Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten

Transkript

1 Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten 1 Janne Gunnerud Ljosåk Vibeke Olufsen Ledende helsesøster Nome kommune Prosjektleder «Den Gode Skolehelsetjenesten Telemark fylkeskommune Helsesøster og Høyskolelektor Høgskolen i Sør-Trøndelag Prosjektleder «Tilgjengelig skoleheltjeneste» Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2 2 Telemark - bakgrunn Satsning over tid, initiativ fra nettverk av ledende helsesøstre «Den Gode Skolehelsetjenesten» Kommunene Nome, Porsgrunn, Bamble, Kviteseid, Tokke, Bø, Sauherad, Tinn Helsedirektoratet Telemark fylkeskommune KoRus - Sør Samarbeid med «Tilgjengelig skolehelsetjenesten 0-6 år» Del 2 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Pilotkommuner Oppdal og Melhus

3 3 Utøvelse av ledelse i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Systemansvar Internkontroll Kvalitetskrav Dimensjonering Avvik Brukermedvirkning

4 4 Kvalitetsmåling Ressurser Strukturkvalitet Tjenester Innhold- / prosesskvalitet Resultater Resultatkvalitet Bemanning Utdanning Kvalifikasjoner Tjenestetilbud (f.eks. evidensbasert) og arbeidsformer (rutiner/systemer) Mottatt og virkningsfull hjelp/bistand (friske barn og unge)

5 OVERSIKTSARBEID 5 Oversikt DATA OM TJENESTEPRODUKSJON DATA PÅ KOMMUNENIVÅ/SKOLENIVÅ DATA PÅ INDIVIDNIVÅ DATA OM RESULTAT TJENESTEBESKRIVELSE KONSULTASJONS -PROGRAM - Antall konsultasjoner - Fagressurs - Konsultasjonsform - Aktiviteter? OPPFØLGINGS- GRUPPER - Gjennomstrømningsmål - Kvalitetsmål? INDIVIDUELLE KONSULTASJONER FASTE EKSTRA BRUKERUNDER- SØKELSER - Subjektive mål på resultat/ kvalitet

6 6 Kartleggingsverktøy for helsestasjon og skolehelsetjenesten Tjenestebeskrivelse Konsultasjonsprogram

7 7 Tjenestebeskrivelse registreringsskjema Tjenestebeskrivelse - skolehelsetjenesten Oppgave 1 HELSEUNDERSØKELSER BEHOVSBEREGNING Andel elever med behov for målrettede tjenester. Norm = 25 % (kan justeres opp/ned dersom annet behov er kjent) TILBUD 25 % GJENNOMFØRING A t f 1.1 Skolestartundersøkelse 1.2 Helseus./samtale 1. trinn 1.3 Helseus./samtale 2. trinn 1.4 Helseus./samtale 3. trinn (H/V) 1.5 Helseus./samtale 4. trinn

8 8 Oppgave 7 SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM MED SPESIELLE BEHOV TILBUD GJENNOMFØRING Antall barn/unge som SHT har vært koodinator for/deltatt i ansvarsgruppe, per stilling i skolehelsetjenesten (i løpet av skoleåret) 7.1 Tilbyr SHT å delta i ansvarsgrupper for barn og ungdom med spesielle behov? 7.2 Tilbyr SHT å ha koordinatorfunksjon for barn og ungdom med spesielle behov? LEGG INN KOMMENTARER (f.eks. andre tilbud eller tjenester) Oppgave 9 OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN TILBUD GJENNOMFØRING 9.1 Innhentes statistikk over ulike målgruppers helsetilstand? 9.2 Benyttes oppfølgingsgrupper som kritieriesystem? 9.3 Kartlegger SHT inn- og utflytting av skoleelever til/fra kommunen? LEGG INN KOMMENTARER (f.eks. andre tilbud eller tjenester)

9 9

10 Herre BUSK 10 Radardiagram (9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN (2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT ARBEID 5,0 4,0 (1) HELSEUNDERSØKELSER Rønholt BUSK (11) TVERRFAGLIG SAMARBEID 3,0 2,0 (3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER (7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM 1,0 0,0 (6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR -ELDREMØTER (5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE FRA SHT) (4) HJEMMEBESØK (5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) (10) MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVER N (8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONS- PROGRAMMET

11 Tjenestevolum 11 Produktivitet Ressursinnsats 6,0 og tjenestevolum SHT 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 3,4 3,3 Faktisk tjenestevolum Forventet tjenestevolum 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 3,4 Ressurser Årsverk per 1000 barn/unge Y= 1,0 + 0,8 X Y= tjenestevolum x= ressurser

12 12 Konsultasjonsprogram - registreringsskjema - Oppgi kommunenavn: Kommunenavn Konsultasjon Bruk av konsultasjon: Konsultasjonsform: Fagressurser: Aktivitet: 1-3 dager (etter hjemreise): Helsesøster Fysioterapeut Lege Jordmor Foreldreveiledning/individuell råd og veiledning Helseoppl. gruppe Undervisning Somatisk h Vaksine 0-2 uke: Helsesøster Fysioterapeut Lege Jordmor Foreldreveiledning/individuell råd og veiledning Helseoppl. gruppe Undervisning Somatisk h Vaksine 7-10 levedøgn: Helsesøster Fysioterapeut Lege Jordmor Foreldreveiledning/individuell råd og veiledning Helseoppl. gruppe Undervisning Somatisk h Vaksine 2-4 uke: Helsesøster Fysioterapeut Lege Andre Foreldreveiledning/individuell råd og veiledning Helseoppl. gruppe Undervisning Somatisk h Vaksine

13 Resultatskjema - ressursinnsats - Ressursinnsats HS og SHT, antall enheter/ressurser (veide tall) Konsultasjoner (antall faste) Konsultasjonsform (individuell, gruppe, hjemmebes.) Fagressurser (helsesøster, lege, fysioterapeut) Aktiviteter (ind.veil., somatisk, gruppe, vaksine) Totalt alle

14 Samlet ressursinnsats (vektet) 14 Resultatskjema: Konsultasjons-profil 15 år/10. trinn 14 år/9. trinn 13 år/ 8. trinn 12 år/7. trinn 11 år/6. trinn 10 år/5. trinn 9 år/4. trinn 8 år/3. trinn 7 år/2. trinn 6 år/1. trinn Skolestart (5-6 år) 4 års undersøkelsen 2 års undersøkelsen måneder 15 måneder måneder 10 måneder 7-8 måneder 6 måneder 5 måneder 4 måneder 3 måneder 6 uker 2-4 uker 7-10 levedøgn 0-2 uke 1-3 dager 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,7 1,7 1,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0

15 15 Anvendelse Planleggingsverktøy Registering ved starten av året hva man skal gjennomføre i løpet av året Evalueringsverktøy Registering på slutten av året hva man faktisk har av hva man faktisk har gjennomført i løpet av året Læringsverktøy Refleksjon rundt hvordan kommunene oppfyller de ulike oppgavene

16 16 Plan og -evalueringsverktøy

17 Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør- Trøndelag 17 Prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» del1

18 18 Metode Det ble utviklet to spørreskjemaer; spørreskjema 1 er rettet mot ledere for enheten der helsestasjons- og skolehelsetjenesten er organisert, spørreskjema 2 rettet mot fagleder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kartleggingen var tilgjengelig fra til Alle kommunene i Sør-Trøndelag deltok i kartleggingen med besvarelser fra 25 enhetsledere og 25 fagledere, oppslutningen var 100 %. Deskriptive og kryss analyser ble gjennomført i Excel, mens data ble importert til SPSS22 for korrelasjonsanalyser. Offentliggjort neste uke på

19 19 Regjeringens ekstrabevilgning til helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sør Trøndelag 25 kommuner barn og unge 0-19 år Regjeringen tildelte Sør-Trøndelag kr i «frie» midler for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2014/2015. I 2014 ble kr benyttet, det gjenstår da kr for I 2014 benyttet ni kommuner midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, I 2015 vil seks kommuner benytte midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten

20 20 Enhetsleder ble bedt om å oppgi hvilke faglige og administrative vurderinger kommunes ledelse gjennomførte for å avdekke behov for å styrke tilbudet til barn og unge i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

21 21 «Faglige drøftinger er ført med alle ansatte i helsestasjonen. Ledende helsesøsters råd ble tatt til følge». «Møte med rådmann og brev om situasjonen». «Ulike tema er tatt opp ut fra folkehelseprofil og funn/behov avdekt. Kosthold og økt aktivitet i barnehage. Trivsel og aktivitet i skole. Sommerklubb fra 1-8 klasse. Midlene vi mottok er øremerket og avsatt». «Skriftlig utredning fra fagleder, som er innarbeidet i handlingsplan, og fremmet politisk» «Kommunen har et overordnet tverrfaglig forebyggende team som har oversikt over oppvekst og helsetilstand i kommunen, med satsingsområder som går på tvers av tjenesteområdene. Dette ses i sammenheng med dokument for folkehelseutfordringer og folkehelseplan, hvor barn og unge er hovedmålgruppen». «Styrking av tjenesten ble lagt inn i enhetsleders budsjettforslag, men ble ikke vedtatt i kommunestyret hverken for 2014 eller for neste år». «Politikerne vedtok å styrke skolehelsetjenesten».

22 22 Ledelse av helsestasjon og skolehelsetjenesten I de fleste kommuner i Sør- Trøndelag er tjenesten organisert med enhetsleder uten helsesøsterfaglig bakgrunn og en helsesøster som fagleder. Denne kartleggingen viser at i 21 av 25 kommuner har ikke enhetsledere og fagledere en felles forståelse av hvordan det faglige ansvar og myndighet er fordelt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

23 23 Enhetsleder Fagleder Ja Nei Delt Ja Nei Delt

24 24 Faglig forsvarlighet hvem vurderer brudd på kvalitetskravet Resultatene fra kartleggingen kan tyde på at enhetsledere og fagledere knytter vurdering av faglig forsvarlighet kun til å gjennomføre konsultasjoner/helseundersøkelser til det anbefalte programmet. Manglende oppfølging fra helsesøster etter å ha avdekket behov i nevnte konsultasjoner anses ikke som avvik fra myndighetskravene. Det samme gjelder for manglende ressurser til helseopplysning, gruppetilbud til barn og unge i en vanskelig livssituasjon, tverrfaglig samarbeid, tilgjengelighet for brukerne, samt planlegging og utvikling av tjenestetilbudet m.m. Dersom det rapporteres er det som svikt i drift gjennom de «vanlige kanalene» Faglig leder har svært små ressurser til ledelse, og tiden er hos noen ikke definert eller skjermet

25 25 Dimensjonering er det nødvendig? Det er vært ulikt hvor mange ressurser kommunene benytter på helsetjenester til barn og unge. Årsverk i alt 2,8 % Enhetsledere i Sør-Trøndelag oppga at de i liten grad dimensjonerer helsesøsterårsverk for skolehelsetjenesten. T Årsverk annen fagutdanning 1,4 % Tre kommuner benytter helsedirektoratets anbefalte minimumsnorm. Ingen benytter KOSTRA eller rapport fra fagleder Årsverk uten fagutdanning-26,5 % Årsverk andre sykepleiere 22,2 % Det er liten sammenheng mellom i hvor stor grad anbefalte minimumsnorm innfris og enhetslederes opplevelse av tilstrekkelig ressurser Årsverk helsesøstre Årsverk jordmødre -4,9 % 26,4 % -30,0 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 %

26 Antal barn 0-5 pr årsverk helsesøster Fødsler per årsverk Normtall

27 28

28 29 Styringsdata Tjenesteproduksjon Fagledere oppga at fagverktøyet i EPJ (elektronisk pasientjournal) ikke er godt nok utviklet til at ledere i kommunen får styringsdata på innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenestens faste konsultasjoner, ekstrakonsultasjoner og samarbeid med andre. Enhetsleder rapporterer i svært liten grad på tjenesteproduksjon i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ledelsen i kommunen ber i liten grad om rapporter på innholdet i det arbeidet som gjennomføres Helseoversikt De fleste enhetsledere rapporterte at helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidrar med oversikt over barn og unges helsetilstand. Vekt og høyde er de eneste dataen oppgitt i kommentarfelt Data kan i liten grad hentes fra EPJ, og helsesøstre må både registrere og hente data manuelt.

29 30 Tjenesteproduksjon

30 31 Avvik, uheldige hendelser Flere av informantene kommenterte at de ikke vet hva en «uønsket hendelse» er. Melding fra ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten om at de ikke klarer å etterleve de faglige myndighetskravene blir ifølge enhetsledere i liten grad rapportert som en uønsket hendelse eller avvik Alle enhetsledere og fagledere beskrev kommunens avvikssystem. 10 kommuner benytter ikke et elektronisk registreringssystem for å melde avvik. Alle kommuner har et system hvor man melder alvorlige hendelser til kommunens ledelse. Flere enhetsledere og fagledere kommenterte at avvikssystemet ikke benyttes tilstrekkelig, med underrapportering som følge.

31 32 Tilfredsstillende fysiske forhold i skolehelsetjenesten I Sør-Trøndelag har under halvparten av kommunen tilfredsstillende fysiske arbeidsforhold i skolehelsetjenesten. 36 % av enhetsledere og 56 % av fagledere oppga at skolehelsetjenestens fysiske forhold ikke sikrer personvernet til elevene. Det ikke er nok kontorer til de ulike profesjonene for å ha kontortid samtidig, og å ha grupperom til å gjennomføre gruppeveiledning. Dette belyser utfordringer når det gjelder å legge til rette for et tverrfaglig samarbeid mellom profesjonene i skolehelsetjenesten.

32 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 33 Lett tilgjengelig for elever 72,0 % 64,0 % Sikrer personvernet 64,0 % 56,0 % Tilfredsstillende arbeidsforhold 40,0 % 48,0 % Tilgang til PC, telefon og papirjournal 68,0 % 60,0 % Tilgjengelig rom/kontorer som egner seg til gruppetilbud 40,0 % 48,0 % Nok kontorer til at flere profesjoner i skolehelsetjenesten kan ha kontortid samtidig 8,0 % 12,0 % Mangel meldt 68,0 % 76,0 % Etterspurt rapport 40,0 % 44,0 % Enhetsleder Fagleder

33 34 Sikrer brukermedvirkning

34 35 Konklusjon Denne kartleggingen viser at det i mange kommuner i Sør-Trøndelag er et misforhold mellom Helse- og omsorgsdepartementets uttalte ønske om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og de prioriteringer lokale kommunepolitikere gjør økonomisk og organisatorisk for å styrke tjenesten. Det er stor usikkerhet med hensyn til hvilke styringsdata beslutningstakere ønsker og får opplysninger om. Kommunene har systemer for rapportering og avvikshåndtering, men systemet blir hverken hensiktsmessig eller tilstrekkelig benyttet og intensjonen med helsestasjons- og skolehelsetjenesten ser ikke ut til å nå frem til beslutningstakerne. Uklar ansvarsfordeling om faglig ledelse.