Utvidelse av Rv509, Sandnesveien til 4 felt mellom Folkvordveien og ny Rv44. Grunnlag for vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kap. 2.

Transkript

1 Utvidelse av Rv509, Sandnesveien til 4 felt mellom Folkvordveien og ny Rv44. Grunnlag for vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kap. 2.

2

3 ADRESSE COWI AS Rennesøygata Haugesund TLF WWW cowi.no Utvidelse av Rv509, Sandnesveien til 4 felt mellom Folkvordveien og ny Rv44. Grunnlag for vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kap. 2. OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Karl Otto Mikkelsen KONTROLLERT Petter Torgersen GODKJENT Bjarte Sætevik

4

5 5 INNHOLD 1 Innledning 6 2 Om kunnskapsgrunnlaget, Føre-var prinsippet, Samlet belastning på naturmangfoldet, Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) 14 6 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) Avslutning og konklusjon 16

6 6 Innledning Naturmangfoldloven inneholder 5 sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter bl.a. Plan og Bygningsloven. Disse prinsippene er nedfelt i 8 (kunnskapsgrunnlaget) 9 (føre-var prinsippet) 10 (økosystem-tilnærming og samlet belastning) 11 (kostnadene skal bæres av tiltakshaver) 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Dette notatet belyser relevante forhold ved naturmangfoldet i området hvor tiltaket er lokalisert. sannsynlige effekter av tiltaket på naturmangfoldet, og hvilke forhold som er viktige i en helhetlig økosystemtilnærming, samt aktuelle avbøtende tiltak og hvordan slike tiltak kan belastes tiltakshaver Notatet inngår i beslutningsgrunnlaget til planarbeidet. Notatet kan brukes som grunnlag for myndighetens vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kapitel II.

7 7 Om kunnskapsgrunnlaget, 8 Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive relevante sider ved naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget skal således dekke to forhold: 1. Kunnskap om forekomster: Viktig naturmangfold i influensområdet. En verdivurdering av forekomstene står her sentralt. 2. Kunnskap om effekter av tiltaket. Effektene av tiltaket skal kunne vurderes ut fra den samlede belastning naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Innen plangrensen (fig 1) brukes arealene i dag i hovedsak til offentlige veger og jordbruk (fig 2), men det er byggeområder både i sørøst og ved Årsvollveien. Byggeområdene i sørøst er i hovedsak benyttet til næringsformål. Ved Årsvollveien er det meste av byggeområdene innen plangrensen brukt til boligformål. Arealene som i dag er i bruk som jordbruksareal, er i kommuneplanen frigitt til byggeformål.

8 8 Figur 1. Plassering av planområdet Figur 2. Avgrensning av planområdet

9 9 Overvannet fra det utvidete vegarealet vil bli ført til det kommunale overvannsnettet som i dag. Der det er praktisk mulig blir overvannet ledet via eksisterende overvannsbasseng/-kamre for fordrøyning og sedimentasjon Naturmangfold i området Forvaltningsplan for Rogaland Vannregion : Nord for planområdet er det registrert en vannforekomst, Bekkefelt til Hafrsfjord, middels til sterkt påvirket av industri, bebyggelse (veg og bygg) og jordbruk. Her må det gjennomføres tiltak for å oppnå miljømålene innen Vernede vassdrag: Tiltaket ligger utenfor og mellom to vernede vassdrag: Figgjo og Imselva. Registrerte naturtyper (naturbase): Soma Sør, Viktig bekkedrag ligger rett nord for tiltaket (Planter: Kun fattigarter vilt: Vipe, storspove, enkeltbekkasin hekker) Todem, fukteng ligger rett vest for tiltaket (Bakkemyr/fukthei. Noe rikere og intermediærrik vegetasjon. Vipe, storspove og enkeltbekkasin hekker) Soma Øst, andre viktige forekomster (Planter: Kun fattigarter. Vilt: Endel spurvefugl hekker. Rådyr yngler) Soma NV, andre viktige forekomster (Planter: Kun fattigarter Vilt: Endel spurvefugl hekker. Rådyr yngler.) Rødlisearter registrert i nærheten:(artsobs) Åkerrikse Sivhøne Svartlistede arter registrert i nærheten: (miljøstatus no) Rundt steinbruddet på Soma, nordvest for tiltaket, er det registrert vasspest, mellomvalurt, gul valmuesøster, krypfredløs. Ryllik og judaspenger er registrert øst for planområdet, i et lite grøntområde omkranset av bebyggelse. Stormjølke er registrert nordøst for tiltaket. Befaring: Planområdet omfatter tidligere jordbruksland, nå delvis bebygd og urbanisert. De ubebygde arealene er befart for å vurdere eventuelle gjenværende naturmangfoldverdier og evt forekomst av svartelistearter med høy og svært høy risiko. Ubebygd areal består av vegkanter, rabatter, mindre restarealer og kulturmark. Mye av kulturmarka ligger brakk (fig 3). Vegetasjonen i kulturmarka domineres av nitrofile, ( og flerårige) ugras som skvalderkål, geitrams, brennnesle. Høymol, burot, reinfann er også svært vanlige. Lyssiv er svært utbredt i de lavere delene av terrenget (fig 3). Brakkmarka viser tegn til gjengroing, hvor særlig platanlønn er godt etablert (fig3). Det ble ikke observert rødlistede plantearter under befaringen. To rødlistearter ble observert ved planområdet vipe og storspove, begge i kategorien nær truet. Begge trolig hekkende.

10 10 Flere fremmede arter ble registrert, enkelte av dem med store bestander (fig 3). Av arter med svært høy risiko er platanlønn vidt utbredt og godt etablert i området. Denne arten har som nevnt fått meget godt feste på arealer som er brakklagt. Andre svært høy risiko arter er buskfuru. Av høy-risiko arter ble det registrert rødhyll, skjermleddved og rognspirea. Rødhyll er vidt utbredt mens rognspirea og skjermleddved opptrer mer spredt. Skjermleddved er plantet i en større bestand langs en vegskråning sør i området. Parkslirekne og kjempebjørnekjeks finnes i nærområdet men ble ikke funnet innenfor planområdet. Figur 3. Øverst ser vi Skjemleddved plantet langs veg. Nederst vises brakklagt dyrket mark og en Platanlønn. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget ansees som tilstrekkelig for å beskrive viktige forhold ved naturmangfoldet på stedet.

11 Sannsynlige påvirkninger av tiltaket Viktigste sannsynlige påvirkning vil være økt fare for spredning av fremmede arter ved flytting av jord, masser og maskiner/utstyr i anleggsfase. Avbøtende tiltak kan dempe påvirkningen. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å identifisere effekter av tiltaket forutsatt at anbefalte avbøtende tiltak blir utført. Kunnskap om utbredelse av fremmede arter i svært høy og høy risiko kategori må oppdateres umiddelbart før anleggsarbeider starter.

12 12 Føre-var prinsippet, 9 Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. I dette tilfellet er følgende forhold særlig viktige: Risiko for skade på naturmangfoldet er identifisert, først og fremst i form av spredning av fremmede arter. Kunnskapen om spredning av fremmede arter er fremdeles mangelfull, ikke minst om de ulike artenes spredningsevne og påvirkning på stedegent mangfold. Føre-var prinsippet tilsier følgelig at tiltak mot spredning av fremmede arter skal prioriteres høyt. Fremmede karplanter er registrert som viktigste naturmangfold-tema i denne planen. Det er viktig å være oppmerksom på at kunnskap om utbredelse av de enkelte artene er "ferskvare", enkeltarter kan spre seg raskt innenfor ett område, og nye kan komme til. Kunnskap om utbredelse må oppdateres før anleggsarbeidet. Matloven, forskrift om plantehelse og forskrift om floghavre slår fast at en som flytter jord, står i fare for å spre planteskadegjørere, og må derfor vise aktsomhet. Cowi As har vært i kontakt med Mattilsynet lokalt, som ikke har informasjon om status på jorda i området når det gjelder planteskadegjørere, og Mattilsynets utspill er derfor at det må tas jord- eller planteprøver for å fastslå status for planteskadegjørere før flytting av jord kan skje.

13 13 Samlet belastning på naturmangfoldet, 10 Eksisterende påvirkning på naturmangfoldet er stor. Viktigste påvirkningskilder er arealbeslag/bebyggelse og infrastruktur, ferdsel og landbruk samt utbredelse av fremmede arter. Naturmangfoldet i området er sterkt urbanisert. Planforslaget vil forsterke urbaniseringen. De vesentlige naturverdiene som eventuelt har vært i området er allerede sterkt påvirket. Viktigste tema i denne planen vil være å hindre videre spredning av fremmede arter.

14 14 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Det er tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Prinsipielle forslag til avbøtende tiltak er presentert i pkt. 6. Kan vurderes og konkretiseres og anbefales som evt betingelser i planvedtak.

15 15 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) I det følgende foreslås kompenserende tiltak som vil redusere risiko for skade på naturmangfoldet. Kompenserende tiltak er aktuelle både som midlertidige tiltak i anleggsfasen og som permanente tiltak. Tiltaket må gjennomføres i samsvar med Handlingsplan mot framande skadelege artar i Rogaland. Aller viktigst er å hindre spredning av organismer under anleggsarbeidet gjennom å kontrollere Vegetasjonshåndtering Massehåndtering Innkjøp av planter Flytting av vann Åpning av korridorer Rense utstyret ved forflytning til annet område Unngå flytting av jord fra ett område til et annet. Enten må jord legges tilbake, eller lagres i deponi. For platanlønn er det viktigst ikke å etterlate brakklagte arealer. Denne arten er svært konkurransesterk på forstyrret mark. Ved graving og masseutskifting i områder med forekomster av svartelistearter (plantearter med høy og svært høy økologisk risiko), skal maskiner og utstyr brukt til dette arbeidet rengjøres på stedet, og før de benyttes andre steder. Dette for å hindre utilsiktet spredning av levedyktig plantemateriale, som frø, røtter og biter av røtter. Masser inneholdende levedyktig plantemateriale fra svartelistearter er å anse som forurenset, og skal ikke benyttes andre steder der det er fare for at nye planter vil klare å etablere seg og spre seg vider. Dersom massene skal kjøres bort, skal de dekkes godt under transport og all jord skal fjernes fra biler og maskiner etter transport. Massene leveres til varig godkjent deponi/mottak med rutiner for håndtering av denne typen avfall.

16 16 7 Avslutning og konklusjon Utvidelse av Rv509, Sandnesveien til 4 felt mellom Folkvordveien og ny Rv44 innebærer arealbeslag av dyrka og tidligere dyrka mark. Området er sterkt urbanisert og det er ikke registrert viktige eller svært viktige forekomster av naturmangfold. Fremmede arter er det viktigste tema knyttet til naturmangfold i dette planforslaget. Det finnes flere fremmede arter i kategoriene svært høy og høy risiko i planområdet, og flere andre i planens nærområde. Flere tiltak for å forebygge spredning av disse organismene er foreslått. Det må tas jord- eller planteprøver for å fastslå status for planteskadegjørere før flytting av jord kan skje. Kilder: Naturbase.no Artsdatabanken.no Miljøstatus.no Handlingsplan mot framande skadelege artar i Rogaland, fylkesmannen.no Risikovurdering for spredning av fremmede arter i forhold til aktivitetene i Statens vegvesen. Takk til gartner Kjell Ebne for hjelp til artsbestemmelse av skjermleddved.

17 17