FORORD. Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden

Transkript

1 FORORD Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlag for fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Rullerende handlingsprogram vedtas årlig av fylkestinget jfr. kommuneloven 44. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med handlingsprogrammet, blir bindende for virksomhetenes drift så fremt ikke andre vedtak fattes gjennom året. Fylkeskommunens budsjettreglement fremgår av vedlegg. Fylkesrådmannen presenterer her et omfattende program for Kunnskapsfylket. Her inngår store planer for investeringer i skoleanlegg, samlokalisering og realvekst i driftsrammene for å kunne ta imot forventet elevvekst. Fylkestinget vedtok prinsippene for utbygging av buskerudskolene i juni 2006 (ft-sak 35/06). For perioden er det planlagt brukt vel 650 mill kr på skoleprosjekter i Buskerud. Regionrådet vil ha sitt siste ordinære driftsår i 2007 ( ) hvis ordningen ikke forlenges. Fylkestingene i BTV skal ta stilling til dette i løpet av året. Budsjettet for regionrådet gjelder derfor for forsøksperioden, dvs. tom Dersom forsøket blir forlenget, vil budsjettperioden bli forlenget tilsvarende. På regionrådets budsjett er det særlig knyttet utfordringer til kollektivtransport. Det foreslås tillegg i 2007 med forutsetning om betydelig effektivisering fom For utviklingsavdelingen og tannhelsetjenesten er de økonomiske rammer i hovedsak videreført. Tannhelsetjenesten er organisert som eget foretak og fremmer eget budsjett. Fylkestinget styrket utviklingsavdelingen med ca 12 mill kr i sitt budsjettvedtak for 2006 med forutsetning om videreføring. Dette er fulgt opp, og har gitt avdelingen et utvidet virkemiddelapparat. I desember vil Regjeringen legge frem oppgavemeldingen som viser hvilke oppgaver de nye regionene vil få. Det legges opp til en avklaring av antall regioner og inndeling i løpet av 2007/2008. I 2. tertialrapport er det foreslått bevilget 2 mill kr til fylkeskommunale forberedelser. I handlingsprogrammet omtales arbeidet, prosjekt Region Handlingsprogrammet vil bli behandlet av fylkesutvalget november og av fylkestinget desember Drammen 24. oktober 2006 Matz Sandman fylkesrådmann

2

3 INNHOLD 1. FORSLAG TIL VEDTAK HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGSPROGRAMMET...7 INN I EN NY TID...7 VISJON OG PROFIL...7 HOVEDLINJER RAMMEBETINGELSER...13 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN...13 STATSBUDSJETTET Hovedtrekk i forslag til statsbudsjett...14 Skattøre...15 Lønns- og prisforutsetninger...16 Inntektssystemet DRIFTSBUDSJETTET...17 HOVEDOVERSIKT...17 DRIFTSINNTEKTER...19 Fylkesskatt...19 Sektorinntekter...20 Finansinntekter...20 Momsrefusjon...21 DRIFTSFOND INVESTERINGSPROGRAMMET...23 PROSJEKTOMTALE...24 KAPITALFOND FINANSIELL UTVIKLING...31 STATUS...31 LÅNEGJELD...31 RENTER OG AVDRAG...31 AVKASTNING FRA VARDAR AS SEKTORPLANER...37 UTDANNING...39 Kort omtale av tilbudet...39 Situasjonsbeskrivelse...39 Mål, strategier og indikatorer...44 Ressursinnsats...49 UTVIKLING...54 Kort omtale av tilbudet...54 Mål, tiltak og prioriteringer...54 Ressursinnsats...68 SENTRALADMINISTRASJONEN...71 Kort omtale av tilbudet...71 Situasjonsbeskrivelse...71 Mål, tiltak og prioriteringer...72 Ressursinnsats...74 REGIONRÅDETS ANSVAR...77 TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF...81 Drifts- og investeringsrammer...81 VEDLEGG...83

4 BUDSJETTREGLEMENT...85 SAMMENDRAG FYLKESPLANEN KOSTRA-NØKKELTALL PR SEKTOR...97 HOVEDOVERSIKTER SAMMENDRAGSTABELLER PR. ANSVAR...113

5 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget innbyr fylkestinget til å gjøre slikt vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med slike budsjettrammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2007-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 954,9 1003,7 1051,6 1051,6 1051,6 1051,6 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 4,0 0,0 22,5 46,7 39,9 23,4 Rammetilskudd 417,9 460,6 512,7 513,4 512,9 512,5 SUM DRIFTSINNTEKTER 1376,9 1464,3 1586,8 1611,8 1604,4 1587,6 Netto driftsutgifter 2) Sentraladministrasjonen 67,8 70,7 74,1 73,3 73,3 73,0 Utdanning 895,7 923,9 987,6 994,7 994,1 992,3 Tannhelseforetak 76,3 73,9 77,1 77,1 77,1 77,1 Utviklingsavdelingen 79,8 99,5 98,5 99,9 101,9 89,4 Regionrådet - midler til disposisjon 1) 273,4 262,4 273,2 265,8 265,8 262,5 NETTO DRIFTSUTGIFTER 1393,0 1430,4 1510,7 1510,9 1512,3 1494,3 Renteutgifter 40,8 42,2 45,7 54,2 57,2 61,6 Renteinntekter 4,0 3,5 6,0 6,0 6,0 6,0 Refusjon skoleanlegg 2,1 3,5 5,8 7,4 8,2 8,2 Aksjeutbytte Vardar AS 80,2 20,0 0,0 15,0 20,0 0,0 Salg av kraft 0,2 1,0 2,1 1,8 1,8 1,8 Renter Vardar AS 17,1 19,2 19,8 18,7 22,7 19,2 Utviklingsmidler fra Vardar AS 5,3 6,3 7,0 7,5 10,5 10,5 Avdrag 58,4 35,5 38,7 41,0 47,8 51,2 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 1383,4 1454,6 1554,5 1549,7 1548,0 1561,3 Motpost avskrivninger 75,9 NETTO DRIFTSRESULTAT 69,3 9,6 32,3 62,1 56,4 26,2 Avsetning skadefond 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) -18,8 22,3 15,5-3,3-3,3-3,3 Interne finanstransaksjoner -10,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Overført fra året før 25,9 34,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Inndekning av underskudd ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 37,2 66,1 47,8 58,8 53,1 22,9 Driftsfond ,2 28,8 13,3 16,6 19,9 23,2 Nto driftsresultat i % av frie inntekter 2,1 % 4,0 % 3,6 % 1,7 % 2) 2005-tall er inkl avskrivninger på sektorene. Fom 2007 er refusjon av investeringsmoms flyttet fra s.adm (0,9 mill kr) og utdanning (15,9 mill kr) til sentral konto (linje to i tabellen). Netto driftsutgifter på sektornivå øker tilsvarende. 3

6 1) Midler til regionrådets disposisjon Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesveger 84,4 60,6 67,7 67,7 67,7 66,2 Kollektivtransport 177,2 188,3 198,5 191,1 191,1 189,2 Næringsutvikling 8,7 10,9 5,0 5,0 5,0 5,0 Internasjonalt arbeid 0,8 0,9 0,5 0,5 0,5 0,5 Regiongeolog 1,7 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 Øvrige driftsutg./koordinator 0,7 1,0 0,6 0,6 0,6 0,6 Totalt - Regionrådet 3) 273,4 262,4 273,2 265,8 265,8 262,5 3) Budsjettet for regionrådet gjelder for forsøksperioden, dvs. tom Dersom forsøket blir forlenget, vil budsjettperioden bli forlenget tilsvarende. Investeringsprogrammet Beløp i 1000 kr TOTALT INVEST- FELLESPROSJEKTER ERINGS TIDL. KAP. BELØP BUDSJ. BEH. AV VIRKSOMHET FORMÅL IT felles infrastruktur FRÅD Alle bygg PCB kartlegging/sanering FRÅD Sum UTDANNINGSSEKTOREN Fellesprosjekter for alle skolebygg Utdanningssektoren Utstyr IKT FRÅD Alle skolebygg Ombygging 1) FRÅD Påbegynte prosjekter Div. skolebygg Inneklima FRÅD Tinius Olsen skole Inneklima FRÅD Nye prosjekter 2) Marienlyst Samlokalisering FT Røyken vgs Erstatning paviljong FT ) Ringerike Utvidelse FT ) Rosthaug vgs Flytting Bonna FT Åssiden vgs Kjøkken hus F FT A-blokka Hurum Ny vg skole FT ) St. Hallvard Musikk/dans/drama Sum - utdanningssektoren ) Skal dekke Kunnskapsløftet, arealeffektivisering, fleksibilitet i lokaler, Brann-, helse- og miljøsikkerhet og annet 2) Fremdriftsplan ikke endelig fastsatt TANNHELSETJENESTEN Til styrets disposisjon Styret Sum tannhelse ANDRE SEKTORER Bibliotek - utstyr inventar (Papirbredden) FRÅD Samferdselssektoren Fylkesveger VEGSJEF Samferdselssektoren Tiltakspakke VEGSJEF Sum andre sektorer TOTALSUM

7 FINANSIERING Forskuttering RV 281 i Hurum (FT 50/04) Nedbetaling lån Rv 281 i Hurum (FT 50/04) Salg av eiendommer - Strømsø vgs Hønefoss vgs (2011) Bruk av kapitalfond Avsetning til kapitalfond Avdrag fra Vardar AS Overført fra driften Låneopptak Gjeld 31/12 (ekskl. avs. til avdragsfond) Renter Avdrag Sum renter og avdrag Kapitalfond pr Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. For personlige skattytere, dødsbo og elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens 19e, fastsettes det fylkeskommunale skattøret til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor 2007-budsjettets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Trekklimiten i DnB NOR på 100 mill kr videreføres i 2007 i hht. bankavtalen. Bankavtalen legges ut på anbud i Fylkesrådmannen får fullmakt til å godkjenne avtalens vilkår. 6. Rentepåslaget på det ansvarlige lånet til Vardar AS reduseres fra 1,5% til 1,0%-poeng. Låneavtalen reguleres tilsvarende. 7. Hovedutvalget for utdanning sin fullmakt til å opprette klasser med start høsten 2007 må skje innenfor budsjettrammene i handlingsprogrammet. 8. For Regionrådet stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Budsjettet for regionrådet gjelder for forsøksperioden, dvs. tom Dersom forsøket blir forlenget, vil budsjettperioden bli forlenget tilsvarende. 9. Vestviken Kollektivtrafikk AS gis lånefullmakt på inntil 10 mill kr med fylkeskommunal garanti (simpel kausjon) for å håndtere eventuell investering i nytt billetteringssystem på vegne av Buskerud fylkeskommune. Garantien vil gjelde i inntil 10 år. 10.For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. 11.Fylkestinget gir Rollag og Sigdal kommuner fullmakt til å fordele kompensasjonsmidler vedr differensiert arbeidsgiveravgift. Det forutsettes samråd med næringslivet i 5

8 kommunene. 12.Fylkestinget gir sin tilslutning til at det opprettes et Utviklingsforum for Buskerud med deltakelse fra fylkeskommune og kommuneregioner, fylkesmannen, nærings- og arbeidsliv, utdanningsinstitusjoner, forskning, Innovasjon Norge, SIVA oa. 6

9 2. HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGS- PROGRAMMET INN I EN NY TID I 2007 går fylkeskommunen inn i en ny tid. Stortingsmeldingen om forvaltningsreformen skal avklare hvilke oppgaver det regionale nivå skal arbeide med i framtiden. Det hersker ulike oppfatninger og forventninger om hvor omfattende endringene blir. Men om reformen blir større eller mindre står vi uansett ovenfor endringer, som vi må forberede oss på. I 2007 skal vi også, ifølge regjeringen, drøfte og ta stilling til eventuelle endringer i den regionale geografi, dvs. fylkesgrensene. Den debatten skal konkludere i løpet av VISJON OG PROFIL Fylkestinget vedtok i sak 29/03 følgende visjon for Buskerud fylkeskommune: Livskraftig og initiativrik utviklingspartner Fylkestinget sluttet seg også til en utdypende tekst til visjonen for å markere fylkeskommunens nye partnerskapsrolle: En samarbeidspartner som ser utvikling og kompetanse i en større sammenheng. Profil: Tilgjengelig, troverdig og tilpasningsdyktig (3T) Verdier: Respekt, omsorg og medmenneskelighet Forholdet til de ansatte: Sett, hørt og forstått HOVEDLINJER Vi investerer i Kunnskapsfylket Til det beste for ungdom og voksne med rett til videregående opplæring, skal Buskerud fylkeskommune: Investere vel 650 mill kr i nye, effektive og fleksible skolebygg. Investere i kompetanseutvikling for tilsatte i skolene og for instruktørene i lærebedriftene slik at Kunnskapsløftet kan gjennomføres etter intensjonene. 7

10 Videreutvikle samarbeidet med næringslivet og lokalsamfunnet for å kunne gi elevene virkelighetsnære opplæringsarenaer og kontinuitet i grunnopplæringen. Utvide fagskoletilbudet ved å starte helsefagskole på Hønefoss. Prøve ut to forskjellige Karrieresentra, ett i Drammen og ett i Gol. Utvide bruk av digitale læremidler i opplæringen og økt IKT-kompetanse hos lærerne og lederne. Etablere Buskerud Utviklingsforum Vi må styrke samarbeidet om verdiskaping og utvikling. Fylkesrådmannen foreslår at det opprettes et utviklingsforum med både politisk deltagelse fra kommuner og fylkeskommune og representasjon fra bl.a. fylkesmannen, nærings- og arbeidsliv, Innovasjon Norge, SIVA, forskning og kunnskapsmiljøer. På denne måten vil vi kunne få en arena for drøfting av sentrale utviklingsstrategiske spørsmål i fylket. Reiseliv og hytteliv gir liv Fylkeskommunen vil prioritere arbeidet med infrastruktur for tilrettelegging og produktutvikling av natur- og kulturbaserte reiselivsprodukter. Antallet fritidsbeboere øker og gir en ny framtid for distriktene. Arbeidet vil fortsette med å få på plass godt forankrede utviklingsplaner i kommuneregionene. Fylkesrådmannen foreslår dessuten en økt fylkeskommunal innsats når det gjelder stedsutvikling. Kultur bruk og vern Vi må spre kunnskap om kulturminnene, og bruke dem som en samfunnsressurs. Det foreslås bl.a. å utarbeide nye kommunedelplaner der målsettingen er å utarbeide vernelister over kommunenes mest verdifulle kulturminner. Tilstandsanalyse og vurdering av fredningsomfang for privateide, vedtaksfredede bygninger er et annet viktig tiltak. Fylkeskommunen vil bidra til at arbeidet med å bygge opplevelsessenteret/museet Hringariki starter opp, og det anbefales at fylkeskommunen utløser en garantiordning knyttet til byggingen. Det anbefales også å utvikle Union Scene og Papirbredden som ressurser for næring, kultur og stedsutvikling. Alle kommunene i Buskerud abonnerer på tilbudene fra fylkeskommunen til grunnskolen, dvs. kulturopplevelser i Den kulturelle skolesekken. For første gang i Buskerud blir også tre videregående skoler abonnenter på tilbudene i Den kulturelle skolesekken. Denne utvidelsen av tilbudet i Den kulturelle skolesekken sørger fylkeskommunen for uten statsstøtte Transporttjenesten for funksjonshemmede utvides 8

11 Behovet for TT-tjenester antas å øke i årene fremover. Fylkesrådmannen foreslår en viss økning av budsjettet slik at flere brukere kan dra nytte av denne tjenesten. Kollektivtrafikk viktig og krevende Kostnadsveksten innen kollektivtrafikk og skoleskyss er en stor utfordring. Fylkesrådmannen har i sitt budsjettarbeid samarbeidet med våre partnere i Telemark og Vestfold, slik at vi kan få en mest mulig lik behandling. Det gis kompensasjon for elevvekst og økt dieselkostnad. Det er også gitt høyere kompensasjon for lønns- og prisvekst enn til øvrige sektorer. Vedtektene til VKT AS pålegger selskapet å drive sin virksomhet rasjonelt og effektivt. Fylkesrådmannen forventer at styret i VKT vil vurdere å fremme forslag om å benytte anbud også i Buskerud. I er det forutsatt at VKT AS kan redusere kostnadene til kollektivtransporten fom 2008 ved å benytte anbud. I tillegg foreslås det at VKT AS får fullmakt til å lånefinansiere evt anskaffelse av nytt billetteringssystem med fylkeskommunal garanti. Fylkesveger tid for opprustning Den store satsingen på opprustning av fylkesvegene ligger til grunn for dette budsjettet. Det betyr en ekstraordinær investering på 100 mill kr i perioden I tillegg foreslår rådmannen å øke vedlikeholdsbudsjettet. Region 2010 Regjeringen vil den 1. desember fremlegge den såkalte forvaltningsmeldingen. Dette ifølge Kommunaldepartementet. Stortingsmeldingen vil omtale oppgave- og ansvarsdelingen mellom stat, region og kommuner. Det er ventet at meldingen særlig vil omhandle det framtidige regionale nivå og også skissere prosess og kriterier for framtidig geografisk inndeling. Selv om gjennomføringen av reformen er satt til årsskiftet 2009/10 må arbeidet starte så snart forvaltningsmeldingen er framlagt. Det vil være en krevende oppgave som organisasjonen i dag ikke har ressurser til. Det er naturlig å prosjektorganisere arbeidet med egen prosjektledelse og egne ressurser. I noen grad vil det bli behov for kjøp av eksterne tjenester. Vi må ikke stille oss i den situasjon at statlige organer alene styrer overføring av oppgaver. Samtidig må vi ikke miste fokus på de oppgaver vi allerede har og som skal videreføres på regionalt nivå. Fylkesrådmannen har foreløpig benevnt dette arbeidet for: 9

12 Prosjekt Region 2010 Viktige elementer vil være - kartlegge kompetansebehov - kompetanse- og kapasitetsoppbygging i forhold til overføringsprosesser som involverer fylkesmann og andre statsetater - organisasjonsutvikling - involvering av kommuner, arbeidsliv og andre aktører - ivaretakelse av ansatte - lokalisering og lokaliteter - regional planlegging - regional geografi og eventuelle endringer i fylkesinndelingen, herunder koordinering og samvirke i forhold til BTV og andre berørte fylkeskommuner og kommuner. Kompetanseoppbyggingen vil selvsagt også omfatte de folkevalgte. Fylkesrådmannen ser det som naturlig at fylkesutvalget er politisk styringsorgan, men viktige og prinsipielle spørsmål vil bli forelagt fylkestinget på vanlig måte. I tertialrapport 2 har fylkesrådmannen foreslått at det foreløpig avsettes 2 mill kr til prosjektet. Det er viktig å understreke at de oppgaver som her skisseres, vil være nødvendig selv om det ikke blir endringer i de geografiske grenser for Buskeruds del. Den økonomiske profilen Buskerud fylkeskommune har sjelden hatt et så godt økonomisk utgangspunkt foran et budsjettår, men sjelden også stått overfor så store investeringsmessige utfordringer. Gjennom de siste årene har vi opparbeidet en viss økonomisk handlefrihet gjennom god styring av økonomien på sektorene, generell økning av de frie inntekter samt bidrag fra Vardar AS. I tillegg gir varslet mindreforbruk i 2006 økt handlefrihet i Handlefriheten må ivaretas fordi vi av erfaring vet at det er usikkerhet ved de fremtidige økonomiske rammevilkår. Fylkesrådmannen har i budsjettet bl.a. lagt vekt på følgende: Søke å oppnå et netto driftsresultat på 3%. Det beste målet på finansiell balanse i kommunesektoren er netto driftsresultat. Dette bør ligge på minst 3 prosent over tid dersom ikke verdien av formuen i sektoren skal svekkes. Netto driftsresultat anvendes til egenfinansiering i investering samt buffere i form av driftsfond. I er det budsjettert med et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 2,8 % i perioden , men inklusive resultatene for 2005 og 2006 ligger vi over målet. Vesentlige overføringer fra drift til investering utover nivået på momsrefusjon fra investeringer. Investeringsbudsjettet er økt betydelig for å følge opp fylkestingets utviklingsstrategi for buskerudskolene. Med økte investeringer, øker momsrefusjonene. Siden dette ikke er noen evigvarende fenomen, er det viktig å ikke gjøre seg avhengig av slike inntekter i driften 10

13 samt at pengene inngår som en viktig egenfinansieringskilde i vårt investeringsbudsjett for å unngå for høy opplåning. Et driftsfond for å takle usikkerhet og endringer i løpet av året. Fylkesrådmannen presenterer i dette budsjettet et investeringsprogram for Kunnskapsfylket. Den sterke elevveksten tvinger fortsatt frem en skjevdeling av nye friske midler til utdanningssektoren. Det legges frem en betydelig satsing i form av finansiering av nye klasser i driften samt kraftig opprusting av skolene i form av nybygg, tilbygg og andre tilpasninger. Fylkestinget vedtok prinsippene for utbygging av buskerudskolene i juni 2006 (ft-sak 35/06). I investeringsbudsjettet økes de økonomiske rammer for utdanningssektoren med ca 384 mill kr i perioden til totalt ca 674 mill kr. De samlede investeringsplaner overstiger dette nivået, men av både praktiske og økonomiske årsaker må satsingen fortsette utover Figuren under viser utviklingen i den relative fordelingen pr sektor av totale sektorutgifter i perioden (nominelle kr). Oversikten viser at det har vært en relativt stabil innbyrdes fordeling og en vekst for utdanning fom ,0 % 60,0 % 65,0 % 65,5 % 64,4 % 64,3 % 64,8 % 65,4 % Sentraladministrasjonen Forslag til budsjett ,1 50,0 % Utdanning 987,6 40,0 % Tannhelseforetak 77,1 30,0 % Utviklingsavdelingen 98,5 20,0 % 10,0 % Regionrådet - midler til disposisjon 273,2 0,0 % Av sum nominelle tillegg på sektorrammene i 2007, øker utdanningsrammen mest (+77 %). Utdanningsbudsjettets andel av totale sektorutgifter i regnskapet for 2005 var 64,3%. Sektoren hadde da et mindreforbruk på 24,2 mill kr. I tillegg ser det ut til at sektoren vil få med seg et overskudd fra 2006 som gir ytterligere økt handlefrihet. For øvrige kommentarer til sektorrammene, se kapittel 7. 11

14

15 3. RAMMEBETINGELSER DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I 2006 Buskerud fylkeskommunes økonomi i 2006 I 2. tertialrapport 2006 varsler sektorene om et samlet mindreforbruk på vel 10 mill kr. Både utdannings- og utviklingsavdelingen forventer lavere forbruk enn budsjett, mens det for sentraladministrasjonen forventes et mindre overforbruk. Regionrådets aktiviteter forventes å gå i balanse. Skatteinntektene forventes høyere enn budsjettert. Besparelse i 2006 vil gi økt handlefrihet i BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Befolkningsutviklingen i Buskerud vil ha betydning for etterspørselen av fylkeskommunens tjenester, særlig utdanningstilbudet, og for inntektene gjennom skatte- og inntektssystemet. Buskerud har hatt en relativt stor befolkningsvekst i løpet av de siste 40 årene. Folketallet har økt fra i 1966 til i Dette er en vekst på 28,6%. I samme perioden økte Norges befolkning med 24,1%. I de siste 10 årene har den årlige veksten i Buskerud variert mellom 0,4% og 0,9%. I følge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning fra 2005 (middels nasjonal vekst) vil befolkningen i Buskerud gjennomsnittlig øke med 0,6% årlig de neste 10 årene. For åringer blir det en betydelig større vekst frem til 2009 for deretter å flate ut. Befolkningsutvikling i Buskerud ,00 % 0,90 % 0,80 % ,70 % 0,60 % 0,50 % 0,40 % 0,30 % 0,20 % 0,10 % 0,00 % Endring i % Befolkning Diagrammet under viser en fremskriving av den relative befolkningsutviklingen pr. aldersgruppe i Buskerud frem til år 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Prognosene viser en stor økning i antallet åringer i perioden fram til 2009 for deretter utflating. 13

16 Relativ befolkningsutvikling i Buskerud STATSBUDSJETTET 2007 HOVEDTREKK I FORSLAG TIL STATSBUDSJETT I forslag til statsbudsjett for 2007 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Det planlegges med en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,4 mrd kr (2,2%) i forhold til inntektsnivå i 2006 anslått i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). I forhold til antatt regnskapsnivå 2006, er det en reell nedgang fra 2006 til 2007 på ca 0,4%. Nivået på de frie inntektene øker med 2,4 mrd kr (1,4%) (700 mill kr for fylkeskommunene, dvs ca 35 mill kr for Buskerud fylkeskommune) i fht RNB 2006-nivå. Økningen er jevnt fordelt mellom skatt og rammetilskudd. Skatteandelen av de totale frie inntektene vil være ca 49%. For fylkeskommunene skal økningen særlig dekke elevvekst. Teknisk beregningsutvalg har beregnet effekten av demografisk utvikling for fylkeskommunene til ca 1,1 mrd kr i Det statlige økonomiske opplegget gir derfor en underdekning på mill kr (15-20 mill kr for Buskerud fylkeskommune). Renterefusjon skolebygg Investeringsrammen for opprusting av skolebygg økes med 2 mrd kr i Da er hele planen på 15 mrd kr innfaset. Buskerud fylkeskommune har søkt og fått godkjent hele sin andel. Anslaget på renterefusjon økes i 2007, både pga økt ramme og økt rentenivå. Gratis læremidler Fylkeskommunene får ansvar for trykte og digitale læremidler. Ordningen innføres gradvis, først for elever i VG2 for skoleåret 2007/2008, så elever i VG3 for skoleåret 2008/2009 og til sist elever i trinn 1 fra skoleåret 2009/2010. Egen Ot.prp. legges frem våren Det bevilges totalt 287 mill kr (gjelder helt skoleår) til gratis læremidler i vgo fra høsten 2007 for 14

17 elever i VG2. Ordningen gjelder de elever som følger den nye reformen. Midlene kommer som frie inntekter i tillegg til veksten omtalt tidligere. Beløpet fremkommer som en gjennomsnittspris blant aktuelle forlag samt tillagt et administrasjonstillegg på 10%. Læremidlene har en avskrivningstid på 3 år. I tillegg vil Lånekassen gi ikke-behovsprøvd stipend til annet utstyr (ramme 70 mill kr). Regional utvikling midlene til regional utvikling økes med 4,75 mill kr til 24,76 mill kr. Beløpet inkluderer kommunale næringsfond med 2,01 mill kr (skjønn) og Interreg med 2,5 mill kr (skjønn). Opplæring i institusjoner Fylkeskommunene overtar ansvaret for opplæring for beboere/pasienter i private helseinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner. Det er institusjonens beliggenhet som avgjør hvilken fylkeskommune som har ansvaret. Oppgaven finansieres ved overføringer fra kommunene som i dag har ansvaret. I tillegg overtas opplæringsansvaret for statlig helseinstitusjon ved Geilomo skole med overføring av statlig finansiering. Differensiert arbeidsgiveravgift Da ordningen ble lagt om i 2004, ble fylkeskommunene kompensert gjennom en økning i skjønnstilskuddet. Mange kommuner får pr tilbake samme nivå på satsen for differensiert arbeidsgiveravgift som de hadde før omleggingen av ordningen. Dette reduserer tilskuddsordningen til fylkeskommunene med 203 mill kr i fht 2006-nivået. Nytt tilskudd er 56 mill kr samlet. I Buskerud gjelder dette kun to kommuner; Rollag og Sigdal. Departementet opplyser at beløpene for disse to kommunene vil bli kjent senere. Sykelønnsordningen Regjeringen foreslår medfinansieringsansvar fra arbeidsgiver ved langvarig sykefravær (20% i 1. periode), men redusert arbeidsgiverperiode fra 16 til 14 dager. Det er ikke noe nytt i forslaget utover det som har vært lansert tidligere i høst. Fylkeskommunene vil få økte utgifter som vil avhenge av om sykefraværet reduseres. For hele kommunesektoren anslås merkostnaden til mill kr gitt dagens nivå på sykefraværet samt oppstart av ordningen 1. mars SKATTØRE Det fylkeskommunale skattøret foreslås redusert fra 2,9% til 2,8% i Kommuner Fylkeskommuner Sats 2006 Forslag 2007 Sats 2006 Forslag 2007 Skattøre for forskuddspliktige 13,3 12,6 2,9 2,8 15

18 LØNNS- OG PRISFORUTSETNINGER Regjeringen benytter en kommunal deflator på 3,5% i sitt forslag til kommuneopplegg i statsbudsjettet for Deflatoren gir et uttrykk for gjennomsnittlig prisvekst på kjøp av varer og tjenester og består av følgende komponenter: Lønnsvekst: 4,5% (vektes 65%)(SSB s anslag er 5%) Prisvekst varekjøp: 1,5% (vektes 35%) Deflator 3,5% (veid sum) INNTEKTSSYSTEMET Rammetilskuddet blir utbetalt samlet gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles over syv av de ti terminbeløpene. Inntektssystemet skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekt og fullt ut utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Rammetilskuddet er foreløpig da det skal justeres for innbyggertall pr Netto inntektsutjevning er ikke fordelt på fylkeskommunene (nullsum effekt totalt på landsbasis) fordi utjevningen ennå ikke er foretatt. I budsjettet benyttes en prognose (trekk) på 33,1 mill kr. Endelig fordeling av netto inntektsutjevning vil være klar først i februar 2008 når endelige skattetall for 2007 foreligger. Totalt rammetilskudd for Buskerud fylkeskommune vil ved et slikt trekk bli 512,7 mill kr. Korrigeringer i rammetilskuddet I forslag til statsbudsjett foreslås blant annet følgende nye korrigeringer i Buskerud fylkeskommunes rammetilskudd for 2007: (beløp i mill kr) Beløp Økt ant elever i statlige/frittstående skoler -2,964 Ansvar for opplæring i helse- og barnevernsinst. 2,298 Opplæring statlig helseinst. (Geilomo skole) 3,508 Gratis læremidler 15,277 Fylkesrådmannen har tatt hensyn til disse endringene på rammene til sektorene, jfr. kapittel 4. 16

19 4. DRIFTSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram tar utgangspunkt i de rammene som fylkestinget vedtok i juni 2006 i forbindelse med Regjeringens fremleggelse av Kommuneproposisjonen De vedtatte rammene er korrigert for å ta hensyn til: Forventet lønns- og prisstigning, renteendringer med mer. Endringer iflg. statsbudsjettet Andre endringer på sektorene Hovedoversikten viser hvilke endringer som er innarbeidet i driftsbudsjettet for 2007 i forhold til de justerte rammene som ble vedtatt av fylkestinget i juni Regnskap Årsbud. Ramme Statsbud. Lønns- og Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2007-priser) (justert) (pr. juni 06) Endr. endringer priskomp. ramme for Fylkesskatt 954,9 1003,7 1019,5 32,1 1051,6 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 4,0 0,0 0,0 22,5 22,5 Rammetilskudd 417,9 460,6 469,8 42,8 512,7 SUM DRIFTSINNTEKTER 1376,9 1464,3 1489,3 22,5 75,0 0,0 1586,8 Netto driftsutgifter 2) Sentraladministrasjonen 67,8 70,7 69,3 2,4 0,0 2,4 74,1 Utdanning 895,7 923,9 894,1 44,3 18,1 31,2 987,6 Tannhelseforetak 76,3 73,9 73,8 0,0 0,8 2,6 77,1 Utviklingsavdelingen 79,8 99,5 94,4 0,9 0,0 3,3 98,5 Regionrådet - midler til disposisjon 1) 273,4 262,4 254,6 9,9 0,0 8,7 273,2 NETTO DRIFTSUTGIFTER 1393,0 1430,4 1386,2 57,5 18,9 48,1 1510,7 Renteutgifter 40,8 42,2 47,4-1,7 45,7 Renteinntekter 4,0 3,5 3,0 3,0 6,0 Refusjon skoleanlegg 2,1 3,5 4,4 1,4 5,8 Aksjeutbytte Vardar AS 80,2 20,0 0,0 0,0 0,0 Salg av kraft 0,2 1,0 1,0 1,1 2,1 Renter Vardar AS 17,1 19,2 19,1 0,6 19,8 Utviklingsmidler fra Vardar AS 5,3 6,3 6,8 0,2 7,0 Avdrag 58,4 35,5 35,2 3,5 38,7 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 1383,4 1454,6 1434,5 52,9 18,9 48,1 1554,5 Motpost avskrivninger 75,9 NETTO DRIFTSRESULTAT 69,3 9,6 54,8-30,4 56,0-48,1 32,3 Avsetning skadefond 0,5 0,5 0,5-0,5 0,0 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) -18,8 22,3-19,4 34,9 15,5 Interne finanstransaksjoner -10,1 0,1 0,0 0,0 Overført fra året før 25,9 34,6 0,0 0,0 Inndekning av underskudd ,6 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 37,2 66,1 35,0 5,0 56,0-48,1 47,8 Driftsfond ,2 28,8 48,2 13,3 Nto driftsresultat i % av frie inntekter 2,1 % 2) 2005-tall er inkl avskrivninger på sektorene. Fom 2007 er refusjon av investeringsmoms flyttet fra s.adm (0,9 mill kr) og utdanning (15,9 mill kr) til sentral konto (linje to i tabellen). Netto driftsutgifter på sektornivå øker tilsvarende. 17

20 Kommentarer til hovedoversikten Endringer 2007 Kolonnen viser hvilke endringer som er gjort i sektorrammene som følge av nye tiltak og prioriteringer eller tekniske korreksjoner. Endringene er nærmere beskrevet i de respektive sektorplanene i kapittel 7. Statsbudsjett - endringer Kolonnen korrigerer for endringer i henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Endringene er nærmere beskrevet foran i eget kapittel om inntektssystemet. Lønns-, pris- og andre budsjettforutsetninger Alle sektorer er gitt lønns- og priskompensasjon med en deflator på 3,5%. I budsjettet er det for øvrig benyttet følgende forutsetninger for 2007: Kommunal deflator herav: Lønnsvekst Prisvekst 3,5 % 4,5 % 1,6 % Arbeidsgiveravgift 14,1 % Arbeidsgivers andel av pensjonspremie: Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse, ansatte *) 8,5 % + 0,7 % (AFP) Folkevalgte med stort nok verv 19 % Statens pensjonskasse 11,33 % Rentesatser: Innskudd 4,0 % Lån 5,0 % *) Buskerud fylkeskommune fikk først i oktober beskjed om ny premie for 2007 fra Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse. Premien er redusert fra 10,5% til 8,5%, men inkluderer ikke reguleringspremie for 2007 som vil forfalle høsten I budsjettet er det benyttet en premie på 10,5% (2006-satsen). Ved hver lønnsutbetaling vil det derfor bli trukket 10,5%, men utbetalt 8,5% til pensjonskassen. Differansen på 2% vil bli avsatt i balansen til dekning av reguleringspremien. Forslag til rammer for 2007 Kolonnen viser til driftsbudsjett for Forslaget gir et resultat før investeringer på 47,8 mill kr. Netto driftsresultat er 32,3 mill kr (2,1 %). Gjennomsnittlig netto driftsresultat i perioden er 2,8 %. En resultatgrad på 3% eller bedre blir ofte brukt som nivå på en sunn og robust økonomi. Fylkesrådmannen har hatt som mål at fylkeskommunen skal ha en resultatgrad på 3%. Hensyntatt resultatet fra 2005 og prognoser for 2006, ligger vi noe over 3%. 18

21 DRIFTSINNTEKTER FYLKESSKATT Skatteinngang pr. august 2006 viser at 64,1 % av totalbudsjettet er regnskapsført (643,4 mill kr). Fylkesrådmannen varslet i 2. tertialrapport at skatteinntektene ville bli høyere enn budsjettert for året og økte anslaget med vel 6 mill kr til 1010 mill kr. Reviderte skatteprognoser i statsbudsjettet indikerer en merskatteinngang i fht justert budsjett på mill kr. Basert på Regjeringens vekstforutsetninger, beskrevet under, anslår fylkesrådmannen skatteinngangen i 2007 til 1051,6 mill kr. Utvikling i fylkesskatten Mill. kr ,9 844,1 954,9 1010,0 1051, Justert budsjett 2006 Prognose 2007 Vekstforutsetninger I forslag til statsbudsjett oppjusteres skatteanslaget for 2006 med 0,5 mrd kr for fylkeskommunene. Dette betyr mill kr for Buskerud fylkeskommune utover justert budsjett. Skatteveksten i 2007 er beregnet fra nivå i Revidert nasjonalbudsjett For 2007 skal veksten i skatt være omtrent lik med veksten i rammetilskudd. Skatteandelen (av totale frie inntekter) er ca 49%. Skattøret endres fra 2,9% til 2,8% i For Buskerud fylkeskommune betyr dette et skatteanslag på 1051,6 mill kr i 2007: Følsomhetsanalyse for skatt og rammetilskudd Tabellen viser omtrent hvordan de frie inntektene til Buskerud fylkeskommune vil svinge med endringer i nasjonal skatteinngang (alle fylkeskommunene). 19

22 Skatt Fylkesrådmannens Skatt - 1%-poeng forslag + 1%-poeng Skatt -10, ,3 Rammetilskudd 0, ,3 Sum frie inntekter -10, ,0 Hvis skatteanslaget for fylkeskommunene endres med +/- ett prosentpoeng, vil dette utgjøre ca +/- 10 mill kr på de frie inntekter for Buskerud fylkeskommune. SEKTORINNTEKTER Av totale brutto driftsinntekter ekskl. renter på 1,94 mrd kr, disponerer sektorene store beløp i øremerkede tilskudd og andre inntekter. Momsreformen, gjeldende fra 2004, har medført at inngående moms på vare- og tjenestekjøp skal føres som refusjon på sektorene med unntak av refusjon for investeringsmoms som fom 2007 er ført på sentral post. For 2007 anslås følgende sektorinntekter: (mill. kr.) Forslag til budsjett 2007 Sentraladministrasjonen 12,7 Utdanning 1) 260,9 Tannhelseforetak 2) 0 Utviklingsavdelingen 75,3 Regionrådet 6,5 Totalt 355,4 1) Inkl. interne overføringer 2) I fylkeskommunens budsjett/regnskap føres kun et netto overføringsbeløp til foretaket, mens inntektene vises i foretakets eget regnskap. FINANSINNTEKTER I tabellen gis en oppstilling over de viktigste finansinntekter som Buskerud fylkeskommune budsjetterer med i Ved vesentlige endringer i rentenivå, vil inntektsanslagene endre seg. Det er benyttet en budsjettrente på 4% for ordinære renteinntekter, mens renten på ansvarlig lån til Vardar AS er anslått til 4,65 % for 2007 (fastsettes ). (mill. kr.) Inntektstype Forslag til budsjett 2007 Renteinntekter 6,0 Statlig renterefusjon for inv. i skoleanlegg 5,8 Salg av kraft (Ramfoss) 2,1 Renteinntekter på ansvarlig lån hos Vardar AS 19,8 Aksjeutbytte Vardar AS 0 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,0 Totalt 40,7 20

23 MOMSREFUSJON Fra er det innført ny ordning for kompensasjon av mva for kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommunene får kompensasjon for inngående merverdiavgift med unntak av mva vedr. boliger/bygninger for utleie. I tillegg vil kompensasjonsordningen gjelde private virksomheter som på vegne av fylkeskommunen, driver lovpålagte tjenester innen undervisning. I ft-sak 36/05 og 37/05 (1. tertialrapport 2005 og Kommuneproposisjonen 2006) tilpasset fylkestinget sektorrammene til et momsrefusjonsnivå tilsvarende regnskapet for Samtidig vedtok fylkestinget å holde regionrådsrammen momsnøytral, dvs at endringer i momsrefusjoner ikke skal gi resultateffekt. Fom 2007 har fylkesrådmannen flyttet refusjon av investeringsmoms fra sektorene (i praksis sentraladministrasjonen og utdanningsavdelingen) til sentral konto. DRIFTSFOND Fylkesrådmannen foreslår å avsette et driftsfond på vel 13 mill kr i 2007 som en buffer for å takle usikkerhet og endringer i løpet av året. 21

24

25 5. INVESTERINGSPROGRAMMET Ny utviklingsplan for skoleanlegg Fylkestinget vedtok i juni 2006 (FT 035/06) en strategiplan for utvikling av skolebyggene og den fysiske skolestrukturen i fylkeskommunen. Strategiplanen gikk i korthet ut på følgende: Ny videregående skole i Hurum, bygget i nært samarbeid med kommunen og næringslivet Utvidelse av Røyken videregående skole for å løse arbeidsmiljø- og inneklimaproblemer i nåværende brakkerigger Samlokalisering av Ringerike og Hønefoss videregående skoler på tomten til dagens Ringerike videregående skole Samlokalisering av tidligere Strømsø og Drammen videregående skoler på tomten til dagens Drammen videregående skole. Nye lokaler for Musikk/Dans/Drama ved St. Hallvard videregående skole Nytt bygg ved Rosthaug videregående skole avd. Buskerud som erstatning for leide lokaler på Bonna Endret bruk av bygg A ved Åssiden videregående skole, forutsatt at det bygges en ny idrettshall på Berskaug, og planlegging av ombygging/nytt kjøkken i bygg F. Effektivisering av arealer skal ha høy prioritet Økt fleksibilitet og dermed mulighet for alternativ organisering av undervisningen i våre bygg. Fylkestinget ba om at oppfølgningen og gjennomføringsplan for disse vedtakene ble tatt opp i handlingsprogrammet. Strategiplanen gir grunnlag for en omfattende utvikling av bygningsmassen i fylkeskommunen. Den er sentral for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle kunnskapsløftet og gi våre elever og ansatte en bedre arbeidsdag Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for investeringer i fylkeskommunen er basert på strategiplanen. Fylkesrådmannen har funnet det økonomisk forsvarlig å foreslå gjennomføring av hovedparten av tiltakene i planperioden. Vedlikehold Når det gjelder vedlikehold er nivået for lavt i et langsiktig perspektiv, selv om det kan være forsvarlig på kort sikt. Bygningsmassen er i gjennomsnitt forholdsvis gammel, og til tross for at vedlikeholdsstandarden jevnt over er tilfredsstillende så gir uhensiktsmessige planløsninger i forhold til dagens krav, samt normal slitasje og elde økt behov for ganske omfattende ombygginger og utskiftinger. Faglige behov for vedlikehold er anslått til ca 26,5 mill kr. I dette budsjettforslaget er det funnet plass til ca 8 mill kr som virksomhetene har til egen disposisjon pluss 6,3 mill kr i en pott hos utdanningssjefen som utføres etter streng prioritering av utdanningsjef/fylkesbyggesjef. I tillegg vil en god del av behovene bli løst gjennom de store 23

26 ombyggingene som er foreslått og de inneklimatiltak som skal utføres. Fylkesrådmannen mener at planlagt vedlikeholdsnivå er forsvarlig i 2007, men nivået bør økes på sikt. Skillet mellom drift/vedlikehold og investeringer I 2006 har det vært en dialog mellom revisor og rådmannen om regnskapsføringen av vedlikeholdsutgifter og investeringer. Grensegangen er diskutert nøye. Som investering regnes tiltak som oppfyller følgende kriterier: - Må være vesentlig tiltak (over ,-) - Må ha en økonomisk levetid på over 3 år - Tiltak i eksisterende bygningsmasse må ha som hensikt å forlenge opprinnelig fastsatt levetid for bygningen eller endre hvilke funksjoner objektet skal løse Alle andre tiltak er vedlikehold og må føres i driftsregnskapet Energiøkonomisering Hovedutvalget for regionalutvikling behandlet i sak 044/06 oppfølgning av klima- og energihandlingspakka for Oslofjordregionen og ba om at planen følges opp når det gjelder oppvarming av fylkeskommunens egne bygg. Dette går i hovedsak på reduksjon av energiforbruket, tilkobling til fjernvarme der dette er aktuelt, installering av vannbåren varme ved større ombygginger/nybygg, og klart lavere energiforbruk enn dagens standard når fylkeskommunen bygger helt nye bygg. Fylkeskommunen vil arbeide for å oppfylle de mål som er satt for reduksjon av energiforbruket og tilkobling til fjernvarmeanlegg. Når det gjelder punktene om installering av vannbåren varme ved ombygginger/nybygg og klart lavere energiforbruk enn dagens standard når fylkeskommunen bygger helt nye bygg, så blir dette oppfylt så langt det lar seg tilpasse innenfor de tekniske og økonomiske rammer som fylkestinget setter. I de prosjekter som er nevnt i dette handlingsprogramforslaget, er det problematisk å gjennomføre målsetningene når det gjelder ombyggingen på Røyken og nybygget på Rosthaug (Bonna). For de andre større utbyggingene vil disse to målsettingene bli vurdert i planleggingsprosessen. PROSJEKTOMTALE (jfr. hovedoversikt for investeringsprogrammet side 4) Fellesprosjekter IKT felles infrastruktur Bevilgningen er i 2007 tiltenkt brukt på følgende hovedposter: - Teknisk infrastruktur, spesielt kapasitet i backup-systemer og fjerning av flaskehalser - Sikkerhetstiltak mot virus og inntrengningsforsøk. System for overvåking av nettrafikk og systemene generelt. - Nytt saksbehandlingssystem for hele fylkeskommunen - Utvikling av IP-telefoni - Integrasjon mellom våre IKT-systemer. Forenkle hverdagen for både brukere og driftspersonell. - Noe sluttbrukerutstyr i fylkeshuset. PCB sanering 24

27 Fullføring av PCB-sanering i henhold til plan godkjent av Statens Forurensingstilsyn. Utskiftingen er lovpålagt og må sluttføres i Utdanningssektoren Utstyr/IKT IKT-investeringene i utdanningssektoren skal understøtte kravene til stabil, sikker og fleksibel drift ut fra døgnkontinuerlig tilgjengelighet. I tillegg avsettes noe midler til sluttbrukerutstyr for å følge opp Kunnskapsløftet. Midlene vil primært bli bruk til tre formål: - Utskifting og oppgradering av serverløsningen for sektoren til tre felles driftssentra - Oppgraderinger av skolenes kablede nett og trådløse nett, samt nødvendige infrastrukturtiltak for ny serverløsning - Sluttbrukerutstyr til virksomhetene Diverse ombygginger Diverse ombygginger består av midler tiltenkt 5 forskjellige bruksområder: Tilpassning av undervisningslokaler slik at målsettingene i Kunnskapsløftet kan oppnås Effektivisering av skolearealer slik at arealkostnad pr elev kan reduseres. Oppgraderinger av brann- og helse/miljø/sikkerhet slik at skolene holder nødvendig forskriftsmessig stand etter lover og forskrifter. Tilpasninger av skolelokaler til de fag elevene velger. Andre mindre, men nødvendige investeringstiltak for å opprettholde kvaliteten av eksisterende skolebygg. Arbeidet med planer for tilpassning av undervisningslokaler til kunnskapsløftet og effektivisering av skolearealer er høsten 2006 ikke kommet langt nok til å fastsette et endelig budsjett. Påbegynte prosjekter Inneklima Bevilgning for fullføring av tiltak på Tinius Olsen skole videreføres. Starten av arbeidene er forsinket i henhold til opprinnelig plan. Dette skyldes i hovedsak tilpasning av arbeidene til undervisningen slik at undervisningen kan pågå mest mulig uforstyrret i anleggsperioden. Arbeidene vil starte opp tidlig 2007 og sluttføres våren Fylkesrådmannens oppfølgning av fylkestingets vedtak i "forvaltningsrevisjonsrapport bygge- og anleggskontrakter" (FT-sak 016/06) førte også til noen forsinkelser vedr. utlysningen av arbeidene. Bevilgningene til inneklimatiltak for øvrig er redusert. Åssiden vgs A blokka var neste store prosjekt på prioriteringslisten, men dette prosjektet blir utsatt i påvente av en totalgjennomgang av ombyggingsbehovet i A-blokka etter at spørsmålet om flerbrukshall på Berskaug er ferdig utredet. Prioritert i handlingsprogramperioden er Åssiden vgs B og C blokka, Røyken vgs og Rosthaug vgs avdeling Buskerud. I de store prosjektene nevnt under så vil det også bli gjennomført inneklimatiltak der det er nødvendig. 25

28 Nye prosjekter Usikkerhet De store prosjektene på Marienlyst, Ringerike, Åssiden og Hurum er i en veldig tidlig del av planleggingsfasen. De beløp som står i dette handlingsprogrammet, er derfor foreløpige beløp som kan endres vesentlig etter hvert som man kommer lengre i planleggingsprosessen. Prisveksten i byggemarkedet er for tiden vesentlig større enn den normale prisstigningen. Vestfold fylkeskommune har foretatt analyser for sitt pågående storprosjekt Thor Heyerdahl vgs og konkluderer med en prisstigning på ca 7-8 % årlig. I tillegg er det stor aktivitet i byggemarkedet, noe som kan føre til at entreprenørene ikke alltid kan ha kapasitet til å gjennomføre arbeidet i det tidsrommet fylkeskommunen ønsker at arbeidet skal utføres. Det henvises til avsnittet generelt nedenfor som belyser hvor stor usikkerhet det er i de forskjellige prosjektfasene. Marienlyst Det planlegges i henhold til Alternativ 2: En mindre utbygging på Marienlyst sammen med Drammen kommune (skoleanalyserapporten 4.4.4). Dvs at det forutsettes at det leies lokaler for 180 elever på Marienlyst stadion og i det nye badet på Marienlyst, og at det oppføres et nybygg på Drammen vgs på ca 2800 m² for å få plass til de som er på Strømsø vgs i dag. Prosjektet forutsetter at salg av eiendommen Strømsø vgs delfinansierer prosjektet. Drammen kommune, som har tilbakeføringsklausul på eiendommen, har gitt sin tilslutning til dette. Byggearbeidene er foreløpig anslått til 85 mill kr, med ferdigstillelse av bygget før skolestart Salg av Strømsø vgs er anslått til ca 50 mill kr. Røyken vgs Det legges til grunn Alternativ 1: utbygging og oppgradering av undervisningsrom og aula (skoleanalyserapporten 4.1.3). Ca 190 elever på Røyken får i dag undervisningen sin i brakker bygd sent på 80-tallet, tidlig 90-tall. Disse brakkene oppfyller ikke dagens krav til arbeidsmiljø eller inneklima. Brakkene kan tas ut av bruk ved at det bygges et tilbygg til A-blokka på skolen. Ombyggingen vil også gi skolen en aula som kan huse alle elevene til møter/sammenkomster og ny kantine til erstatning av en som er i tilfluktsrommet i dag. Videre må det med planleggingen av utbyggingen tas høyde for en eventuell utbygging av lokaler til studieprogram for Teknisk/industriell produksjon (TIP). Vurdering av TIP skal forelegges fylkestinget før endelig byggevedtak fattes. Byggearbeidene (uten TIP) er beregnet til ca 50 mill kr. Ringerikesregionen Det legges til grunn Alternativ 1: Samarbeide med Ringerike kommune og privat utbygger om bygging av en stor skole på Ringerike. (Skoleanalyserapporten punkt 4.3.3). 26

29 Dette betyr en fysisk samlokalisering av de to skolene i Hønefoss på tomten til dagens Ringerike vgs. Lokaler for idrett/kroppsøvning løses i samarbeid med Ringerike kommune/private. Fylkesrådmannen ser for seg en 3-delt byggeprosess, hvor dagens arealproblemer ved Ringerike vgs blir løst først, så samler man alle elever som i dag er i leide lokaler til Ringerike vgs, og til slutt bygges de delene som medfører at elevene fra Hønefoss vgs kan flytte til sentrum. En realistisk fremdriftsplan medfører at totalprosjektet sannsynligvis sluttføres tidligst i Ringerike kommune og Jevnaker kommune har tilbakeføringsklausul vedr. eiendommen Hønefoss vgs. Hvis tomten ikke lengre skal brukes til skolebygg skal tomten tilbakeføres disse to kommunene. Fylkesrådmannen har sendt brev til begge kommuner med anmodning om at tomten frigjøres slik at salgsinntekter kan delfinansiere det nye skolebygget. Ringerike kommune har i kommunestyremøte vedtatt frigjøring av tomten under forutsetning av at salgsbeløpet brukes til finansiering av nytt skolebygg. Jevnaker kommune har foreløpig ikke svart på fylkesrådmannens henvendelse. Rosthaug vgs (Punkt i skoleanalyserapporten) Forutsetningen for utbygging på Rosthaug vgs avd Buskerud er at investeringen skal investeres innenfor en ramme bestemt av besparelsen ved å flytte avdeling Bonna til avdeling Buskerud. Det er foretatt grunnundersøkelser i det planlagte byggeområdet som viser veldig ustabil grunn. Det er også kommet signaler om at kostnadene ved det planlagte prosjektet kan bli høyere enn det som er skissert i skoleanalyserapporten (14 mill kr.) Fylkesrådmannen tar derfor forbehold om dette prosjektet og ønsker noe mer undersøkelser og planarbeid før han innstiller på om prosjektet skal gjennomføres og i hvilket omfang. Hurum ny videregående skole (Punkt 4.2 i skoleanalyserapporten) Det bygges ny videregående skole på Sætre i Hurum beregnet for ca 350 elever. Planleggingen og byggingen foretas i nær sammenheng med kommunen og næringslivet slik at skolen blir en integrert del av samfunnslivet i kommunen. Avklaring av kommunens tomtevalg har tatt tid. Hovedutvalget har nå akseptert tomten som kommunen har tilbydd oss. Arbeidet videre baseres på to grunnleggende forutsetninger: en pedagogisk plattform der opplæringen skal skje etter ny kunnskap om læring, i nært samarbeid med samfunns- og næringsliv fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør 2007 vil i hovedsak bli brukt til klargjøring av alle avtaler med kommunen og andre samarbeidspartnere, dimensjonering av tilbudet samt detaljplanlegging av selve bygget. Skolen kan stå klar til bruk til skolestart Endelig budsjett for utbyggingen vil da ikke være klar før handlingsprogrammet for