Referat fra møte i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel torsdag 12. mars 2015 kl

Transkript

1 Kongsvinger, Saksbehandler: Asbjørn Willy Wethal Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk Referat fra møte i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel torsdag 12. mars 2015 kl Til stede fra: Statistisk sentralbyrå (SSB): Vegdirektoratet: Samferdselsdepartementet: Kommunesektorens organisasjon (KS): Vegforum for byer og tettsteder (VBT): Kommunal- og moderniseringsdep. (KMD): Akershus fylkeskommune: Forfall: NHO Transport Samferdselsdepartementet: Vegdirektoratet: Jan Monsrud, Asbjørn Wethal (ref.), Anni Fretheim Bendix Gunvaldsen Dag Namtvedt, Arnold Langaas Ingunn Monsen, Anne Johanne Enger Turid Åsen Olsgård Sigurd Steinsund Pedersen Grethe Hjelle Arne J. Gjerstad Olav Sætre Inger Andrea Thrane 1. Godkjenning av dagsorden Det var ingen merknader til dagsorden. 2. Oppsummering av fjoråret og status Jan orienterte kort om de viktigste forslagene som arbeidsgruppa fremmet i 2014 og som ble godkjent av Samordningsrådet i møte 29. august (jf. også referatet fra forrige møte i arbeidsgruppa 16. september 2014): Presiseringer til art 230 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg. Endringene tydeliggjør at arten også omfatter veianlegg Utsettelse av konverteringen av SVVs artskoder til KOSTRAs kontoplan for FV til 1. januar Informasjonsopplegget for nyordningen ble tilnærmet gjennomført i henhold til planene Parkering ble flyttet fra Funksjon 332 til Funksjon 330 fra og med 2014-rapporteringen Både skjema 50 og omfanget på innhentingen av registerdata fra SVV ble utvidet for rapporteringen, i hovedsak for å dekke SDs behov for mer styringsinformasjon. Skjema 24 ble utvidet med spørsmål om kommunal veilengde. Registeropplysninger fra V-base om kommuneveilengden ble samtidig preprintet i skjemaet, slik at avvik mellom kommunens egne tall og registeropplysningene i V-base kunne identifiseres. Større avvik vil bli drøftet i møte med Statens kartverk i løpet av 2015 Skjemakontrollene ble gjennomgått og forbedret Forslaget om å ta inn et avsnitt i KOSTRAs hovedveileder for 2015 om hvilke prinsipper som gjelder for aktivering og avskrivning av anleggsmidler med vekt på asfaltering/reasfaltering, ble avvist under henvisning til at omtalen av skillet mellom drift/investering hører inn under GKRS og KRS nr. 4 Postadresse: Besøksadresse: Org.nr.: NO MVA Postboks 8131 Dep Kongens gate 6, Oslo ssb@ssb.no 0033 Oslo Oterveien 23, Kongsvinger Tlf.:

2 2/5 3. Mandatet for 2015 Jan gjennomgikk hovedpunktene i mandatet for arbeidsgruppene i De viktigste punktene er: 1. Utvikle og vurdere kvalitetsindikatorene i tråd med vedtatt modell for utvikling og fastsetting av slike 2. Vurdere indikatorer om universell utforming 3. Følge opp nødvendige oppdatering av administrative registre for å sikre at kommunenes oppgavebyrde holdes på lavest mulig nivå 4. Vurdere samt foreslå nye kvalitetsindikatorer, og i tillegg beskrive hvilke endringer som må gjøres i fagsystemene for å kunne etablere nye kvalitetsindikatorer som bygger på registerdata av god kvalitet 5. Rapportere til Samordningsrådet for KOSTRA innen 30. juni 2015 Mandatet kan leses i sin helhet her: Arbeidsgruppas medlemmer mente det var gjort et godt arbeid med å gjennomgå og finne fram til nye kvalitetsindikatorer på området samferdsel de siste par årene. Det ble også vist til at man avventer arbeidet med ferdigstilling av bymiljøavtalene samt arbeidet til det nylig opprettede ASSS-nettverket på Samferdsel og deres arbeid med forslag til blant annet nye indikatorer. Det var derfor enighet nå om heller å fokusere på kvaliteten i eksisterende registre som er grunnlag for dataleveranser til KOSTRA Samferdsel i dag, samt kartlegge aktuelle nye registre og fagsystemer. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har TØI utarbeidet en rapport om databehovet på området kollektivtransport ( ). På grunnlag av rapporten har SD laget en handlingsplan for kollektivtransport, hvor bedre statistikk er et av oppfølgingspunktene ( ). Det er satt ned ei uformell arbeidsgruppe bestående av representanter fra SSB, SD, TØI og SVV for å følge opp anbefalingene i rapporten. Arbeidet i SSB med å vurdere eventuelle endringer i spørreskjemaene som ligger til grunn for kollektivstatistikken er så vidt startet i forbindelse med at skjemaene skal legges om til Altinn. Et av forslagene i rapporten går ut på å tydeliggjøre skillet mellom den rutegående og kommersielle trafikken. Dette kan føre til at KOSTRAs tall for den tilskuddsberettigede trafikken og kollektivstatistikkens tall for buss i rute vil bygge på det samme grunnlaget. Det var enighet om at det orienteres nærmere om TØIs forslag og planene for utbygging av kollektivstatistikken på møtet i arbeidsgruppa i september. Det er for øvrig Statens vegvesen som er sektoransvarlig for å følge opp handlingsplanen. Det ble vist til at det har vært stor aktivitet i arbeidsgruppa for Samferdsel de siste årene med mange møter og saker. Både KOSTRA- ledelsen i SSB og KS mente aktiviteten lenge har vært god, med utredninger av viktige problemstillinger og godt strukturerte møter og sakspapirer som sendes ut i god tid før møtene. 1. Vegdirektoratet legger fram en oversikt over fagregistre som etaten har som er av relevans for KOSTRA Samferdel innen neste møte i april. Ansvarlig: SVV 2. SSB vurderer om det kan være andre aktuelle registre/fagsystemer av interesse for KOSTRA Samferdsel og legger disse fram på neste møte. Ansvarlig: SSB, men alle i arbeidsgruppa tenker igjennom i forhold til sitt arbeidsområde/etat 3. SSB orienterer om arbeidet med å følge opp TØIs rapport om kollektivstatistikken og SDs handlingsplan på møtet i arbeidsgruppa i september. Ansvarlig: SSB 4. Status for rapporteringen i Skjema Jan orienterte kort om rapporteringen for 2014: Per 11. mars er 90 prosent av kommuneskjemaene kommet inn, mens 18 av 19 fylker har levert inn skjema Tekst og rettledning til noen av de nye spørsmålene i skjema 50 ble justert etter Samordningsrådets godkjenning, men fortsatt gjenstår det arbeid med spørsmålsstilling og definisjoner

3 3/5 De nye spørsmålene i skjema 50 (produksjonsdata og tilstandsdata) ble i hovedsak besvart bra, med noen unntak: o Antall km stedvis lapping av veidekket siste år o Antall skredutsatte punkt utbedret siste år o Spørsmålene om antall km nybygde midtrekkverk og antall km med forsterket midtoppmerking på eksisterende og ny fylkesvei En mulig årsak til at disse spørsmålene tilsynelatende er dårlig besvart, kan være mangelfull rettledning. Gjeldende rettledning er basert på riksveier og Vegdirektoratet rakk ikke å tilpasse spørsmålsformuleringer og rettledninger til fylkesveiene i forkant av fjorårets arbeid med spørreskjemaene. En annen mulig årsak kan være at fylkeskommunene ikke har disse dataene enkelt tilgjengelig, jf. at det foreløpig heller ikke finnes data av god kvalitet om f.eks. midtrekkverk og midtoppmerking i NVDB. Turid mente at de nye spørsmålene om produksjonsdataene knyttet til fylkesveiene er minst like relevante for det kommunale veinettet og ønsket at gruppa skal følge opp dette. SD påpekte at kommunale veier ikke er et kriterium i inntektssystemet, og at de ikke har behov for data om det kommunale veinettet for styringsformål. Enkelte av de nye spørsmålene om det fylkeskommunale veinettet (f.eks. om gang- og sykkelveier), kan defineres bedre når arbeidet med bymiljøavtalene sluttføres. De første avtalene (med Oslo- og Trondheimsregionen) skal etter planen inngås før sommeren. Skjemadelen om fylkesveifergene ble betydelig utvidet for 2013-rapporteringen, og medførte behov for en del opprettingsarbeid/revisjon ved fjorårets publisering. Dette ser mye bedre ut nå etter at layout ble forbedret og det ble lagt inn en del kontroller i skjemaet. Utvidelsen for 2014-rapporteringen for tilstandsdata (FV-samband med tillatt gjennomkjøringshøyde på inntil 4,2 m, FV-samband som bare kan trafikkeres av kjøretøy med tillatt aksellast under 13 tonn og antall fraktede kjøretøy målt i PBE) ser også ut til å ha fungert noenlunde greit, men det er behov for rekontakt mot noen fylker for sjekk av rapporterte tall. 1. Vegdirektoratet vurderer om de kan sette av ressurser til å gjennomgå spørsmålene med rettledning i skjema 50. Frist for nytt forslag er senest 1. september. Ansvarlig for etatsintern sjekk og framlegging av direktoratets vurderinger på neste KOSTRA-møte: SVV 2. Vegdirektoratet oversender informasjon om de nye bymiljøavtalene så snart de første inngås til SSB, som vurderer om det er grunnlag for å følge opp disse med hensyn til mulige nye kvalitetsindikatorer. Ansvarlig: SVV og SSB 3. På neste møte i arbeidsgruppa vurderes det om det er ønskelig å inkludere spørsmål om produksjonsdata for det kommunale veinettet, etter mønster fra opplegget som er utarbeidet for fylkesveiene. Ansvarlig: Drøftes på neste møte under punktet om skjema for Register Registerdataene fra SVV ble levert til avtalt tid. Bestilte data som ikke ble levert grunnet kvalitetsproblemer var: o FV med vegbredde mindre enn 6 meter o Gang- og sykkelvei i byer og tettsteder >5000 innbyggere o Forsterket midtoppmerking (rumlefelt) på FV o Antall holdeplasser langs FV og antall holdeplasser langs FV som er universelt utformet Mulige spørsmål på skjema 24 som kan tenkes bli erstattet med registerdata i framtida ble drøftet. Både lengde gang og sykkelveier som er et kommunalt ansvar, lengde kommunale veier og gater med fast dekke og lengde kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere, er eksempler på data som burde kunne hentes fra register. Turid mente at flere og flere kommuner nå pensjonerer sine egne spesialsystemer for det kommunale veinettet og i stedet tar i bruk NVDB. Det bør øke mulighetene for at mer informasjon om kommuneveiene kan hentes fra register i framtida.

4 4/5 1. SSB ber i løpet av høsten om et møte med Statens kartverk, for å diskutere forskjeller mellom kommunal veilengde i V-base og kommunens egne opplysninger. Ansvarlig: SSB 2. Som en del av SVVs arbeid med å skaffe til veie en oversikt over fagregistrene i SVV til neste møte, legges det fram en særskilt vurdering av når årets manglende leveranser kan ventes levert. Ansvarlig: SVV 4.3. Regnskap Til et tidligere møte i arbeidsgruppa hadde SSB laget en tabell hvor fylkeskommunenes bruk av lån, tilskudd, refusjoner og salgsinntekter (bompenger) var trukket fra brutto investeringsutgifter. Formålet var å gi et uttrykk for fylkeskommunenes netto investeringsutgifter (frie midler). I diskusjonen som fulgte ble det påpekt at lånefinansiering ikke bør trekkes ut. Det ble dessuten vist til tidligere utredninger i arbeidsgruppa om fylkenes ulike føring av bompenger i regnskapene, som gjør at tallene ikke blir helt sammenlignbare. Departementet var hovedsakelig interessert i hvor mye ny veg som blir produsert hvert år (fysiske data, tatt inn i spørreskjemaet for 2014), og hvor mye bompengene utgjør. Om investeringene blir finansiert med frie midler, lån eller andre ting, er ikke av så stor interesse. Til møtet hadde Ingunn laget en tilnærmet tilsvarende tabell for 2012 og 2013 hvor lån var skilt ut som en egen kolonne, sammen med øvrige inntektsarter. Formålet med tabellen ble diskutert, sammen med noen problemstillinger knyttet til ulik føring. For departementet er det interessant å få oversikt over fylkenes bompengeinntekter og de frie inntektene (ekskl. lån og bruk av fond). Den beste måten å vise dette på er å ta utgangspunkt i brutto investeringsutgifter og trekke fra bompenger som en herav-post. Fylkenes ulike regnskapsføring er uansett problematisk. Bompengeinntektene til fylkene ble tidligere ikke alltid ført under art 620 og 770, men kartleggingen til KS i 2014 gav inntrykk av at dette nå ble gjort i stor grad de senere årene. Under art 810 kan noen fylker føre midler fra belønningsordningen under veifunksjonen, mens andre kan føre disse midlene under funksjonen for Rutebil (730). Lån (art 910) under veifunksjonen vil omfatte kun en liten del av fylkeskommunens låneopptak for veiformål. Kommunale veiprosjekter som forskutteres ved at kommunen selv står for låneopptak med garanti om senere fylkeskommunal refusjon, er et annet eksempel på forskjellig praksis som skaper problemer med sammelignbarheten. 1. Til neste møte lager SSB en oversikt over brutto investeringsutgifter for FV fordelt på fylke og hvor art 620 og 770 (bompenger i hovedsak) er vist som en egen herav-kolonne. Oversikten vil danne grunnlag for å avgjøre om og i tilfelle hvordan en slik indikator/slike grunnlagstall kan publiseres i KOSTRA og om det eventuelt er nødvendig å gjennomføre en ny sjekk av hvordan fylkene fører bompenger i regnskapet. Ansvarlig: SSB (Anni) 2. KMD sjekker om det er mulig å tenke seg at det i tildelingsbrevet fra departementet til fylkene kan gis korte instruksjoner om hvilke arter som skal brukes i KOSTRA ved føring av statlige tilskudd og overføringer. En annen mulighet er at det lages et eget brev med presiseringer for samferdselsområdet. I neste møtet gjør arbeidsgruppa uansett en vurdering av om forslag skal omtales i rapporten til Samordningsrådet. Ansvarlig: KMD, diskusjon på neste møte. 5. Kvalitetsindikatorer og øvrige indikatorer Etter forslag fra Jan ble punktet utsatt til neste møte. 1. Legge fram en oversikt til neste møte over publiserte indikatorer med tall fordelt på fylke og utvalgte kommuner samt forslag til mulige nye indikatorer og til indikatorer som kan utgå. Ansvarlig: SSB

5 5/5 6. Regnskapsarter og funksjoner For regnskapsåret 2014 er parkering flyttet fra funksjon 332 til 330. Dette åpner for å få en bedre oversikt over utgifter og inntekter i samband med parkering. En foreløpig sjekk av rapporterte tall viser relativt store endringer mellom 2013 og 2014 for henholdsvis brutto og netto driftsutgifter for de to funksjonene, særlig for de største kommunene. Siden 332 nå er blitt en ren veifunksjon er det også interessant å gjenta forsøket med å skille mellom drift og vedlikehold på kommuneveiene. I prinsippet skal utgiftene til vedlikehold føres på artene 070, 230 og 250. Utgifter til drift kan beregnes som brutto driftsutgifter for veifunksjonen 332 minus vedlikeholdsutgifter for den samme funksjonen. Det er behov for at det lages en oversikt over hvilke prosesser som skal styres til henholdsvis drift og vedlikehold for kommuneveinettet. Her bør det være mulig å ta utgangspunkt i SVVs oversikt over fordeling av prosesskodene på fylkesveinettet. 1. Lage en oversikt over brutto og netto driftsutgifter for funksjonene 330 og 332 for utvalgte kommuner basert på det detaljerte driftsregnskapet til neste møte. Ansvarlig: SSB (Jan) 2. Lage en oversikt til neste møte for henholdsvis drift og vedlikehold for funksjon 332 ved å trekke ut relevante arter. Ansvarlig: SSB 3. Sammenligne definisjonen av drift og vedlikehold for fylkesveg og kommunal veg. SVV og Turid undersøker hvilke retningslinjer som gjelder for å skille mellom drift og vedlikehold på fylkesveg og kommunal veg. Ansvarlig: SVV og Turid 7. Eventuelt KS har gitt Norconsult i oppdrag å kartlegge vedlikeholdsetterslepet på det kommunale veinettet. Rapporten skal leveres Neste møte blir 21. april