Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

Transkript

1 Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet Utskriftsdato: :30:29 Status: Gjeldende Dato: Utgiver: Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Dokumenttype: Fortolkning

2 Innholdsfortegnelse Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet 2-1 -

3 Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Saksbehandler: Vår dato: Vår ref: Knut Erik Lie 23. apr Postadresse: E-post: Hjemmeside: Serviceboks 2626 LILLEHAMMER gkrs@oppland.org Høringsintstanser iht. liste Kommunal regnskapsstandard KRS nr. 4 (F) - Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, har fungert som foreløpig standard siden regnskapsåret Standarden har nå vært gjenstand for en omfattende gjennomgang i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS), blant annet basert på en rekke innspill fra kommuner, fylkeskommuner, revisorer o.a. På bakgrunn av denne gjennomgangen er det utarbeidet en revidert standard som med dette sendes på høring. Høringsutkast til revidert KRS nr. 4 ble behandlet av styret i GKRS den som fattet følgende vedtak: 1. Styret i foreningen GKRS, som standardsettende organ, fastsetter som Kommunal regnskapsstandard nr. 4 (revidert) - Høringsutkast (HU) "Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet". Standarden sendes på høring til høringsinstansene med frist for kommentarer Notatet "Tiltak av investeringsmessig karakter" oppheves. Sammenlignet med gjeldende KRS nr. 4 (F) er høringsutkastet til revidert standard betydelig omskrevet. Omskrivningen er gjort med målsetting om å gjøre standarden mer oversiktlig og brukervennlig. Det er også gjort enkelte endringer i standarden som innebærer realitetsendringer. Nedenfor omtales de viktigste endringene i KRS nr. 4. Begrepet vurderingsenhet og omtalen av dette er tatt ut av standarden. Dette innebærer i seg selv ingen realitetsendring. Slik gjeldende standard er utformet, kan den imidlertid forstås slik at tiltak knyttet til deler av en vurderingsenhet aldri kan klassifiseres som påkostning/rehabilitering, selv om tiltaket fører vurderingsenheten samlet sett til en høyere standard. Det er nå eksplisitt tatt inn at slike tiltak under visse forutsetninger kan klassifiseres som påkostninger. Dette innebærer også at spesialbestemmelsen i gjeldende standard for planmessig rehabilitering/utskifting av ledningsnett for vann og avløp blir overflødig. Vi ber høringsinstansene spesielt vurdere om fjerningen av vurderingsenhetsbegrepet er hensiktsmessig

4 Hovedregelen er at hver enkelt eiendel skal vurderes for seg opp mot vesentlighets- og varighetskriteriene. Dette følger også av en uttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet fra 2005, hvor det konkluderes med at kommuneloven er til hinder for lånefinansiering av mindre innkjøp (bare det er mange nok av dem). Høringsutkastet legger til grunn at fellesanskaffelser bare kan vurderes samlet mot vesentlighetskriteriet dersom de enkelte eiendelene inngår i et samlet system med samme bruksformål eller anskaffes i forbindelse med nybygging eller påkostning på en eksisterende eiendel. Standardens drøfting av skillet mellom påkostning og vedlikehold bygger i større grad på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk, enn gjeldende standard som kun refererer til NS Se særlig punktene nr. 1 og nr. 1. Begrepet rehabilitering er tatt ut av standarden. Det innebærer likevel ingen realitetsendring, slik at tiltak som tidligere kunne klassifiseres som rehabilitering og dermed investeringsutgifter, kan klassifiseres som påkostning etter høringsutkastet. Det er lempet på bestemmelsen om at kun den delen av utgiften som bidrar til endring eller standardheving kan klassifiseres som påkostning. Høringsutkastet legger til grunn at vurderingen skal gjøres på tiltaksnivå. Det presiseres imidlertid at prinsippet om samme relative standard fortsatt skal gjelde. Prinsippet om at påkostning på leide lokaler er en investering er generalisert til å gjelde påkostning på leide driftsmidler generelt. Gjeldende standard omtaler i egne punkter tiltak som følge av offentlige pålegg og utgifter i tilknytning til miljørensing. Disse punktene foreslås nå tatt ut av standarden. Hvorvidt utgifter til tiltak som følge av offentlige pålegg og utgifter til miljørensing skal regnskapsføres i driftseller investeringsregnskapet skal dermed vurderes etter de generelle prinsippene for avgrensning mellom påkostning og vedlikehold. Blant innspillene GKRS har mottatt var det flere som påpekte at bidrag til infrastrukturinvesteringer var en sentral problemstilling. GKRS har spesielt vurdert om det kunne gjøres endringer på dette området, men har ikke funnet tilstrekkelig hjemmel for å gjøre endringer på dette området i standarden. Kommunal- og regionaldepartementet er orientert om problemstillingen. GKRS har også vurdert om det i større grad kan åpnes for dekomponering av anleggsmidler enn det gjeldende standard legger til grunn. En slik utvikling vil være i samsvar med internasjonal regnskapsutvikling. Dekomponering av anleggsmidler innebærer at et anleggsmiddel deles inn i sine enkelte bestanddeler. Et bygg kan eksempelvis dekomponeres i vegger, tak, VVS, el-anlegg osv. Konsekvensen av en slik dekomponering av anleggsmidler er at de enkelte bestanddelene aktiveres og avskrives over sine respektive individuelle levetider. Utskifting av en bestanddel vil ved en slik praksis bli klassifisert som nyinvestering, forutsatt at vesentlighets- og varighetskriteriet er oppfylt. Etter GKRS' vurdering hjemler ikke gjeldende regnskapsforskrift en utvikling mot mer dekomponering enn gjeldende standard legger opp til. Foreliggende høringsutkast bygger derfor ikke på dekomponering av anleggsmidler. Dersom det skal åpnes for økt dekomponering av anleggsmidler i kommuneregnskapet, vil det etter vår vurdering være nødvendig med forskriftsendringer. Vi ber høringsinstansene vurdere spesielt om det er ønskelig med en utvikling mot økt dekomponering i kommuneregnskapene, før foreningen eventuelt tar spørsmålet opp med departementet. GKRS vil understreke at KRS nr. 4 regulerer regnskapsføringen av utgifter og inntekter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. Adgangen til finansiere utgifter med låneopptak er regulert i kommuneloven 50, som ikke er gjenstand for fortolkning i denne standarden. I høringsutkastet er det likevel lagt til grunn at kun utgifter (innenfor standardens virkeområde) som kan lånefinansieres kan klassifiseres som investeringsutgifter. Eksisterende KRS nr. 4 (F) gjelder som den er inntil de endringene som foreslås i - 3 -

5 foreliggende høringsutkastet eventuelt er vedtatt som foreløpig eller endelig standard, og er trådt i kraft. Høringsutkastet kan imidlertid følges fra og med regnskapsåret 2009, men er ikke å anse som bindende tilsvarende en foreløpig standard (F) eller endelig standard (KRS). Høringskommentarer sendes innen 25. september 2009 til: Foreningen for god kommunal regnskapsskikk v/utredningsleder Knut Erik Lie Serviceboks 2626 Lillehammer eller på e-post til gkrs@nkrf.no Med vennlig hilsen Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Knut Erik Lie Utredningsleder Høringsinstanser: Kommunal- og regionaldepartementet Kultur- og kirkedepartementet KS Norges kemner og kommuneøkonomers forbund Norges Kommunerevisorforbund Kommuner Fylkeskommuner Revisorer av kommuner og fylkeskommuner Fylkesmennene Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Harstad Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Molde Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Norges Handelshøyskole Handelshøgskolen i Bodø Handelshøyskolen BI Finansdepartementet Kredittilsynet Norges Bank Riksrevisjonen Statistisk Sentralbyrå Oslo Børs Den norske revisorforening Delta Den Norske Advokatforening Fagforbundet Finansieringsselskapenes forening Finansnæringens hovedorganisasjon KLP Forsikring Kommunalbanken AS - 4 -

6 Kommunekreditt Norges Autoriserte regnskapsføreres forening Norges Handelshøyskole Norske finansanalytikeres forening Næringslivets hovedorganisasjon Siviløkonomene Sparebankforeningen i Norge - 5 -