PROSESSERING OG DEPONERING AV BORESLAM/ KAKS I KRISTIANSUND KOMMUNE.

Transkript

1 Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Vågårdsveien Hønefoss Kristiansund PROSESSERING OG DEPONERING AV BORESLAM/ KAKS I KRISTIANSUND KOMMUNE. Franzefoss Gjenvinning ønsker å framstå som en miljøbedrift. I orienteringsmøtet i Bolghaugstua var miljøprofilen satt til side, og det kom tydelig fram at Franzefoss Gjenvinning har en rett til å etablere seg nært opp til et naturreservat og et viktig naturområde, uten at noen hensyn til naturverdier er vurdert. En ansvarlig miljøbedrift ville for lenge siden ha kansellert sine planer og interesser i et viktig naturområde, for så å søke å etablere seg i et område hvor belastningen er mindre. For Naturvernforbundet vil dette prosjektet føre til at Franzefoss Gjenvinning mister mye av sin troverdighet som en ansvarlig miljøbedrift. Dette planprogrammet skal sees i sammenheng med søknad om oppsett av prosesseringsanlegg for boreslam i Kristiansund kommune, som nå ligger hos KLIF. Det omsøkte anlegget på Husøya, med tilhørende deponi ved Daumannshaugen i Kristiansund kommune, er en av de sakene Naturvernforbundet mener at ikke skal gjennomføres i planprogrammet. Den eksisterende konsesjonen som er gitt for anlegget på Husøya, har ikke på noen måte blitt vurdert mot områdets naturverdier. Man må her vektlegge Bolgleira og Fugløya som to naturområder i kategori for nasjonale/ viktige regionale områder med slike verdier. Svært få sjøområder i Norge har tilsvarende mottak av stoffer i samme kategori som det her er søkt om. Det omsøkte utslippet må vurderes også i sammenheng med utslippene fra Vestbase/ Vikanholmen og flere industrianlegg på Averøya med forurensende utslipp som alle belaster Bolgsvaet som resipient. Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling,Bostboks Kristiansund Telefon: E-post: kristiansund@naturvern.no Internett:

2 Vannforekomsten Bolgsvaet er av typen moderat eksponert kyst/fjord til Norskehavet. Bolgsvaet er karakterisert til moderat økologisk status, og tilfredsstiller dermed ikke kravet om minst god økologisk status. Innholdet av organiske miljøgifter i sedimentene bidrar til et betydelig avvik fra naturtilstanden. Samlet vurdering av tilstanden i Bolgsvaet tilsvarer moderat til dårlig status. En konsekvensutredning kan derfor ikke innbefatte bare det omsøkte utslippet alene, men vil måtte tas med i betraktningen av det totale forurensningsbildet i området. Dette innbefatter utslipp fra avrenning fra industriområde Løkkemyra/ to kommunale kloakkanlegg Kristiansund kommune og Algea med konsesjonsutslipp, drift og avrenning fra Vestbase/Vikanholmen i fra nord og fra anlegg på Averøy som har miljøfarlige utslipp av samme eller tilsvarende art over Bremsnesfjorden til samme resipient fra vest. I tillegg har man Kolo Veidekke sitt asfaltproduksjonsanlegg og Vigors produksjonsanlegg på Husøya i sør, og kloakkanlegg med avrenning til Bolgvågen fra boligfeltene der. Gamle forurensingssynder fra Bolgvågen skal vel heller ikke undervurderes når nye tillatelser skal gis. I tillegg må man ta i betraktning den storstilte supply og forsyningsdrift som berammer seg til ca 2600 båtanløp og båtdrift per år (der generatorer døgnkontinuerlig går ved kailigge) noe som belaster det samme område med store forurensinger. Antall skipshåndteringer i området er økende. Opplistningen ovenfor er ikke fullstendig og utslipp fra flere aktører kan måtte tillegges av de bevilgende myndigheter som har full oversikt over belastningen ifra forurensede utslipp. Ved valg av lokalitet for ny industri går det ikke fram av planprogrammet at annen lokalitet for anlegget er vurdert. KLIF kunngjorde at SAR har søkt konsesjon for tilsvarende anlegg på Averøy. Dette betyr at det er flere lokaliteter som kan være egnet, dette kommer ikke fram i plan programmet. Det er derfor viktig at man her går for en løsning som i minst mulig grad belaster naturverdiene. Det er naturlig når man ser på plassering for et anlegg av denne type, at man først vurderer hensynet til naturverdiene. Med dette utgangspunktet velges en lokalitet som i minst mulig

3 grad belaster naturverdiene (ref 12 Lov om forvaltning av naturens mangfold, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i sikre driftsmetoder og den renseteknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet, gir de beste samfunnsmessige resultater. Her må vi også ta de økonomiske forholdene i betraktning. Naturvernforbundet reagerer på at det i det hele tatt er gitt en slik konsesjon i dette området. Særlig er dette området følsomt da naturreservat Fugleøya ligger kloss på, og midt oppe i dette og er fredet. Det er å bemerke at Fugløya er beskyttet av egen forskrift og forvaltningsplan. I tillegg er naturområdet Bolgleira også svært nær det omsøkte tiltaket. For begge disse områdene vil Naturmangfoldlovens bestemmelser gjelde, med særlig vekt på lovens 49. I tillegg er også lovens 9 føre- var prinsippet viktig, og må komme til anvendelse. Med utgangspunkt i deres adresseliste, kan vi ikke se at bla. Miljøverndepartementet er tatt med i saksbehandlingen. Vi vil i den anledning gjøre oppmerksom på forskrift for konsekvensutredninger, 6 tredje ledd og 7 første ledd. 6 tredje ledd: «Dersom berørte myndigheter på grunnlag av forslag til plan- eller utredningsprogram vurderer at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette fremgå av uttalelsen til forslaget til plan- eller utredningsprogram.» 7 første ledd: «Dersom berørte myndigheter har vurdert at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, jf. 6 tredje ledd, skal ansvarlig myndighet forelegge programmet for Miljøverndepartementet før fastsetting. Miljøverndepartementet skal innen to uker gi beskjed om det vil bli gitt merknader til programmet.» Dette med rensing av boreslam er en konsesjonspliktig prosess. Det er forskjell på vannbasert og oljebasert boreslam, og det er forskjell på prosesseringsmetodene av slikt slam. Dette kommer an på hva man vil ha prosessert og regenerert.

4 Det er å bemerke at problemfraksjoner som PAH, PCB, kvikksølv og radioaktive isotoper med mer, er vanlig innhold i boreslam og kaks. Dette er ikke nevnt i planprogrammet. I programmet blir avfallet fra borevirksomheten beskrevet som sitat: «Tørrstoff som består hovedsakelig av moder jord». Det må være et krav at allmuen informeres grundig om hvilke stoffer virksomheten vil tilføre omgivelsene. Undertegnede har de siste seks årene sittet som feltingeniør for boreoppgraderingene for Statfjordfeltet og har god kjennskap til boreslam. Boreslam betraktes som et problemstoff offshore, og både eiere og brukere av stoffet holder seg helst langt unna dette. Boreslam og kaks inneholder mange ulike problemfraksjoner med farlig oljeholdig avfall, i tillegg til scales. Scales, eller utboret fjellgrunn, blir som regel ansett som lavradioaktivt avfall (LRA). Innholdet vil variere avhengig av hvilken boreprosess/ aktivitet som er utført i brønnene. Når det gjelder anriking av Radium (Ra) i borevæske så skjer det i løpet av boreprosessen (under høyt trykk og høy temperatur). Kort sagt er det Ba 2+ -ioner i Barytt som da kan bli skiftet ut med radioaktiv (Ra) fra berggrunn. Det er også kjent at radioaktivt bly (Pb) og kvikksølv (Hg) kan ha slike lignende mekanismer og være tilstede i slikt boreslam. Derfor klassifiseres det oftest som lavradioaktivt spesialavfall og behandles deretter og sendes i spesialdeponi som er opprettet. Bare å oppbevare slikt avfall krever strenge konsesjonskrav. Hvis Radium kommer ut i prosessvannet vil det ha en halveringstid på 1500 år. Derfor vil dette få kolossale konsekvenser dersom man får slik forurensing i vårt nærmiljø, og det er uakseptabelt å ha slike forurensende utslipp i nærheten av viktige naturverdier. Dersom en benytter en forbrenningsprosess i behandlingsanlegget, kan man også forvente alvorlige luftforurensinger i nærområdet rundt anlegget. Erfaringer angående dette er allerede gjort i lignende anlegg som er prøvd oppstartet på Vestbase. Naturvernforbundet er med dette oppriktig bekymret for naturreservatet Fugleøya og våtmarksområde Bolgleira. Avrenning til sjø vil her være meget alvorlig i forhold til disse biotopene, der søl og prosessvann vil kunne forurense og utradere artsmangfoldet. I utslippet fra det planlagte prosessanlegget og deponiet, må man påregne farlige oljeholdig avfall som: PAH, PCB og ofte avfall som vil inneholde radioaktive isotoper. Det store spørsmålstegnet er

5 også om dette er forenelig med bomiljø som er etablert nær Husøya industriområde Bolga i sør, Rensvik og Jørihaugen i øst, i tillegg til Nordlandet nord i Kristiansund. Det finnes lignede anlegg andre steder i Norge. Dette er da anlegg som ligger ved resipienter hvor man har stor utveksling av prosessvann mot havstrømmer som går forbi og fortynner utslippene og som ikke har så konsentrert bebyggelse. Det er en helt annen situasjon enn i dette planområdet der Bolgsvaet er en mer stillestående resipient/mottaker og Kristiansund by allerede er beliggende. Naturvernforbundet mener at denne etableringa ikke bør gjennomføres. Søknaden representerer en virksomhet som vil foregå så tett opp til to meget viktige naturområder, og både tiltaket og eventuelle ikke-kartlagte følger av tiltaket kan få store negative konsekvenser for naturverdiene både på Fugløya og Bolgleira, og utradere disse. Dessuten er store boområder som allerede er etablert i området sterkt involvert og bør tas hensyn til i en mer grundig konsekvensutredning før vedtak. Oppsumering 1. Den eksisterende konsesjonen som er gitt for anlegget på Husøya, har ikke på noen måte blitt vurdert mot områdets naturverdier. Dette må vurderes. Fugløya har Internasjonal vernestatus IUCN IA. Dette er strengeste vernekategori og området må kun eksponeres for et minimum av menneskelig aktivitet. Det må legges fram dokumentasjon på hvordan man har tenkt gjennomføre etablering og drift av anlegget på Husøya uten å belaste naturreservat og naturområdet. Spørsmålet er stilt og skal besvares med hjemmel i miljøinformasjonsloven og skal besvares innenfor de frister som er satt i loven. Se vedlegg IUCN_Category Ia_-_Strict_Nature_Reserve 2. Miljøverndepartementet må med i saksbehandlingen. Vi vil i den anledning gjøre oppmerksom på forskrift for konsekvensutredninger, 6 tredje ledd og 7 første ledd. 3. Naturvernforbundet stiller spørsmålstegn ved at bedriften oppgir at tørrstoffet som skilles ut gjennom renseprosessen skal kunne behandles som ordinært avfall i et planlagt lokalt deponi.

6 4. Den den stadig økende supply og forsyningsdrift som berammer seg til ca 2600 skipsanløp/ skipshåndteringer pr år inn i konsekvensutredningen. I tillegg må også utslipp fra drift av generatorer/ hjelpemotorer må inn i konsekvensutredningen. En konsekvensutredning må sees i sammenheng med alle kjente utslipp i området. Utslipp fra industri, fra kommunal kloakk, fra skipshåndtering. osv. 5. Allmuen må informeres grundig om de belastninger som disse etableringene vil generere. Beboerne i en betydelig sirkel rundt anlegget må gjøres godt kjent med de stoffer som vil bli sluppet ut, og hvordan disse stoffene kan påvirke både natur og helse. 6. Med opplysninger fra Fylkesmannen er vannforekomsten Bolgsvaet vurdert til moderat til dårlig status og tilfredsstiller dermed ikke kravet om minst god økologisk status. 7. Lokalitet er ikke valgt ut i fra hensyn til naturverdier. Med referanse til 12 Lov om forvaltning av naturens mangfold, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder dette utgangspunktet velges en lokalitet som i minst mulig grad belaster naturverdiene. 12 må inn i dette planarbeidet og det må vurderes flere alternative lokaliteter. 8. Lov om forvaltning av naturens mangfold må komme til full anvendelse. Med 9. (føre-var-prinsippet), 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), 49. (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde) For bedriftens egen del bør de også gjøre seg kjent med 67. (endring og omgjøring av tillatelser) 69. (retting og avbøtende tiltak) og 70. (uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet).

7 Med vennlig hilsen. Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy Vedlegg: IUCN_Category Ia_-_Strict_Nature_Reserve. Registrert natur- og fiskeriinfo Bolgsvaet Kristiansund Kopi KLIF.