DETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT NATURMANGFOLD

Transkript

1 NOV 2017 ØLEN BETONG AS DETALJREGULERING ADDRESS COWI AS Rennesøygata Haugesund Norway TEL WWW cowi.com HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT NATURMANGFOLD OPPDRAGSNR. A UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Petter Torgersen KONTROLLERT Karl Otto Mikkelsen GODKJENT Hjørdis Hausken

2 2 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK INNHOLD 1 Innledning Generelt Naturmangfold 4 2 Metode Avgrensning av temaet, kriterier for verdisetting Datafangst Konsekvensanalyse 7 3 Områdebeskrivelse Beskrivelse av tiltaket Beskrivelse av 0-alternativet 11 4 Naturmangfold Delområder Geologi og kvartærgeologi Naturtyper Vannmiljø Artsforekomster Fremmede arter 17 5 Verdi, omfang og konsekvenser 18 6 Avbøtende tiltak 19 7 Forslagsstillers vurdering etter Nml Om kunnskapsgrunnlaget Føre-var prinsippet Samlet belastning på naturmangfoldet Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) 22 8 Referanser 23

3 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 3 1 Innledning 1.1 Generelt Ølen Betong ønsker å utvide sitt areal i utkanten av delområde 1 på Gismarvik for å kunne ha muligheten til å samlokalisere deler av virksomheten på Gismarvik. Bedriften kan også utnytte steinressursene fra utvidingsarealet i egen produksjon. Denne utvidelsen er i strid med kommunedelplanen som i dag viser landbruk-, natur- og friluftsområde for dette arealet se Figur 1 og Kommuneplan for Tysvær ( ), og dermed skal det utarbeides konsekvensutredning med planprogram for tiltaket. Figur 1. Reguleringsplaner og kommuneplanen for områder rundt planområdet. Rød ellipse viser planområdet. Det er 3 vedtatte reguleringsplaner som grenser inntil foreslått nytt planområde: I vest; Detaljregulering av Delområde 1 for Haugaland Næringspark på Gismarvik (i kraft ) I nord, T-forbindelsen (i kraft ) I sør, Åsgård Transport Gassrørledning over Gismarvik fra Søyla til Odland & fra Kvinnesland til Kårstø (i kraft ) Tiltaket omfatter en detaljregulering for utvidelse av Gismarvik industriområde med masseuttak i Tysvær kommune. Hensikten med planarbeidet er å utvide eksisterende industriområde gbnr. 60/154, 60/155 og 60/158 med 37 dekar (Figur 6). Tysvær kommune har fastsatt et planprogram i forbindelse med detaljregulering for utvidelse av delområde 1 for Haugaland Næringspark på Gismarvik. Planprogrammet ble vedtatt av Tysvær kommune med tilhørende krav om konsekvensutredning. Formålet med konsekvensutredningen er å frembringe kunnskap om verdier i planområdet og influensområdet, samt å belyse hvordan tiltaket vil påvirke disse verdiene. Temarapporten er et underlag for og vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning og er i samsvar med planprogrammets føringer. Rapporten belyser hvilke natumangfoldverdier som finnes og hvilke virkninger som kan oppstå som følge av planforslaget på de nevnte verdiene.

4 4 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 1.2 Naturmangfold Denne temarapporten for naturmangfold er en del av konsekvensutredningen for utvidelse av Gismarvik industriområde med masseuttak i Tysvær kommune. Denne rapporten belyser: Naturmangfoldverdier i planområdet og influensområdet. Viktige forekomster avgrenses og verdivurderes. Sannsynlige konsekvenser av planforslaget på verdiene. Aktuelle avbøtende tiltak I planprogrammet kapittel 6.2 fremgår det at det prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn for utredning av konsekvenser for naturmangfold. Planprogrammet har lite beskrivelser/føringer ut over dette med hensyn på temaet naturmangfold. Rapporten inneholder i tillegg et avsluttende kapitel 7 som beskriver planarbeidets forhold til Naturmangfoldlovens kapitel 2. Her oppsummeres karakteristikk av kunnskapsgrunnlaget for analysen, eventuelle svakheter i dette, hvordan føre-var prinsippet kommer til anvendelse, miljøforsvarlige teknikker og hvordan tiltakshaver kan belastes eventuell skade på naturmangfoldet.

5 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 5 2 Metode Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i planprogrammets føringer jfr. siste avsnitt i pkt Avgrensning av temaet, kriterier for verdisetting Temaet naturmangfold er vidt og har ikke alltid en klar og entydig avgrensning. I Naturmangfold defineres her som i Håndboka V712 og i Naturmangfoldloven: "Biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning". Landkapsmessig mangfold omtales ikke her men under temaet landskap. I plansammenheng er det først og fremst viktig å belyse naturmangfold som har høy verdi. Begrepet "verdifullt naturmangfold" betyr i denne sammenhengen først og fremst sjeldne (rødlistede) naturtyper eller arter, arter eller naturtyper som Norge har et særlig ansvar for og viktige naturtypelokaliteter eller arter som det er knyttet internasjonale forpliktelser til. Andre eksempler på verdifullt naturmangfold kan være særegne landskap, vannforekomster eller geologiske forekomster. Andre forekomster, som leveområder for mange lokalt utbredte planter, dyr og andre organismer er en del av det lokale, "trivielle" naturmangfoldet men vil i denne sammenhengen komme langt ned på verdiskalaen. Mye av det lokale naturmangfoldet i området kan bli sterkt påvirket eller få andre livsvilkår som følge av en utbygging. Disse endringene vurderes ikke å påvirke forvaltningsmålene for økosystemer, arter eller naturtyper jf. naturmangfoldlovens 4-5 og ansees i denne sammenhengen ikke som vesentlige. De kan likevel bli vurdert som viktige landskapsøkologiske sammenhenger eller innenfor andre utrednings tema som friluftsliv, landskap eller som naturressurser.

6 6 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Vi legger Håndbok V712 til grunn for verdisetting (Tabell 1). Tabell 1. Kriterier for vurdering av verdi av naturmangfold. SVV Hånbok V712

7 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Datafangst Opplysninger om verdifulle naturmangfoldverdier i planområdet er hentet ut fra eksisterende, offentlig tilgjengelig kunnskap fra nasjonale baser som temakart-rogaland, Naturbase, Artsdatabanken, Vann-Nett, NIBIOs karttjenester, NGU og Miljøstatus. I tillegg er kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling kontaktet for å fange opp informasjon som er registrert men ikke publisert i basene. Høringsuttalelser fra offentlige myndigheter og andre inngår også i datagrunnlaget. Naturmangfoldet kan endres over tid og det er åpenbart viktig å sikre at man foretar vurderinger som baseres på oppdatert kunnskap. Dette gjelder kunnskap om selve naturmangfoldet, men også kunnskap om den samlede, eksisterende belastningen på naturmangfoldet. Det er lagt vekt på å undersøke naturmangfold som kan tenkes å bli påvirket av planen. Eventuelle viktige forekomster avgrenses og verdien vurderes i henhold til nasjonal metodikk i DN Håndbok 11,13 og 15. Datagrunnlaget er supplert med befaringer i felt gjennomført 3. mai 2017 av Petter Torgersen og Karl Otto Mikkelsen. Feltarbeidet har to hensikter: 1) Oppdatere eksisterende informasjon samt 2) Fange opp eventuelle uregistrerte forekomster. Beskrivelse av planens konsekvenser på naturmangfold er basert på kunnskap om de lokale forholdene, planforslaget og faglig skjønn. 2.3 Konsekvensanalyse Konsekvens-analysen i rapporten består i prinsippet av tre trinn: 1) I første trinn belyses forekomster av naturmangfold i planområdet/influensområdet og hvordan verdien vurderes. Verdien vurderes etter skjønn med bakgrunn i kriterier gitt i Tabell 1 og angis på en glidende skala iht. Håndbok V712 (Figur 2) Figur 2. Verdivurderingen avngis på en glidende skale iht Håndbok V712

8 8 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 2) I andre trinn beskrives påregnelige konsekvenser av planforslaget på det verdiene som er påvist. Konsekvensene vurderes ut fra en interaksjon mellom den påvirkede naturforekomstens verdi og omfanget av den ventede påvirkningen Jfr. konsekvensvifta i SVV Hånbok V712 (Figur 3). Konsekvensene vektes etter en trinnløs skala fra liten til stor virkning. Konsekvenser kan være positive eller negative. 3) I tredje trinn beskrives muligheter for avbøtende tiltak, hvordan de kan gjennomføres og hvilken effekt slike forventes å ha. Figur 3. Konsekvensvifte. Sammenstilling av verdi og omfang gir konsekvensgrad. Kilde: SVV Håndbok V712

9 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 9 3 Områdebeskrivelse Planområdet ligger i Tysvær kommune omlag 15 km sør for Aksdal og inntil FV47 rett øst for tunellpåhugget for FV 47 mot Fosen (Figur 4). Rett øst for dette området går FV 47 over i E39. Området rundt er kraftig utbygget med Haugaland Næringspark og FV47. Planområdet ligger inntil dagens steinuttak/industriområde, som er regulert til industri (detaljreguleringsplan for delområde 1 i Haugaland Næringspark, planid ). Figur 4. Planområdet(rødt omriss) ligger rett øst for tunelløpet for T-fobindelsen på Gismarvik i Tysvær kommune 3.1 Beskrivelse av tiltaket Det planlegges utvidelse av areal for betongblanderi med tilhørende lagerbygninger og utendørs lagerarealer, oppstillingsarealer for bilparken og verksted (Figur 5) Det henvises til planbeskrivelsen for ytterligere informasjon om prosjektet og planforslaget som er utarbeidet.

10 10 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Figur 5. Illustrasjon over foreslått arealbruk, nytt planområde vises i venstre billedkant. Foreslått planavgrensning mot dagens masseuttak er vist med rød stiplet strek. Kilde: Planprogram. Figur 6. Inndeling av planområdet

11 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Beskrivelse av 0-alternativet I forhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for ulike alternativer. Nullalternativet i dette tilfellet er iht. planprogrammet at arealet inngår i landbruksproduksjonskogbruk.

12 12 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 4 Naturmangfold I pkt 4.1 omtales de ulike delområdene som ble vurdert under befaring. Under pkt beskrives registrerte verdier i nasjonale databaser. 4.1 Delområder I det følgende beskrives de ulike delområdene (Figur 7) med funn fra befaring. Området er befart av biologene Petter Torgersen og Karl Otto Mikkelsen Fylling, planert flate. 2. Hogstflate, tidligere granplantefelt 3. Myrdrag mot Vadvatnet, avrenning fra planområdet 4. Myrdrag mot Vadvatnet, avrenning utenom planområdet 5. Vadvatnet, ble ikke befart Figur 7. Inndeling i delområder

13 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 13 Delområde 1. Fylling/ planert flate inntil FV 47. Området består i en planert utfylling (Figur 8) inn mot FV 47. Området har ingen verdi. Figur 8. Planert utfylling helt nord i planområdet. Til venstre i bildet skimtes FV 47 mot E 39. Delområde 2. Hogstflate, tidligere granplantefelt Ung, næringsfattig hogstflate med arter som sølvbunke, smyle, sauesvingel, myrtistel, starr, revebjelle, kystgrisøre og knappsiv. Det vokser også mer næringskrevende arter som bringebær på hogstflata (Figur 9). Området har triviell verdi jfr. avgrensningen i kap Figur 9. Ung, næringsfattig hogstflate

14 14 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Delområde 3. Myrdrag mot Vadvatnet, avrenning fra planområdet Øst for planområdet er det et lite, næringsfattig myrdrag med blant annet blåtopp, som drenerer til Vadvatnet. Planområdet går delvis i og på grensen til myrdraget (Figur 10). Verdien av myrdraget settes til liten jfr. inndeling i kap 2.3, og avgrenses ikke som egen naturtype. Figur 10. Lite myrdrag delvis gjennom og øst for planområdet. Delområde 4. Myrdrag mot Vadvatnet, utenfor influensområdet Planområdet drenerer ikke til myrområdet og derfor defineres området å være utenfor influensområdet. Verdien settes til liten og forekomsten avgrenses ikke som egen naturtype. Figur 11. Myrdrag øst for planområdet drenerer utenom planområdet og inngår ikke i influensområdet.

15 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 15 Delområde 5. Vadvatnet Ikke spesielt befart 4.2 Geologi og kvartærgeologi Planområdet ligger i hovedsak over marine grense (Figur 12Error! Reference source not ound.), og består av Øyegneis, en variant av granittisk gneis der store øyeformete feltspatkorn "svømmer" i en mer finkornet grunnmasse. Det er kun et tynt dekke med løsmasse over berggrunnen i området. Figur 12. Til venstre: Planområdet ligger i hovedsak over marin grense, som går i randsonen av plangrensen. Til høyre: Løsmassekart viser at planområdet består av et tynt dekke av morenemasser over berggrunnen (grønt) og bart fjell (rosa). 4.3 Naturtyper Det er ikke registrert verdifulle naturtypelokaliteter innenfor planområdets avgrensing eller influensområde i Miljødirektorates Naturbase (Naturbase.no ). Befaring av området avdekte ikke nye verdifulle naturtypelokaliteter. Naturen innenfor planområdet består av en nylig hogstflate av produksjonsskog. Planområdet har tekniske inngrep som produksjonsskog og grusveg. I øst ligger det to myrdrag mot Vadvatnet. Myrområdet lengst vest som ligger innenfor influenssonen mottar avrenning fra planområdet mens myrdraget lengst øst har avrenning utenom planområdet. 4.4 Vannmiljø Planområdet renner mot Vadvatnet sør om er en del av en bekkefeltvannforekomst, Bekkefelt Førlandfjorden R. Denne vannforekomsten er registrert med god økologisk tilstand og eneste registrerte påvirkning er avrenning fra fulldyrket mark.

16 16 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Figur 13. Vadvatnet er resipient for planområdet og er en del av bekkefeltvannforekomsten Førlandsfjorden R. Planområdet drenerer til Vadvatnet. Deler av området drenerer via en åpen drensgrøft per i dag. Vadvatnet er ikke definert som innsjøvannforekomst men inngår i bekkefelt Førlandsfjorden R. Økologiske tilstand for vannforekomsten er satt til god med avrenning fra dyrket mark som eneste registrerte påvirkning (liten grad). Miljømålene forventes innfridd. Vann-Nett er ikke oppdatert på halvannet år pga. at databasen er stengt som følge av innrapportering til ESA. Fylkesmannen i Rogaland er kontaktet for å høre om det finnes ytterligere informasjon vedrørende denne vannforekomsten, det gjør det ikke. Utløpsbekken er nærmest en jordbrukskanal, som er senket, rettet ut og som mangler kantvegetasjon. Bekken går i rør under dyrket mark enkelte steder. Ut i fra kart, så vurderes Vadvatnets bekker som uegnet som gyte-/oppvekstbekk.

17 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Artsforekomster Det er registrert en rekke fugler tilknyttet Vadvatnet. Mange av disse er livskraftige bestander men der er også arter som er oppført på Rødlista. Det er registrert ål (sårbar) i Vadvatnet og fugleartene bergirisk (sårbar), sivhøne (sårbar), sanglerke (sårbar), og gulspurv (nær truet), se Figur 14. Figur 14. Registrerte artsforekomster i Artskart viser svart høstlibelle (LC), rødbrun høstlibelle (LC), Haukugle (LC), ål (VU) og sanglerke (VU) 4.6 Fremmede arter Det er ikke registrert andre fremmede arter innenfor planområdet enn sitkagran, men øst for planområdet langs E39 nordover mot Aksdal er det registrert flere høyrisikoplantearter.

18 18 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 5 Verdi, omfang og konsekvenser Som grunnlag for vurdering av omfang og konsekvens, forutsettes det at tiltak beskrevet i kap 7 gjennomføres. Aktuelle andre negative påvirkninger på naturmangfoldet ved gjennomføring av tiltaket er: Arealbeslag Planlagt arealbruk vil gi arealbeslag som betyr at eksisterende naturmangfold utgår. Da naturmangfold på land/fastmark er av triviell karakter vurderes konsekvensene som små. Avrenning fra anleggsfase og driftsfase med risiko for partikkelforurensning eller annen forurensing. Samlet gir planforslaget ubetydelig-liten negativ konsekvens på naturmangfoldet (Tabell 2) Tabell 2 Verdi, omfang og konsekvens av tiltaket for hvert delområde. Delområde Verdi Omfang av tiltaket Konsekvens 1 Fylling, planert flate Ingen Stort Ubetydelig (0) 2 Hogstflate Ingen Stort Ubetydelig- (0) 3 Granplantefelt sitkagran 4 Myrdrag gjennom planområdet 5 Myrdrag utenom planområdet Ingen Stort Ubetydelig (0) Liten- Stort Liten negativ (-) Liten Intet Ubetydelig (0) 6.Vadvatnet Middels Lite Liten negativ (-) Samlet naturmangfold Liten Stort negativt Ubetydelig/Liten negativ (0/-)

19 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 19 6 Avbøtende tiltak Det skal foretas nødvendige tiltak for å begrense avrenning med partikkelflukt til Vadvatnet.

20 20 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 7 Forslagsstillers vurdering etter Nml De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet for å vurder om prosjektet kan gjennomføres. Lovens formål er: ". at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur." I dette kapittelet er prosjektet vurdert for å se om kravene i 8 12 er ivaretatt, eventuelle tiltak er listet opp og det er henvist til rapporter der det er relevant. Den endelige vurderingen om prosjektet tilfredsstiller kravene i naturmangfoldloven må avgjøres av offentlig myndighet. 7.1 Om kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive relevante sider ved naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. " 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet." Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget skal dekke to forhold: Kunnskap om forekomster: Viktig naturmangfold i influensområdet. En verdivurdering av forekomstene er sentralt for å kunne vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok. Kunnskap om virkninger av tiltaket. Virkningene skal kunne vurderes ut fra den samlede belastning naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Vurderinger for prosjektet: Kunnskap om forekomster: I dette prosjektet er kunnskapsgrunnlaget sammensatt av registrerte, offentlig tilgjengelige data, informasjon fra kommunen og fylkesmannen samt befaring i felt. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet som tilstrekkelig for å kunne vurdere verdien av berørt natur.

21 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 21 Kunnskap om virkninger av tiltaket: Virkninger på naturmangfoldet er belyst i kapitel 6. Planforslagets virkninger på naturmangfold er ubetydelige. Risiko for spredning av fremmede arter inn og ut av anleggsområdet samt avrenning mot Vadvatnet er vurdert som den viktigste konsekvensen og det er gitt anbefalinger om avbøtende tiltak. 7.2 Føre-var prinsippet Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. " 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak." Naturmangfoldloven Vurderinger for prosjektet: Med forutsetning om at det gjøres tiltak for å hindre partikkelforurensning til Vadvatnet, samt å forhindre spredning av fremmede arter, så kommer ikke føre-var prinsippet til anvendelse. 7.3 Samlet belastning på naturmangfoldet Loven krever at påvirkningen tiltaket har på naturmangfoldet skal ses i en større sammenheng. Eksisterende og framtidige påvirkninger skal inkluderes i vurderingene. Bakgrunnen for denne vurderingen er først og fremst om tiltaket har betydning for oppnåelse av forvaltningsmålene for arter eller naturtyper Jfr Naturmangfoldlovens 4-5. " 4.(forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5.(forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden.

22 22 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for." Naturmangfoldloven Vurderinger for prosjektet: Naturmangfoldet i skog er påvirket av plantegranfelt og framstår som triviell, relativt fattig barskog. Arealbeslag og aktiviteter vil ikke vesentlig øke samlet belastning på terrestrisk naturmangfold utover det som påføres i form av reine arealbeslag. Restarealer og bar jord kan gi gode vekstbetingelser og derved økt fare for spredning av svartelistede karplanter. Vannmiljøet i Vadvatnet er påvirket i liten grad. Dersom det blir partikkelavrenning fra planområdet vil dette øke belastningen på Vadvatnet ut over det som er i dag. 7.4 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) 11 i Naturmangfoldloven krever at tiltakshaver i hovedsak skal dekke kostnadene ved eventuelle miljøforringelser. " 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter." Naturmangfoldloven Vurderinger for prosjektet: Det settes som en forutsetting at miljøforsvarlige teknikker skal benyttes i den videre planleggingen og gjennomføring av prosjektet.

23 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 23 8 Referanser Dialog med miljømyndighet Ørjan Simonsen, FMRO Marlin Øvregård Løvås, Tysvær kommune Sven Kato Ege, Vannkoordinator Vannområde Haugalandet Litteratur Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning, 2009 DN Håndbok 11,13,15 Internett