0l0it. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kristiansund kommune L] ~ V. >>V Postboks 178 s ' 6501 KristiansundN jf,.;ítníj;l jg., i i

Transkript

1 0l0it Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vår dato Vår ref /501/KREI/421.4 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. overingeniør Kristin Eide, Kristiansund kommune L] ~ V. >>V Postboks 178 s ' 6501 KristiansundN jf,.;ítníj;l jg., i i Kristiansund kommune Reguleringsplan for industriområde og djupvasskai på Husøya Fråsegn ved offentlig ettersyn Fylkesmannen har ut fra sine ansvarsområde følgende merknader: KONSEKVENSUTREDNINGEN Fylkesmannen har ikke vesentlige merknader til konsekvensutredningen på de tema som er relevant for våre ansvarsområder. PLANFORSLAGET MED BESTEMMELSER Natur- og miljøvern Med hensyn til Fugløya naturreservat vil påvirkningen fra industrivirksomhet i nærliggende områder, etablering av dypvannskai, andre planlagte utfyllinger, økt Skipstrafikk, risiko for akutte utslipp m.m måtte inngå i en vurdering av samlet belastning for området. I den samanheng er det utarbeidet «Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya>>, som mellom annet er bygd på konsekvensutredningen for reguleringsplanen. Dette blir et viktig grunnlag når kommunen skal vedta planen, der vurderingen knyttet til naturrnangfoldsloven i følgje 7 skal framgå av beslutningen. Bestemmelser Teksten i bestemmelsene skal være så konkrete at man unngår tolkningstvil, jf. Reguleringsveileder fra Milj ødepartementet. I vurderingen som er gjort etter nml 12 Míljøforsvarlíge teknikker og dríftsmetoder er det foreslått ulike kompenserende tiltak for å redusere risikoen for skade på naturmangfoldet. Pkt. 8.3 i bestemmelsene kan strammes opp og gjøres meir konkret, slik at det går klart fram hvilke kompenserende tiltak som skal settes i verk for å redusere risiko for skade på naturmangfoldet i bygge- og anleggsperioden. Det må settes krav i bestemmelsene til utforming av fyllingsfronten i sjø slik at den blir tett. Dette må gjelde langs hele fyllingsfronten. Tett fyllingsfront gjør at den ikke blir egnet for opphold/yngling av mink. Postadresse: Telefon: Telefax: E-post: Web: Fylkeshuset postmottak@fmmr.n Molde

2 side 2 av 2 Kommunen kan gjerne ta kontakt dersom det skulle være behov for avklaringer knyttet til vurderingene etter naturmangfoldsloven. Med helsing Jon Ivar Eikeland (e.f.) fung. samordnar Kristin Eide overingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi: Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Kystverket Midt-Norge, Serviceboks 2, 6025 Ålesund

3 Kristiansund kommune Postboks Kristiansund N Deres ref: Deres dato: Vår ref: Vår saksbehandler: Vår dato: / /2014/REGULERINGSPLAN/1505 Johnny Loen, Kristiansund kommune - detaljregulering - reguleringsplan - industriområde og djupvasskai Husøya - offentlig ettersyn (andre gang) - vilkår for egengodkjenning Møre og Romsdal fylkeskommune har ut fra sine ansvarsområder følgende merknader: INNSPILL TIL KONSEKVENSUTGREIINGENE Generelt Vi viser til uttalelser gitt ved første gangs offentlige ettersyn datert Vi hadde ikke vesentlige merknader til konsekvensutgreiingene som ble gjort den gangen, utover et par kommentarer vedrørende automatisk freda kulturminne. Tilleggsutgreiingene er av samme kvalitet og vi har ikke vesentlige merknader til disse heller, men se likevel neste avsnitt. Vi anser med andre ord konsekvensutgreiingene som tilstrekkelige for avgjørelse om saken. Automatisk freda kulturminne De automatisk fredete kulturminnene som er i og i nærheten av planområdet blir kort og greit gjort greie for i planbeskrivelsen. For de automatisk fredede kulturminnene som ligger igjen i nærheten av planområdet vil det til en viss grad være en negativ konsekvens at Husøya blir videre utbygd til industriformål. Under «7.5.1 Avbøtende tiltak» bør det komme inn informasjon om at før inngrep etter planen kan gjennomføres må NTNU Vitenskapsmuseet gjennomføre en utgraving av de to kulturminnene som det søkes frigivelse fra Kulturminneloven for. INNSPILL TIL PLANARBEIDET Planfaglige råd Vi registrerer at kommunen tar tilrådinga fra utredende konsulent til følge og fremmer alternativ 1 som forslag. Vi finner ingen holdepunkter i retning av å imøtegå denne konklusjonen. Automatisk freda kulturminne Vi viser til korrespondanse per e-post med Marita K. Spånberg og Preben L. Jensen Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

4 Side 2 De automatisk fredede kulturminnene, ID og ID , som er i direkte konflikt med reguleringsplanen er ikke merket av i selve plankartet selv om det er fint omtalt i planprogrammet. Det er tidligere uttalt fra oss ( ) at det kan søkes om dispensasjon fra Kulturminneloven for disse to. Dette kan først gjøres når plankartene er oppdaterte. Som i brev sendt fra oss understrekes det på nytt at det er Riksantikvaren som har endelig avgjørelse i frigivingsspørsmålet for kulturminnene. Vi mottok oppdaterte kart i samsvar med nødvendige krav og søknaden er oversendt Riksantikvaren d.d (25.september). Avklaring vil foreligge innen Planen kan ikke egengodkjennes før kulturminnespørsmålet er avklart. KONKLUSJON Planen kan ikke egengodkjennes før Riksantikvaren har behandlet søknad om frigivelse av registrerte kulturminner. Utover dette har vi ikke innvendinger til egengodkjenning. Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikke bli utsendt i papir. Med hilsen Ingunn Bekken Sjåholm Ass. Fylkesplansjef Johnny Loen Plansamordner Fagsaksbehandler Automatisk freda kulturminne: arkeolog Johanne Ranvik, tlf Kopi: Statens vegvesen, Region midt Kystverket Midt-Norge, Postboks 1502, 6025 Ålesund Fylkesmannen i Møre og Romsdal, her

5 Dispensasjon fra Kulturminneloven 8.4 gjennom godkjenning av reguleringsplan for... file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/256624_fix.html Side 1 av Fra: Johanne Ranvik [mailto:johanne.ranvik@mrfylke.no] Sendt: 29. september :42 Til: Riksantikvaren Kopi: NTNU Vitenskapsmuseet; Postmottak Kristiansund kommune Emne: Dispensasjon fra Kulturminneloven 8.4 gjennom godkjenning av reguleringsplan for Industriområde og dypvannskai på Husøya, Planid: R-265, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal, gnr Askeladden ID ig Hei, Sender med dette over saken "Dispensasjon fra Kulturminneloven 8.4 gjennom godkjenning av reguleringsplan for Industriområde og dypvannskai på Husøya, Planid: R-265, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal, gnr 138, Askeladden ID og ". Ta kontakt dersom det skulle være problemer med vedlegg eller andre spørsmål. Beste hilsen Johanne Ranvik Arkeolog/rådgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Tlf /

6 ! Statens vegvesen og/sq-«qt.10/8-h MS P Kristiansund kommune ved Marita Karlsson Spånberg Postboks KRISTIANSUND N Behandlendeenhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deresreferanse: Vår dato: Regionmidt Jonas Solheim / / Uttale - R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya - Kristiansund kommune, detaljregulering Viser til epost fra Kristiansundkommunedatert Statens Vegvesens ansvar i planarbeidet er først og fremstknyttettil arealbruken langs riksog fylkesveg. Vi har også ansvar for å sørge for at føringer Nasjonal transportplan (NTP), Rikspolitiske retningslinjer for samordnetareal - og transportplanleggingen, vegnorrnalene og andrenasjonaleog regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss somforvalter av riksveg på vegne av staten, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og somstatlig fagmyndighet med sektoransvar innenforvegtransport. Statens vegvesen har ut fra våre saksområder merknadtil planforslaget: - Ombygging av kryssområde, FV267 og kommunalveg (Husøyvegen) Saksopplysninger Formålet med planen er å utvikle eksisterendeindustriområde,og tilrettelegge for aktiviteter knyttet til offshorenæringen og havnefunksjoner. Det tilrettelegges for offentlig (kommunal) veg ut til ny dypvannskai, med krav til oppgradering av eksisterende veg og gjennomføring av nødvendige støy- og trafrkksikkerhetstiltak. Planområdet omfatter aktuelle næringseiendommer og kommunal veggrunn på Husøya, og berører i tillegg private boligeiendommer som grenser til Husøyvegen. Arealpolitiske føringer for planarbeidet Det er en rekke dokumenter som gir føringer med tanke på areal og transport sommå legges til grunn for dette planarbeidet. Vår vurdering og uttale bygger blant annet på disse: - Nasjonal transportplan - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg - Nasjonal gåstrategi - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Postadresse Telefon:02030 Kontoradresse Fakturaad resse Statens vegvesen Telefaks: BjørnstjerneBjørnsonsveg 6 Statens vegvesen Regionmidt firmapost~midt@vegvesen.no 6412 MOLDE Landsdekkenderegnskap Fylkeshuset 6404 Molde Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

7 \ 2 - Fylkesplan for Møre og Romsdal fylkeskommune - Fylkeskommunens strategier; for syklende og gående, kollektiv, trafikktrygging. - Statens vegvesens normaler, retningslinjer og veiledninger. Vurdering Planforslaget innebefatter ikke direkte riks- eller fylkesveg. Planområdet er knyttet til fylkesveg gjennom kommunal veg. Krysset fra fylkesveg 267 til riksveg 70 er vurdert til å ha tilstrekkelig kapasitet ifm utbyggingen. Krysset fra kommunal veg til fylkesvegen er i liten grad vurdert gjennom dette planarbeidet. I tidligere vedtatt plan er dette krysset endret slik at kommunal veg blir primærveg og fylkesvegen videre utover blir sekundærveg. Statens vegvesens vurdering i dag er at dette er en uheldig løsning som ikke bør bygges, det vil likevel være behov for siktforbedring, breddeutviding og eventuelt endret skilting i krysset som følge av den trafikkøkning som dette planforslaget legger opp til. I KW Figur1Vegbilde FV267HP1Felti sssiiiihliiiai Planforslaget legger opp til tilbud for myke trafikanter, med G/S-veg og fortau langs kommunal veg. Dette er positivt, og vi legger til grunn at dette blir utbygd samtidig med annen veginfrastruktur i området. Etter vår vurdering burde det være et sammenhengende tilbud for myke trafikanter fra FV267 til planlagt kaiområde. Merknad Kryssområde FV267 - kommunal veg: På grunn av den økte trafikkmengde som planforslaget potensielt kan medføre bør krysset oppgraderes med nødvendig frisikt, tilknytningsradius og eventuelt kanalisering. Statens vegvesen ber om at dette blir tatt inn som rekkefølgebestemmelser for å sikre at krysset blir ombygd samtidig med annen veginfrastruktur. Løsningen for krysset i tidligere vedtatt reguleringsplan, se figur 2, bør etter dagens vegnormaler ikke bygges. Forslag til rekkefølgebestemmelser: For det gis rammetillatelse til kai og bebyggelse ifelt 0_KAI og IL] -6, skal det foreligge en av Statens vegvesen godkjent byggeplan for oppgradering av krysset mellom F V267og kommunal veg (Husoyvegen). En skal legge til grunn oppgradering utfra dagens løsning som T-kryss. For det gis brukstillatelse ifelt ofkal og IL 1-6, skal krysset mellom F V267og kommunal veg (Husøyvegen) være opparbeidet i henhold til dagens prinsipp som T-kryss, og etter byggep/an godkjent av Statens vegvesen..

8 3 x, \, \ Figur 2 Tidligere vedtatt reguleringsplan for området, viser ombygging av kryss FV267 og kommunal veg (Husøyvegen). Statens vegvesen anbefaler i dag ikke denne løsningen. Dersom dette ikke blir løst gjennom denne planen, kan Statens vegvesen ved behov pålegge sidevegseier å bekoste slik oppgradering. Faglige råd En bør sikre et sammenhengende tilbud for myke trafikanter fra FV267 og frem til kaien. Oppsummering Statens vegvesen har merknad til planforslaget på grunn av manglende rekkefølgebestemmelser for å sikre ombygging av kryssområdet FV267 og kommunal veg. Vi har også et faglig råd om å tilrettelegge for myke trafikanter fra FV267 til djupvasskaien. Statens vegvesen inviterer til dialog, og ber dere ta kontakt om noe er uklart. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen (SI /% arrtønnesen f / eksj onssj ef fl/jzo onas Solheim Kopi: Fylkesmannen, HER Fylkeskommunen, HER

9

10

11

12 Noregs Eé vassdrags- og å energidirektorat vs I 03/ I8{@ (<4 Kristiansund kommune H S P Postboks l KRISTIANSUND N Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Dykkar dato: Dykkar ref.: 2008/ Sakshandsamar: TerjeSystad Fråsegn til offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan for industriområde og djupvasskai på Husøya - Kristiansund kommune Vi syner til Dykkar brev dagsett Saka gjeld offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan djupvasskai og industriområde på Husøya. for ny Omsynet til stormflo er ikkje godt nok vurdert i planen. På reguleringsplannivå skal den reelle faren for flaum vere avklara. Det bør difor gjerast ei vurdering av 200 års stormflo. Det er tilrådd at ein tek høgde for framtidig havnivåstigning i tillegg må ein ta omsyn til eventuell bølgjepåverknad. Rettleiaren frå Klimatilpassing Norge «Håndtering av havnivåstiging i kommunal planlegging» gjev råd for korleis det kan takast omsyn til forventa havnivåstigning og stormflo i arealplanlegginga. Rapporten «Havnívåstigning, Estimater av fiamtidige havnivåstigning i norske kystkommunar (revidert 2009)» gjev eit anslag for høgda på framtidig 100 års stormflo. For å få høgda til 200 års stormflo skal 10 cm leggast til 100 års stormflo. Bølgjepåverknad kjem i tillegg og må takast med i vurderinga. Fareområde må innarbeidast i planen og synast som omsynssone (jf PBL 12-6), og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. Til dømes bør det vere krav om at alle installasjonar i sikkerheitsklasse F2 i TEK tåler sjøvatn frå ein 200 års stormflo. Med helsing Brigt Samdal regionsjef Terje Systad overingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. E»post. nve@nve.no, Postboks Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org_nr : NO MVABankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate29 Vestre Rosten 81 Kongensgate AntonJenssensgate 7 Naustdalsvn,1B Vangsveien73 Postboks5091,Majorstuen 7075TILLER 3514NARVIK Postboks2124 Postboks53 Postboks OSLO 3103TØNSBERG 6801FØRDE 2307HAMAR

13 Notat Til: Fra: Marita K. Spånberg Kjetil Tore Fjalestad Sak nr. Dato 2008/ VEDRØRENDE R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya, detaljregulering, UTTALELSE FRA MILJØRETTET HELSEVERN KRISTIANSUND (MHV) Innledning: Miljørettet helsevern (MHV) uttaler seg i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern (FOR ) som har sin hjemmel i Lov om folkehelsearbeid (LOV ) MHV skal uttale seg om saker som har betydning for å fremme folkehelse og trivsel, og gode sosiale og miljømessige forhold. MHV skal arbeide for å forebygge sykdom, skade eller lyte. I alt offentlig planarbeid skal helsemessige konsekvenser være vurdert og ivaretatt. Kommentarer om helse og bomiljø: Generell kommentar: Miljørettet helsevern har uttalt seg 2 ganger tidligere i dette planarbeidet, (Sak 2008/39-49 og 91.) I forhold til detaljreguleringsplanen ønsker vi å presisere følgende: Støy og vibrasjoner. Støy fra veitrafikk og industri har tiltaksgrenser i forhold til støyfølsom bebyggelse. Lovverk og veiledere beskriver greit hva som er uakseptable grenser. I forhold til innendørs støygrense er det mulig å gjøre støybegrensende tiltak i boliger. Støyutsatte uteareal og hager får uansett redusert sosial- og rekreasjonsverdi. Dagens støygrenser vil uansett ikke være lave nok for å hindre at rekreasjonsverdien reduseres. Beregnede støynivå kan være avvikende i forhold til virkelige nivå, slik at støygrenser bør følges opp med kontrollmålinger for å vurdere ytterligere støyreduserende tiltak. Støy og vibrasjoner fra tungtrafikk på tilførselsveien er her et stort problem, og større vil det bli med økende trafikk p.g.a. økt næringsvirksomhet. Veien må Barn, familie og helse

14 derfor utbedres og støyreduserende tiltak gjennomføres før en godkjenner økt aktivitet på Husøya. Luftkvalitet: lukt, gasser og støvpartikler fra industri og forbrenningsmotorer må overvåkes og uønskede helseeffekter vurderes. Basert på erfaringer fra allerede etablert industri i området, er lukt/avgass -problematikk høyst aktuell i motsetning til hva konsekvensutredningen beskriver. (side 76) Bulktransport i åpne lastebiler vil kunne gi uønsket støvpartikkelmengder i lufta langs tilkomstvegen. Krav om tildekking av last vil redusere dette problemet. Ulykker: Husøyveien er i dag dårlig tilpasset myke trafikanter, dessuten er den for smal for effektiv trafikkavvikling. Utbedringen av veien slik den er planlagt vil gi økt sikkerhet for gående og syklende. Likedan vil en utbedret vei sikre mot ulykker som kan gi både personskader og miljøkonsekvenser. Vi anbefaler at fartsgrensen ikke økes der det er krysningspunkt eller der myke trafikanter er tett inntil trafikken. Lav fart reduserer også trafikkstøyen noe. Bratte veiskjæringer skal sikres mot fallulykker Stedskvalitet Bolgleira er regulert til friluftsformål. Derfor er forebyggende tiltak/beredskap mot forurensningen av strandsonen et viktig tiltak for å kunne videreutvikle dette friluftsområdet. Buffersoner og beskyttelse av landskapsbilde mellom boliger, vei og industri øker trivselen i området Vei er tilpasset universell utforming, (Handikappede, eldre, barn, barnevogner) Sosialt nettverk En sterkt trafikkert Husøyvei blir en barriere for trygg og fri ferdsel i lokalmiljøet. For Kai Grimstad Kommuneoverlege Kjetil Tore Fjalestad Miljøkonsulent Side 2 av 2

15 Notat Til: Fra: Marita K. Spånberg Sissel Finnøy Sak nr. Dato 2008/ INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Uttalelse til detaljregulering - høring og offentlig ettersyn Viser til deres oversendelse datert vedr. industriområde og dypvannskai på Husøya, detaljregulering høring og offentlig ettersyn. Byingeniøren har gjennomgått planen før den ble lagt ut til offentlig ettersyn, og vi viser til vår uttalelse datert I tillegg til våre kommentarer i denne uttalelsen har vi følgende kommentarer: Det er ikke tegnet inn veirekkverk for privat vei, vegmodell 73000, på plan- og profiltegning. Dette er vei KV1 på reguleringsplan. Hvis det ikke er lagt inn ekstra veibredde på reguleringsplanen må dette legges inn. (vanskelig å se pga. liten målestokk). Det er endret høyde på deler av fremtidig offentlig vei. Veihøyden må også endres på ledningsprofil. Dette for at man kan se reell grøftedybde (ca P200 P350). Avløpsledningen må prosjekteres / bygges helt fram til slamavskilleren i Bolga ved siden av Husøyveien. Med hilsen Byingeniøren i Kristiansund Eivind Raanes Sissel Finnøy Byingeniøren

16 Arkiv: R-265 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: Saksprotokoll Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for funksjonshemmede 14/ R-265 INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA, DETALJREGULERING - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Behandling i Råd for funksjonshemmede Følgende tilleggsforslag ble fremmet av rådets leder: Rådet forventer at Plan- og bygningsloven blir fulgt i tilrettelegging for universell utforming. I samsvar med innstillingen og forslag fremmet i møtet gjorde rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne følgende vedtak Rådet slutter seg til framlagt forslag til reguleringsplan. Rådet forventer at Plan- og bygningsloven blir fulgt i tilrettelegging for universell utforming. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, John Kuløy Leder Toril Skram Lundberg Bysekretær

17 Kristiansund kommune Plan- og bygningsenheten, Øvre Enggate Kristiansund N postmottak@kristiansund.kommune.no Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til PlanID: R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya. Naturvernforbundet har gått igjennom de tilsende dokumentene vedrørende industriområde og dypvannskai på Husøya i Kristiansund kommune. På bakgrunn av de utlagte dokumentene har Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy følgende uttalelse: Naturvernforbundet finner en rekke mangler ved planutkastet og sakvurderingene på disse miljøområdene: 1. vurdering av utenforliggende virksomheter som kan medføre skade inn i et verneområde 2. utslipp til luft 3. effekt på fiskeri-interesser 4. oppvirvling av forurenset sjøbunn fra skipsanløp 5. dokumentasjon av fungerende akuttutslippsberedskap 6. konsekvenser av samlet belastning 7. hensynet til naturmangfoldloven 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 8. hensynet til vanndirektivet 9. planens øvrige innhold I det følgende utdyper og begrunner vi vår uttalelse på disse punktene: 1.) Vurdering av utenforliggende virksomheter som kan medføre skade inn i et verneområde Innledningsvis vil Naturvernforbundet si at vi finner det oppsiktsvekkende at et planarbeid som i så stort omfang berører et viktig naturreservat ikke nevner naturreservatets verneforskrift og forvaltningsplan. Disse dokumentene er ment å ivareta naturreservatets hensikt og Naturvernforbundet mener disse dokumentene vil være avgjørende for et hvert prosjekt som er tenkt gjennomført opp mot et naturreservat. Flere utredninger og rapporter uttaler at naturverdiene knyttet til økosystemet Bolgsvaet er tungt belastet av industriutbyggingene i området. I denne planens pkt finner man Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvern.no Internett:

18 følgende stadfestelse: Allerede i dag ligger Fugløya naturreservat innenfor et område omringet av industri, støy og skipstrafikk. Tilsvarende uttalelser finner man i flere andre vurderinger og delvurderinger. Dette betyr at man i denne saken også må se på NML 49 utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde Naturvernforbundet kan ikke se at noen slik vurdering er fremlagt. Lovteksten sier: Virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6. På tross av dette, ser man bort fra dette faktumet og søker å etablere enda mer belastende industri innenfor det som må kalles økosystemets minste naturlige avgrensning. Dette er i strid med naturmangfoldlovens (NML) hensikt. NML har til hensikt å forhindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Dette målet oppfyller ikke dette utkastet til reguleringsplan, og er i så måte mangel ved planen. 2.) Vurderinger vedrørende luftforurensninger. Vi kan ikke se at redegjørelsen for luftforurensning og belastningen på naturverdiene som berøres av tiltaket er tilstrekkelig belyst i søknaden. Dette gjør vurderinger rundt miljøfaren ved denne utbyggingen mangelfulle. a) Søker og søkers konsulenter Cowi AS, har i søknaden utelatt eller marginalisert en rekke forurensningskilder lokalisert i tilknytning til området som utgjør økosystemet Bolgsvaet. Her kan som eksempel nevnes: Flere tankparker med avlufting til atmosfære ved Vestbase, vedlikeholdsverksteder med sandblåsing og vedlikehold av fartøyer, not- impregnering, asfaltverk, skipsvrak, fyllinger med urene masser, forurenset grunn og andre avrenningskilder. Se for eksempel forurensningskilder dokumentert i Kristiansund kommune sin miljørapport for Bolgsvaet 2005 og Naturvernforbundet legger ved en opplisting av flere kjente kilder til miljøbelastning til denne uttalelsen. 1 b) Planutkastet knyttet til luftforurensning omhandler hovedsakelig svevestøv knyttet til transport og tar ikke opp støvproblemer knyttet til pukkverksdrift eller støvflukt fra tørstofflager ved Franzefoss Gjenvinning AS. Videre vurderes ikke effekter som kan komme av kombinasjon av ulike kjemikalier i atmosfæren. I rapporten mangler vurdering av eksosgasser fra mellom 2500 og 3000 anløp av større supply- og andre servicefartøyer for oljeindustrien, pluss annen skipstrafikk i området. Avlufting til atmosfære fra et stort antall tankparker i området rundt Bolgsvaet og Bremsnesfjorden. Utslipp av formalin (metanal) fra 1!"#$%&'(')"*+!,#)%-$"&+.#.%/+

19 Algea AS. Formalin i kombinasjon med sure avgasser fra forbrenningsmotorer vil kunne danne kreftfremkallende forbindelser i innåndingsluft. Naboer til Bolgsvaet opplever nedfall av seige tjærelignende stoffer som fester seg til eiendeler utendørs. Vinterstid forkommer ofte atmosfæriske tilstander over Bolgsvaet kalt inversjonslokk som forverrer forurensningstilstanden dramatisk. Det foreligger pr dags dato ingen fullstendig vurdering av disse utslippene verken enkeltvis eller i kombinasjon. Vi ønsker en vurdering av disse sett i sammenheng med utslipp som går til sjøen ved Bolgsvaet. Med dette mener Naturvernforbundet at det nå må tas prøver fra skjell, fra stedbunden fisk og fra stedbunden sjøfugl. Man må gjennom disse prøvene også se på forurensningsgrad og konsekvensen forurensningene samlet sett vil ha på levende organismer. 3. Vi kan ikke se at relevante fiskeri- og havressursinteresser er tilstrekkelig vurdert. a) Underliggende dokumenter vurderer ikke tilstedeværelse og håndtering av mellom 2500 og 3500 skip i og ved gyteområdet. b) Fiskeridirektoratets kartsider viser et fiskefelt for aktive redskap i sjøen ikke langt utenfor tiltaksområdet. Etter vår informasjon dreier dette seg blant annet om teinefiske, linefiske og notfiske. Det er ikke grunn til å betvile at økt turbiditet og støy i sjøen i forbindelse med tiltaket, og skipstrafikk i området i forbindelse med tiltaksperioden, vil kunne påvirke fiskeriinteresser. c) Selv om Fiskeridirektoratet ikke har innvending til utbyggingen, åpner ikke dette for at Kristiansund kommune kan iverksette tiltak som kan skade gyteområdet. Ut fra en naturfaglig vurdering er gyteområdet svært viktig for at man skal kunne opprettholde Fugløya som et livskraftig naturreservat. Høringsutkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion viser også at kunnskapsgrunnlaget ikke er oppfylt. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak/opprydding, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om forurensningsproblemene, samt at tiltakene pr i dag er overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting Vedlegg: høringsutkast tiltaksprogram for Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion.+

20 4. ) Ikke omtalte forurensningseffekter på fisk og andre vannorganismer a) Fisk og flere smådyr og insekter er svært følsomme overfor lukt, støy og vibrasjoner, da de i stor grad kommuniserer og orienterer seg med sanser for lukt, lyd og vibrasjon. Både lukt og støy har svært stor rekkevidde i vann - vi snakker om mange kilometer. Det er derfor helt sikkert at det rike livet i de relativt grunne sjøområdene rundt Franzefoss blir berørt av endringer i vannkjemi og bakgrunnsstøy. Planen ser ikke ut til å ha vurdert dette verken når det gjelder utslipp/utlekking av miljøgifter eller støy. b) Spesielt vil Naturvernforbundet peke på at det er i ferd med å utvikle seg omfattende kunnskap om forurensningseffekter på fiskeatferd. Det er vitenskapelig dokumentert at tungmetaller og organiske mikroforurensninger kan forandre fiskegruppers adferd lenge før, og i langt lavere konsentrasjoner, enn det som gir gifteffekter. De samme stoffene og konsentrasjonene som er foreslått tillatt sluppet ut er for eksempel vist å kunne hemme fisk sine varslingssystem for rovdyr, endre deres bevegelsesmønster og leveområde, og dessuten redusere reproduktiv adferd. Dette tilsier at grenseverdiene for økologisk sikre utslipp av renset industriavløpsvann må settes lavere enn grensen for kjente gifteffekter, trolig betydelig nærmere det naturlige bakgrunnsnivået. Dette understreker viktigheten av å holde utslippene av mikroforurensninger så lavt som mulig. Referanse om fisk, forurensningslukt og effekter er vedlagt 3 I tillegg er det åpenbart at påfølgende tenkt bruk av området til base/lager og videre etablering av forurensende industri tilknyttet oljeindustrien vil medføre økt skipstrafikk i området, noe som igjen berører fiskeri-interessene både i form av forurensningsrisiko og skipstrafikkmønster. 5) Vi kan ikke se at vurdering av oppvirvling av bunnforurensninger er vurdert. Oppvirvling av forurensede bunnsedimenter som følge av skipspropeller er ikke vurdert. Vi kan heller ikke finne vurdering av hvilke konsekvenser dette vil ha for gyteområdet. Hekkende sjøfugl ved naturreservat Fugløya henter en stor del av næringen fra dette gyteområdet. Vi etterlyser derfor en vurdering av hvilken konsekvens nedfylling av beiteområder, eventuelle skader på gyteplassen samt bortfall av lokale næringskilder vil ha for naturreservatet Fugløya og de andre naturverdiene i området. Dette er vurderinger som må på plass om NMLs hensikt skal nås. 6) Spørsmål ved lokal beredskap ved akuttforurensning. 3 The effects of environmental pollutants on complex fish behaviour: integrating behavioural and physiological indicators of toxicity. +

21 Naturvernforbundet setter spørsmålstegn ved om beredskap for og kunnskap om akuttforurensning er god nok ved bedriftene i området. Det har i løpet av siste år vært to dieselutslipp i området, hvor naturen selv har måtte rydde opp og hvor kunnskap om bruk av beredskapsmateriell må karakteriseres som fraværende Ved begge hendelsene ble ingen tiltak gjort i forbindelse med naturområdene, selv om siste hendelse var i viktigste hekkeperiode og det fra utslippet til naturreservat er kort avstand. 7) Vurderinger vi ikke kan se at er gjort jfr. NML 10 vurdere samlet belastning. Et viktig prinsipp når man etter Naturmangfoldloven skal vurdere samlet belastning er at også påregnelig økt fremtidig belastning i et område som resultat av vedtaket skal vurderes allerede ved første inngrep. Formålet med (NML) 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Dette målet når ikke dette reguleringsplanutkastet. Vi kan i planutkastet ikke finne noen vurdering av henholdsvis: a) Fremtidig belastning på havressurser og fiskerier, samt bortfall av sjøområder som i dag er tilgjengelige for allmennheten. b) Konsekvensene av denne industriutbyggingen må ikke vurderes bare på bakgrunn av områdene i Bolga, men må inkludere etableringene ved Vestbase og også vurdere gamle industrisynder i områdene rundt Kristiansund. Om man skal få full måloppnåelse bør også industrietableringer på østre del av Averøy inn i en samlet vurdering. Jfr. NML veileder til 10. Dette for på best mulig måte å kunne ivareta naturreservatets hensikt. c) Samtlige etableringers påvirkning på naturmangfoldet må belyses. Dagens miljøtilstand, sårbare naturtyper og artsmangfold må beskrives. Det må spesielt opplyses om mulige påvirkninger på Fugløya naturreservat. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Fugløya naturreservatet må legges til grunn. Videre bør alle lokaliteter tilknyttet naturreservatet som er registeret i Naturbase, inkludert gyteområdet nordøst for Fugløya, tas med i vurderingen av samlet belastning på naturmangfoldet. Det skal nevnes at flere grunner i området som alt er fylt ned har vært viktige beiteområder for blant annet ærfugl. Dette betyr at omgivelsene som er viktige for å opprettholde naturreservatets hensikt er hardt presset. Det må derfor vurderes ytterligere konsekvens av nedfylling av nytt gruntområde ved for eksempel Vikanholmen vest. d) Redegjørelse for eventuelle konsekvenser for fiskeri-interessene i nærområdet som følge av økt turbiditet og støy i sjøen, samt redegjøres for hvilke konsekvenser av økte miljøbelastninger i form av utslipp til luft og sjø vil kunne få. Her må eventuell påvirkning av vandringsmønsteret for torsk til gyteområdet, og mulig påvirkning på selve gyteområdet i 4 +0&& /&5/',3'60"&"*3$*&(7#"89:8;<</"7"+ 5 +0&& /&5/',3'60"&"*3$*&(7#"89:;=>>/"7"+ 6 +0&& /&5/',3'60"&"*3$*&(7#"?;@A8?=/"7"+ +

22 Bolgsvaet tas med i betraktning. Tilsvarende må redegjørelsen inneholde konsekvenser for sild og dens vandringsmønster til notområdet, samt eventuell negativ påvirkning eller begrensninger på fremtidig bruk av låssettingsplassen for sild i Bolgvågen. e) Konsekvensutredning for naturreservatet Fugløya ved akuttforurensning ved anlegg rundt Bolgsvaet, samt konsekvens for sjøfuglbestanden rundt Nordmøre om naturreservatet Fugløya blir permanent skadet, eller om den lokale næringstilgangen blir borte. f) Fuglelivet og den marine faunaens påvirkning av nåværende og fremtidig skipstrafikkmønster i området: Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området også naturreservatet, vil økt skipstrafikk også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten. g) Konsekvens av at gruntområder fylles ned og at ytterligere beiteområde for sjøfugl faller bort, samt konsekvens av vanskeligere næringstilgang for sjøfuglen i området. h) Det må iverksettes måling av giftstoffer som finnes i skjell, fugl og fisk i området. Det vil si at det må innhentes prøver fra stedbundne arter og på bakgrunn av disse lages en vurdering av konsekvensen som giftstoffene genererer i organismene både hver for seg og i kombinasjon i organismene. i) Et fullstendig kunnskapsgrunnlag og handlingsprogram for opprydding for resipienten Bolgsvaet må på plass, slik at det blir mulig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv før j) Fremtidig samlet belastning på registrerte verdifulle naturtyper knyttet til resipienten Bolgsvaet, herunder Bolgleira og området Valholmen- Kopparholman- Fugløya og konsekvenser for sjøfuglområdene som området Bolgsvaet har sammenheng med. Det er i denne sammenhengen viktig å få klarlagt konsekvensene av at økosystemet er i negativ utvikling. g) Konsekvens for fuglelivet, den marine faunaen og andre levende organismers påvirkning av nåværende og fremtidig av utslipp av en rekke miljøgifter herunder også radioaktive stoffer. Både kommunal kloakk og utslippsledningen for Franzefoss gjenvinning er lokalisert like utenfor verneområdets vestgrense. Det skal også nevnes at det slippes ut lavradioaktive stoffer ved Vestbase AS sitt område. Hvor lenge slike utslipp har pågått og hvilke mengder det er snakk om har vi ikke oversikt på, men det ligger for tiden en søknad hos Statens strålevern for utslipp av LRA til Bolgsvaet. 7 8 ) Hensynet til naturmangfoldloven 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder a) For planid 265 finner vi ingen god vurdering av lokalisering av utbyggingen. Fra konsekvensutredning for Franzefoss heter det: Forutsetningen for at samlokalisering skal være et gode vil da være at de plassene som velges for slik samlokalisering må velges med omhu. Plasseringen av flere støyende og til dels sterkt luktende aktiviteter i umiddelbar

23 nærhet til et naturreservat med hekkende forstyrrelsessensitiv fugl kan vel på de fleste punkter sies å bryte med prinsippet om plassering med omhu. Denne kai-utbyggingen må sies å komme i samme kategori. b) I rapport fra Rådgivende biologer av finner vi at buffersone opp mot naturreservatet må vurderes. Naturvernforbundet kan ikke finne verken vurdering eller begrunnelse for hvorfor man har valgt å ikke skjerme naturreservatet mot industriutbyggingene. Buffersone er også et viktig moment om det er en reell hensikt av BAT skal kunne oppnås. Naturvernforbundet kan ikke finne dokumentasjon på kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for denne avgjørelsen. c ) Naturmangfoldloven 12 tar opp de forhold som skal være ivaretatt i forhold til Best Available Technology (BAT) I lovens veileder heter det: Bestemmelsen omfatter også lokalisering, og dermed mer enn paragrafoverskriften alene tilsier. Formålet med bestemmelsen er at forvaltningen finner fram til løsninger som er til det beste for samfunnet. Ut i fra den kjennskap Naturvernforbundet har om både nærmiljø og norskekysten, finnes det utallige mer egnede lokasjoner som skulle vært valgt fremfor å velge å legge en kai fra grensen til Bolgleira Våtområde i syd, til grense naturreservat Fugløya i nord. Dette betyr at et av de viktigste hensynene som skal vurderes i forhold til BAT ikke er ivaretatt. 9.) Hensynet til vanndirektivet. I og med at Bolgsvaet er inne i en vedvarende negativ økologisk trend, må man kunne fastslå at kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for en forsvarlig forvaltning av Bolgsvaet ikke er oppfylt. Dette synspunktet støttes også av Fylkesmannen i Møre & Romsdal 8 Ansvaret knyttet til utviklingen i resipienten påhviler bedriftene i området. Bedriftene rundt Bolgsvaet har et forklaringsproblem når det kommer til miljøutviklingen i området. At resipienten er i negativ økologisk utvikling kan ikke skyldes annet enn kunnskapsløshet og sviktende internkontroll hos de ulike aktørene. Naturvernforbundet finner det også oppsiktsvekkende at prosjekter hvor konsekvensutredningen konkluderer med at de ikke har effekt på natur og miljø, viser seg å ha en betydelig påvirkning på det kjemiske og økologiske miljøet i Bolgsvaet. Dette underbygges av høringsutkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion, også her vises det til at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak og opprydning, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om problemene med forurensning, samt at tiltakene per i dag må utredes med overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting. Per dags dato har Bolgsvaet en moderat økologisk standard. Om man skal kunne tillate utslipp i et vannområde, skal resipienten minst ha god økologisk standard. Naturvernforbundet mener at det må være et minstekrav at resipienten når målet om å oppnå 8

24 miljøtilstand god før I konsekvensutredningen for Franzefoss Gjenvinning AS (KU side 24), mener utreder at det er risiko for ikke å nå kravene om god miljøtilstand i resipienten. Lokalisieringen av både Franzefoss Gjenvinning AS og den planlagte dypvannskaia kunne med store fordeler ha blitt etablert annet sted hvor de ikke ville ha belastet naturverdiene på samme måte. Naturvernforbundet kan derfor ikke se at det er tilrådelig å fortsette nedgraderingen av natur- og verneområder rundt Husøya. 9. Om planens øvrige innhold: Tidligere reguleringsplaner, dispensasjoner og administrative vedtak i regi av Kristiansund kommune har etter hvert gjort det svært vanskelig å få oversikt på belastningene på naturverdiene i området. Siste etablering i området, Franzefoss Gjenvinning AS sitt behandlingsanlegg for farlig avfall fra offshoreindustrien, er av en slik karakter at det neppe er forenelig med verken bynært strøk eller naturverdier. I følge miljøinformasjonsloven 9 skal enhver bedrift ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet, og plikter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Sett hen til etableringen av Franzefoss Gjenvinning AS, må man anta at Kristiansund kommune sørget for etablering av denne bedriften uten at nødvendig informasjon om bedriften ble kvalitetssikret. Naturvernforbundet er også kjent med at anbefalingene fra miljørettet helsevern i forbindelse med utarbeidelse av nettopp denne reguleringsplanen ble satt til side, uten at det er mulig å finne kunnskapsgrunnlaget som kommunen har støttet seg til for å kunne sette til side denne anbefalingen. Når man i et naturfaglig perspektiv skal vurdere bærekraft i et naturreservat, savner Naturvernforbundet undersøkelser som for eksempel helsekonsekvensutredning for beboere rundt Bolgsvaet jfr. folkehelseloven 11. Sett i sammenheng vil menneskers helse være nært knyttet til andre levende organismer som har tilhørighet i området. Naturvernforbundet kan ikke se at noen slik utredning så langt er laget. I og med at Bolgsvaet er inne i en vedvarende negativ økologisk trend, må man kunne fastslå at kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for en forsvarlig forvaltning av Bolgsvaet ikke er oppfylt. Når det kommer til tilleggsvurderingen, har den store mangler. Økosystemet som Bolgsvaet utgjør, må få en fullstendig vurdering av alle miljøbelastninger. Det betyr at det må utarbeides en fullstendig vurdering av alle miljøbelastninger som berører Bolgsvaet. Her mangler svært mye. Gyteområdet på Bolgsvaet er en viktig næringskilde for bla. sjøfuglen i naturreservatet. Økt skipstrafikk og eksisterende og ytterlige tilførsel av ny forurensing vil ha en konsekvens for både gyteområdet og naturreservatet. Dette er ikke vurdert i planforslaget.

25 I Vurdering av samlet belastning på naturverdiene omkring Husøya finnes kun en opplisting av bedriftene som er lokalisert på Husøya. Naturverdiene knyttet til Bolgsvaet er belastet med utslipp til luft fra et stort antall tanker, lukt, eksosgasser fra skipsfart, nedfall av sot og lignende forurensning. Disse er ikke nevnt i konsekvensutredningen, selv om dette er et kjent problem som også vil ha konsekvens for naturverdiene i området. Det er pr i dag igangsatt utarbeidelse av minst tre kjente plansaker som må inn i vurderingen av belastningene på naturverdiene i området. Disse er verken nevnt eller vurdert konsekvens av i denne reguleringsplanen. Disse plansakene må ses i sammenheng og komme inn i en konsekvensutredning for også å kunne vurdere fremtidig belastning på naturverdiene Konsekvens av veiforslaget, som vil medføre fylling i sjø på sydsiden av Husøya, er ikke belyst. Dette vil generere ny fylling over våtområder som er nevnt i utredningen. Det skal nevnes at ved forrige endring av fyllingen ved Husøybrua, medførte dette masseforskyving og endring i fjæreområdet. Om det skal gjøres videre etableringer ved Bolgsvaet-området, så bør det være som en del av en større plan der samla miljøbelastning får en reell helhetsvurdering, og ikke bit-for-bit. Det synes å bli gitt klarsignal for en langt dårligere miljøstandard, og man legger til grunn en langt dårligere konsekvensutredning enn man vanligvis ville forlange ved en samlet storutbygging. Det vi ser i området Bolgsvaet er utvikling av store basearealer, hvor regulering og utbygging skjer i små stykker. Naturmangfoldlovens hensikt er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Dette planutkastet åpner etter vårt syn for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området, uten at dette er tydelig kommunisert i planutkast eller seinere vedtak. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy

26

27

28 Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion Etter vassforskrifta 2

29 1 Innhold 2 Samandrag Innleiing Rammer og målsetting for tiltaksprogrammet Vassregionen og vassområda Analysar og grunnlag for prioritering Grunnlag for prioriteringar Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Lokale tiltaksanalyser Gjennomførte tiltak og tiltaksovervaking Overordna føringar Nasjonale føringar Regionale føringar Verna områder Samfunnsøkonomi og fordelingsverknadar mellom sektorane Klimatilpasningar Tiltak for å nå miljømåla Oversikt over påverknadar i regionen Forklaring av tabellar Tiltak mot forureining Forureining frå punktkildar Avrenning frå diffuse kilder Forsøpling Beredskapstiltak/førebyggjande tiltak mot akutt forureining Tiltak mot biologiske påverknadar Fiskeoppdrett Framande artar Tiltak mot fysiske inngrep Fysiske inngrep i kystsona Hydromorfologiske endringar Morfologiske endringar Vassuttak Kostnadar Behov for nye verkemiddel Forureina sjøbotn og grunn Landbruk

30 7.3 Vasskraft Behov for problemkartlegging Referanseliste Vedlegg: Tiltaksanalyser for vassområda

31 2 Samandrag Tiltaksprogrammet er eit vedlegg til forvaltningsplana og basert på tiltaksanalyser som er utarbeida i dei fem vassområda. Tiltaksanalysane er utarbeidd med bakgrunn i dokumentet vesentlege vassforvaltningsspørsmål som beskriv påverknadane og utfordringane i vassregionen. Tiltaksprogrammet er ei samanstilling av tiltaksanalysane, og omfattar både pågåande og planlagde tiltak, samt forslag til ytterligare tiltak som må til for å oppnå god miljøtilstand. Det er lagt ned mykje arbeid i vassområda for å få til ei god, reell og kvalitetssikra tiltaksanalyse, og er eit resultat av samarbeid og innspel frå myndigheiter, kommunar, bedrifter og andre. Framgangsmåte, tiltak og prioriteringar er vedteke av vassområdeutvala. Kunnskap om vassførekomstane, då både påverknadar og miljøtilstand dannar grunnlaget for arbeidet etter vassforskrifta. Dette grunnlaget er i dag mangelfullt, noko som gjer at dei fleste tiltaka er miljøundersøkingar og innhenting av kunnskap (problemkartlegging), eller krev undersøkingar før iversetting av planlagd tiltak. Det er derfor få konkrete ferdig utarbeidde tiltak i programmet, og dermed lite grunnlag for kostnadsberekningar og kost-nytte analyse no. Fylkesmannen har utarbeidd regionalt overvakingsprogram som kartlegg behova for overvaking fram mot Med bakgrunn i manglande kunnskapsgrunnlag og ressursar blei det vedteke i vassområdeutvala at ein skulle gjere ei prioritering av vassførekomstar ein ser på som viktig, og der ein har kunnskap og engasjement. Det vart også valt å fokusere på utvalde tema som ein såg på som ekstra utfordrande for vassområdet. Ei slik prioritering var sett på som naudsynt for å komme i mål med en god tiltaksanalyse på trass av manglande ressursar og stramme tidsfristar. Alle innspel er teke med i tiltaksanalysane, og nokre tiltak har fått høg prioritering i vassområdet. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal leggas til grunn for regionale organ si virksomheit og for kommunal og statleg planlegging og virksomheit. Dei aktuelle myndigheitene gjer vedtak ut frå sine respektive regelverk. Sektorane har allereie eit stort ansvar for ivaretaking av ytre miljø, og har ei rekke verkemidlar for å følgje opp dette. Dei fleste tiltaka kan derfor gjennomførast med gjeldande verkemiddel, men i nokre, spesielt i dei sterkt belasta vassførekomstane er dette ikkje tilstrekkeleg. Tiltaksprogrammet belyser derfor behov for ytterligare satsing på verkemiddel, då både juridiske og økonomiske. 3

32 3 Innleiing 3.1 Rammer og målsetting for tiltaksprogrammet Hovudmålsettinga til tiltaksprogrammet er beskrive i 25 og vedlegg VI i vassforskrifta: «Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripande og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderingar. Tiltaksprogrammet skal også stemme overeins med nasjonale føringar og statlige planretningslinjer gitt i medhald av plan- og bygningsloven 6-2». Tiltaksprogrammet utarbeidas av vassregionmyndigheten i samarbeid med vassregionutvalet. Tiltaksprogrammet beskriv korleis dei fastsette miljømåla for vassførekomstane kan nås innan utgangen av 2021, eller ved et seinare tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist 1. Mindre strenge miljømål kan også fastsettast dersom vilkåra definert i 10 er oppfylt. Miljømåla som fastsettast i den regionale vassforvaltningsplanen 2 leggas til grunn for tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet omfattar miljøforbetrande og førebyggjande tiltak for vassførekomstar som er i risiko for ikkje å nå, eller å få forverra miljømålet innan Tiltaksprogrammet er basert på lokale tiltaksanalyse i vassområda. Sektormyndigheiter, fylkeskommunar og kommunar har utgreidd forslag til tiltak innanfor sine ansvarsområder, samt utgreidd premiss for fastsetting av miljømål. Tiltaksanalysene er å rekne som eit fagleg innspel til vassregionmyndigheita og det regionale tiltaksprogrammet. Tiltaka som er beskrive i tiltaksprogrammet skal være operative seinast 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømåla for vassførekomsten skal være oppnådd innan 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft, jamfør 8 i vassforskrifta. Ansvar for oppfølging av vassforskrifta er lagt til ulike sektormyndigheiter. Dette inneberer at forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer følgjes opp sektorvis og med sektorane sine eksisterande verkemiddel. Tiltaksprogrammet gir ei overordna prioritering som kan danne grunnlag for meir detaljert planlegging frå de enkelte tiltaksansvarlige. For ei utdjupande beskriving av prosessane presentert her, vises det til den regionale vassforvaltningsplanen. 3.2 Vassregionen og vassområda Vassregion Møre og Romsdal består av fem vassområde; Nordre Nordmøre, Søre Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. Regionen har alle kategoriar av vassførekomstar, som til saman utgjer totalt 1890 vassførekomstar. 1 Hvis uforholdsmessige store kostnadar eller andre tungtvegende hensyn vanskeliggjer oppfyllinga av miljømåla innen fristen kan miljømåla utsettast til neste planperiode. Denne avgjersla skal revurderast kvart 6. år i lys av teknisk og økonomisk utvikling. 2 For ei utdjuping av diskusjonen rundt miljømålsetting, vennlegast sjå den regionale vassforvaltningsplanen. 4