Videreføring av Prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år»
|
|
- Kato Ellingsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Videreføring av Prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Delrapport 1 Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør- Trøndelag Delrapport 2 Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten i Oppdal og Melhus kommune 2015 Delrapport 3 Samarbeidsmodell for å analysere og implementere «ungdata» i kommunene i Sør-Trøndelag
2 Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag 70% av frie midlene til helsestasjon og skolehelsetjenesten brukt på andre formål Fagledere/ledende helsesøstre melder behov for økte ressurser med Myndighetskrav Normtall Barn og unge behov Mangel på administrativ ledelse, etterspør ikke tjenesten Hvordan kan arbeidet som gjennomføres for å styrke barn og unge helse bli synlig for beslutningstakerne? Hvordan gjøre helsesøstre gjøre lederne gode? Hvordan kan skolehelsetjenesten produsere styringsdata til beslutningstakerne? Slik at dere «vinner» i budsjettkampen?
3 Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten Hva Er en kvalitetsindikator? Hvorfor Er den aktuell for skolehelsetjenesten og kommunen Hvorfor skal dere bruke tid på dette - nå? Hvordan Tilegne seg kunnskap og kompetanse på å benytte kvalitetsindikatorer FMST, Hva +Hvorfor = forstå meningen og potensiale Hvordan = praktiske tiltak Hvordan registrere Forstå tolknings mulighetene og begrensningene i dataene Benytte indikatorene i oversikts- og evaluerings arbeid og styrings-, fag og kompetanseplaner
4 Kvalitetsindikatorer Siden kvalitet i helsetjenesten ofte vanskelig kan måles direkte, benyttes indikatorer som fungerer som en pekepinn på tjenestens kvalitet. Kvalitetsindikatorene er et utvalg med indikatorer som samlet gir et bilde av kvaliteten på helseinstitusjoner eller helsetjenester. Hva registreres i dag? Sysvak, Fødselsregister, KOSTRA, UngData, EPJ? 4
5 Balansegang! Å implementere indikatorer som måler kvalitet i skolehelsetjenesten kan være truende for både medarbeidere og ledere på flere nivå i kommunen. Fra et profesjonsperspektiv sikres kvalitet i sektoren best gjennom utdanning og etterutdanning, og følgelig bør yrkesutøveren ha stor grad av selvstendighet i hvordan arbeidet skal utføres. Fra et administrativt styringsperspektiv sikres kvalitet i større grad gjennom regulering av standarder og dokumentasjon av resultater. Kunnskapsbasert praksis? Jobbe smart og utnytte ressursene til beste for barn og unge 5
6 Kvalitetsstyring (Intern kontroll forskriften) Prosjekt; Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten Ressurser Strukturkvalitet Bemanning Utdanning Kvalifikasjoner Tjenester Innhold- / prosesskvalitet Tjenestetilbud (f.eks. evidensbasert) og arbeidsformer (rutiner/systemer) Resultater Resultatkvalitet Mottatt og virkningsfull hjelp/bistand (glade barn og unge med god helse)
7 7 Modell for kvalitetsstyring ved bruka av indikatorer Janne G Ljosåk og Geir Møller
8 Hva er kvalitet? Norske helsemyndigheter legger til grunn definisjon av kvalitet fra ISO 9001:2000, som er en standard for kvalitetsstyring: «Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav» Krav eller spesifikasjoner til tjenestene kan være gitt i lover forskrifter + rundskriv (faglige)retningslinjer eller faglige standarder Kvalitet kan være vanskelig å måle, men ofte benyttes indikatorer som et indirekte mål for kvalitet. 8
9 Kvalitetsforbedring Tiltak som forbereder kvaliteten i tjenesten Systematisk arbeid for å identifisere kvalitetssvikt Bergen 14 nye helsesøstre, 2 psykologer, 2 fysioterapeuter og 2 kvalitet r/byradsavd-for-helse-og-omsorg/349/article Kvalitetsforbedring i helsetjenesten baserer seg på både på profesjonell kunnskap og forbedringskunnskap. 9
10 Kvalitetsforbedring Profesjonell kunnskap vil si fagkunnskap, praktiske ferdigheter og etiske vurderinger Forbedringskunnskap innebærer kunnskap om systemer, metoder for kartlegging og analyse av pasientforløp og kvalitetssvikt, analyse av variasjon i praksis og kunnskap om ledelse, planlegging og gjennomføring av endringsprosesser i organisasjoner 10
11 Kvalitetssvikt Walshe K, Higgins J. The use and impact of inquiries in the NHS. BMJ 2002; 325: 895. fant følgende fellesnevnere for tilfeller av alvorlig kvalitetssvikt ved sykehus i Storbritannia: Organisatorisk og geografisk isolasjon som kan være hinder for innovasjon og kritisk tenkning Svak ledelse mangel på en visjon og manglende vilje til å ta tak i erkjente problemer Svikt i systemer og prosesser hvor slike systemer eller prosesser ikke er tilstede eller fungerer tilfredsstillende Dårlig kommunikasjon både innad i organisasjonen og mellom organisasjonen og dens pasienter, hvor problemer ikke blir satt ord på Maktesløshet hos ansatte og pasienter som betyr at de som kunne ha grepet fatt i en sak unnlater å gjøre det 11
12 Pasientsikkerhet Pasientsikkerhet dreier seg om å sikre en god nok kvalitet i helsetjenesten Ikke ventelister eller pressgrupper sårbar for økonomiske svingninger Arbeidet med pasientsikkerhet har til hensikt å forhindre, forebygge og begrense uheldige konsekvenser eller skader som følge av prosesser i helsetjenesten Effekten av manglede forebygging sees i et langtidsperspektiv krevende å gjøre konkrete forsvarlighetsvurderinger Dette innebærer bl.a. å bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre sikkerhetskulturen i helsetjenesten Generelle krav til forsvarlighet er ikke nok til å opprettholde forebyggende tjenester tydelige faglige retningslinjer og data som beskriver hele tjenesteområdet 12
13 I denne omgang; Registrerer kun i indikatorene «Tjenesteproduksjon» og «Konsultasjonsprogram» 13
14 «Tjenestebeskrivelse» Formål: Få en mer helhetlig og standardisert beskrivelse av skolehelsetjenesten Innhold Registreringsskjem a Rapportering i radardiagram Beregning av produktivitet INNHOLD (1) HELSEUNDERSØKELSER (2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT ARBEID (3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER (4) HJEMMEBESØK (5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) (5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE FRA SHT) (6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR- ELDREMØTER (7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM (8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONSPROGRAMM ET (9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN (10) MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVERN (11) TVERRFAGLIG SAMARBEID
15 Tjenesteprofil Effektive ressursutnyttelse
16 Skolehelsetjenestens deltakelse
17 Bistand i undervisning i skolen
18 Kommentar fra en helsesøster «Indikatorene er svært nyttige i utvikling av tjenesten. De har gitt oss mye selvtillit fordi de viser at vi gjør veldig mye bra! Samtidig er det utfordrerne når andre stiller spørsmål ved de prioriteringen en gjør!» 18
19 «Konsultasjonsprogram» Formål: Mer utdypende beskrivelse av innholdet i fast program, ressursinnsats og innhold Omfatter også helsestasjon Innhold Registreringsskjema Resultatskjema ressursinnsats Resultatskjema profil 19
20 20 Ressursinnsats
21 Leder; «Samme språk om kvalitet begreper og tall» Behovs beregning Ressursinnsats Resultatprofil Tjenesteproduksjon Tjenesteprofil 21
22 Behovsberegning hva gjør ledende helsesøster/fagleder med det? Brukerne har behov Understøtt med figurer og tall Vis til myndighetskrav Legg frem data for skolen Legg frem data for administrativ leder eventuelt politikere Bruker data som underlag i søknader om tilskudd System tankegang! Gjøre hverandre gode! 22
23 Nytteverdi for kommunene og kostnader (3-5 år) Oversikt over innhold (tjenesteprofil) og ressursbruk (ressursprofil) i tjenesten Styringsverktøy for fagutvikling (på bakgrunn av behov/faglige retningslinjer) og i budsjettforhandlinger Oppdal og Melhus kommune benyttet alle «frie midler» fra staten til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten også «øremerkede» for 2016 Benytter dataene i søknader om tildeling av midler fra andre Benytter dataene i samarbeid med andre tjenester Registrering en gang per år av helsesøster Tungvint pga EPJ ikke er godt nok utviklet manuelle data og registeringer får ikke eksakte tall Lettere etter at man har registrert en ganger Krever støtte for analyse og tolkning (sikres gjennom samarbeid med FMST statistiker og NTNU forsker Nettverk av ledende helsesøstre/fagledere/ledere for støtte, diskusjon, sammenlikning Bergen 14 nye helsesøstre, 2 psykologer, 2 fysioterapeuter og 2 kvalitet 23
24 24 Prosjektdeltakere; «Endring er en prosess med mange følelser! Utfordrende men nyttig!»
25 Utvikling og Forskning Får data om tjenestens innhold og tjenesteproduksjon og kan følge med på utviklingen og om ressursene benyttes slik de er tenkt fra lokale og sentrale politikere Koble mot andre registre Koble mot ungdata NOVA ønsker innspill på spørsmål som kan fange nyanser i tjenesten. Koble mot EPJ - resultatkvalitet Gi innspill til nytt helseregister KPR 25
26 Implementering - suksessfaktorer 1. Forankring av «bruk av kvalitetsindikatorer» i politisk/administrativ ledelse 2. Intervensjonsmodellen utvikles på en måte som gjør den egnet både som et (Janne og Geir) Strategisk verktøy Praktisk verktøy 3. Implementering prosessen Medarbeiderne får kunnskap (lære) om indikatorene (FMST) Ansatte får kompetanse (kunnskaper, ferdigheter, etiske vurderinger) for å benytte indikatorene i praksis (refleksjon over prioriteringer og prioritere tiltak og fagutvikling) 4. Tilbakemeldingsstrategi Lære om implementeringen for å kunne juster og endre 26
27 Prosjekt. Implementering av kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten Utviklingsprosjektkvalitetsindikatorer Samarbeid mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag NTNU Institutt for sykepleievitenskap helsesøsterutdanningen Melhus og Oppdal kommune pilotkommuner Sør-Trøndelag Fylkeskommune Kommuner i Sør-Trøndelag Finansiering Helsedirektoratet til opplæring og søke forskningsmidler 2016, 2017? Samarbeidspartnernes egen drift løse eget oppdrag Forskningsprosjekt Intensjonsavtale mellom NTNU- ISM - prosjektansvarlig Forvaltning Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune Kommuner i Sør-Trøndelag Finansiering Søke midler fra Forskningsrådet HELSEVEL
28 Intensjonsavtale FMST, står som prosjekteier i samarbeid med STFK, NTNU - helsesøsterutdanningen og kommuner som ønsker det! Parteskal: NTNU helsesøsterutdanningen FMST, STFK bistår kommunen med analyserte data, veiledning, fagdag i minimum 5 år. Forankring i ledelsen i kommunene Kommunen må delta på opplæringen Nettverksseminar (ledere, fagledere) 2 stk i 2016 Samlinger (fagledere og helsesøstre) 2 stk i 2016 Benytte indikatorene i 5 år Felles søknad til Forskningsrådet HELSEVEL okt 2016 skrevet av NTNU (Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie). 28
29 Forskning Aktuelle aktører Plan Ungdata utvidet analyserte fra KoRus Data fra skolehelsetjenesten En viktig del av kommunens oversiktsarbeid En viktig del av kommunens oversiktsarbeid Nasjonale registre Kostra FHI Barnevekststudien Andre nasjonale studier
Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten
Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten Erfaringer med opplæring og implementering Prosjektleder Vibeke Olufsen Ressursperson Janne Gunnerud Ljosåk Pilotkommune Hilde Haagensen Videreføring av Prosjekt
DetaljerKvalitetsindikator - Tjenestebeskrivelse - En gjennomgang av oppgaver og tiltak
Kvalitetsindikator - Tjenestebeskrivelse - En gjennomgang av oppgaver og tiltak Prosjekt: Kvalitet i skolehelsetjenesten Seminar 1 14.09.16 Janne Gunnerud Ljosåk, jobber til daglig som leder for helsetjenesten
DetaljerTjenestebeskrivelse Konsultasjonsprogram Individuelle konsultasjoner Oppfølgingsgrupper
Tjenestebeskrivelse Konsultasjonsprogram Individuelle konsultasjoner Oppfølgingsgrupper Målsettinger Utvikle helsestasjon og skolehelsetjenestens rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant
DetaljerKvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten
Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten 1 Janne Gunnerud Ljosåk Vibeke Olufsen Ledende helsesøster Nome kommune Prosjektleder «Den Gode Skolehelsetjenesten Telemark fylkeskommune Helsesøster og Høyskolelektor
DetaljerDen gode skolehelsetjenesten
Den gode skolehelsetjenesten Hovedspørsmålene Gjør vi tingene rett? Gjør vi de rette tingene? Helsestasjon/ skolehelsetj. Målsettinger med DGS Utvikle helsestasjon og skolehelsetjenestens rolle i det helsefremmende
DetaljerUtvikling av helsestasjon og skolehelsetjenesten
Utvikling av helsestasjon og skolehelsetjenesten Utvikling av kvalitetsindikatorer Tjenestebeskrivelse Konsultasjonsprogram Individuelle konsultasjoner Oppfølgingsgrupper Målsettinger Utvikle helsestasjon
DetaljerFylkesmannens dialogkonferanse Røros
ERFARINGER FRA OPPDAL KOMMUNE E T T I D S S K I L L E F O R T J E N E S T E T I L BU D E T T I L BA R N O G U N G E I VÅ R KO M M U N E B R U K AV K VA L I T E T S I N D I K ATO R E R I S KO L E H E L
DetaljerDen gode skolehelsetjenesten i Telemark(DGS) - Kvalitetsindikatorer: Konsultasjonsprogram og tjenestebeskrivelse
Den gode skolehelsetjenesten i Telemark(DGS) - Kvalitetsindikatorer: Konsultasjonsprogram og tjenestebeskrivelse Prosjekt: Kvalitet i skolehelsetjenesten Seminar 1 14.09.16 Janne Gunnerud Ljosåk, jobber
DetaljerSamarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør- Trøndelag
Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør- Trøndelag Kommunenes planer Kommunenes tjenester skolehelsetjenesten og skolen Kommunens brukere Formål «Utvikle en samarbeidsmodell
DetaljerDen gode skolehelsetjenesten og veien videre
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Den gode skolehelsetjenesten og veien videre Oversikt «Bedre måling av kvalitet i kommunene» Fase 1 «Den gode skolehelsetjenesten» Effektiviseringsnettverk (KS) Utforming av kvalitetsindikatorer
DetaljerTjenesteutvikling i skolehelsetjenesten i Oppdal og Melhus kommune
Prosjekt Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år del 2 2015 Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten i Oppdal og Melhus kommune STFK Kommunesektorens organisasjon Rapport Vibeke Olufsen 31.08.2015 Forord
DetaljerKOSTRA/KHOR: Statistikk og kvalitetsindikatorer. Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet
KOSTRA/KHOR: Statistikk og kvalitetsindikatorer Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet 15. april 2015 Hvorfor trenger vi oversikt og statistikk? Oversikt over barn og unges helse Dokumentere behov Gi oss
Detaljer2014/15. Prosjekt: «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Prosjekt beskrivelse Vibeke Olufsen. KoRus Sør KoRus Midt
Telemark fylke Sør-Trøndelag fylke 2014/15 KoRus Sør KoRus Midt Prosjekt: «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Prosjekt beskrivelse Vibeke Olufsen 01.04.2014 Revidert 22.04.15 Innhold Mandat... 2
DetaljerVirksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.
Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.September 2017 1 Oversikt Virksomhetsstyring med fokus på risikostyring Nasjonale
DetaljerNasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger
Nasjonale kvalitetsindikatorer Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger Best Western Oslo airport Hotel, 4. nov 2014 Janne Lind, Helsedirektoratet Innhold Hva
DetaljerBruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning 26. 27.oktober 2016 Julie Kjelvik og Marit Kveine Nygren Helsedirektoratet,
DetaljerStatus for kvalitet i Helse Nord
Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerSTRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp
STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere
DetaljerSynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og
SynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og omsorg Mange kommuner bruker i sine planer en definisjon på god omsorg som målrettet og systematisk forskjellsbehandling etter en individuell vurdering til hver
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens
DetaljerBUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet
BUFETATS STRATEGI 2018-2020 Kvalitetsutviklingsprogrammet INNHOLD INNHOLD FORORD... 3 1. VISJON OG VERDIER... 4 2. MÅLGRUPPER... 5 3. KVALITET... 6 4. MÅL OG INNSATSOMRÅDER... 7 5. AKTUELLE TILTAK... 8
DetaljerProsjekt Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år
Prosjekt Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år 1 Prosjektleder Vibeke Olufsen, høyskolelektor HiST 2 Formålet med prosjektet er å synliggjøre og tydeliggjøre skolehelsetjenesten, et lovpålagt tjenesteområde,
DetaljerBrosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.
K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet
DetaljerKvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver
Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter
DetaljerNy forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Møte med ledende helsesøstre i 10. Mars 2017 Vibeke Larvoll Seniorrådgiver 1 Internkontroll (DFØ) https://www.youtube.com/watch?v=woifccsqogs
DetaljerLitt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015
Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer
Nasjonale faglige retningslinjer Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Agnes C W Giertsen, Helsesøster /Høgskolelektor, medlem i arbeidsgruppen for retningslinjene Fylkesmann Oslo
DetaljerNasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende
Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende Oslo 12. mars 2014 Berit Kvalvaag Grønnestad Vedtak
DetaljerHeretter heter vi Fylkesmannen
Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-
DetaljerKvalitetskommuneprogrammet
Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og
DetaljerSpørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.
Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Fylkesmannen ønsker med denne kartleggingen spesielt å følge med at kommunen ivaretar sitt ansvar for å lede og etterspørre det helsefremmende-
DetaljerNASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet
NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Bakgrunn Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte innsamlet
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerEndringsoppgave: Dokument for virksomhetsstyring av Radiologisk avdeling, SiV HF. Nasjonalt topplederprogram. Lene Aa Hoffstad
Endringsoppgave: Dokument for virksomhetsstyring av Radiologisk avdeling, SiV HF Nasjonalt topplederprogram Lene Aa Hoffstad Sandefjord, 26. oktober 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven
DetaljerTemaplan habilitering og rehabilitering
Temaplan habilitering og rehabilitering 2018-2020 Møte 17. januar 2018 Definisjon Habilitering og rehabilitering defineres som: tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere
DetaljerLangsiktig mål for SSHF
for SSHF Kap: Tema: : Trygghet når du trenger det mest 6.1 Pasientens helsetjeneste - brukertilfredshet SSHFs pasienter medvirker aktivt i egen behandling og oppfølging 6.2 6.3 Pasientbehandling - faglig
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health
DetaljerBarneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014
Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som
Detaljertilpasset norske forhold Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF
Magnet tenkning tilpasset norske forhold NSFs LSL Seminar, Tromsø 29.10.2009 Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF Disposisjon: - Fra teori til god praksis, -Virker det? - Utfordringer for ledere - Magnet
DetaljerFylkeslegens time. Kommuneoverlegemøtet 2017 Bårdshaug Herregård
Fylkeslegens time Kommuneoverlegemøtet 2017 Bårdshaug Herregård 31.5.17 Tema for dagen Fylkesmannens oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Psykologer i
DetaljerOrdfører- og rådmannskonferansen i Agder
Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Lyngdal 1. november 2017 Christine Bergland Kort status fra det nasjonale programmet Det går absolutt riktig vei og Agderkommunene er med på en meget god måte!
DetaljerLærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
DetaljerOppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling
Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling Oslo frokosten var et fast innslag i skolehverdagen fra 1932-1963 Folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag
DetaljerStudieplan 2016/2017
1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerMedisinske kvalitetsregistre
Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerStyresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF
Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 07.03.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Høring - Helse Vest virksomhetsstrategi - Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK:
DetaljerProsjektplan GODE PASIENTFORLØP
Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjekt i Østre Agder i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen gjennom KS og Nasjonalt
DetaljerInformasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016
Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Møteplasser I Helse Vest - 23.-26. okt
DetaljerGode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?
1 Gode pasientforløp Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på? 06.09.2019 Måling for ulike formål Overvåkning av arbeidsprosessen Måling i forbedringsarbeid
DetaljerStrategisk kompetanseutvikling
Felles kompetanse- og rekrutteringsplan føretak og kommunar Strategisk kompetanseutvikling Fredag 27. januar 2012 Color Line Stadion Åsbjørn Vetti Seniorrådgiver og Daglig leder Agenda Hvordan bør vi jobbe
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse
DetaljerRegistrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid
Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid Grethe Almenning Margaret Torbjørnsen Bergen kommune Historie og utfordring Historie: Skolehelsetjenesten
DetaljerDen gode skolehelsetjenesten
Prosjektrapport - kortversjon, juni 2014 Den gode skolehelsetjenesten Fra prosjekt til drift 2012-2013 www.telemark.no/folkehelse KORTVERSJON Prosjektrapport: «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark 2012-2013»
DetaljerFagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet
Helsepolitiske føringer av betydning for fysioterapeuter Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Samhandling
DetaljerRegionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)
Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak
DetaljerKvalitetsindikatorer til glede og besvær
Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt
DetaljerTil Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,
Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 18.09.16 Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og
DetaljerStatsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015
Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet Kontaktmøte 9. november 2015 Kompetanseløft 2020 regjeringens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanse Nasjonal lederutdanning
DetaljerFaglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering
Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerForventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene.
Forventninger Alle kommuner har utarbeidet lokale helse- og omsorgsplaner som del av det helhetlige kommuneplanarbeidet Alle kommuner har iverksatt tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet til
DetaljerBakgrunn. Helsedirektoratets strategiske plan Helsedirektoratets rolle i Folkehelseloven Hvor står vi i arbeidet?
Bakgrunn Helsedirektoratets strategiske plan Helsedirektoratets rolle i Folkehelseloven Hvor står vi i arbeidet? Hensikten med erfaringsfylkene: Bidra til å utforske det ubeskrevne, dokumentere praksis
DetaljerTilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken
DetaljerKvalitet innen rehabilitering og habilitering. Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen
Kvalitet innen rehabilitering og habilitering Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Forbedringsmodellen Definisjon av kvalitet Norsk standard: «i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller
DetaljerStrategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909
Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling
DetaljerUtvikling gjennom kunnskap
Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for
DetaljerNasjonal faglig retningslinje om demens
Nasjonal faglig retningslinje om demens - og hva så? Svein Lie, fagdirektør, Helsedirektoratet Demens Retningslinje -og hva så? Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse
Detaljeroppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerForskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.
Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerLedelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering For lite systematikk for
DetaljerDemensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerLedelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter
DetaljerFylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunene i Aust-Agder 2015
Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/1882 (nytt nr. i 2016) 28.12.2015 Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerVeileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle
for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-
DetaljerMålt kvalitet i pleie og omsorg
Målt kvalitet i pleie og omsorg 1. De ulike kvalitetsbegrepene 2. Innspill til arbeidet deres med målekort/styringskort 3. Tips om aktuelle rapporter og info. om diverse utviklingsprosesser 1. Kvalitetsbegrepene:
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerVelferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Velferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kristin Standal, Prosjektleder Innføring og spredning, Velferdsteknologiprogrammet/KS Innovasjon «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerSaksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: G11 Arkivsaksnr.: 19/883. Hovedutvalg helse og omsorg
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: G11 Arkivsaksnr.: 19/883 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 06.03.2019 HELSESTASJON FOR UNGDOM - TILBUD TIL GUTTER Kommunalsjefens vedtak:
DetaljerSamling 2 Ledelse i pasient- og brukersikkerhet
Samling 2 Ledelse i pasient- og brukersikkerhet 25.01.18 Frem til lunsj kl 11.15 PROGRAM Endrings- og utviklingsledelse i de kommunale helse- og omsorgstjenesten v/rudi Kirkhaug, professor dr philos, Institutt
DetaljerHvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04
Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Skolens oppgave og hensikt Opplæringen skal utvikle elevenes evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem gode allmennkunnskaper
DetaljerOpptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering
DetaljerSaksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.
Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerHvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik
Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik Intensjonen med samhandlingsreformen gjeldende også for virksomhetsområdet helsestasjoner og skolehelsetjenesten Sømløst
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerNytt og Nyttig-Konferanse om helsetjenester til eldre. Lifecare erom: elektronisk pasientrom på nettbrett. Hvordan brukes dette i praksis?
Nytt og Nyttig-Konferanse om helsetjenester til eldre. Lifecare erom: elektronisk pasientrom på nettbrett. Hvordan brukes dette i praksis? Presentasjonens innhold: Satsingen på velferdsteknologi i Bodø
DetaljerSAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann
SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS Rune Hallingstad rådmann Vi samarbeider daglig til det beste for brukerne! Samarbeidet har blitt markant bedre! (men, har potensial for å bli enda bedre) Ny brukerrolle
DetaljerNy nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hovedinnhold Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 23.November 2017 1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste
DetaljerNr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013
Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av
DetaljerRus og psykisk helse utfordringer for kommunene
Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen
Detaljer