Stavangerprosjektet- Det lærende barnet. Hovedfunn

Transkript

1 Stavangerprosjektet- Det lærende barnet Hovedfunn Elin Reikerås Professor Lesesenteret/FILIORUM-Senter for barnehageforskning Universitetet i Stavanger Statped konferanse Oslo,

2 Prosjektets fokus barns mestring og utvikling fra 2½ til 10 år Tverrfaglig Longitudinelt ( ) Samarbeidsprosjekt med Stavanger kommune 2

3 Utviklingsområder i barnehagealder Språk Sosial kompetanse Motorikk Matematikk 3

4 Utviklingsområder i skolealder Lesing Skriving Regning 4

5 Prosjektets mål å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder lesing, skriving og regning i skolealder å identifisere tidlige utviklingsfaktorer som fremmer eller hemmer tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning å utvikle kunnskap som kan bidra til tidlig identifisering og stimulering av barn som vil kunne streve med å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene å bidra til kompetanseheving hos personell i barnehager og skoler og hos annet kommunalt fagpersonell i PPT, helsestasjon- og skolehelsetjenesten og i Fysioog ergoterapitjenesten. 5

6 Deltakere Over 1300 påmeldte født i perioden 1.juli desember barnehager (185 avdelinger) og 34 skoler deltar Kartlegging av ferdigheter når barna er 2½, 4½, 7½ og 9½ år 6

7 Observasjon i barnehagehverdagen Authentic assessment funksjonelle ferdigheter 7

8 Materiell brukt til å samle inn data TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) (Espenak ed., 2003) MIO (Matematikken, individet og omgivelsene) (Davidsen, H. Løge, I.K. Lunde, O., Reikerås, E., Dalvang, T.,2008) Alle Med (Observasjon av sosial og emosjonell utvikling) (Løge, Leidland, Mellegaard, Olsen, Waldeland, & Myklebust, 2006) EYMSC (Early Years Movement Skills Checklist) (Chambers & Sugden, 2006) (Oversatt, prøvd ut og tilrettelagt av Synnøve Iversen og Helene Gundersen, 2007) Reikerås, september 2016

9 Datainnsamling i skolen 2. klasse Obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning + tilleggsprøver innenfor områdene staving, ordavkoding, vokabular og tallfakta 5. klasse Nasjonale prøver i lesing og regning + samme tilleggsprøver For noen av barna samlet inn flere data: Flerspråklige barn (16-17 %) Barn i risikoprosjektet (120 barn) 9

10 Barns helhetlige utvikling Lesing og skriving Regning Språk Matematikk Sosiale ferdigheter Bevegelse 10

11 Typisk utvikling eksemplet språk Forskning viser sammenhenger mellom språk i tidlig alder og senere skriftspråklig kompetanse/læring (Snow mfl, 2007; National Early Literacy Panel, 2008) Få kvantitative studier på norske toddlere (småbarn 1-3 år) Et unntak er studien Tidlig språkutvikling hos norske barn (Simonsen et al.2014) 6500 norskspråklige barn mellom 8 mnd og 3 år Studien basert på foreldrerapportering Mangler storskalastudier av norske toddlers språkkompetanse observert i en barnehagesetting

12 TRAS

13 Observasjonsmateriellet Fokus på mestring Har tre nivå for registrering Barnet mestrer I nesten alle situasjoner Barnet har en begynnende mestring, i noen situasjoner eller med støtte av en voksen eller annet barn Barnet har ennå ikke vist mestring

14 Presiseringer (Helvig og Løge, 2006)

15 TRAS 2 år og 9 måneder

16 TRAS 4 år og 9 måneder

17 Språkforståelse 2 år og 9 mnd Item Mestring Delvis mestring Ingen mestring år Språkforståelse 3-4 år år

18 Språkforståelse 4 år og 9 mnd Item Mestring Delvis mestring Ingen mestring (98.0) 0.1 (1.4) 0.1 (0.6) 2-3 år (95.9) 0.9 (2.8) 0.3 (1.3) (75.5) 2.4 (9.5) 1.7 (14.9) Språkforståelse 3-4 år (43.3) 2.4 (12.0) 1.1 (44.7) (40.2) 1.3 (8.9) 1.7 (50.9) (17.6) 3.6 (8.8) 4.4 (73.6) (3.9) 7.8 (3.9) 5.7 (92.1) 4-5 år (1.8) 9.0 (3.3) 5.1 (94.9) (1.4) 9.7 (1.2) 8.5 (97.4)

19 19

20 Vi vet fra før Jenter bedre enn gutter i lesing (PISA, PIRLS) Lesing starter med språk Språkferdigheter stabile gjennom hele utdanningsløpet (Aukrust, 2005 )

21 Språk og kjønn Er der forskjeller mellom jenters og gutters ordproduksjon, språkforståelse og deres deltagelse i språklige aktiviteter når de er 2 år og 9 mnd.? Brekke Stangeland, E., Lundetræ, K., & Reikerås, E. (2018). Gender differences in toddlers language and participation in language activities in Norwegian ECEC institutions. European Early Childhood Education Research Journal, 26(3),

22 Språkforståelse og språkproduksjon Language comprehension Wordproduction Girls Boys Total Girls Boys Total M SD Choens d I tråd med tidligere funn om barn på samme alder språkproduksjon (Galsworthy et.al. 2000) språkforståelse (Zambrana, 2011)

23 Deltakelse i språkaktiviteter Viser barnet interesse for å se i bildebøker? Deltar barnet med interesse i rim og regler? Liker barnet å være med i sangleker? Viser barnet interesse for lekeskriving? Deltagelse i språkaktiviteter Girls Boys Total Mean SD Cohens d

24 Den onde sirkelen Gutter svakere utgangspunkt i språklige ferdigheter Gutter deltar mindre i språkaktiviteter og får dermed mindre «input», ond sirkel Bekymring knyttet til guttene videre i skolen Hva gjør barnehagen med dette?

25 Hverdagsaktiviteter gutter/jenter Selvstendighet og deltagelse i måltider, påkledning, forstå rutiner, interesse for potte do, holde seg tørre/bleier, takle overganger mellom aktiviteter, delta i samlingsstund/felles aktiviteter osv Jentene er mer selvstendige og mer sosialt kompetente som toddlere enn guttene Forskjellene er signifikante overalt Meland, A. T., Kaltvedt, E. H., & Reikerås, E. (2016). Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective. Early Childhood Education Journal, 44(4), doi: /s

26 Hva kan ha påvirket resultatene? Kvinneandelen i barnehagen? Møter personalet jenter og gutter forskjellig? Miljømessige forventninger? Modning? Språkforståelse? Observasjonsmateriellet?

27 Lek- jenter og gutter Jentene mestrer de fleste lekaktiviteter/typer lek bedre enn guttene: Mer variert lekereportear Begynnende rollelek Leker mer med andre Bedre å initiere lek Blir lengre i lek Ingen forskjell mellom gutter og jenter i I regellek konstruksjonslek Meland, A. T., Kaltvedt, E., & Reikerås, E. (2019). Toddlers play in ECEC-institutions in a gender perspective European Early Childhood Education Research Association. doi: / x

28 Kjønnsforskjeller i matematikk? Er det forskjeller i matematikkferdighetene til jenter og gutter i barnehagen? Hvordan er det i gruppen med svake matematikkferdigheter? Salomonsen, T., & Reikerås, E. (submitted). Gender differences in Norwegian children s early mathematics. Salomonsen, T., & Reikerås, E. (accepted). Boys who score low in mathematics at toddler age: How are their math skills compared with those of low-performing girls? European Early Childhood Education Research Association. 28

29 Matematikk kjønnsforskjeller En kunnskapsoppsummering om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (Backe- Hansen et.al. 2014): Kjønnsforskjeller mellom fag varier, minst betydning i matematikk Pisa 2012: Norske jenter og gutter omtrent like i matematikk OECD-land samlet: gutter litt bedre 29

30 Jentene starter ut bedre, men guttene tar dem igjen 30

31 Hva med de 15% svakeste? Guttene som var svakest ved T1, mye svakere enn jentene som også var svake ved T1 når de er 10 år 31

32 Motorikk Er det forskjell på jenter og gutters motorikk når de er 2 år og 9 mnd? Moser, T., & Reikerås, E. (2016). Motor-life-skills of toddlers a comparative study of Norwegian and British boys and girls applying the Early Years Movement Skills Checklist. European Early Childhood Education Research Journal, 24(1),

33 Selvhjelpsferdigheter Av- og påkledning, kneppe knapper, spise med bestikk, vaske og tørke hender Jentene bedre enn guttene (eta sq=.15) 33

34 Finmotoriske ferdigheter Kopiere enkle figurer på papir, puslespill, bla i en bok, konstruksjonsmodellering ved hjelp av klosser. Jentene bedre enn guttene (eta sq=.02) 34

35 Generelle ferdigheter i gruppe Sitte i skredderstilling bære bøker og leker for å rydde dem på plass bevege seg rundt uten å støte borti personer/ting bevege seg forlengs, baklengs, under og over når demonstrert Jentene bedre enn guttene (eta sq=.02) 35

36 Fritid/lekeplassferdigheter bruk av lekeplassutstyr (for eksempel klatrestativ, rutsjebane) sparke, kaste og ta i mot ball løpe, hoppe, balansere Ingen forskjell mellom jentene og guttene 36

37 Oppsummering motorikk Kjønnsforskjeller i favør av jentene på alt utenom lekeplassaktiviteter der de er like. Størst forskjell på selvhjelpsferdigheter Så selv om rapportert at gutter mer aktive enn jenter: Ikke bedre motoriske ferdigheter

38 Barns matematiske og motoriske utvikling Forskningsspørsmål Er det sånn at 2 åringenes nivå på matematiske ferdigheter henger sammen med nivå på motoriske ferdigheter? (Reikerås, E., Moser, T., & Tønnessen, F. E. (2017). Mathematical skills and motor life skills in toddlers: do differences in mathematical skills reflect differences in motor skills? European Early Childhood Education Research Journal, 25(1), doi: / x

39 Delte inn i tre grupper 10% svakeste motoriske ferdigheter 10% sterkeste motoriske ferdigheter 10% midterste motoriske ferdigheter Utgjorde 450 barn Er det forskjeller på nivå i matematiske ferdigheter i de tre gruppene? 39

40 Ja! Gruppen med gode motoriske ferdigheter hadde også gode ferdigheter i matematikk svake motoriske ferdigheter hadde også svake ferdigheter i matematikk middels motoriske ferdigheter hadde også middels ferdigheter i matematikk Motoriske ferdigheter matematikk 40

41 Implikasjoner for praksis Svak motorisk utvikling kan være et tegn på at barna er i risikosonen for å utvikle vansker i matematikk Det å gi barna relevante motoriske erfaringer støtter barnas læring av matematikk 41

42 Sammenhenger mellom språk og sosial fungering hos de yngste barna i barnehagen 1. Fungerer barn (33 mnd.) med språklige vansker dårligere i lek enn sine jevnaldrende? 2. i så fall, hva kjennetegner leken til barn med språklige vansker? 3. Har barn med språklige vansker dårligere sosial kompetanse enn sine jevnaldrende? Stangeland, E. B. (2017). The impact of language skills and social competence on play behaviour in toddlers. European Early Childhood Education Research Journal, 25(1), doi: / x

43 Teoretisk bakteppe Skolebarn med språklige vansker strever sosialt (Rice, 1994, Brinton, Fujiki, Spencer & Robinsson, 1997) 2-3 åringer med språklige vansker er sosialt tilbaketrukne To forklaringsmodeller (Redmond & Rice, 1998): 1. Språklige begrensninger forpurrer lek og samspill 2. Språklige og sosiale vansker er symptomer på en felles underliggende vanske

44 TRAS

45 Alle med

46 Resultater 1) Barn med språklige vansker fungerer signifikant dårligere i lek enn sine jevnaldrende med typisk språkutvikling.

47 2) Hva kjennetegner leken til barn med språklige vansker Low Language Average Language High Language Function play Varied play repertoire Emerging pretend play Plays with other children Stays in play Engages in social construction play Active in role-play Participates in rule-based play 0 0 7

48 3) Har barn med språklige vansker dårligere sosial kompetanse enn sine jevnaldrende? Low Language Average Language High Language Shares toys Masters turn-taking Shows empathy Co-operates with other children

49 Diskusjon Risiko for å falle utenfor leken i barnehagen allerede ved 33 måneder. Leker mye alene Svake sosiale ferdigheter => fremfor å trene på språk bør fokus være å styrke de sosiale ferdighetene til barn med språklige vansker

50 Enspråklige og flerspråklige sosiale og språklige fungering Er det forskjell i enspråklige og flerspråklige barns språklige og sosiale fungering i en norsk barnehagekontekst? Når de er 2 år og 9 mnd? Når de er 4 år og 9 mnd? Er det sammenheng mellom flerspråklige barns norskspråklige ferdigheter og sosiale fungering? Stangeland, E.B., Wagner, Å.K.H., Reikerås, E., (2014). Enspråklige og flerspråklige barns språklige og sosiale fungering i barnehagen In A. Skaftun., P.H. Uppstad, & A.J. Aasen (Eds.). Skriv! Les! 2. Artikler fra den andre nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy (pp ): Fagbokforlaget.

51 Relevans Politisk fokus på flerspråklige barns mestring i barnehage og skole, viktigheten av tidlig innsats (Stmeld 16, ); på stor variasjon i barns språklige kompetanse ved skolestart (Stmeld 23, ) Språk utvikles gjennom lek og sosialt samspill (Vygotsky, 1962); sosialt samspill og lek har betydning for trivsel og trygghet. Har flerspråklige barn samme tilgang på lek og sosial interaksjon som enspråklige barn? Få studier har undersøkt sammenhengen mellom språkmestring, språkbruk og sosial fungering hos små barn (Longoria, et. al. 2009)

52 Flerspråklige barn: Valgt ut på grunnlag av foreldres/foresattes svar på følgende spørsmål: Er barnet født i Norge? (ja/nei) Dersom nei Hvilket land er barnet født i? Hvor gammelt var barnet da det kom til Norge? Hvilke(t) språk snakkes hjemme?.. Hvilke(t) språk snakker foreldrene sammen?. Hvilke(t) språk snakker mor til barnet?.. Hvilke(t) språk snakker far til barnet?. Hvilke(t) språk snakker barnet til mor?. Hvilke(t) språk snakker barnet til far?... Hvilke(t) språk snakker barnet med evt søsken?.. Hvilke(t) språk snakker barnet med evt andre slektninger? Hvilke(t) språk snakker barnet med venner?. Hvilket språk mestrer barnet best?

53 Deltagere To målepunkt, 2 år og 9 mnd og 4 år og 9 mnd Total N= enspråklige N= tospråklige N=75 - Tre-/firespråklige N=17 - flerspråklige N=92 Alle har gått i barnehage i minst 2 år

54 Antall språk i aktiv bruk hjemme

55 Alle med

56 Variabler Språkferdigheter (Alpha.91) Norskspråklige ferdigheter Ordproduksjon, setningsproduksjon og språkforståelse Sosial kompetanse og lek (Alpha.89) Reflekterer sosiale ferdigheter som samarbeid, selvhevdelse, empati, ansvar og selvkontroll (Elliot & Gresham) Men også mulighet for, og deltakelse i lek. (Eks. Er aktiv i rollelek, blir værende i lek, leker med andre barn?)

57 Språklige ferdigheter T1 Norskspråklige ferdigheter (33 mnd.) Enspråklige (N= 548) Flerspråklige (N= 92) Total (N= 640) M (SE) SD Effektstørrelse r (.36) (.92) (.34) d=.43 T2 Norskspråklige ferdigheter (57 mnd.) Enspråklige (N= 548) Flerspråklige (N= 92) Total (N= 640) (.21) (.74) (.21) r =.18 Enspråklige barn skårer gjennomsnittlig høyere på norskspråklige ferdigheter enn flerspråklige barn - Både ved 33 mnd og ved 57 mnd Forskjellen kan betegnes som middels 57

58 Sosial fungering M (SE) SD Effektstørrelser T1 Sosial fungering (33 mnd.) Enspråklige (N= 548) (.32) 7.51 d=.42 Flerspråklige (N= 92) Total (N= 640) (.70) (.30) T2 Sosial fungering (57 mnd.) Enspråklige (N= 548) (.29) 6.82 r =.03 Flerspråklige (N= 92) Total (N= 640) (.62) (.27) Ved 33 mnd skårer enspråklige barn gjennomsnittlig høyere på sosial fungering enn flerspråklige barn Ved 57 mnd finner vi ingen forskjeller mellom enspråklige og flerspråkliges sosiale fungering 58

59 Oppsummering Forskjeller mellom enspråklige og flerspråklige sosiale kompetanse og lek ved 33 mnd. Ved 57 mnd er denne forskjellen ikke lenger tilstede. Men: Forskjellene i norskspråklige ferdigheter mellom enspråklige og flerspråklige er betydelige, og holder seg stabile fra 33 mnd til 57 mnd Flerspråklige barn med svake norskspråklige ferdigheter fungerer også svakt sosialt- jo bedre disse barna behersker norsk jo bedre fungerer de sosialt

60 Hjemmespråkets betydning Hvilke sammenhenger er det mellom flerspråklige barns språkforståelse på norsk og foreldres bruk av norsk i hjemmet når barna er 2 år og 9 måneder? Gunnerud, H., Reikerås, E., & Dahle, A. E. (2018). The Influence of Home Language on Dual Language Toddlers Comprehension in Norwegian. European Early Childhood Education Research Association Journal. 60

61 Deltagere 902 enspråklige og 161 flerspråklige 45 ulike språk Ikke forskjell i SES (sosioøkonomisk status) mellom enspråklige og flerspråklige Målt i mors og fars utdanningsnivå 61

62 Inndeling av flerspråklige barn etter grad av norskbruk i hjemmet ved 2 ½ år 1) Mest norsk (N=30) Begge foreldrene snakker kun norsk til barnet En av foreldrene snakker kun norsk og den andre en blanding av norsk og eget morsmål Barnet svarer mest på norsk 2) Mest morsmål (N=49) Begge foreldre snakker kun morsmål til barnet Barnet svarer på eget morsmål eller en kombinasjon av norsk og morsmål 3) Norsk og morsmål (N=82) Barn som ikke kunne plasseres i de to andre kategoriene 62

63 Table 1 Comparison of language comprehension section score and total score (TRAS) for the three groups of dual language toddlers sorted by the amount of Norwegian exposure at home. Groups Mean (SD) mean rank χ 2 (2, n =161) Mostly Norwegian 7.13 (2.52) 89.7 (N= 30) Language Comprehension Mixture of Norwegian and minority language 7.12 (2.92) ** (N= 82) Mostly minority Language 5.69 (3.17) 63.6 (N=49) **p <.01, two tailed There is a significant effect of grouping in the three groups (p =.007). 63

64 Forskjeller mellom gruppene Significant level and effect sizes of Language Comprehension for the different groups of dual language learners: MN (N=30), MNM (N= 82), MM (N=49) Difference in Language Comprehension Effect size between Z p r Mostly Norwegian and Mixture of Norwegian and a minority language n.s. Mixture of Norwegian and a minority language and Mostly a minority language *.26 Mostly Norwegian and Mostly a minority language *.27 *p <.017 two tailed 64

65 Barna med svake ferdigheter i matematikk (Reikerås et.al. 2012) 65

66 De samme barna som har svake ferdigheter når de er 4 år og 9 mnd? Takeffekt- de fleste mestrer nesten alt i MIO når snart 5 år (Reikerås 2016) 66

67 Dynamics and stability from T1 to T2 Focus on the 11 % weakest 100% T1 563 T2 100% % (10.8%) % (10.5%) N= 692 N= 692 (Reikerås & Salomonsen, 2017) 67

68 Barna går inn og ut av svake gruppen også videre i skolen Komplekst! 68

69 Hvordan er regneutviklingen til gruppen av barn med svake mat.ferdigheter når de var 2 år og 9 mnd sammenlignet med barn som hadde middels og sterke ferdigheter? 69

70 T1 toddlers (2 years and 9 months) MIO All groups significant different, p<.01 70

71 T2 preschoolers (4 years and 9 months) MIO Sig diff between all the three groups, p<.01, Mann W U 71

72 T3 2 nd grade (7 ½ years) Regnefaktaprøven - Test of arithmetical facts Sig diff between the group weak at toddler age and the two others, not sig diff between middle and strong groups, p<.05, Mann W U 72

73 T4 5 th grade (9 ½ years) Regnefaktaprøven - Test of arithmetical facts Sig diff between the group weak at toddler age and the two others, not sig diff between middle and strong groups, p<.01, Mann W U 73

74 Nivå i matematikkferdigheter i småbarnsalder har betydning for videre utvikling 74

75 Stavangerprosjektets bidrag Mer kunnskap om barns utvikling i barnehagealder og videre i skolen Typisk utvikling Barn som strever Flerspråklige barn kjønnsforskjeller Både innenfor og mellom utviklingsområder Unikt i og med at vi følger en så stor gruppe barn over lang tid Starter tidlig Metode for datainnsamling i barnehagen 75

76 Videre? Mer forskning på alle dataene vi har Delprosjekt knyttet til barn med språkvansker hvilke tiltak ble satt inn (barn i prosj meldt PPT) Hvordan arbeider de i barnehagen med barn som strever Stavangerprosjekt U Følger barna videre gjennom ungdomsskolen Stavangerprosjektetdata som grunnlag for videre arbeid i nytt nasjonalt barnehageforskningssenter -FILIORUM 76

77 FILIORUM betyr «for barn» på latin Barns trivsel, lek, utvikling og læring - både her og nå og i framtiden er kjernen i vår forståelse av kvalitet og fokus for vårt arbeid

78 FILIORUMs overall goal is to promote belonging, communication and play for all children To achieve this, we aim at serving the ECEC sector as a national hub for cutting edge research on quality for diversity, innovation and policy guidance

79 Mer om Stavangerprosjeketet /nyheter/ Blant annet hefte som oppsummerer funnene Mer om FILIORUM t/nyheter/stavangerprosjektet-oppsummertarticle html 79

80 Klikk for å sette inn tekst