Nesna kommune BUDSJETT Formannskapet forslag til budsjett

Transkript

1 Nesna kommune BUDSJETT 2018 Formannskapet forslag til budsjett

2 Innhold Formannskapets forslag: Innledning Økonomiske rammer... 6 Demografiske kriterier/indikatorer... 6 Frie inntekter skatt og rammeoverføring... 6 Skatteinntektene... 6 Inntektsutjevning... 7 Oppsummert Finans... 8 Eiendomsskatt... 8 Renteinntekter og avkastning på aksjer og andeler... 8 Rente og avdragsbelastning... 9 Likviditetsutvikling og fond... 9 Investeringer... 9 Fravær Vedlikehold Planverk Utfordringer Driftsrammer for B Investeringer B Brukerbetalinger og satser KOSTRA Avdelingene Politisk styring og Administrasjon Forutsetninger Status og utfordringer Prioriteringer Bosetting og Mottak Prioriteringer Oppvekst og Kultur Status og utfordringer Prioriteringer Helse og Omsorg Status og utfordringer Plan og Utvikling Hovedoversikt drift Budsjettskjema 1 A Drift Hovedoversikt investeringer Budsjettskjema 2 A Investering

3 FORMANNSKAPETS FORSLAG A BUDSJETT Det kommunale inntektsskatteøret settes til høyeste sats for personlige skatteytere p.t.11,8 %. 2 Formuesskatten skrives ut etter høyeste sats. 3 Eiendomsskatt skrives ut med Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i eiendomsskatteloven 2 og Eiendomsskatteområdet avgrenses i henhold til tidligere vedtak, jf. eiendomsskattelovens 3a og Eiendomsskattesatsen settes til 5 iht. eiendomsskatteloven 10 og Betalingsterminer: Eiendomsskatten betales i 2 terminer med forfall sammen med øvrige kommunale avgifter, jf. eiendomsskatteloven Unntak fra eiendomsskatt: Iht. eiendomsskatteloven 7, og vedtak i kommunestyret i sak 57/10, skal følgende bygg fritas for eiendomsskatt: a) Alle kommunale, fylkets og statlige bygg, anlegg og tomter som brukes til allmennyttige formål og ikke i ervervsmessig virksomhet. b) Bygg, anlegg og tomter eiet av idrettslag, lag og foreninger, organisasjoner herunder religiøse, når disse ikke brukes eller leies ut til ervervsmessig virksomhet. c) Bygg av historisk verdi som tilfredsstiller kravene iht. eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Eiendommer og formål som ikke er opplistet ovenfor skal behandles av kommunestyret etter søknad. 4 Årsbudsjett for 2017 for drift og finans vedtas med en inntektsramme på Rammen for tjenesteproduksjon settes til netto med slik fordeling til områdene: Politisk kr Administrasjon kr Oppvekst og Kultur kr Helse og Omsorg kr Bosetting og Mottak kr Plan og Utvikling kr Lønnsoppgjør kr Annet kr Årsbudsjett for 2018 for investering vedtas med en total investeringsramme på Herav investeringer fra 2017 som videreføres i 2018 med (netto). 6 Lån til følgende prosjekt opptas: Startlån opptas i Husbanken dersom behovet oppstår. Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån på de for kommunen mest gunstige vilkår. Fysisk påbegynte, men ikke ferdigstilte investeringsprosjekt reguleres inn i budsjettet for Godtgjørelse for kommunale tillitsverv. Faste godtgjøringer: a. Ordførergodtgjørelsen settes til 85 % av til enhver tids gjeldende stortingsrepresentants lønn (fra kr ). b. Godtgjøring til varaordfører settes til kr c. Godtgjøring til leder av driftsstyret settes til kr d. Godtgjøring til leder av kontrollutvalget settes til kr

4 e. Møtegodtgjørelsen for kommunestyret/ formannskapet, driftsstyret, regionrådet og kontrollutvalgets medlemmer for år 2018 settes til kr 250 per møte/befaring. f. Møtegodtgjørelse for ledere av kommunale komiteer settes til kr 600 pr møte. g. Møtegodtgjørelse for andre kommunale tillitsverv, råd og utvalg settes til kr 150 per møte/befaring. h. Maksimumssatser for erstatning av tap i inntekt: Legitimert tap kr i. Maksimumssatser for erstatning av tap i inntekt: Ulegitimert tap kr Rammen for adgang til å gi garantier etter lov om sosialtjeneste settes til kr for år Avsetninger drift. Følgende avsetninger vedtas: Bruk av disposisjonsfond: Næringsfond 2 kr Premieavvik kr Havnekassen kr Bruk av bundne fond: Hjemmesykepleien kr Næringsfond kr Avsatt til disposisjonsfond: Premieavvik kr Avsatt til bundne fond: Næringsfond kr Vilt og fiske kr Avsetninger investeringer. Følgende avsetninger vedtas: Bruk av investeringsfond: Egenkapitaltilskudd KLP kr IKTinvestering 2018 kr Avsatt til investeringsfond H Kraft kr Kontrollutvalget får tildelt en nettoramme på kr Indre Helgeland Regionråd får tildelt en nettoramme på kr Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat får tildelt en nettoramme på kr Den Norske Kirke får tildelt en nettoramme på Forslag tilskuddssatser (100 %) for private barnehager 2018 settes til: (beregnet etter antall barn pr ) a. Store barn kr per plass. b. Små barn kr per plass. c. Private barnehager tildeles 100 % av tilskuddssatsen. d. Kapitalkostnader: Byggeår til og med 2008 kr 9 200, byggeår kr , e. Ny beregning skjer etter ny telledato pr Rådmannen gis følgende fullmakter innenfor budsjettets rammer: a. Budsjettreguleringer som følger av sentrale og lokale lønnsoppgjør. b. Budsjettreguleringer innenfor områdets (sektor) rammer med utgangspunkt i rådmannens forslag eller eventuelt andre effektiviseringstiltak. c. Beslutte oppstart av investeringer finansiert av driftsmidler. 14 Rådmannen får fullmakt til å justere budsjettene til sektorene med de tiltak som er vedtatt både i drift og i investering. 15 Budsjettet vedtas med de forutsetninger som ligger i verbaldelen i dokumentet. 16 Enslig mindreårige, familiegjenforening og nye bosatte bosettes i forhold til forespørsel fra IMDI. 17 Det skal ikke leies inn legevikarer. Det er en forutsetning så lenge det er 3 leger tilsatt i aktiv tjeneste i Nesna kommune. 4

5 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem budsjettforslag for 2018 til politisk behandling og beslutning. Målsetting for 2018 er å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud, serviceinnstilt overfor innbyggerne, forbedre kommunens omdømme og legge grunnlaget for en drift fremover tilpasset den økonomiske situasjonen. Dette søkes gjort innenfor nevnte målsettinger. Som tidligere år er det mangelfullt/minimalt vedlikehold samt positivt økonomisk bidrag fra sektor «bosetting». Dette må hensyntas i den videre drift av kommunen. En endring av finansieringen angående «enslige mindreårige» gir kommunen økte rammer. Utbyttet fra Helgeland Kraft AS anslås til 1,5 mill. i Eiendomsskatten utskrives med 5 i Skatt og inntektsutjamning lik forslag fra KS. Renter på lån med flytende rente settes til 2,2 %. Investeringer eller låneopptak er ikke aktuelt før de er vurdert i økonomiplan. Det foretas nødvendig kjøp av IKT programvare og utstyr til erstatning for eksisterende utstyr. Reduksjon i årsverk ved Nesna skole. Tomma Oppvekstsenter i drift fom Sykehjemmet er budsjettert etter 22 plasser med pleiefaktor på 0,89 MTTøkning i ramme grunnet brukere med øket behov samt økt innslagspunkt for refusjoner. Vedlikehold av boliger/eiendommer lik fjorårets opprinnelig budsjett. MÅL OG STRATEGIER FOR NESNA KOMMUNE Overordna mål: Økt bosetting Økt rekruttering til skoler og universitet Utvikle tjenester og service til innbyggere og næringsliv Attraktiv kommune Bestå som egen kommune Være kultur og kunnskapskommune på Helgeland Fokus på bærekraftig utvikling, reint miljø og co2 rekneskap For å oppnå økonomiplanens hovedmålsetting om økt bosetting i Nesna kommune skal administrasjonen prioritere: Å utarbeide og ferdigstille nødvendig planverk, jf. kommunal planstrategi. Særlig viktig er det å ferdigstille kommuneplan. Rask og forsvarlig behandling av søknader fra næringsdrivende. Legge til rette for bedrifts og næringsutvikling i dialog med næringsaktører. Bistå landbruket bl.a. i generasjonsskifte slik at gårdsbruk i kommunen kan drives videre. Boligbygging for utleie, i regi av private, i samarbeid eller på annen måte. Planlegge og organisere tjenesteytingen i kommunen i et helhetlig perspektiv og sørge for god ressursutnyttelse, kompetanse og arbeidsmiljø i dialog med de tilsatte og brukere. Synliggjøre og markedsføre kommunen, samt fremme dens omdømme i all virksomhet. Resultatmål: 1850 innbyggere (indikator SSB folketall). Opprettholde to lærerutdanningsklasser og masterutdanning samt andre interessante og attraktive studietilbud i randsonen til lærerutdanning som idrett, kroppsøving, pedagogikk og musikk osv. (indikator: studentstatistikk Nord Nesna/DBH). Mer næringsvennlig kommune (indikator Kommunebarometer). Stedsutvikling/sentrumsutvikling på Nesna og Tomma (indikator: søknad, tildelt støtte til stedsutvikling og reguleringsarbeid). 20 nye boliger i kommunal eller privat regi eller kombinasjon (indikator: antall nye boliger oppført). Utvikle og ta i bruk resultatmål med indikatorer og rapportering i alle enheter. 5

6 1. ØKONOMISKE RAMMER Demografiske kriterier/indikatorer Inntektssystemet som fordeler Stortingets bevilgning til kommunene (rammeoverføringen), er fundert på at endringer i befolkningen gir endrede behov for kommunale tjenester med påfølgende endringer i overføringene. Rådmannen forutsetter derfor at befolkningsendringer i sterkere grad må benyttes som indikatorer for innretning av kommunens tjenesteproduksjon. Dette for bedre å kunne balansere kommunens økonomi og skaffe rom for enda bedre produktivitet over tid. År pr 1/ / Totalt år år år år år Over 90 år Det kan synes som om folketallet er synkende, og det vil blant annet redusere inntektene fra staten (rammeoverføringen). Siste to år er folketallet redusert med ca. 70 innbyggere, Som tabellen viser har aldersgruppe 05 år de siste årene blitt redusert, det samme gjelder aldersgruppen 615 år. Aldersgruppen år har øket i antall, mens det er nedgang i gruppen over 90 år. Basert på denne prognose ser det ut til stabilitet/ nedgang i gruppen 015 år., mens det vil være flere i gruppen 6779 år og gruppen 8089 år som muligens vil trenge mer hjemmesykepleie, tilgang på omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Ofte er det slik at 20 % over 80 år trenger sykehjemsplass. I 2017 er det cirka 91 personer totalt i disse to gruppene, noe som tilsier om lag 1820 sykehjemsplasser. Frie inntekter skatt og rammeoverføring Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene (rammetilskuddet) mellom kommunene. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter inntektssystemet; «NordNorge tilskudd» og «skjønnstilskudd». Utover de frie inntektene har kommunen inntekter i form av statlige øremerkede tilskudd, gebyrer, utbytte, eiendomsskatt mv. Frie inntekter utgjør på landsbasis vel 75 % av kommunesektorens inntekter. For Nesna kommune utgjør den om lag 50 %. Utgiftutjevning skal kompensere kommunene fullt ut for utgifter til tjenesteproduksjonen kommunene selv ikke kan påvirke. Inntektsutjevningen bidrar til å jevne ut ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg. I det fremlagte forslag til budsjett for Nesna kommune er frie inntekter beregnet til mill. Skatteinntektene Det kommunale skattøre for 2018 er av regjeringen foreslått til 11,8 %. Det vil si at en person betaler 11,8 % av denne inntekten i skatt til kommunen. Tabellen viser skatteinngang i Nesna kommune i årene (i 1000 kr): År

7 Skatteinngang Inntektsutjevning Skatteanslaget for Nesna kommune er beregnet til kr i I 2018 er anslaget kr Nesna kommune får ca. 67 % i skatteinngang I forhold til gjennomsnitt for landet. Inntektssystemet for kommunene korrigerer imidlertid dette forholdet gjennom en inntektsutjevning, hvor alle kommuner bringes tett opp til landsgjennomsnittet i skatt per innbygger. Utjevningen finansieres gjennom et trekk per innbygger hos samtlige kommuner også de som mottar utjevningen. Nesna kommune får derved en «utjevnet skatteinntekt». Totalt er inntektsutjevningen beregnet å utgjøre 15,6 mill. i Rammetilskudd I tillegg til skatt og inntektsutjevning gir Stortinget kommunene en bevilgning over statsbudsjettet (rammetilskudd) som skal sette kommunene i stand til å levere sine innbyggere de såkalte nasjonale velferdstjenester i ønsket omfang og kvalitet. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster det samme for kommunene. Demografi (antall og alder på befolkningen), geografi/typografi (avstander og kommunikasjonsmuligheter), er sentrale elementer i det system som danner grunnlag for fordelingen mellom kommunene. Utgiftutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter til tjenesteproduksjonen kommunene selv ikke kan påvirke. Målet er å overføre midler fra lettdrevne kommuner til tungt drevne kommuner. Jmf. de ulike KOSTRA gruppene. RAMMETILSKUDD R2014 R2015 R2016 B2017 B2018 Innbyggertilskudd Utgiftutjevning Inntektsgarantiordning Særskilt fordeling Småkommune/Nord Norge tilsk Skjønnsmidler Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet er en lik sum per innbygger som totalt gir 43,5 mill. til Nesna kommune. Utgiftutjevningen viser at vi i 2018 får kr 2,2 mill. mer enn året før. Inntektsgarantiordningen skal sikre at ingen kommuner får en lavere vekst enn kr 400 per innbygger, under beregnet vekst på landsbasis. For kommuner som får en lavere vekst tilføres midler i rammetilskudd. NordNorge tilskuddet og småkommunetilskuddet er øket lik prisstigning. Skjønnsmidler er redusert med 0,6 mill. fra (Midler til barnevern og sosial). Oppsummert De tre elementene i kommunenes frie inntekter skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd er oppsummert i tabellen nedenfor. De frie inntektene med 3,7 mill. kr fra 2017 til Dette er en økning på ca. 3,0 %. FRIE INNTEKTER R2014 R2015 R2016 B2017 B2018 Rammetilskudd Skatt Inntektsutjevning Sum frie inntekter Som nevnt er de sentrale kriteriene i inntektssystemet alderssammensetningen til innbyggerne. 7

8 Kommunenes evne til omstilling øker i takt med krav fra statlig myndighet og av brukere av kommunale tjenester. Resultatet er sterkt utgifts press og hardere kamp om ressursene. Samlet sett betyr dette ofte mindre ressurser til kommunens egne prioriteringer og på ikke lovpålagte oppgaver. En viktig del av budsjett og økonomiplanarbeidet er dermed å bestemme det finansielle og strukturelle omstillingsbehovet på sikt. En god finansiell situasjon forutsetter at kommunen er i stand til å tilpasse seg endrede inntekter, ha god balanse mellom drift og investeringer og tilstrekkelig likviditet. En stadig strammere økonomi og et inntektssystem preget av omfordeling gir i tillegg en opplevelse av økt usikkerhet. Fortløpende innlemminger av øremerkede tilskudd i rammeoverføringene og oppgaveendringer betyr omfordeling. 2. FINANS På finansområdet budsjetteres en rekke fellesutgifter og inntekter knyttet til kommunens finanstransaksjoner samlet. Dette gjelder renteinntekter, utbytte, skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, rammetilskudd, renteutgifter og avdragsutgifter på lån. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er kommentert tidligere i budsjettdokumentet. Inntektssiden har de siste årene vært ganske stabil. Flere og flere av tidligere øremerkede tilskudd blir innlemmet i rammeoverføringen. Finansinntekter består av renter, avdrag og utbytte. I budsjett 2018 blir netto finans 8,47 mill. Hvis kommunen ikke fanger opp endringer i inntektsforutsetninger som medfører reduserte utgifter, vil dette lett kunne føre til økonomiske problemer, og til at kommunens driftsmarginer presses ut over det som er ønskelig. Økonomiske prosesser som presser driftsmarginene kan være: Ubalanse i driften; kommunens utgifter øker raskere enn inntektene noe som fører til fallende brutto driftsresultat. Høyt investeringsvolum; renter og avdrag øker raskere enn brutto driftsresultatet. Driftsutgiftene som følger av investeringene presser brutto driftsresultatet ytterligere. Uforutsette utgifter; som kommer som følge av forhandlinger eller statlige påbud. Manglende netto driftsresultat; som fører til tapping av fond og økt andel lånefinansiering av investeringene. Dårlig likviditet; som fører til behov for kassakreditt. Hvis det ikke skjer korrigeringer vil kommunen etter hvert havne i en underskuddssituasjon med de konsekvenser det gir; bruk av fond og påfølgende økonomisk sårbar. Nesna kommune har kommet i noen av de situasjoner som nevnes. Kommunen må redusere sine utgifter og/eller øke inntektene, noe som vil medføre tilpasninger av tjenestene. Eiendomsskatt Grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt er gjennomgått og omtaksering har skjedd for å bringe utskrivingen i tråd med lovverket, herunder ivareta likebehandling av skatteyterne. For 2018 foreslås utskrevet eiendomsskatt med 5. Pensjonskostnader: Pensjonsutgifter og premieavvik påvirker kommunens økonomi. Forskjellen mellom innbetalt pensjonspremie og aktuarberegnet pensjonskostnad er lik premieavviket som reduserer/øker årets kostnad. Forskjellen kan avsettes som fordring/gjeld i balansen. Avsetningen er avskrevet hvert år. Nesna kommune h8r i de siste årene hatt et positivt premieavvik, dvs. redusert kostnad, og dette vil også gjelde for Kommunens positive premieavvik inntektsføres det året det oppstår og utgiftsføres neste år.2 I 2018 skal det betales ca.19,1 mill. til KLP (2017:15 mill.) og ca. 2,6 mill. til SPK (2017: 2,4 mill.). Renteinntekter og avkastning på aksjer og andeler Forventet avkastning på kommunens bankinnskudd baseres på forventninger om et fortsatt lavt rentenivå. Gjennomsnittlig avkastning på kommunens likvide midler er basert på NIBOR rente og er forventet til 1,0 % i I budsjettforslaget legger man til grunn utbytte fra Helgeland Kraft på 1,5 mill. 8

9 Rente og avdragsbelastning Forslaget til investeringer innebærer låneopptak på 4 mill. (Startlån), samt lån til nytt sykehjem på 25 mill. Dette medfører at kommunens lånegjeld ved årsskiftet 2017/2018 blir på brutto 190 mill. Av dette er 2,2 mill. lån knyttet til selvkostområdet og 22.2 mill. til startlån. Netto lånegjeld er dermed cirka 165 mill. Netto lånegjeld 2016 per innbygger er for Nesna kr , for KOSTRA gruppe 6 kr , for Nordland kr og for landet kr Gjennomsnittlig rente i låneporteføljen for lån med flytende rente er lagt inn med 2,2 % i Dette gir en samlet renteutgift i 2018 på 3,45 mill. for ordinære lån og 0,55 mill. for startlån. Finansinntekter og finansutgifter for Nesna kommune (i 1000 kr): År R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 B 2017 B 2018 Renteinntekter Utbytte Renteutgifter Provisjoner Avdrag på lån Netto Restlån Likviditetsutvikling og fond Kommunens beholdning av likvide midler var per kr 23,1 mill. Herav ubrukte midler på kr 5,4 mill. fra tidligere låneopptak. Av dette er disposisjonsfondet på kr 13,7 mill. Ubundne investeringsfond er kr 5,4 mill. Bundne driftsfond utgjør kr 8,3 mill. Dette inkluderer forholdsvis begrensede beløp til ulike prosjekter og mottatte gavemidler. Det meste av de bundne driftsfondene består av næringsfondet, selvkostfond og ulike andre tilskudd. Investeringsfond består av avsatte inntekter, som bare kan disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Den ubundne delen av disse fondene utgjør kr 5,4 mill. Her inngår avsatte midler fra innbetalte renter og avdrag på ansvarlige lån til Helgeland Kraft, både tidligere nedbetalte og løpende lån. Den bundne delen av investeringsfondene utgjør kr. 0,7 mill. og består i hovedsak av fond for tiltak i kai investeringsfond vann. Det avsettes til næringsfond det beløpet som overføres fra staten. Fondsmidlene består også av fondsmidler til Havna og Polarsirkelen Friluftsråd. 3. Driftsmessige forhold I 2018 er driftsrammene til tjenesteproduksjon kr og de totale driftsinntektene er på kr Til tross for at kommunens økonomi vokser, framstår den økonomiske situasjonen som presset og med et begrenset handlingsrom for nye tiltak. Det må legges grunnlag for en kommuneøkonomi med større marginer, langsiktighet, at det avsettes midler til eventuell endringer i tjenesteproduksjonen samt sette av inntekter til egenkapital til investeringer. Regjeringens budsjettopplegg for 2018 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. De politiske føringene i statsbudsjettet blir delvis fulgt opp. Til tross for regjeringens ønsker om økning i tjenestetilbudet står Nesna kommune over for andre store utfordringer; øke økonomisk handlingsrom og økt produktivitet. Nesna kommune er blitt tilført 1,4 mill. i skjønnsmidler i Dette er midler som i utgangspunktet ikke bør være med for å styrke driftsrammene til sektorene. De inngår i de frie inntektene. Budsjett for 2018 gir et netto driftsresultat på 2,1 %. Investeringer Per i dag er det kun forslag om investeringer lik kapitalinnskudd i KLP, oppstart nytt sykehjem, endringer innen IKT samt ny Brannbil og Redningsbil. 9

10 Fravær Målet er å få medarbeiderne til å trives på jobb, ha et godt arbeidsmiljø og føle tilhørighet og stolthet over arbeidsplassen. HMS arbeidet er prioritert og det etableres nå system, rutiner og dialog for å øke nærværet hos medarbeiderne i organisasjonen, som per tiden utgjør om lag 91,5 prosent. Vedlikehold Kommunens bygningsmasse er preget av manglende vedlikehold og derved forbruk av realkapital. Det må settes fokus på vedlikehold og leie. Det samme gjelder kommunale veier. Planverk Det er nødvendig å få på plass et overordnet kommuneplanverk slik at det blir forutsigbarhet og langsiktighet for prioriterte aktiviteter og oppgaver. Det gjelder innenfor alle tjenesteområdene. Gjennom rullering av ulike planer skal det legges til rette for et bærekraftig næringsliv i Nesna kommune. Utfordringer Nesna kommune skal tilby tjenester som er forsvarlige og har nødvendig kvalitet og service. Hovedtall i budsjett 2018 Regn Oppr Rev Oppr Skatt Eiendomsskatt Innbyggertilskudd Utgiftsutjamning Særskilt fordeling Inntektsgaranti Nord Norgestilskudd Regionaltilskudd Ordinært skjønn Inntektsutjamning Sum ramme Sum ramme og skatt Vertskommunetilskudd/ Gen. Statstilskudd Disponible frie inntekter AFP Helgeland Kraft Kalkulatoriske renter Int overf renter Renter startlån Renteinntekter Sum rente og utbytte Renteutgifter (2.2 %) Renteutgifter startlån Sum renteutgifter Avdrag

11 Motpost avskrivninger Netto finans Avsetninger til ubundne til bundne Bruk tidl. års mindreforbruk Avsetninger bruk av ubundne bruk av bundne Netto avsetn Overført til investeringsregn 2057 Overskudd 456 Fordeles Driftsrammer for B Områder / sektorer Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Oppvekst /Kultur Helse/Omsorg Bosetting/Mottak Plan/Utvikling Administrasjon Politikk Reserver/lønnsoppgjør Annet Sum Investeringer B Prosjekt 2018 IKT infrastruktur 1875 Mva +/ 375 Investeringsfond 1875 KLP 650 Investeringsfond 650 Fond (HKAS) 1280 Mottatt renter 250 Mottatt avdrag 1030 Startlån 4000 Lån 4000 Avdrag Startlån 1350 Mottatt avdrag Startlån 1350 Nye Nesna Sykehjem Investeringsfond Egen sak når Mva Kostnader er Lån klar Tilskudd Brannbil, redningsbil Egen sak når Investeringsfond Kostnader er Mva klar 11

12 Brukerbetalinger og satser Budsjettopplegget forutsetter en oppjustering av betalingssatser i tråd med prisstigningen. Prisstigningen i kommunal sektor er i statsbudsjettet anslått til 2,6 % i De fleste betalingssatsene i budsjettet er regulert med denne satsen. Lønns og prisstigning i kommunal sektor er i henhold til Propp. 1 S ( ) fra kommunaldepartementet, forventet å bli 2,6 prosent. KOSTRA KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem (styringsinformasjon) som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA står for KOmmuneSTatRApportering. Tallmaterialet omfatter det meste av virksomheten i kommunene og fylkeskommunene, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene belyser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. 4. AVDELINGENE 4.1 Politisk styring og Administrasjon Politisk styring innbefatter kommunestyret, formannskap, kvalitets og forvaltningsstyret, ordfører, kommunale råd og utvalg oppnevnt i medhold av kommuneloven. POLITIKK Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Inntekter Utgifter Netto Administrasjonen består av rådmann, fellestjenester som økonomi, lønn, personal, IKT, arkiv og ekspedisjon. ADMINISTRASJON Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Inntekter Utgifter Netto Antall årsverk per : 13,3. (adm. 3,5 åv, ikt 2,5 åv, servicetorg 2,48 åv, økonomi 4,85 åv), og : 11,7 åv. Forutsetninger Ingen innkjøp utover det som er helt nødvendig. Lærling samt ny ikt stilling Status og utfordringer Forenklede systemer og rutiner. God økonomistyring i hele virksomheten. Kravet til budsjettdisiplin og evne til å effektivisere forsterkes med en stram økonomisk situasjon. Sårbart med hensyn til bemanning (reduksjon på 20 % stilling i løpet av året) det er ikke økonomiske rammer for vikar. Dette kan påvirke åpningstider/tilgjengelighet og opplærings og utviklingsbehov i organisasjonen. Det er lagt vekt på at ansatte i servicetorget gjennomfører opplæring av andre 12

13 saksbehandlere i saks/arkivsystem, noe som det er stort behov for. Vi har potensiale i å kunne utnytte systemet bedre og få bedre rutiner i saksbehandleroppgavene. Må få på plass en overordnet arkivplan dette er lovpålagt. Det blir vanskelig dersom vi ikke får tildelt midler utenfra, noe det skal det søkes om. Dette er et stort arbeid som krever mye tid, ressurser og kompetanse og som involverer alle avdelinger/nivå i hele organisasjonen. Prioriteringer Kontinuerlig effektivisering gjennom bruk av IKT baserte verktøy. I den forbindelse vurderer vi å fremme en sak politisk ad. eventuell tilknytning til IKT HALD. Vurdere flere elektroniske tjenester. Kompetanse: En ansatt er i gang med arkivfaglig utdanning. Dette er den viktigste prioriteringen for å sikre ny kunnskap og kontinuitet i det arkivfaglige arbeidet. Digitalisering: Bedre utnyttelse av tekniske systemer, få på plass flere og bedre digitale løsninger både internt i organisasjonen og ut mot innbyggere/brukere 4.2 Bosetting og Mottak Består av Flyktningtjenesten (bosetting av enslige mindreårige ungdom, EM, og voksne) og Voksenopplæringa i Nesna (endring fra Norskopplæringa), renhold og innkjøp. Mottaket ble lagt ned 1. mai i år, men vi er klar hvis det skulle ta seg opp igjen. BOSETTING og MOTTAK Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Inntekter Utgifter Netto Antall årsverk per : 28,8 (1.1.17: 41,3). Forutsetninger Bosetting av 10 flyktninger i Ikke anmodet om å bosette flyktninger i Har allikevel budsjettert med bosetting, fordi vi tror det kommer anmodninger i løpet av neste år også. 1 årsverk er tilknyttet Handnesøyprosjektet (prosjektmidler er innvilget). Bosettingen i 2017 gjør at vi aldri har hatt så mange på introduksjonsprogram. Prioriteringer Utvikle introduksjonsprogrammet for å styrke arbeidet med kvalifisering av flyktninger. Oppnå en resultatgrad på 67 %. Vedlikehold av boligmasse. Handnesøyprosjektet interregsamarbeid. Videreføre prosjektet til nye brukergrupper. Jobbe med å skape alternative kvalifiseringsløp for flyktninger. Innvilget midler til videreutdanning og implementering av ICDP som er et familieveiledningsprogram. 4.3 Oppvekst og Kultur Oppvekst og Kultur omfatter følgende områder: adm. oppvekst og kultur, grunnskoler og sfo, barnehage, barnevern, musikk og kulturskolen og biblioteket. OPPVEKST og KULTUR Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Inntekter Utgifter

14 OPPVEKST og KULTUR Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Netto Antall årsverk per : 55,9åv. (1.1.17: 56,3 åv). Forutsetninger Reduksjon av stilling ved Nesna skole fra (1,7 åv) og fra (0,6 åv) Tomma Oppvekstsenter (barnehage og barneskole 14 trinn) igangsettes fra Flere elever har behov for tilpasset opplæring. Ingen reserver til spesialundervisning for barnehagebarn og skolebarn. Private barnehager tildeles midler med tilskuddssats lik100 %. Den Norske Kirke tildeles midler kr , revisjon dekkes av kirken. Frivilligsentralen og Vårres Plass lagt inn i Oppvekst/Kultur. Status og utfordringer Grunnskolen har 215 elever, herav fire på avd. Tomma og 30 fremmedspråklige elever. Pr. i dag er det 30 fremmedspråklige elever som har enkeltvedtak om assistent/pedagogressurs. 26 elever har enkeltvedtak om spesialundervisning. I løpet av november og desember vil det komme 11 elever direkte fra hjemlandet. Noen av disse har aldri gått på skole. Utfordringen er å gi tilfredsstillende undervisning til de med særlig behov, fremmedspråklige og «tidlig innsats». Barnehagen. Barnetallet i kommunen går ned, og utfordringen blir å opprettholde god kvalitet på barnehagetilbudet. Drift av avdeling på Tomma, oppstart og kvalitetssikring. Avklare budsjettrammer for drift på Tomma. Musikk og kulturskolen har 25 enkeltelever (redusert med 25 elever grunnet manglende sanglærer). Grunnskoleundervisning i 5.10.klasse samt voksenopplæring. Undervisning av 30 barnehagebarn, 20 i barnekor og 10 i mannskor. Biblioteket har åpent tre dager/kvelder per uke. Arrangør av konserter og foredrag med eksterne og lokale aktører. Leseombudsordning på sykehjemmet og lesegruppe for minoritetsspråklige kvinner. Biblioteket deltar i Skjærgårdsbiblioteket sammens med syv andre bibliotek på Helgeland. Barnevern. I budsjettet er det tatt høyde for kjente saker. Nye omsorgssaker er ikke medregnet. Prioriteringer Grunnskolen: IKT planen videreføres. Innkjøp av datautstyr som tilfredsstiller dagens behov. Barnevern: Iverksatte hjelpetiltak må fullføres. Biblioteket: Digitalisering og tilrettelegging for økt bruk av biblioteket. 4.4 Helse og Omsorg Helse og Omsorg har følgende ansvarsområder: adm. helse og omsorg, helsetjenesten, sykehjemmet, hjemmetjenester, Miljøterapeutiske tjenester (MTT) og NAV kommune. HELSE og OMSORG Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Inntekter Utgifter Netto Antall årsverk per : 80,1 åv (1.1.17: 80,7 åv). Forutsetninger Sykehjemmet budsjetteres etter 22 sykehjemsplasser og pleiefaktor 0,89. 14

15 Folkehelsekoordinator i 20 % stilling som ivaretas av rådgiver. MTT har brukere med større omsorgsbehov, samt en forvaltningsrevisjon og hensynta. Frivilligsentralen/Vårres Plass er ett område og er flyttet til område OppKul. Status og utfordringer Helsetjenesten består av legetjenesten, helsestasjon, fysioterapi, psykisk helse, rus og støttefunksjoner. Kommunen kjøper jordmortjeneste fra Helgelandsykehuset tilsvarende 20 % stilling. Sykehjemmet er budsjettert etter 22 pasienter og pleiefaktor 0,89. Per d.d. har vi 18 langtidspasienter og 3 korttidspasienter. Det antas at flere hjemmeboende vil søke plass. Hjemmetjenesten har mange pasienter som bor hjemme nå, som tidligere sannsynligvis ville vært sykehjemspasienter. Mange har høy alder, med krevende og sammensatte sykdomsbilder med mange forskjellige diagnoser. Sykehusene skriver ut pasienter på dagen etter avtale om samhandlingsreformen fra Det er også krevende, da vi ikke har noe tak på antall pasienter i forhold til oppsatt bemanningsplan. Vi har liten andel av døgnmulkter til Helgelandssykehuset, da vi har tatt imot de fleste pasientene innen fristen. Nesna har også en del innflytting av eldre som etter relativ kort tid etter innflytting, trenger tjenester fra oss. Utfordringen ved fravær er å få tak i kvalifisert helsepersonell til de rette vaktene. Vaktplanen går bare fra uke til uke og det er mye flaks og velvilje blant de ansatte at dette i det hele tatt går rundt. Vi sliter også med å gi et tilfredsstillende tilbud i helgene, spesielt ute på øyene noe vi har fått kritikk for. MTT har 16 brukere og 28 årsverk. Det kan komme nye brukere i tjenesten og/eller at eksisterende brukere får endret sitt bistandsbehov. For de mest ressurskrevende brukerne er det refusjonsordning fra staten, men den er blitt redusert hvert år. De største utfordringene for 2018 er knyttet til utfordringer i forhold til endringer av brukernes bistandsbehov. Det er påbegynt en gjennomgang av brukerne i samarbeid med Habiliteringstjenesten for vurdering av tiltak etter Helse og omsorgstjenestelovens kap.9 makt og tvang. Rådmannen har satt ned en gruppe som jobber med å imøtekomme anbefalingene i forvaltningsrapporten samt ta status på MTT og jobbe med de utfordringene som MTT har. Gruppa jobber godt og ser på organisering, bemanning, kompetanse og innhold i tilbud til brukerne. NAV består av en statlig og en kommunal del. I den kommunale delen inngår tjenester innenfor sosialtjenesteloven og husbankordninger. Den statlige delen tar seg av «arbeidslinjen». Fra ble det iverksatt et lovhjemlet aktivitetskrav for mottakere av sosialhjelp og det er kommunens ansvar å finne/opprette tilbudet. Prioriteringer Helsetjenesten vil innføre timebestilling via SMS. Vil også gjøre innkjøp av betalingsterminal hvor pasientene kan betale for konsultasjon på venterommet. Sykehjemmet: Sørge for et godt, forsvarlig tilbud for sykehjemmets pasienter Jobbe for et godt arbeidsmiljø med minst mulig fravær Jobbe mot å få en døgndekkende sykepleiertjeneste for å forberede for KADplass og unngå stor bruk av bakvakter. Hjemmetjenesten: Vanskelig å prioritere mellom lovpålagte oppgaver da vi ikke har innvilget tjenester til folk som ikke trenger det. Lovverket i pasient og bruker rettighetsloven/lov om kommunale helse og omsorgstjenester regulerer dette. Vedtaksmyndigheten i kommunen kan ikke sette seg over disse lovene. Nedprioritering/omprioritering av hjemmetjenesten vil føre til økt press på sykehjemmet og døgnmulkter til helgelandssykehuset. Kommunen vil sannsynligvis få en økning i klagesaker til fylkesmannen. 4.5 Plan og Utvikling PLU har en planavdeling og uteseksjon. Følgende ansvarsområder inngår: Teknisk drift. Frivillig deltidsbrannvesen. Planavdeling (landbruk, kart og oppmåling, plan, byggesak, kommunens eiendommer, med en del eiendomsforvaltning, vann, avløp, vei, feiing, havna). 15

16 Nesna Brukerbetalinger Andre Overføringer Rammetilskudd Andre Andre Skatt Eiendomsskatt Andre SUM Lønnsutgifter NESNA KOMMUNE Budsjett 2018 PLAN og UTVIKLING Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Inntekter Utgifter Netto Antall årsverk per : 8,17 åv (1.1.17: 14,7 åv renhold er flyttet til Bosetting). Prioriteringer: God rådgivning og veiledning til våre kunder. Prioritering av oppgaver da staben er liten. Fortsettelse med rullering av kommunens planverk (etter politisk bestilling). Vedlikehold på lavt nivå grunnet få til å utføre vedlikeholdet samt lavt budsjett til vedlikehold. Utfordringer: Rullering av planer. Lage kommuneplan og trafikksikkerhetsplan. Lavt vedlikehold på den kommunale eiendomsmassen reduserer kommunens realkapital. Redusert vedlikehold av veiene. Reserverte tilleggsbevilgninger Avsatt til lønnsoppgjør, kr Annet 50 % stilling ved Vårres Plass angående aktivitetsplikt (oppmøteplass for aktuelle personer) og tilrettelegging for sykemeldte (koordinering av f.eks. arbeid med bistand), kr Hovedoversikt drift 2018 Driftsregnskap 2018 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett salgs og leieinntekter med krav til motytelse statlige overføringer overføringer på inntekt og formue direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B)

17 Sosiale Kjøp Kjøp Overføringer Avskrivninger Fordelte SUM BRUTTO Renteinntekter, Gevinst Mottatte SUM Renteutgifter, Tap Avdrag Utlån SUM RESULTAT Motpost NETTO Bruk Bruk Bruk SUM Overført Dekning Avsetninger Avsetninger SUM REGNSKAPSMESSIG NESNA KOMMUNE Budsjett 2018 utgifter av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod av varer og tjenester som erstatter komm tj.prod utgifter DRIFTSUTGIFTER (C) DRIFTSRESULTAT (D = BC) utbytte og eieruttak på finansielle instrumenter avdrag på utlån EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER avskrivninger DRIFTSRESULTAT (I) av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond BRUK AV AVSETNINGER (J) til investeringsregnskapet av tidligere års merforbruk til disposisjonsfond til bundne fond AVSETNINGER (K) MER MINDREFORBRUK (L = I+JK)

18 NESNA KOMMUNE Budsjett 2018 Budsjettskjema 1 A Drift 2018 Nesna Budsjettskjema 1 A Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 18 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Dekning av tidl. års regnskap m. merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskap m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

19 NESNA KOMMUNE Budsjett 2018 Hovedoversikt investeringer 2018 Nesna Hovedoversikt investering Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj. som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån

20 NESNA KOMMUNE Budsjett 2018 Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = OR) Budsjettskjema 2 A Investering 2018 Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Nesna Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering

21 Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert