Videreføring av Prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år»

Transkript

1 Videreføring av Prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Delrapport 1 Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør- Trøndelag Delrapport 2 Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten i Oppdal og Melhus kommune 2015 Delrapport 3 Samarbeidsmodell for å analysere og implementere «ungdata» i kommunene i Sør-Trøndelag

2 Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag 70% av frie midlene til helsestasjon og skolehelsetjenesten brukt på andre formål Fagledere/ledende helsesøstre melder behov for økte ressurser med Myndighetskrav Normtall Barn og unge behov Mangel på administrativ ledelse, etterspør ikke tjenesten Hvordan kan arbeidet som gjennomføres for å styrke barn og unge helse bli synlig for beslutningstakerne? Hvordan gjøre helsesøstre gjøre lederne gode? Hvordan kan skolehelsetjenesten produsere styringsdata til beslutningstakerne? Slik at dere «vinner» i budsjettkampen?

3 Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten Hva Er en kvalitetsindikator? Hvorfor Er den aktuell for skolehelsetjenesten og kommunen Hvorfor skal dere bruke tid på dette - nå? Hvordan Tilegne seg kunnskap og kompetanse på å benytte kvalitetsindikatorer FMST, Hva +Hvorfor = forstå meningen og potensiale Hvordan = praktiske tiltak Hvordan registrere Forstå tolknings mulighetene og begrensningene i dataene Benytte indikatorene i oversikts- og evaluerings arbeid og styrings-, fag og kompetanseplaner

4 Kvalitetsindikatorer Siden kvalitet i helsetjenesten ofte vanskelig kan måles direkte, benyttes indikatorer som fungerer som en pekepinn på tjenestens kvalitet. Kvalitetsindikatorene er et utvalg med indikatorer som samlet gir et bilde av kvaliteten på helseinstitusjoner eller helsetjenester. Hva registreres i dag? Sysvak, Fødselsregister, KOSTRA, UngData, EPJ? 4

5 Balansegang! Å implementere indikatorer som måler kvalitet i skolehelsetjenesten kan være truende for både medarbeidere og ledere på flere nivå i kommunen. Fra et profesjonsperspektiv sikres kvalitet i sektoren best gjennom utdanning og etterutdanning, og følgelig bør yrkesutøveren ha stor grad av selvstendighet i hvordan arbeidet skal utføres. Fra et administrativt styringsperspektiv sikres kvalitet i større grad gjennom regulering av standarder og dokumentasjon av resultater. Kunnskapsbasert praksis? Jobbe smart og utnytte ressursene til beste for barn og unge 5

6 Kvalitetsstyring (Intern kontroll forskriften) Prosjekt; Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten Ressurser Strukturkvalitet Bemanning Utdanning Kvalifikasjoner Tjenester Innhold- / prosesskvalitet Tjenestetilbud (f.eks. evidensbasert) og arbeidsformer (rutiner/systemer) Resultater Resultatkvalitet Mottatt og virkningsfull hjelp/bistand (glade barn og unge med god helse)

7 7 Modell for kvalitetsstyring ved bruka av indikatorer Janne G Ljosåk og Geir Møller

8 Hva er kvalitet? Norske helsemyndigheter legger til grunn definisjon av kvalitet fra ISO 9001:2000, som er en standard for kvalitetsstyring: «Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav» Krav eller spesifikasjoner til tjenestene kan være gitt i lover forskrifter + rundskriv (faglige)retningslinjer eller faglige standarder Kvalitet kan være vanskelig å måle, men ofte benyttes indikatorer som et indirekte mål for kvalitet. 8

9 Kvalitetsforbedring Tiltak som forbereder kvaliteten i tjenesten Systematisk arbeid for å identifisere kvalitetssvikt Bergen 14 nye helsesøstre, 2 psykologer, 2 fysioterapeuter og 2 kvalitet r/byradsavd-for-helse-og-omsorg/349/article Kvalitetsforbedring i helsetjenesten baserer seg på både på profesjonell kunnskap og forbedringskunnskap. 9

10 Kvalitetsforbedring Profesjonell kunnskap vil si fagkunnskap, praktiske ferdigheter og etiske vurderinger Forbedringskunnskap innebærer kunnskap om systemer, metoder for kartlegging og analyse av pasientforløp og kvalitetssvikt, analyse av variasjon i praksis og kunnskap om ledelse, planlegging og gjennomføring av endringsprosesser i organisasjoner 10

11 Kvalitetssvikt Walshe K, Higgins J. The use and impact of inquiries in the NHS. BMJ 2002; 325: 895. fant følgende fellesnevnere for tilfeller av alvorlig kvalitetssvikt ved sykehus i Storbritannia: Organisatorisk og geografisk isolasjon som kan være hinder for innovasjon og kritisk tenkning Svak ledelse mangel på en visjon og manglende vilje til å ta tak i erkjente problemer Svikt i systemer og prosesser hvor slike systemer eller prosesser ikke er tilstede eller fungerer tilfredsstillende Dårlig kommunikasjon både innad i organisasjonen og mellom organisasjonen og dens pasienter, hvor problemer ikke blir satt ord på Maktesløshet hos ansatte og pasienter som betyr at de som kunne ha grepet fatt i en sak unnlater å gjøre det 11

12 Pasientsikkerhet Pasientsikkerhet dreier seg om å sikre en god nok kvalitet i helsetjenesten Ikke ventelister eller pressgrupper sårbar for økonomiske svingninger Arbeidet med pasientsikkerhet har til hensikt å forhindre, forebygge og begrense uheldige konsekvenser eller skader som følge av prosesser i helsetjenesten Effekten av manglede forebygging sees i et langtidsperspektiv krevende å gjøre konkrete forsvarlighetsvurderinger Dette innebærer bl.a. å bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre sikkerhetskulturen i helsetjenesten Generelle krav til forsvarlighet er ikke nok til å opprettholde forebyggende tjenester tydelige faglige retningslinjer og data som beskriver hele tjenesteområdet 12

13 I denne omgang; Registrerer kun i indikatorene «Tjenesteproduksjon» og «Konsultasjonsprogram» 13

14 «Tjenestebeskrivelse» Formål: Få en mer helhetlig og standardisert beskrivelse av skolehelsetjenesten Innhold Registreringsskjem a Rapportering i radardiagram Beregning av produktivitet INNHOLD (1) HELSEUNDERSØKELSER (2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT ARBEID (3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER (4) HJEMMEBESØK (5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) (5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE FRA SHT) (6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR- ELDREMØTER (7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM (8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONSPROGRAMM ET (9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN (10) MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVERN (11) TVERRFAGLIG SAMARBEID

15 Tjenesteprofil Effektive ressursutnyttelse

16 Skolehelsetjenestens deltakelse

17 Bistand i undervisning i skolen

18 Kommentar fra en helsesøster «Indikatorene er svært nyttige i utvikling av tjenesten. De har gitt oss mye selvtillit fordi de viser at vi gjør veldig mye bra! Samtidig er det utfordrerne når andre stiller spørsmål ved de prioriteringen en gjør!» 18

19 «Konsultasjonsprogram» Formål: Mer utdypende beskrivelse av innholdet i fast program, ressursinnsats og innhold Omfatter også helsestasjon Innhold Registreringsskjema Resultatskjema ressursinnsats Resultatskjema profil 19

20 20 Ressursinnsats

21 Leder; «Samme språk om kvalitet begreper og tall» Behovs beregning Ressursinnsats Resultatprofil Tjenesteproduksjon Tjenesteprofil 21

22 Behovsberegning hva gjør ledende helsesøster/fagleder med det? Brukerne har behov Understøtt med figurer og tall Vis til myndighetskrav Legg frem data for skolen Legg frem data for administrativ leder eventuelt politikere Bruker data som underlag i søknader om tilskudd System tankegang! Gjøre hverandre gode! 22

23 Nytteverdi for kommunene og kostnader (3-5 år) Oversikt over innhold (tjenesteprofil) og ressursbruk (ressursprofil) i tjenesten Styringsverktøy for fagutvikling (på bakgrunn av behov/faglige retningslinjer) og i budsjettforhandlinger Oppdal og Melhus kommune benyttet alle «frie midler» fra staten til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten også «øremerkede» for 2016 Benytter dataene i søknader om tildeling av midler fra andre Benytter dataene i samarbeid med andre tjenester Registrering en gang per år av helsesøster Tungvint pga EPJ ikke er godt nok utviklet manuelle data og registeringer får ikke eksakte tall Lettere etter at man har registrert en ganger Krever støtte for analyse og tolkning (sikres gjennom samarbeid med FMST statistiker og NTNU forsker Nettverk av ledende helsesøstre/fagledere/ledere for støtte, diskusjon, sammenlikning Bergen 14 nye helsesøstre, 2 psykologer, 2 fysioterapeuter og 2 kvalitet 23

24 24 Prosjektdeltakere; «Endring er en prosess med mange følelser! Utfordrende men nyttig!»

25 Utvikling og Forskning Får data om tjenestens innhold og tjenesteproduksjon og kan følge med på utviklingen og om ressursene benyttes slik de er tenkt fra lokale og sentrale politikere Koble mot andre registre Koble mot ungdata NOVA ønsker innspill på spørsmål som kan fange nyanser i tjenesten. Koble mot EPJ - resultatkvalitet Gi innspill til nytt helseregister KPR 25

26 Implementering - suksessfaktorer 1. Forankring av «bruk av kvalitetsindikatorer» i politisk/administrativ ledelse 2. Intervensjonsmodellen utvikles på en måte som gjør den egnet både som et (Janne og Geir) Strategisk verktøy Praktisk verktøy 3. Implementering prosessen Medarbeiderne får kunnskap (lære) om indikatorene (FMST) Ansatte får kompetanse (kunnskaper, ferdigheter, etiske vurderinger) for å benytte indikatorene i praksis (refleksjon over prioriteringer og prioritere tiltak og fagutvikling) 4. Tilbakemeldingsstrategi Lære om implementeringen for å kunne juster og endre 26

27 Prosjekt. Implementering av kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten Utviklingsprosjektkvalitetsindikatorer Samarbeid mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag NTNU Institutt for sykepleievitenskap helsesøsterutdanningen Melhus og Oppdal kommune pilotkommuner Sør-Trøndelag Fylkeskommune Kommuner i Sør-Trøndelag Finansiering Helsedirektoratet til opplæring og søke forskningsmidler 2016, 2017? Samarbeidspartnernes egen drift løse eget oppdrag Forskningsprosjekt Intensjonsavtale mellom NTNU- ISM - prosjektansvarlig Forvaltning Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune Kommuner i Sør-Trøndelag Finansiering Søke midler fra Forskningsrådet HELSEVEL

28 Intensjonsavtale FMST, står som prosjekteier i samarbeid med STFK, NTNU - helsesøsterutdanningen og kommuner som ønsker det! Parteskal: NTNU helsesøsterutdanningen FMST, STFK bistår kommunen med analyserte data, veiledning, fagdag i minimum 5 år. Forankring i ledelsen i kommunene Kommunen må delta på opplæringen Nettverksseminar (ledere, fagledere) 2 stk i 2016 Samlinger (fagledere og helsesøstre) 2 stk i 2016 Benytte indikatorene i 5 år Felles søknad til Forskningsrådet HELSEVEL okt 2016 skrevet av NTNU (Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie). 28

29 Forskning Aktuelle aktører Plan Ungdata utvidet analyserte fra KoRus Data fra skolehelsetjenesten En viktig del av kommunens oversiktsarbeid En viktig del av kommunens oversiktsarbeid Nasjonale registre Kostra FHI Barnevekststudien Andre nasjonale studier