Den gode skolehelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den gode skolehelsetjenesten"

Transkript

1 Prosjektrapport, juni 2014 Den gode skolehelsetjenesten Fra prosjekt til drift

2

3 Prosjektrapport: «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » Fra prosjekt til drift Illustrasjon: Ole Johnny Hansen Navn på prosjektet: «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark» (DGS) Prosjekteier: Telemark fylkeskommune v/ Folkehelseleder Anne Karin Andersen Prosjektleder: Janne Gunnerud Ljosåk, ledende helsesøster Nome kommune

4 Innhold 1 Innledning Mål og målgruppe Bakgrunn for prosjektet Organisering og arbeidsmetodikk Konkrete resultater Evaluering Ressurser Tiltak og aktiviteter Informasjon og formidlingstiltak Organisatoriske støttesystemer for helsestasjon og skolehelsetjenesten Organisering av skolehelsetjenesten og tilhørende fagpersonell Kartlegging av ressurser i skolehelsetjenesten KOSTRA Brukermanual for skolehelsetjenesten Kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten Pilot KS-effektiviseringsnettverk for skolehelsetjenesten Brukerundersøkelse for skolehelsetjenesten Brukermedvirkning Internkontroll og avvikshåndtering Besøk i og dialog med kommunene Nettverk Samarbeid med og representasjon i tilgrensede prosjekter Tjenesterelaterte oppgaver Forebygging kjønnslemlestelse (implementering av gjeldende retningslinje) Miljørettet helsevern Metodeopplæring av ansatte i skolehelsetjenesten Oversikt over helsetilstand Metodebok for skolehelsetjenesten Tiltak/aktiviteter vedrørende tjenestesamarbeid Samarbeid skolehelsetjenesten og fastlegene Samarbeid skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten Samarbeidsavtale skolehelsetjenesten og 2. linjetjenesten (sykehus) Samarbeidsavtale skolehelsetjenesten og PPT Samarbeid skolehelsetjenesten og barneverntjenesten Samarbeid skolehelsetjenesten og kommunens folkehelsekoordinator/-kontakt Samarbeid skolehelsetjenesten og rådgiverne i grunn- og videregående skole Samarbeid skolehelsetjenesten og psykisk helsearbeid i kommunen Forebyggende rushåndteringsplan Handlingsveileder for ungdom (med atferd) som bekymrer Helsefremmende dialoger på de videregående skolene Kriterier for HEFRES «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 2

5 Samarbeid Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regnskap, plan og rapportering Satsning Telemark fylkeskommune og kommunene i Telemark Oppsummering - sammendrag Kilder «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 3

6 1 Innledning Skolehelsetjenesten er en av de anbefalte satsningene i Samhandlingsreformen, og tjenesten er svært viktig i det forebyggende folkehelsearbeidet. Via nasjonale mål og hovedprioriteringer er kommunene bedt om å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, bla ved å styrke samhandlingen mellom skolen og skolehelsetjenesten. Kommunene er også bedt om å sørge for en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste inkludert helsestasjon for ungdom som oppfyller lov og forskrift og følger anbefalt program. En faglig forsvarlig tjeneste med riktig kompetanse og nødvendige ressurser. Etter søknad fra nettverk av ledende helsesøstre, finansierte Telemark fylkeskommune ved Folkehelseprogrammet i perioden , et forprosjekt som hadde som mål å definere hvilke formelle krav skolehelsetjenesten skal tilfredsstille. Det ble utarbeidet en praktisk brukermanual, en for grunnskolen og en for videregående skole. Hovedprosjektet har pågått i perioden 2012 til 2013 med hoved finansiering fra Helsedirektoratet, og med støtte fra Fylkesmannen i Telemark og KS-BTV. Prosjektleder har vært tilknyttet folkehelseteamet i Telemark fylkeskommune. «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark», vil i prosjektrapporten bli omtalt som DGS. Prosjektets opprinnelige mål var å arbeide videre med forankring og implementering av brukermanualen for sikring av kvalitet i skolehelsetjenesten i Telemarkskommunene. DGS skulle videre bidra til et ytterligere fokus på kvalitet og styrking av kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge. 2 Mål og målgruppe Målet med prosjektet har vært: - Å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene - Å gi lederne av tjenesten økt innsikt i eget tjenesteområde. Synliggjøre sammenheng mellom innsatsfaktorer, resultater og kvalitet. - Å tilby kommunene råd, veiledning og kompetansehevende tiltak for å bidra til å sikre god kvalitet på skolehelsetjenesten. Målgruppen for satsingen er ledere og mellomledere/fagledere innenfor skolehelsetjenesten, samt kommuneledelsen administrativt som politisk. Alle kommunene i Telemark har deltatt. «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 4

7 3 Bakgrunn for prosjektet Skolehelsetjenesten er barn og unges «bedriftshelsetjeneste», der tid og kapasitet står sentralt. Status pr i dag er nettopp at tid og kapasitet er svært varierende, og det meldes gjennomgående om for dårlig tilgjengelighet til skolehelsetjeneste fra elevene selv (elevene ønsker 5 dagers tilstedeværelse av helsesøster). Det er et mål å sørge for likeverdige tilbud i skolehelsetjenesten uavhengig av elevenes bakgrunn og kommunal tilhørighet. Skolehelsetjenesten skal bidra til å oppdage problemer, risikofaktorer eller skjevutvikling tidlig, og sørge for videre oppfølging. Det er behov for å utforske skolehelsetjenesten sitt potensial for lokal oppfølging av barn, ungdom og foresatte i kommunen, jfr. Samhandlingsreformen. Skolehelsetjenesten skal bidra til å hindre frafall i videregående skole, og har et helhetlig blikk og kompetanse på helse, oppvekst og livskvalitet. I et folkehelseperspektiv er derfor skolehelsetjenesten en svært viktig aktør i kommunens folkehelsearbeid. Kompetanseheving og ekstra innsats mot ledere av tjenesten er påkrevd, da tilsyn med helsestasjonsvirksomheten (2011) viser en tjeneste som i hovedsak styres av de ansatte selv og delvis er en «usynlige» tjeneste for kommunens ledelse. Å være bidragsytere til utvikling av nye kvalitetsindikatorer og bedre styringsinformasjon, er derfor en viktig oppgave. Dessuten er det også slik at de aktivitetstallene som rapporteres til KOSTRA pr i dag er svært marginale for skolehelsetjenesten verdien av denne statistikken er liten. Skolehelsetjenesten er avhengig av et tverrfaglig samarbeid med andre instanser, for å kunne gi god hjelp til barn og unge. Samarbeidende instanser trenger mer informasjon om skolehelsetjenestens ansvar og oppgaver. Vedlegg 1 - Prosjektbeskrivelse med tilleggs brev KS-BTV og Fylkesmannen i Telemark 4 Organisering og arbeidsmetodikk Det har vært et omfattende prosjekt. Prosjektet har hatt alle Telemark sine 18 kommuner som nedslagsfelt, og kommunene er ulike både i forhold til størrelse og organisering. Kommunikasjon og informasjon med medarbeidere og administrativ og/eller faglig leder i skolehelsetjenesten, har skjedd gjennom direkte kontakt og elektronisk formidling. Prosjektleder har fungert som en koordinator og vært bindeledd mellom kommunene gjennom sin kontakt med ledende helsesøstre og medarbeidere i skolehelsetjenesten, samt utvalgte samarbeidspartnere. Det ble utarbeidet et notat kalt «Utviklingsområder DGS», der ønskede innsatsområder i prosjektperioden ble beskrevet. DGS sine innsatsområder ble valgt ut basert på meldte behov fra kommunene. De tiltakene og aktivistene som er beskrevet i kapittel 8, har sitt utspring i «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 5

8 disse «utviklingsområdene». Arbeidsgruppen har videre prioritert mellom de ulike innsatsområdene. Figur: Organisasjonsmodell for «Den gode skolehelsetjenesten» Nettverk for ledende helsesøstre har fungert som arbeidsgruppe i prosjektet. Nettverket har 4-5 faste møter pr år, og på alle møter har det vært satt av tid til informasjon og dialog om DGS. Utvalgte innsatsområder har blitt godkjent av gruppen, og kommunene har hele tiden hatt mulighet til å komme med innspill underveis. Arbeidsgruppen har fungert som forankringspunkt mot kommunene, og har derfor vært sentrale i hele prosjektperioden. Nettverk for helsesøster i videregående skole har vært brukt som arbeidsgruppe ift satsning på skolehelsetjenesten i videregående skole. Noen innsatsområdet har krevd tett samarbeid med kommunene via leder eller andre kontaktpersoner, dette gjelder spesielt for konferansen Forebygging av kjønnslemlestelse, samt felles metodesatsning i Telemark som var et samarbeid med RBUP. Prosjektleder har via styringsgruppens deltakere samarbeidet med KS, Fylkesmannen og Helsedirektoratet om tiltak i prosjektperioden. «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 6

9 Det har vært nødvendig å gjøre seg kjent med og samarbeide med andre pågående prosjekter i Telemark og nasjonalt (prosjektene er omtalt under kapittel ). Prosjektene har overlappende innsatsområder, og har gitt hverandre nyttig informasjon. Av hensyn til kommunene, har det også vært nødvendig å se de ulike prosjektene i en større helhet. Elevene i grunn- og videregående skole er direkte brukere av skolehelsetjenesten, og deres erfaringer og innspill har gitt prosjektet nyttig informasjon og kunnskap som aktivt er tatt i bruk. Dialog med brukerne har foregått via Telemark ungdomsråd, Nome ungdomsråd og elevorganisasjonen i Oslo. Informasjon om prosjektet og skolehelsetjenesten har vært gitt via nettverk med kommunene (nettverkene er omtalt under kapittel ), på ulike konferanser i Telemark, samt på 3 nasjonale konferanser. For å klare å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen, har det vært en bevist strategi å styrke skolehelsetjenestens relasjon til relevante samarbeidspartnere. Skolehelsetjenesten har en forpliktelse til samarbeid med andre, og godt tverrfaglig samarbeid innebærer blant annet å ha inngående kjennskap til hverandres tjenester og ansvarsområder. Med dette som bakteppe har derfor prosjektet henvendt seg til eksisterende nettverk i Telemark og nettverk utenfor Telemark. Kontakt med de ulike nettverkene har hatt to formål. Det ene er å informere om skolehelsetjenestens arbeid, slik at relevante samarbeidspartnere skal få bedre kjennskap til tjenesten. Det andre har vært å få til en dialog om felles innsatsområder og satsninger ute i kommunene. Prosjektet har som beskrevet over hatt en utadrettet tilnærming til flere av tiltakene. Dette er tiltak som i hovedsak dreier seg om dialog og samarbeid med andre tjenester og mellom kommunene. De tiltakene som har vært rettet inn mot det indre tjenesteapparatet, altså arbeidet med kvaliteten på innholdet i skolehelsetjenesten, er gjort på samlingene i KS nettverket og via besøk ute i kommunen (teammøter, personalmøter). 5 Konkrete resultater De konkrete resultatene fra prosjektet kan oppsummeres i følgende punkter: Utviklet og prøvd ut 4 sett med kvalitetsindikatorer, for hver av indikatorene er det utviklet et excell regneark med tilhørende veileder. Effektiviseringsnettverk for helsestasjons- og skolehelsetjenesten(pilot), med fokus på skolehelsetjenesten og styringsinformasjon Brukerundersøkelse for skolehelsetjenesten(pilot), 5 ulike undersøkelser Markedsført skolehelsetjenesten lokalt og nasjonal, via konferanser, møteplasser og eget utarbeidet informasjonsmateriell. Kompetanseheving av ansatte og samarbeidspartnere, gjennom konferanser, økonomisk støtte og direkte kontakt med kommunene «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 7

10 Kvalitetsutvikling på tjenestenivå, i form av utarbeidelse av rutiner og prosedyrer som er distribuert ut til alle kommunene i Telemark Etablering av samarbeidsavtaler mellom skolehelsetjenesten og relevante samarbeidspartnere Økt samhandling regionalt mellom kommunene og med andre instanser. Gjort forarbeid som kan bidra til endring av KOSTRA registrering og veileder, knyttet spesielt til funksjon 232 Helsestasjon og skolehelsetjenesten Utarbeidet KOSTRA oversikt for kommunene i Telemark for, samt et notat som beskriver svakheter og feilkilder knyttet til bruk av dette som måleverktøy og sammenligningsgrunnlag for kommunene. Bidratt med skolehelsetjeneste kompetanse, inn i Telemark fylkeskommunen sine utviklings- og driftsoppgaver (planarbeid, konkrete aktiviteter, behandling søknader) 6 Evaluering Det er sendt ut en spørreundersøkelse til målgruppen for prosjektet. (ansatte i skolehelsetjenesten, leder av skolehelsetjenesten og helse/oppvekst sjef). Undersøkelsen er gjennomført som en questback. Svaralternativene på de spørsmålene som graderes er: 1 - I stor grad, 2 - I noen grad, 3 - I liten grad og 4 - Vet ikke. Undersøkelsen viser at: Prosjektet er godt kjent i kommunene, det er kun en av de forespurte som ikke har kjennskap til prosjektet. Tett opp til 80 % mener at det har vært en styrke for egen kommune å delta i prosjektet. På spørsmål om satsningsområde a) råd, veiledning, kompetanse og b) bidra til å synliggjøre ressursinnsats og kvalitet har vært hensiktsmessige, viser undersøkelsen et gjennomsnitt på 85 % som svarer i stor eller noen grad. 80 % av de forespurte har deltatt på arrangementer eller møter i regi av prosjektet, og av disse er det 77 % som svarer at de i stor eller i noen grad har hatt faglig utbytte av å delta. Deltakernes erfaringer: «Viktig at den innsatsen som er gjort med prosjektet nyttiggjøres og følges opp videre» «Setter skolehelsetjenesten på dagsorden og gjør den mer synlig for andre. Øker bevisstheten og kvaliteten på jobben som utføres og hvor viktig den er» «Flott med en person som jobber med kvaliteten på helsesøstertjenesten på tvers av kommunene. Bra at prosjektet har fått i gang effektiviseringsnettverket, har arrangert kurs i kjønnslemlestelse, og andre fellessamlinger. Også bra at vi har jobbet for å dokumentere hva man faktisk gjør i tjenesten, det får fram både likheter og forskjeller som gjør oss mer bevisst på hva vi gjør og hvordan vi utfører oppgavene» «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 8

11 «Veldig bra. Styrker tjenesten. Spesielt viktig for oss som jobber alene i små kommuner». «Har vært et nyttig prosjekt for styrking av skolehelsetjenesten. Satsning på ledere av tjenesten har gitt resultater, og arbeidet med å utvikle nye kvalitetsindikatorer har vært svært nyttig. Viktig å ha et koordinerende ledd mellom kommunene. De er få ansatte totalt i helsestasjon og skolehelsetjenesten i Telemark, og kvalitetsutvikling på tvers av kommunegrensene har vært til hjelp i en travel hverdag.» «Stor nytte av kvalitetsindikatorer, bevisstgjøring relatert til «god praksis», fruktbare diskusjoner i faggruppa, samt goder i form av tettere samarbeid og utveksling av erfaringer på tvers av kommunegrensene. Har gitt resultater i egen kommune» «Prosjektet har hatt stor verdi som hjelp til fokus på en tjeneste til alle barn som i utgangspunktet er underbemannet og lite synlig. Prosjektleder har gjort en utrolig god jobb som gjør at vi jobber mer målrettet, synlig og fokusert. Prosjektleder er også praktiker og har beina planta i skolehelsetjenestens hverdag. Prosjektet har vært troverdig. Prosjektleder har tatt med praksisutøverne. Dette er etter min mening en av faktorene som har gjort at praksisfeltet har opplevd fremgang. Ved hjelp av prosjektet, prosjektets jobbing med å få i gang effektiviseringsnettverk og kommunenes satsning på effektiviseringsnettverket har tjenesten fått et annet ståsted. Det er mil mellom sentrale føringer, ord og praksis i kommunene og dette bør det sees på. Skolehelsetjenesten kan være et godt sikkerhetsnett for alle barn. Prosjektet har i stor grad vært med på å belyse det.» Vedlegg 2 - Spørreundersøkelse 7 Ressurser Prosjektleder i 50 % stilling Janne G. Ljosåk. I tillegg har det blitt brukt anslagsvis 20 % stilling fra folkehelseteamet, Telemark fylkeskommune - Statistikk og analyse kompetanse ved rådgiver Geir Møller. 8 Tiltak og aktiviteter Dette kapitlet inneholder en oversikt over aktiviteter som er igangsatt i løpet av prosjektperioden, og som er kommet i stand etter initiativ fra tjenesten selv. Oversikten viser at det har vært igangsatt mange tiltak. Bakgrunnen for dette er dels at kommunenes behov er varierende og dels at noen av skolehelsetjenestens oppgaver må løses i samarbeid med andre tjenester. Noen av tiltakene og aktivitetene er avsluttet, dette gjelder i hovedsak informasjons og formidlingstiltakene. Prosjektet har igangsatt prosesser på ulike nivå, og identifisert tiltak og aktiviteter som kan videreutvikles av den enkelte kommunen. Noen av områdende som er identifiserte krever oppfølging fra nasjonale myndigheter. Forslag og anbefalinger til hvordan tiltak og aktiviteter kan følges opp etter at prosjektet er avsluttet, er forsøkt oppsummert på slutten av hvert kapittel. «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 9

12 I kapitlet har vi skilt mellom: Informasjons og formidlingstiltak Organisatoriske støttesystemer for helsestasjon og skolehelsetjenesten Tjenesterelaterte oppgaver Tiltak/aktiviteter som angår samarbeid med andre tjenester 8.1 Informasjon og formidlingstiltak I prosjektet har informasjon og formidlingstiltak i hovedsak dreid seg om å informere om aktivitetene i prosjektet og om skolehelsetjenestens rolle og ansvar spesielt. Noen av informasjonstiltakene har vært rettet direkte mot skolehelsetjenestens samarbeidspartnere i kommunen, og det har vært gitt informasjon om tjenestens ansvar og oppgaver. Andre informasjonstiltak har i hovedsak dreid seg om informasjon om prosjektet DGS, og har vært gitt via lokale og nasjonale konferanser. Internt i Fylkeskommunen har målgruppen i hovedsak vært ansatte i team opplæring, inkludert prosjektlederne for Ny Giv. Fylkesmannen i Telemark arrangerer en årlig høstkonferanse, og informasjon om prosjektet har vært gitt til kommunene via disse samlingene. Ansatte hos fylkesmannen og prosjektleder for «Talenter for fremtiden» har fått informasjon via egne møter. Som beskrevet over har informasjon vært gitt til nasjonale aktører, befolkningen generelt og ikke minst til de involverte kommunene. Oversikt over hvordan informasjon er gitt, valg av arena og metode ligger som eget vedlegg til rapporten. Vedlegg 3 Det er utarbeidet en brosjyre om prosjektet. Brosjyren er sendt ut til kommunene, og levert ut på konferanser og til samarbeidspartnere. Brosjyren ligger ute på hjemmesiden, og den har vært tilgjengelig på Fylkeshuset. Vedlegg Organisatoriske støttesystemer for helsestasjon og skolehelsetjenesten Med støttesystemer menes aktiviteter og tiltak som har til formål å avklare og støtte opp om skolehelsetjenestens ansvar og oppgaver. I stor grad dreier dette seg om organisatoriske virkemidler eller virkemidler rettet inn mot å styrke det strategiske arbeidet på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Konkret omfatter dette: a) Kommunenes organisering av tjenesten med tilhørende fagpersonell, b) beskrivelse av ulike metoder for å kartlegge tjenesten, og c) system for måling av virksomheten (aktiviteter), måling av ressursinnsats og brukermedvirkning (-undersøkelser). Kommunens skolehelsetjeneste har vært forsøkt kartlagt gjentatte ganger, og det har vært ønskelig å kartlegge både årsverk og aktivitet fordelt på grunn- og videregående skole. «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 10

13 Prosjektet har gått «i dybden» av KOSTRA, og funnet flere svakheter ved dagens rapportering. I første fase av DGS (forprosjektet) ble det utarbeidet en brukermanual for grunn og videregående skole som kartla oppgaver og tiltak. Den andre fasen av DGS har dreid seg om å implementere brukermanualen, og dette har resultert i utarbeidelse av 4 kvalitetsindikatorer og påbegynt dokument kalt «faglig veileder». DGS og KS BTV samarbeidet om en dagssamling på Norsjø 28. august 2012 om skolehelsetjeneste og styringsinformasjon. Denne samlingen resulterte i etablering av et pilot KS-effektiviseringsnettverk i Telemark med fokus på skolehelsetjenesten. Telemark har vært pilot for systematisk innhenting av brukertilbakemeldinger, - det er utviklet en ny brukerundersøkelse for skolehelsetjenesten. Ungdomsråd og elev- og lærlingeombudet har bidratt med brukertilbakemeldinger i prosjektperioden. Bruk av nettverk på tvers av kommunene, og besøk i kommunene har hatt som hensikt å støtte opp under kommunens og skolehelsetjenesten interne innsatsområder Organisering av skolehelsetjenesten og tilhørende fagpersonell Kommunene velger selv hvordan de ønsker å organisere sine tjenester, dette gjelder også for skolehelsetjenesten. De fleste kommunene har organisert skolehelsetjenesten under helse, noen få under oppvekst eller som en egen familieavdeling. Det er variasjoner i forhold til hvor leder av skolehelsetjenesten er organisatorisk plassert og hvilken myndighet lederen har i forhold til fag, økonomi og personalansvar. Erfaringer fra kontakt med kommunene, viser at samhandlingen mellom ulike nivå og mellom samarbeidspartnere innad i egen kommune påvirkes av kommunens valg av organisering. Grunnbemanningen i skolehelsetjenesten er helsesøster, lege og fysioterapeut, og forskrift for tjenesten påpeker at det skal være en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom det personellet som er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster er administrativ leder av tjenesten, og vil som regel være den som møter alle brukere og trekker andre inn med kompetanse på aktuelt fagområde. I de fleste kommunene handler dette om små brøkstillinger. Lege, fysioterapeut og ev. andre helsefaglig personale er ofte organisert i forskjellige avdelinger/virksomheter. I tillegg har noen kommuner som et resultat av opptrappingsplanen for psykisk helse, styrket det forebyggende psykososiale tilbudet til barn og unge, enten gjennom direkte styrking av skolehelsetjenesten eller som en egen psykisk helsetjeneste (personell og kompetanse). Samordning av de forskjellige fagressursene har vist seg å være en utfordring for mange av kommunene i prosjektet. De kommunene som har lykkes best med samordning har etablert egne skolehelseteam/fagteam der aktuelle fagpersoner møtes fast. Her fungerer helsesøster som «en dør inn», teamet vurderer innkomne saker og gjør klare avtaler ift hvem som skal ha det videre oppfølgingsansvaret. En annen utfordring er at noen få kommuner ikke har egnede lokaler for skolehelsetjenesten på skolen, og har ikke tilrettelagt for journalføringsplikten (ikke tilgang til fagprogram og «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 11

14 helsekort). En tredje utfordring er knyttet til det ansvaret helsepersonell i skolehelsetjenesten har, i forhold til å dokumentere i elevens helsekort. I flere kommuner journalfører de ulike fagpersonene som er tilknyttet skolehelsetjenesten, i forskjellige elektroniske fagsystemer som ikke korresponderer med hverandre. Kommunene anbefales å gjøre en vurdering av organisering, sammensetning av fagpersonell og vurdere arbeidsfordeling mellom det personellet som er tilknyttet skolehelsetjenesten. Erfaringene som er gjort i prosjektperioden, tilsier at mange av kommunene i Telemark har et forbedringspotensial på området der målet er at brukerne av tjenesten får samordnet og forsvarlig hjelp Kartlegging av ressurser i skolehelsetjenesten Det har i flere år vært et mål å få en fullstendig oversikt over ressursbruken som går til skolehelsetjenesten. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få fullstendige eller gode nok tall på dette. Telemark fylkeskommune har kartlagt helsesøsterressursen ved de videregående skolene siden våren 2006 og frem til våren Kommunene ga tilbakemelding på at oversikten ikke var egnet til å beskrive skolehelsetjenesten, og Fylkeskommunen avventet videre kartlegging i påvente av forprosjektet som hadde som sin første oppgave å kartlegge personellinnsatsen i de ulike kommunene i Telemark. I 2009 ble det gjennomført en ny kartlegging basert på en mal fra en landsomfattende undersøkelse (Helsedirektoratet). Undersøkelsen ga imidlertid lav svarprosent, og forprosjektet fikk tilbakemeldinger på at slike kartlegginger var vanskelig å besvare for kommunene. Spesielt i små kommuner med få ansatte, var det vanskelig å fordele årsverkene mellom de ulike arbeidsområdene. I forkant av samlingen på Norsjø i juli 2012, ble det på nytt sendt ut et kartleggingsskjema til alle ledende helsesøstre. Hensikten var å bidra til bedre oversikt over eget virksomhetsområde, og resultatene var ment som grunnlag for dialog og gruppearbeid på nevnte samling. Skjemaet tok utgangspunkt i «brukermanualen», samt spørsmål fra kartlegging gjennomført av Fylkesmannen i Østfold og Sør-Trøndelag ( ). Også i denne undersøkelsen var det lav svarprosent/få kommuner som besvarte skjemaet. Vedlegg 5 Da det ikke finnes en egen oversikt over ressursinnsatsen for skolehelsetjenesten generelt eller for de videregående skolene i Telemark spesielt, er det med bakgrunn i KOSTRA, utarbeidet et regneark med driftsutgifter, timeverk og årsverk i helsestasjonen og skolehelsetjenesten for alle kommunene i Telemark. Dette inneholder imidlertid ikke noe oversikt over hvordan årsverkene fordeler seg mellom helsestasjonen, skolehelsetjenesten i grunnskolen, skolehelsetjenesten i videregående skole og helsestasjon for ungdom. Dette er «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 12

15 en stor svakhet ved KOSTRA, og behovet er meldt videre til Helsedirektoratet som arbeider for å få til mer nøyaktige registreringer på kommunenivå. Generelt melder leder av skolehelsetjenesten og de ansatte (helsesøster) om for lite ressurser totalt i tjenesten, og dette får også konsekvenser for videregående skole. Prosjektleders vurdering er at kapasiteten til skolehelsetjeneste (bl.a. helsesøsters tilstedeværelse på skolen) bør styrkes, MEN ikke på bekostning av tilbudet til de andre målgruppene. Å forbygge frafall i den videregående skolen starter med tidlig intervensjon i førskolealder. Liten kapasitet ved helsestasjonen 0-5 år og i skolehelsetjenesten i grunnskolen vil ikke gi ønska resultat. I disse delene av tjenesten er etterspørselen mindre, men behovet stort. Det er derfor behov for en generell styrking av tjenesten, både med personell og kompetanse, slik at elevene i Telemark sikres en mer tilgjengelig tjeneste der hvor elevene er (på skolen). Elevene selv melder inn behovet for mer tilstedeværelse av helsesøster på skolen. Som beskrevet over har det vært et ønske fra prosjekteier, prosjektansvarlig og fylkespolitikere å få en «status/oversikt over skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole». I løpet av prosjektperioden har det ikke vært mulig å få til en enhetlig oversikt som er dekkende for alle kommunene i Telemark. En KOSTRA-oversikt som viser netto og brutto driftsutgifter pr. kommune 2012, samt timeverk og årsverk følger vedlagt, sammen med en oversikt over registrert tilstedeværelse helsesøster pr. mars 2014 gjort av våre videregående skoler (vedlegg 6). De 8 kommunene som er med i nettverket vil i løpet av 2014 få en oversikt i form av en tjenesteanalyse for egen kommune. En anbefaling er at det arbeides videre med å få en oversikt over ressursbruken til skolehelsetjenesten ved den enkelte videregående skole og over skolehelsetjenesten i grunnskolene. For å sike felles forståelse og forankre en slik oversikt hos både kommuner og fylkeskommune, må nivåene samarbeide for å utarbeide et slikt kartleggingsverktøy. Prosjektleder for DGS vil kunne være en ressursperson i det videre arbeidet, og pågående arbeid med to regionale planer (folkehelse og oppvekst og kompetanse) vil kunne fungere som felles kontaktpunkt mellom kommune og fylkeskommune. Avtale om kartlegging av skolehelsetjenesten kan også inngå som en del av kommuneavtalen. Kommuneavtalene er en forpliktende avtale som inngås mellom Telemark fylkeskommune og den enkelte kommune. En fullverdig oversikt over skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole bør inneholde både ressursinnsats (årsverk) og innhold (oppgaver, tiltak og aktivitet). Modellen «tjenestebeskrivelse» (kapittel 8.2.5) som er utviklet i prosjektet kan benyttes for å beskrive innholdet, men den må tilpasses skolehelsetjenesten i videregående skole KOSTRA Årsverk, timeverk og driftsutgifter til helsestasjon og skolehelsetjenesten (funksjon 232) rapporteres i dag via KOSTRA. Av aktivitetsdata er det kun antall førskoleundersøkelser som rapporteres, og KOSTRA skiller ikke på årsverk til helsestasjonen 0-5 år og skolehelsetjenesten. «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 13

16 Det har vært et ønske fra kommunene å få økt innsikt og bedre bruk av KOSTRA i styring av egen tjeneste. Prosjektet har derfor gått i «dybden» på KOSTRA-rapporteringen. Dette er gjort ved å innhente erfaringer fra kommunene. Ressursinnsatsen er undersøkt ved hjelp av datakildene: Brutto driftsutgifter, netto driftsutgifter, årsverk og timeverk. For hver av disse datakildene er følgende to forhold belyst: Ressursinnsats til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (232) i forhold til: Samlet innsats til helsetjenester (232, 233 og 241) og Innbyggertall (0-16 år) Ressursinnsats i til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (232) fordelt på: Helsesøstre, lege, fysioterapeut og annet personell med og uten helsefaglig utdanning. Formålet har vært å undersøke om forskjell mellom kommunene knyttet til driftsutgifter til funksjon 232 er reelle, eller om de er et resultat av ulik praksis med å postere ressurser/ årsverk. Konklusjon 1: Høye driftsutgifter til helsetjenesten generelt må skyldes andre utgifter enn personalutgifter. Dette fordi utgiftene til personal ikke samsvarer med totale driftsutgifter. Konklusjon 2: Det er variasjoner mellom kommunene. I noen kommuner er andre faggrupper enn helsesøster registrert med årsverk på 232, men i andre kommuner er disse årsverkene ført på funksjon 233 eller 241. Prosjektet har som beskrevet funnet flere svakheter ved den eksisterende KOSTRA rapporteringen. stillinger meldes inn ulikt, innrapporterte stillinger på funksjon 232 benyttes andre steder, ulike praksis og tilfeldigheter ift innrapportering av andre driftsutgifter etc. Tallene fra KOSTRA er derfor svært usikre, og bør vurderes i lys av det. Tallene i KOSTRA blir tillagt stor vekt av administrativ og politisk ledelse. Det er derfor viktig med felles forståelse, korrekt rapportering og at tallene er dekkende for tjenesten. Vedlegg 6 - KOSTRA oversikt for kommunene i Telemark 2012 I prosjektet er det utarbeidet et foreløpig notat som omhandler registering av KOSTRA tall. Dette vil bli bearbeidet og sent til Helsedirektorat, KOSTRA arbeidsgruppe og KS Brukermanual for skolehelsetjenesten Forprosjektet utviklet en brukermanual for skolehelsetjenesten. Brukermanualen ble revidert og sent alle kommunene i mars Prosjektleder har bistått de kommunene som har ønsket å ta i bruk brukermanualen til å beskrive og dokumentere egen tjeneste. Flere av kommunene har søkt veiledning og hatt konkrete spørsmål til innholdet i brukermanualen. Noen kommuner har fylt inn eget skolehelsetjenestetilbud i brukermanualen, og sier at dokumentet gir god oversikt over eget tjenesteområde. Vedlegg 7 og 8 «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 14

17 Brukermanual for skolehelsetjenesten er et dynamisk dokument, og hvis kommunene ønsker å bruke dokumentet i egen virksomhet må det revideres etter hvert som nye oppgaver og retningslinjer kommer til. «Tjenestebeskrivelsen», som er utarbeidet i tilknytning til pilot KSeffektiviseringsnettverket, har sitt opphav i brukermanualen, og disse to dokumentene utfyller hverandre. Det er ønskelig å videreutvikle eksisterende brukermanual, og kalle dette dokumentet en «faglig veileder» Kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten Som et resultat av mangelfull styringsinformasjon og gjentatte forsøk på å kartlegge skoletjenesten, ble det våren 2013 igangsatt et arbeid med å utvikle nye kvalitetsindikatorer. Arbeidet har sitt utspring i brukermanualen. Hovedmålsetting med å arbeide i nettverk har vært å utvikle helsestasjon og skolehelsetjenestens rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant barn og unge. Arbeidet har basert seg på teorier om «lærende organisasjoner» - «Gjøre de rette tingene» og «gjøre tingene rett». Det har vært et mål å utvikle et målesystem for å bevisstgjøre tjenesten hva de faktisk gjør, utvikle kunnskap om hensiktsmessige arbeidsformer og lære på tvers av kommunene. DGS har via de 8 kommunene i pilot KS-effektiviseringsnettverket i Telemark utviklet og prøvd ut følgende måleverktøy/kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten: - Tjenestebeskrivelse tjenestenivå - Konsultasjonsprogram tjenestenivå - Konsultasjoner individnivå o Faste o Ekstrakonsultasjoner - Oppfølgingsgrupper Indikatorene vil bidra til mer presis måling av tjenesten og vil dermed gi bedre grunnlag for å sammenligne tjenesten i ulike kommuner. Samtidig er måleverkøyene godt egnet som redskap i kommunens eget plan- og utviklingsarbeid. Det er utarbeidet egne regneark med tilhørende veileder for hver av de 4 kvalitetsindikatorene. Vedlegg 9 Kvalitetsindikatorer- beskrivelse Vedlegg 10 Konsultasjonsprogram - regneark Vedlegg 11 Tjenestebeskrivelse - regneark Det overordnede målet med tiltaket har vært å utforme indikatorer som muliggjør helhetlige analyser av helsestasjon/skolehelsetjenesten, og derigjennom utvikle tjenestene i form av tjenesteinterne metoder og systemer for samhandling med andre kommunale og statlige tjenester. Fra 2014 bidrar Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) med stimuleringsmidler til Nome kommune (finansierer stillingsbrøk), slik at arbeidet med videreutvikling av kvalitetsindikatorene i Telemark kan fortsette ut «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 15

18 Utprøving av kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten i Telemark, må sees i sammenheng med arbeidet KS initierte i utvikling av nye kvalitetsindikatorer til bruk i kommunesektoren, og der arbeidet skulle samordnes mellom KS og berørte departementer. Statistisk sentralbyrå ved eksisterende KOSTRA arbeidsgrupper er gitt oppdraget å utvikle kvalitetsindikatorer i de ulike tjenesteområdene, og helsestasjon og skolehelsetjenesten er et av de tjenesteområdene kvalitetsindikatorer ønskes innført. Etablering av pilot KSeffektiviseringsnettverk i Telemark og arbeid med DGS kvalitetsindikatorene, har vært koblet til KS sin nasjonale satsning via spesialrådgiver Chriss Eirik Kleve Madsen avdeling for lokaldemokrati og kommuneøkonomi. Helsedirektoratet ved avdeling for allmennhelsetjenester fikk i desember 2013 en ny medarbeider som skal arbeide med analyse og KOSTRA. Videre arbeid i Telemark med kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten må fortsatt «samordnes» med satsningene som skjer nasjonalt i regi av KS og Helsedirektoratet. Pilot KS-effektiviseringsnettverket som fortsetter i Telemark i 2014, kan fungere som et kontaktpunkt mellom disse satsningene. Helsedirektoratets sin representant er invitert til å delta på første samling i Pilot KS-effektiviseringsnettverk for skolehelsetjenesten Deler av prosjektet ble videreført innenfor et samarbeid mellom DGS og KS BTV. Oppstarten for dette samarbeidet var dagssamlingen på Norsjø høsten 2012, der formålet var å starte et pilotnettverk for å bedre styringsinformasjon og fremme faglig forsvarlige tjenester. Forhåndsinformasjon om oppstart av et pilot KS-effektiviseringsnettverk for helsestasjonsog skolehelsetjenesten ble sendt alle kommunene i januar, og invitasjon ble sendt kommunene i mars Nettverket har hatt tre 2-dagerssamlinger i 2013, og fortsetter med tre samlinger i Prosjektet har finansiert oppholdsutgifter for de 9 kommunene som har deltatt i nettverket, og samarbeidet med KS om innhold/program for samlingene. Program for samlingene finnes på KS-BTV sin hjemmeside. De tradisjonelle KS Effektiviserings Nettverkene er et tilbud til alle kommuner, og nettverkene består av flere kommuner som sammen skaper en arena for analyser, erfaringsutveksling, benchlæring og forbedringer. Metoden innebærer at kommuner kartlegger tjenestedata på valgte områder, sammenligner effektivitet og kvalitet, utveksler erfaringer og finner beste praksis og setter mål på forbedringer Pilot KS-effektiviseringsnettverk for skolehelsetjenesten i Telemark har fungert som en arena for utvikling og utprøving av kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. I praksis innebærer dette at de tradisjonelle KOSTRA-indikatorene er supplert med egenutviklede indikatorer (jf. avsnitt over). Alle kommuner har registrert data manuelt i perioden april til oktober Det er planlagt to samlinger våren 2014, og en erfaringssamling høsten Det foreslåes at Telemark fylkeskommune finansierer oppholdsutgiftene til kommunene, ved bruk av gjenstående prosjektmidler som overføres til Erfaringene med pilot KS- «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 16

19 effektiviseringsnettverk i Telemark er veldig positive, og deltakerne har gitt gode tilbakemeldinger på innhold og form. Det bør vurderes om nettverket i Telemark med hovedfokus på skolehelsetjenesten kan implementeres i eksisterende nettverk i regi av KS Brukerundersøkelse for skolehelsetjenesten Prosjektleder fikk informasjon om at KS hadde planer om å utvikle en ny undersøkelse for skolehelsetjenesten. DGS tok kontakt med KS og prosjektleder ble invitert til å delta som representant for Telemarks kommunene, og var en del av en hurtigarbeidende arbeidsgruppe våren kommuner i Telemark har høsten 2013 vært pilot for utprøving av undersøkelsen for skolehelsetjenesten som omfatter 5 ulike spørreskjema: - 3. trinn barneskole - 9. trinn ungdomsskole og 2. trinn vgs - Foreldre/foresatte - Helsestasjon for ungdom - Samarbeidspartnere Undersøkelsene skal i løpet av 2014 være tilgjengelig på Som en del av forarbeidet ble notatet «Samordning av spørreundersøkelser rettet mot barn og unge» utarbeidet. Notatet drøfter samordningen av undersøkelsen for skolehelsetjenesten i forhold til elevundersøkelsen som gjennomføres i regi av Utdanningsdirektoratet og Ungdata som driftes av Nova og som støttes av Helsedirektoratet. Prosjektleder har blitt spurt om å bistå KS i videre arbeid, og brukerundersøkelsen forventes ferdigstilt i løpet av våren Bedrekommune.no er et verktøy for måling av tjenestekvalitet, bruker- og medarbeidertilfredshet. Kommuner som har lisens har fri tilgang til alle undersøkelsene som er tilgjengelig via bedrekommune, og vil kunne ta i bruk de spørreundersøkelsene som er utviklet særskilt for skolehelsetjenesten Brukermedvirkning Prosjektet har hatt som mål å treffe brukerne av skolehelsetjenesten for innspill og synspunkter på tjenesten. Elevenes tilbakemeldinger er svært nyttige for utvikling av en bærekraftig skolehelsetjeneste. Prosjektleder har hatt dialog med elev- og lærlingeombudet, deltatt på et møte med Telemark ungdomsråd og et møte med Nome ungdomsråd. Det er også innhentet informasjon fra ande kommuner - «oppsummering fra Ungdommens bystyremøte i Oslo 2013». Skolehelsetjenesten er noe ungdommene er opptatt av, og en problemstilling som ofte er oppe til drøfting i ungdomsrådet i følge elev- og lærlingeombudet i Telemark. Det er gjennomgående et ønske fra ungdommene, å ha en skolehelsetjeneste der helsesøster er mer tilgjengelig og tilstede på skolen. Kommunene bør legge til rette for at skolehelsetjenesten har rutiner for samarbeid med elevråd og FAU (foreldrearbeidsutvalg) på egen skole. Skolehelsetjenesten bør systematisk innhente brukertilbakemeldinger (jfr. kapittel 8.2.7), og bruke resultatene i utvikling av egen «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 17

20 tjeneste. Kommunen bør også legge til rette for at skolehelsetjenesten tar aktivt del i arbeidet med eventuell samordning av ulike spørreundersøkelser for barn og unge Internkontroll og avvikshåndtering Internkontroll og risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) var et av temaene på ledersamlingen som ble avholdt på Norsjø i august Temaet er også meldt inn som opplæringsønske til Fylkesmannen i Telemark via folkehelserådgiver. Dette er sammenfallende med Fylkesmannens embetsoppdrag for 2013 der det står at «Fylkesmannen skal bistå med opplæring i internkontroll og avvikshåndtering». Prosjektet sendte i februar 2012 ut «Samhandling om avvik og forbedringsarbeid STHF og kommunene i Telemark eksterne samarbeidspartnere» og «avviksmelding til Sykehuset Telemark HF» til leder av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Dokumentene er utarbeidet mellom kommunene og Sykehuset Telemark HF (STHF) ifm Samhandlingsreformen. Kommunene i Telemark var i det tidsrommet i gang med godkjenning av ulike delavtaler, og avvikshåndtering var en del av dette arbeidet. Sykehuset Telemark HF har inngått samarbeid med alle kommunene i Telemark regionvis, og det er etablert egne arbeidsgrupper for samhandling i Vest-Telemark, Øst og Midt Telemark og Grenland. Det er tilsatt en samhandlingskoordinator for hver av de tre regionene, og stillingen er et spleiselag mellom partene. Dette tiltaket meldes på nytt til Fylkesmannen i Telemark som opplæringsønske i Avvikshåndtering mellom kommunen ved skolehelsetjenesten og sykehus, følges opp via etablerte systemer med regionvis arbeidsgruppe og samhandlingskoordinatorer Besøk i og dialog med kommunene Alle kommunene har fått informasjon om at prosjektet kan tilby skolehelsetjenesten bistand ved komme ut til kommunene. Flere av kommunene har tatt i mot dette tilbudet, og en av kommune har ønsket flere besøk. Prosjektleder har ute i kommunen i hovedsak hatt kontakt med ansatte i skolehelsetjenesten, gjennom å delta på team og fagmøter. I en kommune var også skoleledere og helseleder invitert sammen med de ansatte i skolehelsetjenesten. Det har foregått mye kontakt med kommunene via e-post og telefoner. Prosjektleder har i løpet av prosjektperioden hatt kontakt med alle kommunene i Telemark. Det har vært gjort konkrete avtaler om besøk til kommunene Porsgrunn, Bamble, Tinn, Kragerø, Kviteseid, Nome, Sauherad, Bø og Tokke. Planlagt besøk til Skien og Drangedal ble avlyst. Å ha en «koordinator» funksjon som styrker kontakten mellom skolehelsetjenesten i kommunene, har blitt positivt mottatt av leder og ansatte i skolehelsetjenesten. Prosjektleder har fått tilbakemelding på at denne arbeidsformen har bidratt til å styrke skolehelsetjenesten i den enkelte kommune. «Den gode skolehelsetjeneste i Telemark » - Fra prosjekt til drift 18

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Utvikling av helsestasjon og skolehelsetjenesten

Utvikling av helsestasjon og skolehelsetjenesten Utvikling av helsestasjon og skolehelsetjenesten Utvikling av kvalitetsindikatorer Tjenestebeskrivelse Konsultasjonsprogram Individuelle konsultasjoner Oppfølgingsgrupper Målsettinger Utvikle helsestasjon

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID 1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller Ung i Telemark Skolehelsetjenesten 22.10.15 Geir Møller Formålet med skolehelsetjenesten fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader Ungdataundersøkelsen

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

Effektiviseringsnettverkene

Effektiviseringsnettverkene Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid

Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid Grethe Almenning Margaret Torbjørnsen Bergen kommune Historie og utfordring Historie: Skolehelsetjenesten

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014 1.1. Samarbeidspartnere i tiltaket Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om tiltaket med kontaktinformasjon. Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10 STEINKJER KOMMUNE H/S : Avd. Helse og rehabilitering, Avd, for skole og barnehage Fravær i grunnskolen Prosedyre nr: Godkjent av: Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand Godkjent Dato: 11.03.10 Sist Revidert:

Detaljer

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune 2013-2014 Bakgrunn Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest -psykisk

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase P 1824 Informasjon om status og planer for siste prosjektfase Forprosjekt : 1.12. 2007 1.3. 2008 Prosjektstart : 1.6. 2008 Prosjektslutt: 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Prosjektpartnere: NAV

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Lederforum Helse- og omsorg Fosen er av Fosen Regionråd ved Rådmannsgruppen bedt om å evaluere funksjonen regional koordinator.

Detaljer

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 1. Bakgrunn for prosjektet Folkehelseforum i Telemark vedtok høsten 2008 at det skulle etableres et prosjekt i Telemark for å fremme fysisk aktivitet

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

PÅGÅENDE UTVIKLINGSARBEID FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER

PÅGÅENDE UTVIKLINGSARBEID FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER Arkivsaksnr.: 15/1927 Lnr.: 15952/15 Ark.: 031 &73 Saksbehandler: tjenesteleder Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw PÅGÅENDE UTVIKLINGSARBEID FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer