Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden

Transkript

1

2

3 FORORD Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlag for fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Rullerende handlingsprogram vedtas årlig av fylkestinget jfr. kommuneloven 44. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med handlingsprogrammet, blir bindende for virksomhetenes drift så fremt ikke andre vedtak fattes gjennom året. Fylkeskommunens budsjettreglement fremgår av vedlegg. Regionrådet går inn i sitt 2. driftsår. Fylkesrådmannen har i sitt forslag i grove trekk videreført de økonomiske rammebetingelser fra Fylkesrådmannen har i dette handlingsprogrammet ikke foretatt noen prioriteringer innenfor regionrådets fagområder, men viser til eget budsjettfremlegg til regionrådet. Rådet skal foreta de nødvendige prioriteringer med basis i den økonomiske ramme fylkestingene stiller til disposisjon. Fylkesrådmannen vil vise til vedtak i fylkestinget i juni (sak 37/04): Hovedutvalget for utdanning bes innen fylkestingets desembersamling fremme en plan for hvordan tilbudet innen utdanning skal tilpasses de budsjettrammer fylkestinget har vedtatt. Denne planen forutsettes fremlagt 1. november og behandles sammen med handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet vil bli behandlet av fylkesutvalget november og av fylkestinget desember Drammen 25. oktober 2004 Matz Sandman fylkesrådmann

4

5 INNHOLD 1. FORSLAG TIL VEDTAK HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGS-PROGRAMMET...7 VISJON OG PROFIL...7 HOVEDUTFORDRINGER RAMMEBETINGELSER...11 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN...11 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN...11 STATSBUDSJETTET Hovedtrekk...12 Skattøre...13 Lønns- og prisforutsetninger...13 Inntektssystemet DRIFTSBUDSJETTET...15 HOVEDOVERSIKT...15 DRIFTSINNTEKTER...17 Fylkesskatt...17 Rammetilskudd...18 Sektorinntekter...18 Finansinntekter...18 Momsrefusjon...19 DRIFTSFOND INVESTERINGSPROGRAMMET...21 PROSJEKTOMTALE...22 KAPITALFOND FINANSIELL UTVIKLING...25 STATUS...25 LÅNEGJELD...25 RENTER OG AVDRAG...26 PENSJON...28 AVKASTNING FRA VARDAR AS INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS-TEKNOLOGI SEKTORPLANER...33 UTDANNING...35 Kort omtale av tilbudet...35 Situasjonsbeskrivelse...35 Mål, tiltak og prioriteringer...42 Ressursinnsats...45 TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF...49 Drifts- og investeringsrammer...49 UTVIKLINGSAVDELINGEN...51 Kort omtale av tilbudet...51 Situasjonsbeskrivelse...51 Mål, tiltak og prioriteringer...52 Ressursinnsats...62 REGIONRÅDETS ANSVAR...63 SENTRALADMINISTRASJONEN...67 Kort omtale av tilbudet...67 Situasjonsbeskrivelse...67

6 Mål, tiltak og prioriteringer...67 Ressursinnsats...69 VEDLEGG...71 BUDSJETTREGLEMENT...73 KOSTRA-NØKKELTALL PR SEKTOR...81 NETTO DRIFTSUTGIFTER PR VIRKSOMHET/ANSVAR...85

7 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget innbyr fylkestinget til å gjøre slikt vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med slike budsjettrammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2005-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 904,9 872,6 948,0 948,0 948,0 948,0 Refusjon mva / generelt statstilskudd 8,5 13,6 4,2 0,0 0,0 0,0 Rammetilskudd 584,1 417,3 399,0 403,1 406,2 408,9 SUM DRIFTSINNTEKTER 1497,5 1303,5 1351,3 1351,1 1354,2 1357,0 Netto driftsutgifter 2) Sentraladministrasjonen 76,4 63,3 65,9 63,3 63,3 63,3 Utdanning 890,4 830,6 848,4 842,2 842,2 842,2 Tannhelseforetak 69,8 69,9 76,2 71,2 71,2 71,2 Utviklingsavdelingen 255,2 81,3 78,7 77,5 78,2 79,0 Regionrådet - midler til disposisjon 1) 4) 67,4 237,2 239,3 239,3 239,3 239,3 NETTO DRIFTSUTGIFTER 1359,2 1282,3 1308,5 1293,4 1294,2 1294,9 Renteutgifter 61,6 51,5 49,0 47,0 46,3 43,3 Renteinntekter 12,5 5,9 5,0 6,0 7,0 7,0 Refusjon skoleanlegg 2,5 2,2 2,2 3,3 4,6 5,4 Aksjeutbytte Vardar AS / salg av kraft 22,1 67,1 80,2 0,0 0,0 15,0 Renter Vardar AS 42,0 20,0 18,8 20,2 20,3 19,9 Utviklingsmidler fra Vardar AS 3,0 5,7 5,3 6,0 6,8 7,5 Avdrag 57,1 69,6 68,7 45,6 51,9 73,0 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 1395,8 1302,5 1314,7 1350,6 1353,7 1356,5 Motpost avskrivninger 60,2 NETTO DRIFTSRESULTAT 162,0 1,0 36,6 0,5 0,5 0,5 Avsetning skadefond 0,5 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 1,5 0,0-7,5 0,0 0,0 0,0 Interne finanstransaksjoner 11,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overført fra året før 13,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Inndekning av fjorårets underskudd 0,0 0,0-28,6 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 3) 188,1 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftsfond ,0 0,0 7,5 Underskudd fra ,6 0,0 1) Fylkesvegregnskapet i ) 2003 tall er inkl avskrivninger på sektorene. Ny momsrefusjonsordning fom 2004 reduserer nettobudsjettene i 2004 og fremover. 3) Ekskl. sosialtjenester som ble faset ut

8 4) Midler til regionrådets disposisjon Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesveger 57,6 58,1 58,1 58,1 58,1 Kollektivtransport 172,6 174,3 174,3 174,3 174,3 Næringsutvikling 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Internasjonalt arbeid 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Regiongeolog 0,9 0,8 0,8 0,8 0,8 Øvrige driftsutg./koordinator 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Totalt - Regionrådet 237,2 239,3 239,3 239,3 239,3 Investeringsprogrammet Beløp i 1000 kr TOTALT INVEST- FELLESPROSJEKTER ERINGS TIDL. KAP. BELØP BUDSJ. BEH. AV VIRKSOMHET FORMÅL IT felles infrastruktur FRÅD Nytt lønns- og personalsystem (HRM) FRÅD - Alle bygg PCB kartlegging/sanering FRÅD Sum UTDANNINGSSEKTOREN Fellesprosjekter for alle skolebygg Utdanningssektoren Utstyr yrkesfag/ikt FRÅD Ombygging HUU Alle skolebygg Prosjekt elevtallsvekst HUU Påbegynte prosjekter Div. skolebygg Inneklima FRÅD Nye prosjekter Drammen Hurum Ny vg skole *) FT Åssiden vgs Nybygg/ombygg FT Div. utredninger skolebygg FRÅD Sum - utdanningssektoren *) Det antas at sluttutbetaling vil komme på 2009-budsjettet TANNHELSETJENESTEN Til styrets disposisjon Styret Sum tannhelse ANDRE SEKTORER Aksjekapitalinnskudd Hringariki FRÅD Forskuttering Rv 281 i Hurum (FT 50/04) Samferdselssektoren Fylkesveger VEGSJEF Sum andre sektorer Ramfoss kraft (endelig finansiering) TOTALSUM

9 FINANSIERING Salg av eiendom - Konnerudkollen Salg av eiendom - Linnesvollen Bruk av kapitalfond Avsetning til kapitalfond Avdrag fra Vardar AS Overført fra driften Låneopptak Gjeld 31/12 (ekskl. avs. til avdragsfond) Renter Avdrag Sum renter og avdrag Kapitalfond pr Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. For personlige skattytere, dødsbo og elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens 19e, fastsettes det fylkeskommunale skattøret til 3,0 % eller den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor 2005-budsjettets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Trekklimiten i Sparebanken NOR på 100 mill kr videreføres i 2005 i hht. bankavtalen. 6. Budsjettreglementet (vedlegg) vedtas videreført i perioden For Regionrådet stilles budsjettramme til disposisjon ihht vedtakets pkt For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon ihht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. 9. Fylkestinget ber styret i Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse rette en henvendelse til sykehusene i Buskerud om innskudd av egenkapital i pensjonskassen. 10.Ubrukte investeringsmidler i 2004 på prosjekt skole i Hurum og div. skolebygg, totalt 16,2 mill kr omdisponeres til prosjekt elevtallsvekst. Ny bevilgning til Hurum er ført i Eiendommene Konnerudkollen, Stubberudveien 100 (Gnr/Bnr 83-63) i Drammen kommune og Linnesvollen, Jennsvollveien (Gnr/Bnr 24-24) i Lier kommune selges. Det tas initiativ overfor Statens vegvesen med sikte på mulig omregulering til næringsformål når det gjelder Linnesvollen. Fylkesrådmannen får fullmakt til å undertegne kjøpekontrakt, skjøte og tilhørende dokumenter og å akseptere endelig salgssum. 5

10 12.Veien kulturminnepark: Fylkestinget viser til vedtak i sak 69/03: Fylkeskommunen bidrar med 10 mill kr til utbyggingen på Hringariki inkludert flytting av Ringerike Museum, forutsatt en realiserbar finansieringsplan samt deltakelse fra berørte kommuner. Ett fylkeskommunalt investeringstilskudd ytes etter en garantimodell. Dersom disse forutsetninger ikke er oppfylt innen , trekkes tilsagnet tilbake. 6

11 2. HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGS- PROGRAMMET VISJON OG PROFIL Fylkestinget vedtok i sak 29/03 følgende visjon for Buskerud fylkeskommune: Livskraftig og initiativrik utviklingspartner Fylkestinget sluttet seg også til en utdypende tekst til visjonen for å markere fylkeskommunens nye partnerskapsrolle: En samarbeidspartner som ser utvikling og kompetanse i en større sammenheng. Profil: Tilgjengelig, troverdig og tilpasningsdyktig (3T) Verdier: Respekt, omsorg og medmenneskelighet Forholdet til de ansatte: Sett, hørt og forstått HOVEDUTFORDRINGER Utdanning - kvalitetsutvikling og ny reform for grunnopplæring i 2006 Økende elevtall stiller krav til bedre kapasitetsutnyttelse Kapasitetsutnyttelsen ved de videregående skolene er økende. Gjennomsnittlig antall elever i klassene øker. Buskerud har god gjennomstrømning av elever og en økende andel elever som består grunnkurs, VK I og VK II. Med økende elevtall er det viktig å ytterligere forbedre kapasitetsutnyttelsen av eksisterende bygningsmasse og få en mer fleksibel organisering av opplæringen. I 2005 vil Åssiden vgs få nytt undervisningsbygg til 120 mill kr. Det tas i bruk til skoleåret 2005/2006 og vil bli et av landets beste undervisningsbygg for bygg- og anleggs/tømrerfag. Fire hovedmomenter er sentrale for å møte den økende elevveksten innenfor de økonomiske rammene og forberede reform for grunnopplæringen i 2006: Satsing på lederutvikling og en klar og tydelig ledelsesstruktur. Planlegge og starte kompetanseutvikling for hele utdanningssektoren. Forberede en ny reform for grunnopplæringen i Opplæringssystemet skal bruke tilgjengelige ressurser enda mer effektivt. 7

12 Fylkeskommunen skal bli en lærebedrift som er i forkant i offentlig virksomhet. Fokus på kvalitetsarbeid og lederutvikling Det foreslås å videreutvikle arbeidet med kvalitet, herunder kvalitetsmålinger i tråd med departementets krav som foreløpig baserer seg på fem kvalitetsområder: skolefakta, ressurser, læringsmiljø, læringsutbytte og gjennomføring. Fylkesrådmannen vil videreføre satsingen på lederutvikling for skoleledere som begynte i 2004 med rektorene og videreføres i 2005 med mellomlederne. Utvikling innovasjon og opplevelse Innovasjon som grunnlag for utvikling Bedriftene i deler av Buskerud er blant landets mest lønnsomme, men det skapes i liten grad nye produkter, tjenester og arbeidsplasser i fylket. Kombinasjonen av idéene, kompetansen og virkemidlene trenger hjelp for å oppnå økonomisk og samfunnsmessig avkastning. Buskerud fylkeskommune vil i samarbeid med Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og høgskolene bidra til at rammevilkårene for innovasjon - og dermed næringslivets egen utvikling skal bli optimale. Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold vil i 2005 ferdigstille strategier for næringsutvikling som kan bidra til å gi regionen tilstrekkelig tyngde spesielt i nasjonal og europeisk konkurranse Kultur Den kulturelle skolesekken har blitt den største formidlingskanalen for kunst- og kulturopplevelser rettet mot barn og ungdom. I 2005 gjør en dobling av de statlige, øremerkede bevilgningene til formålet det mulig å øke tilbudet sterkt. Til sammen er det forventet ca besøk i Fylkeskommunen planlegger og legger til rette for de mange, forskjelligartede tilbudene og gjennomfører dem i nært samarbeid med kommunene. Samferdsel Oppfølging av Nasjonal Transportplan blir en hovedsak. Inndekning av underskudd og økte pensjonskostnader Kommunal- og regionaldepartementet opphevet fylkestingets regnskapsvedtak fra april etter krav om lovlighetskontroll. Ved at avdraget fra Vardar AS måtte føres i investeringsregnskapet i 2003, ble nytt resultat for 2003 et underskudd på 28,6 mill kr. Underskuddet må ihht Kommuneloven dekkes i løpet av 2005 hvis man ønsker å unngå registrering i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll). Slik statlig kontroll betyr i praksis at budsjett og låneopptak samt andre vedtak som påfører fylkeskommunen økonomiske forpliktelser utover de fire neste budsjettår, skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Etter fylkesrådmannens oppfatning vil dette kunne forringe fylkeskommunens handlefrihet og også bidra til usikkerhet i BTV-samarbeidet. Fylkesrådmannen legger derfor opp til inndekning av underskuddet fra 2003 i løpet av

13 I 2005 forventes pensjonskostnaden som skal belastes regnskapet å øke med 12 mill kr. Fylkesrådmannen har kompensert sektorene for dette. Det er relativt stor usikkerhet knyttet til beregningene. Tiltak for inndekning av underskudd og økte pensjonskostnader Fylkesrådmannen foreslår følgende hovedgrep for å dekke inn underskudd og økte pensjonskostnader: Forskuttere utbytte fra Vardar AS i Redusere avdragsbelastningen i Tilpasning av tjenestetilbudet til økonomiske rammer Gap mellom økonomiske rammer og behov i utdanningssektoren På sektorene er de økonomiske utfordringer særlig knyttet til utdanning og fremtidig elevvekst. Fylkestinget har bedt hovedutvalget for utdanning, innen fylkestingets desembersamling, fremme en plan for hvordan tilbudet innen utdanning skal tilpasses de budsjettrammer fylkestinget har vedtatt. Fylkesrådmannen har derfor ikke foreslått noen slike tiltak, men redegjør for hvilket gap det er mellom sektorens rammer og behov. I er det et gap mellom økonomiske rammer og behov på vel 14 mill kr. Den økte elevveksten fom høsten 2005 er kostnadsberegnet til 5,5 mill kr (halvårseffekt). Elevveksten øker ytterligere utover i perioden, og fylkesrådmannen vil understreke behovet for å ta sterke grep. Hvis ikke, vil situasjonen forverres i de kommende år. Utviklingstjenester I 2004 ble alle disponible midler samlet i et utviklingsfond budsjettmessig plassert i utviklingsavdelingen og underlagt fylkesutvalget. Fondet i 2004 utgjorde opprinnelig ca 53 mill kr. Da inngikk store engangsbeløp som følge av oppløsning av næringsfond o.a. I løpet av 2004 er fondet redusert som følge av svakere fylkeskommunal økonomi, lavere avkastning fra Vardar AS (pga rentenedgang) samt overføringer til utdanning og regionrådet. Midlene utgjorde pr 2. tertial vel 40 mill kr. Disse var bundet opp i ulike tilsagn. For 2005 vil disponible midler være vesentlig lavere. Fylkestinget reduserte midlene i ft-sak 03/04 pga at Vardar-avdraget måtte overføres til investering. Fylkesrådmannen foreslår at utviklingsmidlene i 2005 består av statsmidler og avkastning fra Vardar AS, totalt ca 28 mill kr. I tillegg kommer midler overført til regionrådet med 5 mill kr samt utdanningssektoren med 1,5 mill kr. Dette betyr at midlene som stilles til disposisjon for kommuneavtaler, må reduseres med 25%. Det må uansett satses på færre prosjekter da midlene inneværende år i for stor grad har vært smurt utover på for mange formål. Innstramming i sentraladministrasjonen inkl sektoradministrasjoner Fylkesrådmannen har gjennom en egen omstillingsgruppe arbeidet frem et forslag til hvordan antall stillinger i administrasjonen kan reduseres for å lette det økonomiske presset samt ta konsekvensene av det statlige uttrekket ifm sosialreformen. Samlet innstrammingskrav var i utgangspunktet ca 4,9 mill kr, fordelt med ca 2 mill kr på økonomi- og administrasjonsstaben, 0,9 mill kr og 2 mill kr på administrasjonene i hhv utdanningsavdelingen og utviklingsavdelingen. Kravet er delvis håndtert i budsjettprosessen. 9

14 Hovedgrepene er: Den strenge praksisen med ikke å ansette nye medarbeidere ved naturlig avgang videreføres. Evt. nyansettelser i fagstillinger må godkjennes av fylkesrådmannen. Sentraladministrasjonen ventes redusert med minst 10 stillinger i 2005 gjennom naturlig avgang. Inndragning av vakanser. Kontinuerlig vurdering av om oppgaver kan kuttes ut. 10

15 3. RAMMEBETINGELSER DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Nasjonal økonomi Norge er ifølge FN et av de beste land å leve i. Statens overskudd øker. Kommunenes og fylkeskommunenes økonomi er elendig. Buskerud fylkeskommunes økonomi i 2004 I 2. tertialrapport for 2004 varsler sektorene om balanse i sine årsprognoser, men da er det ikke hensyntatt økte pensjonskostnader. Dette sammen med forventninger om betydelig skattesvikt har medført at fylkesrådmannen foreslo å redusere avdragsbelastningen mot lovens minimum for å unngå ytterligere akkumulering av underskudd. Fylkestinget sluttet seg til dette. BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Befolkningsutviklingen i Buskerud vil ha betydning for etterspørselen av fylkeskommunens tjenester, særlig utdanningstilbud, og for inntektene gjennom skatte- og inntektssystemet. Buskerud har hatt en relativt stor befolkningsvekst i løpet av de siste 40 årene. Folketallet har økt fra i 1964 til i Dette er en vekst på 29,7%. Fom 1964 er 40-års veksten betydelig lavere (41,7% fra 1963) som følge av overføring av Skoger kommune fra Vestfold til Drammen kommune. I samme perioden økte Norges befolkning med 24,4%. I de siste 10 årene har den årlige veksten i Buskerud variert mellom 0,4% og 0,9% (0,4% fra 2003 til 2004). I følge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning fra 2002 (middels nasjonal vekst) vil befolkningen i Buskerud gjennomsnittlig øke med 0,5% årlig de neste 10 årene og 1,3% årlig for åringer. Befolkningsutvikling i Buskerud ,00 % ,90 % 0,80 % ,70 % 0,60 % 0,50 % 0,40 % 0,30 % 0,20 % 0,10 % 0,00 % Endring i % Befolkning 01.01

16 Diagrammet under viser en fremskriving av den relative befolkningsutviklingen pr. aldersgruppe i Buskerud frem til år 2030 (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Prognosene viser en stor økning i antallet åringer i perioden fram til 2010 med utflating mot Relativ befolkningsutvikling i Buskerud STATSBUDSJETTET 2005 HOVEDTREKK I forslag til statsbudsjett for 2005 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Det planlegges med en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca. 2,75 mrd kr (1,25%) i forhold til inntektsnivå i 2004 anslått i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Nivået på de frie inntektene øker med 1,0 mrd kr (500 mill kr for fylkeskommunene, dvs ca 25 mill kr for Buskerud fylkeskommune) ifht RNB 2004-nivå. Økningen kommer i form av skatt. Veksten er som forutsatt i Kommuneproposisjonen Øremerkede tilskudd økes med 1,5 mrd kr og er i hovedsak knyttet til barnehager, psykiatri og ressurskrevende brukere i kommunene. Lønns- og prisveksten fra 2004 til 2005 er anslått til 3,2%. Skatteandelen av de totale frie inntektene økes fra 48% til 50% som finansieres ved tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. 12

17 SKATTØRE Det fylkeskommunale skattøret foreslås økt med 0,4 prosentenheter i 2005, i hovedsak som følge av opptrapping av skatteandelen fra 48%-50%. Kommuner Fylkeskommuner Sats 2004 Forslag 2005 Sats 2004 Forslag 2005 Skattøre for forskuddspliktige 13,20 13,20 2,60 3,00 LØNNS- OG PRISFORUTSETNINGER Regjeringen benytter en kommunal deflator på 3,2% i sitt forslag til kommuneopplegg i statsbudsjettet for Deflatoren gir et uttrykk for gjennomsnittlig prisvekst på kjøp av varer og tjenester og består av følgende komponenter: Lønnsvekst: 4,0% (vektes 2/3) Prisvekst varekjøp: 1,6% (vektes 1/3) Deflator 3,2% (veid sum) INNTEKTSSYSTEMET Rammetilskuddet blir utbetalt samlet gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles over syv av de ti terminbeløpene. Inntektssystemet skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekt og fullt ut utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. For fylkeskommunene består rammetilskuddet av følgende elementer: Innbyggertilskudd med utgifts- og inntektsutjevning Nord-Norgetilskudd Skjønnstilskudd Hovedstadstilskudd Rammetilskuddet for Buskerud fylkeskommune er sammensatt av følgende komponenter: Beløp i 1000 kr. Komponent Beløp Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning (prognose) Nord-Norgetilskudd - Skjønnstilskudd Hovedstadstilskudd - Netto inntektsutjevning (prognose) Totalt rammetilskudd (prognose)

18 Rammetilskuddet er foreløpig da det skal justeres for innbyggertall pr Netto inntektsutjevning er ikke fordelt på fylkeskommunene (nullsum effekt totalt på landsbasis) fordi utjevningen ennå ikke er foretatt. I tabellen er det oppgitt en prognose (trekk) på 26,09 mill kr. Endelig fordeling av netto inntektsutjevning vil være klar først i februar 2006 når endelige skattetall for 2005 foreligger. Totalt rammetilskudd for Buskerud fylkeskommune vil ved et slikt trekk bli 399 mill kr. Korrigeringer i rammetilskuddet I forslag til statsbudsjett foreslås følgende korrigeringer i Buskerud fylkeskommunes rammetilskudd: (beløp i mill kr) Beløp Gjeninnføring av el-avgift 2,273 Uttrekk for momsrefusjon 2003 *) -4,203 Etteroppgjør gjeldsslette spes.h.tjenesten -0,123 Økt antall elever i statlig/private skoler -1,175 *) Utbetales som generelt statstilskudd og er siste oppgjør med den gamle momsrefusjonsordningen. Fylkesrådmannen har tatt hensyn til disse endringene på rammene til sektorene, jfr. kapittel 4. 14

19 4. DRIFTSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram tar utgangspunkt i de rammene som fylkestinget vedtok i juni 2004 i forbindelse med Regjeringens fremleggelse av Kommuneproposisjonen De vedtatte rammene er korrigert for å ta hensyn til: Forventet lønns- og prisstigning, renteendringer med mer. Endringer iflg. statsbudsjettet Økte pensjonskostnader mm Hovedoversikten viser hvilke endringer som er innarbeidet i driftsbudsjettet for 2005 i forhold til de justerte rammene som ble vedtatt av fylkestinget i juni Regnskap Årsbud. Ramme Statsbud. Lønns- og Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2005-priser) (justert) (pr. juni 04) Endr. endringer priskomp. ramme for Fylkesskatt 904,9 872,6 899,3 48,7 948,0 Refusjon mva / generelt statstilskudd 8,5 13,6 0,0 4,2 4,2 Rammetilskudd 584,1 417,3 417,2-18,2 399,0 SUM DRIFTSINNTEKTER 1497,5 1303,5 1316,5 34,8 0,0 0,0 1351,3 Netto driftsutgifter 2) Sentraladministrasjonen 76,4 63,3 62,4 1,6 0,0 2,0 65,9 Utdanning 890,4 830,6 818,4 2,7 1,1 26,2 848,4 Tannhelseforetak 69,8 69,9 69,0 5,1 0,0 2,2 76,2 Utviklingsavdelingen 255,2 81,3 71,0 5,4 0,0 2,3 78,7 Regionrådet - midler til disposisjon 1) 67,4 237,2 232,9-1,0 0,0 7,3 239,3 NETTO DRIFTSUTGIFTER 1359,2 1282,3 1253,7 13,8 1,1 39,9 1308,5 Renteutgifter 61,6 51,5 50,4-1,4 49,0 Renteinntekter 12,5 5,9 7,4-2,4 5,0 Refusjon skoleanlegg 2,5 2,2 5,5-3,3 2,2 Aksjeutbytte Vardar AS / salg av kraft 22,1 67,1 25,0 55,2 80,2 Renter Vardar AS 42,0 20,0 26,6-7,7 18,8 Utviklingsmidler fra Vardar AS 3,0 5,7 8,3-2,9 5,3 Avdrag 57,1 69,6 72,7-4,0 68,7 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 1395,8 1302,5 1304,1-30,4 1,1 39,9 1314,7 Motpost avskrivninger 60,2 NETTO DRIFTSRESULTAT 162,0 1,0 12,4 65,2-1,1-39,9 36,6 Avsetning skadefond 0,5 0,0 0,5 0,5 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 1,5 0,0 0,0-7,5-7,5 Interne finanstransaksjoner 11,2 0,0 0,0 0,0 Overført fra året før 13,9 0,0 0,0 0,0 Inndekning av fjorårets underskudd 0,0 0,0 0,0-28,6-28,6 RESULTAT FØR INVESTERING 3) 188,1 1,0 11,9 29,1-1,1-39,9 0,0 Driftsfond ,0 0,0 0,0 7,5 Underskudd fra ,6-28,6 0,0 1) Fylkesvegregnskapet i ) 2003 tall er inkl avskrivninger på sektorene. Ny momsrefusjonsordning fom 2004 reduserer nettobudsjettene i 2004 og fremover. 3) Ekskl. sosialtjenester som ble faset ut

20 Kommentarer til hovedoversikten Endringer 2005 Kolonnen viser hvilke endringer som er gjort i sektorrammene som følge av nye tiltak og prioriteringer, politiske vedtak eller tekniske korreksjoner. Endringene er nærmere beskrevet i de respektive sektorplanene i kapittel 8. Statsbudsjett - endringer Kolonnen korrigerer for tekniske endringer i henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Endringene er nærmere beskrevet foran i eget kapittel om inntektssystemet. Lønns-, pris- og andre budsjettforutsetninger Alle sektorer er gitt lønns- og priskompensasjon med en deflator på 3,2%. I budsjettet er det for øvrig benyttet følgende forutsetninger for 2005: Kommunal deflator herav: Lønnsvekst Prisvekst 3,2% 4,0% 1,6% Arbeidsgiveravgift 14,1 % Arbeidsgivers andel av pensjonspremie: *) Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse 12,5% + 0,7% (AFP) Statens pensjonskasse 12,0% Rentesatser: Innskudd 2,5% Lån 4,0% *) Det er tilleggsavsatt 12 mill kr til dekning av økte pensjonskostnader i Forslag til rammer for 2005 Kolonnen viser til driftsbudsjett for Forslaget gir et resultat før investeringer på 0 kr. 16

21 DRIFTSINNTEKTER FYLKESSKATT Skatteinngang pr. august 2004 viser at 61,4% av totalbudsjettet er regnskapsført (535,9 mill kr). Fylkesrådmannen varslet i 2. tertialrapport at skatteanslaget var ca 15 mill kr for høyt. Reviderte skatteprognoser i statsbudsjettet bekrefter i hovedsak denne nedjusteringen. Basert på Regjeringens vekstforutsetninger, beskrevet under, anslår fylkesrådmannen skatteinngangen i 2005 til 948 mill kr. Utvikling i fylkesskatten Mill. kr , , , , , ,0 900,0 700,0 500, ,3 867,5 904,9 857, Justert budsjett ,0 Prognose 2005 Vekstforutsetninger Regjeringen har nedjustert skatteanslaget i 2004 med ytterligere 1 mrd kr (tidligere nedjustert med 1,2 mrd kr i Revidert nasjonalbudsjett 2004) for kommunesektoren. Den første svikten videreføres til 2005, mens svikt 2 ikke videreføres. For 2005 opptrappes skatteandelen (av totale frie inntekter) fra 48% til 50%. I tillegg justeres skatteanslaget for virkninger av lettelser i personbeskatningen. Skattøret endres derfor fra 2,6% til 3,0% i For Buskerud fylkeskommune betyr dette et skatteanslag på 948 mill kr i 2005: Følsomhetsanalyse for skatt og rammetilskudd Tabellen viser omtrent hvordan de frie inntektene til Buskerud fylkeskommune vil svinge med endringer i nasjonal skatteinngang (alle fylkeskommunene). Fylkesrådmannens - 1%-poeng forslag + 1%-poeng Skatt -8, ,6 Rammetilskudd 0, ,2 Sum frie inntekter -8, ,4 Hvis skatteanslaget for fylkeskommunene endres med +/- ett prosentpoeng, vil dette utgjøre ca +/- 8,4 mill kr på de frie inntekter for Buskerud. 17

22 RAMMETILSKUDD Som følge av omleggingen av inntektssystemet f.o.m blir det endelige rammetilskuddet for 2005 først klart i februar 2006 når skatteinngangen for 2005 er kjent, og det inntektsutjevnende tilskuddet er fordelt (et trekk for Buskerud fylkeskommune). Foreløpig anslår fylkesrådmannen et rammetilskudd for Buskerud fylkeskommune på 399 mill kr. Da er det kalkulert med et trekk i inntektsutjevningen på 26,1 mill kr pga. høyere skatteinngang for Buskerud fylkeskommune pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. SEKTORINNTEKTER Av totale brutto driftsinntekter ekskl. renter på 1,7 mrd kr, disponerer sektorene store beløp i øremerkede tilskudd og andre inntekter. Momsreformen, gjeldende fra 2004, har medført at inngående moms på vare- og tjenestekjøp skal føres som refusjon på sektorene. For 2005 anslås følgende sektorinntekter: (mill. kr.) Justert budsjett 2004 Forslag til budsjett 2005 Sentraladministrasjonen 17,0 14,8 Utdanning 1) 264,3 248,4 Tannhelseforetak 2) 24,2 0 Utviklingsavdelingen 76,6 58,9 Regionrådet 11,6 11,6 Totalt 393,6 333,7 1) Inkl. interne overføringer 2) I fylkeskommunens budsjett/regnskap føres kun et netto overføringsbeløp til foretaket, mens inntektene vises i foretakets eget regnskap. FINANSINNTEKTER I tabellen gis en oppstilling over de viktigste finansinntekter som Buskerud fylkeskommune budsjetterer med i Ved vesentlige endringer i rentenivå, vil inntektsanslagene endre seg. Det er benyttet en budsjettrente på 2,5% for ordinære renteinntekter, mens renten på ansvarlig lån til Vardar AS er anslått til 3,55% for

23 (mill. kr.) Inntektstype Forslag til budsjett 2005 Renteinntekter inkl. fondsavkastning 5,0 Statlig renterefusjon for inv. i skoleanlegg 2,2 Renteinntekter på ansvarlig lån hos Vardar AS 18,8 Aksjeutbytte Vardar AS 80,2 Utviklingsmidler fra Vardar AS 5,3 Totalt 111,5 MOMSREFUSJON Fra er det innført ny ordning for kompensasjon av mva for kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommunene får kompensasjon for inngående merverdiavgift med unntak av mva vedr. boliger/bygninger for utleie. I tillegg vil kompensasjonsordningen gjelde private virksomheter som på vegne av fylkeskommunen, driver lovpålagte tjenester innen helse-, undervisnings- og sosiale tjenester. I praksis vil virksomhetene kun få netto utgift (utgift eks mva) som belastning i sine regnskaper ved anskaffelse. Virksomhetenes budsjetter er derfor redusert med beregnet momsrefusjon. For 2004 har staten foretatt et større rammetrekk enn hva reell momsrefusjon ser ut til å bli. Det er flere årsaker til dette; bla. volumreduksjon og feil i uttrekket (bl.a. moms for fylkesveger). Stortinget har forutsatt at reformen skal være provenynøytral. Fylkestinget vedtok derfor i sak 37/04 å føre eventuelt avvik mellom uttrekk og reell momsrefusjon i 2004 som fordring på staten. Regjeringen har varslet at de vil gjennomgå ordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 både med hensyn til avvik på landsbasis og større skjevheter for den enkelte fylkeskommune og kommune. For 2005 er momsen foreslått økt med 1%-poeng. Dette kompenseres ikke fullt ut gjennom refusjonsordningen. DRIFTSFOND Fylkesrådmannen foreslår å avsette et driftsfond på 7,5 mill kr som en buffer for å takle usikkerhet og endringer i løpet av året. 19