Lett tilgjengelig og trygg prevensjon- erfaringer med utvidet rekvireringsrett Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Transkript

1 Lett tilgjengelig og trygg prevensjon- erfaringer med utvidet rekvireringsrett Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Tema for presentasjonen Kristine Hartvedt

2 Kort historikk - rekvireringsrett 2002 rekvireringsrett visse typer p-piller, alder år, kommunal tjeneste (Fulgte ordningen med gratis p-piller til samme aldersgruppe) 2006 utvidelse til flere prevensjonsmetoder (Innføring av fast bidragssats) 2016 rekvireringsrett for all type prevensjon (ATC-koder G02B og G03A) til alle friske kvinner over 16 år. Ikke lenger bare i kommunal tjeneste 23.november 2016 Kristine Hartvedt

3 Rekvireringsretten - prevensjon Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek 2-5 Sykepleiere med helsesøsterutdanning og jordmødre ( ) gis rett til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler til kvinner fra fylte 16 år, samt legemidler til bruk i praksis som er nødvendig for administrering av prevensjonsmidlene. 23.november 2016 Kristine Hartvedt

4 Forskriften forts: Det kreves at sykepleier med helsesøsterutdanning og jordmor har gjennomført relevant utdanning i temaene samliv, seksualitet og prevensjon, og at den enkelte har ID-nummer som sykepleier med helsesøsterutdanning eller jordmor i det offentlige Helsepersonellregisteret. 23.november 2016 Kristine Hartvedt

5 Relevant utdanning Før 2006 alle måtte på kurs for å få rekvireringsrett Fra 2006 kravene til relevant utdanning er dekket i grunnutdanningene for helsesøstre og jordmødre Høgskolene og universitetene har fortsatt kurs for de som ikke hadde rekvireringsrett før november 2016 Kristine Hartvedt

6 Oppdatering av kunnskap Statens legemiddelverks «Sjekkliste for forskrivere» og særskilte temasider om hormonell prevensjon på legemiddelverket.no. Sex og samfunns «Metodebok» som nå er tilgjengelig gratis på sexogsamfunn.no Høgskolene/universitetene tilbyr kurs. 23.november 2016 Kristine Hartvedt

7 Rundskriv IS 13/2015 om rekvireringsrett og administrering av LARC kan lastes ned fra 23.november 2016 Kristine Hartvedt

8 Abortrater i Norge november 2016 Kristine Hartvedt

9 LARC (Long Acting Reversible Contraception) Vi anbefaler økt bruk av de langtidsvirkende, reversible prevensjonsmetodene; p-stav og spiral. LARC-metodene har: Høy grad av sikkerhet mot graviditet Lite/ingen brukerfeil og god kontinuitet i bruk Stor tilfredshet blant brukerne Mindre bivirkninger 23.november 2016 Kristine Hartvedt

10 Spiral, vaginalring, p-sprøyte, implantat, nødprevensjon Metode Plastspiral med kobber Plastspiral med progestogen P-ring* P-implantater** P-sprøyte*** Nødprevensjon (utenom apotek) (9300) (9000) (9700) *Omtrentlig antall brukere beregnet på bakgrunn av salg **Antall solgte implantater ***Gjennomsnittlig antall brukere 23.november 2016 Kristine Hartvedt Kilde: Folkehelseinstituttet

11 Administrering av LARC Veiledet praksis i å administrere LARC er nødvendig for å kunne oppfylle krav om faglig forsvarlig yrkesutøvelse, jf. helsepersonelloven, kapittel 2, 4. Det å inneha rekvireringsrett for p-stav og hormonspiral er ikke alene tilstrekkelig for å kunne administrere de nevnte legemidlene. 23.november 2016 Kristine Hartvedt

12 Administrering av LARC Med administrering av de langtidsvirkende, reversible prevensjonsmetodene (LARC) menes i denne sammenhengen å ha tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å sette inn og fjerne p-stav og/eller hormon- eller kobberspiral. 23.november 2016 Kristine Hartvedt

13 Krav veiledet praksis P-stav: Observere en innsetting og ett uttak, praktisere en innsetting og to uttak under veiledning. Spiral: Observere en innsetting, praktisere to innsettinger under veiledning. Uttak av spiral krever ingen praksis i forkant, teoretisk opplæring er tilstrekkelig. 23.november 2016 Kristine Hartvedt

14 Kan man sette inn p-stav uten at man selv ennå har fått tilstrekkelig veiledet praksis til å ta den ut? Ja. Det kan være faglig forsvarlig med gode henvisningsrutiner til superbrukere og god informasjon til kvinnen 23.november 2016 Kristine Hartvedt

15 Erfaringer og tilbakemeldinger For tidlig for kvantifiserbare data over rekvirering og administrering av LARC Reseptregisteret (Folkehelseinstituttet) vil se spesielt på endringer i utskrivingsmønster når 2016-tallene er ferdige. For eksempel kvinnens alder, geografi, prevensjonsmetode 1536 jordmødre og 4280 helsesøstre har pr 1.september rekvisisjonsretten i Helsepersonellregisteret (HPR) 23.november 2016 Kristine Hartvedt

16 Helsesøstre er ivrige etter å få ferdigheter i å sette inn og ta ut p- stav. Noen, særlig blant helsesøstre, opplever det mer krevende å administrere spiraler. Opplever å ikke ha rett kompetanse, mangler utstyr som GU-benk på helsestasjonen 23.november 2016 Kristine Hartvedt

17 Samtlige høgskoler/universiteter med helsesøster- og/eller jordmorutdanning har kurstilbud og bidrar med tilrettelegging for veiledet praksis. Sex og samfunn i Oslo har eget opplegg for veiledet praksis for hospitanter, samt reiser rundt og bidrar med undervisning og praksis. 23.november 2016 Kristine Hartvedt

18 Hvilke erfaringer sitter dere med så langt? 23.november 2016 Kristine Hartvedt

19 Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2016 Tema for presentasjonen

20 Oppdrag: Utrede bindende minimumsnorm Samarbeide med Statistisk sentralbyrå (SSB) om bedre oversikt over årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Vurdere mulige løsninger for, og virkninger av en bindende minimumsnorm Tema for presentasjonen

21 Bakgrunn Manglende oversikt over tjenesten Stort fokus på tjenesten Økning i frie inntekter 667 mill Pluss 100 millioner i øremerket tilskudd til kommuner (premiering) Nye nasjonalfaglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten Tema for presentasjonen

22 Oversikt over tjenesten Hvordan har den økte satsningen blitt brukt i kommunene? Kommunen får mulighet til å følge aktivitet Kilde: NDLA Tema for presentasjonen

23 SSB/ KOSTRA Skille mellom helsestasjonsog skolehelsetjeneste årsverk Skal inn i KOSTRA fra 2018 Tema for presentasjonen

24 Tema for presentasjonen

25 Prosess Statistikkavdeling og fagavdeling i Helsedirektoratet Samarbeid med SSB, KS, KOSTRA- arbeidsgruppe Fylkesmann Kommuner (428) Tema for presentasjonen

26 Hva har vi sett på? Alle deltjenestene: Svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom Lege, jordmor, helsesøster, fysioterapeut, spesialist i psykisk helse, ledelse og merkantil Tema for presentasjonen

27 Fordeling av årsverk på landsbasis Om lag 45 prosent årsverk i helsestasjonen 10 prosent knyttet til svangerskaps- og barselomsorgen 24 prosent barneskole 12 prosent ungdomsskole 6 prosent videregående skole 2,7 prosent helsestasjon for ungdom Tema for presentasjonen

28 Hva kan denne oversikten brukes til? Kommunene får bedre oversikt og kan følge med på utvikling Sees opp mot andre kommuneundersøkelser Folkehelseprofiler Økonomi Ungdomsundersøkelser Tema for presentasjonen

29 Tema for presentasjonen

30 Videre plan En enklere undersøkelse skal inn i KOSTRA fra 2018 Videre samarbeid med SSB Bruke erfaringene fra denne undersøkelsen Tema for presentasjonen

31 Hva har vi i KOSTRA i dag? % Nyfødte med hjemmebesøk Nyfødte med hjemmebesøk Tema for presentasjonen

32 % Barn med fullført helseundersøkelse ved 2-3-års alder Barn med fullført helseundersøkelse ved 2-3-års alder Tema for presentasjonen

33 % Barn med fullført helseundersøkelse i 1.trinn i grunnskolen Barn med fullført helseundersøkelse i 1.trinn i grunnskolen Tema for presentasjonen

34 Tilskudd Helsestasjons- og skolehelsetjenesten millioner Utlyst to ganger Totalt 25% av kommunen innvilget tilskudd Alle midlene er utbetalt Over en tredjedel av kommunene som fikk innvilget tilskudd er blant Norges 100 rikeste Tema for presentasjonen