MARS 2014 KRISTIANSUND KOMMUNE. Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya

Transkript

1 MARS 2014 KRISTIANSUND KOMMUNE Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya

2

3 ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF WWW cowi.no MARS 2014 KRISTIANSUND KOMMUNE Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 5 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET peto, revidert av plje KONTROLLERT kami GODKJENT mafl

4

5 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 5 INNHOLD 1 Innledning 7 2 Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Naturmangfold Påvirkninger 12 3 Føre-var-prinsippet ( 9) 14 4 Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Forholdet til Vannforskriften Samlet belastning 15 5 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) 19 6 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) 20 7 Avslutning og konklusjon 21

6

7 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 7 1 Innledning Denne rapporten presenteres som et vedlegg til konsekvensutredning for industriområde og dypvannskai på Husøya i Kristiansund kommune. Rapporten skal benyttes som grunnlag for kommunens vurdering av reguleringsplanforslaget i henhold til naturmangfoldlovens Figur 1 Husøyas og Fugløyas beliggenhet i Kristiansund kommune (Flyfoto: Gulesider.no). Fylkesmannen i Møre- og Romsdal har gitt Husøya industripark tillatelse til utfylling i sjøen ved ytre Bolgleira ved Husøya i Kristiansund kommune i forbindelse med etablering av ny dypvannskai. Naturvernforbundet og Bolga Velforening har klaget på Fylkesmannens tillatelse til utfylling da de mener at den totale belastningen ikke er godt nok vurdert og at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok dokumentert. Med hjemmel i forvaltningsloven 34 fjerde ledd, har Klif

8 8 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya vedtatt å oppheve Fylkesmannen i Møre- og Romsdals vedtak. Begrunnelsen for vedtaket er at det ikke foreligger tilfredsstillende vurderinger av samlet belastning på naturverdiene etter Naturmangfoldloven 10, jf. 7. Naturmangfoldloven inneholder 5 sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter bl.a. Plan og Bygningsloven. Disse prinsippene er nedfelt i: 8 (kunnskapsgrunnlaget) 9 (føre-var prinsippet) 10 (økosystem-tilnærming og samlet belastning) 11 (kostnadene skal bæres av tiltakshaver) 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Myndigheten skal legge vekt på disse prinsippene både i saksforberedelse og i den konkrete avveiningen. Prinsippene er ikke nødvendigvis styrende for utfallet i en sak andre samfunnshensyn kan veie tyngre enn naturmangfoldet. Hvilken vekt prinsippene blir tillagt i den enkelte sak avhenger av det naturmangfoldet som blir berørt, hvordan det blir påvirket og hvordan det veies opp mot andre samfunnshensyn. Dette notatet belyser relevante forhold ved naturmangfoldet i området hvor tiltaket er lokalisert. sannsynlige effekter av tiltaket på naturmangfoldet, og hvilke forhold som er viktige i en helhetlig økosystemtilnærming, samt aktuelle avbøtende tiltak og hvordan slike tiltak kan belastes tiltakshaver Notatet kan brukes som grunnlag for myndighetens vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kapitel II. I denne saken vil tiltaket berøre naturmangfold som fra før utsettes for betydelig belastning. Det naturmangfoldet som blir berørt har neppe betydning for måloppnåelse ihht. forvaltningsmålene jfr. Naturmangfoldlovens 4 og 5. Begrepet samlet belastning omfatter derved først og fremst lokale forhold. Det er påregnelig at belastningen på naturmangfoldet i det aktuelle området vil øke. I dette tilfellet avgrenses den påregnelige framtidige belastningen til ventet påvirkning som vil inntreffe ved realisering av vedtatte planer. Gjeldende kommuneplan for Kristiansund kommune hjemler for dypvannskai og betydelige utvidelser av ervervsområder på Husøya og Bolgneset, se Figur 2. Det er således påregnelig med betydelige endringer i arealbruk og aktivitet i området.

9 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 9 Figur 2 Utsnitt av kommuneplanens arealdel , vedtatt

10 10 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 2 Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive relevante sider ved naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket og den samlede belastningen på naturmangfoldet. Dette notatet bygger på materiale fra: Naturbase/temakart Artskart Vann-nett (Miljøtilstand i vannforekomsten Bolgsvaet ved Husøya er karakterisert i 2012) Resipientundersøkelse i Kristiansund kommune 2012, Norconsult Miljøgeologisk undersøkelse av sedimenter, Multiconsult 2011 Konsekvensutredning 2009, Rådgivende biologer Miljøvurdering av Bolgvågen, Rådgivende biologer Forvaltningsplan for Fugløya naturreservat Kristiansunds kommuneplan, areal- og samfunnsdel Kommunikasjon med Kristiansund kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling i Møre og Romsdal 2.1 Naturmangfold Fugløya, som ligger rett nord for tiltaket, har status som naturreservat ( ). Fugløya utgjør en svært viktig hekkelokalitet for sjøfugl, særlig ærfugl, fiskemåke og rødnebbterne. Fiskemåke er oppført på Rødlista 2010 som nær truet. I konsekvensutredningen er verdien til fuglereservatet vurdert til over middels verdi. Rådgivende biologer har registrert store forekomster av den rødlistede brunalgen Fucus cottonii (nær truet) i indre deler av Bolgleira. Denne algen lever i overgangssonen mellom sjø og land, ofte i poller og beskyttede bløtbunnsområder.

11 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 11 Det er begrenset med slike habitater langs kysten og det er derfor viktig å ta vare på disse forekomstene. I Bolgleira og på Kruttholmen er det registrert flere naturtypelokaliteter; bløtbunnsområder i strandsonen, større tareskogforekomster og ålegrasenger. I konsekvensutredningen er bløtbunnsområdene og ålegressengene vurdert som lokalt viktige, mens sukkertaren (står som nær truet på Rødlista) er vurdert til å ha liten verdi, pga. lite areal. Sør for tiltaket er det registrert naturtype strandeng og strandsump, Nerbolga havstrand (BN ). I konsekvensutredningen er naturtypeverdiene samlet vurdert til å være av middels verdi. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig til å karakterisere og verdisette naturmangfoldet på stedet. Figur 3 Fugløya naturreservat og naturtypene naturbeitemark og havstrand på Nerbolga. Planlagt utfylling i sjø er anvist som grått polygon (utstrekningen av utfyllingen på kartet er kun for illustrasjon og viser ikke nøyaktig utbredelse av planlagt utfyllingsområde).

12 12 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 2.2 Påvirkninger Figur 4 Fugløyas og Husøyas beliggenhet i Kristiansund (Flyfoto: Gulesider.no). I dette avsnittet vurderes påvirkninger av tiltaket, i anleggsfase og driftsfase. Avsnittet må sees i sammenheng med avsnitt 4 som vurderer samlet belastning på naturmangfoldet, både eksisterende og påregnelig framtidig påvirkning. Under anleggsfasen: Partikkelspredning under anleggsfasen vil kunne påvirke naturmiljøet negativt. Finpartikulært materiale vil kunne spres til nærliggende sårbare områder, og det er først og fremst makroalgene og sukkertareforekomstene som vil bli påvirket. Denne påvirkningen anses som vesentlig men midlertidig og effekten vil være reversibel. Etter at dypvannskaien er etablert vil følgende påvirkninger være til stede; Arealbeslag i sjø Det er i dag allerede etablert en fylling i det aktuelle området, langt utenfor det som var opprinnelig strandsone. Planlagt arealbeslag i dette tiltaket vil ikke omfatte nye areal med vesentlige naturverdier. Risiko for forurensning fra akutte utslipp Stor negativ konsekvens av eventuelle oljeutslipp. Forstyrrelser ved økt aktivitet

13 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 13 Forstyrrelser fra aktiviteter og trafikk rundt øya er forholdsvis stor gjennom nærhet til industriområder, Kristiansund by og flyplass. Ferdselsforbud i hekkesesongen og fravær av aktivitet i selve reservatet vil begrense påvirkningen. Propellering fra båttrafikk i forbindelse med ny dypvannskai vil også kunne føre til oppvirvling av sediment og forbigående tilslamming av tare- og algeforekomstene. Konsekvensutredningen antyder liten risiko for aktivering av forurenset sediment. Kunnskapsgrunnlaget ansees å være tilstrekkelig for å vurdere sannsynlige påvirkninger av tiltaket på naturmangfoldet. Tiltakets påvirkning på naturmangfoldet i Fugløya naturreservat vurderes isolert sett som liten forutsatt at foreslåtte avbøtende tiltak blir satt i verk. Den største trusselen mot sjøfugler på Fugløya på lokalt nivå er forstyrrelser i hekketiden og eventuelt akuttutslipp.

14 14 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 3 Føre-var-prinsippet ( 9) Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. Føre-var prinsippet tilsier at man skal ta sikte på å unngå vesentlig skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget anses i dette tilfellet som tilstrekkelig for å vurdere naturmangfoldets verdi og hvilken risiko for påvirkning/vesentlig skade på naturmangfoldet som tiltaket vil medføre jfr. forvaltningsmålene i 4 og 5. Føre-var prinsippet kommer i dette tilfellet først og fremst til uttrykk gjennom forslag til avbøtende tiltak, se pkt. 6. Forslagene kan videreføres som planbestemmelser/vilkår i tillatelse. Aktiviteter/utbygging/forstyrrelser som berører selve Fugløya naturreservat inklusive sjøareal bør unngås, i likhet med forstyrrende aktiviteter og utbygginger i selve hekkesesongen. I tillegg må spredning av partikler reduseres til et minimum. Vannforekomsten tiltaket ligger i, Bolgsvaet ved Husøya, er karakterisert med moderat økologisk tilstand. Det er derfor nødvendig å gjennomføre tiltak for å innfri miljømålene innen fristen, Ny virksomhet må ikke gjøre det vanskeligere å innfri miljømålene og derfor må konsesjonsvilkår sørge for at resipienten ikke blir overbelastet.

15 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 15 4 Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) 4.1 Forholdet til Vannforskriften Arbeidet etter Vannforskriften legger vekt på en økosystemtilnærming, der hele nedbørsfelt ses samlet og der vannforekomstenes samlede belastning vurderes. Alt overflatevann i Norge skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand innen Forvaltningsplan for Vannregion Møre og Romsdal er under arbeid og skal sikre at miljømålene nås. Det aktuelle tiltaket ligger i Søre Nordmøre Vannområde innenfor vannforekomsten Bolgsvaet ved Husøya C. Vannforekomsten er i risiko for ikke nå miljømålene i 2021 dersom det ikke settes i verk tiltak (Vann- Nett ). Registrerte påvirkninger på vannforekomsten (Vann-Nett ) er utslipp fra renseanlegg og industri, samt rømt fisk fra oppdrettsanlegg. Hvilke tiltak som bør gjennomføres vil fremgå av tiltaksplan når den foreligger fra Vannregionmyndigheten. Fylkesmannen vurderer den økologiske tilstanden til vannforekomsten Bolgsvaet ved Husøya til moderat. De legger til grunn undersøkelsene fra Rådgivende biologer, Norconsult og undersøkelser i forbindelse med utslippssøknader til virksomheter i nærheten. Undersøkelsene utført av rådgivende biologer og av Norconsult, konkluderer begge med at miljøtilstanden er god midt i og i ytterkant av Bolgsvaet. Sundet ut mot Bremnesfjorden er bredt og relativt dypt og gir trolig god vannutskifting. 4.2 Samlet belastning I dette avsnittet beskrives to forhold: 1. eksisterende belastning på naturmangfoldet 2. den påregnelige, framtidige belastningen.

16 16 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya I dette tilfellet avgrenses den påregnelige framtidige belastningen til ventet påvirkning som vil inntreffe ved realisering av vedtatte planer. Bolgvågen påvirkes av industri på Husøya og i mindre grad av utslippene av kommunalt avløpsvann i Bolgsvaet. Antatt god vannutskifting mellom Bremnesfjorden og Bolgsvaet tilsier at industripåvirkningen fra fastlandet nord for Fugløya ikke påvirker tilstanden i Bolgsvaet i betydelig grad. På Husøya er det betydelig påvirkning fra pågående industriaktivitet. Beliggende på Husøya finner vi en rekke industribedrifter med konsesjon fra Miljødirektoratet/FM. Vigor Kristiansund AS annen industribygning/malerhall/sandblåsing Retura Nordvest Gjenvinning AS verkstedbygning Vartdal gjenvinning industribygning Kolo Veidekke asfaltverk Franzefoss gjenvinning mottak, lagring og behandling av oljeboringsavfall Mekvik Maskin AS pukkverk/massetak Norsk Gjenvinning AS jf tillatelse etter forurensingsloven Figur 5 Oversikt over virksomheter i planområdet. Ny dypvannskai vil medføre økt aktivitet i tillegg til eksisterende nærliggende industri, bysentrum og flyplass. Dersom det blir økt aktivitet i hekkeperioden, kan det få store negative konsekvenser på fuglelivet. Gjeldende kommuneplan for Kristiansund kommune hjemler for dypvannskai og betydelige utvidelser av ervervsområder på Husøya og Bolgneset,

17 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 17 se Figur 6. Det er således påregnelig med betydelige endringer i arealbruk og aktivitet i området. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at Kristiansund kommune utvikler seg til et operasjonelt senter for olje- og gassvirksomheten i Norskehavet. Dette tilsier at den totale belastningen kommer til å øke i fremtiden. Den samlede eksisterende påvirkning på naturmangfoldet er betydelig. Videre er det påregnelig at realisering av allerede vedtatte planer vil medføre økt risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet. Denne risiko må vurderes konkret opp mot samfunnsinteressene i hver enkelt sak og muligheter for avbøtende tiltak må inkluderes i vurderingene. Figur 6 Utsnitt av kommuneplanens arealdel , vedtatt

18 18 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya Figur 7 Utsnitt av gjeldende reguleringsplan "Del av Bolgaområdet", vedtatt Med hensyn til belastning på vannmiljøet er det viktig at planlegging ihht. Plan og bygningsloven harmonerer med forvaltningsplanene for vannområdene. En viktig forutsetning for at målene i forvaltningsplanene skal kunne nås, er at sektormyndighetene legger forvaltningsplanene til grunn i sine planer. På den måten vil det fanges opp når fremtidig planlagt virksomhet medfører for stor total belastning, og når en planlagt virksomhet må revurderes og evt. sterkere avbøtende tiltak må kreves.

19 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 19 5 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Det foreslås at det ved større utbygginger av industri på Husøya, settes i gang et program for å overvåke naturmiljøet i reservatet og på bløtbunnsområdene og i tareforekomstene i nærheten dette sammen med andre tiltak som er nevnt i punkt 6, kan finansieres av tiltakshaver. Effekt av avbøtende tiltak anbefales evaluert.

20 20 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 6 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Vi foreslår at det etableres et overvåkingsprogram ved en eventuell utbygging på Husøya, for raskt å kunne fange opp eventuelle negative effekter av aktiviteten. Denne overvåkingen bør inkludere fuglereservatet og bløtbunnsområdene og brunalge-, ålegras- og tareforekomstene i nærheten. Disse forekomstene bør overvåkes for å se evt. effekter av tiltaket på forekomstene. I tillegg foreslås følgende som kompenserende tiltak for å redusere risiko for skade på naturmangfoldet.: Unngå forstyrrende virksomhet og utbygginger under hekkesesongen (gjelder særlig for aktiviteter på Husøya) Sikring mot forurensing under anleggsfase og driftsfase. Siltgardin for å hindre spredning av sedimenter og finpartikler. Miljøgeologiske undersøkelser av sedimentet anbefaler utfylling uten forutgående mudring, slik at oppvirvling av forurensede sedimenter reduseres til et minimum. De forurensede sedimentene isoleres dermed under fyllmassene og man unngår i stor grad spredning av miljøgifter og påvirkning på omgivelsene. Beredskapsplan og beredskapsmateriell på stedet for å begrense et eventuelt akuttutslipp. Evaluering av iverksatte kompenserende tiltak anbefales.

21 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya 21 7 Avslutning og konklusjon Tiltakets påvirkning på naturmangfoldet i Fugløya naturreservat vurderes isolert sett som liten dersom foreslåtte avbøtende tiltak blir fulgt. Den største trusselen mot sjøfugler på Fugløya på lokalt nivå er forstyrrelser i hekketiden og eventuelt akuttutslipp. Det foreslås at ved en større utbygging av arealene på Husøya, etableres og gjennomføres et overvåkningsprogram for å kunne følge utviklingen og kartlegge eventuelle endringer ved utbygging. I tillegg foreslås avbøtende tiltak for å unngå forstyrrelser i hekkeperioden, hindre spredning av partikler og å hindre akuttutslipp. Det ansees klart at samlet belastning på naturmangfoldet øker fremover. Kunnskapen om akkumulerte effekter på naturmangfoldet bør oppdateres etter hvert som vedtatte planer blir realisert. Derved kan oppdatert kunnskap legges til grunn når risiko for skade veies mot samfunnsnytten i framtidige saker. Dette er forhold som anbefales inkludert i rullering av kommuneplanen i dialog med berørte sektormyndigheter. Naturmangfoldet i dette området utsettes for påvirkninger som blir forvaltet av ulike myndigheter. Planlegging av området anbefales samordnet mellom de aktuelle myndighetene, også i forhold til vurderinger etter Naturmangfoldloven. Det er naturlig at denne samordningen skjer gjennom Søre Nordmøre Vannområde. Myndighetene skal legge vekt på prinsippene i Naturmanfoldlovens 8 12 både i saksforberedelse og i den konkrete avveiningen av reguleringsplanforslaget. Prinsippene er ikke nødvendigvis styrende for utfallet i en sak andre samfunnshensyn kan veie tyngre enn naturmangfoldet. Hvilken vekt prinsippene blir tillagt i den enkelte sak avhenger av det naturmangfoldet som blir berørt, hvordan det blir påvirket og hvordan det veies opp mot andre samfunnshensyn. Tiltaket må blant annet sees i lys av den store etterspørselen etter næringsareal som oppleves i Kristiansund kommune, og da særlig etter sjørettede områder. Både petroleumsrettet leverandørindustri og havnevirksomhet har behov for sjørettede områder. Petroleumsvirksomheten utgjør en bærebjelke for næringslivet og samfunnsutviklingen i regionen, og det er viktig å sikre gode vilkår for denne næringen.