Referat fra møte i KOSTRA arbeidsgruppe, barnevern.

Transkript

1 Linda M. Allertsen, Til stede: Jon Are Lian fra BufDir, Gustav Blom fra Oslo kommune, Anne-Marie Borgersen fra KS, Terje Falck fra KRD, Kari Kraakenes SSB s280, Bente Thomassen SSB (Los), Trygve Kalve og Linda M. Allertsen fra SSB s350. Referat fra møte i KOSTRA arbeidsgruppe, barnevern. Sak 1. Statusrapport fra barnevernsstatistikkfeltet v/ Trygve Kalve Individstatistikken, knyttet til KOSTRA-skjema 15: Ved publiseringen av ureviderte tall den manglet det oppgaver fro 20 kommuner. Vi håper på å få med alle i KOSTRA-publiseringen Denne publiseringen vil ikke inneholdt reviderte tall for alle kommuner. Inntrykk: Feillistene blir kortere, dvs bedre kvalitet på innsendt materiale fra kommunene. Mer rettes opp før innsending, via kontrollprogrammet fra SSB som nå er inkorporert i de ulike fagsystemene kommunene benytter. Kontrollprogrammet inneholder i dag 35 kontroller, som f.eks omhandler feil fødselsnummer og logiske feil i dataene. Det har også i år vært noen problemer knyttet til data sendt inn på elektroniske skjema. Noen kommuner har tatt en "snarvei" i utfyllingene, og kopiert. Resultatet har blitt en større revisjonsjobb, der vi må inn i hver enkelt skjema/record og rydde opp. Sammen med feilliste sendes det ut to tabeller tilbake til kommunen, som viser hovedtallene i de innsendte dataene, samt endelige tall for fjoråret. Her har kommunen en mulighet til å kontrollere hvilke tall som blir publisert som foreløpige tall i KOSTRA. KIRES er i bruk, for andre gang på barnevern. Dette er et revisjonssystem som KOSTRA står bak. Systemet bygger på en database der alle individdata på barnevern blir lastet inn, der vi, ved hjelp av fødselsnummer og kommunenummer, lett kan få opp hvert enkelt skjema på skjermen. KIRES medfører at rettelser kan foretas direkte i skjemaet og tilbakeføres til databasen, - med andre ord en mer oversiktlig og enklere måte å revidere det innsendte datamaterialet. Systemet har imidlertid hatt sine små barnesykdommer, noe som medførte at vi kom i gang med revisjonen 6 uker senere enn først antatt. I 2005 publiserte vi endelige tall for 2004 den 20. september, i år er det fortsatt usikkert når vi kan publisere endelige tall for KOSTRA-skjema 8: Personell og organisering av barneverntjenesten Her er alle data kommet inn og revidert. SSB tar sikte på å publisere endelige tall på dette området i KOSTRA-publiseringen KOSTRA-skjema 58: Statlig regionalt barnevernstiltak 1

2 Vi hadde publisering av foreløpige tall for 2005 den 20. april 2006, i Dagens statistikk (DS). Alle oppgavegivere har levert. Det kan bli noen endringer når endelige tall publiseres 1. september 06. Ellers har høsten vært preget av to prosjekter: I høst gjennomgikk en prosjektgruppe, nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet, all rapportering på barnevernsområdet. Solveig Selte (BLD), Nils Christian Thomsen (Bufdir) og Gustav Blom (Oslo kommune) og Trygve Kalve (SSB) var noen av deltakerne. I tillegg var det en representant for fylkesmannen, fylkesnemndene, en forsker fra NOVA, samt representanter fra Oslo og Bergen kommune. Forslagene til endringer er oppsummert i rapporten "Datainnsamling på barnevernsområdet. Kvalitet, samsvar og utvikling." Rapporten blir det sentrale saksdokumentet ved neste møte i arbeidsgruppa, 30. mai, og vil danne grunnlag for diskusjon om hva som skal være rapporteringsgrunnlaget fra og med 2007-årgangen. Sist omlegging av individstatistikken for barnevern var fra 2002-årgangen. SSB har hatt et eget analyseprosjekt finansiert av BLD: Innvandrerbarn i barnevernet Rapporten, som Kalve og Allertsen står bak, blir nå trykket i SSB og blir lagt ut på weben i pdf-format mandag Sak 2. Gjennomgang av mandatet - hva forventes av oss i år? Kalve går gjennom mandatet, med arbeidsgruppenes oppgaver. Ett av punktene her er: "Utvikle og vurdere kvalitetsindikatorer i tråd med vedtatt modell for utvikling og fastsetting av disse." Sak 3. Jakten på nye kvalitetsindikatorer Vi tar utgangspunkt i Retningslinjer for utvikling og vurdering av kvalitetsindikatorer fra Samordningsrådet, som sier følgende: "det forutsettes at gruppene gjennomgår sine respektive områder og foretar en revurdering av eksisterende indikatorer samt drøfter og vurderer nye indikatorer." Vi går i fellesskap gjennom hva som er leveransen av produkter og tjenester på barnevernsområdet, og hvem brukerne er. 1) Leveransen: Hva er leveransen(e) av produkter og tjenester på dette området? Saksbehandling Ivaretakelse, omsorg 2

3 Brukerens kontakt med hjelperen (foreldre og barn) Faktiske behov fanges opp; gjennomsiktighet, problemer "blir sett" veiledning/opplæring vurdere tiltak etter barnevernsloven Hvordan en bruker møtes, og hvilke tiltak man får til i samhandling mellom bruker og hjelpeapparatet. Men tiltak ikke nødvendigvis resultat av samhandling. Vurdering av barnets behov barnevernloven sier b.la.: Gi barnet nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Fange opp barnets behov, problemene i tide. Leveransen kan være individretta og grupperetta, - barnevernet skal også være forebyggende. Kommunene kan ha ulike rutiner for håndtering av både forebygging, samt for rutiner i fht undersøkelser og enkeltsaker. samhandling, - mellom f.eks skole og barnevern. Leveransen av barneverntjenestens produkter og tjenester er formidling av hjelp. Herunder kommer vurdering, barnevernloven, faktiske behov, fange opp problemer i tide, nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. 2) Brukerne. Hvem er brukerne, - primær-, sekundærbruker og andre interessenter? Primærbrukere: Barnevernsbarn Barn og familier Utsatte barn og familier Potensielle brukere, - er de brukere? Barnevernets rolle som forebyggende er ev relevant i den forbindelse Brukere vs. målgruppe? Sekundærbrukere: Foresatte/foreldre? Gruppa ble enig i at foreldre/foresatte hører hjemme blant primærbrukere. Offentlige etater og institusjoner (rus, psykiatri etc.) Arena for barn: skole, barnehage, SFO. Altså samarbeidspartnere til barneverntjenesten. Medlemmene av gruppa får nå utdelt lapper, og skal notere seg ned noen stikkord for hva som er kvalitet på området barnevernet. Hver enkelt henger opp lappene sine der de hører hjemme, - enten inn under produktkvalitet, resultatkvalitet, prosesskvalitet eller strukturkvalitet, der sistnevnte ikke skal vies stor oppmerksomhet. Vi gikk gjennom lappene i fellesskap: 3) Produktkvalitet. Hvilke egenskaper ved produktet/tjenesten er viktige for brukene? stort tilbud av tiltak Tilgjengelighet, ikke ventetid på tiltak 3

4 fange opp problem barnets og forelders samhandling og kommunikasjon med barneverntjenesten og/eller saksbehandler. Informasjon til barn og foreldre. Deltakelse, blir behandlet med respekt. Åpenhet Kunnskap og erfaring hos saksbehandler 4) Resultatkvalitet. Hva er resultatet eller virkningen for brukeren? Barnet og familien opplever endring, hjelp, utvikling Barnet får det bedre Behov for hjelp dekket Ivaretakelse, trygghet Andel utsatte barn som fanges opp? (Ikke nødvendigvis barneverntjenestens "feil" dersom problem ikke fanges opp) Hva skjer "etterpå"? Utskrivningsprosent? Behov for økte/flere tiltak? Fra hjemme- baserte tiltak til omsorgsovertakelse? "Svingdørsbarnevern"? Hvem måler resultat? Barnet selv, saksbehandler, forskere? Brukerundersøkelser? 5) Prosesskvalitet. Hva betyr de underliggende prosesser (som oversiktlige arbeidsrutiner og klare ansvarsforhold) som ligger bak produktet/tjenesten? Kapasitet til å gi rett hjelp til rett tid. F.eks bemanning ifht antall barn i kommunen, fagpersonale, finnes det tilstrekkelig fosterhjem, beredskapshjem, støttekontakter? Møte familien på en respektfull måte Relasjonskompetanse Ikke hyppige skifter av saksbehandlere 6) Strukturkvalitet Dette punktet har vi allerede gjennomarbeidet, samt har kvalitetsindikator på, så dette gikk vivi ikke nærmere inn på. 7) Målbarhet, samlet vurdering for området. Hva er det mulig å måle? Vurder relevans, pålitelighet, sammenliknbarhet, tolkbarhet og på virkbarhet for indikatorene. Dekker indikatoren helheten av det som kan forstås som kvaliteten ved tjenesten? Vi diskuterte ikke alle punktene vi har kommet fram til i denne prosessen vedrørende kvalitetsindikatorer. Indikatorene som gjelder brukerne lar seg vanskelig måle i barnevernstatistikken til SSB. Vi ble enige om at Kalve samler sammen de foreslåtte indikatorene, sammenlikner med tidligere diskusjoner, samt at medlemmene av gruppa kan ha kontakt per e-post ved videre diskusjon. Kalve har et innspill til en indikator som kan måle kvalitet og være sammenliknbar mellom kommunene: 4

5 Har barneverntjenesten en serviceerklæring? Dette er et Ja/Nei spørsmål vi ev kan ta med i skjema 8. Anne Marie Borgersen foreslår i tillegg følgende ja/nei spørsmål som indikatorer til å måle kvalitet: Er det innført system for internkontroll? Har dere et system for brukermedvirkning? Borgersen påpeker at internkontroll er noe som kommunene skal ha, jmf forskrift fra departementet. Viktig å tenke på forbindelse med disse ev kvalitetsindikatorene er stikkord som sammenliknbarhet, tolkbarhet, samt helhet av det som kan forstås som kvalitet. Ved brukerundersøkelse, har det gått ut over andre midler/sider av barneverntjenesten i kommunen? Hva brukes brukerundersøkelsen til? Ved den type spørsmål i skjema vil vi uansett kunne kartlegge om kommunen har noe slags tenkning rundt kvalitet, og om hvordan de forholder seg til forskrifter. Neste møte er 30. mai. 5