HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 SARPSBORG KOMMUNE, ENHET NÆRING OG EIENDOM/HALVOR FJELD HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no FAGRAPPORT FOR BIOLOGISK MANGFOLD (NATURMILJØ) INNHOLD 1 Bakgrunn 1 2 Utredningsomfang 2 3 Metode 2 4 Eksisterende situasjon Område 1 (Holteskogen) Område 2 (Kampenesmyra nord) 5 5 Konsekvenser Alternativ Alternativ Avbøtende tiltak Område Område 2 8 OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. VERSJON A N03 Første versjon UTGIVELSESDATO 19. mai 2014 UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Karl Otto Mikkelsen Petter Torgersen Jørgen Langgård 1 Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Holteskogen næringsområde og detaljreguleringsplan for Kampenesmyra nord næringsområde i Sarpsborg kommune er det utarbeidet konsekvensutredning for å kartlegge eksisterende situasjon, konsekvenser som følge av utbygging, og nødvendige føringer og behov for avbøtende tiltak. Dette notatet utgjør en delutredning innen konsekvensutredningen og omfatter temaet naturmangfold. Delutredningen kan brukes av planmyndigheten som

2 2/8 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING grunnlag for vurderig av planforslaget ihht naturmangfoldlovens kap. II. 2 Utredningsomfang Utredningsomfanget angitt i planprogrammet er følgende: Kartlegge eksisterende biologisk mangfold innenfor planområdet gjennom ny registrering Vurdere konsekvenser for biologisk mangfold som følge av utbygging Målsetningene med utredningsarbeidet er å avdekke om det finnes bevaringsverdig biologisk mangfold innenfor planområde, i størst mulig grad hensynta eventuelt bevaringsverdig biologisk mangfold ved utforming av planforslag og innarbeide nødvendige avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser. Etter gjennomgang av databaser for naturverdier og biologisk mangfold er det etter forslagsstillers kjennskap ikke registrert rødlistede arter eller naturtyper eller andre viktige naturmangfoldverdier innenfor eller i nærhet av planområdet. Fylkesmannens miljøvernavdeling har i forbindelse med utredning av nytt fengsel i Østfold (der et av tomtealternativene var innenfor dette planområdet), bekreftet at planområdet ikke berører nasjonale eller regionale naturområder. Dette går fram av planprogrammet. 3 Metode Vurderingen er basert på eksisterende, offentlig tilgjengelig kunnskap supplert med kommunikasjon med sektormyndighet (fylkesmannens miljøvernavdeling), Sarpsborg kommune og grunneier i området, Halvor Fjeld. Datasettet er supplert og kvalitetssikret ved befaring i felt. Befaringen ble utført av Karl Otto Mikkelsen og Petter Torgersen den Utredningsområdet er delt inn i 2 geografisk avgrensede områder, hvor område 1 utgjør planområdet for Holteskogen næringsområde og område 2 utgjør planområdet for Kampenesmyra nord næringsområde.

3 HOLTESKOGEN NÆRINGSOMRÅDE - KONSEKVENSUTREDNING 3/8 Figur 1 - Oversiktskart over inndeling av utredningsområdet. 4 Eksisterende situasjon 4.1 Område 1 (Holteskogen) Det er ikke registrert viktige eller svært viktige naturtypelokaliteter eller andre artsforekomster eller andre relevante forekomster i Naturbase eller på Miljøstatus. Området består av et skog og myrområde som er preget av tidligere hogst, veganlegg, drenering, fyllinger og andre nyere inngrep. Figur 2 - Utskrift fra Naurbase.no registrerte viltforekomster og naturtypelokaliteter. Myr-arealene bærer tydelig preg av drenering. Drenering har ført til økt omsetning i øvre torvlag og til bedre vekstbetingelser for mange karplanter inklusive flere trær

4 4/8 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING og vedaktige busker. Skogsareal består hovedsakelig relativt næringsfattig barskog og barblandingsskog med lite kravfulle lauvtrær, hovedsakelig lavlandsbjørk. Skogsarealene har feltsjikt dominert av røsslyng på tørre partier men litt rikere partier med bærlyng i konkavene. Skogsareal øst i planområdet ligger delvis på (drenert) myr. Figur 3 Typisk situasjon (COWI AS, 2014) Fotografiet overfor viser karakteristisk skogsmiljø fra planområdet. Ung furuskog på myrområde som er preget av drenering og tidligere hogst. Feltsjikt dominert av røsslyng og blokkebærlyng. Deler av arealene er planert/utfylt og karakteriseres i denne sammenhengen som skrotemark. Det er ikke avdekket artsforekomster eller naturtypelokaliteter som er aktuelle for kartfesting og verdisetting. Området som helhet karakteriseres som et fattig skogs- og myrområde nært opp til eksisterende veg- og næringsareal, sterkt påvirket av tidligere tekniske inngrep. Artsinventaret er trivielt og karakteristisk for slike områder i denne regionen. Naturmangfoldet i området vurderes å ha lav verdi. På befaring ble det registrert hagelupin (svartelistet).

5 HOLTESKOGEN NÆRINGSOMRÅDE - KONSEKVENSUTREDNING 5/8 Figur 4 - Typisk situasjon (COWI AS, 2014) Fotografiet viser en steinfylling i tidligere myrareal som nå er drenert. Kraftige oppslag av ungbjørk langs kantene. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å verdivurdere naturmangfoldet og for å vurdere konsekvenser av planforslaget på naturmangfoldet, jfr Naturmangfoldlovens 8. Området karakteriseres helhetlig som et område preget av tekniske inngrep. Det er ikke registrert naturmangfold av høy verdi. 4.2 Område 2 (Kampenesmyra nord) Det er ikke registrert viktige eller svært viktige naturtypelokaliteter, artsforekomster eller andre relevante forekomster i Naturbase eller på Miljøstatus. Det er registrert et rådyrtrekk i nærheten av planområdet (naturbase.no, se Figur 2 - Utskrift fra Naurbase.no registrerte viltforekomster og naturtypelokaliteter.). Området består av et skog- og myrområde preget av tidligere hogst, veganlegg, drenering, fyllinger og andre nyere inngrep. Området omfatter to hogstflater og et kunstig oppdemt tjern samt et område med deponerte masser av varierende sammensetning. Hogstfelt i sørøst er et nyere hogstfelt på grunnlendt mark med mye fjell i dagen. Feltet er i et tidlig gjengroings-stadium med oppslag av bjørk og smågran. Utpreget fattig barskog med litt bærlyng, røsslyng er dominerende. Hogstfeltet i nordvest er et avvirket granplantefelt på grøfta myr.

6 6/8 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING Figur 5 - Parti fra hogstfelt sørøst i delområde 2 (COWI AS, 2014) Område med deponerte masser framstår som utpreget "skrotemark" med mange spor etter tekniske inngrep og forstyrrelser i vegetasjonsdekke og jordlag. Utpreget ugrasvegetasjon. Massive oppslag av ungskog, hovedsakelig bjørk og furu. Feltsjikt på lysåpne partier med nitrofile arter som stornesle, geitrams, vanlig høymol, reinfann og bringebær som særlig framtredende. Figur 6 - Skrotemark i delområde 2 (COWI AS, 2014) Helt nord i område 2 ligger et tjern. Dette har oppstått ved at deponering av masser har ført til oppdemming av et vannspeil. Tjernet er humøst og har oligotrofe trekk. Littoralvegetasjon med lite krevende arter som flotgras og flaskestarr inn mot fastmark. Store partier med torvmoser i littoralen. Det ble observert ulike vanninsekter enkelte virvlere (Gyrinidae), vannløpere og buksvømmere (Corixidae). Da tjernet er et resultat av tekniske inngrep ansees det ikke som en del av stedets naturmangfold, Jfr Naturmangfoldlovens 3.

7 HOLTESKOGEN NÆRINGSOMRÅDE - KONSEKVENSUTREDNING 7/8 Figur 7 - Oppdemt tjern. Demningen av deponerte masser ligger i bakkant av bildet, med frodig ungskog (COWI AS, 2014) Kunnskapsgrunnlaget for verdivurdering av naturmangfold i delområdet karakteriseres som tilstrekkelig, jfr Naturmangfoldlovens 8. Området karakteriseres helhetlig som et område preget av tekniske inngrep. Det er ikke registrert naturmangfold av høy verdi. 5 Konsekvenser 5.1 Alternativ Område 1 0-alternativet vil legge til rette for en naturlig suksesjon i området hvor hogstfelt, skogsareal og forstyrret mark vil anta en gradvis utvikling mot en mer naturpreget fattig barskog. Den samlede eksisterende belastningen på naturmangfoldet er betydelig, og tekniske inngrep som drenering, veganlegg og introduksjon av fremmede arter vil trolig påvirke utviklingen i stor grad. Grunneiers forvaltning av skogsområdet vil ha mye å si for områdets utvikling uavhengig av planbehandlingen. (Eksempelvis hogst, planting, vedlikehold av grøfting) Område 2 Da områdene har tilnærmet samme utgangspunkt vil 0-alternativet få tilnærmet like konsekvenser i denne sammenhengen, jfr pkt

8 8/8 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING 5.2 Alternativ Område 1 Vil gjennomføring av planforslaget ha konsekvenser for verdifullt naturmangfold? Begrepet "verdifullt naturmangfold" kan virke vagt og bør her presiseres. Med begrepet menes i denne sammenhengen først og fremst sjeldne (rødlistede) naturtyper eller arter, arter eller naturtyper som Norge har et særlig ansvar for eller viktige naturtypelokaliteter eller arter som det er knyttet internasjonale forpliktelser til. Andre eksempler på verdifullt naturmangfold kan være særegne landskap eller geologiske forekomster. Slike forekomster er ikke registrert i disse områdene. På den andre siden er området leveområde for mange lokalt utbredte planter, dyr og andre organismer og er slik sett en del av det lokale naturmangfoldet. For eksempel er den frodige krattvegetasjonen på tidligere deponerte masser et glimrende beite for rådyr. Mange av de artene som holder til i området vil forsvinne eller få andre livsvilkår som følge av utbygging og endret arealbruk. Disse endringene vurderes ikke påvirke forvaltningsmålene for økosystemer, arter eller naturtyper jfr naturmangfoldlovens 4-5 og ansees i denne sammenhengen ikke som vesentlige. Elementer av det lokale naturmangfoldet kan bevares som grøntstrukturelementer i planområdet, for eksempel i forbindelse med korridorer langs dreneringsløp dersom det er aktuelt med åpen overvannshåndtering Område 2 Da områdene har tilnærmet samme utgangspunkt vil alternativ 1 gi tilnærmet like konsekvenser i denne sammenhengen, jfr pkt Avbøtende tiltak 6.1 Område 1 Dersom åpen overvannshåndtering er aktuelt anbefales en grøntkorridor med vegetasjonssone langs vannstrengen. Dette vil forhindre uønsket begroing og kan medvirke til bevaring av lokale naturelementer. Mange svartelistearter har gode levekår i områder som omdisponeres på en måte som planlegges her. Det anbefales sterkt å forebygge introduksjon og spredning av svartelistearter gjennom god kontroll med massehåndtering, rengjøring av maskiner og oppfølging av restarealer, midlertidige deponier, rabatter og liknende. 6.2 Område 2 Se punkt 6.1.