REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA MINK OG SJØFUGL INNHOLD. 1 Bakgrunn for notatet. 1 Bakgrunn for notatet 1

Transkript

1 HUSØYA NÆRINGSPARK AS REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF WWW cowi.no MINK OG SJØFUGL INNHOLD 1 Bakgrunn for notatet 1 2 Amerikansk mink 2 3 Tiltak mot mink 3 4 Husøya industriområde 3 5 Naturmangfoldsloven 4 6 Samlet vurdering 5 7 Konklusjon 5 1 Bakgrunn for notatet Forslag til detaljregulering for industriområde og dypvannskai på Husøya legger til rette for åpen steinfylling i sjø. I forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planforslag er det kommet følgende innspill fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal: "Det må settes krav i bestemmelsene til utforming av fyllingsfronten i sjø slik at den blir tett. Dette må gjelde langs hele fyllingsfronten. Tett fyllingsfront gjør at den ikke blir egnet for opphold/yngling av mink". Fugløya naturreservat ble opprettet i 2010 med følgende formål: "Formålet med naturreservatet er å ta vare på eit område som har særskilt verdi for biologisk mangfald. Øya med omliggande skjer og sjøområde med naturleg tilhøyrande plante- og dyreliv, utgjer ein svært viktig hekkelokalitet for sjøfugl, særleg ærfugl, fiskemåke og raudnebbterne." OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET spaa KONTROLLERT risg GODKJENT

2 2/6 MINK Bakgrunnen for kravet er at reservatet skal forvaltes slik at disse verdiene blir sikra på lang sikt. Skjøtselstiltak som vegetasjonsrydding og overvåking/fjerning av fremmede arter er noen eksempler på tiltak som skal bidra i dette arbeidet. Introduserte arter er en trussel for hekkebestandene. Mink har lokalt en betydelig negativ innvirkning på sjøfuglkolonier fordi den spiser egg og fugl, og derfor er fellefangst/uttak av mink et skjøtselstiltak som det blir stimulert til i reservatet. Når åpen steinfylling blir etablert svært nært inntil naturreservatet, vil dette være et yndet sted der minken kan yngle. Slik etablering av ideelle ynglesteder er ikke ønskelig. Vi ønsker med dette notatet å drøfte i hvilken grad tette fyllingsfronter på Husøya vil påvirke minkbestanden i området. Vi vil også vurdere dette opp mot andre mulige tiltak mot mink. 2 Amerikansk mink Amerikansk mink ble innført til Norge på 1920-tallet i den hensikt å produsere pels. Noen individer rømte fra pelsfarmene og de fant seg særdeles godt til rette i norsk natur, og nå finnes minken over hele landet. Den er definert som en skadelig art og er oppført som uønska art på Svartelista, fordi den spiser fugleegg, fugl, fisk, kreps og smågnagere blant annet, og dermed påvirker flere arter negativt. Minken liker seg best langs vassdrag og kystlinja, og lager seg som oftest ynglehi og dagleier i ur, under grove steiner, røtter og lignende. Det vil si den er overhode ikke avhengig av menneskeskapte steinfyllinger eller andre åpne konstruksjoner for å yngle og oppholde seg, fordi den finner optimale forhold i vår natur. Minken er svært mobil, og den kan ta lange svømmeturer, opptil flere kilometer fra utgangspunktet, for å finne nye lokaliteter. Dette er særlig aktuelt når ungdyrene må ut og finne seg egne revir. Minken jakter mest effektivt i sjø/vann ned til 5 meters dybde. Dybdeforholdene i nærheten av Husøya, Bolgleira, er optimale med store grunner. Der finner de blant annet fisk, krepsdyr og selvfølgelig fugler som beiter i samme området. Ellers må nevnes at minken kan manøvrere seg inn gjennom åpninger ned til 2,5 cm diameter. Ifølge Forvaltningsplanen for Fugløya naturreservat er det registrert mink på Fugløya. Dette bekreftes i merknader til reguleringsplanen der det gis opplysninger som kan tyde på at det var mink på Fugløya i forbindelse med årets hekkesesong. Minken har få fiender, men ørn og mennesker kan jakte på minken. Hvis oteren i har gode betingelser kan denne fortrenge minken fordi interaksjoner mellom oter og mink går i favør av oteren.

3 MINK 3/6 3 Tiltak mot mink Selv om minken har funnet seg ekstremt godt til rette i naturen vår, kan vi påvirke minkbestanden. Ut i fra dagens kunnskap om mink er det to tiltak som framheves: 1 Unngå å skape nye tilholdssteder for minken ved etablering av anlegg og bygg I områder der det hovedsakelig er fjell, lite vegetasjon, bebyggelse og/eller anlegg, vil det være tungt for minken å etablere seg fordi den vil ikke finne tilstrekkelig skjul for å spise, yngle og hvile. I slike områder er det svært viktig å unngå å skape hulrom hvor minken vil trives og etablere seg. I terreng som fra naturens side er optimale for minken og hvor den allerede er etablert, vil dette sannsynligvis ha liten innvirkning på minkbestanden. 2 Jakt og fangst Jakt og fangst kan være en effektiv metode for å holde minkbestanden nede i et geografisk område. Når man driver fangst med feller, er man imidlertid avhengig av at minken oppsøker fellene, og det er blant annet avhengig av hvor god mattilgangen for øvrig er. Det er derfor ikke ofte at fellefangst kan sikre en effektiv reduksjon av bestanden. Når det gjelder jakt, anbefales det at den gjennomføres med jeger og hund som oppsøker det geografiske området som skal holdes fri for mink. Det vil si et område som er like stor som det en mink bruker når den er territorial i sen vinter/våren og sommer. Dette kan være flere kvadratkilometer. Et godt resultat forutsetter at både jeger og hund er kompetente til å både oppdage og ta ut mink. Etter jakt må jeger og hund gå over samme området flere dager senere for å se om området fremdeles er fritt for mink. Mink kan nemlig i flere dager oppholde seg utenfor sitt territorium for så å søke tilbake. Det må også forventes at det området som er minkfritt etter jakt oppsøkes av mink som drifter for å finne seg nye territorier. Jakt må derfor gjennomføres systematisk og langsiktig, det vil si jakt hvert år, og i dette tilfellet så lenge som naturreservatets verneformål er knyttet til vern av bakkehekkende sjøfugl. Verneformålet tilsier også at det er viktig å holde området absolutt fritt for mink i hekkesesongen. For å sikre et godt resultat vil det også være aktuelt å gjennomføre ny jakt så fort det oppdages nye tegn til mink i denne perioden. 4 Husøya industriområde Naturen og kulturlandskapet på Husøya og tilgrensende områder har mange gode tilholdssteder og mulige yngleplasser for mink. I tillegg er den omkranset av grunne sjøområder, Bolgleira, samt Fugløya, som representerer et særdeles godt matfat for minken. Det har vært lokalisert industri på Husøya i mange tiår og en god del av arealet er skapt ved å lage åpne fyllinger av sprengstein i sjø. Eksisterende adkomstvei er også delvis anlagt på åpen sprengsteinsfylling. Det betyr at det i tillegg til de naturlige også finnes mange menneskeskapte yngleplasser og mulige tilholdssteder for mink. Steder der de kan søke skjul for fiender som ørn og jegere. Per i dag vet vi at det finnes ørn i området, men vi er ikke kjent med at det er gjennomført systematisk jakt etter mink i det aktuelle området. Åpne steinfyllinger kan også gi

4 4/6 MINK minken noen fordeler i forhold til oteren, slik at denne gis færre muligheter til å drive minken unna området. Planforslaget åpner for nye åpne sprengsteinsfyllinger direkte i sjø. Avstanden mellom Husøya og Fugløya varierer, men er på det minste kun 150 meter. 5 Naturmangfoldsloven I tråd med naturmangfoldloven skal forslagsstiller vurdere hvorvidt beslutninger faktisk medfører at naturmangfoldet påvirkes, enten positivt eller negativt. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Nedenfor er det gjort en vurdering i forhold til Lov om naturmangfold som reguleringsplanen må forholde seg til (kap II). 8 om kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget som framkommer i notatets punkt 1-4 vurderes som tilfredsstillende. Det kan skje at etablering av ny kai og vei gir mulighet for nytt habitat for minken. Dette gir et sted den kan skjule seg og gi økt overlevelse som igjen gir større predasjonstrykk på fuglene i det nærliggende reservatet. 9 Føre-var prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som en begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak. Det antas at Fylkesmannens forslag om krav om tett fyllingsfot er basert på førevar prinsippet, dette for å hindre økt overlevelse til minken. 10 Økosystemtilnærming Fylkesmannens anbefaling om tette fyllingsfronter kan også begrunnes ved å se på minkens levested og adferd sammen med sjøfugl, reservat, oter, havørn og menneskeskapte endringer. Det har vært en gradvis utvidelse av industritiltak på Husøya, som hver for seg ikke har hatt stor betydning, men som til sammen kan ha gitt en endret situasjon for fuglene i reservatet. Med en ny økning i steder for dagleie og skjulesteder for minken vil dette kunne føre til en økt overlevelse for mink og dermed økt beskatning på sjøfugl. Men det kan også være andre faktorer som har stor betydning for den samlede belastningen på naturmangfoldet, som for eksempel utslipp av forurensing og manglende mattilgang. 11 Kostnaden skal bæres av tiltakshaver Naturmangfoldloven slår fast at det er tiltakshaver som skal dekke kostnaden ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet, dersom dette ikke er urimelig ut i fra tiltakets og skadens karakter. I denne sammenhengen vil det handle om tiltak for å redusere minkens tilstedeværelse ved naturreservatet. Det er ikke gjort noen form for kostnadsestimat hverken for tette fyllingsfronter eller langvarig og systematisk jakt for å redusere minken i området. Men hvis man ser på størrelsen

5 MINK 5/6 av hele Husøya industriområde, eksisterende og framtidig utvidelsesområder, synes ikke et krav om å dekke denne kostnaden å være urimelig. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Paragrafen omhandler driftsmetoder, teknikker og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultatene. Dette skal vurderes med utgangspunkt i samlet vurdering, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold. Driftsmetoder og teknikker anses ikke særlig relevant i denne saken, da disse ikke kan hindre minken å etablere seg i fyllingsfronten. Lokalisering av tiltaket er avklart gjennom gjeldende arealdel i kommuneplanen, og drøftes ikke her. 6 Samlet vurdering En avstand på 150 meter er lett overkommelig for mink å svømme for å skaffe seg mat, og/eller etablere seg på Fugløya. Dette kan resultere i stort tap av både voksne og unge bakkehekkende sjøfuglarter i Fugløya naturreservat. Forslagsstiller er derfor enig i Fylkesmannens vurderinger om at tiltak for å holde minken unna Fugløya er nødvendig for å kunne legge til rette for best mulige forhold for sjøfugler i området. Forslagsstiller er også enig i at det prinsipielt er viktig å ikke tilrettelegge nye oppholdssteder for mink. Det eksisterer imidlertid så mange gode tilholdssteder og yngleplasser for mink i nærområdet til Fugløya, at vi finner det riktig å stille spørsmålstegn ved Fylkesmannens anbefaling om krav om å tette alle framtidige fyllingsfronter. Om et strekk med tett fyllingsfront vil redusere rovdyrenes beskatning av fugl og egg på Fugløya kan det knyttet usikkerhet til, siden hele området i utgangspunktet er fullt av gode tilholdssteder for mink. Fordi minken allerede har optimale forhold i området, mener vi at kravet om tette fyllingsfronter ikke vil sikre Husøya mot mink, så lenge det stadig kan komme ny mink fra områdene omkring. Etter vår vurdering vil det beste tiltaket for å hindre at mink påvirker verneverdiene til naturreservatet negativt være systematisk årlig jakt utført av kompetente jegere med hunder i tiden før sjøfuglenes hekkeperiode. På den måten kan man holde minkbestanden så lav som mulig. Vi anbefaler derfor at det opprettes en dialog mellom Fylkesmannen, Statens naturoppsyn og tiltakshaver for å drøfte de mest effektive og gjennomførbare tiltakene for å holde minken unna den svært viktige hekkelokaliteten på Fugløya. 7 Konklusjon Vi anbefaler at Fylkesmannens faglige råd om å kreve etablering av tette fyllingsfronter ved planlagte tiltak på Husøya ikke tas til etterretning. Dette fordi Husøya og områdene i umiddelbar nærhet er optimale for mink både når det gjelder tilholdssteder og mattilgang, vurderer vi tette fyllingsfronter lite hensiktsmessig som tiltak for å påvirke bestanden av mink i området. Ut i fra dagens kunnskap vurderer vi at det mest effektive tiltaket for å få bukt med minken er tilrettelegging for systematisk årlig jakt for uttak av mink før hekkesesongen så lenge verneformålet for Fugløya opprettholdes. For å få gjennomført det har vi stor tro på etablering av dialog mellom Fylkesmannen, Statens naturoppsyn og tiltakshaver.

6 6/6 MINK Kilder: Forvaltningsplan for Fugløya naturreservat DN-rapport Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison) Jakt og fangst av mink, Norges jeger og fiskeforening 2009 Referanser: Tom Aurebakk Udø, yrkesjeger Jenny Stien, PhD student, Tromsø universitet, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Institutt for arktisk og marin biologi. Beate Heidenreich, naturforvalter, COWI