Den gode skolehelsetjenesten

Transkript

1 Prosjektrapport - kortversjon, juni 2014 Den gode skolehelsetjenesten Fra prosjekt til drift

2

3 KORTVERSJON Prosjektrapport: «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » Fra prosjekt til drift Illustrasjon: Ole Johnny Hansen Navn på prosjektet: «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark» (DGS) Prosjekteier: Telemark fylkeskommune v/ Folkehelseleder Anne Karin Andersen Prosjektleder: Janne Gunnerud Ljosåk, ledende helsesøster Nome kommune 1

4 Innhold Organisering... 2 Innledning... 3 Mål og målgruppe... 3 Konkrete resultater... 3 Oppsummering - sammendrag... 4 Kommunene:... 5 Nasjonale myndigheter:... 5 Satsning Telemark fylkeskommune og kommunene i Telemark Fra prosjekt til drift... 7 Organisering Figur: Organisasjonsmodell for «Den gode skolehelsetjenesten» 2

5 Innledning Skolehelsetjenesten er en av de anbefalte satsningene i Samhandlingsreformen, og tjenesten er svært viktig i det forebyggende folkehelsearbeidet. Via nasjonale mål og hovedprioriteringer er kommunene bedt om å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, bla ved å styrke samhandlingen mellom skolen og skolehelsetjenesten. Kommunene er også bedt om å sørge for en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste inkludert helsestasjon for ungdom som oppfyller lov og forskrift og følger anbefalt program. En faglig forsvarlig tjeneste med riktig kompetanse og nødvendige ressurser. Etter søknad fra nettverk av ledende helsesøstre, finansierte Telemark fylkeskommune ved Folkehelseprogrammet i perioden , et forprosjekt som hadde som mål å definere hvilke formelle krav skolehelsetjenesten skal tilfredsstille. Det ble utarbeidet en praktisk brukermanual, en for grunnskolen og en for videregående skole. Hovedprosjektet har pågått i perioden 2012 til 2013 med hoved finansiering fra Helsedirektoratet, og med støtte fra Fylkesmannen i Telemark og KS-BTV. Prosjektleder har vært tilknyttet folkehelseteamet i Telemark fylkeskommune. «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark», vil i prosjektrapporten bli omtalt som DGS. Prosjektets opprinnelige mål var å arbeide videre med forankring og implementering av brukermanualen for sikring av kvalitet i skolehelsetjenesten i Telemarkskommunene. DGS skulle videre bidra til et ytterligere fokus på kvalitet og styrking av kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge. Mål og målgruppe Målet med prosjektet har vært: - Å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene - Å gi lederne av tjenesten økt innsikt i eget tjenesteområde. Synliggjøre sammenheng mellom innsatsfaktorer, resultater og kvalitet. - Å tilby kommunene råd, veiledning og kompetansehevende tiltak for å bidra til å sikre god kvalitet på skolehelsetjenesten. Målgruppen for satsingen er ledere og mellomledere/fagledere innenfor skolehelsetjenesten, samt kommuneledelsen administrativt som politisk. Alle kommunene i Telemark har deltatt. Konkrete resultater De konkrete resultatene fra prosjektet kan oppsummeres i følgende punkter: Utviklet og prøvd ut 4 sett med kvalitetsindikatorer, for hver av indikatorene er det utviklet et excell regneark med tilhørende veileder. Effektiviseringsnettverk for helsestasjons- og skolehelsetjenesten(pilot), med fokus på skolehelsetjenesten og styringsinformasjon Brukerundersøkelse for skolehelsetjenesten(pilot), 5 ulike undersøkelser Markedsført skolehelsetjenesten lokalt og nasjonal, via konferanser, møteplasser og eget utarbeidet informasjonsmateriell. 3

6 Kompetanseheving av ansatte og samarbeidspartnere, gjennom konferanser, økonomisk støtte og direkte kontakt med kommunene Kvalitetsutvikling på tjenestenivå, i form av utarbeidelse av rutiner og prosedyrer som er distribuert ut til alle kommunene i Telemark Etablering av samarbeidsavtaler mellom skolehelsetjenesten og relevante samarbeidspartnere Økt samhandling regionalt mellom kommunene og med andre instanser. Gjort forarbeid som kan bidra til endring av KOSTRA registrering og veileder, knyttet spesielt til funksjon 232 Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Utarbeidet KOSTRA oversikt for kommunene i Telemark, samt et notat som beskriver svakheter og feilkilder knyttet til bruk av dette som måleverktøy og sammenligningsgrunnlag for kommunene. Bidratt med skolehelsetjeneste kompetanse inn i Telemark fylkeskommunen sine utviklings- og driftsoppgaver (planarbeid, konkrete aktiviteter, behandling søknader) Oppsummering - sammendrag Skolehelsetjenesten har i Telemark vært en prioritert satsning i folkehelsearbeidet helt fra I prosjektperioden ( ) har det utviklet seg en samarbeidskultur på tvers av kommunegrensene som bidrar til felles fokus, erfaringsutveksling og dialog om både organisering og innhold av denne tjenesten. Satsningen på skolehelsetjenesten har verdi for både store og små kommuner. Hovedmålet er å sikre elevene en faglig forsvarlig tjeneste, helst med tilgjengelig skolehelsetjeneste fem dager i uken. Elevene har krav på et likeverdig skolehelsetjenestetilbud uavhengig av kommune, skole og den enkelte fagperson. Prosjektet har utviklet verktøy (kvalitetsindikatorene) som kan benyttes av leder og ansatte til å få oversikt over skolehelsetjenesten eksisterende tilbud. Verktøyet er ment som et hjelpemiddel for kommunene, og kan brukes til utviklingsarbeid internt i egen tjeneste og til å styrke skolehelsetjenestens relasjon til andre tjenester. Arbeidet med kvalitetsindikatorene har fått nasjonal oppmerksomhet, og det er derfor positivt at Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) har bidratt med stimuleringsmidler slik at dette arbeidet kan videreføres ut Skolehelsetjenesten har en forpliktelse til samarbeid med andre tjenester for å løse noen av sine oppgaver. Siden skolehelsetjenesten er avhengig av et samarbeid med svært mange andre kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester, har prosjektet bevisst valgt strategier der formålet har vært å bidra til forpliktende samarbeid mellom skolehelsetjenesten og relevante samarbeidspartnere. Prosjektet har hatt en aktiv informasjonsstrategi, samt utviklet/igangsatt arbeid med forpliktende samarbeidsavtaler. Satsning på skolehelsetjenesten har i flere år vært et nasjonalt innsatsområde, og regjeringens 180 millioner til kommunene i 2014 skulle bidra til en generell styrking av helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Flere av kommunene i Telemark har ikke benyttet midlene slik de var tiltenk, og skolehelsetjenesten har innsparingskrav på lik linje med andre kommunale tjenester. Dette står i sterk kontrast til intensjonen i Samhandlingsreformen, der flere oppgaver forventes løst i kommunen og der målet er å forebygge mer for å reparere mindre. Skolehelsetjenesten er den kommunale tjenesten som allerede har overtatt mye av oppfølgingsansvaret for barn og ungdom, et ansvar som tidligere lå hos spesialisthelsetjenesten. Det er fornuftig at flere barn, ungdommer og familier får tidlig og 4

7 god hjelp via skolehelsetjenesten i kommunen, men tjenesten må dimensjoneres ut fra behov i målgruppen. Årsverk, fagkompetanse og metoder/verktøy. Skolehelsetjenesten har også en viktig rolle i kommunens helseoversikt, siden tjenesten har god oversikt over barn og unges helsesituasjon (Folkehelseloven 5). Spørsmålet er om hvor godt prosjektet har nådd fram til målgruppene kommuneledelsen, både administrativt og politisk. I så måte har det vært viktig med det nære samarbeidet med KS. På dette området er det behov for innsats videre. Et mulig tiltak kan være at resultatene fra pilot KS-effektiviseringsnettverk presenteres for rådmannsgruppen i Telemark. Prosjektet har identifisert noen sårbare områder, som det er nødvendig at det blir jobbet videre med. Dette dreier seg i hovedsak om tiltak/aktiviteter som i hovedrapporten er omtalt i kapittelet om organisatoriske støttesystemer. Kommunene: Organisering av skolehelsetjenesten og organisering av de fagpersonene som skal gi tjenester innenfor skolehelsetjenesten. Dette ansvaret ligger hos kommunene. Prosjektet har identifisert hensiktsmessige modeller, som ivaretar prinsippet om «en dør inn» for brukerne av tjenesten og som sikrer tverrfagligheten. Skolehelsetjenesten har relativt få ansatte, men har sannsynligvis den største målgruppen av de kommunale hjelpeinstansene (alle elever i grunn- og videregående skole). Prosjektet har identifisert en tjeneste med stort potensial ift generelt folkehelsearbeid, tidlig innsats og oppfølging. Tjenesten er lite stigmatiserende, den har høy brukeroppslutning og høy brukertilfredshet. Kommunene har allerede en særegen tjeneste til barn og ungdom. Skolehelsetjenesten kan utnyttes, styrkes og videreutvikles og det er kanskje ikke nødvendig med «nye» tjenester. Som en konsekvens av at helsestasjonen og skolehelsetjenesten har få ansatte, er det i mange kommuner avsatt lite ressurser til ledelse og styring av denne tjenesten. Dette oppleves å være en medvirkende årsak til at det over tid utviklet seg en kultur med mange «enkeltmannsforetak», noe som kan gi elevene et variabelt skolehelsetjenestetilbud. Prosjektet har hatt ledere av skolehelsetjenesten som særskilt målgruppe, og tilbakemeldingene er udelt positive. Både ledere og ansatte ønsker en enhetlig og faglig forsvarlig tjeneste, slik at både elever, foresatte og samarbeidspartnere vet hva de kan forvente av tilbud fra skolehelsetjenesten. Kommuneledelsen administrativt og politisk, har utfordringer i å kjenne til tjenesten og hva som skal til for å gjøre den bærekraftig og effektiv. Nasjonale myndigheter: Kvalitetsindikatorer og styringsinformasjon for skolehelsetjenesten er mangelvare. Bruk av KOSTRA som styringsverktøy slik rapporteringen fungerer pr i dag er uhensiktsmessig, og bidrar til stagnasjon av skolehelsetjenesten. Svakheter ved KOSTRA er ingen ukjent problemstilling, men det virker som om ingen tar ansvar for å få på plass nye indikatorer. Kommunene etterlyser fremdrift på området. Prosjektet i Telemark har utviklet nye kvalitetsindikatorer og høstet erfaringer med dagens KOSTRA rapporteringer. Vi håper at de erfaringene som er gjort i prosjektet, er noe Helsedirektoratet, KS og KOSTRA arbeidsgruppe kan bygge videre på. 5

8 De ansatte i skolehelsetjenesten har journalføringsplikt. Det er i hovedsak to fagsystemer for datajournal som benyttes pr i dag. Den nasjonale standarden for datajournal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er svært mangelfull og ikke oppdatert. Fagsystemene fungerer dårlig, og fra kommunene rapporteres det om at uhensiktsmessig mye ressursbruk fra fagpersoner går til fagsystemer som ikke fungerer i hverdagen. Svært mange opplysninger legges inn i fagsystemene, og svært lite kan hentes ut. Her er det variasjon mellom fagsystemene, men det burde vært satt bedre og mer formålstjenlige nasjonale krav til hvilken informasjon som skal hentes ut. Dette henger sammen med lovkravet skolehelsetjenesten har til å bidra til oversikt over helsetilstanden til barn og unge. Kommunene må kunne hente ut statistikk fra fagprogrammene, slik at dataene kan brukes til å planlegge og dokumentere egen tjeneste. Tiltak for forbedring av nasjonale krav til fagsystemene følges opp videre i et samarbeid mellom videreføring av DGS, KS og Helsedirektoratet. Oppfølgingsgruppene som kriteriesystem fungerer ikke i praksis. Helsedirektoratet må ta ansvar for å gjøre de justeringene som skal til for å få systemet til å fungere etter intensjonen. Satsning Telemark fylkeskommune og kommunene i Telemark 2014 Telemark fylkesting har i sak 71/13 Regional folkehelsestrategi vedtatt en sterkere satsing på skolehelsetjenesten, i tråd med strategiplanen. Målet er helhetlig tenkning, styrking av tilbudet og en mer systematisk oppfølging av elevene gjennom hele utdanningsløpet. Det er vedtatt å styrke skolehelsetjenesten i kommunene med 1. million kr i 104, og våren 2014 vil det foreligge en orienteringssak til fylkesutvalg og hovedutvalget for kompetanse vedrørende skolehelsetjenesten for disponering av midlene. Fylkestinget vil invitere Telemarkskommunene til et tettere samarbeid, og har som mål at skolehelsetjenesten skal bli en del av «Kommuneavtalene». Skolehelsetjenestetilbudet i grunn- og videregående skole ønskes kartlagt, og kommunene og fylkeskommunen vil sette felles mål for kvaliteten og omfanget av tjenesten. Regjeringen satser på forebyggende arbeid blant barn og unge. Regjeringen styrket også satsingen på forebyggende arbeid ved at de i 2014 bevilget 180 millioner kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene. Pengene er imidlertid ikke øremerket. På KS sin rådmannssamling i september 2014, vil det bli gitt en kort orientering om resultatene fra prosjektet «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark» Det er ønskelig at de kvalitetsindikatorene som er utviklet prøves ut i flere kommuner i Telemark, enn de 8 kommunene som har deltatt i effektiviseringsnettverket. Ved fortsatt utprøving i 2014, vil grunnlaget bli enda bedre slik at nasjonale myndigheter kan ta dette med i sitt arbeid. Erfaringene løftes inn på nasjonalt nivå, via KS og Helsedirektoratet, KoRus-Sør bidrar med stimuleringsmidler. Videre utprøving i Telemark vil foregå i et tett samarbeid mellom kompetansesenteret, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen. Alle partene sitter i styringsgruppen for gjennomføring av strategien for folkehelse. 6

9 Fra prosjekt til drift Kapittel 8 i hovedrapporten omhandler tiltak og aktiviteter i prosjektperioden. I tabellen under er noen av anbefalingene (kort beskrevet) til hvordan tiltak og aktiviteter kan følges opp etter at prosjektet er avsluttet. Det vises til hovedrapporten for mer utfyllende informasjon. Se Resultat Forslag videre satsning Hvem Utarbeidet 4 Indikator «Konsultasjonsprogram» Kommunene ved kvalitetsindikatorer - ta i bruk utarbeidet indikator skolehelsetjenesten Identifisert svakheter ved dagens styringsinformasjon Bevisstgjøring av ledelsen og ansatte i tjenesten, for å sikre en forsvarlig og tilgjengelig skolehelsetjeneste Indikator «Tjenestebeskrivelse for skolehelsetjenesten i grunnskolen» - videre utprøving i Telemark Implementere indikatorene «Faste og ekstrakonsultasjoner» og «Oppfølgingsgrupper» i fagsystemet Samordne videre utvikling av kvalitetsindikatorer i Telemark med nasjonal satsning Foreløpig notat som omhandler registrering av KOSTRAtall bearbeides og sendes Helsedirektorat, KOSTRA arbeidsgruppe og KS Endring av KOSTRA Kartlegge årsverk og aktivitet i grunn- og videregående skole, inngå som en del av kommuneavtalen Tilpasse tjenestebeskrivelsen til skolehelsetjenesten i videregående skole Prioritere ressurser til ledelse og styring av skolehelsetjenesten God kjennskap til tjenesten og hva som skal til for å gjøre den bærekraftig og effektiv Systematisk innhente brukertilbakemeldinger ta i bruk spørreundersøkelsen som er utviklet særskilt for skolehelsetjenesten Kommunene og KoRus- Sør (prosjekt-14) Leverandør av fagprogram - Helsedirektorat - KS KoRus-Sør (prosjekt-14) KS Helsedirektorat KoRus-Sør - prosjekt Helsedirektorat KS, SSB, KOSTRA arbeidsgruppe Kommunene TFK Fylkesmann Kommunene og KoRus- Sør (prosjekt-14) TFK Kommuneledelsen Kommuneledelsen administrativt og politisk Kommunene ved leder av tjenesten 7

10 Bevisstgjøring av skolehelsetjenestens potensial til oversikt over barn og unges helsetilstand. Helseoversikt i kommunen Igangsatt prosesser med forpliktende samarbeidsavtaler mellom skolehelsetjenesten og relevante samarbeidspartnere Legge til rette for at skolehelsetjenesten har rutiner for samarbeid med elevråd og FAU på egen skole Ta i bruk hensiktsmessige modeller som ivaretar prinsippet om «en dør inn» for brukerne av tjenesten og tverrfagligheten i skolehelsetjen. Generell styrking av tjenesten, både ift personell og kompetanse. Ta i bruk «Regjeringens 180 mill» Brukermanual for grunn- og videregående skole. Revideres fortløpende i henhold til nye oppgaver/ retningslinjer Utarbeide «faglig veileder» for skolehelsetjenesten i grunn og vgo KS pilot effektiviseringsnettverk for skolehelsetjenesten. Finansiere oppholdsutgiftene til deltakende kommuner i 2014 KS pilot effektiviseringsnettverk for skolehelsetjenesten i Telemark. - Implementeres i eksisterende KS nettverk Oppdatere nasjonal standard for datajournal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Oppfølgingsgrupper som kriteriesystem må endres. Systemet fungerer ikke etter intensjonen Nasjonale krav til fagsystemene - Relevant statistikk må kunne hentes ut fra fagprogrammet Videreutvikle eksisterende avtaler med fastlegene. Ta i bruk utarbeidet mal for samarbeid med tannhelsetjenesten Følge opp igangsatt arbeid med en egen avtale for barn/ungdom, som inkluderer barn som pårørende Ta i bruk modellen «Lavterskeltilbud utviklingsfremmende samtaler» til ungdom i vgo med psykososiale problemer Kommunene ved skoleleder og leder av skolehelsetjenesten TFK v/team opplæring Kommunene ved faglig og administrativ leder av tjenesten Kommunene ved politisk/administrativ ledelse Kommunene ved skolehelsetjenesten KoRus-Sør prosjekt TFK KS Helsedirektoratet Helsedirektoratet KoRus-Sør prosjekt Helsedirektorat KS KoRus-Sør prosjekt Kommunene ved leder av aktuell tjeneste TFK kommunene Kommuneavtale Sykehuset Telemark HF kommunene Samhandlingskoordinator Kommunene i samarbeid med Sykehuset Telemark og TFK 8

11 Videreføre igangsatt samarbeid mellom skolehelsetjenesten og den fylkeskommunale PPT, med mål om en forpliktende avtale TFK - kommunene Kommuneavtale Det har vært spennende å være prosjektleder, og jeg er glad for at skolehelsetjenesten fortsatt har høy prioritet både nasjonalt og lokalt. I prosjektperioden har problemstillinger blitt løftet frem, og evalueringsrapporten er et forsøk på å systematisere kommunens initiativ og erfaringer sammen med de tiltakene og aktivistene som prosjektet har igangsatt. Jeg ønsker å trekke frem følgende suksesskriterier: - Telemark fylkeskommune som prosjekteier, har gitt prosjektet legitimitet og bidratt som døråpner lokalt og nasjonalt. - Statistikk og analyse kompetanse fra medarbeider i folkehelseteamet, Telemark fylkeskommune. - En prosjektleder med skolehelsetjeneste kompetanse, og kommunal forankring. - Alle kommunene har deltatt med nettverket av ledende helsesøstre i Telemark som arbeidsgruppe - Samarbeidet og linken til KS-effektiviseringsnettverket Som beskrevet innledningsvis har målene med prosjektet vært: - Å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene - Å gi lederne av tjenesten økt innsikt i eget tjenesteområde. Synliggjøre sammenheng mellom innsatsfaktorer, resultater og kvalitet. - Å tilby kommunene råd, veiledning og kompetansehevende tiltak for å bidra til å sikre god kvalitet på skolehelsetjenesten. - En generell vurdering er at prosjektet DGS langt på vei har bidratt til å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommune. Mye av arbeidet har imidlertid til nå vært konsentrert om å utarbeide systemer for tjenesten og systemer for samarbeid med andre. Disse aktivitetene bidrar i seg selv ikke til mer forebyggende virksomhet, men vil være viktige komponenter for å utvikle mer effektive tjenester overfor brukerne. Prosjektet har samtidig også bidratt med flere tiltak som antas å ha en mer direkte betydning for de oppgavene skolehelsetjenesten skal ivareta. Det er flere aktiviteter som har bidratt til å gi lederne av tjenesten økt innsikt i egen tjenesteområde. Spesielt kan vi trekke frem arbeidet i KS sitt effektiviseringsnettverk, herunder arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer. Målet om å tilby kommunene råd, veiledning og kompetansehevende tiltak har blitt ivaretatt gjennom ulike informasjon- og formidlingstiltak og besøk og dialog direkte med kommunene. Målgruppen for prosjektet har vært ledere og mellomledere/fagledere innenfor skolehelsetjenesten, samt kommuneledelsen administrativt som politisk. Prosjektet har i stor grad nådd fram til mellomledere og fagledere. Dette fremgår av evalueringsskjemaet som viser at prosjektet er godt kjent i kommunen og at rundt 80 % av de forespurte mener at det har vært en styrke for egen kommune å delta i prosjektet. Prosjektet har i mindre grad vært rettet mot kommuneledelsen. Dette vil det imidlertid bli arbeidet mer intensivt med fremover, gjennom Telemark fylkeskommune sin planlagte satsning mot skolehelsetjenesten og kommunen. 9

12 Illustrasjonsfoto: 2 Telemark fylkeskommune, Folkehelse Besøksadr: Fylkesbakken 10, Skien Postadr: Postboks 2844, 3702 Skien Sentralbord: E-post: post@t-fk.no