Rapport-nr.: 19/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2012

Transkript

1 Rapport-nr.: 19/ KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2012

2

3 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: Ansvarlig: Bidragsyter: Aud-Ingrid Krefting Jan Terje Strømsæther Rapport-nr.: 19 / 2013 KOSTRA landbruk 1

4 Innhold 1 Sammendrag Innledning Omdisponering av jordbruksareal Politiske mål Omdisponert areal i Hvilke formål omdisponeres arealene til? Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Jordloven - antall saker og utfall Omdisponeringssaker Delingssaker Nydyrking Driveplikt Konsesjonsloven - antall saker og utfall Vanlige søknader om konsesjon, unntatt nedsatt konsesjonsgrense Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Nedsatt konsesjonsgrense Nedsatt konsesjonsgrense slektskapsunntaket satt ut av kraft Kvalitetssikring forslag til forbedringer Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Kvalitetssikring og evaluering Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Vedlegg I: KOSTRA tall Vedlegg II: KOSTRA skjema KOSTRA landbruk

5 1 Sammendrag 2012 er det åttende året kommunene har rapportert på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA (KOmmune STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg til rapportering på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (pbl.), rapporterer kommunene også på saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Hva forteller tallene? I 2012 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk. Omdisponeringen fordeler seg på dekar dyrka jord og dekar dyrkbar jord. Dette er 81 dekar mindre omdisponert dyrka jord, men 749 dekar mer dyrkbar jord enn for Det nasjonale målet er at årlig omdisponering av dyrka jord skal være under 6000 dekar. Selv om tallene for dyrka jord i 2012 ligger 9 % høyere enn målet, er dette den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord siden registreringen startet i Bolig-, nærings- og samferdselsformål sto for 75 % av omdisponeringen i Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordloven, både når det gjelder dyrka og dyrkbar jord. Hedmark er det fylket hvor det ble omdisponert mest dyrka jord i 2012, til sammen dekar. Nesten 60 % skyldtes omdisponering som følge av samferdselstiltak. Omdisponeringstallene var også høye i Sør-Trøndelag. Omdisponeringen i disse to fylkene utgjorde ca 1/3 av den omdisponerte dyrka jorda i landet i Kommunene med høye omdisponeringstall ligger ofte i områder med svært gode vilkår for jordbruk. Kommunene behandlet omdisponeringssaker (jordloven 9) i Antallet saker var lavere i 2012 enn antall saker i hvert av årene Gjennomsnittlig avslagsprosent for hele landet de siste årene har vært ca 10 %. I 2012 ble det behandlet delingssaker (jordloven 12). Dette er også her lavere enn antall saker i hvert av årene Avslagsprosenten for hele landet har de siste årene liggen på rundt 9 %. På landsbasis ble det godkjent nydyrking av i alt dekar i Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver enkelt sak var 20,7 dekar. Antall søknader gikk opp med 3 % sammenlignet med 2011, til 653 søknader i De høyeste tallene for godkjent nydyrking finner vi i Hedmark (2 096 dekar), Oppland (1 813 dekar), Rogaland (1 697 dekar) og Nord-Trøndelag (1 627 dekar). Disse fylkene sto for 54 % av alt godkjent nydyrket areal i I 2012 ble det behandlet i alt 43 søknader om fritak fra driveplikt. Det ble innvilget 24 varige fritak fra driveplikten. 19 søknader ble avslått. I tillegg er det fattet 71 vedtak om å gi pålegg om drift etter jordloven 8 tredje ledd. I 2012 ble det behandlet i alt søknader om konsesjon i kommunene. Til sammen søknader ble innvilget, hvorav ca halvparten ble innvilget med vilkår. Avslagsprosenten i 2012 var 3 %. KOSTRA landbruk 3

6 I 2012 ble det behandlet 352 saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd. Dette gjelder overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige (nær slekt eller odelsberettigete), men som innebærer at den nye eieren må søke konsesjon dersom vedkommende ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen. Av disse ble ca 93 % innvilget. Av de 253 sakene som ble innvilget med vilkår, var det vanligste vilkåret senere tilflytting (205 saker), fulgt av upersonlig boplikt (42 saker). Antall søknader om konsesjon i kommuner som har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense gikk ned fra 197 i 2011 til 163 i av disse ble avslått. Dette gir en avslagsprosent på ca 26 %, som er høyere enn de foregående år. Hvor riktige er tallene? Det er noe usikkerhet knyttet til tallene på grunn av manglende rapportering fra noen kommuner. I tillegg er uriktig størrelse på areal, samt antall og utfall av saker i innrapporteringene fra de ulike kommunene mulige feilkilder. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å fange opp alle planer/enkeltsaker i kommunene når rapporten skal sendes inn. Det kan ikke utelukkes at en del kommuner har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall for dette. Det at et lite antall kommuner ikke sender inn skjema betyr trolig mindre. Tilbakemeldingene fra kommunene tyder på at det oppleves arbeidskrevende å fylle ut skjemaet, og at veiledningen kunne vært bedre. Dette gir grunn til å tro at det kan være en del feil i rapporteringen. Det er imidlertid vanskelig å anslå omfanget av disse. Ved endelig rapportering i 2012 hadde 98 % av kommunene levert skjema for landbruk, dvs. at 7 kommuner ikke har rapportert. De 7 kommunene hadde til sammen 0,7 prosent av jordbruksareal i drift og 0,9 prosent av jordbruksbedriftene i landet i Tiltak som kan forbedre kvaliteten på tallene KOSTRA-tallene er sentrale for å vurdere om vi kan nå målene innen jordvern- og eiendomspolitikken. Det er derfor viktig å arbeide videre med å sikre god kvalitet i rapporteringen. Vi vurderer det slik at utfordringene er størst når det gjelder kvaliteten på tallene for omdisponering av arealer. Overgang fra manuell rapportering til arealrapportering via digitale reguleringsplaner, og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunenes saksbehandlingssystem, er tiltak som vil kunne bety mest for å forbedre kvaliteten på rapporteringen fremover. Fylkesmennene må i tillegg minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. 4 KOSTRA landbruk

7 2 Innledning KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet er det åttende året kommunene rapporterer på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA. Denne rapporten dekker aktiviteten i Rapporteringsskjema for 2012 er tatt inn i vedlegg II bakerst i rapporten. Veiledning til rapporteringen ligger på internettsidene til Institutt for skog og landskap (se: Det rapporteres på omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter plan- og bygningsloven (pbl.) og etter jordloven, samt på øvrig saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Før 2005 ble resultatinformasjon på disse områdene innhentet via saksbehandlingssystemet AJOUR. Kommunene var pålagt å bruke AJOUR t.o.m I perioden ble omdisponering etter plan- og bygningsloven rapportert i KOSTRA på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) var et unntaksår når det gjaldt rapportering om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen, fordi AJOUR var tatt ut av bruk uten at nytt system for rapportering var på plass. I tidsseriene i denne rapporten mangler derfor tall for 2004, med unntak av tall for omdisponert areal og godkjent nydyrket areal. Omdisponeringstallene for perioden er ikke direkte sammenlignbare med tallene for perioden Fra og med 2005 rapporteres areal berørt av alle reguleringsformål i plan og bygningsloven, mens det tidligere kun skulle oppgis areal som ikke lenger kunne nyttes til jord- eller skogbruk etter den vedtatte planen, herunder areal til golfbaner. KOSTRA gir informasjon om utfallet av kommunens behandling av de ulike sakstypene, og dette rapporteres for hver sakstype for hele året under ett. Det legges ikke inn opplysninger om hver enkelt sak. Ettersom rapporteringen ble lagt om med virkning fra 2005, er det knyttet betydelig usikkerhet i tallene for dette året, og dels for de påfølgende to årene. Tallene for omdisponert areal økte påfallende mye da kommunene begynte å rapportere i KOSTRA i 2002, for så å gå påfallende mye ned da rapporteringene ble flyttet til landbruksskjema i I perioden er det gradvis flere kommuner som har rapportert, og Statens landbruksforvaltning antar at kvaliteten på tallmaterialet som en følge av dette også gradvis har blitt bedre. Vi har ikke gjengitt hele tallmaterialet i denne rapporten. Dette finnes på KOSTRA sidene hos SSB, mens noen samletabeller ligger under tema Areal. Vi har tatt med et utdrag av data for 2012, samt oppdaterte tidsserier på nasjonalt nivå. Disse følger i vedlegg 1. I kapittel 3 gis det en oversikt over arealer som er vedtatt varig omdisponert til andre formål enn landbruk. I kapittel 4 gis en oversikt over antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven. I kapittel 5 gis en oversikt over antall saker og utfall av saker behandlet etter konsesjonsloven. I kapittel 6 gjør Statens landbruksforvaltning vurderinger angående kvaliteten på de innrapporterte tallene. KOSTRA landbruk 5

8 3 Omdisponering av jordbruksareal 3.1 Politiske mål Norge har begrensede arealer for matproduksjon, og det har lenge vært et politisk mål å verne om god dyrka og dyrkbar jord. Det er et vedtatt mål å begrense den årlige omdisponeringen av jordbruksjord til under 6000 dekar dyrka jord, jf. Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken velkommen til bords. Et slikt mål gjør det nødvendig med pålitelige data om den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Det er fortsatt nødvendig å arbeide for å bedre kvaliteten på denne datainnsamlingen. Dette gjelder både tiltak som gir bedre arealopplysninger under arbeid med arealplansaker som berører landbruksareal, og tiltak for å bedre innrapporteringen av hvor mye areal som blir omdisponert. Dyrka jord omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dyrkbar jord er: "Areal som ved oppdyrking kan setjast i slik stand at dei vil halde krava til fulldyrka jord, lettbrukt eller fulldyrka jord, mindre lettbrukt (a eller b), og som held krava til klima og jordkvalitet for plantedyrking. (... ) Dyrkbar jord kan være overflatedyrka jord, innmarksbeite, skogareal, anna jorddekt fastmark, myr og torvmark." Kilde: Skog og landskap 3.2 Omdisponert areal i 2012 Nasjonalt nivå I 2012 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk, fordelt på dekar dyrka jord og dekar dyrkbar jord. Dette er 81 dekar mindre dyrka jord, men 668 dekar mer dyrkbar jord, enn i Tabell 1: Omdisponert dyrka og dyrkbar jord etter jordlov og plan- og bygningslov, dekar, Totalt omdisponert dyrka og dyrkbar jord Jordloven Plan og bygningslov (PBL) Sum jordloven og PBL Dyrka jord Dyrkbar jord Sum dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord Dyrkbar jord Sum dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord Dyrkbar jord Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. Selv om omdisponeringen av dyrka jord i 2012 ligger 9 % høyere enn målet på 6000 dekar, er dette den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord siden registreringen startet i KOSTRA landbruk

9 Trenden de siste årene har vært positiv med tanke på å nå jordvernmålet. Selv om tallene for dyrkbar jord går noe opp i 2012 sammenlignet med 2011, er omdisponeringen lavere enn de foregående fire år ( ). Figur 1: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord, sum jordlov og plan- og bygningslov , dekar Dyrkbar jord Dyrka jord * Den stiplete linjen viser jordvernmålet for årlig omdisponert areal dyrka jord på under 6000 dekar. Areal til skogplanting og areal regulert til landbruk er trukket fra. * I tall for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til friluftsområde. Den samlede omdisponeringen i 2012 er noe høyere enn i 2011, men klart lavere enn i perioden før Rutinene for kommunenes rapportering ble lagt om fra og med 2005, noe som etter alt å dømme medførte underrapportering. Den markante reduksjonen vi ser for 2005 og 2006 skyldes med stor sannsynlighet feil og mangler i rapporteringen. Svarprosent og utfyllingsgrad i skjemaene er blitt bedre de senere årene. Det er derfor grunn til å anta at den reduksjonen vi har sett i omdisponeringstallet de siste årene, sammenlignet med årene før 2005, er reell. Som i de foregående år ble det også i 2012 rapportert om nedgang i omdisponering etter jordloven, av både dyrka og dyrkbar jord. Det er positivt at arealdisponeringen i økende grad skjer ved planer etter plan- og bygningsloven og ikke ved enkeltsaker etter jordloven. KOSTRA landbruk 7

10 Figur 2: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar jord fordelt på plan- og bygningslov og jordlov, , dekar Jordlov Plan- og bygningslov Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene *For 2005 er ca daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. 8 KOSTRA landbruk

11 Fylkesnivå I det følgende vises noen tall og presentasjoner for omdisponering på fylkesnivå. Det er da viktig å minne om at disse sakene ikke er avgjort på fylkesnivå, men i den enkelte kommune. Figur 3: Fordeling av omdisponert areal dyrka jord etter lovgrunnlag og fylke, 2012, dekar Jordloven Plan- og bygningsloven Det er først og fremst to fylker som skiller seg ut på omdisponeringsstatistikken for I Hedmark ble det omdisponert til sammen dekar dyrka jord. Nesten 60 % skyldes omdisponering som følge av samferdselstiltak. Omdisponeringen av dyrkbar jord var også høy i dette fylket, dekar, og klart høyest blant fylkene. I Sør-Trøndelag var også omdisponeringen høy, til sammen 846 dekar. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt gjennom reguleringsplaner. De mest benyttede arealformålene fylkene sett under ett var nærings-, bolig- og samferdselsformål. De to nevnte fylkene stod for 1/3 av den omdisponerte dyrka jorda nasjonalt i Figur 4 nedenfor viser en fylkesfordelt, kumulativ fremstilling av omdisponert dyrka jord etter plan- og bygningsloven fra 2005 til Figuren viser at det de siste årene gjennom reguleringsplaner er omdisponert mest dyrka jord i Rogaland, til sammen ca dekar. I Sør-Trøndelag er det omdisponert i overkant av 5000 dekar gjennom reguleringsplaner i samme periode. KOSTRA landbruk 9

12 Figur 4: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal av dyrka jord etter plan- og bygningslov samlet for årene Areal regulert til landbruk er ikke inkludert. Dekar Figur 5 viser tilsvarende fremstilling for omdisponering etter jordloven. Her er forskjellen mellom fylkene mindre. Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms ligger høyest med omdisponering på rundt dekar dyrka jord hver for perioden. Figur 5: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka jord etter jordloven samlet for årene Areal til skogplanting er ikke inkludert. Dekar KOSTRA landbruk

13 Kommunenivå Samlet antall dekar omdisponert areal etter begge regelverk viser en viss konsentrasjon til noen fylker. Dette går også igjen på kommunenivå. Dersom vi ser på de 20 kommunene som til sammen har omdisponert mest dyrka jord i løpet av åtteårsperioden , finner vi at disse til sammen omdisponerte dekar, som utgjør 32 % av all omdisponering av dyrka jord i perioden. De fem øverste kommunene Sola, Trondheim, Melhus, Sandnes og Fredrikstad sto for 14 % av all omdisponeringen av dyrka jord på landsbasis i denne perioden. De fem kommunene som har omdisponert mest dyrka jord i 2012 er Ringsaker (492 daa), Melhus (489 daa), Bodø (328 daa), Løten (278 daa) og Stange (224 daa). Dette utgjør 28 % av all omdisponert dyrka jord i Tabell 2. De 20 kommunene med mest dyrka jord omdisponert til andre formål enn landbruk i perioden Omdisponert dyrka jord Kommune , daa 1124 Sola Trondheim Melhus Sandnes Fredrikstad Ringsaker Time Sandefjord Gjesdal Klepp Ørsta Hurum Bergen Nes (Ak.) Stange Sør-Odal Gran Lørenskog Osterøy Kvam 511 Sum 20 kommuner Sum alle landets kommuner Areal regulert til landbruk og areal omdisponert til skogplanting er ikke med. Når vi ser på den summerte rangeringen for perioden, ser vi at de fleste av disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk. En stor del av denne omdisponeringen går derfor på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har. Omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak, hovedsakelig som følge av planprosesser etter plan- og bygningsloven. Likevel mener vi det er dekning for å kunne si at summen av en slik arealforvaltning er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering. KOSTRA landbruk 11

14 3.3 Hvilke formål omdisponeres arealene til? Når kommunene rapporterer i KOSTRA, skal antall dekar omdisponert areal, både for reguleringsplaner og enkeltsaker etter jordloven, fordeles på en hel rekke ulike reguleringsformål. Hensynet til jordvernet skal avveies mot andre hensyn i arealplanleggingen, og etter jordloven kan hensynet til å verne om arealressursene vike for andre viktige samfunnshensyn. Tallene fra KOSTRA viser hvilke andre samfunnsformål jordbruksarealene tas i bruk til i omdisponeringssaker. Tabell 3. Omdisponert areal etter jordloven og plan- og bygningsloven fordelt på formål, 2012, dekar. Formål Dyrka jordlov Dyrka pbl Sum dyrka Dyrkbar jordlov Dyrkbar pbl Sum dyrkbar Sum d + db Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Offentlig eller privat tjenesteyting Annen bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Golfbane Forsvarsformål Annet landbruksformål jordloven* LNFR der landbruk er utelukket LNFR spredt utbygging Bruk og vern av sjø og vassdrag Kombinasjoner av hovedformål pbl Sum omdisponert Skogplanting * Areal til annet landbruksformål etter jordloven anser vi blir permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål. For 2012 ser vi at det som for tidligere år er boliger, næringsbebyggelse og samferdselsanlegg som står for størst forbruk av dyrka og dyrkbar jord samlet sett. Ser vi kun på kolonnen for omdisponert dyrka jord, går det frem at det også her er boliger, næringsbebyggelse og samferdselstiltak som forbruker klart mest jordbruksareal. Disse formålene sto for 75 % av den omdisponerte dyrka jorda i Tallene for 2012 viser at 30 % av boligbebyggelsen på dyrka jord ble godkjent gjennom omdisponeringstillatelse etter jordloven. Nesten 1/3 av boligbyggingen på dyrka jord i 2012 ble altså godkjent uten bruk av reguleringsplan. Når det gjelder fritidsbebyggelse på dyrka jord, ble 49 % godkjent gjennom omdisponering etter jordloven i Areal som tas i bruk til landbrukets egen byggevirksomhet krever ikke omdisponeringssamtykke etter jordloven. Nye store driftsbygninger, lagre, parkerings- og snuplasser, gjødselskummer mv. fanges dermed ikke opp i KOSTRA-statistikken med mindre de behandles som reguleringsplan. Dette siste forekommer sjelden. Tidligere tall fra Bygningsregisteret (GAB) har vist at det føres opp ca slike bygg hvert år. Det omdisponeres dermed betydelige arealer til landbruksbygg hvert år, men vi har ikke opplysninger om hvor stor andel av disse arealene som er dyrka eller dyrkbar jord. 12 KOSTRA landbruk

15 Figur 6: Omdisponert areal dyrka jord fordelt på formål i 2012 Grønnstruktur 5 % Annet landbruksformål jordloven* 5 % Boligbebyggelse 30 % Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 31 % Fritidsbebyggelse 3 % Annen bebyggelse og anlegg 3 % Offentlig eller privat tjenesteyting 7 % Næringsbebyggelse 14 % * Areal til annet landbruksformål etter jordloven anser vi blir permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål. 3.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Omdisponeringen av dyrka jord har de siste årene vist en fallende tendens, og ser nå ut til å ha stabilisert seg på rundt 6600 dekar. Selv om man fortsatt ligger ca 10 % høyere enn det nasjonale jordvernmålet, var omdisponeringen av dyrka jord i 2012 den laveste siden registreringen startet i Det ser ut til at sterkt fokus på jordvern gjennom mange år har gitt resultater. Både sentrale, regionale og lokale myndigheter ser ut til å legge mer vekt på jordvern nå enn for 10 år siden. Det vil likevel være svært utfordrende å holde dette, eller et lavere, nivå på omdisponeringen over mange år. Det er et stort arealpress i mange byregioner med verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging. Dette kan legge beslag på viktige jordbruksarealer. Ledige eller lavt utnyttede arealer vil etter hvert bli brukt opp, og tidligere godkjente arealer vil bli regulert. Fremtidig utbyggingsbehov vil gi seg utslag i fornyet etterspørsel etter å regulere nye områder med dyrka eller dyrkbar jord til ulike utbyggingsformål. Sterk arealhusholdering gjennom bedre utnyttelse av både ubebygde og tidligere bebygde arealer kan være forhold som bidrar til en fortsatt positiv utvikling. Det vil derfor være behov for fortsatt sterkt fokus på jordvern, og arbeid for økt bevissthet om langsiktige utbyggingsstrategier som i mindre grad legger beslag på verdifulle jordbruksarealer. Dette gjelder i særdeleshet i de regionene med størst utbyggingspress. KOSTRA landbruk 13

16 4 Jordloven - antall saker og utfall 4.1 Omdisponeringssaker Jordloven har et forbud mot å nytte dyrka og dyrkbar jord til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dersom grunneieren ønsker å bruke dyrka eller dyrkbar jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det søkes om samtykke til omdisponering etter jordloven 9. I rapporteringen gjennom KOSTRA skal delingssøknader som samtidig innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord også registreres som en omdisponeringssak. Antall søknader om omdisponering som er behandlet av kommunene viser en nedadgående tendens for perioden etter Figuren under viser utviklingen i utfallet av omdisponeringssøknader. I 2012 ble det behandlet i alt 1370 søknader om omdisponering etter jordloven 9. Av disse ble søknader innvilget. Andelen saker som ble avslått var dermed 11,6 %, omtrent den samme som foregående år. Figuren viser antall samtykker som er gitt det enkelte år. Dette betyr imidlertid ikke at arealet faktisk er tatt i bruk til et annet formål samme år. Et samtykke til fradeling og/eller omdisponering etter jordloven er gyldig i tre år. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år, faller samtykket bort. Figur 7: Utfall av søknader om omdisponering etter jordloven 9 i perioden Antall saker Saker i alt Samtykker i alt Antall kommuner som har behandlet omdisponeringssaker etter jordloven har gått ned i årene etter I 2012 var det 292 kommuner som hadde behandlet slike saker, mot gjennomsnittlig 318 kommuner i perioden Som omtalt i kapittel 3.2. har også antall dekar som er omdisponert etter jordloven vist en nedadgående tendens i perioden. 14 KOSTRA landbruk

17 Det er positivt for arealpolitikken at antall omdisponeringssøknader og antall dekar omdisponert jord etter jordloven går ned. Tendensen henger trolig sammen med at behovet for utbyggingsareal fanges opp i planprosesser etter plan- og bygningsloven i form av reguleringsplaner, eller ved at det legges ut areal til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Av figur 8 går det fram at antall søknader om omdisponering i 2012 er klart høyest i kommunene i Nordland, etterfulgt av Møre og Romsdal og Troms. Figur 8: Saker behandlet etter jordloven 9 og utfall av sakene fordelt på fylker. Antall saker i Avslag Innvilget Delingssaker Jordloven 12 inneholder et forbud mot å dele eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Dersom grunneieren for eksempel ønsker å dele fra ei tomt, må det søkes om samtykke til deling etter jordloven. I 2012 ble det behandlet søknader om deling i kommunene. Dette tallet er det laveste som er registrert for den perioden vi har data fra ( ). Tidsserien viser at det har vært en nedgang i antall behandlede delingssaker hvert år siden 2005, bortsett fra 2011, der vi så en liten økning. I 2005 ble det til sammenligning behandlet slike saker. Avslagsprosenten har de senere år ligget på 8-10 %, og var i 2012 ca 9 %. Totalt 386 kommuner behandlet delingssøknader i Av de innvilgede delingssøknadene i 2012 gjaldt 516 søknader deling der formålet var tilleggsjord til annen landbrukseiendom. KOSTRA landbruk 15

18 Figur 9: Antall søknader om deling og utfall av sakene i perioden Saker i alt Samtykker i alt Herav med formål tilleggsjord Som det går fram av figuren under er det betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på antall søknader om deling. Figur 10: Antall søknader om deling etter jordloven 12 fordelt på fylker, Saker i alt Samtykker i alt Herav med formål tillegsjord KOSTRA landbruk

19 4.3 Nydyrking For å nydyrke et areal må eieren søke kommunen om tillatelse i henhold til forskrift om nydyrking (jf. 11 jordloven). Kommunene rapporterer om utfall av behandlede søknader i KOSTRA. Tallene viser blant annet antall saker der det er gitt tillatelse til nydyrking, og eventuelt hvilke vilkår som er satt, samt antall avslåtte saker. Tallene sier ikke hvorvidt, eller når, disse arealene faktisk vil bli dyrket opp. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen ble gitt, faller tillatelsen bort. Tabell 4: Utfall av behandling av søknader om nydyrking År Antall søknader Tillatelser uten vilkår Tillatelser med vilkår Antall avslag Avslag - % Tillatt nydyrket areal Omsøkt nydyrket areal ,5 % ,8 % ,6 % ,90 % ,0 % ,7 % ,7 % ,9 % Tallene for godkjent nydyrket areal økte jevnt over flere år, men gjorde et ekstraordinært hopp opp til dekar i Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i På landsbasis ble det godkjent nydyrking av i alt dekar i Tallene for 2012 tyder på at aktiviteten nå ligger på et mer normalt nivå. Nivået på både omsøkt og tillatt nydyrket areal er likevel det laveste siden Antall søknader gikk noe opp i 2012, til 653 søknader. Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver sak var 20,7 dekar i 2012, mot 25,6 dekar i Figur 11: Antall dekar omsøkt og antall dekar tillatt nydyrket areal, Dekar Omsøkt nydyrket areal Tillatt nydyrket areal KOSTRA landbruk 17

20 De høyeste tallene for godkjent nydyrking finner vi i Hedmark (2 096 daa), Oppland (1 813 daa), Rogaland (1 697 daa) og Nord-Trøndelag (1 627 daa). Disse fylkene står for 54 % av alt godkjent nydyrket areal i KOSTRA-tallene viser at nydyrkingsaktiviteten er ujevnt fordelt geografisk. De 20 kommunene som har godkjent mest areal i perioden , står for 35 % av alt areal godkjent for nydyrking i landet disse 8 årene. Nydyrkingen skjer i hovedsak i husdyrproduksjonsområder. Vi antar at kravet om spredeareal er en viktig drivkraft bak nydyrkingen. Tabell 5. Oversikt over de 20 kommunene som har godkjent mest nydyrket areal, Kommune Godkjent nydyrka areal , daa 1702 Steinkjer Hå Tynset Alvdal Time Lyngen Fræna Overhalla Vindafjord Ringsaker Lesja Tolga Namdalseid Folldal Levanger Alstahaug Midtre Gauldal Sortland Leirfjord Hjelmeland Sum 20 kommuner Sum alle landets kommuner KOSTRA landbruk

21 I 2012 ble det stilt vilkår av hensyn til natur og miljø i 53 % av sakene der godkjenning er gitt. Antallet vilkår satt i nydyrkingssaker er høyere enn antall saker totalt der det er satt vilkår, fordi det ofte stilles flere vilkår i samme sak. Figur 12: Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene, Hele landet. 250 Biologisk mangfold 200 Kulturminner 150 Landskapsbildet 100 Friluftsliv Antall saker med vilkår om reduksjon i godkjent nydyrka areal KOSTRA-tallene viser at 105 dekar registrert som A-område for biologisk mangfold ble godkjent nydyrket i I tillegg ble 419 dekar registrert som B-område for biologisk mangfold godkjent nydyrket i Til sammenligning ble det registrert godkjenning av 832 dekar og 158 dekar A-områder i henholdsvis 2011 og 2010, mens tallene for B-områder var 193 dekar og dekar i henholdsvis 2011 og Driveplikt Med virkning fra har jordloven en bestemmelse ( 8) om tidsubegrenset plikt til å drive jordbruksarealer. Denne driveplikten innebærer at eieren enten selv må drive jordbruksarealene, eller de må leies bort til andre. Drift gjennom bortleie må være basert på en skriftlig leiekontrakt, og ha en varighet på minst 10 år. Leieavtalen må også gi en driftsmessig god løsning. Det er anledning til å søke fritak for driveplikten, enten fullt ut eller for en tidsavgrenset periode. Som det går fram av tabellen under, ble det behandlet i alt 43 søknader om fritak fra driveplikt i Det ble innvilget 24 varige fritak. 19 søknader ble avslått. Antall rapporterte saker viser en markant nedgang sammenlignet med foregående år. Dette kan ha sammenheng med at rapporteringsskjemaet er endret også på dette punktet, jf. nytt rundskriv. Det er nå bare søknader om varig fritak som skal rapporteres. Det er behandlet flest slike søknader i Nord- Trøndelag og Nordland, med henholdsvis 16 og 12 søknader i KOSTRA landbruk 19

22 Tabell 6. Søknader om fritak for driveplikt etter jordloven 8. Antall saker Søknader Søknader innvilget med innvilget med tidsbegrenset varig fritak fra fritak fra Søknader Søknader driveplikten driveplikten avslått i alt * * * Spørsmålet ut av skjema fra 2011, jf. nytt drivepliktsrundskriv I tilknytning til endringene i drivepliksbestemmelsene, ble det som et sanksjonsmiddel åpnet for at kommunen kunne gi pålegg ved brudd på driveplikten. I 2012 ble det gitt pålegg i totalt 71 saker. 46 av disse sakene er rapportert fra Nordland. Det vanligste pålegget er pålegg om drift ved bortleie, som vi finner i 58 av de 71 sakene der det ble gitt pålegg på grunn av brudd på driveplikten. Tabell 7. Pålegg etter jordloven 8 tredje ledd Antall vedtak om å gi pålegg etter jordloven 8 tredje ledd Herav pålegg om bortleie Herav pålegg om tiltak av hensyn Herav til pålegg kulturlandskapet om skogplanting * * * * * * * Spørsmålene inn i skjemaet først fra KOSTRA landbruk

23 5 Konsesjonsloven - antall saker og utfall Ved nyttårsskiftet 2011/2012 fant Statens landbruksforvaltning ut at det sannsynligvis var mye feil i rapporteringen for 2010 når det gjaldt konsesjonssaker. Dette antok vi skyldtes at rapporteringsskjemaet for 2010 var lite pedagogisk oppbygd, bl.a. med hensyn til rekkefølgen på spørsmål knyttet til konsesjon. Ved en ringerunde til 12 kommuner som til sammen hadde rapportert inn 93 vilkår om personlig boplikt på søknader om konsesjon etter konsesjonsloven 9 siste ledd ("slektskapskonsesjon"), fikk vi bekreftet at 90 av disse vilkårene var feilført, og at dette i mange tilfeller skyldtes at hele saken skulle vært ført som ordinær konsesjonssak. Vi er derfor ganske sikre på at det er rapportert for få ordinære konsesjonssaker og for mange slektskapskonsesjonssaker i I rapporteringsskjemaet for 2011 ble rekkefølgen på spørsmålene endret, slik at det først spørres om ordinære konsesjonssaker, deretter om slektskapskonsesjon. I tillegg er alternativet vilkår om personlig boplikt ved slektskapskonsesjon fjernet, og dette er forklart nærmere i veiledningen til skjemaet. 5.1 Vanlige søknader om konsesjon, unntatt nedsatt konsesjonsgrense Konsesjonsloven fastsetter at det er nødvendig med konsesjon for å erverve fast eiendom. Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Unntakene fra konsesjonsplikten er så omfattende at det i praksis bare må søkes konsesjon ved en liten andel av eiendomservervene. Konsesjonsloven ble endret med virkning fra I og med at tallene for perioden etter dette tidspunkt ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år, finner Statens landbruksforvaltning det mest hensiktsmessig å begynne en ny serie med rapportering fra dette tidspunkt. Tabell 8. Vanlige søknader om konsesjon i perioden Antall saker. Innvilget Innvilget med vilkår På vilkår Innvilget Pers. Upers. Avslagsprosent Uten vilkår etter 11 i alt boplikt boplikt Avslag Søknader i alt % % % % I 2012 ble det behandlet i alt vanlige søknader om konsesjon. Av disse ble søknader innvilget, hvorav cirka halvparten ble innvilget på vilkår. Det går ikke fram av rapporteringen gjennom KOSTRA hvilke typer vilkår det her dreier seg om, utover at det ble satt vilkår om personlig boplikt i 680 saker, og upersonlig boplikt i 106 saker. Gjennomsnittlig avslagsprosent i 2012 er 3. Dette er i samme størrelsesorden som foregående år. KOSTRA landbruk 21

24 Figur 13: Andelen vanlige konsesjonssaker som er innvilget uten vilkår, med vilkår og avslått, fordelt på fylke Avslått Innvlg. med vilkår Innvlg Som vi ser av figur 13 varierer antall behandlede saker mye fylkene imellom. Det samme er tilfelle med andelen søknader som blir avslått. På landsbasis ble 50 % av alle konsesjonssøknader innvilget med vilkår i Det er betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på andelen søknader som innvilges på vilkår. Andelen saker som innvilges på vilkår var i 2012 høyest i Hedmark, der det ble satt vilkår i75 % av sakene, mens den var lavest i Hordaland med 25 % av sakene. KOSTRA-rapporteringen ble i 2012 utvidet med spørsmål om konsesjon til aksjeselskaper. Tabellen under viser omfanget og behandling av søknader om konsesjon fra aksjeselskaper. Totalt ble 21 av 24 søknader innvilget i Tabell 9: Søknad om konsesjon fra aksjeselskap Kommuner som har Antall søknader om behandlet søknader konsesjon fra om konsesjon fra aksjeselskaper aksjeselskaper innvilget Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskaper avslått Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskaper i alt Statens landbruksforvaltning er i ferd med å hente inn disse 24 vedtakene med henblikk på å gjøre en undersøkelse av denne sakstypen. Analysen vil trolig foreligge innen årets utgang. 22 KOSTRA landbruk

25 5.2 Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Med lovendringen fra oppsto en ny type konsesjonssaker. Disse er overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige (nær slekt eller odelsberettigete), men innebærer at den nye eieren må søke konsesjon dersom vedkommende ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen. Tabell 10. Antall søknader om konsesjon etter konsesjonslovens 9 siste ledd, og utfall av sakene * Rapporteringsalternativet fjernet fra 2011 Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Søknader innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår På vilkår I alt Avslag ,2 % ,0 % * ,3 % * ,8 % 352 I 2012 ble det behandlet i alt 352 slike saker. Det er en markert nedgang i antall saker sammenlignet med de to første årene av denne rapporteringen. Vi regner med at dette skyldes forholdene vi har omtalt ovenfor, og at dette sannsynligvis er et riktigere omfang på denne type saker enn det vi fikk innrapportert i Av de innvilgede søknadene ble ca 77 % innvilget med vilkår i I gjennomsnitt ble det i 2012 satt vilkår om senere tilflytting i ca 58 % av sakene, mens det ble satt vilkår om upersonlig boplikt i ca 12 % av sakene. Som det går fram av figur 14, varierer antall saker av denne type mye mellom fylkene, og det er også stor variasjon i andelen avslag og bruk av vilkår. 8 fylker har ikke avslått noen saker. Figur 14: Fylkesvis fordeling av antall saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Avslag Innvilget med vilkår Innvilget uten vilkår 5 0 KOSTRA landbruk 23

26 5.3 Nedsatt konsesjonsgrense For å ivareta hensynet til fast bosetting kan den enkelte kommune søke om å få innføre forskrift etter konsesjonsloven 7, såkalt nullgrenseforskrift. En slik forskrift setter konsesjonsfriheten ut av spill for hele eller deler av kommunen, og omfatter eiendommer som er eller har vært nyttet til helårsbolig eller er regulert til boligformål. Erverv av slike boliger til fritidsformål utløser da konsesjonsplikt. I alt 59 kommuner har oppgitt at de har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i KOSTRA. Statens landbruksforvaltning sin oversikt over nullgrense-kommuner viser at det pr var 65 kommuner som hadde slik forskrift, mot 66 året før. Krødsherad har fortsatt forskrift etter gammel lov. Figur 15: Søknader om konsesjon som følge av at kommunene har innført forskrift etter konsesjonsloven 7 (0-grensesaker), antall saker og utfall Saker i alt Innvilget Antallet kommuner som tallene for figuren over refererer seg til, vil altså variere noe over tid. Krødsherad kommune har som nevnt fortsatt forskrift hjemlet i den gamle konsesjonsloven, og tall for Krødsherad er trukket ut av tallmaterialet her. I tillegg hadde i alt 11 av de 65 kommunene innført forskrift pr der slektskapsunntaket i konsesjonsloven 5 var satt ut av kraft. Som det går fram av figuren ovenfor har antallet slike saker vist en stor variasjon i perioden , med en topp i 2009 med 255 behandlede saker. I 2012 ble det behandlet 163 slike saker i førsteinstans av kommunene, hvorav 43 saker ble avslått og de øvrige innvilget. Dette gir en avslagsprosent på ca 26 %, som er høyere enn de foregående år. 24 KOSTRA landbruk

27 5.4 Nedsatt konsesjonsgrense slektskapsunntaket satt ut av kraft Endringen i konsesjonsloven som trådte i kraft åpnet for at kommunene etter søknad kan innføre lokal forskrift som setter slektskapsunntaket i konsesjonsloven ut av kraft. En slik forskrift innebærer at også nære slektninger av tidligere eier må søke konsesjon dersom de ønsker å nytte en tidligere helårsbolig til fritidsformål. Ved utgangen av 2012 var det 11 kommuner som hadde innført slik forskrift. I 2012 ble det behandlet i alt 16 slike saker. Av disse sakene ble 2 søknader avslått, de øvrige søknadene ble innvilget. KOSTRA landbruk 25

28 6 Kvalitetssikring forslag til forbedringer 6.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Fristen for foreløpig rapportering er 15. februar, og for endelig rapportering er fristen i juni. Rapporteringen av foreløpige tall gir en indikasjon på om kommunene har etablert gode rutiner for å rapportere på landbruksområdet i KOSTRA. Antall kommuner som sender inn landbruksskjemaet, og utfyllingsgraden i disse, sier imidlertid ikke i seg selv noe om kvaliteten på de endelige tallene som publiseres 15. juni. I 2012 var det 397 av 429 kommuner (93 %) som hadde rapportert ved foreløpig rapporteringsfrist. Som tidligere år har det vært mange endringer i tallene i tiden fra foreløpig til endelige tall. Ved endelig rapportering i 2012 har 98 % av kommunene levert skjema for landbruk, dvs. at 7 kommuner ikke har rapportert. Tabell 11: Foreløpige og endelige tall for andel kommuner som har rapportert, og antall dekar omdisponert areal, samt prosentvis endring mellom foreløpige og endelige tall, År Foreløpige tall Endelige tall Endelige tall i % av foreløpige Andel kommuner Omdispett Sum Omdispetter jordlov Andel Sum Omdispetter Omdispetter jordlov Sum jordlov og er jordlov PBL og PBL kommuner jordlov PBL og PBL Jordlov PBL PBL % % % 129 % 124 % % % % 110 % 111 % % % % 104 % 104 % % % % 98 % 100 % % % % 104 % 104 % % % % 102 % 97 % % % % 107 % 108 % % % % 109 % 107 % NB: Tallene inkluderer alle formål (reguleringsformål landbruk og spesialområde, samt areal til skogplanting er inkludert). 6.2 Kvalitetssikring og evaluering Kommunene kan hente KOSTRA-skjemaet fra internett, og sender inn skjemaet via en online-løsning. Dette gjør at kommunene kan legge tallene inn i et elektronisk skjema og også overføre dette elektronisk til Statistisk sentralbyrå. Ved å unngå føring av tallene på papirkopier, og inntasting på skjema, reduseres både arbeidsmengden og faren for feil. Som tidligere tilbyr Institutt for skog og landskap en kartløsning der kommunene kan søke opp eller zoome seg inn på et kartutsnitt og beregne det arealmessige omfang av dyrka og dyrkbar jord som blir berørt i en enkeltsak eller en reguleringsplan. Det er også mulig å laste opp egne digitale reguleringsplaner og foreta en overlay-analyse av disse mot arealressurskart AR5. Kvalitetssikring av rapporteringen skjer i regi av SSB. SSB gjennomfører maskinelle kontroller av skjema som sendes inn, og foretar purringer på kommuner hvor skjema mangler, eller er ufullstendig utfylt. I disse purringene brukes vurderinger som innhentes fra landbruksavdelingene hos Fylkesmannen. Landbruksavdelingene baserer seg her på hvilke saker embetene har hatt på høring, og vurderer så om enkelte kommuner kan antas å ha vedtatt arealplaner som medfører omdisponering uten at dette er innrapportert. 26 KOSTRA landbruk

29 Det er noe usikkerhet knyttet til tallene på grunn av manglende rapportering fra noen kommuner. I tillegg er uriktig størrelse på areal, antall og utfall av saker i innrapporteringene fra de ulike kommunene mulige feilkilder. Tilbakemeldingene fra kommunene tyder på at det oppleves arbeidskrevende å fylle ut skjemaet, og at veiledningen kunne vært bedre. Dette gir grunn til å tro at det stadig kan være en del feil i rapporteringen. Det er imidlertid vanskelig å anslå omfanget av disse. Evaluering av siste rapportering er kort omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppe KOSTRAlandbruk for Det er 7 kommuner som ikke har rapportert for Jordbruksmessig var Vestvågøy (1860) den største av disse kommunene, med dekar jordbruksareal i drift i 2012, og knapt 160 aktive jordbruksbedrifter. De 7 kommunene hadde til sammen 0,7 prosent av jordbruksareal i drift og 0,9 prosent av jordbruksbedriftene i landet i Statens landbruksforvaltning anser dette for å være av forholdsvis liten betydning for kvaliteten på tallene. Rapporteringen for omdisponert areal i KOSTRA ble endret for rapporteringsåret 2010 som følge av at plan- og bygningsloven ble endret i er det første året vi regner med at hovedtyngden av rapporteringen skjer etter planer behandlet etter ny lov. Det er vanskelig å si om dette kan ha gitt noe utslag i kvaliteten på rapporteringen. 6.3 Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Overgang fra manuell rapportering til arealrapportering via digitale planer, og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunenes saksbehandlingssystem, er tiltak som vil kunne bety mest for å forbedre kvaliteten på rapporteringen fremover. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å fange opp alle planer/enkeltsaker i kommunene når rapporten skal sendes inn. Det kan ikke utelukkes at en del kommuner har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall for dette. Det at et lite antall kommuner ikke sender inn skjema betyr trolig mindre. Følgende tiltak vurderes som viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. Kartforskriften pålegger nå alle kommuner å ha et planregister, og å utarbeide planene etter samme standard. SSB bør utvikle løsninger for analyse av digitale reguleringsplaner fra sentrale plandatabaser, der kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette bør utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjemaet. Det må legges til rette for at kommunene kan rapportere på enklest mulig måte, og arbeidet med et nasjonalt planregister er sentralt for å lette kommunenes rapporteringsbyrde. Ajourholdet av arealressurskart (AR5) kan utvikles til å produsere statistikk over faktiske endringer i jordbruksareal (og ikke bare planlagte endringer slik som med KOSTRA). Dette krever økt frekvens på det periodiske ajourholdet av AR5. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonsloven som kommunene legger inn i digitale saks-/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. Dette krever trolig et standardiseringsarbeid. Dersom denne datakilden i sin helhet skal erstatte KOSTRA-skjemaet, må det trolig registreres flere opplysninger om sakene i sak/arkivsystemene enn det som gjøres i dag. KOSTRA landbruk 27

30 Vedlegg I: KOSTRA tall KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - ENDELIGE TALL PER OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD 2012 (daa) Manglende kommuner per : 7 stk Bremanger, 1620 Frøya, 1662 Klæbu, 1860 Vestvågøy, 1917 Ibestad, 2011 Guovdageaidnu Kautokeino og 2027 Unjárga Nesseby Sum jordlov og plan- og bygningslov Jordlov Plan- og bygningslov Omdisp. av dyrka og dyrkbar jord i alt unntatt til skogplanting etter jordloven Omdisp. av dyrka jord i alt unntatt til skogplanting etter jordloven Omdisp. av dyrkbar jord i alt unntatt til skogplanting etter jordloven Omdisp. av dyrka og dyrkbar jord (unntatt til skogplanting) Omdisp. av dyrka jord (unntatt til skogplanting) Omdisp. av dyrkbar jord (unntatt til skogplanting) Omdisp. av dyrka og dyrkbar jord Omdisp. av dyrka jord Omdisp. av dyrkbar jord 2005* Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark * for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til spesialformål friluftsområde Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene KOSTRA landbruk

31 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Nydyrking (Antall saker og areal i daa). Antall kommun er som har behandlet søknader om nydyrking Antall søknader om nydyrking innvilget uten vilkår Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår i alt Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til biologisk mangfold Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til kulturmin ne Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til landskaps bildet Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til friluftsliv Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår om redusert areal som følge av miljøhensyn Antall søknader om nydyrking avslått Antall søknader om nydyrking i alt Omsøkt nydyrka areal i alt Godkjent nydyrka areal i alt Godkjent nydyrka areal registrert som A- område for biologisk mangfold Godkjent nydyrka areal registrert som B- område for biologisk mangfold Ikke godkjent nydyrka areal Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk 29

32 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Kommuner som har behandlet søknader om omdisponering etter jordloven Antall søknader om omdisponering etter jordloven innvilget Antall søknader om omdisponering etter jordloven avslått Antall søknader om omdisponering etter jordloven i alt Avslag % , , , , , , , ,6 Østfold ,8 Akershus og Oslo ,5 Hedmark ,7 Oppland ,0 Buskerud ,2 Vestfold ,5 Telemark ,1 Aust-Agder ,3 Vest-Agder ,5 Rogaland ,8 Hordaland ,7 Sogn og Fjordane ,4 Møre og Romsdal ,1 Sør-Trøndelag ,7 Nord-Trøndelag ,4 Nordland ,0 Troms ,3 Finnmark ,0 30 KOSTRA landbruk

33 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Deling av eiendom etter jordloven. Deling av eiendom Antall kommuner som har behandlet søknader om deling av eiendom etter jl 12 Antall søknader om deling innvilget i alt, helt eller delvis Av disse med formål tilleggsjord til annen landbrukseiendom Antall søknader om deling avslått Antall søknader om deling i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk 31

34 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Driveplikt. Antall kommuner som har behandlet Søknader søknader innvilget om fritak med varig fra fritak fra Søknader driveplikt driveplikten avslått Søknader i alt Antall vedtak om å gi pålegg om Herav driveplikt pålegg om etter Herav tiltak av jordloven Herav pålegg om hensyn til 8 tredje pålegg om skogplanting kulturlandskapet ledd bortleie * * * * * * Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark * spørsmålet med fra KOSTRA landbruk

35 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssøknader, unntatt saker der søker ikke skal oppfylle boplikten og nullgrensesaker. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven, unntatt nullgrensesaker og unntatt saker der søker ikke kan eller ønsker å bosette seg på eiendommen Antall kommuner som har behandlet søknader etter konsesjonsloven Søknader innvilget uten vilkår i alt Søknader innvilget med vilkår gitt i medhold av konsesjonsloven 11 Av disse med vilkår om personlig boplikt Av disse med vilkår om upersonlig boplikt Søknader avslått Søknader i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk 33

36 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssøknader fra aksjeselskaper Kommuner som har behandlet søknader om konsesjon fra aksjeselskaper 1=ja Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskap er innvilget Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskap er avslått Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskap er i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk

37 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssøknader der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved tilflytting. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd, (Saker der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen) Kommuner som har behandlet søknader om konsesjon der søker ikke kan/vil bosette seg på eiendommen Søknader innvilget uten vilkår i alt Søknader innvilget med vilkår gitt i medhold av konsesjonsloven 11 Av disse med vilkår om upersonlig boplikt Av disse med vilkår om tilflytting på et senere tidspunkt Søkander avslått Søknader i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk 35

38 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Søknader etter konsesjonsloven, "nullgrensesaker" Antall kommuner som har forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom Søknader innvilget i alt Nullgrensesaker Søknader avslått Søknader i alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk

39 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Nullgrense - slektskapsunntaket satt ut av kraft Antall søknader innvilget etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft Antall søknader avslått etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft Antall søknader i alt etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOSTRA landbruk 37

40 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Tidsserier Godkjent omdisponert dyrka og dyrkbar jord etter jordlova og plan- og bygningsloven Areal omdisponert til skogplanting etter jordlova Alle tall i daa Jordlova Dyrka jord Dyrkbar jord Sum Dyrka jord Dyrkbar jord Sum Dyrka jord Dyrkbar dyrka og jord dyrkbar Dyrka jord Dyrkbar jord * Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Det foreligger ikke tall for 2004 Jordlovstall for 2004 er fordelt mellom dyrka og dyrkbart ut fra hva som var gjennomsnittet de 10 foregående år * For 2005 er dyrkbart areal regulert til spesialområde friluftsområde trukket i fra Plan og bygningslov (PBL) Sum Jordlova og PBL Skogplanting - jordloven Sum omdisponert 38 KOSTRA landbruk

41 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Omdisponert dyrka jord sum jordlova og plan- og bygningsloven Omdisponert dyrka jord (daa) Sum perioden Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum KOSTRA landbruk 39

42 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Saker etter jordlova 12 - deling (tidl. jordlov 55) Saker etter jordlova 9 - omdisponering (tidl. jordloven 54) Førsteinstans Førsteinstans Samtykker i alt Herav med formål tilleggsjord Avslag i alt Avslag i % Saker i alt Samtykker i alt Avslag i alt Avslag i % Saker i alt ,0 % ,5 % ,4 % ,2 % ,2 % ,1 % ,7 % ,0 % ,8 % ,5 % ,7 % ,3 % ,8 % ,7 % ,5 % ,5 % ,9 % ,0 % ,6 % ,7 % ,7 % ,0 % ,1 % ,2 % ,0 % ,3 % ,5 % ,9 % ,9 % ,8 % ,7 % ,8 % ,8 % ,1 % ,7 % ,1 % ,7 % ,9 % ,6 % ,1 % ,5 % ,0 % ,4 % ,9 % ,3 % ,1 % ,7 % ,3 % ,2 % ,7 % ,9 % ,8 % ,0 % ,6 % KOSTRA landbruk

43 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Godkjent nydyrka areal Godkjent nydyrket areal avgjort av kommunene (daa) Sum perioden Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum KOSTRA landbruk 41

44 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER NYDYRKING Nydyrking: Utfall av behandling av sakene Antall Antall tillatelser Antall Avslags- Tillatt nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag prosent areal - daa ,4 % ,8 % ,8 % ,4 % ,5 % ,8 % ,6 % ,2 % ,0 % ,7 % ,7 % ,9 % Det foreligger ikke komplett statistikk for 2004 Nydyrking: Fordeling av vilkår, antall vilkår satt av hensyn til: Biologisk mangfold Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Vilkår om redusert areal Det foreligger ikke tall for hensyn for Nydyrking: Arealer med biologisk mangfoldverdier godkjent for nydyrking (daa): Godkjent nydyrka areal i alt Godkjent nydyrka areal registrert som A- område for biologisk mangfold Godkjent nydyrka areal registrert som B- område for biologisk mangfold Ikke godkjent nydyrka areal KOSTRA landbruk

45 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Driveplikt jordl. 8 Antall saker Antall kommuner som har behandlet søknader om fritak fra driveplikt Søknader innvilget med varig fritak fra driveplikten Søknader innvilget med tidsbegrenset fritak fra driveplikten Søknader avslått Søknader i alt Antall vedtak om å gi pålegg om driveplikt etter jordloven 8 tredje ledd Herav pålegg om bortleie Herav pålegg om tiltak av hensyn til kulturlandskapet Herav pålegg om skogplanting * * * * * * ** * Spørsmålene inn i skjema først for 2011 ** Spørsmålet ut av skjema fra 2011, jf nytt drivepliktsrundskriv KOSTRA landbruk 43

46 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssaker Ordinære konsesjonssaker Fra Innvilget Innvilget med vilkår På vilkår etter 11 Innvilget i alt Pers. boplikt Upers. boplikt Søknader i alt Uten vilkår Avslag % % % Konsesjonssaker der konsesjonssøker er aksjeselskap Innvilget Avslag Saker i alt % avslag ,5 Saker etter ny 9, siste ledd Dette gjelder overdragelser der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Søknader innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Uten vilkår På vilkår I alt Avslag ,2 % ,0 % * ,3 % ,8 % 352 * Rapporteringsalternativet fjernet fra 2011 Avslagsprosent Avslagsprosent Søknader i alt 44 KOSTRA landbruk

47 KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssaker 0-grense Antall saker Innvilget Totalt Avslags- Saker i Gammel forskrift Uten vilkår På vilkår innvilget Avslag prosent alt antall saker ** % % % % % * * % % % % % % % * er fjernet fra skjemaet etter 2006 ** Dette gjelder saker fra Krødsherad og Smøla, som har forskrift etter gammel lov, Smøla opphevet i grense, slektskapsunntaket satt ut av kraft Innvilget Avslag Saker i alt Kommuner som har satt slektskapsunntaket ut av kraft ved forskrift KOSTRA landbruk 45

48 Vedlegg II: KOSTRA skjema KOSTRA landbruk

49 KOSTRA landbruk 47

50 48 KOSTRA landbruk

51 KOSTRA landbruk 49

52 50 KOSTRA landbruk

53 KOSTRA landbruk 51