Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv"

Transkript

1 Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv Aud Torill Meland (Fil.dr) Elsa Kaltvedt (Md) Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Konferanse Ringer i vann 18. januar

2 Stavangerprosjektet Det lærende barnet Barn som er født mellom 1. juli 2005 og 31. desember 2007 Over 1000 barn deltar i prosjektet I barnehagen observeres områdene språk, matematikk, bevegelse og sosiale ferdigheter I skolen områdene lesing, skriving og regning 2

3 Stavangerprosjektets mål 1. å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder, og lesing, skriving og regning i skolealder 2. å identifisere ferdigheter som barnehagebarn og elever behersker og som er viktige i forhold til å lese, skrive og regne 3. å oppdage barn som strever så tidlig som mulig, slik at de kan få tidlig og god hjelp 4. å øke kompetanse hos fagpersonene som møter barn og elever 3

4 Design Longitudinelt studie Datainnsamlingen: 3 måneders observasjoner foretatt av personalet Observasjonene ble utført i naturlige omgivelser 4

5 Metode Tidlig Registring Av Språk (TRAS, Espenak et al., 2003) Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC, Chambers & Sugden, 2006) Matematikken - Individet - Omgivelsene (MIO, Davidsen, Løge, Lunde, Reikerås & Dalvang, 2008) Alle Med (Løge, Leidland, Mellegaard, Olsen, Waldeland & Myklebust, 2006) 5

6 Utviklingsområder i Stavangerprosjektet - sammenhenger Trinn 1: Barnehage Trinn 2: Skole 6

7 Sosial og emosjonell Lek Språk Trivsel Sansing og motorikk Hverdagsaktiviteter Ref.: Løge, Leidland Mellegaard, Olsen, Waldeland (2006)

8 Utfylling av skjema Mestring/kompetanse; barnet viser mestring i de fleste situasjoner Delvis mestring/kompetanse ; barnet er på vei til å mestre, i situasjoner eller sammen med barn/voksne Mestring/kompetanse; personalet har gjort observasjoner i observasjonsperioden Viser liten eller ingen tegn på mestring 8

9 Eksempel på et utfylt skjema, barn 2 år 9 måneder 9

10 Eksempel på utfylt skjema for ett barn 10

11 Resultater fra Stavangerprosjektet 11

12 Publiseringsinteresse nasjonalt

13 Publiseringsinteresse internasjonalt Australia, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Sør-Korea, Mexico, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Russland, Ungarn, Slovenia, Spania, Storbritannia Tyskland, USA, Østerrike, Danmark etc %D0%BB%D0%B5%D1%82%D0%BD%D0%B8%D0%B5- %D0%B4%D0%B5%D0%B2%D0%BE%D1%87%D0%BA%D0%B8- %D0%BE%D0%BF%D0%B5%D1%80%D0%B5%D0%B6%D0%B0%D1%8E%D1 %82-%D0%BC%D0%B0%D0%BB%D1%8C%D1%87%D0%B8.html 13

14 Hvorfor denne oppmerksomheten? Få kvantitative studier på barnehagefeltet Lite forskning på hverdagsaktiviteter Signifikante kjønnsforskjeller hos små barn 14

15 Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective L1.1 Is cooperative in everyday activities L1.2 Is starting to take an active part in preparing simple meals L1.3 Begins to show interest in using the potty/loo L2.1 Eats and drinks independently during meals L2.2 Stays dry, gives notice when needing to go to the loo L2.3 Participates in circle times/activities L3.1 Can cope with going from one activity to another L3.2 Has self-knowledge L3.3 Dresses and undresses independently L4.1 Accepts simple tasks of responsibility, e.g., helping the toddlers L4.2 Copes with the kindergarten s routines L4.3 Is able to be idle for brief periods without requiring the attention of adults 15

16 Presentasjon av resultater F:\2013_STAVANGER prosjekt\oversikt ARTIKKEL\Table 4 Percentage distribution of skills mastery.docx 16

17 Presentasjon av resultater «er samarbeidsvillig i hverdagsaktivteter» (2-3 år) Samlet er det 84% av barna mestrer aktiviteten Mestring 90% jenter og 78 % gutter Delvis mestring 9 % jenter og 19 % gutter Ingen mestring 1 % jenter og 3 % gutter «begynner å ta aktiv del i smøremåltider» (2-3 år) Samlet er det 82 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 87% jenter og 79 % gutter Delvis mestring 7% jenter og 13% gutter Ingen mestring 6% jenter og 9% gutter 17

18 Presentasjon av resultater «begynnende interesse for å bruke potta/do» (2-3 år) Samlet er det 55 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 68 % jenter og 42 % gutter Delvis mestring 15 % jenter og 19 % gutter Ingen mestring 17% jenter og 39 % gutter 18

19 Presentasjon av resultater «begynnende interesse for å bruke potta/do» (2-3 år) Samlet er det 55 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 68 % jenter og 42 % gutter Delvis mestring 15 % jenter og 19 % gutter Ingen mestring 17% jenter og 39 % gutter «er tørr, sier fra om behov for å gå på do» (3-4 år) Samlet er det 14 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 21 % jenter og 8 % gutter Delvis mestring 11 % jenter og 5 % gutter Ingen mestring 68 % jenter og 88 % gutter På områdene «interesse for å bruke potten/doet» og «sier fra om de skal på do» er effekten av kjønn størst 19

20 Presentasjon av resultater «begynner å ta aktiv del i smøremåltider» (2-3 år) Samlet er det 82 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 87% jenter og 79 % gutter Delvis mestring 7% jenter og 13% gutter Ingen mestring 6% jenter og 9% gutter «spiser og drikker alene ved måltidet» (3-4 år) Samlet er det 56 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 62% jenter og 50 % gutter Delvis mestring 10% jenter og 10% gutter Ingen mestring 28% jenter og 40% gutter «selvstendighet i av- og påkledning» (4-5 år) Samlet er det 5 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 8% jenter og 2% gutter Delvis mestring 15% og 6% gutter Ingen mestring 76% jenter og 93% gutter 20

21 Presentasjon av resultater «begynner å ta aktiv del i smøremåltider» (2-3 år) «spiser og drikker alene ved måltidet» (3-4 år) «selvstendighet i av- og påkledning» (4-5 år) 21

22 Presentasjon av resultat «deltar i samlingsstunder/aktiviteter» (3-4 år) Samlet er det 50 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 58% jenter og 43% gutter Delvis mestring 11% og 14% gutter Ingen mestring 32% jenter og 43% gutter «har kunnskap om seg selv»(4-5 år) Samlet er det 7 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 10 % jenter og 3% gutter Delvis mestring 8% og 7 % gutter Ingen mestring 82% jenter og 90 % gutter «takler overganger fra en aktivitet til en annen» (4-5 år) Samlet er det 14 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 19% jenter og 9% gutter Delvis mestring 9 % og 7 % gutter Ingen mestring 72 % jenter og 85 % gutter 22

23 Presentasjon av resultater «sier fra om de skal på do» (3-4 år) «deltar i samlingsstunder/aktiviteter» (3-4 år) «har kunnskap om seg selv»(4-5 år) «takler overganger fra en aktivitet til en annen»(4-5 år) 23

24 Konklusjon Jentene har høyere mestring innen alle observasjonspunktene Datamaterialet viser stor variasjon av mestring 24

25 Hva kan forskjellen mellom jenter og gutter skyldes? Kvinneandelen i barnehagen er på 93%: tradisjonelle kjønnsmønstrer? Miljømessige forventninger? Modning? Språkforståelse? Observasjonsmateriellet? 25

26 Er observasjonspunktene relevante for gutter? L1.1 Is cooperative in everyday activities L1.2 Is starting to take an active part in preparing simple meals L1.3 Begins to show interest in using the potty/loo L2.1 Eats and drinks independently during meals L2.2 Stays dry, gives notice when needing to go to the loo L2.3 Participates in circle times/activities L3.1 Can cope with going from one activity to another L3.2 Has self-knowledge L3.3 Dresses and undresses independently L4.1 Accepts simple tasks of responsibility, e.g., helping the toddlers L4.2 Copes with the kindergarten s routines L4.3 Is able to be idle for brief periods without requiring the attention of adults 26

27 Litteratur Meland, A.T., Kaltvedt, E.H. & Reikerås, E. (2015). Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective. Early Childhood Education Journal DOI /s F:\RINGER I VANN\toddlers artikkel.pdf 27

28 Andre publikasjoner fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås, Thomas Moser, Finn Egil Tønnessen (2015). Mathematical skills and motor life skills in toddlers: do differences in mathematical skills reflect differences in motor skills? European Early Childhood Education Research Journal I denne forskningsstudien ser forskerne på sammenhengen mellom motoriske ferdigheter og matematiske ferdigheter når barna er mellom 2 og 3 år FUNN: Stor variasjon i barnegruppen ift mestring Samsvar mellom barn med gode motoriske og matematiske ferdigheter. Samsvar mellom barn med svake motoriske og matematiske ferdigheter 28

29 Moser, T. & Reikerås, E., (2014). Motor-Life-Skills of Toddlers a comparative Study of Norwegian and English Boys and Girls applying The Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC). European Early Childhood Education Research Journal, 24(1). Studiens undersøker motoriske ferdigheter hos barn fra Stavangerprosjektet med engelske barn som er ca. 8 måneder eldre enn de norske barna FUNN: 1. Resultater fra Stavangerprosjektet viser at jentene har høyere mestring av motoriske ferdigheter enn guttene. Bortsett innen området Fritids-/lekeplassferdigheter 1. har jentene et høyre motorisk ferdighetsnivå enn guttene 2. De norske barna samlet hadde delvis de samme motoriske ferdighetene som de engelske Norske barn har et forholdsvis høyt ferdighetsnivå sammenlignet med noe eldre engelske barn 29

30 30

31 FLERE SPENNENDE RESULTATER KAN FORVENTES I ÅRENE SOM KOMMER! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 31

Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen?

Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen? Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen? Resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Lesesenteret 17.Januar 18 Bekymring Ujevn kjønnsfordeling i ulike studieløp og yrker Gutter gjør det dårligere

Detaljer

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger

Detaljer

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns

Detaljer

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet Stavanger-prosjektet Det lærende barnet En longitudinell, tverrfaglig studie om barns utvikling fra (2007 2018) Et samarbeid mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger 1 Prosjektets fokus barns

Detaljer

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2016

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2016 Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om aktiviteter i prosjektet 2016 Stavangerprosjektet Stavangerprosjektet startet

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Stavangerprosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune. Åse Kathrine Gjestsen, UiS

Stavangerprosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune. Åse Kathrine Gjestsen, UiS Stavangerprosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Målsetting(er) å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2014

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2014 Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om aktiviteter i prosjektet 2014 Stavangerprosjektet Stavangerprosjektet startet

Detaljer

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret, UiS Elin Reikerås, Lesesenteret, UiS Tove Klausen,

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Datainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Datainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Datainnsamling høsten 2015 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret,

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

- Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

- Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om utvikling og aktiviteter i prosjektet i 2013 1 Stavangerprosjektet 1.1

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Fra observasjon til kompetanseløft

Fra observasjon til kompetanseløft Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Progresjon og aktiv deltakelse

Progresjon og aktiv deltakelse Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Bruk av MIO et observasjonsmateriell

Bruk av MIO et observasjonsmateriell Bruk av MIO et observasjonsmateriell for barnehager Tone Dalvang, Hilde Skaar Davidsen Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer.

Detaljer

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science

Detaljer

Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO

Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO 1 Inger Kristine Løge Olav Lunde Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO Innledning Den første ideen til utarbeidelse av et materiell til bruk ved observasjon av matematikk utvikling hos førskolebarn

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og

Detaljer

Datainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Datainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Datainnsamling høsten 2016 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Målsetting(er) å bidra til økt

Detaljer

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn: Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) Bakgrunn, innhold og erfaringer Åse Kari H. Wagner BAKGRUNN TRAS korte fakta 2003 Håndbok + observasjonsskjema Samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter,

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Hvordan står det til med lesingen?

Hvordan står det til med lesingen? Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre

Detaljer

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen 2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland

Detaljer

SmartUs beskrivelse og instruksjon.

SmartUs beskrivelse og instruksjon. SmartUs beskrivelse og instruksjon. 1 SmartUs er en internasjonalt populær lekeaktivitet og skaper et læringsmiljø for barn og familier i dagens samfunn. SmartUs har blitt installert rundt i Europa siden

Detaljer

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER

Detaljer

Resultater PISA 2015

Resultater PISA 2015 Resultater PISA 2015 Prøven måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene ved at elevene skal finne fram til relevant informasjon forstå og tolke reflektere og vurdere tenke

Detaljer

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1

Detaljer

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Programme for International Student Assessment

Programme for International Student Assessment Programme for International Student Assessment PISA 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Rett spor eller ville veier? Utgitt på Universitetsforlaget http://www.universitetsforlaget.no

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 Internasjonale tester har løftet opp spørsmålet om hva god matematikkundervisning

Detaljer

PISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013

PISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 PISA 2012 - MATEMATIKK Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 Innhold Hva er matematikk i PISA? Fordype oss i noen resultater - utvikling over tid - svake

Detaljer

BRUK AV ALLE MED I MASTEROPPGAVER. Inger Kristine Løge

BRUK AV ALLE MED I MASTEROPPGAVER. Inger Kristine Løge BRUK AV ALLE MED I MASTEROPPGAVER Inger Kristine Løge Fra observasjonsmateriellet ALLE MED ble utgitt i 2006 har dette observasjonsmateriellet blitt brukt i flere masteroppgaver ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

SPANGEREID SKOLE, SPANGEREID BARNEHAGE, SPANGEREID NATURBARNEHAGE OG REMEHAUGEN BARNEHAGE. Samarbeid Skole og barnehage i Spangereid

SPANGEREID SKOLE, SPANGEREID BARNEHAGE, SPANGEREID NATURBARNEHAGE OG REMEHAUGEN BARNEHAGE. Samarbeid Skole og barnehage i Spangereid SPANGEREID SKOLE, SPANGEREID BARNEHAGE, SPANGEREID NATURBARNEHAGE OG REMEHAUGEN BARNEHAGE Samarbeid Skole og barnehage i Spangereid Innholdsfortegnesle: 1. Innledning s 3 2. Gjennomføring s 4 3. Mål s

Detaljer

SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?

SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE? SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE? Et forskningsprosjekt sett i lys av nye veiledere Koordinering Individuell plan Samarbeid Agderforskning, Universitetet i Agder, Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand

Detaljer

Mot et helhetlig system for individvurdering

Mot et helhetlig system for individvurdering Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et

Detaljer

OVERSETTERNES LILLE RØDE

OVERSETTERNES LILLE RØDE OVERSETTERNES LILLE RØDE En huskeliste for Standardiseringssekretariatet, oversettere, prosjektledere og andre som jobber med tekst i standarder. 1 Innholdsfortegnelse 1 Håndtering av endringer i standardene...3

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no

Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no Med blikk for språk Elisabeth Brekke Stangeland 01.11.16 lesesenteret.no Leken som vindu inn til barns språk Barn som får delta aktivt i lek og bruke språket sitt i meningsfulle situasjoner, blir gode

Detaljer

ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO

ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO INNHOLD 1. Presentasjon av - barnegruppen - personalet 2. Mål for barnehage 3. Vurdering/evaluering 4. Aktiviteter - valg av aktiviteter

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder. Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder. Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED

Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED Inger Kristine Løge Innledning Utviklingen av ALLE MED er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Senter for atferdsforskning (nå Læringsmiljøsenteret),

Detaljer

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 for kategorisering av dødsårsaker (WHO-databasen pr. 01.06.2012) FINLAND 1999

Detaljer

PIAAC Programme for International Assessment of Adult Competencies. Informasjonsseminar, Utdanning2020 9. Januar 2013 Lars Nerdrum og Birgit Bjørkeng

PIAAC Programme for International Assessment of Adult Competencies. Informasjonsseminar, Utdanning2020 9. Januar 2013 Lars Nerdrum og Birgit Bjørkeng PIAAC Programme for International Assessment of Adult Competencies Informasjonsseminar, Utdanning2020 9. Januar 2013 Lars Nerdrum og Birgit Bjørkeng 1 Betydning av PIAAC for Utdanning 2020 Norge deltok

Detaljer

Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys

Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys Liv Anne Støren Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009 Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes

Detaljer

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Film: Parental Involvement Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Lærerveiledning Innhold 1. Innledning 2 2. Mål 3 3. Innhold. Aktiviteter og undervisningsmateriell 4 4. Tidsbruk 6 5. Vurdering 6 6. Referanser

Detaljer

«Verdens beste skole» en nasjonal visjon?

«Verdens beste skole» en nasjonal visjon? «Verdens beste skole» en nasjonal visjon? Norsk skole skal bli «verdens beste skole», ifølge en uttalt politisk visjon. Det er et godt stykke igjen, i hvert fall hvis dette betyr en skole som skårer høyt

Detaljer

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1 Om gutter og lesing Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Hva vet vi? Kjønnsforskjellen i jentenes favør øker. Leseengasjement var den enkeltfaktoren som forklarte mest variasjon

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Elisabeth Ravndal Talgø (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Elisabeth Ravndal Talgø (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk Høstsemesteret, 2015 Åpen Forfatter: Elisabeth Ravndal Talgø (signatur forfatter) Veileder: Førsteamanuensis Elin Kristi

Detaljer

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine

Detaljer

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge

Detaljer

Atrium Medical Corporation

Atrium Medical Corporation Atrium Medical Corporation Informasjonsveiledning og skjema med sertifikat for medisinsk nødvendighet 3. februar 2015 KUN FOR OUS-KUNDER Innhold 1. Oversikt... 3 2. Begrensede produkter... 4 3. Begrensede

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

UTVID GRENSENE DINE SX-180 SUPERBOMLIFT

UTVID GRENSENE DINE SX-180 SUPERBOMLIFT UTVID GRENSENE DINE SX-180 SUPERBOMLIFT UTVID HORISONTENE DINE JOBB MED TILLITT Trinn 1 0 7,62 m Trinn 3 Trinn 5 OVERGÅ DITT POTENSIAL * Den metriske motverdien av arbeidshøyde legger til 2 m plattformhøyde.

Detaljer