Statens strålevern Grini næringspark Østerås

Transkript

1 Statens strålevern Grini næringspark Østerås Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til Vestbase AS søknad om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av radioaktive stoffer. Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy har blitt oppmerksom på denne søknaden og har følgende kommentarer til det omsøkte tiltaket: Vi merker oss at det har foregått lignende renseaktiviteter i området i over 20 år som det ikke har vært søkt om eller som ikke har vært lagt ut til høring. Vi merker oss også at deltillatelser er gitt på forskjellige tidspunkter innenfor relativt korte tidsrom og det er i denne sammenhengen også meget viktig å oppfylle kravet i miljøinformasjonsloven 9 om Kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet. At noen ikke har en overordnet plan for sitt miljømessige forretningskonsept for bedriften, er svært uheldig også sett i et langsiktig perspektiv. Når hensynet til naturverdiene skal ivaretas, blir det svært vanskelig å nå miljømålene som er hensikten med (NML) 10. Den setter krav til helhetlige vurderinger av de totale miljøbelastningene på økosystemet. Rensing av bore- og produksjonsutstyr, avfall fra offshoreindustrien og behandling av avfall kalt «slope» fra oljeindustrien, har i en periode på over 20 år vært en betydelig aktivitet ved flere bedrifter både ved Vestbase og også hos andre aktører i området rundt Bolgsvaet. Dette må bety at radioaktive stoffer alt har funnet veien ut i Bolgsvaet. I Naturvernforbundet har vi i flere innspill og klager til ulike planarbeider, etterlyst informasjon om hvordan renseprosessen og oppsamlingen av LRA skjer, og hvor de radioaktive produktene tar veien i prosessen. Situasjonen er per dags dato at ingen av de aktuelle bedriftene, Fylkesmann eller Miljødirektoratet har viten om hva som egentlig skjer i de ulike renseprosessene hos bedriftene som driver med dette. Det er i alle fall meget foruroligende for allmennheten at de som gir disse spesielle tillatelser og konsesjoner for renseprosesser, ikke kvalitetssikrer disse konsesjonene og krever full dokumentasjon og redegjørelse for hvor det mest miljøfarlige avfallet i denne prosessen forsvinner. Som eksempel kan vi nevne tillatelsen gitt bedriften Franzefoss Gjenvinning AS ved Husøya i Kristiansund. De har blitt gitt løyve til behandling av oljeavfall uten at det nevnes med ett ord hvor de skadelige avfallsstoffene har tatt veien Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvern.no Internett:

2 eller hvor de er blitt renset ut. Vi snakker da om de langtlivede radioaktive stoffene i prosesstrømmen. I tillegg til radioaktive stoffene som radium og bly vil det i vaskeprosessen også frigjøres en rekke giftige tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly samt andre miljøfarlige forbindelser som på sikt vil påvirke miljøet negativt. At utslippene fra disse aktivitetene delvis er skyld i at Bolgsvaet biologisk sett ser ut til å være inne i en alvorlig vedvarende negativ økologisk trend, og nærmer seg en fullstendig kollaps, er meget innlysende når dette tillates og har foregått over flere år. Hvem skal betale for disse ubøtelige skadene som er i ferd med å skje? Vi må derfor nå stille spørsmål om forvaltningsansvaret som utøves er forsvarlig, og om det legges opp til bærekraftige forhold for det akvatiske økosystemet og for fremtidens muligheter for havbruk og algeproduksjon? Bolgsvaet er et fjordsystem med terskler i begge ender. Området har viktige naturverdier og fiskeriinteresser. Resipienten Bolgsvaet har over en lang tidsperiode hatt en negativ økologisk utvikling, og de stadig negative utviklingstrekkene er ref. miljøundersøkelsene av og i Norconsult sin rapport av I høringsutkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion vises det også til at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak og opprydning, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om problemene med forurensning, samt at tiltakene per i dag må utredes med overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting. Per dags dato har Bolgsvaet en moderat økologisk standard. Om man skal kunne tillate utslipp i et vannområde, skal resipienten minst ha god økologisk standard. Radioaktive stoffer har det ikke før vært fokusert på når man ser på miljøproblematikken knyttet til Bolgsvaet. Med utgangspunkt i den informasjon Naturvernforbundet sitter inne med i forhold til omfanget av tidligere vask av boreutstyr, produksjonsutstyr og prosessering av oljeholdig avfall, er det rimelig å anta at blant mye annet at radioaktive stoffer fra disse aktivitetene alt er tilstede i denne marine resipienten. Således antar vi også at disse stoffene i lengre tid har kunnet påvirke det marine plantelivet, naturreservatet Fugløya, våtområdet Bolgleira, avlastnings- og beiteområdet for sjøfugl som omfatter Valholmen, Kopparholmene og Fugløya svært negativt. En søknad som denne skal inneholde relevante konsekvensanalyser og dokumenterte vurderinger av berørte økosystemer - jfr. NML 8-12 og 49. I den nye søknaden finner vi ingen slike vurderinger. Vi har heller ikke vært i stand til å finne at det er gjort vurderinger i forhold til tidligere gitte konsesjoner/tillatelser i området - ref. Tillatelse fra Fylkesmannen av Naturvernforbundet kan ikke se at det per i dag finnes noen vurderinger som beskriver og vurderer konsekvensene av de totale miljøbelastningene på resipienten Bolgsvaet og for området samlet sett. At dette ikke er gjort er i strid med NML 10, som sier at et økosystem skal vurderes ut fra den samlede miljøbelastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 1 fra- teknisk/varierende- miljotilstand- i- kristiansunds- 2

3 Før en slik tillatelse kan gis, må en rekke vurderinger jfr. NML gjennomføres. Naturvernforbundet kan ikke se at følgende vurderinger er gjort: 1.) Vurderinger vedrørende forurensningskilder. En rekke andre kjente potensielle forurensningskilder for miljøgifter i det umiddelbare nærområdet er utelatt, for eksempel tankanlegg med avlufting til atmosfære, asfaltverk, vedlikeholdsverksteder med sandblåsing og vedlikehold av fartøyer, not- impregnering, skipsvrak, fyllinger med urene masser, forurenset grunn og andre avrenningskilder. Se for eksempel forurensningskilder dokumentert i Kristiansund kommune sin miljørapport for Bolgsvaet 2005 og Naturvernforbundet legger ved en opplisting av flere kjente kilder til miljøbelastning til denne klagen 2 2) Vi kan ikke se at vurdering av oppvirvling av bunnforurensninger er vurdert. Oppvirvling av forurensede bunnsedimenter som følge av skipspropeller er ikke vurdert, Vi kan heller ikke finne vurdering av hvilke konsekvenser dette vil ha for gyteområdet og for hekkende sjøfugl ved naturreservat Fugløya som henter en stor del av næringen fra dette gyteområdet. Området som er tenkt mudret og fylt ut er en grunne hvor sjøfugl beiter. Bortfall av beiteområdet og konsekvens for naturreservatet er ikke vurdert. 3.) Vi kan ikke se at relevante fiskeri- og havressursinteresser er tilstrekkelig vurdert. Underliggende dokumenter vurderer ikke tilstedeværelse og håndtering av over 3000 skip i og ved gyteområdet. Fiskeridirektoratets kartsider viser et fiskefelt for aktive redskap i sjøen ikke langt utenfor tiltaksområdet. Etter vår informasjon dreier dette seg blant annet om teinefiske, linefiske og notfiske. Det er ikke grunn til å betvile at økt turbiditet og støy i sjøen i forbindelse med tiltaket, og skipstrafikk i området i forbindelse med tiltaksperioden, vil kunne påvirke fiskeriinteresser. Et utslipp som dette vil også måtte vurderes i forhold til matsikkerhet og i denne sammenhengen må summen av alle miljøgifter som går inn i næringskjedene vurderes. I høringsutkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion viser at kunnskapsgrunnlaget ikke er oppfylt. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak/opprydding, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om forurensningsproblemene, samt at tiltakene pr i dag er overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting 3 2 Kjente miljøbelastinger knyttet til Bolgsvaet 3 Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion

4 4) Spørsmål ved lokal beredskap ved akuttforurensning. Naturvernforbundet stiller også spørsmålstegn ved om beredskap for og kunnskap om akuttforurensning er god nok ved bedriftene i området. Det har i løpet av siste år vært to dieselutslipp i området, hvor naturen selv har måtte rydde opp og hvor kunnskap om bruk av beredskapsmateriell må karakteriseres som fraværende Ved begge hendelsene ble ingen tiltak gjort i forhold til naturområdene, selv om siste hendelse var i viktigste hekkeperiode og det fra utslippet til naturreservat er kort avstand. 5) Vurderinger vi ikke kan se at er gjort jfr. NML 10 vurdere samlet belastning. Et viktig prinsipp når man etter Naturmangfoldloven skal vurdere samlet belastning er at også påregnelig økt fremtidig belastning i et området som resultat av vedtaket skal vurderes allerede ved første inngrep. Vi kan i den utlagte søknaden for utslipp av radioaktive stoffer ikke finne noen vurdering av henholdsvis:. a) Fremtidig belastning på havressurser og fiskerier. Bortfall av sjøområder som i dag er tilgjengelige for allmennheten. (Barnebasen). b) Konsekvensene av denne søknaden må ikke vurderes bare på bakgrunn av Vestbase og områdene i Bolga, men må inkludere hele område rundt Bolgsvaet og naturreservatet, dvs. dette må sees i en større sammenheng for å ivareta retningslinjene i veileder for NML 10.. c) Virksomhetens påvirkning på naturmangfoldet må belyses. Dagens miljøtilstand, sårbare naturtyper og artsmangfold må beskrives. Det må spesielt opplyses om mulige påvirkninger på Fugløya naturreservat og andre naturverdier. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Fugløya naturreservatet må legges til grunn. Videre bør alle lokaliteter tilknyttet naturreservatet som er registeret i Naturbase inkludert gyteområdet nordøst for Fugløya, tas med i vurderingen av samlet belastning på naturmangfoldet.. d) Redegjørelse for eventuelle konsekvenser for fiskeriinteressene i nærområdet som følge av turbiditet og støy i sjøen, samt redegjøres for hvilke konsekvenser av økte miljøbelastninger i form av radioaktive stoffer og andre miljøgifter utslipp til sjø vil kunne få med tanke på eventuell påvirkning på vandringsmønsteret for torsk til gyteområdet i Bolgsvaet og mulig påvirkning på selve gyteområdet og gyteprosessen. Tilsvarende må redegjørelsen inneholde konsekvenser for sild og dens vandringsmønster til notområdet, samt eventuell negativ påvirkning eller begrensninger på fremtidig bruk av låssettingsplassen for sild i Bolgvågen

5 . e) Konsekvens for naturreservatet Fugløya ved akuttforurensning ved anlegg rundt Bolgsvaet, samt konsekvens for sjøfuglbestanden rundt Nordmøre om naturreservatet Fugløya blir permanent skadet, eller om den lokale næringstilgangen blir borte.. f) Fuglelivet og den marine faunaens påvirkning av nåværende og fremtidig skipstrafikkmønster i området: Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området også naturreservatet, vil økt skipstrafikk også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten. Her må man også se problemstilling i sammenheng med NML 49.. g) Det må iverksettes måling av giftstoffer som finnes i skjell, fugl og fisk i området. Det vil si at det må innhentes prøver fra stedbundne arter og på bakgrunn av disse lages en vurdering av konsekvensen som giftstoffene genererer i organismene både hver for seg og i kombinasjon i organismene.. h) Et fullstendig kunnskapsgrunnlag og handlingsprogram for opprydding for resipienten Bolgsvaet må på plass, slik at det blir mulig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv før i) Fremtidig samlet belastning på registrerte verdifulle naturtyper knyttet til resipienten Bolgsvaet, herunder Bolgleira og området Valholmen- Kopparholman- Fugløya og konsekvenser for sjøfuglområdene som området Bolgsvaet har sammenheng med. Det er i denne sammenhengen viktig å få klarlagt konsekvensene av at økosystemet er i negativ utvikling.. j) Konsekvens for fuglelivet, den marine faunaen og andre levende organismers påvirkning av nåværende og fremtidig av utslipp av radioaktive stoffer. Videre må en redegjørelse for hva radioaktive og andre giftige forbindelser som finnes i området har som summeffekt på levende organismer ( coctailefekt). k) NML 49 må komme til anvendelse da dette er forurensninger som vil kunne følge vannmassene inn i naturreservatet. Videre må det gjøres en grundig undersøkelse for å avklare og finne kildene til at Bolgsvaet er inne i en vedvarende negativ økologisk trend.. l) Før det gis tillatelse til nye utslipp må det kartlegges hva som er sluppet ut av radioaktive stoffer tidligere. Dette for at ikke nye utslipp skal maskere gamle miljøsynder og at ved et spørsmål om opprydding at rett aktør får ansvar for egne utslipp. 5

6 Naturvernforbundet er av den oppfatningen at det er et langt stykke igjen før man har kartlagt belastningen Vestbase AS har på økosystemene knyttet til Bolgsvaet. Naturmangfoldlovens hensikt er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Søknaden åpner etter vårt syn for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området, uten at dette kommer tydelig fram i søknaden. Naturvernforbundet kan med dette ikke se at Vestbase AS eller bedrifter som er etablert ved Vestbases områder kan gis tillatelse til ytterligere utslipp før man er blitt kjent med de miljøbelastningene etableringene på Vestbases område alt genererer og er blitt grundig kjent med de miljøpåvirkningene som alt finner sted. Vi vil påberope oss retten til å få opplysninger om de radioaktive utslippene som er blitt renset ut av rør som scales, hvor dette avfallet er blitt av, samt klarhet i hvor mye som renses ut av LRA i «slope» som kommer inn fra oljeselskapene, før vi i det hele tatt kan vurdere en søknad som dette. Vi ønsker også at myndighetene kan verifisere tilstanden ved målinger av dagens radioaktive innhold i det biologiske miljøet i Bolgsvaet, før man eventuelt tar stilling til ennå en ny belastning tilført en, fra før, hardt belastet biotop. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy. 6