Lier kommune. Sammensatt KU for detaljreguleringsplan Høyda på Tranby. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Sammensatt KU for detaljreguleringsplan Høyda på Tranby Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sammensatt KU Utgave/dato: 1/ Filnavn: Sammensatt KU.docx Arkiv ID Oppdrag: Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Oppdragsleder: Ingvild Johnsen Jokstad Avdeling: Plan og urbanisme Fag Reguleringsplan Skrevet av: Ingvild Johnsen Jokstad Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av i forbindelse med Konsekvensutredning av detaljreguleringsplan Høyda på Lier. Det er utarbeidet 7 fagrapporter for tema Trafikk, Støy, Luftkvalitet, Barn og Unges interesser samt Friluftsliv, Kulturminner, Naturmiljø, Avrenning og Overvann. Konsekvensene er sammenfattet i denne rapporten og avbøtende tiltak beskrevet. Marius Trosterud Holm har vært kommunens kontaktperson. Ingvild Johnsen Jokstad har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Kongsberg, Ingvild Johnsen Jokstad Oppdragsleder Sissel Mjølsnes Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KONSEKVESER ENKELTTEMA Trafikk Støy Luftkvalitet Naturmiljø og naturforhold Avrenning og overflatevannshåndtering Friluftsliv Barn og unges oppvekstsvilkår/interesser Kulturminner og kulturmiljøer KONSEKVENSER SAMLET Konsekvens Avbøtende tiltak...11 Vedlegg: Konsekvensutredning for Trafikk, Asplan Viak, datert Konsekvensutredning for Støy og Støv, Asplan Viak, datert Konsekvensutredning for Naturmangfold, Asplan Viak, datert Konsekvensutredning for Overvann og Avrenning, datert Konsekvensutredning for Friluftsliv og Barn og Unges interesser, Asplan Viak, datert Konsekvensutredning for Kulturminner, Asplan Viak, datert

5 4

6 5 1 INNLEDNING skal utarbeide reguleringsplan for næringsområde ved Høyda på Tranby. Området omfattes av en eldre reguleringsplan fra Formålet med planarbeidet er først og fremst å erstatte den gamle planen. Planen skal legge til rette for næringsutvikling med moderne beregning av utnyttelse, høyder, parkering etc., samtidig som hensyn til influensområdene ivaretas på så god måte som mulig. Planområde omfatter to eiendommer og et areal på totalt m2 hvorav m2 er nytt byggeområde på eiendom 124/132. Det er påbegynt terrengbearbeiding og planering på eiendommen. Resterende areal omfattes av eiendom 124/82 hvor Aker Solutions er godt etablert. Innledende planarbeid ble startet opp i desember 2015/ januar 2016 og planprogram ble fastsatt av planutvalget den 10. mai Aktuelle tema skal utredes. Konsekvensutredningen skal redegjøre for sårbare tema der planforslaget kan ha konsekvenser for miljø og samfunn, og evt avbøtende tiltak skal fremgå av planmaterialet. Denne rapporten sammenfatter alle tema som er konsekvensutredet og beskriver avbøtende tiltak for å hindre/minimere negative konsekvenser av planforslaget. 0 Ubetydelig - liten negativ konsekvens 0/- - Liten negativ konsekvens middels konsekvens -/-- -- Middels konsekvens stor negativ konsekvens --/ Stor negativ konsekvens - Meget stor negativ konsekvens ---/ Kilde: SVV Konsekvensanalyser Håndbok V712.

7 6 2 KONSEKVESER ENKELTTEMA 2.1 Trafikk Det er i denne konsekvensutredningen vurdert ulike trafikale forhold som følge av økt utbygging i planområdet. Trafikkvekst: To atkomstalternativene er vurdert i denne analysen, vestre atkomst og østre atkomst. Turproduksjonen til/fra planområdet er beregnet med 60% og 80% BYA, og for tre arealformål/virksomheter: produksjon, logistikk og kunnskap. Kombinasjon av disse gir til sammen 12 alternativer som er vurdert i analysen. Kunnskap er det næringsformålet som klart tydelig vil generer mest biltrafikk, dernest logistikk. Minst biltrafikk blir det fra produksjonsnæringer. Trafikksikkerhet: Det er vurdert hvorvidt de ulike alternativene til næringsformål og utnyttelsesgrad vil påvirke trafikksikkerheten som følge av økt ÅDT. I alle alternativer vil ulykkesfrekvensen øke veldig lite, og dermed ha minimal påvirkning av sikkerhet i vegnettet omkring planområdet. Størst frekvens er det ved kunnskapsnæring (0,38-0,59 ulykker pr år) og minst ved logistikk (0,02 ulykker pr år) Skolevei: Det er tre skoler i nærheten av planområdet. Skolene ligger vest og nordvest for planområdet. Skoleveien krysser ikke Joseph Kellers vei. Utbyggingsplanene vil derfor ikke påvirke skolebarns sikkerhet.. Adkomst til planområdet: Trafikkanalysen utpeker ikke noe klart fordelaktig adkomstalternativ, men trafikkveksten tilsier at det vil være behov for etablering i form av venstresvingefelt eller rundkjøring for å oppnå god kapasitet ved dagens adkomster. Dette gjelder for alle alternativer, med unntak av liten produksjonsnæring (60 % BYA) og adkomst øst. Går man for dette alternativet vil dagens kryssløsning være tilfredsstillende. Én adkomst vil være tilstrekkelig mht kapasitet, men med særskilt mye trafikk (kunnskap) kan det vurderes to. Det vil også være hensiktsmessig med to for å skille tungtrafikk fra personbiler. Tungtrafikk gjelder da for alternativer med logistikk og produksjonsnæringer. Krysning av E18: En forutsetning for nytt utbyggingsformål, er at det etableres ny krysning av Gjellebekkveien med E18. Det foreligger 3 alternativer til bru eller utbedring av dagens kulvert. I tillegg er det i utredningen vurdert et 4. brualternativ. Vurderingen omfatter kun de vegtekniske forutsetningene, ikke konstruksjoner eller andre kriterier. Utredningen tilsier at viste brualternativer (1-3) ikke tilfredsstiller krav til kommunes veinormal og at det kan bli vanskelig å få etablert god sammenknytting over E18 pga plassmangel mellom E18 og dagens rundkjøring (på koplingspunkt). Kulvert er å foretrekke, det krever mindre vegareal, mindre inngrep i naturområde og bedre horisontalkurvatur. I midlertid vil anleggsperioden kreve lengre stenging av E18 enn ved bruløsning. Denne kan imidlertid kortes ned dersom man velger prefabrikkerte konstruksjoner som heises på plass med kran. Bru vest for Bauhaus er et fjerde brualternativ.

8 7 I dette forslaget er brua plassert vest for Bauhaus kjøpesenter og knyttet til Fv 16 i en ny rundkjøring. Dette forslaget krever ca 550 m ny vei. Til sammenligning krever brualternativ 3 utbygging 486 m ny vei. Med ny vei og kryss med Fv 16 skilles trafikken til/fra Tranby fra trafikken til/fra kjøpesentrene, og eksisterende rundkjøringer i Gjellebekkveien vil bli avlastet. Med denne veiløsningen vil en også kunne knytte tomta Hølaløkka (75 daa) sørøst for motorvegkrysset til vegnettet Utbedring av dagens vegnett Beregninger tilsier at Gjellebekkveien bør utbedres fra 7,5 m vegbredde til U-H4-standard med 8,5 vegbredde. Joseph Kellers vei bør utbedres fra 8,5 m vegbredde til U-H4-standared med 10m vegbredde fra Kirkelina til Gjellebekkveien + utbedring av kryss og adkomster. Kollektivtilbud Dagens kollektivtilbud betegnes som godt. Planforslaget vil ha ingen eller liten negativ konsekvens for trafikksikkerhet og skolevei. 0/- 2.2 Støy Det er i denne konsekvensutredningen vurdert støyøkning som følge av økt trafikk til/fra nytt næringsområde på eksisterende veier. Anbefalt kriteria for tiltaksplikt iht. retningslinje T-1442 med veileder, er om endringen medfører en merkbar støyøkning på mer enn 3 db for de eksisterende boligene innenfor støysonen. Ingen av alternativene vil medføre en økning på mer enn 3 db, og det vil dermed heller ikke være tiltaksplikt for støyøkningen som følge av trafikkøkningen. Det er for alle utbyggingsalternativer en forutsetning at det oppføres en ny overgang eller kulvert for kryssing av E18 og ned til Drammensveien. Selv om det ikke utløses tiltaksplikt som følge av trafikkøkningen, så anbefales østre innkjøring til næringsområdet ved logistikkbasert næring. Ved dette alternativet vil det medføre minst støybelastning for eksisterende boliger langs Joseph Kellers vei, da hoveddelen av ny trafikk her vil komme fra øst. Planforslaget vil ha ingen eller liten negativ konsekvens for støy. 0/- 2.3 Luftkvalitet Luftkvalitet er vurdert med hensyn til verst forurensende alternativ. Basert på overordnede vurderinger av trafikktall, samt økt trafikkmengde som følge av planen, vil tiltak mot luftforurensning ikke være aktuelt i dette prosjektet. Planforslaget vil ha ingen til liten negativ konsekvens for luftkvalitet. 0/-

9 8 2.4 Naturmiljø og naturforhold I denne konsekvensutredningen er det gjort en vurdering om det er verdifullt naturmangfold i planområdet i form av spesielt viktige områder for naturmangfold, samt truede eller rødlistede arter. Planområdet er også undersøkt mht. fremmede arter med høy risiko for spredning, men ingen slike arter ble registrert. Konsekvenser for Haugerudmyra og forekomst av den sterkt truede arten myrflangre på myra er vurdert spesielt. Det har skjedd store endringer i nedbørsfeltet og den opprinnelige hydrologiske tilstanden til Haugerudmyra de siste år på grunn av oppdyrking og grøfting i tidligere tider og utbygging de siste årene. Hydrologien og vannstrømmer i nedbørsfeltet er dermed endret på grunn av grøfting og utbygging av tiltaket. Hvilke indirekte konsekvenser dette har fått for Haugerudmyra og spesielt forekomsten av myrflangre er usikre. Det er derfor vanskelig å si hvorvidt det er planlagt tiltak, eller tidligere inngrep som vil ha/har størst innvirkning på myras naturmiljø. Vannhusholdning: Ca ¼ av myras nedbørsfeltet vil påvirkes direkte av utbyggingen. På så måte kan dette bidra til uttørking av myra. Vann vil imidlertid fortsatt drenere inn mot myra da 75% av nedbørfeltet er intakt. Det er mulig å gjøre avbøtende tiltak som opprettholder vannbalnsen. Kalkinnhold og ph: Naturmiljøet i myra er avhengig av en rekke forhold. Nedbørsfeltet som i nyere tid er sprengt bort, inneholdt kalkrike bergarter. Sigevannet kontakt med kalkrike bergarter er en forutsetning for å opprettholde høy ph i myra. Det er dermed usikkerhet om hvorvidt kalkrikt sigevann vil bli redusert, og om en evt reduksjon vil påvirke myrflangrene og de øvrige artene knyttet til rikmyr negativt. Forurensing: Risiko for forurensing vil avhenge av virksomhet. Havari, lekkasjer og brann er ulike hendelser som kan påvirke myra negativt. Sprengstoff kan tilføre nitrogen til avrenningsvannet som igjen kan føre til oppslag av alger. Økt algevekst på myrflangrene er registret fra Dette kan like gjerne skyldes hogstavfall som tilførsel av nitrogen fra sprengstoff. Planforslaget kan ha store/meget store negative konsekvenser for naturmiljø dersom ikke avbøtende tiltak implementeres i planen. Konsekvens med Konsekvens uten avbøtende tiltak avbøtende tiltak -/-- --/ Avrenning og overflatevannshåndtering Det er i denne konsekvensutredningen vurdert hvordan vannbalansen kan endres som følge av tiltaket, og konsekvenser for fremtidig overvannshåndtering. Vannbalanse: Uansett hvilken type virksomhet som etableres vil avrenningsmønstre endres i forhold til opprinnelig situasjon. Normalt vil utbygging av denne typen gi tette flater hvor vannet renner raskt videre. Det gjør at det områdene som tar imot vannet får mer vann når det regner og mindre i tørkeperioder, sammenligna med «naturtilstand». I dette tilfellet er det forekomsten av myrflangre som er det mest kritiske punktet mht endringer.

10 9 Det er begrensa ledig kapasitet i overvannsledning i Joseph Kellers vei og ledningseier (kommunen) vil stille strenge krav til hvilke mengder som kan slippes inn på denne rørledningen. Løsningen på dette er normalt fordrøyning i rør- eller kassettmagasin. Avbøtende tiltak for å hindre negative effekter på vannbalansen, vil redusere behovet for slike fordrøyningsmagasin og dermed også gi innsparingseffekter. Forurensning: Den mest sannsynlige kilden til kontinuerlig tilførsel av forurensing vil være oljedrypp og partikler fra kjøretøy. Med den trafikkbelastninga det er kapasitet til i dette området, er det begrenset hvor stor denne forurensninga kan bli. Utendørs lagring av f.eks maskiner, masser eller avfall kan være en kilde til forurensning. Både miljøgifter og næringssalter vil kunne ha negativ effekt for områdene som tar imot avrenning. Vinterdrift: Vannbalansen vil påvirkes av brøyting og snødeponering. Dersom snø flyttes slik at smeltevann renner i nye retninger kan det bidra til endra vannbalanse. Se konsekvens for naturmiljø 2.6 Friluftsliv Det er i denne konsekvensutredningen vurdert hvorvidt tiltaket vil ha påvirkning på friluftsinteressen i planområdet og i tilliggende nærmiljø. Tiltaket vil ha liten negativ konsekvens på friluftsinteressene; Tiltaket er ikke til hinder for utøvelse av dagens friluftsaktivitet. De aktiviteter som i dag knytter seg til planområdet og tilliggende områder, kan fortsette/flyttes til nærområder. De negative konsekvensene knytter seg til områdes kvalitet som «uberørt» og stille. Etter utbygging vil næringsbebyggelsen komme tettere på naturområdene, særlig Kongeveien, og forringe dens fredfylte beliggenhet og avskjerming. Enkelte stiforbindelser vil bli brutt. For eksempel vil et parti av naturstien måtte legges om som følge av utførte tiltak på eiendom 124/132. Aktiviteter som i dag utøves innenfor området vil i noen grad bli begrenset (kortere joggeløyper osv) og det vil bli mindre areal til potensielle nye aktiviteter. Planforslaget vil ha liten til middels negativ konsekvens for friluftsliv dersom ikke avbøtende tiltak implementeres i planen. Konsekvens med Konsekvens uten avbøtende tiltak avbøtende tiltak 0/- -/--

11 Barn og unges oppvekstsvilkår/interesser Det er i denne konsekvensvurderingen vurdert hvorvidt barn og unges interesser vil bli berørt av tiltaket. Barn og unges interesser berøres i liten grad av tiltaket. Selv om trafikken øker langs skoleveien, vil den ikke ha negative konsekvenser mht trafikksikkerhet og potensielle ulykker.ingen tilrettelagte lekeplasser går tapt, men ifølge barnetråkkregistreringen er det registret et oppholdsareal rett sør for Aker Solutions. Dette arealet er under planering og vil ikke bli tilgjengelig som oppholdsareal etter regulering/utbygging. I midlertid finnes det tilstrekkelig store arealer utenfor planområdet som er egnet til lek og friluftsliv. Planforslaget vil ha ingen til liten konsekvens for barn og unges interesser. 0/- 2.8 Kulturminner og kulturmiljøer Gjellebekk er samlet sett et kulturmiljø med svært høy verdi. Innenfor området ligger flere marmorbrudd, tre skanser og fire murer. Sølvveien/kongeveien mellom Kongsberg og Christiania grenser mot planområdet. Konsekvens BFKkrav implementert Marmorbrudd -/-- -/-- Skanser 0/ Murer 0/- 0/- Samlet - ---/---- Konsekvens BFKkrav ikke implementert Kulturminnene i området forteller en helhetlig historie om drift av marmorbrudd, forsvarshistorie, og lang jordbrukstradisjon. Dette opprettholdes og ivaretas dersom man implementerer rådene gitt av Buskerud fylkeskommune i dispensasjon (brev datert ): «KONKLUSJON For å sikre de viktige kulturminnene på Gjellebekk skanse anbefaler fylkeskommunen primært omregulering og bruk av hensynssone med formål bevaring. På denne måten kan kulturminnene gis et formelt vern. Dispensasjonssøknaden gir imidlertid en mulighet til å gi kulturminnene et visst vern ved at de legges inn i det såkalte isolasjonsbeltet. Kulturminnene vil bli bevart og det er vi tilfreds med. Vi ønsker også at det legges begrensninger på mulighet for utbygging i området øst for skansene. Vi ber kommunen sette vilkår for dispensasjonen slik at utbygging i dette området, ut over tilrettelegging for et snødeponi, ikke tillates. Dette kan gjøres ved fastsetting av byggegrense. Vi legger ved kart med avmerket forslag til byggegrense. Vi ber om at det utarbeides et oppdatert kartgrunnlag som viser byggegrenser og andre restriksjoner i tråd med de vilkår kommunen stiller. Dette for å unngå tvister ved utnyttelse av eiendommen.»

12 11 3 KONSEKVENSER SAMLET 3.1 Konsekvens Tiltaket vil bidra til økt trafikk og trafikkanalyser anbefaler utbedring av dagens veinett Joseph Keller vei og Gjellebekkveien. Dagens adkomster til planområdet må som hovedregel utbedres for å tåle fremtidig trafikkvekst. Trafikkveksten vil i liten grad bidra til økt ulykkesrisiko. Den vil heller ikke ha negative konsekvenser for skolevei eller kreve tiltak for å begrense støy og støv til etablerte boligområder. Tiltaket vil kunne påvirke naturverdier og da spesielt Haugerudmyra og vekstvilkår for orkidearten Myrflangre. Dette som en direkte konsekvens av at vanntilførsel til myra kan endres (innhold og ph) og risiko for forurensing vil kunne øke. Friluftsinteressene vil bli noe grad bli berørt, men ingen av dagens aktiviteter vil bortfalle som følge av tiltaket. Barn og unges interesser vil i liten grad berøres av tiltaket. Kulturmiljøet Gjellebekk vil kunne bli påvirket negativ dersom råd fra Buskerud fylkeskommune ikke hensynas i planforslaget. 3.2 Avbøtende tiltak Trafikk: For å hindre kapasitetsbegrensninger på vegnett og i ankomster, bør disse utbedres i tråd med anbefalingene gitt i trafikkanalysen. Adkomst øst vil være å foretrekke mht til støy for eksisterende boliger. Naturverdier og overvannshåndtering: Da det ikke er gitt at tiltaket vil gi negative konsekvenser for naturverdier, er det nedenfor beskrevet føre-var-tiltak for å hindre evt irreversible negative konsekvenser. Både økt vanntilførsel og tørkeperioder kan vær negativt for Haugerudmyra. Negativ påvirkning av myra vil kunne begrenses ved å etterstrebe mest mulig naturtilstand hva gjelder vannbalanse i områdene nedstrøms myra. Det må utarbeides fordrøynings- og infiltrasjonsløsninger som innen rimelige grenser ivaretar disse målsetningene. Regnbed, infiltrasjonssluk (f.eks Basal IFS) og permeable dekker på uteområder må vurderes. Ved ekstremregn hvor infiltrasjonskapasiteten overskrides, må vann ledes til mindre sårbare områder eller føres til overvannsnett. Det kan vurderes om lavere deler av Haugerudmyra kan regnes som mindre sårbar. Vann som infiltreres i steinfyllinger vil renne ut igjen på laveste punkene For å ha kontroll på dette vannet, må man ha kontroll på helning på fjellet/tette masser under steinfyllinga. Snødeponi må planlegges slik at det medfører minst mulig flytting av snø. Vannkvalitet fra sigevann vil blant annet påvirkes av bergartene i steinfyllingene vannet infiltreres mellom. Er man avhengig av kalkrikt vann bør det vurderes at det helt eller delvis brukes bergarter med evne til å gjøre vannet tilstrekkelig kalkholdig. Risiko for at forurensninger følger med overvannet må minimeres. De må tilby tilfredsstillende beredskap mot spredning av forurensning som følger med overvannet. Dersom det er en betydelig risiko for akutt forurensning av overvann, bør

13 12 oppsamlingssystemet kunne stenges før dette infiltreres/fordeles i løsmasser. Dersom orkidéene er svært følsomme for salting, bør man være restriktiv med salting av områdene som drenerer mot Haugerudmyra. Friluftsliv: For å sikre friluftslivsintesser, vil det være fordelaktig å sikre gode turveiforbindelser gjennom/i ytterkant av planområdet. Omlegging av natursti vil være nødvendig dersom denne skal videreføres som i dag. Kulturmiljø: Et tiltak for å sikre de de verdifulle kulturverdiene innenfor planområdet, vil være å følge Fylkesmannens anbefalinger. Dvs bruk av hensynssone bevaring kulturmiljø.