Rapport-nr.: 18/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport-nr.: 18/2014 14.06.2014. KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2013"

Transkript

1 Rapport-nr.: 18/ KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2013

2

3 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Ressurs og areal, seksjon arealbruksutvikling Dato: Ansvarlig: Bidragsyter: Aud-Ingrid Krefting Jan Terje Strømsæther Rapport-nr.: 18/2014 KOSTRA landbruk 1

4 Innhold 1 Sammendrag Innledning Omdisponering av jordbruksareal Politiske mål Omdisponert areal i Hvilke formål omdisponeres arealene til? Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Jordloven - antall saker og utfall Omdisponeringssaker Delingssaker Nydyrking Driveplikt Konsesjonsloven - antall saker og utfall Vanlige søknader om konsesjon, unntatt nedsatt konsesjonsgrense Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Nedsatt konsesjonsgrense Nedsatt konsesjonsgrense slektskapsunntaket satt ut av kraft Kvalitetssikring forslag til forbedringer Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Kvalitetssikring og evaluering Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Vedlegg I: KOSTRA tall Vedlegg II: KOSTRA skjema KOSTRA landbruk

5 1 Sammendrag 2013 er det niende året kommunene har rapportert på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA (KOmmune STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg til rapportering på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (pbl.), rapporterer kommunene også på saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Hva forteller tallene? I 2013 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk. Omdisponeringen fordeler seg på dekar dyrka jord og dekar dyrkbar jord. Dette er 947 dekar mindre omdisponert dyrka jord, og 627 dekar mindre dyrkbar jord, enn for Tallene for omdisponering av dyrka jord i 2013 ligger 14 % lavere enn tallene for 2012, og er den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord siden registreringen startet i Tallene for 2013 viser at nivået for omdisponert dyrka jord til andre formål enn landbruk nå for første gang ligger under 6000 dekar. Målet i Meld.St. 9 ( ) «Landbruks- og matpolitikken velkommen til bords» om at den årlige omdisponeringen skal begrenses til under 6000 dekar er dermed oppfylt for Bolig- og samferdselsformål sto for 69 % av omdisponeringen av dyrka jord i Som i flere foregående år, blir det rapportert om mindre omdisponering etter jordloven. Rogaland er det fylket hvor det samlet sett ble omdisponert mest dyrka jord i 2013, til sammen 671 dekar. Omdisponeringstallene var også høye i Østfold og Sør-Trøndelag. Kommunene i disse tre fylkene stod for ca. 30 prosent av total omdisponering av dyrka jord nasjonalt i Kommunene med høye omdisponeringstall ligger ofte i områder med svært gode vilkår for jordbruk. Kommunene behandlet omdisponeringssaker (jordloven 9) i Antallet saker i 2013 var lavere enn antall saker i hvert av årene Gjennomsnittlig avslagsprosent for hele landet de siste årene har vært ca 10 %. I 2013 ble det behandlet delingssaker (jordloven 12). Dette er også lavere enn antall saker i hvert av årene Avslagsprosenten for hele landet har de siste årene ligget på rundt 9 %. På landsbasis ble det godkjent nydyrking av i alt dekar i Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver enkelt sak var 22,9 dekar. Selv om totalt antall dekar tillatt nydyrket areal gikk opp i 2013 sammenlignet med 2012, gikk antallet søknader noe ned i 2013, til 644 søknader. De høyeste tallene for areal godkjent til nydyrking i 2013 finner vi i Hedmark (3 285 daa), Nordland (1 571 daa), Rogaland (1 493 daa) og Oppland (1 484 daa). Kommunene i disse fire fylkene står for 54 % av alt godkjent nydyrket areal i I 2013 ble det behandlet i alt 43 søknader om fritak fra driveplikt. Det ble innvilget 18 varige fritak fra driveplikten. 25 søknader ble avslått. I tillegg er det fattet 27 vedtak om å gi pålegg om drift etter jordloven 8 tredje ledd. KOSTRA landbruk 3

6 I 2013 ble det behandlet i alt søknader om konsesjon i kommunene. Til sammen søknader ble innvilget, hvorav noe over halvparten ble innvilget med vilkår. Avslagsprosenten i 2013 var 2,2 %. I 2013 ble det behandlet 291 saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd. Dette gjelder overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige (nær slekt eller odelsberettigete), hvor den nye eieren må søke konsesjon fordi vedkommende ikke kan eller vil oppfylle boplikten eiendommen. Av disse konsesjonssakene ble ca 96 % innvilget. Av de 202 sakene som ble innvilget med vilkår, var det vanligste vilkåret senere tilflytting (125 saker), fulgt av upersonlig boplikt (57 saker). Antall søknader om konsesjon i kommuner som har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense gikk ned fra 163 i 2012 til 131 i av disse ble avslått. Dette gir en avslagsprosent på ca 16 %, som er lavere enn de to foregående år. Hvor riktige er tallene? Det er noe usikkerhet knyttet til tallene på grunn av manglende rapportering fra noen kommuner. Trolig er likevel innrapportering av uriktig størrelse på areal, samt antall og utfall av saker, fra de ulike kommunene som faktisk har rapportert større feilkilder enn den manglende rapporteringen fra enkeltkommuner. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å fange opp alle planer/enkeltsaker i kommunene når rapporten skal sendes inn. Det kan ikke utelukkes at en del kommuner har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall for dette. Det at et lite antall kommuner ikke sender inn rapporteringsskjemaet betyr som nevnt trolig mindre. Tilbakemeldingene fra kommunene tyder på at det oppleves arbeidskrevende å fylle ut skjemaet, og at veiledningen kunne vært bedre. Dette gir grunn til å tro at det kan være en del feil i rapporteringen. Det er imidlertid vanskelig å anslå omfanget av feilrapportering uten grundigere evaluering. Ved endelig rapportering i 2013 hadde 99 % av kommunene levert skjemaet for landbruk, dvs. at 6 kommuner ikke har rapportert. De 6 kommunene hadde til sammen 0,6 prosent av jordbruksareal i drift og 0,4 prosent av jordbruksbedriftene i landet i Tiltak som kan forbedre kvaliteten på tallene KOSTRA-tallene er sentrale for å vurdere om vi når målene innen jordvern- og eiendomspolitikken. Det er derfor viktig å arbeide videre med å sikre god kvalitet i rapporteringen. Overgang fra manuell rapportering til arealrapportering via digitale reguleringsplaner, og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunenes saksbehandlingssystem, er tiltak som på sikt vil kunne bety mest for å forbedre kvaliteten på rapporteringen. Kvaliteten på KOSTRA vil også heves ved at fylkesmennene regelmessig tar opp areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordrer kommunene om å bruke hjelpeskjemaet og veiledningen fortløpende gjennom året, samt bruker KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. 4 KOSTRA landbruk

7 2 Innledning KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet er det niende året kommunene rapporterer på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA. Denne rapporten dekker aktiviteten i Rapporteringsskjemaet for 2013 er tatt inn i vedlegg II bakerst i rapporten. Veiledning til rapporteringen ligger på internettsidene til Institutt for skog og landskap (se: Det rapporteres på omdisponert dyrka og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven (pbl.) og jordloven, samt på øvrig saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Før 2005 ble resultatinformasjon på disse områdene innhentet via saksbehandlingssystemet AJOUR. Kommunene var pålagt å bruke AJOUR t.o.m. året I perioden ble omdisponering etter plan- og bygningsloven rapportert i KOSTRA på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) var et unntaksår med hensyn til rapportering om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen, fordi AJOUR var tatt ut av bruk uten at nytt system for rapportering var på plass. I tidsseriene i denne rapporten mangler derfor tall for 2004, med unntak av tall for omdisponert areal og godkjent nydyrket areal. Omdisponeringstallene for perioden er ikke direkte sammenlignbare med tallene for perioden Fra og med 2005 rapporteres areal berørt av alle reguleringsformål i plan og bygningsloven, mens det tidligere kun skulle oppgis areal som ikke lenger kunne nyttes til jord- eller skogbruk etter den vedtatte planen, herunder areal til golfbaner. KOSTRA gir informasjon om utfallet av kommunens behandling av de ulike sakstypene, og dette rapporteres for hver sakstype for hele året under ett. Det legges ikke inn opplysninger om hver enkelt sak. Ettersom rapporteringen ble lagt om med virkning fra 2005, er det knyttet betydelig usikkerhet til tallene for dette året, og dels for de påfølgende to årene. Tallene for omdisponert areal økte påfallende mye da kommunene begynte å rapportere i KOSTRA i 2002, for så å gå påfallende mye ned da rapporteringene ble flyttet til et eget landbruksskjema i I perioden etter er det gradvis flere kommuner som har rapportert, og Statens landbruksforvaltning antar at kvaliteten på tallmaterialet som en følge av dette også gradvis har blitt bedre. Vi har ikke gjengitt hele tallmaterialet i denne rapporten. Dette finnes på KOSTRA sidene hos SSB, mens noen samletabeller ligger under tema Areal hos SSB. Vi har tatt med et utdrag av data for 2013, samt oppdaterte tidsserier på nasjonalt nivå. Disse følger i vedlegg 1. I kapittel 3 gis det en oversikt over arealer som er vedtatt varig omdisponert til andre formål enn landbruk. I kapittel 4 gis en oversikt over antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven. I kapittel 5 gis en oversikt over antall saker og utfall av saker behandlet etter konsesjonsloven. I kapittel 6 gjør Statens landbruksforvaltning vurderinger angående kvaliteten på de innrapporterte tallene. KOSTRA landbruk 5

8 3 Omdisponering av jordbruksareal 3.1 Politiske mål Norge har begrensede arealer for matproduksjon, og det har lenge vært et politisk mål å verne om god dyrka og dyrkbar jord. Det er et vedtatt mål å begrense den årlige omdisponeringen av jordbruksjord til under 6000 dekar dyrka jord, jf. Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken velkommen til bords. Et slikt mål gjør det nødvendig med pålitelige data om den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Det er nødvendig å arbeide kontinuerlig for å bedre kvaliteten på denne datainnsamlingen. Dette gjelder både tiltak som gir bedre arealopplysninger under arbeid med arealplansaker som berører landbruksareal, og tiltak for å bedreselve innrapporteringen av hvor mye areal som blir omdisponert. Dyrka jord omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dyrkbar jord er: "Areal som ved oppdyrking kan setjast i slik stand at dei vil halde krava til fulldyrka jord, lettbrukt eller fulldyrka jord, mindre lettbrukt (a eller b), og som held krava til klima og jordkvalitet for plantedyrking. (... ) Dyrkbar jord kan være overflatedyrka jord, innmarksbeite, skogareal, anna jorddekt fastmark, myr og torvmark." Kilde: Skog og landskap 3.2 Omdisponert areal i 2013 Nasjonalt nivå Tallene som kommunene rapporterer inn viser til vedtatte reguleringsplaner, og ikke til arealer som legges inn i kommuneplanens arealdel. Det vil dermed kunne gå noe tid fra kommuner vedtar nye byggeområder i LNFR-områder i kommuneplanens arealdel, til tallene vises i omdisponeringsstatistikken her. I 2013 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk, fordelt på dekar dyrka jord og dekar dyrkbar jord. Dette er 947 dekar mindre dyrka jord, og 627 dekar mindre dyrkbar jord, enn i Tallene for omdisponering av dyrka jord i 2013 ligger 14 % lavere enn tallene for 2012, og er den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord siden registreringen startet i Tallene for 2013 viser at nivået for omdisponert dyrka jord til andre formål enn landbruk nå for første gang ligger under 6000 dekar. Målet i Meld.St. 9 ( ) «Landbruks- og matpolitikken velkommen til bords» om at den årlige omdisponeringen skal begrenses til under 6000 dekar er dermed oppfylt for KOSTRA landbruk

9 Tabell 1: Omdisponert dyrka og dyrkbar jord etter jordlov og plan- og bygningslov, dekar, Dyrka jord Jordloven Plan og bygningslov (PBL) Sum jordloven og PBL Dyrkbar jord Sum dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord Dyrkbar jord Sum dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord Dyrkbar jord Totalt omdisponert dyrka og dyrkbar jord Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. Tallene for omdisponering av dyrkbar jord har også gått også ned sammenlignet med fjoråret, slik at de samlede tallene for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord er også de laveste som er registrert siden Figur 1: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord, sum jordlov og plan- og bygningslov , dekar. Den stiplete linjen viser jordvernmålet for årlig omdisponert areal dyrka jord på under 6000 dekar. Areal til skogplanting og areal regulert til landbruk er trukket fra. * I tall for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til friluftsområde. Rutinene for kommunenes rapportering ble lagt om fra og med 2005, noe som etter alt å dømme medførte underrapportering. Den markante reduksjonen vi ser for 2005 og 2006 skyldes med stor sannsynlighet feil og mangler i rapporteringen. Svarprosent og KOSTRA landbruk 7

10 utfyllingsgrad i skjemaene er blitt bedre de senere årene. Det er derfor grunn til å anta at den reduksjonen vi har sett i omdisponeringstallet de siste årene, sammenlignet med årene før 2005, er reell. Som i de foregående år ble det også i 2013 rapportert om nedgang i samlet omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven. Det er positivt at arealdisponeringen i økende grad skjer ved planer etter plan- og bygningsloven og mindre grad gjennom enkeltsaker etter jordloven. De siste årene har rundt 20 prosent av omdisponeringen blitt vedtatt gjennom enkeltsaker etter jordloven. Figur 2: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar jord fordelt på plan- og bygningslov og jordlov, , dekar. Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene *For 2005 er ca daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. 8 KOSTRA landbruk

11 Fylkesnivå I det følgende vises noen tall og presentasjoner for omdisponering på fylkesnivå. Det er da viktig å minne om at disse sakene ikke er avgjort på fylkesnivå, men i den enkelte kommune. Figur 3: Fordeling av omdisponert areal dyrka jord etter lovgrunnlag og fylke, 2013, dekar. Det er i Rogaland fylke at kommunene har omdisponert mest dyrka jord i 2013, tilsammen 671 dekar. I Østfold fylke ble det samlet sett omdisponert 502 dekar dyrka jord, mens det i Sør-Trøndelag fylke ble omdisponert 471 dekar dyrka jord. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. Kommunene i disse tre fylkene stod for ca. 30 prosent av total omdisponering av dyrka jord nasjonalt i Omdisponeringstallene for dyrkbar jord var høyest i kommunene i Sør-Trøndelag fylke, til sammen 851 dekar. Dette er klart høyest blant fylkene, og den samlede omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord var størst i dette fylket i 2013, med til sammen dekar. I følge de endelige tallene for 2013 har kommunene i Hordaland (153 dekar), Troms (142 dekar), Nordland (126 dekar) og Møre- og Romsdal (101 dekar) de høyeste tallene for omdisponert dyrka jord til andre formål enn landbruk etter jordloven. Som tidligere år finner vi altså de høyeste tallene for omdisponering etter jordloven på Vestlandet og i Nord-Norge. Figur 4 nedenfor viser en fylkesfordelt, kumulativ fremstilling av omdisponert dyrka jord etter plan- og bygningsloven fra 2007 til Figuren viser at det de siste sju årene gjennom reguleringsplaner er omdisponert mest dyrka jord i Rogaland, til sammen ca dekar. I KOSTRA landbruk 9

12 Sør-Trøndelag er det omdisponert i underkant av 5000 dekar gjennom reguleringsplaner i samme periode. Figur 4: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal av dyrka jord etter plan- og bygningslov samlet for årene Areal regulert til landbruk er ikke inkludert. Dekar. Figur 5 nedenfor viser tilsvarende fremstilling for omdisponering etter jordloven. Her er forskjellen mellom fylkene mindre. Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms ligger høyest med omdisponering etter jordloven med i overkant av dekar dyrka jord hver for perioden. Figur 5: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka jord etter jordloven samlet for årene Areal til skogplanting er ikke inkludert. Dekar. 10 KOSTRA landbruk

13 Kommunenivå Samlet antall dekar omdisponert areal etter begge regelverk viser en viss konsentrasjon til noen fylker. Dette går også igjen på kommunenivå. Dersom vi ser på de 20 kommunene som til sammen har omdisponert mest dyrka jord i løpet av sjuårsperioden , finner vi at disse til sammen omdisponerte dekar, som utgjør 34 % av all omdisponering av dyrka jord i perioden. De fem øverste kommunene Sola, Trondheim, Melhus, Sandnes og Ringsaker sto for 16 % av all omdisponeringen av dyrka jord på landsbasis i denne perioden. De fem kommunene som har omdisponert mest dyrka jord i 2013 er Vadsø (300 daa), Trondheim (269 daa), Hobøl (191 daa), Horten (174 daa) og Sarpsborg (160 daa). Dette utgjør 20 % av all omdisponert dyrka jord i Tabell 2. De 20 kommunene med mest dyrka jord omdisponert til andre formål enn landbruk i perioden Omdisponert dyrka jord Kommune , daa 1124 Sola Trondheim Melhus Sandnes Ringsaker Fredrikstad Bergen Time Hurum Nes (Ak.) Stange Klepp Sarpsborg Lørenskog Sør-Odal Hobøl Bodø Osterøy Ørsta Radøy 410 Sum 20 kommuner Sum alle landets kommuner Areal regulert til landbruk og areal omdisponert til skogplanting er ikke med. Når vi ser på den summerte rangeringen for perioden, går det frem at de fleste av disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk. En stor del av denne omdisponeringen går derfor på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har. Omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak, hovedsakelig som følge av planprosesser etter plan- og bygningsloven. Likevel mener vi det er dekning for å kunne si at summen av en slik arealforvaltning utfordrer målet om at god matjord skal tas vare på. KOSTRA landbruk 11

14 3.3 Hvilke formål omdisponeres arealene til? Når kommunene rapporterer i KOSTRA, skal antall dekar omdisponert areal, både for reguleringsplaner og enkeltsaker etter jordloven, fordeles på en hel rekke ulike reguleringsformål. Hensynet til jordvernet skal avveies mot andre hensyn i arealplanleggingen, og også etter jordloven kan hensynet til å verne om arealressursene måtte vike for andre viktige samfunnshensyn. Tallene fra KOSTRA viser hvilke andre samfunnsformål jordbruksarealene tas i bruk til i omdisponeringssaker. Tabell 3. Omdisponert areal etter jordloven og plan- og bygningsloven fordelt på formål, 2013, dekar Formål Dyrka jordlov Dyrka pbl Sum dyrka Dyrkbar jordlov Dyrkbar pbl Sum dyrkbar Sum d + db Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Offentlig eller privat tjenesteyting Annen bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Golfbane Forsvarsformål Annet landbruksformål jordloven* LNFR der landbruk er utelukket LNFR spredt utbygging Bruk og vern av sjø og vassdrag Kombinasjoner av hovedformål pbl Sum omdisponert Skogplanting * Areal til annet landbruksformål etter jordloven anser vi som permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål. For 2013 ser vi at det som for tidligere år er boliger og samferdselsanlegg som står for størst forbruk av dyrka og dyrkbar jord samlet sett. Ser vi kun på kolonnen for omdisponert dyrka jord, går det frem at det også her er boliger og samferdselstiltak som forbruker klart mest jordbruksareal. Disse formålene sto for 69 % av den omdisponerte dyrka jorda i Tallene for 2013 viser at 29 % av boligbebyggelsen på dyrka jord ble godkjent gjennom omdisponeringstillatelse etter jordloven. Nesten 1/3 av boligbyggingen på dyrka jord i 2013 ble altså godkjent uten bruk av reguleringsplan. Når det gjelder fritidsbebyggelse på dyrka jord, ble 65 % godkjent gjennom omdisponering etter jordloven i Areal som tas i bruk til byggevirksomhet med sikte på jordbruksproduksjon krever ikke omdisponeringssamtykke etter jordloven. Nye driftsbygninger, gjødselskummer mv. fanges dermed ikke opp i KOSTRA-statistikken med mindre de behandles som reguleringsplan. Dette siste forekommer sjelden. Tidligere tall fra Bygningsregisteret (GAB) har vist at det føres opp ca slike bygg hvert år. Det omdisponeres dermed betydelige arealer til landbruksbygg hvert år, men vi har ikke opplysninger om hvor stor andel av disse arealene som er dyrka eller dyrkbar jord. 12 KOSTRA landbruk

15 Figur 6: Omdisponert areal dyrka jord fordelt på formål i 2013 * Areal til annet landbruksformål etter jordloven anser vi som permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål. 3.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Omdisponeringen av dyrka jord har de siste årene vist en fallende tendens, og for første havnet under 6000 dekar. Omdisponeringen av dyrka jord i 2013 var den laveste siden registreringen startet i Det er nå rundt 10 år siden Bondevik II-regjeringen lanserte det såkalte halveringsmålet. Det ser ut til at sterkt fokus på jordvern gjennom mange år har gitt resultater. Det vil likevel bli utfordrende å holde dette, eller et lavere, nivå på omdisponeringen fremover. Det er et stort arealpress i mange byregioner med verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging. Sterk arealhusholdering og høy utnyttelse av både ubebygde og tidligere bebygde arealer kan være tiltak som bidrar til en fortsatt positiv utvikling. Det vil derfor være behov for fortsatt sterkt fokus på jordvern, og arbeid for økt bevissthet om langsiktige utbyggingsstrategier som i mindre grad legger beslag på verdifulle jordbruksarealer. Dette gjelder i særdeleshet i de regionene med størst utbyggingspress. KOSTRA landbruk 13

16 4 Jordloven - antall saker og utfall 4.1 Omdisponeringssaker Jordloven har et forbud mot å nytte dyrka og dyrkbar jord til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dersom grunneieren ønsker å bruke dyrka eller dyrkbar jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det søkes om samtykke til omdisponering etter jordloven 9. I rapporteringen gjennom KOSTRA skal delingssøknader som samtidig innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord også registreres som en omdisponeringssak. Antall søknader om omdisponering som er behandlet av kommunene viser en nedadgående tendens for perioden etter Figuren under viser utviklingen i utfallet av omdisponeringssøknader. I 2013 ble det behandlet i alt 1359 søknader om omdisponering etter jordloven 9. Av disse ble søknader innvilget. Andelen saker som ble avslått var dermed 11,3 %, omtrent det samme som foregående år. Figuren viser antall samtykker som er gitt det enkelte år. Dette betyr imidlertid ikke at arealet faktisk er tatt i bruk til et annet formål samme år. Et samtykke til fradeling og/eller omdisponering etter jordloven er gyldig i tre år. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år, faller samtykket bort. Figur 7: Utfall av søknader om omdisponering etter jordloven 9 i perioden Antall saker. Antall kommuner som har behandlet omdisponeringssaker etter jordloven har gått ned i årene etter I 2012 var det 295 kommuner som hadde behandlet slike saker, mot 14 KOSTRA landbruk

17 gjennomsnittlig 315 kommuner i perioden Som omtalt i kapittel 3.2. har også antall dekar som er omdisponert etter jordloven vist en nedadgående tendens i perioden. Det er positivt for arealpolitikken at antall omdisponeringssøknader og antall dekar omdisponert jord etter jordloven går ned. Tendensen henger trolig sammen med at behovet for utbyggingsareal fanges opp i planprosesser etter plan- og bygningsloven i form av reguleringsplaner, eller ved at det legges ut areal til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Av figur 8 går det fram at antall søknader om omdisponering i 2013 er høyest i kommunene i Nordland, etterfulgt av Nord-Trøndelag og Troms. Figur 8: Saker behandlet etter jordloven 9 og utfall av sakene fordelt på fylker. Antall saker i Delingssaker Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å dele fra et areal, for eksempel en tomt, må det søkes om samtykke til deling etter jordloven 12. I vurderingen skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Jordloven 12 ble endret med virkning fra , blant annet slik at samtykke også kan gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosetting i området. Dette forholdet ble tatt inn som et nytt punkt i KOSTRA-skjemaet for Videre legger ny jordlov 12 opp til at det skal være enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord. I 2013 ble det behandlet søknader om deling i kommunene. Dette er det laveste tallet som er registrert for den perioden vi har data fra ( ). Tidsserien viser at det har vært en nedgang i antall behandlede delingssaker hvert år siden 2005, bortsett fra 2011, der vi så en liten økning. I 2005 ble det til sammenligning behandlet slike saker. KOSTRA landbruk 15

18 Avslagsprosenten har de senere år ligget på 8-10 %, men var i 2013 nede i 7 %. Totalt 381 kommuner behandlet delingssøknader i Av de innvilgede delingssøknadene i 2013 gjaldt 555 søknader deling der formålet var tilleggsjord til annen landbrukseiendom, og 513 gjaldt søknader om deling av hensyn til bosettingen i området. Figur 9: Antall søknader om deling og utfall av sakene i perioden Som det går fram av figuren under er det betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på antall søknader om deling. 16 KOSTRA landbruk

19 Figur 10: Antall søknader om deling etter jordloven 12 fordelt på fylker, Nydyrking For å nydyrke et areal må eieren søke kommunen om tillatelse i henhold til forskrift om nydyrking (jf. jordloven 11). Kommunene rapporterer om utfall av behandlede søknader i KOSTRA. Tallene viser blant annet antall saker der det er gitt tillatelse til nydyrking, og eventuelt hvilke vilkår som er satt, samt antall avslåtte saker. Tallene sier ikke hvorvidt, eller når, disse arealene faktisk vil bli dyrket opp. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen ble gitt, faller tillatelsen bort. Tabell 4: Utfall av behandling av søknader om nydyrking År Antall søknader Tillatelser uten vilkår Tillatelser med vilkår Antall avslag Avslag - % Tillatt nydyrket areal Omsøkt nydyrket areal ,6 % ,9 % ,0 % ,7 % ,7 % ,9 % ,1 % Tallene for godkjent nydyrket areal økte jevnt over flere år på slutten av 2000-tallet, men gjorde et ekstraordinært hopp opp til dekar i Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i Etter et par år med synkende tall, steg godkjent nydyrket areal til dekar i Antallet søknader gikk derimot ikke opp i 2013, sammenlignet med Gjennomsnittsarealet som ble tillatt oppdyrket i hver sak var 22,9 dekar i 2013, mot 20,7 dekar i KOSTRA landbruk 17

20 Figur 11: Antall dekar omsøkt og antall dekar tillatt nydyrket areal, Dekar. De høyeste tallene for godkjent nydyrkingsareal i 2013 finner vi i kommunene i Hedmark (3 285 daa), Nordland (1 571 daa), Rogaland (1 493 daa) og Oppland (1 484 daa). Kommunene i disse fire fylkene står for 54 % av alt godkjent nydyrket areal i KOSTRA-tallene viser at nydyrkingsaktiviteten er ujevnt fordelt geografisk. De 20 kommunene som har godkjent mest areal i perioden , står for 35 % av alt areal godkjent for nydyrking i landet disse syv årene. Nydyrkingen skjer i hovedsak i husdyrproduksjonsområder. Vi antar at kravet om spredeareal er en viktig drivkraft bak nydyrkingen. 18 KOSTRA landbruk

21 Tabell 5. Oversikt over de 20 kommunene som har godkjent mest nydyrket areal, Godkjent nydyrka areal Kommune , daa 1702 Steinkjer Hå Tynset Overhalla Ringsaker Tolga Vindafjord Alvdal Time Namdalseid Lyngen Folldal Alstahaug Lesja Sortland Hjelmeland Leirfjord Smøla Levanger Fræna Sum 20 kommuner Sum alle landets kommuner KOSTRA landbruk 19

22 I 2013 ble det stilt vilkår av hensyn til natur og miljø i 55 % av sakene der godkjenning er gitt. Antallet vilkår satt i nydyrkingssaker er høyere enn antall saker totalt der det er satt vilkår, fordi det ofte stilles flere vilkår i samme sak. Figur 12: Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene, Hele landet. KOSTRA-tallene viser at 315 dekar registrert som A-område for biologisk mangfold ble godkjent nydyrket i I tillegg ble 461 dekar registrert som B-område for biologisk mangfold godkjent nydyrket i Til sammenligning ble det registrert godkjenning av 105 dekar og 832 dekar A-områder i henholdsvis 2012 og 2011, mens tallene for B-områder var 419 dekar og 193 dekar i henholdsvis 2012 og Driveplikt Med virkning fra har jordloven 8 en bestemmelse om tidsubegrenset plikt til å drive jordbruksarealer. Denne driveplikten innebærer at eieren enten selv må drive jordbruksarealene, eller de må leies bort til andre. Drift gjennom bortleie må være basert på en skriftlig leiekontrakt, og ha en varighet på minst 10 år. Leieavtalen må også gi en driftsmessig god løsning. Det er anledning til å søke fritak for driveplikten, enten fullt ut eller for en tidsavgrenset periode. Som det går fram av tabellen under, ble det behandlet i alt 43 søknader om fritak fra driveplikt i Det ble innvilget 18 varige fritak. 25 søknader ble avslått. Antall rapporterte saker viser en markant nedgang de siste to årene sammenlignet med foregående år. Dette antas å ha sammenheng med at rapporteringsskjemaet er endret også på dette punktet, jf. nytt rundskriv. Det er nå bare søknader om varig fritak som skal rapporteres. Det er behandlet flest slike søknader i Nordland, med 27 søknader i KOSTRA landbruk

23 Tabell 6. Søknader om fritak for driveplikt etter jordloven 8. Antall saker Søknader Søknader innvilget med innvilget med tidsbegrenset varig fritak fra fritak fra Søknader Søknader driveplikten driveplikten avslått i alt * * * * Spørsmålet ut av skjema fra 2011, jf. nytt drivepliktsrundskriv I tilknytning til endringene i drivepliksbestemmelsene, ble det som et sanksjonsmiddel åpnet for at kommunen kunne gi pålegg ved brudd på driveplikten. I 2013 ble det gitt pålegg i totalt 27 saker. 12 av disse sakene er rapportert fra Nordland. Det vanligste pålegget er drift ved bortleie, som vi finner i 25 av de 27 sakene der det ble gitt pålegg på grunn av brudd på driveplikten. Tabell 7. Pålegg om driveplikt etter jordloven 8 tredje ledd Herav pålegg Antall vedtak om tiltak om å gi av hensyn Herav pålegg etter til pålegg jordloven 8 Herav pålegg kulturlandskapet om skogplanting tredje ledd om bortleie * * * * Spørsmålene inn i skjemaet først fra 2011 KOSTRA landbruk 21

24 5 Konsesjonsloven - antall saker og utfall Ved årsskiftet 2011/2012 fant Statens landbruksforvaltning ut at det sannsynligvis var mye feil i rapporteringen for 2010 når det gjaldt konsesjonssaker. Dette antok vi skyldtes at rapporteringsskjemaet for 2010 var lite pedagogisk oppbygd, bl.a. med hensyn til rekkefølgen på spørsmål knyttet til konsesjon. Ved en ringerunde til 12 kommuner som til sammen hadde rapportert inn 93 vilkår om personlig boplikt på søknader om konsesjon etter konsesjonsloven 9 siste ledd ("slektskapskonsesjon"), fikk vi bekreftet at 90 av disse vilkårene var feilført, og at dette i mange tilfeller skyldtes at hele saken skulle vært ført som ordinær konsesjonssak. Vi er derfor ganske sikre på at det er rapportert for få ordinære konsesjonssaker og for mange slektskapskonsesjonssaker i I rapporteringsskjemaet for 2011 ble rekkefølgen på spørsmålene endret, slik at det først spørres om ordinære konsesjonssaker, deretter om slektskapskonsesjon. I tillegg er alternativet vilkår om personlig boplikt ved slektskapskonsesjon fjernet, og dette er forklart nærmere i veiledningen til skjemaet. Vi har likevel grunn til å anta at det fortsatt er en del feilrapportering når det gjelder konsesjonssaker. 5.1 Vanlige søknader om konsesjon, unntatt nedsatt konsesjonsgrense Konsesjonsloven fastsetter at det er nødvendig med konsesjon for å erverve fast eiendom. Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Unntakene fra konsesjonsplikten er så omfattende at det i praksis bare må søkes konsesjon ved en liten andel av eiendomservervene. Konsesjonsloven ble endret med virkning fra I og med at tallene for perioden etter dette tidspunkt ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år, finner vi det mest hensiktsmessig å begynne en ny serie med rapportering fra Tabell 8. Vanlige søknader om konsesjon i perioden Antall saker. Innvilget Innvilget med vilkår Uten vilkår På vilkår etter 11 Innvilget i alt Pers. boplikt Upers. boplikt Avslag Avslagsprosent Søknader i alt ,0 % ,6 % ,5 % ,2 % I 2013 ble det behandlet i alt vanlige søknader om konsesjon. Av disse ble søknader innvilget, hvorav noe over halvparten ble innvilget på vilkår. Det går ikke fram av rapporteringen gjennom KOSTRA hvilke typer vilkår det her dreier seg om, utover at det ble satt vilkår om personlig boplikt i 643 saker, og upersonlig boplikt i 71 saker. Gjennomsnittlig avslagsprosent i 2013 er 2,2 %. Dette er noe lavere enn foregående år. Statens landbruksforvaltning har i 2014 hentet inn alle avslagssakene innrapportert av kommunene for året Formålet var å få oversikt over hva avslagene konkret var 22 KOSTRA landbruk

25 begrunnet med. Siden vi fikk færre enn 63 saker tilsendt, kan det antas at det er en viss feilrapportering på antall saker, jf. innledning kap. 5. Figur 13: Andelen vanlige konsesjonssaker som er innvilget uten vilkår, med vilkår og avslått, fordelt på fylke Som vi ser av figur 13 varierer antall behandlede saker mye fylkene imellom. På landsbasis ble 53 % av alle konsesjonssøknader innvilget med vilkår i Det er betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på andelen søknader som innvilges på vilkår. Andelen saker som innvilges på vilkår var i 2013 høyest i Vestfold, der det ble satt vilkår i 82 % av sakene, mens den var lavest i Finnmark med 20 % av sakene. KOSTRA-skjemaet ble i 2012 utvidet med spørsmål om konsesjon til aksjeselskaper. Tabellen under viser omfanget og behandling av søknader om konsesjon fra aksjeselskaper. Totalt ble 36 av 44 søknader innvilget i Dette gir en avslagsprosent på 18 %. Tabell 9: Søknad om konsesjon fra aksjeselskap Kommuner som har Antall søknader om behandlet søknader konsesjon fra om konsesjon fra aksjeselskaper aksjeselskaper innvilget Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskaper avslått Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskaper i alt Høsten 2013 hentet Statens landbruksforvaltning inn alle de kommunale vedtakene for 2012 på dette rapporteringspunktet. Formålet med innhentingen var å få bedre kunnskap om sakstypen. Som en bieffekt av dette ble det avdekket en viss overrapportering fra kommunene med hensyn til antall saker. KOSTRA landbruk 23

26 5.2 Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Med lovendringen fra oppsto en ny type konsesjonssaker. Disse er overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige (nær slekt eller odelsberettigete), hvor den nye eieren må søke konsesjon fordi vedkommende ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen. Tabell 10. Antall søknader om konsesjon etter konsesjonslovens 9 siste ledd, og utfall av sakene * Rapporteringsalternativet fjernet fra 2011 Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Uten vilkår På vilkår I alt Søknader innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Avslag Avslagsprosent Søknader i alt ,0 % * ,3 % * ,8 % * ,1 % 291 I 2013 ble det behandlet i alt 291 slike saker. Det har vært en markant nedgang i antall saker siden Vi regner med at dette skyldes forholdene vi har omtalt ovenfor, og at dette nivået sannsynligvis er uttrykk for et riktigere omfang på denne type saker enn det vi fikk innrapportert i Av de innvilgede søknadene ble det satt vilkår i ca 72 % av sakene i I 2013 ble det satt vilkår om senere tilflytting i ca 45 % av sakene, mens det ble satt vilkår om upersonlig boplikt i ca 20 % av sakene. Som det går fram av figur 14, varierer antall saker av denne type mye mellom fylkene, og det er også stor variasjon i andelen avslag og bruk av vilkår. I ti fylker er det ikke avslått noen saker. Figur 14: Fylkesvis fordeling av antall saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd KOSTRA landbruk

27 5.3 Nedsatt konsesjonsgrense For å ivareta hensynet til fast bosetting kan den enkelte kommune søke om å få innføre forskrift etter konsesjonsloven 7, såkalt nullgrenseforskrift. En slik forskrift setter konsesjonsfriheten ut av spill for hele eller deler av kommunen, og omfatter eiendommer som er eller har vært nyttet til helårsbolig eller er regulert til boligformål. Erverv av slike boliger til fritidsformål utløser da konsesjonsplikt. I alt 60 kommuner har oppgitt at de har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i KOSTRA. Statens landbruksforvaltning sin oversikt over nullgrense-kommuner viser at det per var 61 kommuner som hadde slik forskrift, mot 65 året før. Krødsherad har fortsatt forskrift etter gammel lov. Figur 15: Søknader om konsesjon som følge av at kommunene har innført forskrift etter konsesjonsloven 7 (0-grensesaker), antall saker og utfall Antallet kommuner som tallene for figuren over refererer seg til, vil altså variere noe over tid. Krødsherad kommune har som nevnt fortsatt forskrift hjemlet i den gamle konsesjonsloven, og tall for Krødsherad er trukket ut av tallmaterialet her. I tillegg hadde i alt 11 av de 60 kommunene innført forskrift pr der slektskapsunntaket i konsesjonsloven 5 var satt ut av kraft. Som det går fram av figuren ovenfor har antallet slike saker vist en stor variasjon i perioden , med en topp i 2009 med 255 behandlede saker. I 2013 ble det behandlet 131 slike saker i førsteinstans av kommunene, hvorav 21 saker ble avslått og de øvrige innvilget. Dette gir en avslagsprosent på ca 16 %, som er lavere enn i KOSTRA landbruk 25

28 5.4 Nedsatt konsesjonsgrense slektskapsunntaket satt ut av kraft Endringen i konsesjonsloven som trådte i kraft åpnet for at kommunene etter søknad kan innføre lokal forskrift som setter slektskapsunntaket i konsesjonsloven ut av kraft. En slik forskrift innebærer at også nære slektninger av tidligere eier må søke konsesjon dersom de ønsker å nytte en tidligere helårsbolig til fritidsformål. Ved utgangen av 2013 var det 11 kommuner som hadde innført slik forskrift. I 2013 ble det behandlet i alt 17 slike saker, og alle ble innvilget. Til sammenligning var tilsvarende tall for 2012 i alt 16 saker, hvorav to ble avslått og resten innvilget. 26 KOSTRA landbruk

29 6 Kvalitetssikring forslag til forbedringer Statens landbruksforvaltning 6.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Fristen for foreløpig rapportering er 15. februar, og for endelig rapportering er fristen i juni. Rapporteringen av foreløpige tall gir en indikasjon på om kommunene har etablert gode rutiner for å rapportere på landbruksområdet i KOSTRA. Antall kommuner som sender inn landbruksskjemaet, og utfyllingsgraden i disse, sier imidlertid ikke i seg selv noe om kvaliteten på de endelige tallene som publiseres 15. juni. I 2014 var det 396 av 428 kommuner (93 %) som hadde rapportert ved foreløpig rapporteringsfrist. Som tidligere år har det vært mange endringer i tallene i tiden fra foreløpig til endelige tall. Som regel øker tallene for omdisponering noe fra foreløpig til endelig rapportering. Ved endelig rapportering i 2014 hadde 99 % av kommunene levert skjema for landbruk, dvs. at 6 kommuner ikke har rapportert. Tabell 11: Andel kommuner som har rapportert, antall dekar omdisponert areal, samt prosentvis endring mellom foreløpige og endelige tall, År Foreløpige tall Endelige tall Endelige tall i % av foreløpige Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Jordlov PBL Sum jordlov og PBL % % % 129 % 124 % % % % 110 % 111 % % % % 104 % 104 % % % % 98 % 100 % % % % 104 % 104 % % % % 102 % 97 % % % % 107 % 108 % % % % 109 % 107 % % % % 100 % 103 % NB: Tallene inkluderer alle formål (reguleringsformål landbruk og spesialområde, samt areal til skogplanting er inkludert). 6.2 Kvalitetssikring og evaluering Kommunene kan hente KOSTRA-skjemaet fra internett, og sender inn skjemaet via en online-løsning. Dette gjør at kommunene kan legge tallene inn i et elektronisk skjema og overføre dette elektronisk til Statistisk sentralbyrå. Som tidligere tilbyr Institutt for skog og landskap en kartløsning der kommunene kan søke opp eller zoome seg inn på et kartutsnitt og beregne det arealmessige omfang av dyrka og dyrkbar jord som blir berørt i en enkeltsak eller en reguleringsplan. Det er også mulig å laste opp egne digitale reguleringsplaner og foreta en overlay-analyse av disse mot arealressurskart AR5. Kvalitetssikring av rapporteringen skjer i regi av SSB. SSB gjennomfører maskinelle kontroller av skjema som sendes inn, og foretar purringer på kommuner hvor skjema mangler, eller er ufullstendig utfylt. I disse purringene brukes også vurderinger som innhentes fra landbruksavdelingene hos fylkesmannen. Landbruksavdelingene må her baserer seg på hva som er normal aktivitet i kommunene, samt sin kjennskap til hvilke saker embetene har hatt på høring, og så vurdere om enkelte kommuner kan antas å ha feilrapportert. KOSTRA landbruk 27

30 Evaluering av siste rapportering er kort omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppe KOSTRAlandbruk for Det er 6 kommuner som ikke har rapportert for Jordbruksmessig var Nes i Buskerud (0616) den største av disse kommunene, med dekar jordbruksareal i drift i 2012, og knapt 100 aktive jordbruksbedrifter. De 6 kommunene hadde til sammen 0,6 prosent av jordbruksareal i drift og 0,4 prosent av jordbruksbedriftene i landet. Statens landbruksforvaltning anser dette for å være av forholdsvis liten betydning for kvaliteten på tallene. Viktigere feilkilder er trolig uriktig størrelse på areal, og antall og utfall av saker, i rapporteringene fra de ulike kommunene som faktisk har levert skjema. Tilbakemeldingene fra kommunene tyder på at det oppleves arbeidskrevende å fylle ut skjemaet, og at veiledningen kunne vært bedre. Dette gir grunn til å tro at det stadig kan være en del feil i rapporteringen. I tillegg har saksinnhenting på bakgrunn av KOSTRA-tall utført av Statens landbruksforvaltning avstedkommet antakelser om feilrapportering, da hovedsaklig på konsesjonsområdet. Dette tyder på at skjemaet og veiledningen bør gjennomgås med tanke på klargjøring. Det er imidlertid vanskelig å anslå omfanget av feilrapportering uten grundigere evaluering. Som nevnt i kap. 3.2 ble rutinene for kommunenes rapportering på omdisponert areal lagt om fra og med 2005, noe som etter alt å dømme medførte underrapportering. Den markante reduksjonen vi ser for omdisponering i 2005 og 2006 skyldes dermed med stor sannsynlighet feil og mangler i rapporteringen. Rapporteringen for omdisponert areal i KOSTRA ble også endret for rapporteringsåret 2010 som følge av at plan- og bygningsloven ble endret i er det første året vi regner med at hovedtyngden av rapporteringen skjer etter planer behandlet etter ny lov. Det er vanskelig å si om dette kan ha gitt noe utslag i kvaliteten på rapporteringen. 6.3 Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Overgang fra manuell rapportering til arealrapportering via digitale planer, og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunenes saksbehandlingssystem via filuttrekk, er tiltak som vil kunne bety mest for å forbedre kvaliteten på rapporteringen fremover. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å fange opp alle planer/enkeltsaker i kommunene når rapporten skal sendes inn, og at sakene registreres i riktig kategori. Det kan ikke utelukkes at en del kommuner har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall for dette. Det at et lite antall kommuner ikke sender inn skjema betyr trolig mindre for kvaliteten. Følgende tiltak vurderes som viktige for å bidra til økt kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet og veiledning fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. Kommunene må sørge for å ha gode rutiner for rapportering i KOSTRA, for eksempel ved å ta i bruk hjelpeskjema utarbeidet av Statens landbruksforvaltning og hjelpemidler på Skog & landskaps nettsider. Kartforskriften pålegger nå alle kommuner å ha et planregister, og å utarbeide planene etter samme standard. SSB jobber med løsninger for analyse av digitale reguleringsplaner fra sentrale plandatabaser, der kommunene kan legge inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette bør utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjemaet. 28 KOSTRA landbruk

31 Det bør tilrettelegges for at informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonsloven som kommunene legger inn i digitale saks-/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB gjennom automatiserte filuttrekk. Dette krever et standardiseringsarbeid. SSB jobber med å utvikle automatisert rapportering i KOSTRA, som også vil kunne fange opp rapportering på jord- og konsesjonslovssaker. Ajourholdet av arealressurskart (AR5) kan utvikles til å produsere statistikk over faktiske endringer i jordbruksareal (og ikke bare planlagte endringer slik som med KOSTRA). Dette krever økt frekvens på det periodiske ajourholdet av AR5. Det bør vurderes å gjennomføre en grundigere evaluering eller gjennomgang av rapporteringen på KOSTRA landbruk for å få bedre kunnskap om kvaliteten og presisjonsnivået på tallmaterialet. KOSTRA landbruk 29

32 Vedlegg I: KOSTRA tall Vedlegg til Statens landbruksforvaltning sine kommentarer til endelige KOSTRA tall for (juni 2014) KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - ENDELIGE TALL PER OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD 2013 (daa) Manglende kommuner per : 6 stk Nes, 1245 Sund, 1438 Bremanger, 1620 Frøya, 1856 Røst, 1917 Ibestad Sum jordlov og plan- og bygningslov Jordlov Plan- og bygningslov Omdisp. av dyrka og dyrkbar jord i alt unntatt til skogplanting etter jordloven Omdisp. av dyrka jord i alt unntatt til skogplanting etter jordloven Omdisp. av dyrkbar jord i alt unntatt til skogplanting etter jordloven Omdisp. av dyrka og dyrkbar jord (unntatt til skogplanting) Omdisp. av dyrka jord (unntatt til skogplanting) Omdisp. av dyrkbar jord (unntatt til skogplanting) Omdisp. av dyrka og dyrkbar jord Omdisp. av dyrka jord Omdisp. av dyrkbar jord Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene KOSTRA landbruk

Rapport-nr.: 19/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2012

Rapport-nr.: 19/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2012 Rapport-nr.: 19/2013 01.10.2013 KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2012 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: 01.10.13 Ansvarlig: Bidragsyter: Aud-Ingrid Krefting Jan

Detaljer

Hjelpeskjema KOSTRA tabell 32 - Forvaltning av landbruksarealer - til bruk i kommunenes løpende saksbehandling for rapporteringsåret 2017

Hjelpeskjema KOSTRA tabell 32 - Forvaltning av landbruksarealer - til bruk i kommunenes løpende saksbehandling for rapporteringsåret 2017 Hjelpeskjema KOSTRA tabell 32 - Forvaltning av landbruksarealer - til bruk i kommunenes løpende saksbehandling for rapporteringsåret 2017 2.2. Antall søknader behandlet etter jordloven 9 Har kommunen i

Detaljer

KOSTRA - Vurdering av rapportering på landbruk for 2009

KOSTRA - Vurdering av rapportering på landbruk for 2009 Landbruks- og matdepartementet Vår dato: 14.06.2010 Vår referanse: 200905952-5/360 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Tidsserier KOSTRA Postadresse: Pb. 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse:

Detaljer

Rapport-nr.: 21/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2011

Rapport-nr.: 21/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2011 Rapport-nr.: 21/2012 01.10.2012 KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2011 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: 01.10.12 Ansvarlig: Bidragsytere: Aud-Ingrid Krefting

Detaljer

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven til andre formål enn skogplanting

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven til andre formål enn skogplanting Vedlegg til Statens landbruksforvaltning sine kommentarer til foreløpige KOSTRA tall for 2010 - (mars 2011) OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD TIL ANDRE FORMÅL ENN LANDBRUK. 2005-2010* Omfatter ikke

Detaljer

Sum jordlov og plan- og bygningslov Jordlov Plan- og bygningslov. Omdisp. av. Omdisp. av dyrka jord (unntatt til. Omdisp. av dyrkbar jord (unntatt til

Sum jordlov og plan- og bygningslov Jordlov Plan- og bygningslov. Omdisp. av. Omdisp. av dyrka jord (unntatt til. Omdisp. av dyrkbar jord (unntatt til Vedlegg til Statens landbruksforvning sine kmentarer til endelige KOSTRA tall for 2011 - (Juni 2012) OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD (Daa) Sum jordlov og plan- og bygningslov Jordlov Plan- og bygningslov

Detaljer

KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2006

KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2006 Rapport KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2006 Rapport-nr.: 20/2007 12. november 2007 2 Rapport: Avdeling: KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2006 ARA Dato: 12.11.2007

Detaljer

Rapport-nr.: 20/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2010

Rapport-nr.: 20/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2010 Rapport-nr.: 20/2011 30.09.2011 KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2010 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: 30.09.11 Ansvarlig: Bidragsytere: Geir Grønningsæter Astrid

Detaljer

Rapport. KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2007

Rapport. KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2007 Rapport KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2007 Rapport-nr.: 1/2009 13. januar 2009 Statens landbruksforvaltning Rapport: Avdeling: KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for

Detaljer

Rapport. KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2009

Rapport. KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2009 Rapport KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2009 Rapport-nr.: 16/2010 1. oktober 2010 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2009 Avdeling areal og ressurs

Detaljer

Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA. Forvaltning av landbruksarealer 2015

Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA. Forvaltning av landbruksarealer 2015 Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA Forvaltning av landbruksarealer 2015 Innledning Kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og jordloven, samt

Detaljer

Statens landbruksforvaltning

Statens landbruksforvaltning 2 Rapport: Avdeling: KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2005 ARA Dato: 20.10.2006 Ansvarlig: Bidragsytere: Geir Grønningsæter Astrid Elin Halse og Erik Anders Aurbakken Rapport-nr.: 16/2006

Detaljer

Vedlegg til Statens landbruksforvaltning sine kommentarer til endelige KOSTRA tall for (juni 2011)

Vedlegg til Statens landbruksforvaltning sine kommentarer til endelige KOSTRA tall for (juni 2011) Vedlegg til Statens landbruksforvning sine kmentarer til endelige KOSTRA tall for 2010 - (juni 2011) OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD (Daa) Følgende 11 kmuner har ikke rapportert på KOSTRA -landbruk:

Detaljer

Rapport. KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008

Rapport. KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008 Rapport KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008 Rapport-nr.: 15/2009 23. september 2009 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008 Areal og ressurs Dato:

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Jordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug

Jordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug Jordlov, konsesjonslov Ingebjørg Haug Tema 1. Driveplikt etter jordlova 2. Deling etter jordlova 3. Konsesjon virkemiddel ved omsetting av fast eiendom Konsesjonsplikt Overdragelser som ikke trenger konsesjon

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM HAMARØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 MELDING OM POLITISK VEDTAK FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM Kommunestyret

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

Bosetting. Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven

Bosetting. Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven Bosetting Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven 1. INNLEDNING Formål Regjeringen ønsker å legge til rette for at landbrukseiendommenes ressurser på en best mulig måte skal kunne

Detaljer

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom.

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. et i Norge 2009 1. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse

Detaljer

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Rapport-nr.: Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2016

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2016 Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2016 Rapport-nr.: 15.6.2017 Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling og vedtak i kommunestyret

Detaljer

KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2014 RAPPORT NR. 28 /

KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2014 RAPPORT NR. 28 / KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2014 RAPPORT NR. 28 / 2015 21.07.2015 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Ressurs og areal Dato: 05.08.15 Ansvarlig: Bidragsytere: Aud-Ingrid Krefting

Detaljer

Forslag til lovendringer i konsesjonsloven og jordlova mv.

Forslag til lovendringer i konsesjonsloven og jordlova mv. Forslag til lovendringer i konsesjonsloven og jordlova mv. Lovsamling 1. juni 2017 Øivind Fredlund Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen 1 Fra Innst. 153 L (2015-2016) om opphevelse av priskontroll

Detaljer

Folkevalgtopplæring. Lampeland mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk

Folkevalgtopplæring. Lampeland mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk Folkevalgtopplæring Lampeland 5.-6. mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk Jordvern Fradelingssaker- jordloven ( 9 omdisponering og 12 fradeling ) Konsesjonssaker- konsesjonsloven Bo- og driveplikt-

Detaljer

Høringsuttalelse fra Landbruksdirektoratet - forslag til lov om endring av konsesjonsloven m.v

Høringsuttalelse fra Landbruksdirektoratet - forslag til lov om endring av konsesjonsloven m.v Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 26.09.2016 Vår referanse: 16/28390-5 Deres dato: Deres referanse: 16/570 Høringsuttalelse fra Landbruksdirektoratet - forslag til lov

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Saksfremlegg Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 11 innvilges

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2016 RAPPORT NR. 24 /

KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2016 RAPPORT NR. 24 / KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2016 RAPPORT NR. 24 / 2017 30.06.2017 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2016 Ressurs og areal Dato: 30.06.17 Ansvarleg:

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA. Forvaltning av landbruksarealer 2016

Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA. Forvaltning av landbruksarealer 2016 Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA Forvaltning av landbruksarealer 2016 Innhold: 1. Innledning... 2 2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven... 2 3. Omdisponering

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK

FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunen som landbruksmyndighet. Jord og konsesjonsmyndighet (juridiske virkemidler) Tynset, 28. januar 2015 Seniorrådgiver Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler Bestemmelse om deling av landbrukseiendom

Detaljer

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet JORDVERN Jordvern: Sikre jorda som ressurs for fremtidig matproduksjon Mye gjengroing og nydyrking uansett

Detaljer

Omdisponert dyrka mark Telemark

Omdisponert dyrka mark Telemark Vedlegg 2: Arealtall for Telemark KOSTRA-TALL Tallmaterialet i tabell 1-4 nedenfor viser at jordvernet i Telemark har endret seg over en ti-års periode. KOSTRA-tallene for 2016 er de laveste målt i perioden

Detaljer

Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo

Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Jordloven Kap. I. Formålet med loven Kap. II. Virkeområdet for loven Kap. III. Landbruksmyndighet i kommune og fylke Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v.

Detaljer

Omdisponering og deling

Omdisponering og deling LANDBRUKSAVDELINGEN Omdisponering og deling Jordloven 9 og 12 v/ellen Nitter-Hauge Ellen Nitter-Hauge Deling - Jordloven 12 Vesentlig endret ved lov 10. juni 2013 Forbudet og vilkårene som fulgte av loven

Detaljer

fysak GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen ØSTRE GAUSDAL, 23.04.2008 IZW.

fysak GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen ØSTRE GAUSDAL, 23.04.2008 IZW. GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen IZW. fysak Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO ØSTRE GAUSDAL, 23.04.2008 Arkivkode V04 08/371-4 Vår

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2016/1562-4 Arkiv: V60 Dato: 26.09.2016 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Ann-Kathrine Kristensen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 134/16 Formannskapet

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy

Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy Arkivsaknr: 2016/1311 Arkivkode: 82/7 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Søgne kommune Arkiv: 19/3 Saksmappe: 2013/1629-4751/2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 04.02.2014 Saksframlegg Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.09.2015 Tid: Kl. 09.00 Etter vedtaksmøtet: informasjon til valgstyret Seterbesøk på Åsan. Informasjon om framføring

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Jordvern i matfylket Rogaland

Jordvern i matfylket Rogaland Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Dyrkbar jord er ofte skogsmark og myrer som er vurdert å være dyrkbare.

Dyrkbar jord er ofte skogsmark og myrer som er vurdert å være dyrkbare. Innledning Dette er statistikk for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord som følge av enkeltvedtak etter jordloven og regulering etter plan- og bygningsloven. Det vil si at omdisponering først blir registrert

Detaljer

Forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven

Forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven Forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven OBS! OBS! Ingenting er vedtatt Bruk gjeldende regelverk fullt ut Presentasjon ved seniorrådgiver jurist Nanna Aaby Kommunesamlinga Jeløy

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN Vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN Vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune Teknisk, Landbruk og Utvikling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN Vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune 14.02.2019 1. LOVGRUNNLAGET Loven Lov av 01.07.1995 nr. 8, sist endret 21.

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

Lovendringer i eiendomslovgivningen 2017

Lovendringer i eiendomslovgivningen 2017 Landbruks- og matdepartementet Lovendringer i eiendomslovgivningen 2017 Seniorrådgiver Marianne Smith Sarpsborg, 12. september 2017 Torbjørn Tandberg Fra høring til lovvedtak Forslag til endringer i konsesjonsloven,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/1700-27 Klageadgang: Ja Administrasjonssjefens innstilling: 1. Plan- og Næringsutvalget tar klagen til følge

Detaljer

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 08.08.2013 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato FORMANNSKAP 20.08.13 Saknr. Tittel: 54/13 Søknad om konsesjon fra Atle Nielsen for kjøp av

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Jordvern og bygningsbruk

Jordvern og bygningsbruk Jordvern og bygningsbruk Dagsseminar for kommunene i Rogaland om bruk av ledige driftsbygninger Stavanger 16. februar 2012 Seksjonssjef Geir Grønningsæter Nasjonale mål for jordvern og kulturlandskap -

Detaljer

Utvalgssaker Høring - Forslag om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten Saken gjelder:

Utvalgssaker Høring - Forslag om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten Saken gjelder: Sandnes kommune - rådmannen Arkivsak-dok. 16/08886-2 Saksbehandler Daniela Dobbert Behandles av Sakstype Møtedato Formannskapet 2015-2019 Utvalgssaker 29.08.2016 Høring - Forslag om endring av lov om konsesjon,

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-483, TI-&13 14/1007 15/124 Ragnhild Haugen 07.01.2015 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag

Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag Kommunene i Trøndelag sto for hele 21% av omdisponert dyrka jord i Norge i 217, og det omdisponeres mest til bolig. Endelige tall fra KOSTRA

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen Utvikling i lys av det innskjerpede jordvernet den farbare veg jf. jordvernbrevet 21.02.06 For å nå dette målet er det nødvendig at kommunene trekker jordvernhensynet

Detaljer

Klage på avslag på søknad om omdisponering og fradeling av tomt til boligformål på eiendommen 124/1 i Stjørdal kommune tas ikke til følge

Klage på avslag på søknad om omdisponering og fradeling av tomt til boligformål på eiendommen 124/1 i Stjørdal kommune tas ikke til følge John Marius Nielsen Bangvegen 137 7514 STJØRDAL Vår dato: 07.12.2017 Deres dato: Vår ref.: 2017/5462 Arkivkode:422.5 Deres ref.: Klage på avslag på søknad om omdisponering og fradeling av tomt til boligformål

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Landbruks- og matdepartementet Melding om vedtak Vår ref: Deres ref: Arkiv: V60 Dato: 2014/1805 /LKE Løpenr.: 1951/2015 02.02.2015 Høring - forslag om å oppheve

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkivsak: 17/1700-29 Arkivkode: L30 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/19 Plan- og næringsutvalget 05.06.2019 Administrasjonssjefens

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken

Detaljer

REFERAT fra møte i Arbeidsgruppa for KOSTRA Landbruk

REFERAT fra møte i Arbeidsgruppa for KOSTRA Landbruk bbj, 17.03.2016 REFERAT fra møte i Arbeidsgruppa for KOSTRA Landbruk 17.03.2016 Til stede: Aud Sissel Meringdal (LMD), Anne Berit Ulstad (LMD), Morten Ingvaldsen (LMD - fylke), Jan Terje Strømsæther (Landbruksdirektoratet),

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Astri Christine Bævre Istad Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Astri Christine Bævre Istad Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Averøy kommune Landbruks- og matdepartementet postboks 8007 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/2405-4 Astri Christine Bævre Istad 18.12.2014 Høring - Forslag om

Detaljer

Arkivsak: 17/1541 KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV JORD- OG KONSESJONSLOVSAKER I TYNSET

Arkivsak: 17/1541 KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV JORD- OG KONSESJONSLOVSAKER I TYNSET Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 17/1541 KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV JORD- OG KONSESJONSLOVSAKER I TYNSET Saksnr. Utvalg Møtedato 135/17 Formannskapet 19.10.2017 80/17 Kommunestyret

Detaljer

Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8 - søker Arne Jostein Eggen

Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8 - søker Arne Jostein Eggen Saksframlegg Arkivnr. 123/8 Saksnr. 2014/723-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Rannveig Singsaas Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8

Detaljer

Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune - Vurdering av innføring av nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) etter 7 i konsesjonsloven.

Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune - Vurdering av innføring av nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) etter 7 i konsesjonsloven. Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L70 Arkivsaksnr: 2016/840-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/2016 02.06.2016 Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger kommune 19. mai 2011 RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE 1. Innledning...2 2. Kommunens myndighet...2 3. Rettigheter som krever konsesjon...3 4. Unntak

Detaljer

MELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRING - ENDRING OG JORDLOVEN BESTEMMELSER OM BO- OG DRIVEPLIKT M.M

MELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRING - ENDRING OG JORDLOVEN BESTEMMELSER OM BO- OG DRIVEPLIKT M.M MELHUS kommune Arealforvaltning Saksbehandler: Tlf.. 72858175 Kristin Riaunet _. Vår dato Vår referanse 21.04.2008 08/445-5 Arkivkode V00 &13 tdep, Det Kongelige Landbruks- og matdepartement Postboks 8007

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 130/15 15/709 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GBNR. 38/13

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 130/15 15/709 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GBNR. 38/13 Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.09.2015 Tid: 13:00 14:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 777 46 000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD 1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 85/07 07/635 GODKJENNING AV REFERATER - FORMANNSKAPET MØTE 22. NOV. 07

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 85/07 07/635 GODKJENNING AV REFERATER - FORMANNSKAPET MØTE 22. NOV. 07 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 06.12.2007 Tid: Etter møte i Fast utvalg for plansaker SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 85/07 07/635 GODKJENNING AV

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 174/4 og 174/10 - Anita B Flatås og Esten I Flatås

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 174/4 og 174/10 - Anita B Flatås og Esten I Flatås Saksframlegg Arkivnr. 174/4 Saksnr. 2016/1361-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 174/4 og 174/10

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms

Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms Fagsamling Alta 19. - 20. mars 2019 21. mar 2019 Jordvern og matjord Dyrka mark er en knapp ressurs. 3% av Norges landareal er i dag dyrka mark 1 % av

Detaljer

Ny nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger

Ny nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger Ny nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger 28.04.16 v/dagfinn Hatløy seniorrådgivere i arealforvaltning Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Arealressursar i Matfylket

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/5504 Dato: 08.12.2016 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 4. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV Teknisk, Landbruk og Utvikling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV 28.11.2003 Vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune 14.02.2019 1. LOVGRUNNLAGET Loven Lov om konsesjon ved

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/1062 Sakstittel: SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT PÅ GNR. 49 BNR1 OG 5 I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/1062 Sakstittel: SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT PÅ GNR. 49 BNR1 OG 5 I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/1062 Sakstittel: SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT PÅ GNR. 49 BNR1 OG 5 I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling:... &&& Sett inn saksutredningen over (IKKE RØR DENNE

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 63/ Formannskap 66/

Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 63/ Formannskap 66/ Saltdal kommune Arkiv: V00 Arkivsaksnr: 2008/368 Saksbehandler: Marianne Hoff Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 63/08 06.05.2008 Formannskap 66/08 15.05.2008 Sign. Eksp. til: Landbruks-

Detaljer