Referat fra møte i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel mandag 23. april 2012 kl

Transkript

1 - Kongsvinger, Saksbehandler: Asbjørn Willy Wethal Seksjon for samferdsels-, reiselivs- og IKT-statistikk Referat fra møte i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel mandag 23. april 2012 kl Til stede fra: Statistisk sentralbyrå (SSB): Jan Monsrud, Asbjørn Wethal (ref.) Kommunal- og regionaldep. (KRD): Sigurd Steinsund Pedersen Vegdirektoratet: Bendix Gunvaldsen, Olav Sætre Kommunesektorens organisasjon (KS): Ove Søberg, Ingunn Monsen Vegforum for byer og tettsteder (VBT): Turid Åsen Olsgård Akershus fylkeskommune: Grethe Hjelle Samferdselsdepartementet: Arnold Langaas, Dag Namtvedt NHO Transport Arne J. Gjerstad 1. Godkjenning av dagsorden og forrige referat Arbeidsgruppa for KOSTRA Samferdsel ønsket to nye medlemmer velkommen. Olav Sætre representerer Vegdirektoratet (sammen med Bendix Gunvaldsen), og sitter i Vegdirektørens styringsstab. Dag Namtvedt representerer SD (sammen med Arnold Langaas), og arbeider i departementets vegseksjon. Dagsorden ble godkjent. Det var heller ingen merknader til referatet fra møtet 5. mars. Jan presenterte kort hovedpunktene i mandatet for de nye medlemmene. Han la særlig vekt på at KOSTRA er et verktøy for å samle rapporteringen fra kommuner og fylkeskommuner til Staten og at et viktig mål er å unngå dobbeltrapportering. Utnyttelse av administrative registre er sentralt, slik at oppgavebyrden kan holdes på et lavest mulig nivå. Se for øvrig mandatet i sin helhet her: (velg Referater og rapporter og under Rammeverk for arbeidet velges Mandatet for arbeidsgruppene). 2. Skoleskyss Jan oppsummerte problemstillingen, som også ble drøftet i forrige møte. Spørsmålet er om, og i så fall hvordan, vi gjennom KOSTRA kan skaffe til veie mer informasjon om hva skoleskyssen koster og størrelsen på offentlige kjøp vs. billettbetalinger. Artene i artskontoplanen som er aktuelle i denne sammenhengen er 170 (Transportutgifter og drift av egne og leide transportmidler) og 370 (Kjøp fra andre). Problemstillingen er at fylkene i dag fører kostnader til skoleskyss forskjellig. Dette, sammen med ulike kontraktsformer (brutto- vs. nettokontrakter), gjør at tallene som publiseres ikke er sammenliknbare

2 mellom fylkene. Espen sa at KRDs veileder var blitt justert etter at arbeidsgruppa påpekte problemet i fjorårets rapport til Samordningsrådet. Han mente det nå ikke var tvil om at kommunens billettbetalinger skal føres på art 170, mens fylkeskommunene skal føre alle kostnader (tilskudd og billettbetalinger) på art 370. Det vil følgelig ikke være mulig å skille fylkeskommunens offentlige kjøp fra billettbetalingene, og vi kan ikke si noe om kostnader for skoleskyss kontra andre reisende. Det ble påpekt at det gjennom analyser av for eksempel transportytelser, antall skyssberettigede elever etc., bør være mulig å lage estimater for kostnader til skoleskyss på ad hoc basis. Gruppa har vært bekymret for om de tidligere publiserte dataene har blitt brukt feil. Spesielt om tallene har inngått i grunnlaget for å lage kostnadsnøkler for fylkeskommunene. KRD påpekte at beregningene gjøres på funksjonsnivå, ikke artskontonivå, og at det er variabelen brutto driftsutgifter som legges til grunn for analysene. Da unngås problemstillingen om ulik føring på artsnivå. Til neste møte sender SSB ut teksten som står i KRDs veileder for 2012 både for artene 170 og 370, for at vi skal være sikre på at teksten ikke er til å misforstå. Som avtalt i arbeidsgruppas møte 5. mars vil spørsmålene om antall elever med lukket skoleskyss i skjema 50 flyttes fra funksjonen for bilruter til under samlefunksjonene Kommunale vedtak om skoleskyss kan påføre fylkeskommunene uforutsette utgifter. Disse kostnadene får fylkeskommunen senere refundert. Det var enighet om at bruttoføring skal være prinsippet og følgelig skal spørsmålet om antall skyssberettigede elever i skjema 50 også inkludere elever omfattet av slike vedtak. 3. Passasjerkilometer En av konklusjonene fra arbeidsgruppa mellom SSB og Østlandssamarbeidet var behovet for bedre tall for passasjerkilometer. Ett av tiltakene som allerede er gjennomført er at SSB har kartlagt fylkeskommunenes metoder for å beregne denne størrelsen. Det er nå bare et par fylker som ikke har svart. Når materialet er komplett vil en oppsummering bli sendt ut til deltakerne. Svarene gir et godt grunnlag for å vurdere videre oppfølging. Problemstillingen er også blitt drøftet med SD. Departementet var enig i behovet for gode tall for passasjerkilometer. En av konklusjonene fra dette møtet var at SSB skal ta kontakt med Vegdirektoratet, som arbeider med en anbudsutlysning knyttet til et pilotprosjekt om nasjonalt takstsystem. SSB har vært i kontakt med prosjektansvarlig i Vegdirektoratet, som har lovet å legge fram problemstillingen i relevante fora. Arbeidsgruppa ville gjerne ha mer informasjon om pilotprosjektet om nasjonalt takstsystem. Vegdirektoratet tok på seg å skaffe til veie dette og sende det til deltakerne. Et annet forslag som kom fram i møtet med SD var at SSB kunne informere om saken på samferdselssjefenes årlige fylkeskonferanse. Jan og Asbjørn deltar på dette møtet med innlegg 11. mai Kvalitetssikring av V-base Det er planlagt et møte mellom SSB og Vegdirektoratet hvor hovedtema er kvaliteten på data om det kommunale veinettet. Gjennom KOSTRA er det avdekket uoverensstemmelser mellom registerdata og kommunens egne tall. Representanter fra Bærum og Drammen kommune vil delta. I tillegg til representanter fra Vegdirektoratet, bør også Statens kartverk være med. Vegdirektoratet er ansvarlig for å kalle inn til møtet, som bør gjennomføres før sommerferien.

3 5. Drift og vedlikehold 3 Det er ønskelig å kunne skille utgifter som går til drift fra vedlikeholdsutgifter. Det er vanskelig å få til et slikt skille gjennom endringer i funksjonsinndelingen og/eller artskontoplanene. Imidlertid kan det være mulig å utnytte data som allerede ligger i regnskapene til å belyse dette. I forrige møte tok derfor SSB på seg å lage en oversikt over en slik fordeling for VBT-kommunene og fylkene, basert på funksjoner og arter i eksisterende regnskap. De aktuelle artene er 230, 250 og 070, som i teorien skal utgjøre vedlikeholdsutgifter. Totale driftutgifter fratrukket vedlikeholdsutgiftene skal følgelig utgjøre driftsutgifter. Jan presenterte resultatene. Det var enighet om at det burde være mulig å beregne drifts- og vedlikeholdskostnader på denne måten. Espen viste til at denne metoden benetyttes innenfor kommunal eiendomsforvaltning. Resultatene for KOSTRA Samferdsel var tilsynelatende riktige for noen kommuner og fylker, men åpenbart feil for andre særlig for en del fylkeskommuner. Problemet er antakelig at utgiftene føres forskjellig. Blant annet ble det stilt spørsmål ved om regnskapsføringen for funksjonskontraktene kan være et problem, som fortsatt skjer ved de regionale vegkontorene. Etter forvaltningsreformen er Statens vegvesen fortsatt statens vegadministrasjon for riksveiene og fylkeskommunens vegadministrasjon for fylkesveiene (Sams vegadministrasjon). Det kan også være konteringen i Statens vegvesen og/eller konverteringen mellom regnskapssystemet i Statens vegvesen og fylkeskommunene som kan være kilde for feil. Før det er mulig å ta en beslutning om metoden kan anvendes, må det grundigere analyser til. SSB tok på seg å lage tidsserier for alle kommunene og fylkene i henhold til metoden til neste møte. Grete og Ove tok på seg å sjekke tallene og regnskapsføringen nærmere i sine respektive fylkeskommuner. Turid vil sjekke om VBT-kommunene kan ta på seg å kvalitetssikre beregningene for sine respektive kommuner. Olav kan om ønskelig også løfte problemstillingen til gruppa som skal evaluere erfaringene fra styringsmodellen som ble valgt i forbindelse med forvaltningsreformen. 6. Arts- og funksjonskontoplanen 6.1. Innspill fra Troms fylkeskommune Samferdselssjefen i Troms fylkeskommune har sendt brev til SSB, med diverse forslag til nye funksjoner. Det var enighet om at det ville vært en fordel om forslagene hadde blitt fremmet på vegne av flere fylkeskommuner, og for eksempel vært behandlet i fylkessamferdselssjefenes årlige samlinger. Forslagene som ble gjennomgått var: 1. Opprette en ny funksjon for felles samferdselsplanlegging (ny funksjon 729) Forslaget innebærer at planlegging av infrastruktur for kollektivtransport, NTP-arbeid, næringstransport og godstransport for øvrig ikke føres på eksisterende funksjoner, men trekkes ut og føres på den nye funksjonen. Ruteplanlegging for kollektivtransporten og veiprosjektplanlegging skal fortsatt føres på eksisterende funksjoner Arbeidsgruppa gikk i mot forslaget. Begrunnelsen var at det er relativt små beløp det er snakk om, samt at det kan være vanskelig å skille planleggingsprosjektene fra hverandre. 2. Opprette en ny funksjon for fellesutgifter til kollektivtrafikk (ny funksjon 739) Forslaget innebærer at arbeid med felles venterom/terminaler, ruteopplysningssentraler, salgskontorer, billetteringssystemer og andre felles datasystemer føres på den nye funksjonen. Ruteplanlegging for kollektivtransporten skal fortsatt føres på eksisterende funksjoner Arbeidsgruppa gikk i mot forslaget. Begrunnelsen var også her at det ikke er så store poster at det kan forsvare merarbeidet som en ny funksjon vil medføre.

4 3. Opprette en ny funksjon for ras og flom (ny funksjon 725) Forslaget innebærer at utgifter knyttet til sikring mot og utbedring etter naturskader føres på den nye funksjonen Arbeidsgruppa stilte seg ikke avvisende til forslaget, og vil ta saken opp igjen på neste møte. Turid nevnte at problemstillingen også er aktuell for kommunene. Under diskusjonen ble det nevnt at kostnader til utbedring etter naturskader i prinsippet bør være greit å isolere og føre på en egen funksjon, men at det vil være avgrensingsproblematikk knyttet til tiltak for å sikre mot naturskader. Omfanget vil for øvrig komme til å variere mye fra fylke til fylke og også mellom kommuner, uten at det nødvendigvis er problematisk. Før arbeidsgruppa tar endelige stilling til forslaget er det ønskelig at samferdselssjefen i Troms innhenter synspunkter fra de andre fylkene, for eksempel på det årlige møte i kollegiet 11. mai Sammenslåing av veifunksjoner Arbeidsgruppa har flere ganger vurdert om det er ønskelig å opprettholde skillet mellom drifts- og vedlikeholdsutgifter rettet mot trafikksikkerhet og miljø (funksjon 334 og 721) og øvrige drifts- og vedlikeholdskostnader (funksjon 333 og 720). Spørsmålet er denne gang aktualisert gjennom et forslag fra VBT om å fjerne skillet for kommune-kostra, hovedsakelig begrunnet ut fra at kvaliteten er for dårlig. Jan gjennomgikk status på de rapporterte tallene, og mente det hadde vært en gradvis bedring av føringen de seneste årene spesielt for kommunene var andelen utgifter ført på 334 blitt betydelig. Flere mente likevel at tallene ikke gav et riktig bilde av for eksempel innsatsen på feltet trafikksikkerhet, og at mange tiltak som føres på funksjon 333 også har effekt for trafikksikkerhet (funksjon 334). Turid viste til at mange kommuner eier parkeringsanlegg, som bidrar til å tilsløre bildet. En mulig løsning kan være å overføre parkering til funksjon 320 Næringsvirksomhet. En egen funksjon for parkering ble også nevnt (for eksempel 334 dersom den blir ledig, jf. ovenfor), men det vil ikke være ønskelig siden det er relativt få kommuner hvor dette er en stor utgiftspost. Det ble også påpekt at selv om tallene for mange kommuner og fylkeskommuner fortsatt er av usikker kvalitet, er det et viktig skille som det er viktig å belyse med data. Før funksjonene slås sammen må vi være sikre på at det ikke er sannsynlig å oppnå tilstrekkelig kvalitet i nærmeste framtid. Vi bør også ha vurdert om det kan finnes andre data/indikatorer som kan belyse feltet, før det gjøres endringer. Det kan for eksempel være nyttig å vite hvilke data departementer og andre viktige brukere trenger av styringsdata. Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet er i ferd med å starte et arbeid med oppfølging av den nylig framlagte rapporten om Nasjonale føringer og skal i den forbindelse se på relevante styringsdata for riks og fylkesveger. Til neste møte skal Turid oppsummere argumentasjonen for forslag til sammenslåing av vegfunksjoner. 7. Eventuelt Neste møte i arbeidsgruppa blir 5. juni, kl Hovedfokus vil da være grunnlagsdata og indikatorer. 4

5 Vedlegg: En oversikt over saker som har vært behandlet i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel våren 2012 Sak Konklusjon Oppfølging Frist Skoleskyss Kommunens billettbetalinger skal føres på artskonto 170. Fylkeskommunenes kjøp og billettbetalinger skal føres på artskonto 370. Teksten i veilederen gjennomgås og eventuelt presiseres Spørsmålene 4.2.a og 4.2.b i skjema 50 flyttes etter spørsmål 3.1.b Eventuelle tekstlige forslag til endringer i veilederen for 2012 drøftes med KRD Det vurderes om problemstillingen skal omtales særskilt i novemberbrevet til fylkeskommunen Rettes opp i det elektroniske skjemaet 30. juni for omtale i rapporten, 15. oktober for veileder/1. novemberbrev Bedre tall for passasjerkilometer Kvalitetssikring av V- base Skille mellom drift og vedlikehold Spørsmålene om antall skyssberettigede elever skal også inkludere elever omfattet av kommunale vedtak I tallet på antall påstigninger i alt skal også lukket skoleskyss inngå Innhente opplysninger om praksis om metodene fra fylkeskommunene Løfte problemstillingen til Vegdirektoratet, i prosjektet om felles nasjonalt takstsystem SSB tar opp saken med samferdselssjefene i fylkene Finne årsak til avvik i kommunal veilengde mellom register og kommunens egne tall Analysere beregninger som SSB har gjort med utgangspunkt i eksisterende funksjoner og arter Rettledningen til aktuelle spørsmål i skjema 50 gjennomgås Presiseres i rettledningen En oppsummering av svarene og metodene sendes til arbeidsgruppa Prosjektleder i Vegdir. har lovt å ta opp problemstillingen i relevante fora Innlegg på kommende samling i samferdselssjefskollegiet Møte mellom SSB, Vegdirektoratet, utvalgte kommuner og Statens kartverk SSB lager en oversikt over beregningene (tidsserier) for alle kommunene og fylkeskommunene Grethe og Ove sjekker beregningene for sine fylker nærmere Turid sjekker om VBT kan se på beregningene for egen kommune På neste møte tas det stilling til om Olav skal løfte problemstillingen inn til ei arbeidsgruppe som evaluerer styringssystemene som ble etablert ved oppstart av forvaltningsreformen 30. juni for omtale i sluttrapporten, for ferdigstilling av elektronisk skjema 30. juni for omtale i sluttrapporten, for ferdigstilling av elektronisk skjema Innen neste møte Ingen spesiell 11. mai Før sommerferien Til neste møte

6 6 Sak Konklusjon Oppfølging Frist Brev fra Samferdselssjefen i Troms Snarest Sammenslåing av veifunksjoner Totalansvarsprinsippet Forslag om nye funksjoner knyttet til samferdselsplanlegging ble ikke tatt til følge. Spm. om egen funksjon for ras og flom diskuteres i neste møte Avgjørelsen om å slå sammen funksjonene 721 og 722 samt 333 og 334 ble utsatt til neste møte Arbeidsgruppa engasjerer seg ikke videre i saken om å klargjøre ansvarsforhold for drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier og belysning SSB svarer på brevet fra Troms fylkeskommune Det er ønskelig at Troms sjekker ut andre fylkeskommuners syn på SSB lager forslag til vedtak VBT følger opp saken juni