Nesna kommune BUDSJETT Rådmannens forslag til budsjett

Transkript

1 Nesna kommune BUDSJETT 2017 Rådmannens forslag til budsjett

2 Innhold Kommunestyrets vedtak Innledning Økonomiske rammer... 6 Demografiske kriterier/indikatorer... 6 Frie inntekter skatt og rammeoverføring... 7 Skatteinntektene... 7 Inntektsutjevning... 7 Rammetilskudd... 8 Oppsummert Finans... 9 Eiendomsskatt... 9 Pensjonskostnader... 9 Renteinntekter og avkastning på aksjer og andeler... 9 Rente og avdragsbelastning... 9 Likviditetsutvikling og fond Driftsmessige forhold Investeringer...11 Fravær...11 Vedlikehold...11 Planverk...11 Utfordringer Driftsrammer for Investeringer erbetalinger og satser...13 KOSTRA Avdelingene...14 Politisk styring og Administrasjon...14 Bosetting og Mottak...14 Oppvekst og Kultur...15 Helse og Omsorg...16 Plan og Utvikling...18 Hovedoversikt drift Budsjettskjema 1 A Drift Hovedoversikt investeringer Budsjettskjema 2 A Investering

3 KOMMUNESTYRETS VEDTAK A BUDSJETT Det kommunale inntektsskatteøret settes til høyeste sats for personlige skatteytere p.t.11,8 %. 2 Formuesskatten skrives ut etter høyeste sats. 3 Eiendomsskatt skrives ut med Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i eiendomsskatteloven 2 og Eiendomsskatteområdet avgrenses i henhold til tidligere vedtak, jf. eiendomsskattelovens 3a og Eiendomsskattesatsen settes til 4 iht. eiendomsskatteloven 10 og Betalingsterminer: Eiendomsskatten betales i 2 terminer med forfall sammen med øvrige kommunale avgifter, jf. eiendomsskatteloven Unntak fra eiendomsskatt: Iht. eiendomsskatteloven 7, og vedtak i kommunestyret i sak 57/10, skal følgende bygg fritas for eiendomsskatt: a) Alle kommunale, fylkets og statlige bygg, anlegg og tomter som brukes til allmennyttige formål og ikke i ervervsmessig virksomhet. b) Bygg, anlegg og tomter eiet av idrettslag, lag og foreninger, organisasjoner herunder religiøse, når disse ikke brukes eller leies ut til ervervsmessig virksomhet. c) Bygg av historisk verdi som tilfredsstiller kravene iht. eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Eiendommer og formål som ikke er opplistet ovenfor skal behandles av kommunestyret etter søknad. 4 Årsbudsjett for 2017 for drift og finans vedtas med en inntektsramme på Rammen for tjenesteproduksjon settes til netto med slik fordeling til områdene: Politisk kr Administrasjon kr Oppvekst og Kultur kr Helse og Omsorg kr Bosetting og Mottak kr Plan og Utvikling kr Reservert tilleggsbevilgning: Lønnsoppgjør kr Årsbudsjett for 2017 for investering vedtas med en total investeringsramme på Herav investeringer fra 2016 som videreføres i 2017 med Lån til følgende prosjekt opptas: Startlån opptas i Husbanken dersom behovet oppstår. Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån på de for kommunen mest gunstige vilkår. Fysisk påbegynte, men ikke ferdigstilte investeringsprosjekt reguleres inn i budsjettet for Godtgjørelse for kommunale tillitsverv. Faste godtgjøringer: a. Ordførergodtgjørelsen settes til 85 % av til enhver tids gjeldende stortingsrepresentants lønn (fra kr ). b. Godtgjøring til varaordfører settes til kr c. Godtgjøring til leder av driftsstyret settes til kr d. Godtgjøring til leder av kontrollutvalget settes til kr

4 e. Møtegodtgjørelsen for kommunestyret/ formannskapet, driftsstyret og kontrollutvalgets medlemmer for år 2017 settes til kr 250 per møte/befaring. f. Møtegodtgjørelse for ledere av kommunale komiteer settes til kr 600 pr møte. g. Møtegodtgjørelse for andre kommunale tillitsverv, råd og utvalg settes til kr 150 per møte/befaring. h. Maksimumssatser for erstatning av tap i inntekt: Legitimert tap kr i. Maksimumssatser for erstatning av tap i inntekt: Ulegitimert tap kr Rammen for adgang til å gi garantier etter lov om sosialtjeneste settes til kr for år Avsetninger drift. Følgende avsetninger vedtas av disposisjonsfond: Næringsfond 2 kr Premieavvik kr Havnekassen kr av bundne fond: Psykisk Helse kr Bibliotek kr Næringsfond kr Avsatt til disposisjonsfond: Premieavvik kr Avsatt til bundne fond: Næringsfond kr Vilt og fiske kr Avsetninger investeringer. Følgende avsetninger vedtas: av investeringsfond Egenkapitaltilskudd KLP kr Kontrollutvalget får tildelt en nettoramme på kr IKTinvestering 2017 kr IKTinvestering 2016 kr Indre Helgeland Regionråd får tildelt en nettoramme på kr Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat får tildelt en nettoramme på kr Den Norske Kirke får tildelt en nettoramme på Forslag tilskuddssatser (100 %) for private barnehager 2017 settes til: (beregnet etter antall barn pr ) a. Store barn kr per plass. b. Små barn kr per plass. c. Private barnehager tildeles 100 % av tilskuddssatsen. d. Kapitalkostnader: Byggeår til og med 2008 kr 8 600, byggeår kr , byggeår kr , byggeår kr per plass. e. Ny beregning skjer etter ny telledato pr Rådmannen gis følgende fullmakter innenfor budsjettets rammer: a. Budsjettreguleringer som følger av sentrale og lokale lønnsoppgjør. b. Budsjettreguleringer innenfor områdets (sektor) rammer med utgangspunkt i rådmannens forslag eller eventuelt andre effektiviseringstiltak. c. Beslutte oppstart av investeringer finansiert av driftsmidler. 14 Rådmannen får fullmakt til å justere budsjettene til sektorene med de tiltak som er vedtatt både i drift og i investering. 15 Budsjettet vedtas med de forutsetninger som ligger i verbaldelen i dokumentet. 4

5 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem budsjettforslag for 2017 til politisk behandling og beslutning. Den primære målsetting for 2017 er å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud, serviceinnstilt overfor innbyggerne, forbedre kommunens omdømme og legge grunnlaget for en drift fremover tilpasset den økonomiske situasjonen. Dette søkes gjort innenfor nevnte målsettinger. Mangelfullt/minimalt vedlikehold, «avhengighet» av positivt økonomisk bidrag fra sektor «bosetting og mottak», og i de senere år et lavt netto driftsresultat må innarbeides i den videre drift av kommunen. Til orientering er den til dels meget selvstendige funksjon som rådmannen på økonomiforvaltningens område hadde tidligere, tonet ned i den nye kommuneloven. Rådmannen har ikke lenger noen lovbestemt rett og plikt til å utarbeide et selvstendig budsjettforslag og forslag til skattevedtak og til å uttale seg om den finansielle side av alle saker som har et økonomisk tilsnitt. Som begrunnelse for denne prinsipielt viktige endring uttaler Kommunelovutvalget blant annet følgende (NOU 1990: 13): «Denne ordningen har etter utvalgets oppfatning bidratt til å skape uklare grenser mellom de oppgaver som naturlig hører til rådmannen. Den har i for sterk grad rettet oppmerksomheten mot rådmannens utadrettede (politiske) rolle og i for liten grad på den interne rollen (administrativ leder). Uklarhetene trer særlig fram i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet. Oppmerksomheten rettes ofte i første rekke mot rådmannens budsjettforslag, og ikke mot de forslag som utarbeides av formannskap, før kommunestyrets endelige behandling.» Denne endringen vil ikke nødvendigvis svekke rådmannens interne rolle i forbindelse med budsjettarbeidet. Den generelle plikten etter Kommunelovens 23 nr. 2 til å påse at de saker som legges for folkevalgte organer er forsvarlig forberedt, gjelder nemlig i høy grad også for budsjettet. Videre nevnes at det muligens kan bli en endring av finansieringen angående «enslige mindreårige» fra dagens refusjonsordning til såkalt stykkpris. En slik konstruksjon var foreslått i statsbudsjettet primo oktober, og blir eventuelt vedtatt i Stortinget medio desember. Dette kan gi kommunen økte rammer, samt at likviditeten sannsynligvis bedres. Tiltakene som foreslås iverksatt kan kort oppsummeres slik: Utbyttet fra Helgeland Kraft AS anslås til 1,1 mill. i Eiendomsskatten utskrives med 4 i Skatt og inntektsutjamning lik forslag fra KS. Renter på lån med flytende rente settes til 2,2 %. Investeringer eller låneopptak er ikke aktuelt før de er vurdert i økonomiplan. Det foretas nødvendig kjøp av IKT programvare og utstyr til erstatning for eksisterende utstyr. Det er ikke funnet midler til kulturkoordinator og til næringskonsulent. Tilskudd til private barnehager er lik 100 % lik kommunale barnehager. Øket spesialundervisning innen barnehageområdet og grunnskolen. Reduksjon i årsverk ved Nesna Skole. Tomma Skole: Fra høsten 2017 blir det undervisning hver torsdag og hver tredje fredag, Kommunens eiendommer er fordelt til ulike sektorer (Bosetting og Mottak, Plan og Utvikling og NAV kommune/sosial ). Dette medfører endringer i rammen sammenlignet med fjoråret. Sykehjemmet er budsjettert etter 18 plasser (15 + 3), reduksjon i antall årsverk. MTTøkning i ramme grunnet økning av antall brukere og høyere innslagspunkt for refusjoner. Vedlikehold av boliger/eiendommer lik fjorårets opprinnelig budsjett. 5

6 MÅL OG STRATEGIER FOR NESNA KOMMUNE Overordnede mål: Nesna kommune skal levere tjenester tilpasset innbyggernes og kommunens behov. Strategier: Områder som spesielt skal ha fokus i perioden er: Produktivitet Fravær og nærvær Næringsutvikling Omdømmebygging Målsetning for Nesna kommune er: En god kommune å bo i Økt bosetting i Nesna kommune Full barnehagedekning Skoler med høy kvalitet Næringsutvikling Målsetning for virksomheten Nesna kommune En effektiv kommunal organisasjon Nærværsfaktor på arbeidsplassen lik 93 % 1. ØKONOMISKE RAMMER Demografiske kriterier/indikatorer Inntektssystemet som fordeler Stortingets bevilgning til kommunene (rammeoverføringen), er fundert på at endringer i befolkningen gir endrede behov for kommunale tjenester med påfølgende endringer i overføringene. Rådmannen forutsetter derfor at befolkningsendringer i sterkere grad må benyttes som indikatorer for innretning av kommunens tjenesteproduksjon. Dette for bedre å kunne balansere kommunens økonomi og skaffe rom for enda bedre produktivitet over tid. År pr 1/ Totalt år år år år år Over 90 år

7 NESNA KOMMUNE Budsjett 2017 Det kan synes som om folketallet er synkende, og det vil blant annet redusere inntektene fra staten (rammeoverføringen). Siste to år er folketallet redusert med ca 70 innbyggere. Derfor er det positivt at det i tredje kvartal har skjedd en økning på 14 innbyggere fra 1834 til Prognostisert befolkningsutvikling åringer 615 åringer åringer 8089 åringer 90 + åringer Som vist i figuren vil antall 615 åringene (skoleelever) være stabil i perioden mens 05 åringer (barnehage) øker med rundt 810 personer frem mot I eldregruppene ser en at gruppen 6779 år vil vokse med rundt 15 personer de neste 45 årene, 8089 åringene med cirka 1214 personer mens antall over 90 år vil reduseres med om lag 68 personer frem mot Basert på denne prognosen vil det kunne bli behov for flere barnehageplasser, antall elever i skolen er stabil, mens det vil være flere i gruppen 6779 år og gruppen 8089 år som muligens vil trenge mer hjemmesykepleie, tilgang på omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Ofte er det slik at 20 % over 80 år trenger sykehjemsplass. I 2016 er det cirka 97 personer totalt i disse to gruppene, noe som tilsier om lag 1920 sykehjemsplasser tilsier rundt 2021 sykehjemsplasser i forhold til prognosen. Frie inntekter skatt og rammeoverføring Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene (rammetilskuddet) mellom kommunene. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter inntektssystemet; «NordNorge tilskudd» og «skjønnstilskudd». Utover de frie inntektene har kommunen inntekter i form av statlige øremerkede tilskudd, gebyrer, utbytte, eiendomsskatt mv. Frie inntekter utgjør på landsbasis vel 75 % av kommunesektorens inntekter. For Nesna kommune utgjør den om lag 50 %. Utgiftutjevning skal kompensere kommunene fullt ut for utgifter til tjenesteproduksjonen kommunene selv ikke kan påvirke. Inntektsutjevningen bidrar til å jevne ut ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg. I det fremlagte forslag til budsjett for Nesna kommune er frie inntekter beregnet til 120,2 mill. Skatteinntektene Det kommunale skattøre for 2017 er av regjeringen foreslått til 11,8 %. Det vil si at en person betaler 11,8 % av denne inntekten i skatt til kommunen. Tabellen viser skatteinngang i Nesna kommune i årene (i 1000 kr): År Skatteinngang Inntektsutjevning Skatteanslaget for Nesna kommune er beregnet til kr i Nesna kommune får ca 67 % i skatteinngang I forhold til gjennomsnitt for landet. Inntektssystemet for kommunene korrigerer imidlertid dette forholdet gjennom en inntektsutjevning, hvor alle kommuner bringes tett opp til landsgjennomsnittet i skatt per innbygger. Utjevningen finansieres gjennom et trekk per innbygger hos samtlige kommuner også de som mottar utjevningen. Nesna kommune får derved en «utjevnet skatteinntekt». Totalt er inntektsutjevningen beregnet å utgjøre 14,9 mill. i

8 Rammetilskudd I tillegg til skatt og inntektsutjevning gir Stortinget kommunene en bevilgning over statsbudsjettet (rammetilskudd) som skal sette kommunene i stand til å levere sine innbyggere de såkalte nasjonale velferdstjenester i ønsket omfang og kvalitet. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster det samme for kommunene. Demografi (antall og alder på befolkningen), geografi/typografi (avstander og kommunikasjonsmuligheter), er sentrale elementer i det system som danner grunnlag for fordelingen mellom kommunene. Utgiftutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter til tjenesteproduksjonen kommunene selv ikke kan påvirke. Målet er å overføre midler fra lettdrevne kommuner til tungt drevne kommuner. Jmf. de ulike KOSTRA gruppene. RAMMETILSKUDD R2013 R2014 R2015 B2016 B2017 Innbyggertilskudd Utgiftutjevning Inntektsgarantiordning Særskilt fordeling Småkommune/Nord Norge tilsk Skjønnsmidler Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet er en lik sum per innbygger som totalt gir 42,7 mill. til Nesna kommune. Utgiftutjevningen viser at vi i 2017 får kr 1,8 mill. mer enn året før. Dette skyldes endringer i basistilskuddet. Inntektsgarantiordningen skal sikre at ingen kommuner får en lavere vekst enn kr 300 per innbygger, under beregnet vekst på landsbasis. For kommuner som får en lavere vekst tilføres midler i rammetilskuddet. Særskilt fordeling er styrking av helsestasjon og utdanning av deltids brannpersonell. NordNorge tilskuddet og småkommunetilskuddet er øket lik prisstigning. Skjønnsmidler er redusert med 0,6 mill. fra Oppsummert De tre elementene i kommunenes frie inntekter skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd er oppsummert i tabellen nedenfor. Som en ser øker de frie inntektene med 2,9 mill. kr fra 2016 til Dette er en økning på ca. 2,4 % og prisstigningen er beregnet til 2,5 %. FRIE INNTEKTER R2013 R2014 R2015 B2016 B2017 Rammetilskudd Skatt Inntektsutjevning Sum frie inntekter Som nevnt er de sentrale kriteriene i inntektssystemet alderssammensetningen til innbyggerne. Kommunenes evne til omstilling øker i takt med krav fra statlig myndighet og av brukere av kommunale tjenester. Resultatet er sterkt utgifts press og hardere kamp om ressursene. Samlet sett betyr dette ofte mindre ressurser til kommunens egne prioriteringer og på ikke lovpålagte oppgaver. En viktig del av budsjett og økonomiplanarbeidet er dermed å bestemme det finansielle og strukturelle omstillingsbehovet på sikt. En god finansiell situasjon forutsetter at kommunen er i stand til å tilpasse seg endrede inntekter, ha god balanse mellom drift og investeringer og tilstrekkelig likviditet. En stadig strammere økonomi og et inntektssystem preget av omfordeling gir i tillegg en opplevelse av økt usikkerhet. Fortløpende innlemminger av øremerkede tilskudd i rammeoverføringene og oppgaveendringer betyr omfordeling. 8

9 2. FINANS På finansområdet budsjetteres en rekke fellesutgifter og inntekter knyttet til kommunens finanstransaksjoner samlet. Dette gjelder renteinntekter, utbytte, skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, rammetilskudd, renteutgifter og avdragsutgifter på lån. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er kommentert tidligere i budsjettdokumentet. Inntektssiden har de siste årene vært ganske stabil. Flere og flere av tidligere øremerkede tilskudd blir innlemmet i rammeoverføringen. Finansinntekter består av renter, avdrag og utbytte. I budsjett 2017 blir netto finans 8,26 mill. Hvis kommunen ikke fanger opp endringer i inntektsforutsetninger som medfører reduserte utgifter, vil dette lett kunne føre til økonomiske problemer, og til at kommunens driftsmarginer presses ut over det som er ønskelig. Økonomiske prosesser som presser driftsmarginene kan være: Ubalanse i driften; kommunens utgifter øker raskere enn inntektene noe som fører til fallende brutto driftsresultat. Høyt investeringsvolum; renter og avdrag øker raskere enn brutto driftsresultatet. Driftsutgiftene som følger av investeringene presser brutto driftsresultatet ytterligere. Uforutsette utgifter; som kommer som følge av forhandlinger eller statlige påbud. Manglende netto driftsresultat; som fører til tapping av fond og økt andel lånefinansiering av investeringene. Dårlig likviditet; som fører til behov for kassakreditt. Hvis det ikke skjer korrigeringer vil kommunen etter hvert havne i en underskuddssituasjon med de konsekvenser det gir; bruk av fond og påfølgende økonomisk sårbar. Nesna kommune har kommet i noen av de situasjoner som nevnes. Kommunen må redusere sine utgifter og/eller øke inntektene, noe som vil medføre tilpasninger av tjenestene. Eiendomsskatt Grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt er gjennomgått og omtaksert for å bringe utskrivingen i tråd med lovverket, herunder ivareta likebehandling av skatteyterne. For 2017 foreslås utskrevet eiendomsskatt med 4 som er lik Pensjonskostnader Pensjonsutgifter og premieavvik påvirker kommunens økonomi. Forskjellen mellom innbetalt pensjonspremie og aktuarberegnet pensjonskostnad er lik premieavviket som reduserer/øker årets kostnad. Forskjellen kan avsettes som fordring/gjeld i balansen. Avsetningen er avskrevet hvert år. Nesna kommune har i de siste årene hatt et positivt premieavvik, dvs. redusert kostnad, og dette vil også gjelde for Kommunens positive premieavvik inntektsføres det året det oppstår og utgiftsføres neste år. I 2017 skal det betales ca. 19 mill. til KLP (2016: 14 mill) og ca. 3 mill. til SPK (2016: 3 mill). Renteinntekter og avkastning på aksjer og andeler Forventet avkastning på kommunens bankinnskudd baseres på forventninger om et fortsatt lavt rentenivå. Gjennomsnittlig avkastning på kommunens likvide midler er basert på NIBOR rente og er forventet å bli 1 % i I budsjettforslaget for 2016 legger rådmannen til grunn utbytte fra Helgeland Kraft på 1,1 mill. Rente og avdragsbelastning Forslaget til investeringer innebærer låneopptak på 4 mill. (Husbankens Startlån) i Dette medfører at kommunens lånegjeld ved årsskiftet 2016/2017 er på brutto 173 mill. Av dette er 9,5 mill. lån knyttet til selvkostområdet og 21,7 mill. til kommunens låneopptak for videre utlån fra Husbanken (akkumulert startlån). Netto lånegjeld er dermed cirka 142 mill. Netto lånegjeld (2015)per innbygger er for Nesna ca , for KOSTRA gruppe 6 ca , for Nordland ca og for landet ca Det var, som tidligere nevnt, investeringen på Havnetunet som førte kommunen såpass høyt ad gjeld. Låneopptaket var opprinnelig 30,5 mill (ca per innbygger), og er i dag nedbetalt til 22,8 mill. 9

10 På bakgrunn av dette er det enda viktigere og klare og utnytte Havnetunet bedre enn i dag, men vi må samtidig ta hensyn til Husbankens forutsetninger for tilskuddet. Gjennomsnittlig rente i låneporteføljen for lån med flytende rente er lagt inn med 2,2 % i Dette gir en samlet renteutgift i 2017 på 3,45 mill. for ordinære lån og 0,51 mill. for startlån. Finansinntekter og finansutgifter for Nesna kommune (i1000 kr): År R 2012 R 2013 R 2014 R 2015 B 2016 B 2017 Renteinntekter Utbytte Renteutgifter Provisjoner Avdrag på lån Netto Restlån Likviditetsutvikling og fond Kommunens beholdning av likvide midler var per kr. 22,4 mill. Herav ubrukte midler på kr. 4,3 mill. fra tidligere låneopptak. Totale fondsmidler var kr. 26,2 mill. Av dette er disposisjonsfondet på kr 9,6 mill. Ubundne investeringsfond er kr. 7,4 mill. Bundne driftsfond utgjør kr 8,3 mill. Dette inkluderer forholdsvis begrensede beløp til ulike prosjekter og mottatte gavemidler. Det meste av de bundne driftsfondene består av næringsfondet, selvkostfond og ulike andre tilskudd. Investeringsfond består av avsatte inntekter, som bare kan disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Den ubundne delen av disse fondene utgjør kr. 7,4 mill. Her inngår avsatte midler fra innbetalte renter og avdrag på ansvarlige lån til Helgeland Kraft, både tidligere nedbetalte og løpende lån. Den bundne delen av investeringsfondene utgjør kr. 0,8 mill. og består i hovedsak av fond for tiltak i kai investeringsfond vann. Det avsettes til næringsfond det beløpet som overføres fra staten. Fondsmidlene består også av fondsmidler til Havna og Polarsirkelen Friluftsråd. 10

11 3. DRIFTSMESSIGE FORHOLD 2017 I 2017 er driftsrammene til tjenesteproduksjon kr og de totale driftsinntektene er på kr Til tross for at kommunens økonomi vokser, framstår den økonomiske situasjonen som presset og med et begrenset handlingsrom for nye tiltak. Det må legges grunnlag for en kommuneøkonomi med større marginer, langsiktighet, at det avsettes midler til eventuell endringer i tjenesteproduksjonen samt sette av inntekter til egenkapital til investeringer. Regjeringens budsjettopplegg for 2017 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. De politiske føringene i statsbudsjettet blir delvis fulgt opp. Statsbudsjettet har følgende endringer: Styrking av helsestasjons og skolehelsetjeneste Utdanning av deltidsbrannpersonell Frivilligsentralen overføres til kommunen Endring av finansieringen av «enslige mindreårige» Til tross for regjeringens ønsker om økning i tjenestetilbudet står Nesna kommune over for andre store utfordringer; øke økonomisk handlingsrom og økt produktivitet. Det anbefalte nivå på netto driftsresultat er på 1,75 % som for Nesna kommune vil utgjøre ca. 4 mill. I 2015 var netto driftsresultat 0,23 mill. og 2017 vil kunne bli 4,37 mill. som vil utgjøre 1,8 %. Nesna kommune er blitt tilført 1,9 mill. i skjønnsmidler i Dette er midler som i utgangspunktet ikke bør være med for å styrke driftsrammene til sektorene. De inngår i de frie inntektene og kan brukes til det som kommunen finner formålstjenlig, eventuelt til å jobbe mot et nivå lik 1,75 % for netto driftsresultat. Investeringer Per i dag er det kun forslag om investeringer lik kapitalinnskudd i KLP, sanering av hvit/gul fløya samt endringer innen IKT. Fravær Strategien er å få medarbeiderne til å trives på jobb, ha et godt arbeidsmiljø og føle tilhørighet og stolthet over arbeidsplassen. HMS arbeidet er prioritert og det etableres nå system, rutiner og dialog for å øke nærværet hos medarbeiderne i organisasjonen, som per tiden utgjør om lag 92 prosent. Vedlikehold Kommunens bygningsmasse er preget av manglende vedlikehold og derved et tilnærmet bevisst forbruk av realkapital. Det må settes fokus på vedlikehold og leie. Det samme gjelder kommunale veier. Planverk Det er nødvendig å få på plass et overordnet kommuneplanverk slik at det blir forutsigbarhet og langsiktighet for prioriterte aktiviteter og oppgaver. Det gjelder innenfor alle tjenesteområdene. Gjennom rullering av ulike planer skal det legges til rette for et bærekraftig næringsliv i Nesna kommune. Utfordringer 2017 Nesna kommune skal tilby tjenester som er forsvarlige og har nødvendig kvalitet og service. Den største utfordringen kommunen har i 2017 er at driften er noe for stor i forhold til kommunens inntekter. Utfordringen blir mer effektiv bruk av ressurser og et tjenestetilbud tilpasset ressursene. Netto ramme er cirka 5 mill. mindre i 2017 enn i år, fordi utgiften til KLP økte samt generell reduksjon i netto ramme justert for KPI (prisstigning). Driften for 2017 er dermed redusert med tilsvarende beløp. 11

12 Hovedtall i budsjett 2017 (pr 1000 kr) Regn2015 Opp2016 Rev2016 Opp2017 Skatt Eiendomsskatt Innbyggertilskudd Utgiftsutjamning Særskilt fordeling Inntektsgaranti Nord Norgestilskudd Regionaltilskudd Ordinært skjønn Inntektsutjamning Sum ramme Sum ramme og skatt Vertskommunetilskudd/ Gen. Statstilskudd Disponible frie inntekter AFP Helgeland Kraft Kalkulatoriske renter Int. overf. renter Renter startlån Adm.bygget Renteinntekter Sum rente og utbytte Renteutgifter Renteutgifter startlån Sum renteutgifter Avdrag Motpost avskrivninger Netto finans Avsetninger: til ubundne 8041 til bundne 1915 tidl. mindreforbruk: 2121 Avsetninger: bruk av ubundne 7972 bruk av bundne 2416 Netto avset.: Overført til investeringsregn: Fordeles

13 Driftsrammer for 2017 Områder / sektorer Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Oppvekst /Kultur Helse/Omsorg Bosetting/Mottak Plan/Utvikling Administrasjon Politikk Reserver Overskudd Sum Investeringer 2017 Prosjekt 2017 IKT infrastruktur 1500 Mva 300 Investeringsfond 1200 KLP 570 Investeringsfond 570 Fond (HKAS) 1280 Mottatt renter 250 Mottatt avdrag 1030 Startlån 4000 Lån 4000 Avdrag Startlån 1350 Mottatt avdrag Startlån 1350 Rivning Kvit og Gulfløya 2375 Investeringsfond 1900 Mva 475 erbetalinger og satser Budsjettopplegget forutsetter en oppjustering av betalingssatser i tråd med prisstigningen. Prisstigningen i kommunal sektor er i statsbudsjettet anslått til 2,6 % i De fleste betalingssatsene i budsjettet er regulert med denne satsen. Lønns og prisstigning i kommunal sektor er i henhold til Propp. 1 S ( ) fra kommunaldepartementet, forventet å bli 2,5 prosent. KOSTRA KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem (styringsinformasjon) som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA står for KOmmuneSTatRApportering. Tallmaterialet omfatter det meste av virksomheten i kommune og fylkeskommunene, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene belyser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. Nesna kommune sammenligner seg ofte mot følgende KOSTRA grupper: KG 5: Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. KG 6: Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter. Videre individbasert statistikk i omsorgssektoren (IPLOS) og grunnskole (GSI). 13

14 4. AVDELINGENE 4.1 Politisk styring og Administrasjon Politisk styring innbefatter kommunestyret, formannskap, kvalitets og forvaltningsstyret, ordfører, kommunale råd og utvalg oppnevnt i medhold av kommuneloven. POLITIKK Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekter Utgifter Netto Administrasjonen består av rådmann og fellestjenestene. Fellestjenestene omfatter økonomi, lønn, personal, IKT, arkiv og ekspedisjon. ADMINISTRASJON Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekter Utgifter Netto Antall årsverk per er 11,7. (adm. 2,5 åv, ikt 1,65 åv, servicetorg 2,73 åv, økonomi 4,85 åv). Forutsetninger i budsjettet Nesna Administrasjonsbygg er overtatt av kommunen og det betales ikke husleie til Administrasjonsbygget derfor nedgang i budsjett fra 2016 til Ingen næringskonsulent. Ingen innkjøp utover det som er helt nødvendig. Det er lagt inn kompetansehevende tiltak på arkiv. Status og utfordringer Det arbeides aktivt med innsparing som skal oppnås gjennom bruk av teknologi, økt kompetanse, bedre samhandling og forenklede systemer og rutiner. Arbeider med å få god økonomistyring i hele virksomheten. Kravet til budsjettdisiplin og evne til å effektivisere forsterkes med en stram økonomisk situasjon. Kompetanseheving skulle gjerne vært prioritert på flere områder Prioriteringer i 2017 Kontinuerlig effektivisering gjennom bruk av IKT baserte verktøy. I den forbindelse vurderer vi og fremme en sak politisk ad. eventuell tilknytning til IKT HALD. Revisjon av overordnede planer. Vurdere flere elektroniske tjenester. Innkjøpsrutiner. En egen innkjøpsgruppe er etablert der man ser på ulike ordninger fremover. 4.2 Bosetting og Mottak Består av Nesna mottak, Flyktningtjenesten (bosetting av enslige mindreårige ungdom, EM, og voksne) og Voksenopplæringa i Nesna (endring fra Norskopplæringa). 14

15 BOSETTING OG MOTTAK Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekter Utgifter Netto Antall årsverk per er 41,3. Forutsetninger i budsjettet Bosetting av 15 voksne og 10 EM flyktninger i 2017 jamfør ny anmodning fra IMDi. Bosetting av 10 enslige mindreårige flyktninger før utgangen av Refusjonsordningen for enslige mindreårige videreføres. 1 årsverk er tilknyttet Handnesøyprosjektet (prosjektmidler er innvilget). 0,6 årsverk er tenkt til et prosjekt om særlig oppfølging av barnefamilier, både bosatte og på mottaket (Prosjektmidler søkes). Drift av mottak med 150 plasser i flg. avtale med UDI. Status og utfordringer Hovedoppgaver er å yte tjenester til drift av mottak og bosetting av flyktninger etter avtale med UDI og IMDi. All voksenopplæring i kommunen ligger under tjenesten. Bosetting og Mottak har omsorgen for enslige mindreårige, voksne flyktninger og eventuelt familier av disse som kommer/ bosettes i kommunen. Et arbeid som foregår etter avtale med IMDi, som finansierer ordningen. Asylmottak drives etter gjeldende rundskriv fra UDI. I virksomheten inngår norskopplæring og grunnskole for voksne. Hovedfokus i 2017 er å videreføre igangsatte prosjekter; Handnesøyprosjektet, boliger m.m. Samt øke oppfølgingen av barnefamilier. Ny bolig til Fase 1 (nyankomne enslige mindreårige flyktninger) ventes ferdigstilt før utgangen av Samtidig økes innsatsen på å få gode rutiner for internkontroll og bruk av digitale verktøy for å effektivisere driften. 4.3 Oppvekst og Kultur Oppvekst og Kultur omfatter følgende områder: adm. oppvekst og kultur, grunnskoler og sfo, barnehage, barnevern, musikk og kulturskolen og biblioteket. OPPVEKST OG KULTUR Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekter Utgifter Netto Antall årsverk per er 56,3. Forutsetninger i budsjettet Effektivisering av spesialundervisning i barnehagene. Reduksjon av stilling ved Nesna skole høsten 2017 med helårsvirkning i Tomma skole høst 2017 er det undervisning hver torsdag og hver tredje fredag for trinn 13. SFO plass økes med kr 200 til kr pr mnd for 100 % plass. Flere elever har behov for tilpasset opplæring. Ingen reserver til spesialundervisning for barnehagebarn og skolebarn. Private barnehager tildeles midler med tilskuddssats lik100 %. Den Norske Kirke tildeles midler lik 2016, kr (herav tjenesteyting på kr ), revisjon dekkes av kirken. 15

16 Status og utfordringer Grunnskolen har 218 elever, herav 4 på avd. Tomma. Skolen har utfordringer i forbindelse med fremmedspråklige elever p.t. 58 elever. (Arbeidsinnvandring, bosetting og mottak). Elevene har rett til undervisning i særskilt norsk, morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring. Pr. i dag er det 41 fremmedspråklige elever som har enkeltvedtak om assistent/pedagogressurs. 26 elever har enkeltvedtak om spesialundervisning. SFO driftes i leide lokaler. Utfordringen er å gi tilfredsstillende undervisning til de med særlig behov og «tidlig innsats». Barnehagen har full drift av 60 plasser (45 barn) og 11,9 årsverk. Flere nye familier er kommet til Nesna Mottak og det er behov for flere barnehageplasser. Vurderer et midlertidig tilbud om kjernetid for noen få plasser. Andel barn som får ekstra ressurser er økende. Utfordringer er vedlikehold av bygninger både ute og inne samt uteområde. Behov for nye porter. Musikk og kulturskolen har 110 primærbrukere, hvorav 85 er under 16 år. I tillegg undervises 120 elever ved Nesna skole i musikk. Avdelingens aktiviteter er begrenset til musikk, og inneholder også barnekor, babysang og musikktilbud i barnehager. Videre selges det også tjenester til andre. Det er tre ansatte. Utfordringer er bygningen som trenger renovering. Biblioteket har åpent tre dager/kvelder per uke og utgjør 0,7 årsverk. De arrangerer konserter og foredrag med eksterne og lokale aktører, plakatutstillinger og årlig markering av Verdens bokdag. Biblioteket har også leseombudsordning på sykehjemmet og lesegruppe for minoritetsspråklige kvinner. Biblioteket deltar i Skjærgårdsbiblioteket i lag med syv andre bibliotek på Helgeland. Oppgaver framover er informasjon, formidling, digitalisering og tilrettelegging for økt bruk av biblioteket Barnevern har tre saksbehandlere i barnevernadministrasjonen, samt barnevernleder i halv stilling. Til sommeren er kompetanseløftene ferdig og vi skal produsere tiltak selv. I budsjettet er det tatt høyde for fosterhjemsgodgjøring for barn i vår omsorg (252), men det er smuler til iverksetting av hjelpetiltak (251), som kanskje er det viktigste. Nye omsorgssaker er ikke medregnet og den siden har aldri vært mer usikkert enn den er i år. For å avverge omfattende og kostbare omsorgstiltak, er barna og familiene avhengige av at vi kommer tidlig inn. Prioritering av oppgaver i 2017 Kontinuerlig effektivisering av tjenesten. Utarbeide plan for kompetanseheving. Samarbeid med andre aktører på Nesna. Skoletilbudet på Tomma fra høst 2017 vil det være skoletilbud hver torsdag og hver tredje fredag. 4.4 Helse og Omsorg Helse og Omsorg har følgende ansvarsområder: adm. helse og omsorg, helsetjenesten, sykehjemmet, hjemmetjenester, Miljøterapeutiske tjenester (MTT) og NAV kommune. HELSE OG OMSORG Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekter Utgifter Netto Antall årsverk per er 80,7. Forutsetninger i budsjettet Økning 0,5 årsverk som helsesøster. Sykehjemmet budsjetteres etter 18 (15 + 3) sykehjemsplasser. Folkehelse som tidligere. Sykehjemmet reduserer pleiebemanningen med 1,5 årsverk. MTT har fått nye brukere. Psykisk helse, bruk av bundne fond lik

17 Status og utfordringer Helsetjenesten består av legetjenesten, helsestasjon, fysioterapi, psykisk helse, rus og støttefunksjoner. Kommunen kjøper jordmortjeneste fra Helgelandsykehuset tilsvarende 20 % stillingen. Stabil legedekning inkludert turnuslege. Sykehjemmet har per tiden 17 pasienter og 25,3 årsverk, herav 21,5 åv i pleien. Dermed har pleiefaktoren (ansatte/pasienter) vært relativt høy i år. Imidlertid var det opprinnelig budsjettert med 22 pas. Når det er skrevet har rådmannen unnet både brukere og ansatte en mer romslig pleiesituasjon enn tidligere. På bakgrunn av nedtrekk i 2017 budsjettet i forhold til i år må også sykehjemmet bidra med en reduksjon, som blir på 1,5 årsverk. Dermed er budsjettert pleiefaktor (20 åv/18 pas) = 1,1. Fortsatt er den noe over Sintef sin foreslåtte norm for sykehjem på 1,1 skjermet avd. og 0,75 for ordinære sykehjemsplasser. Argumenter for at vi bør ha den i øvre sjikt er som følger: Eldre verdighet mer tid til pas. utover «måoppgavene» Byggets beskaffenhet mht. optimal helselogistikk (lange avstander) Kun 4 plasser på skjermet avd. ikke optimal turnus (burde vært 8) Utfordringene fremover er blant annet følgene av samhandlingsreformen. Vi har større ansvar for å ta imot utskrivningsklare pasienter tidligere fra sykehus og må håndtere pasienter med mer komplekse sykdomsbilder, herunder rus, psykiatri, demens, livsstilssykdommer og kreftsykdommer. Dette kan i perioder kreve en større pleiefaktor med hensyn til pasientens behov. Dette krever høy kompetanse blant pleierne. Det kan bli utfordrende å rekruttere fagpersonell dersom vi mister stillinger. En viktig faktor for å redusere sykehjemsopphold er blant annet å tilby gode heldøgns tjenester i hjemmet. I 2015 var det om lag 2223 pasienter i snitt, mens det i 2016 har vært cirka 1516 pas i snitt. I følge demografisk utvikling kan det synes som om 2016 er et ekstraordinært år i forhold til antall pas. I budsjettet for neste år har vi budsjettert med 18 pas. Dette kan bli en utfordring hvis etterspørselen etter sykehjemsplasser øker til neste år, fordi budsjettet har forutsatt 18 pasienter. Dette er imidlertid en av vanskelighetene ved at driften må reduseres med 5 mill. fra 2016 til Hjemmesykepleien omfatter hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet. De server innbyggerne i Nesna 24 timer i døgnet, og er gratis for innbyggerne. Praktisk bistand (hjemmehjelp) tildeles på timebasis og har fast timesats som vedtas årlig av kommunestyret. Det er 15,9 årsverk tilknyttet virksomheten. Andre tjenester er kreftsykepleier som bistår alle områder innenfor helse og omsorg, Nesnatunet og dagaktivitetstilbud for personer med demens. Tjenesten hadde i brukere og i brukere. Den største gruppa er de over 80 år. Økt hjelpebehov har økt oppdragsmengde og tjenesten har mellom oppdrag per uke. I tillegg kommer oppdrag knyttet til trygghetsalarm og sporadiske/ad hoc oppdrag. Utfordringene i 2017 er tettere oppfølging og hyppigere hjelp i hjemmet etter innførsel av samhandlingsreformen. Behov for tjenester knyttet til kreftsykepleier øker. Har et høyt antall brukere med krevende psykiske problemstillinger der man i flere tilfeller opplever at kompetansen ikke strekker til. Økende utfordringer og etterspørsel av tjenester innenfor demensområdet. Bemanningsplanen er lite rustet til å takle endringer, fravær eller uforutsette hendelser. Behov for kompetanseheving innen forebyggende arbeid/rehabilitering og demensomsorg. MTT har 16 brukere og 28,2 årsverk. Det kan komme nye brukere i tjenesten og/eller at eksisterende brukere kan få endret bistandsbehov. Dette er det ikke tatt hensyn til i budsjettet. For de mest ressurskrevende brukere er det refusjonsordning fra staten, men denne er blitt redusert hvert år. De største utfordringene for 2017 er knyttet utfordringer i forhold til endringer av brukernes bistandsbehov. Det er påbegynt en gjennomgang av brukerne i samarbeid med Habiliteringstjenesten for vurdering av tiltak etter Helse og omsorgstjenestelovens kap. 9 makt og tvang. Enkelte tiltak kan medføre oppbemanning eller kvalifikasjonskrav. Dette vil i så fall få budsjettmessige konsekvenser. Sykefraværet er også en utfordring. Med dagens spredte (bosetting) og fragmenterte bistandsyting er det store begrensinger på hvilke tiltak som er mulig for å begrense sykefraværet. Videre tynges vi av at det ikke er et arbeidstilbud/dagsenter for brukerne våre i MTT. NAV består av en statlig og en kommunal del. I den kommunale delen inngår tjenester innenfor sosialtjenesteloven og husbankordninger. Den statlige delen tar seg av «arbeidslinjen». Fra iverksettes det et lovhjemlet aktivitetskrav for mottakere av sosialhjelp og det er kommunens ansvar å finne/opprette tilbudet. Regjeringen har bevilget penger til dette i rammeoverføringen for 2017 med kr

18 Utfordringer i 2017 Kontinuerlig/vedvarende effektivisering av tjenestene. Optimal organisering av sektorens virksomheter. Helseforebyggende arbeid, jf. folkehelseloven. Bedre rutiner gjennom bruk av IKT baserte verktøy. Utarbeide helse og omsorgsplan (skal inngå som en del i kommuneplan). Etablere dagtilbud for spesielle grupper. Ferdigstille prosjektet «Utredning sykehjem». Kompetanseheving. 4.5 Plan og Utvikling PLU har en planavdeling, renholdsavdeling og uteseksjon. Følgende ansvarsområder inngår: Teknisk drift. Frivillig brannkorps. Planavd. (landbruk, kart og oppmåling, plan, byggesak, kommunens eiendommer, med en del eiendomsforvaltning, vann, avløp, vei, feiing, havna). PLAN OG UTVIKLING Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekter Utgifter Netto Antall årsverk per er 14,7. Forklaringer på endringene i nettotallene fra B2016 til B2017: en av fond = 1,85 mill. Økning på adm.bygget = 1 mill. Justering av boligansvaret på = 1,6 mill. Utredning sykehjem = 250 tusen Tomme trygdeboliger = 500 tusen Totalt blir dette 5,2 mill pluss 2,7 mill (B2016) = 7,9 mill (B2017). Prioriteringer: God rådgivning og veiledning til våre kunder. Fortsettelse med rullering av kommunens planverk (etter politisk bestilling). Tilrettelegging for en positiv utvikling, både i forhold til innbyggerne og næringsvirksomhet. Oppfølging av eiendomsskatt. Vedlikehold av matrikkel, skattedatabasen og eiendomsbasen. Fortsettelse med godt arbeidsklima og lavt sykefravær. Utfordringer: Tiltak: Lav bemanning i PLU mangler mer plankompetanse slik at vi må bruke konsulenthjelp. Lavt vedlikehold på den kommunale eiendomsmassen reduserer kommunens realkapital. Ansette en planingeniør finansieres med nedtrekk av konsulentbruk/event. andre innt. 18

19 HOVEDOVERSIKT erbetalinger Andre Overføringer Rammetilskudd Andre Andre Skatt Eiendomsskatt Andre SUM Lønnsutgifter Sosiale Kjøp Kjøp Overføringer Avskrivninger Fordelte SUM BRUTTO Renteinntekter, Gevinst Mottatte SUM Renteutgifter, NESNA KOMMUNE Budsjett 2017 Reserverte tilleggsbevilgninger Avsatt til lønnsoppgjør SUM kr kr Hovedoversikt drift 2017 DRIFT 2017 Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett salgs og leieinntekter med krav til motytelse statlige overføringer overføringer på inntekt og formue direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B) utgifter av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod av varer og tjenester som erstatter komm tjprod utgifter DRIFTSUTGIFTER (C) DRIFTSRESULTAT (D = BC) utbytte og eieruttak på finansielle instrumenter avdrag på utlån EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) provisjoner og andre finansutgifter

20 Tap Avdrag Utlån SUM RESULTAT Motpost NETTO SUM Overført Dekning Avsetninger Avsetninger Avsetninger SUM REGNSKAPSMESSIG NESNA KOMMUNE Budsjett 2017 på finansielle instrumenter på lån EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER avskrivninger DRIFTSRESULTAT (I) av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond av likviditetsreserve BRUK AV AVSETNINGER (J) til investeringsregnskapet av tidligere års merforbruk til disposisjonsfond til bundne fond til likviditetsreserven AVSETNINGER (K) MER MINDREFORBRUK (L = I+JK)

21 Budsjettskjema Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Sum Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Netto Dekning Til Til Netto Overført Til Sum Merforbruk/mindreforbruk NESNA KOMMUNE Budsjett 2017 Budsjettskjema 1 A Drift A Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 på inntekt og formue rammetilskudd på eiendom direkte eller indirekte skatter generelle statstilskudd frie disponible inntekter og utbytte på finansielle instrumenter provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån finansinntekter/utgifter av tidl. års regnskm. merforbruk bundne avsetninger ubundne avsetninger av tidl års regnskm mindreforbruk av ubundne avsetninger av bundne avsetninger avsetninger til investeringsbudsjettet fordeling drift fordelt til drift fra skjema 1B

22 HOVEDOVERSIKT Salg Andre Overføringer Kompensasjon Statlige Andre Renteinntekter, SUM Lønnsutgifter Sosiale Kjøp Kjøp Overføringer Renteutg, Fordelte SUM Avdragsutgifter Utlån Kjøp Dekning Avsetning Avsetninger Avsetninger SUM FINANSIERINGSBEHOV Salg NESNA KOMMUNE Budsjett 2017 Hovedoversikt investeringer 2017 INVESTERINGER 2017 Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 av driftsmidler og fast eiendom salgsinntekter 0 0 med krav til motytelse for merverdiavgift overføringer overføringer utbytte og eieruttak INNTEKTER (L) utgifter av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod provisjoner og andre finansutg utgifter UTGIFTER (M) av aksjer og andeler tidligere års udekket til ubundne investeringsfond til bundne fond til likviditetsreserve FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) (O = M+NL) av lån av aksjer og andeler

23 Mottatte Overføringer SUM UDEKKET/UDISPONERT NESNA KOMMUNE Budsjett 2017 avdrag på utlån fra driftsregnskapet av tidligere års overskudd av disposisjonsfond av bundne driftsfond av ubundne investeringsfond av bundne investeringsfond FINANSIERING (R) (S = OR)

24 BUDSJETTSKJEMA Investeringer Utlån Kjøp Avdrag Dekning Avsetninger Årets Inntekter Tilskudd Kompensasjon Mottatte Andre Sum Overført Sum Udekket/udisponert NESNA KOMMUNE Budsjett 2017 Budsjettskjema 2 A Investering A Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 i anleggsmidler og forskutteringer av aksjer og andeler på lån av tidligere års udekket finansieringsbehov av lånemidler fra salg av anleggsmidler til investeringer for merverdiavgift avdrag på utlån og refusjoner inntekter ekstern finansiering fra driftsregnskapet av tidligere års udisponert av avsetninger finansiering