Rapport om aktiviteter i prosjektet 2015

Transkript

1 Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om aktiviteter i prosjektet 2015 Stavangerprosjektet Stavangerprosjektet startet i 2007 og er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune. Prosjektet er tilrådd av Datafaglig sekretariat og skal pågå til utgangen av De etiske retningslinjene som følges i prosjektet ivaretar barnas anonymitet. I prosjektet følges barns utvikling over tid. Det er to hovedfaser i prosjektet, en i barnehagealder, hvor innsamling av data ble avsluttet september 2012, og en i skolealder hvor den første kartleggingen var våren 2013 og den siste vil finne sted høsten De samme barna deltar i begge periodene. Alle barnehagene i Stavanger kommune ble invitert til å delta i prosjektet. Alle de kommunale og en rekke private barnehager har deltatt. Deltagelse i prosjektet er basert på foresattes skriftlige samtykke. Foresatte kan trekke barna sine fra prosjektet når de måtte ønske. Barna som deltar er født i perioden fra til og representerer to og et halvt årskull. Det er over 1350 barn påmeldt til prosjektet. Høsten 2011 begynte det første årskullet på skolen. Til sammen er 1097 barn fortsatt med i prosjektet i skolealder. De fleste som ikke lenger deltar, har flyttet ut av kommunen. Kun 2 barn er utmeldt av foreldrene. Prosjektleder for Stavangerprosjektet er Elin Reikerås. Barnehagebarns utvikling I denne delen av prosjektet undersøkes barnehagebarnas ferdigheter i språk, matematikk, motorikk og sosial fungering når barna er 2½ år og 4½ år. Målet er å generere ny kunnskap om barnehagebarns utvikling og ferdigheter innen og mellom de fire områdene. En ønsker i tillegg å undersøke tidlige utviklingsfaktorers betydning for senere ferdigheter i lesing, skriving og regning. 1

2 I barnehagealder ble barnas ferdigheter observert av de ansatte i barnehagene, gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Observasjonsperiodene og datainnsamlingene i denne delen av prosjektet ble avsluttet september Aktiviteten er nå hovedsakelig knyttet til vitenskapelig arbeid med skriving av artikler og bokkapitler. Flere artikler/bokkapitler er publisert (se vedlagte liste over publikasjoner), noen er inne til vurdering, og mange er under arbeid. I forbindelse med publiseringen av resultater har vi i år fått mye medieomtale. Både nasjonalt og internasjonalt i over 20 land. To doktorgradsstudenter arbeider med data fra barnehagedelen. I tillegg er fire masteroppgaver knyttet til denne delen av prosjektet avsluttet i Skolebarns utvikling Ferdigheter i lesing, skriving og regning er i fokus i denne delen av prosjektet og blir kartlagt når barna er 7½ år (2. klasse) og 9 ½ år (5. klasse). Målet er å generere ny kunnskap om utvikling og ferdigheter innen og mellom lesing, skriving og regning, og hvordan disse henger sammen med tidlig utvikling som ble kartlagt i barnehagedelen. Våren 2015 var tredje og siste datainnsamling i 2. klasse (barn født 2007). Kartleggingen omfattet de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing og regning, samt noen tilleggsprøver. Alle skolene returnerte alt prøvemateriell innen utgangen av juni. Denne siste datainnsamlingen omfattet 369 barn. Til sammen har vi nå data fra 1107 barn fra 2. klasse som kan brukes i forskning. Første datainnsamling på 5.trinn fant sted høsten 2015 (barn født 2005). Kartleggingen omfattet her de obligatoriske nasjonale prøvene i lesing og regning, samt fire tilleggsprøver i regnefakta, vokabular, staving, ortografisk ordlesing. Flerspråklige barns utvikling I Stavangerprosjektet er ca. 16 % av barna flerspråklige. Delprosjektet Flerspråklige barn undersøker utviklingen hos disse barna innenfor utviklingsområdene prosjektet berører. Prosjektet benytter data som allerede er innhentet i barnehage- og skoledelen av prosjektet. I tillegg har vi informasjon om hvilket/hvilke språk barna snakker på ulike arenaer og med ulike personer da barna ble påmeldt i Stavangerprosjektet. I 2014 ble det sendt søknad til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) om å få innhente nye opplysninger om barnas språkbruk i skolealder. NSD tilrådde søknaden, og det er sendt ut nytt samtykkeskjema til foreldre som har flerspråklige barn. Av 299 samtykkeskjema og spørreskjema som ble sendt ut har vi pr fått 134 samtykkeerklæringer tilbake. Barn med observerte risikofaktorer Deltakere i denne delen av prosjektet er barn som er henvist til en av kommunens hjelpetjenester (Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) og/ eller Fysio- og Ergoterapitjenesten). Hovedmålet er å få utvidet kunnskap om hvilke utviklingsfaktorer som er viktige for tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning for å kunne hjelpe elever som står i fare for å utvikle vansker på disse områdene. Vi ønsker om mulig å identifisere tidlige risikofaktorer hos disse barna ved å sammenholde kartleggingsresultat i lesing, 2

3 skriving og regning i skolen, observasjoner av språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagen med kartleggingsresultater fra PPT og Fysio- og Ergoterapitjenesten. Når barna henvises til en av kommunens hjelpetjenester, får foresatte informasjon og forespørsel fra PPT og Fysio- og Ergoterapitjenesten om deltakelse i prosjektet. Foresatte må skriftlig melde barna på denne del av prosjektet. 122 barn er pr. januar 2016 påmeldt. Datainnsamling pågår fortløpende. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med PP-tjenesten og Fysio- og Ergoterapitjenesten og fagansvarlige i Stavangerprosjektet. Personvernombudet for forskning har vurdert og tilrådd gjennomføring også denne delen av prosjektet. Kompetanseheving Kurs Et av målene i barnehagedelen av prosjektet var å heve kompetansen hos barnehagepersonell om barns utvikling innenfor de fire områdene for å øke kvaliteten på tilbudet barna får i alle ledd. Barnehagepersonalet har fått grundig skolering i barns utvikling og i bruk av materiellet som benyttes innenfor de fire utviklingsområdene. Det ble totalt avholdt 85 kurs i løpet av de årene datainnsamlingen i barnehagen pågikk ( ). I tillegg har det skjedd en omfattende kompetanseheving i barnehagene gjennom ansattes aktive deltakelse i datainnsamlingen, noe som også er påvist i en av masteroppgavene fra Det er også gjennomført 3 kurs om flerspråklige barns utvikling. Også i skoledelen er kompetanseheving av lærere sentralt. Vinteren 2015 ble det gjennomført kurs i kartlegging av leseferdighet for 2. klasselærere, og standardisering av regnefaktaprøven og forståelse og bruk av staveprøven for lærere som underviser på 4.trinn. Høsten 2015 ble det gjennomført kurs for 3. klasselærere i regning som grunnleggende ferdighet i matematikk og andre fag, og i lesestimulering. I skolene er det til nå gjennomført 39 kurs for lærere, og kursing vil pågå til prosjektslutt. Kommunikasjon med samarbeidspartnere I mars ble det avholdt et informasjonsmøte med skoleledere, skolenes kontaktpersoner og kontaktlærere på 2. trinn for å informere om kartleggingen og gjennomføring av datainnsamlingen. Et tilsvarende informasjonsmøte ble avholdt i september for lærere på 5. trinn. Våren 2015 ble det sendt brev til skolene med informasjon og oversikt over aktuelle kurstilbud for de ulike klassetrinnene. 4. november 2015 inviterte vi til en samling med presentasjon av forskningsresultater. Representanter fra barnehagene, skolene, kommunen og andre samarbeidspartnere ble invitert. Til sammen deltok ca. 60 personer. Den 24. november ble det gjennomført et seminar med ca 60 deltakere fra PP-tjenesten og Fysio- og Ergoterapitjenesten. Tema var konsekvenser av forskningsfunnene i Stavangerprosjektet. 3

4 Det er jevnlig kontakt mellom samarbeidspartnere i kommunen og UiS blant annet gjennom representasjon i styret, referansegruppen og plangruppen i prosjektet. Stavangerprosjektet har egen e-post-adresse: stavangerprosjektet@uis.no som benyttes til kommunikasjon mellom barnehager, skoler og prosjektledelse. På Lesesenteret sin nettside, finnes informasjon om prosjektet, publikasjoner, nyheter osv. Link: lesesenteret.uis.no/stavangerprosjektet/ Organisering Styret Eli Gundersen, skolesjef, Levekår og Oppvekst, Stavanger kommune Jorunn Barka, seniorrådgiver hos forskningsdirektøren, UiS Elin Reikerås, førsteamanuensis, Lesesenteret, UiS (leder) Bjørg Danielsen Jølbo, seniorkonsulent, Lesesenteret, UiS Det er avholdt ett møte i Referansegruppen Bjørg Toril Klokk, leder Stavanger PPT (leder) Unni Lill Borg, rådgiver fagstab skole Tone Hammer, Fysio- og Ergoterapitjenesten Katrine Reiestad Larsen, Fysio,- Ergoterapitjenesten Torunn Teigen, Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Frøydis Anthonsen, Nylund skole Kirsti Natvik, Auglend skole Gunn Helen Fisketjøn, Utdanningsforbundet Siri Mollan, Utdanningsforbundet Margrethe Kårvaag, Fagforbundet Elin Reikerås, førsteamanuensis Lesesenteret Anne Elisabeth Dahle, førsteamanuensis Lesesenteret Bjørg D. Jølbo, seniorkonsulent Lesesenteret Det er avholdt to møter i Plangruppen Elin Reikerås, førsteamanuensis, Lesesenteret, UiS (leder) Unni Lill Borg, rådgiver Fagstab skole, Stavanger kommune Anne Elisabeth Dahle, førsteamanuensis Lesesenteret, UiS Elsa Kaltvedt, universitetslektor Institutt for Barnehagelærerutdanning, UiS Inger Kristine Løge, førsteamanuensis Læringsmiljøsenteret, UiS Åse Kathrine Gjestsen, universitetslektor, Lesesenteret, UiS Bjørg Danielsen Jølbo, seniorkonsulent Lesesenteret, UiS Det er avholdt 5 møter i plangruppen i 2015 Forskergruppen i Stavangerprosjektet Elin Reikerås, førsteamanuensis, Lesesenteret, (prosjektleder) Anne Elisabeth Dahle, førsteamanuensis, Lesesenteret 4

5 Åse Kari Hansen Wagner, professor, Lesesenteret Thomas Moser, professor 2, Lesesenteret/professor høgskolen i Vestfold Elsa Kaltvedt, universitetslektor, Institutt for barnehagelærerutdanning Inger Kristine Løge, førsteamanuensis (emerita), Læringsmiljøsenteret Aud Torild Meland, førsteamanuensis, Institutt for barnehagelærerutdanning Finn Egil Tønnesen, professor i spesialpedagogikk, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk/lesesenteret UiS Elisabeth Stangeland, doktorgradsstipendiat, Lesesenteret Tone Salomonsen, doktorgradsstipendiat, Lesesenteret Hilde Gunnerud, universitetslektor, Lesesenteret Åse Kathrine Gjestsen, universitetslektor, Lesesenteret Tove Klausen Grønning, universitetslektor, Lesesenteret Bjørg Jølbo, prosjektmedarbeider/seniorkonsulent Økonomi Stavanger kommune bidrog i 2015 med midler tilsvarende en halv fagstilling i prosjektet. UiS, ved Lesesenteret, Læringsmiljøsenteret og Institutt for barnehagelærerutdanning bidrar med forskningstid til deltakende forskere. Lesesenteret bidrar også med at merkantilt ansatt personell har oppgaver i prosjektet samt avlønning av timelønnet personell som bistår med databehandling. Som eget programområdet fikk prosjektet kr. fra UiS for Publikasjoner og formidling 2015 Vitenskapelige publikasjoner Bergem, O. K., et al. (2015). REALFAG. Relevante-Engasjerende-Attraktive-Lærerike. Rapport fra ekspertgruppa for realfagene, Kunnskapsdepartementet. Broekhuizen, M., et al. (2015). CARE-Curriculum Quality Analysis and Impact Review of European ECEC. Deliverable 6.2: Stakeholders Study. Values, beliefs and concerns of parents, staff and policy representatives regarding ECEC services in nine European countries. First report on parents, Utrecht University. Meland, A. T., Kaltvedt, E., Reikerås, E.L. (2015). "Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective." Early Childhood Education Journal. Reikerås, E., Moser, T., Tønnessen, F. E. (2015). "Mathematical skills and motor life skills in toddlers: do differences in mathematical skills reflect differences in motor skills?" European Early Childhood Education Research Journal. Reikerås, E. (2015). Authentic assessment. PAN European networks science and technology: (17),

6 Reikerås, E. (antatt) Tracks of mathematical development in toddlers and pre-schoolers play and everyday activities in a Norwegian kindergarten context. NOMAD, Nordic Studies in Mathematics Education Salomonsen, T. & Reikerås, E. (antatt) Leke og lære matematikk. Frilek voksenstyrt eller midt i mellom? NOMAD, Nordic Studies in Mathematics Education Stangeland, E. B. (antatt), Impact of Language Skills and Social Competence on Play Behaviour in Toddlers Andre publikasjoner Gundersen, H. W.(2015). Norsk brukermanual Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC), Info vest forlag. Løge I. K. et.al. (2015). ALLE MED Håndbok, Info vest forlag Masteroppgaver Linda Refvik, (2015). Språk og vennskap - om sammenhengen mellom språklig kompetanse og mestring av vennskap hos små barn. Johanne Hovig (2015) «Det var en glimrende feil!» - implikasjoner fra feilmønstre i oppstilte og uoppstilte regneoppgaver fra Kartleggingsprøven i regning for 2. trinn. Lilly Halsne (2015) Kartlegging av språk i tidlig alder. Lene Aven (2015) Svake stavere på 2.trinn: mestringsområder, utfordringer og pedagogiske tiltak. Bidrag på konferanser og seminarer Gjestsen, Å. K. and A. E. Dahle (2015). Stavestrategier hos barn på 2. trinn som både har svak ordavkoding og svak staveferdighet. Nordisk konferanse Skriv! Les! Gunnerud, H.(2015). Hjemmespråkets betydning for flerspråklige barns utvikling av språkforståelse på norsk. Nordisk konferanse Skriv! Les! Helgevold, L. and A. E. Dahle (2015). Erfaring ved implementering av observasjons- og veiledeningsmateriellet Leselos. Nordisk konferanse Skriv! Les! Moser, T. (2015) Relations between motor and language skills at age 2:9 and 4:9. Findings based on authentic assessment Kindergartens from the Stavanger Project, paper presentet in collaboration beteen Thomas Moser (presenter) in collaboration with Elin Reikerås & F.E. Tønnessen; at 25 th EECERA annual conference, Barcelona, Spain 7 th -10 th September Moser,T. (2015) Forskning om barnehager og barnehagelærerutdanning hva forskes det 6

7 på? Innlegg for ph.d. stipendiater, selvorganisert pre-konferanse-seminar (organisert av HBV stipendiatene Hilde D. Hogsnes og Sigrun Slettner) i forbindelse med den 25th European Early Childhood Education Research Education (EECERA) conference 7th - 10th September 2015, ved Universitat Autònoma de Barcelona (UAB). Reikerås, E. (2015). Tracks of Mathematical Development in Kindergarten. Toddlers mathematical competences observed in play and daily life. Konferanse Gøteborg Reikerås, E. (2015). Kunnskapsdepartementets realfagssatsing i Stavangerbarnehagene. Kontaktmøte for kommunale og private barnehager. Reikerås, E. (2015). Stavangerprosjektet-Det lærende barnet: Et ekte samarbeidsprosjekt. Forskning og innovasjon i kommunesektoren Reikerås, E. (2015). Stavangerprosjektet - Det lærende barnet, barnehagedelen. Seminar om barnehageforskning i forskningsavdelingen Utdanningsdirektoratet. Oslo Forskningsseminar for samarbeidspartnere i Stavanger 4. november 2015 Aven, L. and A. E. Dahle (2015). Hva mestrer de svakeste staverne? Staveferdigheter og stavefeil blant 2. trinnselever med svake staveresultater. Dahle, A. E. and I. K. Løge (2015). Barn som henvises til PPT i barnehagealder- Hvordan var deres språklige og sosiale kompetanse ved 2 år og 9 måneder? Gjestsen, Å. K. and A. E. Dahle (2015). Stavestrategier hos barn på 2. trinn som både har svak ordavkoding og svak staveferdighet. Halsne, E. and A. E. Dahle (2015). Kartlegging av språk i tidlig alder. Reikerås, E. K. L. (2015). Forskningsfunn i Stavangerprosjektet. Stangeland, E. B, (2015). Sammenheng mellom språk og sosial fungering hos de yngste barna i barnehagen. Presentasjon av forskningsfunn for PPT og Fysio- og Ergoterapitjenesten i Stavanger Reikerås, E. K. L. (2015). Betydningen av årets forskningsresultater i Stavangerprosjektet for arbeidet I PPT-Fysio- og Ergoterapitjenesten. Stangeland E.B. (2015). Språk, lek og sosial kompetanse. Dahle, A. E. og Løge I.K. (2015). Barn henvist til PPT i barnehagealder. Hvordan var deres språklige og sosiale kompetanse ved 2 år og 9 mnd. Moser, T. (2015) "Sammenhenger mellom motorikk, språk og matematikk", 7

8 Gunnerud, H. (2015). Hjemmespråkets betydning for flerspråklige barns utvikling av språkforståelse på norsk. Annen formidling Jølbo, B.D. Kompetanseheving i barnehagen som følge av observasjon i barnehagen i Stavangerprosjektet, Innlegg møte for alle styrere i Stavanger kommune Moser, T. «God motorikk kobles til gode matteferdigheter hos små barn». ( ) Forskning.no gode-matteferdigheter-hos-sma-barn Stangeland, E. B. (2015). Språk, lek og sosial kompetanse hos de yngste barnehagebarna. 90% seminar Kurs Dahle, A. E. (2015). Bruk av obligatoriske kartleggingsprøver i lesing. Kurs for lærere på 1. og 2. trinn, Stavangerprosjektet Dahle, A. E. (2015). Kartlegging av lese- og regneferdighet. Kurs for lærere med elever i Stavangerprosjektet Dahle, A. E. (2015). Obligatoriske kartleggingsprøver for 1., 2. og 3. trinn. Kurs for lærere i Oslo kommune. Utdanningsetaten i Oslo Fauskanger, J. Regning som grunnleggende ferdighet i matematikk og andre fag. Kurs 3.trinnslærere, Fauskanger, J. Bruk av obligatoriske kartleggingsprøver i regning. Kurs for lærere på 2.trinn, Gjestsen, Å. K. and A. E. Dahle (2015). Kartlegging med nasjonale prøver i lesing og regning. Samling for lærere vedr. datainnsamling på 5. trinn, Klausen T. G., Standardisering av Regnefaktaprøven, kurs 4. trinnslærere Papatzakos, H. Lesestimulering, hvorfor og hvordan, Kurs for 3.trinnslærere, Skaathun, A. Forståelse og bruk av staveprøven, kurs 4.trinnslærere

9 Medieomtale Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E. (2015). Pikkutytöt poikia taitavampia arjessa. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E.(2015). Dziewczynki są bardziej samodzielne niż chłopcy. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Even as two-year-olds, girls are more independent and sociable. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Independent women! Even as twoyear-olds, girls are more self-sufficient and sociable than boys. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Jenter mer selvstendige og sosiale allerede som toåringer. Meland, A. T., (2015). Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E Kindergarten-Studie: So weit sind Mädchen Jungen voraus. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Kindergarten - Jungen haben weniger Interesse an Sprachaktivitäten. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Las niñas, más hábiles que los niños, revela estudio. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Le bimbe apprendono il linguaggio prima dei maschietti: lo studio. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Mit Zwei haben Mädchen Jungs schon viel voraus. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Mädchen sind den Jungs schon früh voraus. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Mädchen sind viel weiter als Buben - zumindest als Zweijährige. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Studie: Zweijährige Mädchen haben Buben viel voraus. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Studiu fără precedent efectuat pe 509 de fete. Ce li se întâmplă cu adevărat. Meland, A. T., Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,Rongved,E (2015). Tutkijat yllättyivät: Parivuotiaiden tyttöjen ja poikien ero luultua suurempi. Reikerås, E. K. L., Moser, T., Tønnessen, F. E., Rognved, E. (2015). Stavangerprosjektet får internasjonal oppmerksomhet. Reikerås, E. K. L., E. Rongved (2015). Poor motor skills in two-year-olds could indicate slow development in mathematical proficiency. Science daily (internet) 9

10 Reikerås, E. K. L., Moser,T.,Tønnessen,F.E.,Rognved, E. (2015). God motorikk kobles til gode matteferdigheter hos små barn. Reikerås, E. K. L., Moser,T.,Tønnessen,F.E., Rognved, E.(2015). Poor motor skills in toddlers hint at poor math abilities. Reikerås, E. K. L., Moser,T.,Tønnessen,F.E., Rognved, E. (2015). Småbørn med god motorik er bedre til matematik. Reikerås, E. K. L., Moser,T.,Tønnessen,F.E., Rognved, E. (2015). Svak motorikk kobles til svake matematikkferdigheter. Reikerås, E. K. L., Moser,T.,Tønnessen,F.E., Rognved, E. (2015). Toddlers who have poor motor skills may be bad in math, research reveals. Reikerås, E. K. L., Moser,T.,Tønnessen,F.E., Rognved, E. (2015). Two-year-olds with poor motor function display poor mathematical skills. Reikerås, E. K. L., Moser,T.,Tønnessen,F.E., Rognved, E. (2015). Var du en haj til at samle lego-klodser? Børn med god motorik har nemmere ved at regne den ud. Reikerås, E. K. L. and E. Rongved (2015). An insight into children s early development. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E., (2015). Curice su u dobi od dvije godine mnogo neovisnije i društvenije od dječaka. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E., (2015). Deklice so pri dveh letih bolj samostojne in družabne kot dečki. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Diferenţe surprinzătoare între fetele şi băieţii de vârsta de doi ani. ''Ne-am aşteptat să găsim diferenţe, dar ele au fost atât de mari''. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Djevojčice su u dobi od dvije godine drutvenije i neovisnije od dječaka. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Dziewczynki uczą się szybciej niezależności i samodzielności. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Estudio revela que a la edad de dos años las niñas aventajan en aprendizaje a los niños. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Κορίτσια ή αγόρια; Ποια παιδιά είναι πιο ανεξάρτητα. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Двухлетние девочки опережают мальчиков. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E., (2015). Девочки самостоятельнее мальчиков уже с двух лет. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E., (2015). Curice su u dobi od dvije godine mnogo neovisnije i društvenije od dječaka. 10

11 Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Even as two-year-olds, girls are more independent and sociable. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Fetele au mai multe abilitati sociale decat baietii. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Già a tre anni le bambine sono più indipendenti dei maschi. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Hatalmas a különbség fejlődésben a bölcsis fiúk és lányok között. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E. (2015). Hatalmasak a különbségek a bölcsis fiúk és lányok között. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Independent women! Even as twoyear-olds, girls are more self-sufficient and sociable than boys. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Independente desde criança. Rongved, E. Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Kleine Mädchen sind kleinen Jungs weit voraus. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Kleine Mädchen sind selbstständiger! Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Les filles plus autonomes et plus sociables que les garçons dès l âge de deux ans. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,(2015). Meisjes van 2½ in alledaagse activiteiten beter dan jongens. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,(2015). Meisjes zijn beter dan jongens. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Miss Independent: Toddler Girls Have an Edge on Boys. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Mulheres são mais independentes e sociáveis que os homens. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,(2015). Mulheres são mais independentes e sociáveis que os homens desde crianças, diz estudo. Rongved, E. Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,(2015). Mädchen sind Jungen als Kleinkinder weit voraus. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Piger er mere selvstændige end drenge allerede i børnehaven. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,(2015). Por qué a los dos años las niñas aventajan tanto a los niños. 11

12 Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E., (2015). Schneller ohne Windel: Mit Zwei haben Mädchen Buben viel voraus. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,(2015). STUDIU. Fetele sunt la vârsta de doi ani mai independente și mai sociabile decât băieții. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.,(2015). 2 살까지는남자보다여자가더 똑똑하다 " ( 연구 ). Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Tweejarige meisjes lopen voor op jongetjes. Rongved, E., Meland,A.T.,Kaltvedt,E.,Reikerås,E.(2015). Überraschend große Unterschiede zwischen Mädchen und Jungen. Rongved, E., Stangeland,E., Reikerås E. (2015). Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt. (VG.no) Rongved, E., Stangeland,E., Reikerås E. (2015). - Språksvake barn faller utenfor i lek.(aftenposten.no) Rongved, E., Stangeland,E., Reikerås E. (2015). Språksvake barn faller utenom leken.(nrk.no) Rongved, E.,Stangeland,E., Reikerås E. (2015). Språksvake toåringer faller utenfor i lek. (Stav.aftenblad) Rongved, E., Stangeland,E., Reikerås E. (2015). Språksvake toåringer henger ikke med i leken.(forskning.no) Rongved, E., Stangeland,E., Reikerås E. (2015). Toddlers With Poor Language Skills Fall Behind in Play. Rongved, E., Stangeland,E., Reikerås E. (2015). Toåringer med dårlig språk faller utenfor sosialt.(utdanningsnytt) Rongved, E., Stangeland,E., Reikerås E. (2015). Two-year-olds with poor language skills fall behind at play. Rongved, E. and E. B. Stangeland (2015). Gutter mindre interessert i språkaktiviteter i barnehagen.forskning.no (internett) Rongved, E. and E. B. Stangeland (2015). Kindergarten boys less interested in language activities, study indicates. Science daily (internet) Rongved, E. and E. B. Stangeland (2015). Språksvake toåringer faller utenfor i lek. Forskning.no (internett) Stangeland, E. B. (2015). - Må få trene på språk. Tb.no (internett) Stangeland, E. B. (2015). Gender differences in toddlers language. Språkteigen P2 (radio) 12

13 Stangeland, E. B. (2015). Gutter deltar ikke i språkaktivitetene i barnehagen. Forskning.no (internett) Stangeland, E. B. (2015). Gutter er mindre interessert i høytlesning. Utdanningsnytt.no (internett) Stangeland, E. B. (2015). Må få trene på språk der de er.barnehage.no (internett) 13