FAGERHEIM. Områdereguleringsplan. for Grunnskole/ idrett, boliger og bybane. PlanID Ytrebygda Gnr 120, bnr 5 m.fl.

Transkript

1 FAGERHEIM Områdereguleringsplan for Grunnskole/ idrett, boliger og bybane PlanID Ytrebygda Gnr 120, bnr 5 m.fl. BK-sak Etat for plan og geodata

2 Forord Etat for skole og oppvekst har bedt om å få regulert en tomt til skoleformål med muligheter til å inkludere flerbrukshall/ ungdomsskole ved boligområdet Råstølen i Ytrebygda. Arealbehovet er oppgitt til å være 25 daa. Eiendommen Fagerheim, populært kalt Tunesflaten, er på 60 daa og ligger langs Steinsvikvegen, ca 1,3 km gange fra Lagunen, og 2,2 km biltur fra avkjøringen fra Flyplassvegen ved Nordås. Det skal bygges bybane over eiendommen med bybanestopp sentralt på tomta. Skanska Bolig as har avtale om kjøp av tomten, og det er åpnet for å bygge boliger på den delen av eiendommen som ikke skal benyttes til skole. Steinsvikvegen, bybanetraseen og tilgrensende områder som blir påvirket av løsningene i planen er inkludert i planområdet. Planområdet omfatter totalt 81,8 daa. Planarbeidet fremstilles som en offentlig områdereguleringsplan, og er utarbeidet som et samarbeid mellom Skanska bolig as og Bergen kommune v/ plan og geodata. Halla Alzubaydi og Ingunn Renolen har vekslet på å være prosjektleder for Bergen kommune, mens Leif Henning Øyre har vært prosjektleder for Skanska Bolig AS. ABO arkitekter as er engasjert av Skanska Bolig as som konsulent for arbeidet. I tillegg har Norconsult gjennomført støyutredning, VA-rammeplan og ROS-analyse på oppdrag for Bergen kommune. Ingunn Renolen Prosjektleder Plan og geodata, Bergen kommune

3 Innhold: 1.0 Sammendrag Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn intensjonen med planarbeidet Noen betraktninger om bruk av tomta Oppstart Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner i nærområdet Skolebruksplan for Bergen , Andre planer og utredninger i området som har betydning for planarbeidet Beskrivelse av nærområdet (dagens situasjon) Sosial infrastruktur i nærområdet Beliggenhet og beskrivelse av planområdet Eiendomsforhold Landskap, vegetasjon og naturforhold Eksisterende bebyggelse Kulturminneverdier Vei og trafikkforhold Offentlig tjenesteyting Ulike tema VA, ROS og støy Beskrivelse av planforslaget Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Område for undervisning/ idrett Områder for boligbygging Områder for lek og uteopphold Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Bybanen Kjøreveger (Steinsvikvegen og adkomstveger) Gang- og sykkelveger Torg og kjøreveg/ gangveg Grønnstruktur Områder med særskilte hensyn Avfallshåndtering, energi og miljø Framtidige VA-anlegg og overvann Rekkefølgekrav Konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og vedtak Skolesituasjonen Boligbygging Bybanen Trafikkforhold Støy Teknisk infrastruktur Barn og unges interesser Kulturminner Visuelt landskap Universell utforming ROS, risiko- og sårbarhetsanalyse og naturmangfold Vedlegg: - Plankart med tilhørende bestemmelser - Illustrasjonsplan - Sammendrag av innkomne merknader med kommentarer - Støy-utredning - ROS-analyse - VA-rammeplan - Trafikkutredning - Sol/ skygge - Perspektiver fra 3D-modell 3

4 1.0 Sammendrag Bakgrunn for planarbeidet I skolebruksplanen for er det planlagt en ny skole på gnr 120, bnr 5, Fagerheim. Eiendommen, populært kalt Tunesflaten, er på ca 60 daa langs Steinsvikvegen. Som grunnlag for erverv av tomt og planlegging av skolen er det behov for en områdereguleringsplan. Planområdet omfatter også areal avsatt til bybane og Steinsvikvegen forbi planområdet, totalt 81.8 daa. Skoleetaten har signalisert et arealbehov på 25daa til skoleformål. Det er åpnet for bygging av boliger på resterende areal. Eiendommen er i kommuneplanens arealdel avsatt til framtidig offentlig formål. Eiendomsforhold Eieren av gnr 120, bnr 5 ønsker å bygge seg en ny bolig et annet sted på eiendommen, og eksisterende bolig planlegges revet. Våningshuset inngår i skoletomta, og kan benyttes som del av skolen. Skanska Bolig AS har avtale om kjøp av eiendommen. De ønsker å bygge boliger, og har samarbeidet med Bergen kommune om utarbeiding av planen. Eksisterende bolig på gnr 120, bnr 70 innenfor planområdet inngår i planen, og eksisterende boligeiendom gnr 120, bnr 40 får ny adkomst gjennom planområdet, samt et mindre tilleggsareal til tomta. Beskrivelse av eiendommen Eiendommen er en sørvest-vendt åpen flate med dyrket mark med adkomst fra Steinsvikvegen vis-à-vis boligområdet Råstølen og Vindharpevegen. I bakkant av eiendommen skrår den bratt opp mot Folldalsheia og Søråshøgda i nord. Eiendommen har slik en tydelig og klar avgrensning. Det er gode solforhold på eiendommen. "Tunesflaten" sett fra vest Det er mye fyllmasser på eiendommen, og masseutskifting må påregnes før det kan bygges på eiendommen. I forbindelse med bygging av bybane blir det gjort grundigere grunnundersøkelser, som er utvidet til å omfatte dette planområdet. 4

5 Bygging av bybane med bybanestopp på Råstølen Områdereguleringsplan for bybanen, byggetrinn 3 ble godkjent i bystyret i 17. oktober Bybanesporet vil gå langs Steinsvikvegen langs skoletomta, med et bybanestopp her, foreløpig kalt Råstølen. Detaljplanlegging og prosjektering er startet opp, og de regner med byggestart sommeren 2013, straks byggetrinn 2 til Lagunen står fullført. I forbindelse med dette arbeidet har Bybanen Utbygging fremmet ønske om et vendespor på Råstølen. Dette er innarbeidet i denne planen. I tillegg er kjøreadkomsten til planområdet ved bybanestoppet tatt vekk, og all kjøring til planområdet vil skje over tunellportalen ca 100 meter lenger mot vest. Dette gir mulighet for en vesentlig tryggere kryssing av Steinsvikvegen ved bybanestoppet. I tillegg skal det bygges en ny undergang under bybanesporet og Steinsvikvegen, med en rampeløsning i retning Råstølen. Beskrivelse av områdereguleringsplanen Skolen blir lokalisert på den sørøstre delen av eiendommen men hovedadkomst via en offentlig plass som får tilknytning til bybanestoppet. I nordvestre delen av eiendommen vil det bli etablert boliger i blokk og konsentrert boligbebyggelse med ca 260 nye boligenheter. Kjøreadkomst til skolens parkering og boligene vil bli i nordvest. Det vil si at den regulerte adkomsten ved bybanestoppet blir fjernet. Dette får konsekvenser for utforming av Steinsvikvegen med tanke på avsvingningsfelt i kryssene og fotgjengeroverganger. Steinsvikvegen forbi planområdet er derfor inkludert i planen. I tillegg legges det til rette for noen få boligtomter med adkomst fra Dortledhaugen, med mulighet for noe fortetting. Gangtraseer og gangadkomst til skoletomta og bybanestoppet fra omkringliggende boligområder på begge sider av Steinsvikvegen er sterkt vektlagt i planen, med god adkomst til kollektivtransport som buss og bane, og for gående/ syklende fram til den offentlige plassen ved bybanestoppet og skolen. Det er derfor lagt opp til en miljøtilpasset utforming av Steinsvikvegen med opphøyd overgangsgangfelt, nedsatt hastighet og kryssing både planfritt, og i plan. Det er også vektlagt at skolevegen skal være trygg og formålstjenlig under hele byggeperioden for bybanen ettersom skolevegen til Søråshøgda skole fra Råstølen vil gå her også fram til skolen på Fagerheim står klar til bruk. Parkering skjer i hovedsak i anlegg under bakken, med unntak av 3 gjesteparkeringer og i område for småhusbebyggelse. Varelevering og annen nødvendig kjøring må skje over snuplassen ved skolen og den offentlige plassen. Konsekvenser av planforslaget Områdeplanen vil med en helt ny skole samlokalisert med et bybanestopp føre til at det blir etablert et helt nytt sted, som vil forandre områdets karakter. Etablering og utforming av plassen får derfor en viktig funksjon som møtested og identitetsskapende element. Den nye skolen vil avlaste Skeie og Søråshøgda skoler, samt evt Rå skole og sikre tilstrekkelig skolekapasitet ved framtidig boligbygging, og tilrettelegger for trygg skoleveg lokalt. Bygging av boliger i en tett struktur er i samsvar med kommunens mål om fortetting langs bybanestoppene som vil kunne dra nytte av det gode kollektivtilbudet som vil komme. 5

6 2.0 Bakgrunn for planarbeidet 2.1 Bakgrunn intensjonen med planarbeidet Med bakgrunn i skolebruksplan for Bergen bestilte Byrådsavdeling for barnehage og skole en offentlig regulering på Fagerheim (også kalt Tunesflaten) med hensikt å bygge ny barneskole for 400 elever med flerbrukshall. Området sokner i dag til Skeie og Søråshøgda skoler. I desember 2010, ble den reviderte skolebruksplanen for vedtatt, men med et tilleggspunkt om ytterligere vurdering av skolesituasjonen på Skeie, Søråshøgda og Fagerheim (populært kalt Tunesflaten). Spørsmålet gjaldt først og fremst løsninger for skolekapasiteten i området totalt sett både på kort og lang sikt, og om skolen på Fagerheim skulle omfatte ungdomsskoletrinnet og/eller volleyballhall eller en flerbrukshall. Hovedmålet med planarbeidet har derfor vært å legge til rette for bygging av ny grunnskole og flerbrukshall i samsvar med kommuneplanens arealdel og skolebruksplanen, men der detaljerte løsninger for nye bygg må vurderes som del av en rammesøknad. På den måten er det rom for å fatte en endelig beslutning om dette etter at planen er vedtatt, innenfor planens rammer. Bestillingen fra Skoleseksjonen antydet et arealbehov til skolen på 25 daa, mens eiendommen gnr 120, bnr 5 er på ca 60 daa. De deler av eiendommen, som ikke benyttes til skole/flerbrukshall eller bybanen, kan avsettes til boligformål i samsvar med grunneier og Skanska Bolig AS sine ønsker. Bystyret fattet vedtak om at det skulle bygges ny volleyballhall på Råstølen (på andre siden av Steinsvikvegen på en tomt som tidligere var tiltenkt skole), og at man skulle regulere tomten til en grunnskole for 400 elever. På kort sikt skal det satses på å bedre kapasiteten på Skeie og Søråshøgda skoler (se kap 3.3 Skolebruksplanen for Bergen ). 2.2 Noen betraktninger om bruk av tomta Eiendommen består av en stor åpen, ubebygd flate i et område som med sin nærhet til bybanestoppet får svært god tilgjengelighet med kollektivtransport. Dette er en eiendom som kan bygges ut raskt, uten å forholde seg til en bygd struktur som må inngå eller transformeres som følge av planen. Dette er i bynære strøk en relativt sjelden mulighet, som fordrer en refleksjon om hva som er rett bruk av tomta. Det har vært fremmet ønske om både boliger, skole, sykehjem og idrettsanlegg som alle er vurdert som del av kommuneplanen. Ved å bygge bybanen og etablere et stopp på tomta oppstår det en del muligheter. Området er et boligområde som langsomt har endret seg fra typisk eneboligbebyggelse, via rekkehusbebyggelse i Råstølen og Dortledhaugen, og til lavblokker i Råstølen. Det er et par nærbutikker i området og kort veg til Rådal sentrum/ Lagunen med et bredt spekter av servicetilbud. Det er god tilgang på naturområder på Søråshøgda og Siljustølen og det er flere barnehager i området. Skeie og Søråshøgda skoler ligger i gangavstand, men har begrenset kapasitet for en økt elevtilgang som resultat av ytterligere boligbygging. De ulike tjenestetilbudene ligger imidlertid spredt og området har ikke noe sentralt og naturlig møtepunkt der befolkningen kan treffes, bli kjent og få en følelse av stedsidentitet. 6

7 Kunstverket "SOL" langs Harald Sæverudsveg, adkomstvegen til Råstølen. Planområdet i bakkant Bergen tomteselskap etablerte gjennom en kunstkonkurranse en sol ved inngangen av boligområdet, noe som har bidratt til en større kunnskap om hvor Råstølen er. En slik stedsidentitet kan forsterkes gjennom aktiviteten og bruken som etableres på eiendommen Fagerheim. Det er også gode muligheter for å legge til rette for en bruk som holder et høyt aktivitetsnivå som utnytter potensialet som ligger i bybanen. Det kan være en krevende oppgave å tilby gode kollektivløsninger i allerede utbygde områder som blir fortettet. Her vil infrastrukturen komme høyst sannsynlig først og ha god kapasitet. Dette bør møtes med en tett utnyttelse som gir muligheter for mange på ulike tider av dagen. Aktuelle funksjoner som kan møte et slik potensiale er en tett boligstruktur, arbeidsplassintensiv næring som kontorlokaler, forretning og kulturtilbud. Rene idrettsanlegg som en fotballbane er arealkrevende og vil ha et snevert bruksformål og en lav utnyttelse på en alminnelig hverdag, selv om den kan trekke større folkemengder ved arrangementer. Bybanen dekker store arbeidsplassområder med mange arbeidsplasser lenger vest, (Kokstad, Sandsli og Flesland) og det er kort vei til Lagunen-området der det legges til rette for ytterligere utvikling til sentrumsformål. Det er også to mindre butikker i nærområdet langs Steinsvikvegen, i gangavstand til planområdet. I lys av dette vil boligbebyggelse med blokkbebyggelse og/ eller konsentrert boligbebyggelse samsvare godt med områdets karakter i dag, som også kan være attraktiv for husholdninger uten bil. En skole kan fungere positivt dersom den bygges på en slik måte at den kan komme lokalmiljøet til gode etter skoletid. Bergen kommune har allerede gode erfaringer med å kombinere en flerbrukshall med barneskole, og å kunne benytte spesialrom som møterom, skolekjøkken, musikkrom og idrettshall der grendeutvalg, velforeninger, idrettslag og andre lokale lag og organisasjoner kan utøve sine aktiviteter på ettermiddagstid. Dette vil også kunne bidra til et godt nærmiljø for de som bor i området. Skolegården vil også kunne tilby områder for lek og opphold for barn og unge innenfor en vesentlig større radius enn et rent boligområde vil kunne tilby. Den vil ikke kunne erstatte lekeplasser i tilknytning til boligfeltene, men kan tilby et område der større barn og unge kan møtes i fritiden for både organisert og uorganisert aktivitet. Nærheten til boligene og bybanestoppet gir oversikt og tilstedeværelse av voksne som kan bidra til å unngå uønsket sosial utvikling. I lys av dette vil en kombinasjon av skole/ flerbrukshall som kan benyttes av lokalmiljøet ved lag og organisasjoner på ettermiddag/ kveldstid, og boliger med fastboende i en tett boligstruktur være en god utnytting av eiendommen. For at resultatet skal være vellykket er det avgjørende å kunne etablere gode gangakser til skolen og bybanestoppet fra de omliggende boligområdene gjennom planområdet, uavhengig av hvor bilvegene går, og det bør settes av areal til myldring. Parkering må begrenses til det nødvendige og skal i hovedsak skje under bakken. Planens intensjon om skole/ flerbrukshall og boliger er derfor en god arealbruk for eiendommen som kan bidra til en positiv områdeutvikling langt utover planområdets avgrensning. 7

8 I forhold til prosjektet om Fremtidens byer har planområdet stort potensiale; - Det er godt tilrettelagt for kollektivtransport slik at økt bilbruk kan begrenses maksimalt. - Det etableres et nettverk av gangveger og snarveger som prioriterer fotgjengere - Det etableres sykkelveg - Det ligger fjernvarme tett opp til planområdet som åpner for miljøvennlige energiløsninger. Det kan legges til rette for bossug og miljøstasjon - Skolen kan bygges med fasiliteter som kan fremme organisert og uorganisert aktivitet for lokalbefolkningen, f.eks flerbrukshall, skolekjøkken/ kafé, møtelokaler ol. I tillegg åpner for eksempel planarbeidet for: - Miljøvennlige bygg gjennom valg av materialbruk og tekniske løsninger - Bruk av overvann som et miljøskapende element i løsninger for fordrøyning og avrenning, f.eks grønne tak 2.3 Oppstart Kommunaldirektøren vedtok på delegert fullmakt oppstart på planarbeidet Oppstart ble kunngjort Berørte grunneiere og naboer samt offentlige høringsinstanser ble varslet med brev datert , med frist for merknader satt til Varslet planområde omfattet 81 daa. Viktige problemstillinger ble vurdert til å være: - Kartlegge eksisterende kvaliteter i området, f.eks naturgitte kvaliteter, lokalklima, landskap, andre stedlige kvaliteter m.v. - Barnetråkkregistrering (Barn og unges interesser i området) - Kartlegge skolens behov - Samspillet skole og samfunn - Plassering og utforming av bygg og tilhørende anlegg - Universell tilgjengelighet/ Universell utforming - Sikre kvaliteter på uteområder - Teknisk infrastruktur som tilkomst/avkjørsler, gangveisystem og fremtidig bybane/bybanestopp, trafikksikkerhet, p-plass, sykkelparkering m.v. - Snarveier fra nærliggende boligområder, til flerbrukshall så vel som til skole - Boliger - Avklare formål eksisterende bebyggelse Under arbeidet med å finne gode løsninger for Steinsvikvegen forbi planområdet, så en at de nye tiltakene kunne komme utenfor den tidligere kunngjorte plangrensen mot naboeiendommer i sør. Det ble derfor varslet per brev, datert , om planutvidelsen til berørte grunneiere og offentlige høringsinstanser. Til kunngjøring om oppstart av planarbeidet kom det 10 forhåndsuttalelser fra offentlige instanser og 3 private merknader. Det kom 2 merknader til varsel om utviding av planområdet. Grunneier har ikke gitt skriftlig uttale. En sammenfatning av alle uttalelsene og merknadene med fagetatens kommentarer er lagt ved saken som eget vedlegg. Høringsinstansene og nærmiljøet er særlig opptatt av følgende forhold: - trafikk- og støyforhold langs Steinsvikvegen - gangtraseer i området - rekkefølgebestemmelser 8

9 - ivaretaking av stedlige kvaliteter og lekeareal Det ble sendt ut enda et varsel til høringsinstanser og berørt grunneier om ytterligere utviding av planområdet til å omfatte grøntarealet mellom Harald Sæverudsveg og Vindharpevegen der kunstverket "sol" ligger. Frist for uttale er satt til 6. august 2012, og evt. merknader vil fremmes for byrådet sammen med planens øvrige dokumenter ved 1. gangs behandling, før vedtak fattes om offentlig utlegging Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer 3.1 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel (2025) (KPA) ble vedtatt 25. juni Forslag til revisjon av kommuneplanens arealdel lå ute til offentlig ettersyn i perioden Planen er vedtatt med justeringer i bystyret, men på grunn av uavklarte innsigelser er planen ikke rettskraftig. Arealbruken på Fagerheim er i begge planer avsatt til fremtidig offentlig formål for bygging av nye skoler og flerbrukshall. I kommuneplanen er det vist en fremtidig bybanetrase fra Rådal (Lagunen) til Flesland. Denne samsvarer med tidligere kommunedelplan for bybane Bergen sentrum - Rådal - Flesland (plan ). I disse planene går bybanetraseen på sørsiden av Steinsvikvegen med holdeplass ved Fagerheim. Arealet langs bybanetraséen og Steinsvikvegen er omfattet av hensynssone for støy. Utsnitt av kommuneplanens arealdel, De geografiske bestemmelsene til kommuneplanens arealdel angir i pkt. 22. "Senterområder", en rekke generelle krav som skal oppfylles ved detaljplanlegging og utvikling av lokalsentrene: for lokalsentra og bybanestopp anbefales det å legge til grunn en høy og intensiv utbygging innenfor en gangavstand på 200 meter fra stoppet. Maks. utnytting TU=250%, byggehøyde opp til 16 meter, og 3-5 etasjer. Som forsterking av eksisterende landskapstrekk kan det vurderes høyere bebyggelse innenfor enkelte senterområder. Viktige forutsetninger som legges til grunn for arealplanlegging er: - Planen skal omfatte alle tilstøtende byrom 9

10 - Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom og ha sammenhengende fasadeliv - Parkering skal legges i underjordiske anlegg, kjellere eller bygg som ikke har fasader mot byrom - Det skal legges vekt på god sykkelparkering. Utforming og plassering må ikke begrense framkommeligheten i offentlige areal - Nye leiligheter skal ikke være mindre enn 25 m2 BRA + bodareal Bestemmelsene inneholder i tillegg noen forutsetninger for byrom generelt, forhold til sjø og vassdrag. Bestemmelsene er supplert med retningslinjer om byrom, viktige gangforbindelser, allmenn tilgjengelighet mv. Kommuneplanens temakart grønnstruktur Kartet viser overordnet grønnstrukturplaner for Fagerheim tomten/råstølen. Den viser en løpende grøntkorridor fra øst til vest og fra nord til sør som henger sammen med et større turvegnettverk. Utsnitt av høringsutkast til revisjon av kommuneplanens arealdel, 201,0 grønnstruktur. Kommuneplanens temakart sosial infrastruktur Det er 5 barnehager i området innenfor en radius på ca 1 km fra Fagerheim-tomten. Det er vist en underdekning av barnehageplasser i forhold til etterspørsel (per 1.mars 2010). Med 5 barnehager umiddelbar nærhet vurderes det ikke til å være behov for en ny barnehage i tilknytning til denne planen. Utsnitt av høringsutkast til revisjon av kommuneplanens arealdel, 201,0 sosial infrastruktur. Skravuren antyder underdekning av barnehageplasser Det er 2 barneskoler i området, derav den ene sør for Flyplassveien, 1 ungdomsskole og 1 videregående skole. I tillegg er det et aldershjem på Nordås. 10

11 3.2 Gjeldende reguleringsplaner i nærområdet Reguleringsplan for Bybane Rådal - Flesland plan (vedtatt ) I planforslaget går bybanetraseen i dagen langs Fagerheimtomten på nordsiden av Steinsvikvegen. Bybanetraseen er lagt tett inntil Steinsvikvegen for at Fagerheimtomten skal kunne utnyttes best mulig for den nye bebyggelsen. Bybanestoppet ligger sydøst for gårdsveien med alléen, der busstoppet ligger i dag. Busstoppet er flyttet mot nordvest, på andre siden av alléen. Planen angir 2 adkomster til området som er avsatt til framtidig offentlig bruk: 1 ved eksisterende avkjørsel til gårdstunet, og en ny ca 100 meter lenger vest over tunellportalen. Avkjørselen ved alleen regnes som hovedadkomst, og er regulert med avsvingningsfelt i Steinsvikvegen. Planen viser i tillegg løsning for hovedtrasé for sykkel sør for Steinsvikvegen, fortau, gangveger og gangbru over Steinsvikvegen i tillegg til overgangsfelt i plan. Det er vist to GS-veger på skoletomta en som vil fungere som snarveg opp til Dortledhaugen, og en som vil nå skoletomta over tunnellportalen i øst. Utsnitt av reguleringsplan for Bybanen 11

12 Reguleringsplan for Råstøl, planid (vedtatt ) Planen legger til rette for bygging av eneboliger, tomannsboliger, rekkehusbebyggelse, lavblokker, skole og barnehage med tilhørende infrastruktur og grønnstruktur. Store deler av planen er bygget ut. Tomteutnyttelse varierer mellom TU= 30 % for frittliggende eneboliger, og opp til TU=120/135 % for blokkbebyggelse mot Steinsvikvegen (vist med en mørkere gul farge). Lavblokkene langs Steinsvikvegen har adkomst via Harald Sæverudsveg og Vindharpevegen og er på 4 etasjer, med delvis overflateparkering og parkering under bakken. Sentralt i området er to tomter til offentlig bruk; skole og barnehage. Barnehagen er bygget, mens den regulerte skoletomten viste seg å være for liten for formålet, og er i dag naturområde. Det er som del av oppfølgingen av skolebruksplanen (se kap 3.3.) vurdert å bygge en volleyballhall på denne, men det er ikke avgjort. Sør i området ligger et areal avsatt til allmennyttig formål dette er Siljustøl museum som er det gamle hjemmet til komponisten Harald Sæverud og hans kone Marie. Det ligger i tilknytning til et større friområde og med en gangveg som i bro over Flyplassveien og gir adkomst til bl.a. Fana stadion og Skeie skole. 12

13 Reguleringsplan for Nordås Vest, del 1, felt B14, plan nr , (vedtatt ) Planen legger til rette for rekkehusbebyggelse, terrassehus og eneboliger med adkomst fra Steinsvikvegen via Dortledhaugen. Planen omfatter Fagerbakkane, som utgjør nordvestre del av planen for Fagerheim. Gnr 120/70 er avsatt som eneboligtomt, omgitt av landbruksareal. Området er i dag bygget ut, men ballplassen er etablert på et annet sted enn der planen viser, på et sted avsatt til rekkehusbebyggelse. Det varslede planområdet for Fagerheim omfatter de sørøstre deler av denne planen, enebolig tomta til gnr 120/70 med tilgrensende landbruksareal og boligbebyggelsen sør for adkomstvegen. Reguleringsplan for Steinsviksvegen, østre del, planid (vedtatt ) Planen omfatter Steinsvikvegen med tilhørende gang- og sykkelvegsystem, kryss med mer mellom Steinsvik og Rå. Planen er erstattet av reguleringsplanen for Bybanen forbi planområdet. 13

14 3.3 Skolebruksplan for Bergen , (Vedtatt ) Skolebruksplanen for Bergen gir en samlet oversikt over hvor mange skoler, hvilke skoler og hva slags skoler Bergen kommune skal ha, og hvilke endringer som skal gjøres med skolebyggene og uteområdene. Planen ble vedtatt i Bergen bystyre 13. desember I forbindelse med skolebruksplanen ble barnetallsutviklingen i opptaksområdet for skolene Skeie og Søråshøgda vurdert, og den viser et behov for å øke kapasiteten innenfor skolekretsen. Det ble også påpekt behov for rehabilitering av Rå ungdomsskole. Bystyret var ved godkjenning av skolebruksplanen usikker på om det ville være en aktuell løsning å øke kapasiteten på Skeie og Søråshøgda skoler, samt utbedre Rå ungdomsskole, eller om det skulle satses for fullt på å få på plass skolen på Fagerheim. Det var også aktuelt å bygge en flerbrukshall eller volleyballhall på Fagerheim som del av en framtidig skole. På bakgrunn av dette vedtok bystyret i forbindelse med godkjenning av skolebruksplanen, at det skulle legges fram en egen sak om skolestrukturen i Råstølen-området om ny skole på Fagerheim. Normtall for skoleareal Sammen med skolebruksplanen ble det godkjent et arealprogram for skoleprosjekter i Bergen kommune. (Skolebruksplanen kap 2.5 Justert arealprogram) Samlet bruttorareal ekskl. idrettsareal for ulike skoler er: B300 (Barneskole for 300 elever): 3290 m2 B400 (Barneskole for 400 elever): 4339 m2 B500 (Barneskole for 500 elever): 5324 m2 B600 (Barneskole for 600 elever): 6139 m2 K800 (Kombinert skole for 800 elever): 7865 m2 For idrettshall må regnes et tillegg på 350m2 for en B300 og B400-skole, 500m2 for en B500 og B600-skole, og et tillegg på 700m2 for en K800-skole. En flerbrukshall bør ha et bruttoareal på 2000m2. For skolens uteområder sier skolebruksplanen at skolens uteområder er viktige areanaer for barns utfoldelse og læring og de må derfor legges til rette for allsidig lek og trygghet, både fysisk og sosialt og utformes etter prinsippene om universell utforming. Skolebruksplanen viser til en rapport utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i nov 2003 om Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler (Skolebruksplanens kap Krav til uteområdenes størrelse og utforming). Rapportens innhold er ikke gjort gjeldende som normsettende for skolebygging. Men den anbefaler et minimumskrav på m2 for skoler for flere enn 300 elever, pluss 25m2 for hver elev over 300 elever. Dvs at for en skole for 400 elever bør det settes av et uteareal på minimum m2. For nye skoleanlegg har Bergen kommune de siste årene satt av et tomteareal som ligger nær opp til de anbefalte arealnormene i rapporten fra Sosial- og helsedepartementet. Vurdering av behovet for ny skole på Tunesflaten i Ytrebygda bydel, Bystyretsak 78/12 Elevtallsprognosene viser et udekket skolebehov på barnetrinnet i området på ca 200 elevplasser. 19. januar 2012 sendte Byrådsavdeling for barnehage og skole høringssaken høring vedrørende vurdering av behov for ny skole på Tunesflaten i Ytrebygda til aktuelle høringsinstanser. Tunesflaten er gnr 120/5 Fagerheim, og er navnet folk flest bruker på eiendommen. Høringssaken fremmet 3 ulike alternativer for utviding av Søråshøgda og Skeie skoler, bygging av volleyballhall, og oppradering eller fristilling av Rå ungdomsskole. 14

15 Bystyret behandlet saken i møte , sak 78-12, og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til at skolekapasitetsbehovet løses ved at: a. Søråshøgda skole utvides med150 elevplasser til 550plasser. b. Skeie skole utvides med 50 elevplasser til 500 plasser. c. Volleyballhall etableres på Råstøltomten. d. Rå skole oppgraderes i tråd med kravene for helseverngodkjenning. 2. Eventuelle økte investeringskostnader som følge av forsinket igangsettelse av investeringsprosjektene, innarbeides i økonomiplanen for Regulering av skoletomten på Tunesflaten fullføres for en skole med 400 elever og det tas stilling til om det skal bygges ny skole på Tunesflaten ved neste rullering av skolebruksplanen. 4. Det vil bli fremlagt forslag om regulering av opptaksgrensene i området i forbindelse med de årlige klasseordningssakene. 5. Trafikksikringstiltak vil bli vurdert i forbindelse med trafikksikkerhetsplanleggingen i kommunen. Ettersom oppfølgingen av skolebruksplanen har foregått parallelt med planprosessen for områdeplan for Fagerheim, har det vært enighet om å holde fast ved skoleseksjonens bestilling om et arealbehov på 25 daa. Videre må planen legge noen rammer for utnytting av skoletomten, slik at nødvendige forhold til omgivelsene og tomtens egenart blir ivaretatt. Disse føringene vil kunne gi god plass til en skole med 400 elever med tilfredsstillende uteareal slik bystyret har lagt til grunn i sitt vedtak. 3.4 Andre planer og utredninger i området som har betydning for planarbeidet Prinsipper for fortetting, Saksnr I bystyremøte (sak ) ble det som oppfølging av kommuneplanens arealdel vurdert prinsipper for fortetting. Bystyret vedtok at 60% av boligproduksjonen bør skje innenfor prioriterte fortettings- og transformasjonsområder. (Dette er i forslag til ny kommuneplan foreslått økt til 80%.) Bybanekorridoren er et slikt prioritert fortettings-/ transformasjonsområde. I disse områdene er det et overordnet mål å øke tettheten og forsterke de urbane strukturene. I saksframstillingen til bystyret blir det beskrevet at det bør stilles generelle kvalitetskrav til tekniske anlegg og samfunnstjenester som må være tilstrekkelig utbygd. Det må også være tilgang på friområder/ park på minst 5 daa innenfor 200 meters avstand og turområder på minst 200 daa på minst 500 meters avstand. Disse kravene kan reduseres noe ved god kollektivdekning. For bybanestoppene anbefales det å legge til grunn en høy og intensiv utbygging innenfor en avstand på 200 meter fra bybanestoppene, med følgende prinsipper: - I overgangssonen mot eksisterende boligområder skal tilpasningen til byggeskikk og strøkskarakter vektlegges - Det skal bygges boliger med høy tetthet, 4-5 etasjer, TU % - Arbeidsplassintensive etableringer (fleksible bygninger) gis prioritet - Parkering bør skje i P-hus (park and ride) - Det legges opp til begrenset detaljhandel på stoppesteder som ikke har status som lokalsenter eller bydelsenter - Det stilles krav om universell utforming og gang- og sykkelveger inn mot det enkelte stoppested 15

16 Rådal/ Lagunen blir definert som et bydelssenter, der det kan aksepteres en TU på % og byggehøyder på 5-7 etasjer. Kartlegging av forbindelser til bybanestoppene, Saksnr Etat for plan og geodata jobber med kartlegging av eksisterende og potensielle nye gang- og sykkelveier til bybanen for best mulig tilgjengelighet. I den forbindelse har det vært befaring rundt det planlagte bybanestoppet på Råstølen. Denne viser et nettverk av gangforbindelser både mot boliger i Råstølen og friområdet Siljustølen, og østover til Folldalsheia og Søråshøgda. Mange er i samsvar med reguleringsplan, men noen er også etablerte tråkk som bør utbedres for å kunne fungere bedre. Etablering av bybanestoppet innebærer også et nytt målpunkt for flere, som utløser behov for noen nye gangforbindelser slik at færrest mulig får unødige omveger for å nå bybanestoppet på en rask og effektiv måte fra boligen uten bil. Reguleringsplan for gnr. 120/ 14 m.fl., Folldalsheia 1, PlanID , Saksnr Det ble varslet oppstart av planarbeidet for et område på ca 39 daa som skulle legges til rette for småhusbebyggelse, terrasseblokk og eksisterende eneboliger. Et planforslag lå ute til offentlig ettersyn i perioden På bakgrunn av innkomne merknader ble planforslaget justert og sendt ut på en ny og begrenset høring i tiden Det har vært intern dialog i de respektive fagetatene for best mulig å kunne samordne planforslagene når det gjelder gjennomgående gangveger fra Søråshøgda og Folldalsheia gjennom bebyggelsen i planene og til bybanestoppet. Et justert planforslag er fremmet for 2. gangs behandling, men er av byrådet (sak 164/12, ) anbefalt avvist, bl.a. på grunn av nærføring av bygg og tilpassing av gangvegsystemer til bybanestoppet på Fagerheim. Det blir samtidig åpnet for at et justert planforslag som tar hensyn til merknadene kan sendes ut til offentlig ettersyn på nytt før det blir forelagt ny politisk behandling. Illustrasjonsplan for Folldalsheia 1 16

17 4.0 Beskrivelse av nærområdet (dagens situasjon) Fagerheim ligger syd for Nordåsvatnet i Ytrebygda bydel, mellom boligområdene Sørås, Nordås og Råstøl. Området er karakterisert av boligfelt med eneboliger, lavblokker, rekkehus og tomannboliger. Nærområdet Det bor ca 9250 i det utvalgte området rundt tomta fordelt på 3630 husholdninger. Det er nybebyggelse i Vindharpevegen på andre siden av Steinsvikvegen. Det har pågått veiutbygging i nærområdet som nå er ferdig. Tomten ligger ikke så langt fra store arbeidsplasser på Sandsli og Kokstad, blant annet Telenor, Statoil og BKK. 33% av boligene i området er eneboliger, 30% rekkehus, 28% blokk og 8% tomannsboliger. Det er relativt mye ny bebyggelse; 79% av boligene er bygget etter 1981 og 14% mellom Det er mange store boliger med 58% av boligene med 4 rom eller mer, 20% har 3 rom og 11% med 2 rom. 30% ligger i størrelsesordenen kvm, 28% er kvm, 27% har kvm og 12% med over 200kvm. Tallene er hentet fra en analyse Skanska Bolig AS har fått gjennomført med sikte på å vurdere hva slags boliger som best vil kunne passe inn i dette området, gitt de nye forutsetningene som planen gir. Tomten ligger sentralt til med korte avstander til Lagunen, Nesttun, Flesland og Bergen sentrum. Fra Fagerheim til Bergen sentrum er det ca 12 km, og ca 6 km til Flesland flyplass. Til Lagunen kjøpesenter er det 1,3 km. Planområdet Nordås Kartutsnitt: Planområdet ligger langs FV179, Steinsvikvegen, 1,3km gange fra Lagunen eller ca 2,2 km fra avkjøringen fra FV 580 Fritz Riebers veg ved Nordås Nærmeste lokalsenter med forretnings- og tjenestetilbud er Lagunen storsenter. Bybanen i Bergen bygges nå frem til Lagunen og vil åpne for trafikk på denne strekningen i

18 4.1 Sosial infrastruktur i nærområdet Det er 2 kommunale barnehager på Nordås og Søråshøgda (Nordås barnehage og Tiriltoppen barnehage), 2 private barnehager i Råstølen (Vindharpen og Kvernslåtten barnehager), og 1 privat barnehage ved Rå ungdomsskole (Rå barnehage), samtlige innenfor en radius på ca 1 km. Det er i dag Skeie og Søråshøgda skoler som tar imot barneskolelever fra området. Rå ungdomsskole tar imot ungdomsskoleelevene. Ved Rå ungdomskole er det nylig bygget en ny videregående skole; Nordahl Grieg videregående skole. I tillegg ligger Adventskirkens aldershjem på Nordås. Det er i tilknytning til de etablerte boligområdene opparbeidet flere lekeplasser (grønn stjerne) og ballplasser (gul stjerne) 4.2 Beliggenhet og beskrivelse av planområdet Planområdet dekker i hovedsak gnr 120, bnr 5, Fagerheim gård. I tillegg omfatter planområde Fv 179 Steinsvikvegen med tilhørende sidearealer og gang- og sykkelarealer. En undergang forbinder busstopp på østsiden av Steinsvikvegen med gang/sykkel - vei og boligområder på vestsiden av veien. Flyfoto: Planområdet sett fra vest 18

19 Omkrets av planområde Gården Fagerheim utgjør storparten av planområdet. Det er imidlertid fradelt en boligparsell gnr. 120, bnr. 72 i den nordvestre delen av gården. Disse eiendommene ligger på nordsiden av Steinsvikvegen, på Tunesflaten vis a vis Råstølen. I vest grenser gården mot eksisterende boligfelt i Dortledhaugen. I nord grenser gården mot eksisterende bebyggelse lengst sør i Nordåsvegen Fagerbrekkene og Fagerhaugen. Mot øst grenser gården mot eksisterende bebyggelse i Folldalsheia og mot sør grenser gården til FV179, Steinsvikvegen. Gårdstunet ligger sentralt på eiendommen tett opp til skråningen, med adkomst fra Steinsvikvegen via en avkjørsel ved eksisterende busstopp, og med en allé opp mot tunet. Gårdstunet består av et våningshus, kårhus, en løe og noen mindre uthus. Planområdet inkluderer Steinsvikvegen og deler av tilgrensende boligområde i nordvest for vurdering av trafikale forhold og tilkomst. Unge og myke trafikanter må prioriteres, da mange skolebarn vil bli nødt til å krysse Steinsvikvegen på vei til skolen. Planområdet utgjør ca. 81,5 daa medregnet Steinsvikvegen og boligområdet i nord. Fra vest må Steinsvikvegen krysses for å komme til tomten. Det er en undergang mellom Fagerheim-tomten og Råstølen. Området er omgitt av boligfelt med lavblokker, rekkehus og tomannsboliger på Råstølen, Nordås, Folldalsheia-området og med to friområder på Råstølen. 19

20 4.3 Eiendomsforhold Hovedbruket gnr 120, bnr 5 er på ca 60 daa og eies av Elbjørg Myklebust og John Arne Tunes. Skanska Bolig AS har en avtale om kjøp av eiendommen med sikte på ønske om boligbygging. Steinsvikvegen har status som fylkesveg og er eid av Hordaland fylkeskommune. Kommunens kart viser at navnet på gården er Fagerheim. Med dette får planen navnet Fagerheim. Eiendomsgrensen mellom 120/5 og 120/35 er antakelig feil tegnet inn på kartet. Avgrensningen av planområdet tar høyde for dette. Eiendommen gnr 120/70 har heller ikke nøyaktige eiendomsgrenser, men er innmålt som del av planarbeidet. 4.4 Landskap, vegetasjon og naturforhold Området er solrikt, sørvestvendt og omgitt av en skogkledd randsone mot boligområdene Fagerhaugen og Folldalsheia. Flatene nærmest Steinsvikvegen er dyrket mark knyttet til gårdsdriften på eiendommen. T.v. utsnitt av markslagskart. Under: temakart viktige elementer i landskapet Eiendommen er en stor åpen flate med bølgende åkerlandskap. Den består av gammelt åkerland, beite og slåttemark, samt spredt blandingsskog som dekker hele skråningen mot nord og øst. Fagerheim gård ligger sentralt på eiendommen. Landskapsrommet rundt Fagerheim gård har gode kvaliteter. Mot den nordlige delen består tomten av fjellskråning/ en grønn fjellvegg som definerer landskapsrommet sammen med de nye bygningene langs Steinsvikvegen. Et våningshus med tilhørende allé ligger sentralt i tomten. Viktige landskapselement er en haug som brukes som akebakke om vinteren og en eventyrskog bak gårdstunet. Tomten ligger sørvendt med mye sol på ettermiddagen. I nordvest av tomten er det formiddagssol som dominerer. Solforholdene er bra i området. Bybanestoppet skal være rett ved alléen. Bybanestoppet vil sette i gang/generere en fortetting og stedsutvikling i området. 20

21 Fagerheim sett fra Steinsvikvegen. Bilde t.h. viser haugen i bruk som akebakke Fagerheim sett fra haugen mot Steinsvikvegen og Vindharpevegen. Adkomstvegen til gårdstunet ligger sentralt på tomten med en allé i øvre del. 4.5 Eksisterende bebyggelse Adkomstvegen til Fagerheim gård ligger sentralt på gården og fører opp til våningshus 1 og driftsbygningene. Den er omgitt av en allé i øvre del. Fra det gamle gårdstunet dreier adkomstvegen mot vest og gir først tilkomst til gårdshus nr 2 på gården, hvor eier bor i dag. Adkomstvegen går deretter videre vestover og ender i dag ved den nevnte parsellen bnr 72 som eies av Elbjørg Myklebust, som også er medeier i bnr 5. Bildet: adkomstveg med allé til gårdstunet med våningshus (t.h.) og driftsbygning(t.v.). 21

22 Bilder: gårdshus nr 2, og bolighus på eiendom gnr 120/72, skilt fra bnr 5 i Kulturminneverdier Fagerheim ligger fint til med et kulturlandskap ved et område som ellers er preget av tettere bebyggelse. Våningshuset i tunet er ca fra år Det er plantet allé langs gårdsveien inn til tunet. Fagerheim gård har vært et veldrevet bynært gårdsbruk. Landbrukseiendommen slik den fremstår i dag representerer et velstelt, verdifullt kulturlandskap i dette området av Ytrebygda bydel. Det er ikke kjente automatiske freda kulturminner eller gjenstandsfunn fra forhistorisk tid på gården. Kulturmiljøet på Fagerheim (Råstølen) er vurdert til å ha liten til middels verdi. Råstølen - området er vist som kulturlandskap klasse A i grøntplanen for Bergen fra 1993, som betyr områder med særlig høy verdi. Kommuneplanen viser derimot området som offentlig byggeområde. 4.7 Vei og trafikkforhold Steinsvikvegen, fylkesveg 179, gir området forbindelse mot øst til Sørås, Lagunen lokalsenter og mot Fana og Bergen sentrum. Mot vest fører Steinsvikvegen fram til Søreide senter og Ytrebygdsvegen og Ringveg Vest med kontakt videre til Sandsli, Kokstad, Flesland og Ytrebygda mot sør og mot nord Fyllingsdalen, Loddefjord, Askøy og Sotra. Utbyggingen langs Steinsvikvegen har vært omfattende i løpet av de siste 30 åra med utbyggingsområdet Råstølen som det siste. Dette har ført til en betydelig trafikkøkning på vegen. Statens vegvesen oppgir trafikkmengden i Steinsvikvegen forbi Råstølen til å være 9400 kjøretøy i døgnet i 2009, og 6200 sørvest for Dortledhaugen. En del av dette er antakelig gjennomgangstrafikk. Når Ringveg Vest er ferdig utbygget er det ventet at gjennomgangstrafikken blir borte, noe som i beste fall vil innebære en faktisk reduksjon i trafikktallet på lengre sikt. Dette er imidlertid fram i tid, og omfattet av usikkerhet, slik at denne planen bør ta høyde for en viss vekst i forhold til dagens trafikk. På grunnlag av den sterke utbyggingen, er det gjennomført en betydelig opprusting av vegen med blant annet sammenhengende gang- og sykkelveg samt utbedring av vegkryss og avkjørsler. På viktig kryssingspunkt for fotgjengere og syklister, er det bygget planskilte kryssinger. I de fleste tilfeller er dette løst med underganger under Steinsvikvegen. I området ved Fagerheim er det etablert undergang ved Harald Sæveruds veg og ved Dortledhaugen. I vedtatt plan for bybanen er denne tenkt erstattet av en gangbro som også skal krysse bybanesporet. Den gjennomgående gang- og sykkelvegforbindelsen langs Steinsvikvegen, skifter i dag side av Steinsvikvegen. Dette skjer i tilknyting til vegkrysset ved Harald Sæveruds veg. I vedtatt 22

23 plan for bybane mellom Lagunen og Flyplassen, er det imidlertid tatt høyde for at gang- og sykkelvegen kan videreføres på sørsiden av Steinsvikvegen innenfor planområdet. Det vil imidlertid ta noe tid før denne situasjonen er etablert, og det mangler et stykke mellom planområdet og Sørås senter. Via Dortledhaugen er det gangforbindelser til boligområdene på Nordås. 4.8 Offentlig tjenesteyting Kollektivdekning Eksisterende kollektivtilbud består av rutebuss, linje 22 som trafikkerer Steinsvikvegen i begge retninger mellom Nesttun og Oasen. Rutetilbudet er relativt bra med avgang hvert kvarter i rushtiden og hver halvtime på dag og kveld. I tillegg er det relativt kort veg til Lagunen der rutetilbudet er større. Bybanen i Bergen bygges nå frem til Lagunen og vil åpne for trafikk på denne strekningen i Reguleringsplanen for den videre strekningen fram til Bergen lufthavn, Flesland ble vedtatt i bystyret 17. oktober Bybanestoppet Råstølen vil betjene Fagerheim og de nærliggende boligområdene rundt. Kartet viser eksisterende bussholdeplasser for linje 22 i Steinsvikvegen Skole og barnehage Skeie og Søråshøgda skoler har begrenset kapasitet, og det er således behov for å øke skolekapasiteten i området. Dette kan skje enten ved å bygge skolen på Fagerheim nå, eller gjøre tiltak på Skeie og Søråshøgda skoler for å bedre kapasiteten. Det er ca 1 km til Rå ungdomsskole og Nordahl Grieg videregående skole. 23

24 Det er i temakartet for sosial infrastruktur vist en underdekning av barnehagekapasitet i området i forhold til etterspørselen. Det ligger imidlertid 5 barnehager i området innenfor en radius på 1 km. 4.9 Ulike tema VA, ROS og støy Det er utarbeidet VA-rammeplan, ROS-analyse og en støy-utredning i forbindelse med planarbeidet. Mulige tiltak og konsekvenser som følge av planforslaget blir beskrevet i kap 5.7 om framtidig VA-anlegg og overvann, og i kap 6. VA-rammeplan Det ligger vann- og avløpsledninger i området, inkludert en AF-kanal som krysser planområdet. I forkant av prosjektering av Bybanen er det utført grunnundersøk langs traseen, som viser høyt grunnvannspeil og store mengder løsmasser på området. Området vurderes til å lagre og fordrøye store mengder vann. Ved utbygging av området vil det være nødvendig med tiltak for å opprettholde infiltrasjon, tilnærmet naturlig grunnvannsnivå og fordrøyning. Med de store fyllmassene på tomta har trolig eiendommen i dag stor vannmagasineringsevne ved store nedbørsmengder. ROS-analyse Det er gjort en overordnet vurdering av flere naturbaserte og virksomhetsbaserte farer, farer knyttet til infrastruktur og sårbare objekter. Det er gjort en overordnet sårbarhetsanalyse for de temaene som er vurdert til å bli påvirket negativt av tiltak innenfor planområdet og som må tas hensyn til i planløsningene. Temaene som er nærmere vurdert er ras/ ustabil grunn, vind/ ekstrem nedbør, drikkevannsforsyning og automatisk fredete kulturminner. Ras/Skred Skråningen i bakkant av tomta er bratt, og ras/ skred her er en aktuell hendelse. Skråningen må undersøkes nærmere for å unngå utglidning/ ras ved ny bebyggelse. Helningskart: Rød farge helning > 45 grader, mørk rosa >38 grader, lys rosa >30 grader, lys lilla > 27 grader Vind/ ekstrem nedbør 24

25 Ekstremvind er vurdert som aktuelt tema i kommunens overordnede ROS-analyse, og tiltak blir vurderes i forhold til dette. Drikkevannsforsyning Det er en grunnvannsbrønn nordvest i området som bør vurderes i forhold til drikkevannsforsyningen i området. Kulturminner Det er registrert potensiale for automatiske fredete kulturminner, og området kan inneholde sårbare objekter. Dette skal undersøkes nærmere. Naturmangfold Det er ikke funnet planter registrert med særskilt naturverdi i området eller i omgivelsene. Det er kun registrert trivielle arter innenfor planområder. I omkringliggende områder er det registrert arter på rødlisten som hønsehauk, tyrkerdue og solblom. Utbygging på Fagerheim vurderes vil ikke medføre fare for disse. Støy Det er i hovedsak vegtrafikkstøy fra Steinsvikvegen som er en støykilde som må tas hensyn til. Støyberegninger viser at tilleggsstøy fra bane vil være så beskjeden at det ikke vil utløse støyskjermingstiltak utover det som allerede er nødvendig av hensyn til vegtrafikkstøyen. Støyberegningene viser at store deler av planområdet ligger innenfor gul støysone. Det aktuelle planområdet er utsatt fra støy fra en side. Det vil si at det er mulig å planlegge bebyggelsen slik at man kan tilfredsstille kravet til en stille side. Bygningskroppene vil da fungere som støyskjerming. Fasaden ut mot vegen bør da ha krav om vinduer med ekstra lydisolering. Ettersom dette samtidig er fasaden mot sørvest, bør det i tillegg stilles krav til solskjerming slik at vinduene kan holdes lukket. Dette prinsippet vil gjelde både for boligbygg og skole. Støykart forbi planområdet med inntegnet bybanetrasé. Kryss med Harald Sæverudsveg og Innkjøring til planområdet er vist som rundkjøringer, som har vært vurdert som mulig vegløsning underveis. (se pkt5.3.2 om Trafikkløsninger) 25

26 5.0 Beskrivelse av planforslaget Planens hovedintensjon er å tilrettelegge for bygging av barneskole med tilhørende anlegg. En fullverdig barneskole med elever og en flerbrukshall vil etter dagens arealnormer, bl.a. nedfelt i skolebruksplanen, ha behov for et tomteareal på ca 25 da. Dersom en inkluderer offentlig grøntareal til ny skoletomt, vil denne bli på 26 daa, men der 21,7 daa vil kunne utnyttes som uteareal/ lekeareal og byggegrop. I dialog med Fagavdeling for barnehage og skole, Seksjon skole er dette vurdert til å være tilstrekkelig. Det vil bli bygd bybane over tomta langs Steinsvikvegen. I forhold til gjeldende plan for Bybanen fjernes kjøreadkomsten til planområdet ved bybanestoppet, og omgjøres til en ren forgjengerkryssing. Bybaneanlegget utvides til å omfatte et ekstra vendespor ved bybanestoppet, noe som innebærer muligheten for økt frekvens av avganger mot byen sett i forhold til videre trase mot Flesland. Det blir tilrettelagt for boligbygging på den delen av tomta som skolen og bybanen ikke har behov for. Planens tyngdepunkt vil ligge ved bybanestoppet, i overgangssonen til bolig- og skoleområdet, og der alle nye gangtraseer vil få tilknytning til. Det skal i dette punktet etableres en offentlig plass, som skal bidra til å gi området en ny stedsidentitet. I øst er planområdet utvidet til å inkludere deler av gjeldende plan for bybanen fram til Folldalsheia. Denne planen gjør ingen endringer i gjeldende plan utenfor varslet planområde. 26

27 5.1 Reguleringsformål Planen legger til rette for boligbebyggelse, skole med flerbrukshall og tilhørende vegtilkomst og kollektivtilbud. Arealbruken fordeler seg som i denne tabellen: Arealbruksformål Benevnelse Størrelse Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse, B 1,4 daa eksisterende Frittliggende BF1 og BF2 4,0 daa småhusbebyggelse Konsentrert boligbebyggelse BK1 og BK2 5,2 daa Blokkbebyggelse BB1 9,8 daa Undervisning/ idrett o_u/i 21,8 daa Lekeplass f_lek1 og f_lek2 1,5 daa Samferdselsanlegg Torg o_t 1,1 daa Kjøreveg, bussholdeplass, f_kv f_kv3,o_kv, o_v, 13,6 daa parkering og annen veggrunn Avg, KST, KH, f_p Fortau, gangveger og FT, G1-G5, GS, S 7,4 daa sykkelveger, inklusiv undergang Sporveg/ bybane og annen banegrunn med holdeplasser TS, Abg, HP 7,8 daa Andre formål Grøntstruktur, landskapsrom o_gr, og o_gr2 4,3 daa Grøntstruktur, kunstverket o_gr3 o_gr5 0,8 daa SOL LNF-friluftsområde LNFR1 og LNFR2 3,1 daa Sum planområdet 81,8 daa Hensynssoner Bevaring naturmiljø H_560_1 9,7 daa Midlertidig rigg- og B091_1 og 2 14,3 daa anleggsområde Midlertidig anleggsområde B091_3-7 4,76 daa Vertikalnivå 1: Undervisning/ idrett 2, o_u/i_2 2,1 daa Vertikalnivå 1 Parkering o_p1, o_p2 3,4 daa Vertikalnivå 1 Parkering/Bolig, P/B 8,8 daa garasjeanlegg med boder, tekniske rom mv, vertikalnivå 1 Annen banegrunn, teknisk Abt 8,4 daa Sikringssone H130_1 og 2 10,7 daa 27