser tall gjengitt i tabell 13. Figur 24: Endringer i KOSTRA, korrigerte tall og for mye og for lite rapportert, dyrka mark daa, hele utvalget 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 Hele utvalget Hele utvalget Hele utvalget ,0 0,0 KOSTRA Korrigerte tall For lite rapp. For mye rapp. Feilrapport - sum av for lite og for mye Merk at y-aksen har en annen skala enn i figur 25. Figur 25: Endringer i KOSTRA, korrigerte tall og for mye og for lite rapportert, dyrka mark daa, Nord-Trøndelag 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 Nord Trøndelag Nord Trøndelag Nord Trøndelag ,0 50,0 0,0 KOSTRA Korrigerte tall For lite rapp. For mye rapp. Feilrapport - sum av for lite og for mye Merk at y-aksen har en annen skala enn i figur

44 Figur 26: Endringer i KOSTRA, korrigerte tall og for mye og for lite rapportert, dyrkbar mark daa, hele utvalget 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 Hele utvalget Hele utvalget Hele utvalget ,0 50,0 0,0 KOSTRA Korrigerte tall For lite rapp. For mye rapp. Feilrapport - sum av for lite og for mye Merk at y-aksen har en annen skala enn i figur 27. Figur 27: Endringer i KOSTRA, korrigerte tall og for mye og for lite rapportert, dyrkbar mark daa, Nord-Trøndelag 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 Nord Trøndelag Nord Trøndelag Nord Trøndelag ,0 0,0 KOSTRA Korrigerte tall For lite rapp. For mye rapp. Feilrapport - sum av for lite og for mye Merk at y-aksen har en annen skala enn i figur 26. Fordeling av avviket mellom de korrigerte tallene fra kommunene og KOSTRA tallene Ved å se på hvordan det % -vise avviket mellom de kommunekorrigerte tallene og KOSTRAtallene fordeler seg mellom kommunene, kan man få et uttrykk for om underrapporteringen er knyttet til et fåtall kommuner med store tall, eller om dette er noe som forekommer blant et stort flertall av kommunene i utvalget. Når det inngår 32 kommuner i den endelige undersøkelsen og disse har rapportert både dyrka og dyrkbart areal for 3 år, kan vi definere et antall rapporterings tilfeller som 32 X 2 X 3, dvs. 192 tilfeller eller antall rapporterte tall totalt som er sent inn via KOSTRA. Dersom vi ser bort fra en rekke tilfeller der kommunene har oppgitt null og analysen også opererer med null, så er det slående at det er heller få tilfeller hvor KOSTRA tallene 44

45 stemmer helt med hva kommunene gir tilbakemelding om som de riktige tallene. Det er også relativt få tilfeller av over/underrapportering innenfor en margin på +/- 30 % (underrapportering hvor KOSTRA-tallet utgjør 70 % eller mer av det tallet kommunene mener er rett, eller overrapportering hvor KOSTRA-tallet utgjør inntil 130 % av det tallet kommunene mener er rett). Det er med andre ord langt oftere det rapporteres nokså feil, enn nokså riktig (med unntak av der hvor det skal være null). Dette underbygges av tilbakemeldingene fra kommunene i undersøkelsen. Også tilbakemeldingene i KOSTRA-skjemaet, tyder på at mange kommuner opplever det som mye arbeid å fylle ut skjema riktig. I tillegg er det et visst antall store feilrapporteringer som gir stort utslag i antall dekar feilrapportert areal. Det er 43 tilfeller hvor det er rapportert null, mens undersøkelsen viser at det er omdisponert areal, samt 20 tilfeller av underrapportering hvor KOSTRA-tallet utgjør under halvparten av faktisk omdisponert areal. Til sammen representerer disse tilfellene 1/3- del av alle rapporteringstilfellene i undersøkelsen, men de står for hele 85 % av arealet (dvs. i disse 63 tilfellene er 2234 daa omdisponert, noe som er 85 % av 2660 daa). Tabell 15: Antall rapporteringstilfeller og antall daa berørt areal Antall daa ANTALL RAPPORTERINGSTILFELLER berørt 43 tilfeller hvor kommunen har oppgitt null daa, mens riktige tall viser omdisponert areal tilfeller av betydelig underrapportering (KOSTRA tall < 50% av riktig tall) tilfeller hvor det er oppgitt et tall i KOSTRA som kommunen bekrefter som riktig tilfeller av begrenset over/under-rapportering tilfeller hvor det er rapportert null, og det skal være null 0 16 tilfeller av overrapportering hvor GIS-analysen viser at det ikke er omdisponert areal 0 3 tilfeller av betydelig overrapportering For de 19 tilfellene av overrapportering viser tabellen det antall daa omdisponert areal 48 kommunene mener er rett, etter å ha korrigert GIS-analysen. I de 3 tilfellene av betydelig overrapportering, hadde kommunene oppgitt ca. 320 daa i KOSTRA, mens rett tall for disse tre altså skal være 48 daa. Tilbakemeldingene fra kommunene Det er noe flere tilbakemeldinger på analysen fra små og mellomstore kommuner. Av de 12 kommunene som ikke har gitt noen tilbakemeldinger, er det 6 i det øvrige utvalget og 6 i Nord-Trøndelag. Halvparten av disse er blant de mest folkerike kommunene i utvalget. De fleste tilbakemeldingene går på å justere ned tallene fra GIS-analysen for omdisponert areal. Meldingene er mest presise hva gjelder dyrka mark, en rekke kommuner lar være å kommentere tall for dyrkbar mark, slik at vi ikke har funnet det riktig å bruke tall fra GISanalysen for dyrkbar mark der hvor kommunene ikke eksplisitt uttrykker at disse er riktige. Her har vi isteden brukt KOSTRA tallene for dyrkbar mark. Tilbakemeldinger om årsaker til feil handler i stor grad om forhold som er berørt i veiledningsmateriell (selve skjemaet og omtalen på nettsidene til Institutt for skog og landskap). Aktuelle årsaker: - arealet er ikke fysisk tatt i bruk til annet formål rapporteringsåret (det er bestemmelser i planen eller i overordnet plan at arealet skal drives fram til byggestart) - arealene var ikke vurdert som dyrkbare (for eksempel høyereliggende arealer) - at arealet var dyrkbart framgikk ikke av gårdskartet 45

46 - man anså ikke reguleringsformålet for en omdisponering, fordi det strengt tatt ikke utelukket fortsatt landbruk på arealet (dvs. det ble regulert til fareområde, friområde eller lignende) - reguleringen anses ikke for varig/permanent, enten fordi det faktisk er en tidsbegrenset regulering med bestemmelser om tilbakeføring til landbruk etter fastsatt tid (for eksempel for grustak) eller fordi det kan være teknisk mulig å tilbakeføre arealet (for eksempel for en golfbane, nevnt av 2 kommuner) Det var to tilfeller hvor det ikke framgikk av den digitale planen at arealet hadde vært regulert tidligere og følgelig ikke skulle rapporteres. Noen få kommuner viser til en tolkning av skjemaet som er i tråd med hva som ble lagt til grunn for rapporteringsårene , da omdisponering etter pbl ble rapportert på KOSTRA-skjema 20 og man kun skulle ta med saker som utelukket fortsatt landbruksdrift på arealet. Dette medfører at feilene ikke er tilfeldig fordelt på de ulike reguleringsformålene som skal oppgis i KOSTRA. Underrapporteringen er betydelig større for reguleringsformålene landbruk og fare samt ulike former for spesialområde, enn for byggeområder og samferdsel. I alt 11 kommuner har påpekt at omriss av reguleringsplaner inkluderer areal regulert til landbruk og de har trukket fra dette. Dersom dette gjelder skal imidlertid kommunene ha rapportert dette i KOSTRA. Men det er også mange tilfeller hvor kommunen viser til de opprinnelige tallene fra KOSTRA-rapporteringen som riktige eller retter tallene fra GIS-analysen, uten å gi noen begrunnelse. I et par tilfeller påpekes det at arealet grunnet gjengroing ikke ble vurdert som dyrkbart og en kommune viser til arealdisponeringen var avklart i kommuneplanen. Det er også to tilfeller hvor kommunedelplan ble lagt til grunn for KOSTRA rapporten, slik at det ble ført inn for høye tall. Tabell 16: Oversikt over kommunens tilbakemeldinger om årsaker til feil i tallene fra GISanalysen Begrunnelser for avvik mellom KOSTRA tall og tall fra GIS-undersøkelsen - antall svar fra kommunene Kommunen har ikke opplysningene som etterspørres 3 Opplysningene forvaltes av andre og er arbeidskrevende å framskaffe 3 Spørsmålene oppfattes som uklare 1 Det ble gjort feil under rapporteringen 11 Kartet kommunene bruket stemmer ikke med kartet som ble brukt i GIS analysen 4 Det er bedtatt bebyggelsesplaner som konsulenten ikke hadde tilgang til 1 Arealet som er regnet med i GIS analysen er regulert tidligere og skal ikke regnes med 2 Areal som er regnet med i GIS analysen er regulert til landbruk 11 Annet 19 46

47 Vedlegg I: KOSTRA tall for 2007 KOSTRA 2007 Godkjent omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordloven og plan- og bygningsloven Alle tall i daa Dyrka mark Jordlov Plan og bygningslov Sum Jordl + PBL Dyrkbar mark Sum Dyrka mark Dyrkbar mark Sum Dyrka mark Dyrkbar mark Totalt omdisp. dyrka og dyrkbar mark Skogplanting etter jordloven Dyrka mark Dyrkbar mark Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Areal regulert til landbruk og areal omdisponert til skogplanting etter jordloven er trukket fra i hovedtabellen Areal omdisponert til skogplanting etter jordloven er vist i de to kolonnene til høyre 47

48 KOSTRA 2007 Omdisponering - Søknader etter jordloven 9 (inkl. søknader etter 12 som medfører omdisponering) Fylker Antall kommuner med saker Innvilget Avslag Saker i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Delingssaker behandlet av kommunene etter jordloven Antall kommuner Innvilget, helt eller Antall saker tilleggsareal annen Søknader i Fylke med saker delvis landbr.eiend. Avslag alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

49 KOSTRA 2007 Nydyrking - antall saker innvilget med og uten vilkår og areal omsøkt og tilllatt nydyrket Fylke Ant. komm. som har behandlet søknader Uten vilkår Godkjent areal Antall saker Areal - daa Innvilget Alle saker med vilkår Herunder redusert areal Avslag Søknader i alt Omsøkt areal Tillatt nydyrket areal A-omr. for biologisk mangfold B-omr. for biologisk mangfold Ikke godkjent nyd. areal Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

50 KOSTRA 2007 Nydyrking - antall saker innvilget med vilkår og hvilke miljøhensyn vilkårene ivaretar Fylke Antall saker innvilget med vilkår Biologisk mangfold Antall vilkår satt av hensyn til Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Vilkår om redusert areal Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

51 KOSTRA 2007 Nydyrking - begrunnelse for avslag av saker Fylke Ant. komm. som har beh. søknader Innvilget Avslag i Uten vilkår Med vilkår alt Biologisk mangfold Avslag av hensyn til Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

52 KOSTRA 2007 Søknader behandlet i kommunene etter konsesjonsloven i 2007, unntatt 0-grensesaker Fylker Kom. som har beh. saker Type vilkår satt Innvilget Boplikt Driveplikt Uten vilkår Med vilkår Pers. Upers. Pers. Upers. Avslag Saker i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

53 KOSTRA 2007 Søknader behandlet i kommunene om konsesjon etter konsesjonsloven 7, (0-grensesaker) Kom. med Fylker forskrift Innvilget Avslag Antall saker Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Bopliktssaker behandlet i kommunene etter konsesjonsloven og odelsloven Antall kom. Innvilget Fylke med saker Varig Tidsbegrenset Avslag Saker i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

54 Vedlegg II: Tidsserier Tidsserier Godkjent omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordloven og plan- og bygningsloven Alle tall i daa År Jordloven Plan og bygningslov Sum Jordloven + PBL Sum Skogplanting - jordloven omdisponert Dyrkbar Dyrkbar dyrka og Dyrka mark Dyrkbar mark Sum Dyrka mark mark Sum Dyrka mark mark dyrkbar Dyrka mark Dyrkbar mark * Jordlovstall for 2004 er fordelt mellom dyrka og dyrkbart ut fra hva som var gjennomsnittet de 10 foregående år For tall etter jordloven er areal omdisponert til skogplanting trukket fra og oppgitt i egen kolonne, men foreligger ikke for 2004 * For 2005 er regulering av spesialområde formål friluftsområde trukket fra For 2006 og 2007 er areal regulert til landbruk trukket fra. For 2005 ble ikke dette oppgitt. 54

55 Saker etter jordloven 12 - deling (tidl. jordlov 55) Førsteinstans Samtykker i alt Avslag i alt Avslag i % Saker i alt ,0 % ,4 % ,2 % ,7 % ,8 % ,7 % ,8 % ,5 % ,9 % ,6 % ,7 % ,1 % ,0 % ,5 % ,9 % ,7 % ,8 % ,7 % ,7 % ,6 % ,5 % ,4 % 5498 Saker etter jordloven 9 - omdisponering (tidl. jordloven 54) Førsteinstans Samtykker i alt Avslag i alt Avslag i % Saker i alt ,5 % ,2 % ,1 % ,0 % ,5 % ,3 % ,7 % ,5 % ,0 % ,7 % ,0 % ,2 % ,3 % ,9 % ,8 % ,8 % ,1 % ,1 % ,9 % ,1 % ,0 % ,9 %

56 Godkjent nydyrka areal 2000 t.o.m oppgitt i dekar Alle tall i daa Fylke Godkjent nydyrket arel avgjort av kommunene (i daa) Sum perioden Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum

57 NYDYRKING Nydyrking: Utfall av behandling av sakene År Antall Antall tillatelser Antall Tillatt nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag Avslag - % areal - daa ,4 % ,8 % ,8 % ,4 % ,5 % ,8 % ,6 % Nydyrking: Fordeling av vilkår Vilkår satt av hensyn til: Biologisk mangfold Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv

58 Søknader om konsesjon Antall saker Innvilget Varig Tidsbegr. Totalt Avslagsprosent År Saker i alt antall prosent antall prosent innvilget Avslag % % % % % % % % % % % % % % % Innvilget Antall Totalt Avslagsprosent søknader Uten vilkår På vilkår innvilget Avslag i alt % % % % % % % 2153 Søknader om konsesjon Søknader innvilget på vilkår fordelt på vilkårstyper Søknader innvilget med vilkår Innvilget Boplikt Driveplikt Søknader År Uten vilkår På vilkår I alt Pers. Upers. Pers. Upers. Avslag i alt grense saker Antall saker Innvilget Totalt Avslags- Gammel forskrift Uten vilkår På vilkår innvilget Avslag prosent Saker i alt antall saker ** % % % % % * * % * * % * spørsmålet tatt ut av skjema fra 2006 ** Dette gjelder saker fra hhv. Krødsherad og Smøla, som har forskrift etter gammel lov Boplikt Antall saker avgjort av kommunen i førsteinstans Vedlegg III KOSTRA skjema 32 for 2007 (neste side) Skjemaet er gjengitt i papirutgaven. Den elektroniske versjonen som kommunene bruker har en annen struktur. 58

59 Skjema Forvaltning av landbruksarealer Forvaltning av landbruksarealer 2007 Funksjon 325. Opplysningene hentes inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Landbruks- og matdepartementet med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner av nr , jf. forskrift av 15. desember 2000 om innrapportering fra kommuner og fylkeskommuner 1 jf. 8., 2. ledd, og i medhold av 2 i Landbruksdepartementets forskrift av 8. desember 2003 Om saksbehandling mv. i kommunene i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 2-2 samtidig benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. 1. Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig E-post skjemaansvarlig Tlf nr 2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka og dyrkbar jord defineres som "jordbruksareal" og dyrkbar jord som "dyrkingsjord" i Økonomisk kartverk eller Arealressurskart fra Norsk institutt for skog og landskap. Kart er tilgjengelig på: - Dyrka jord omfatter jordbruksareal, dvs. fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. - Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. - Overflatedyrka jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. - Innmarksbeite er innmarksareal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter. - Dyrkbar jord er areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. For dyrkbar jord skal det ikke tas hensyn til om det for tida er ulønnsomt å dyrke opp jorda. Har kommunen i 2007 behandlet søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven 9? Ta også med fradelinger etter jordloven 12 som innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. Ja Nei Oppgi antall søknader behandlet etter jordloven 9 i 2007, etter resultat (vedtak): Ta også med fradelinger etter jordloven 12 som innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. Antall :09:53 1 (6)

60 Skjema Forvaltning av landbruksarealer 2007 Søknader innvilget, helt eller delvis Søknader avslått Søknader i alt Oppgi arealer av dyrka og dyrkbar jord som er godkjent omdisponert i 2007 etter jordloven: Ta også med fradelinger etter jordloven 12 som innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. Dersom det i 2007 søkes på nytt for areal som tidligere er godkjent omdisponert, skal bare en ev. utvidelse av arealet oppgis. Godkjent omdisponert som enkeltsak i medhold av jordloven: Dyrka jord, dekar Område for boliger Fritidsbebyggelse Forretninger, kontorer, industri Område for offentlige formål og andre allmennyttige formål Annet byggeområde Skogplanting Annet landbruksområde Offentlig trafikkområde Friområde Fareområde Område for golfbane Annet spesialområde Fellesområde Fornyelsesområde I alt Godkjent omdisponert som enkeltsak i medhold av jordloven: Dyrkbar jord, dekar Har kommunen vedtatt omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven i 2007? Ja Nei Oppgi arealer av dyrka og dyrkbar jord som er godkjent omdisponert i 2007 etter plan- og bygningsloven: Disponering av arealer etter plan- og bygningsloven skjer normalt ved vedtak av kommuneplan. I skjema er det kun regulerings- og bebyggelsesplaner som skal registreres, både de som er i overensstemmelse med kommuneplan eller kommunedelplan, og de som avviker fra overordnet plan. Under vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner skal det bare oppgis arealer som tidligere ikke er regulert, med unntak av at arealer regulert til landbruk etter PBL 25 nr. 2 skal tas med dersom de omreguleres til annet formål. Regulerings- eller bebyggelsesplaner som det foreligger en uavklart innsigelse på, skal ikke rapporteres før planen eventuelt blir endelig vedtatt :09:53 2 (6)

61 Skjema Forvaltning av landbruksarealer 2007 Område for boliger Fritidsbebyggelse Forretninger, kontorer, industri Område for offentlige formål og andre allmennyttige formål Annet byggeområde Annet landbruksområde Offentlig trafikkområde Friområde Fareområde Område for golfbane Annet spesialområde Fellesområde Fornyelsesområde I alt Endelig vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner: Dyrka jord, dekar Endelig vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner: Dyrkbar jord, dekar 3. Nydyrking Tiltak som regnes som nydyrking er definert i forskrift om nydyrking 3 første til tredje ledd, og omfatter: Opparbeiding fra udyrka mark til fulldyrka mark. Opparbeiding fra udyrka mark til overflatedyrka mark. Opparbeiding fra jordbruksareal som har ligget unyttet i over 30 år til overflatedyrka eller fulldyrka mark Opparbeiding av innmarksbeite til fulldyrka eller overflatedyrka mark regnes som nydyrking. Rydding av areal til innmarksbeite regnes ikke som nydyrking. Har kommunen i 2007 behandlet søknader om nydyrking etter jordloven 11 andre ledd, jf. forskrift om nydyrking? Ja Nei Oppgi antall søknader behandlet i 2007, etter resultat (vedtak): Kolonne 1 ("I alt-kolonnen") skal vise antall søknader. For søknader innvilget med vilkår kan det settes flere vilkår i et vedtak. Søknader innvilget med vilkår ut fra miljøhensyn spesifiseres nærmere i kolonnene 2-5. Eksempel: Er en søknad innvilget med vilkår ut fra hensynet til biologisk mangfold og landskapsbildet, skal den telles med i kolonnene 1, 2 og 4. Søknader avslått skal rapporteres på samme måte. Søknader innvilget uten vilkår Søknader innvilget med vilkår 1. I alt 2. Med vilkår ut fra hensynet til biologisk mangfold 3. Med vilkår ut fra hensynet til kulturminne 4. Med vilkår ut fra følgende miljøhensyn:la ndskapsbildet 5. Med vilkår ut fra følgende miljøhensyn:fr iluftsliv :09:53 3 (6)

62 Skjema Forvaltning av landbruksarealer av disse med redusert areal som følge av miljøhensynene biologisk mangfold, kulturminne, landskapsbildet og/eller friluftsliv Søknader avslått Søknader i alt Oppgi omsøkt nydyrka areal ifølge behandlede søknader i 2007: Dersom det i 2007 søkes på nytt for areal som tidligere er godkjent nydyrka, skal bare en ev. utvidelse av arealet oppgis. Areal i alt, dekar Omsøkt nydyrka areal i alt Godkjent nydyrka areal i alt Ikke godkjent nydyrka areal Areal som er registrert som A-område for biologisk mangfold, dekar Areal som er registrert som B-område for biologisk mangfold, dekar 4. Deling av eiendom etter jordloven Har kommunen i 2007 behandlet søknader om deling av eiendom etter jordloven 12? Ja Nei Oppgi antall søknader behandlet i 2007, etter resultat (vedtak): Én søknad kan omfatte fradeling av flere tomter/arealer. Dersom deling har medført omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord, skal det også rapporteres under punkt 2. Antall Antall Søknader innvilget (helt eller delvis) i alt - av disse med formål tilleggsjord til annen landbrukseiendom Søknader avslått Søknader i alt 5. Søknader etter konsesjonsloven Har kommunen i 2007 behandlet søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven, unntatt "0-grense-saker" (jf. 7)? "0-grense-saker" rapporteres seinere i skjemaet. Ja Nei Oppgi antall søknader behandlet i 2007, etter resultat (vedtak): :09:53 4 (6)

63 Skjema Forvaltning av landbruksarealer 2007 Dersom det for en søknad innvilget med vilkår er satt både vilkår om boplikt og vilkår om driveplikt, skal begge vilkårene telles med i kolonne 2. Antall Antall Søknader innvilget uten vilkår i alt Søknader innvilget med vilkår gitt i vedtak i medhold av konsesjonsloven 11 Av disse: - med vilkår om personlig boplikt - med vilkår om upersonlig boplikt - med vilkår om personlig driveplikt - med vilkår om upersonlig driveplikt Søknader avslått Søknader i alt Har kommunen innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom ("0-grense") etter konsesjonsloven 7? Ja Nei Oppgi antall søknader behandlet etter konsesjonsloven 7 i 2007, etter resultat (vedtak): Antall Søknader innvilget i alt Søknader avslått Søknader i alt 6. Boplikt etter konsesjonsloven og odelsloven. Gjelder konsesjonsfrie overdragelser av jord- og skogbrukseiendommer, jf. konsesjonsloven 5 og odelsloven 27a. Har kommunen i 2007 behandlet søknader om fritak fra boplikt etter konsesjonsloven 5 siste ledd, eller odelsloven 27a første ledd? Ja Nei Oppgi antall søknader behandlet etter konsesjonsloven 5 siste ledd eller odelsloven 27a første ledd i 2007 etter resultat (vedtak): Antall Søknader innvilget med varig fritak fra boplikt Søknader innvilget med tidsbegrenset fritak fra boplikt Søknader avslått Søknader i alt :09:53 5 (6)

64 Skjema Forvaltning av landbruksarealer Merknader Dette er et åpent felt til eventuelle kommentarer om ting som er uklare, hvilke opplysninger som hentes inn, omfang eller utforming av skjemaet o.l. som kan bidra til å gjøre skjemaet og spørsmålene bedre (maks. 999 tegn) Kommentarer til skjemaet :09:53 6 (6)

65 Statens landbruksforvaltning Postadresse: Postboks 8140 Dep, NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: Web: