Referat fra møte i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel tirsdag 30. april 2004

Transkript

1 - Kongsvinger, Saksbehandler: Asbjørn Willy Wethal Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk Referat fra møte i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel tirsdag 30. april 2004 Til stede fra: SSB: Jan Monsrud, Svein Homstvedt, Asbjørn Wethal (ref.) Samferdselsdepartementet: Arnold Langaas Transportbedr. Landsforening: Tor H. Øi Kommunal- og regionaldep.: Janne Corneliussen Vegdirektoratet: Kyrre Riis Bærum kommune: Finn Gulbrandsen Forfall: Hordaland fylkeskommune: Rolf Rosenlund KS: Tore Eriksen 1. Godkjenning av referat Det var ingen merknader til referatet fra forrige møte 30. mai Oppsummering av fjorårets arbeid Monsrud orienterte. Gruppa viet i fjor en del tid til problemene knyttet til manglende spesifisering av kostnader på funksjonene for trafikksikkerhet (funksjon 334 og 721). Det har vist seg nødvendig å følge opp dette arbeidet videre. Et annet problematisk forhold som påvirker nøkkeltallene, er usikker kvalitet på veglengder i V-base for kommunale og private veier. Det har vært arbeidet med å utrede disse problemene siden forrige møte i Videre påpekte gruppa i fjor at det er ønskelig å utvide bruken av registerdata når den nye nasjonale vegdatabanken blir operativ i løpet av Disse ønskene er kommunisert til Vegdirektoratet i løpet av det siste året. Ellers ble det i fjor også påpekt at tekst og rettledning i spørreskjemaene burde kvalitetssikres. Dette arbeidet resulterte i noen justeringer av spørsmålsstillinger og rettledning i skjemaene som ble brukt for rapporteringsåret 2003.

2 2 Gruppa foreslo også å korte ned på fylkenes og kommunenes verifiseringsperiode etter foreløpig publisering Dette resulterte i at arbeidet med revisjonen i SSB for 2003 årgangen ble forsert i forhold til tidligere. Nøkkeltallene ble gjennomgått og noe endret før årets publisering. Blant annet ble begrepet korrigerte brutto driftsutgifter gjeninnført for Kommune-KOSTRA. Indikatorer for lønnsutgifter ble fjernet. Dette begrepet gir liten mening når de fleste tjenestene innen samferdsel blir kjøpt inn fra private aktører og således kun omfatter administrative kostnader. Skoleskyss er et problematisk område i KOSTRA. Arbeidsgruppa gikk i 2003 inn for å avvente resultatene av et utredningsarbeid igangsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet om mulig omorganisering av skoleskyssen, før andre tiltak for å forbedre statistikken på dette området ble vurdert. Det har nå vist seg at det ikke blir noen omorganisering av skoleskyssen, slik at muligheten for å følge opp dette bedre i KOSTRA-regi er like problematisk som tidligere. 3. Status for oppfølgingspunkter Det er bestemt at det ikke vil komme forslag nå til endringer i organiseringen av skoleskyssen. Dermed vil ikke arbeidsgruppa kunne dra nytte av mulige forenklinger i rapporteringen som en slik omorganisering kunne ha medført. Det var likevel enighet i gruppa om ikke å gjøre mer arbeid på området enn det som allerede er utført. Alt utredningsarbeid som er utført på området både i KOSTRAregi og eksternt, tilsier at det er vanskelig å få full oversikt over denne viktige, lovpålagte oppgaven for fylkeskommunene. Både fylkene og kommunene følger fortsatt ikke retningslinjene for føring av utgifter og inntekter på funksjonene for trafikksikkerhet. Det er særlig problematisk for fylkene, siden det er uklart om Statens vegvesen faktisk kan relatere sine utgifter til prosesskodene som er beskrevet i KOSTRA. Fagseksjonen i SSB har tatt disse problemstillingene opp med Vegdirektoratet, og er lovet en tilbakemelding i begynnelsen av mai. Det ble også påpekt at prosesskodene for kommunene ikke er så godt kjent og innarbeidet som forutsatt fra KOSTRAs side. Det ble også nevnt at delingen mellom en funksjon for driftog vedlikehold og trafikksikkerhet og miljø ofte er ulogisk ut fra et vei- og trafikkfaglig ståsted. For eksempel fører mange kommuner en så stor utgiftspost som feiing og brøyting like gjerne på driftsfunksjonen (funksjon 333) som på funksjonen for miljø- og trafikksikkerhetstiltak (funksjon 334). Arbeidsgruppa vil blant annet avvente en vurdering fra Vegdirektoratet om bruk av prosesskoder og mulighetene for å skille ut miljø- og trafikksikkerhetstiltak for både kommuner (333/334) og fylkeskommuner (720/721), før det tas endelig stilling til om skillet for disse tiltakene og drift og vedlikehold skal videreføres i rapporteringen for Homstvedt sa at et mulig tiltak for å få flere til å postere bilag på rett funksjon, var å forenkle og forbedre oversikten over prosesskodene og rettledningen slik den framkommer i KOSTRA-veilederen. Monsrud mente oversikten i nåværende veileder burde være enkel og oversiktlig nok. Tiltakene beskrives fortløpende, og det er knyttet prosesskode til respektive tiltak. Oversikten framkommer i en oversiktlig tabellarisk form. Et alternativ til å opprettholde funksjonsdelingen, er å spørre om kostnader til trafikksikkerhetstiltak direkte i skjemaet. På fylkesskjemaet spørres det allerede etter kostnader til miljøtiltak, og hvor svarene ser ut til å ha god kvalitet og langt bedre enn regnskapstallene på funksjon 721. Inntil kvaliteten er god nok, vil det uansett bare bli publisert nøkkeltall for de to funksjonene samlet, men alle tallene vil bli vist på nivå 3. Homstvedt vil sjekke om rapporteringen innen KNM-gruppa for miljøtiltak er like problematisk. Tidligere sjekk i KOSTRA har vist til dels store avvik mellom kommunenes egne tall for lengdene på kommunale og private veier og lengdene som hentes inn fra register i Vegdirektoratet, som igjen baserer seg på data fra Statens kartverk (V-base). Veglengder er sentrale størrelser i beregningen av mange nøkkeltall, siden mange kostnadstall relateres til disse dataene. Forskjellene er dokumentert overfor

3 Vegdirektoratet, som har lovt å kartlegge årsakene til avvikene i løpet av april /mai samt komme med forslag til tiltak for at dataene blir mer konsistente i framtida. Gruppa avventer resultatene fra dette arbeidet, før det avgjøres hva som eventuelt kan gjøres med dette innen nøkkeltallene for 2004 skal lages. 4. Prinsipper for regnskapsføring Bærum kommune dokumenterte en del problemer med nøkkeltallene i KOSTRA. Flere indikatorer som baserer seg på bruk av lengden på kommunale veier og gater som en av komponentene, kan gi et skjevt bilde av virkeligheten. For eksempel vil mange av utgiftene innen samferdselsområdet i mange større kommuner, også omfatte utgifter til gang- og sykkelveier og parkeringsplasser. Siden tjenestedata og regnskapstall hentes fra to helt ulike uavhengige kilder, vil det alltid være en viss fare for at teller og nevner i indikatoren ikke overensstemmer fullt ut. SSB opplyste at de vil vurdere å publisere en ny indikator i tillegg til den eksisterende, hvor lengde gang- og sykkelveier er slått sammen med antall kilometer kommunal vei og gate. Dermed vil det gis tall for meterkostnad for henholdsvis kommunal vei og gate og kommunal vei og gate inklusive gang- og sykkelveier. Monsrud poengterte at indikatorene bygger på et sett forskjellige kostnadsarter, og at det sjelden er slik at alle artene inngår i alle kommunenes regnskaper. Dermed vil telleren i indikatoren ikke alltid omfatte eksakt de samme kostnadene i alle kommunene. Dette kan i større eller mindre grad påvirke selve nøkkeltallet. For eksempel har ikke alle kommunen store utgifter til parkeringsplasser, eller gatelys, men kostnadene blir for alle likevel sett i forhold til antall kilometer vei. For å bøte på slike problemstillinger er det i KOSTRA laget grupper av kommuner som er sammenliknbare i henhold til en rekke ulike parametre. Bærum tok også opp problemer knyttet til V-base. Det er tilsynelatende en inkonsekvens i måten skogsbilveier og private veier blir registrert på, som igjen skyldes at det ikke er et entydig felt for eierskap til veien i basen. Det er antakelig ikke lett å få inn nye felt i V-base, men Riis vil se om problemene som kom fram kan løses innen eksisterende infrastruktur i V-base. Det ble påpekt at det også burde vært mulig å hente ut lengde gang- og sykkelveier fra systemet. I etterkant av møtet er det avklart at det kun er gangog sykkelveier som er skiltet med tillatt bilkjøring til eiendommene som er med i V-base og klassifisert som kommunal vei. Det er ikke mulig å skille ut denne type gang- og sykkelvei. Ett annet problem som Bærum påpekte var faren for dobbeltrapportering i tilfeller hvor kommunen bygger vei forskuttert med egne midler som de senere får refundert fra Statens vegvesen eller fylkeskommunen. Det er også problemer knyttet til avskrivinger. Avhengig av hvordan regelverket tolkes kan store investeringer som for eksempel reasfaltering enten føres i driftsbudsjettet eller i investeringsbudsjettet. Ved å føre denne type utgifter på investeringsbudsjettet, vil en kommune komme bedre ut på sentrale nøkkeltall i KOSTRA enn om det føres over driftsbudsjettet med dertil full kostnadsdekning det ene året. Det ble også påpekt at prinsippet om at en veg skal avskrives til 0 i løpet av en 20 eller 40-års periode, er ulogisk. Monsrud viste til regler for god regnskapsskikk og refererte fra Håndbok for bruk av kontoplan (som ble delt ut på møtet). Her framgår det at vedlikeholdskostnader er å anse som driftsutgifter, mens påkostning øker verdien på anleggsmidlet og dermed skal føres i investeringsregnskapet. Dette tyder på at Bærum tidligere har ført rett, ved at disse utgiftene tidligere ble tatt med i driftsbudsjettet. Problemene med føring av regnskap og avskrivningsregler vil bli omtalt i gruppas sluttrapport. Det ble påpekt at et generelt forbedringspunkt i KOSTRA for å unngå forskjeller i prinsippene for føring, er å innføre interaktive veiledningsknapper knyttet til hver enkelt variabel. Dette vil gjøre tilgjengeligheten til rettledingstekst enklere, og redusere muligheten for egne tolkinger og misforståelser Oppgavedifferensiering SSBs notat JaM vedlagt dagsorden, gir en oversikt over hva forslagene til forsøk med ny fordeling av ansvar og oppgaver mellom stat, fylke og kommuner ville ha for konsekvenser for

4 regnskaps- og tjenesterapporteringen. Det ble påpekt at notatet var grundig og viste problemstillingene godt. Forsøkene som gjennomføres i 2004 kan håndteres rimelig greit. Oppgaver som overføres fra staten til henholdsvis fylkeskommunen og kommunen, føres på egne funksjoner laget av KOSTRA sentralt (henholdsvis 465 for fylkene og 289 for kommunene). Dermed unngås brudd med tidligere tallserier. Ved overføring av oppgaver fra fylkeskommunen til kommunen, må kommunene få tilgang til å føre etter funksjonene for fylket. De må også føre fylkesskjemaet (skjema 50). Generelt ble det påpekt at organiseringen av kommunale og fylkeskommunale tjenester innen samferdselssektoren vil endre seg betydelig i årene som kommer, og at dette vil stille KOSTRA overfor store utfordringer. Langaas påpekte at riksveifergene ikke var omfattet av forsøket med oppgavedifferensiering slik det stod i notatet. Det ble også nevnt at det foregår forsøk med endret ansvarsfordeling mellom forvaltingsnivåene, som ikke er omtalt i departementets notater om dette. 6. Nøkkeltall/indikatorer for 2004-rapporteringen KRD framhevet at det er ønskelig å innføre kvalitetsindikatorer i KOSTRA. Det var enighet om at det ikke er like enkelt å lage disse for Samferdsel som for noen andre områder. Nøkkeltall knyttet til trafikksikkerhet og fartsgrenser i tettbebygd strøk kan være eksempler på denne type indikatorer. Gruppas medlemmer ble oppfordret til å komme med innspill både til kvalitetsindikatorer og andre indikatorer til sekretæren, helst i løpet av mai. 7. Skjemaene for 2004-rapporteringen Det ligger ikke an til at det blir store endringer i skjemaene for 2004-rapporteringen. Spørsmålet om kostnader til gatelys finansieres helt eller delvis av kommunen vil bli presisert, slik at det går fram om det er hel- eller delvis finansiering. Rettledning og spørsmålsstilling vil ellers bli gjennomgått nøye, med tanke på forbedringer. Innspill til endringer i skjemaene sendes sekretæren helst i løpet av mai. 8. Status/erfaringer med publiseringen KOSTRA-Samferdsel ble publisert i henhold til planene 15. mars. Nytt av året er at det også ble publisert en pressemelding med landstall, hvor noen indikatorer fra samferdselsområdet også inngår. Revisjonen av dataene som forberedelse til publisering av endelige, reviderte tall følger de oppsatte planene. 9. Eventuelt Behovet for et nytt møte i slutten av mai/begynnelsen av juni vil bli vurdert av sekretariatet med bakgrunn i informasjon som mottas fra Vegdirektoratet om problemer som er tatt opp med dem og med utgangspunkt i erfaringer fra årets revisjon. Alternativet til et møte før ferien, er et møte i slutten av august før endelig manus til skjema, rettledning og nøkkeltall skal leveres. 4

5 5 Oppfølging Sak Tiltak Ansvarlig Frist Utredning om bruk av prosesskoder i Statens vegvesen Kvalitet på miljørraportering i KNMgruppa Utredning om forskjeller i veglengder V-base Avskrivingsregler Kvalitetsindikatorer Ferdigstillelse av notat Riis 1.5. Sjekk Homstvedt Ferdigstillelse av notat Riis 1.5. Sjekke hvordan eierskap til vei vises Bedre veiledning, omtale i sluttrapport Forslag til kvalitetsindikatorer og andre indikatorer til SSB Riis 1.6. SSB 1.7. Alle 1.6. Skjema for 2004 Forslag til endringer til SSB Alle 1.6. Nytt møte Vurderes av Sekretariatet SSB 15.5.