Klage på Vedtak om tillatelse til mudring og utfylling i sjø til Vikan Næringspark Invest AS i Kristiansund kommune.

Transkript

1 Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Kristiansund Klage på Vedtak om tillatelse til mudring og utfylling i sjø til Vikan Næringspark Invest AS i Kristiansund kommune. Viser til vedtak om tillatelse datert til Vikan Næringspark Invest AS angående mudring og utfylling av masser for eiendomsutvikling og anleggelse av nye arealer for oljerelatert næring ved vestbase i Kristiansund kommune. Naturvernforbundet har gått igjennom tillatelsen og fylkesmannens begrunnelse for vedtaket, samt tiltakshavers søknad og grunnlagsmateriale. Vi klager herved på Fylkesmannens vedtak om tillatelse til mudring og utfylling på grunn av en rekke mangler i søknaden og saksvurderingen på disse miljøområdene: 1. utslipp til luft 2. effekt på fiskeriinteresser 3. oppvirvling av forurenset sjøbunn fra skipsanløp 4. dokumentasjon av fungerende akuttutslippsberedskap 5. samla belastning I det følgende utdyper og begrunner vi vår klage på disse punktene.: 1.) Vurderinger vedrørende luftforurensninger. Vi kan ikke se at redegjørelsen for luftforurensning og belastningen på naturverdiene som berøres av tiltaket er tilstrekkelig belyst i søknaden. Dette gjør vurderinger rundt miljøfaren ved utfyllingen mangelfulle. 1

2 a.) Søker og søkers konsulenter Cowi AS med flere, har i søknaden utelatt en rekke forurensningskilder. En rekke andre kjente potensielle forurensningskilder for miljøgifter i det umiddelbare nærområdet er utelatt, for eksempel tankanlegg med avlufting til atmosfære, asfaltverk, vedlikeholdsverksteder med sandblåsing og vedlikehold av fartøyer, notimpregnering, skipsvrak, fyllinger med urene masser, forurenset grunn og andre avrenningskilder. Se for eksempel forurensningskilder dokumentert i Kristiansund kommune sin miljørapport for Bolgsvaet 2005 og Naturvernforbundet legger ved en opplisting av flere kjente kilder til miljøbelastning til denne klagen. 1 b) Utredningen knyttet til luftforurensning omhandler hovedsakelig svevestøv og tar ikke opp effekter som kan komme av kombinasjon av ulike kjemikalier i atmosfæren. I rapporten mangler vurdering av eksosgasser fra ca 3000 anløp av større supply og andre service fartøyer for oljeindustrien, pluss annen skipstrafikk i området. Avlufting til atmosfære fra et stort antall tankparker i området rundt Bolgsvaet og Bremsnesfjorden. Utslipp av formalin (metanal) fra Algea AS. Formalin i kombinasjon med sure avgasser fra forbrenninggsmotorer vil kunne danne kreftfremkallende forbindelser i innåndingsluft. Naboer til Bolgsvaet opplever nedfall av seige tjærelignende stoffer som fester seg til eiendeler utendørs. Vinterstid forkommer ofte atmosfæriske tilstander over Bolgsvaet kalt inversjonslokk som forverrer forurensningstilstanden dramatisk. Det foreligger pr dags dato ingen vurdering av disse utslippene verken enkeltvis eller i kombinasjon. 2. Vi kan ikke se at relevante fiskeri- og havressursinteresser er tilstrekkelig vurdert. Underliggende dokumenter vurderer ikke tilstedeværelse og håndtering av over 3000 skip i og ved gyteområdet. Fiskeridirektoratets kartsider viser et fiskefelt for aktive redskap i sjøen ikke langt utenfor tiltaksområdet. Etter vår informasjon dreier dette seg blant annet om teinefiske, linefiske og notfiske. Det er ikke grunn til å betvile at økt turbiditet og støy i sjøen i forbindelse med tiltaket, og skipstrafikk i området i forbindelse med tiltaksperioden, vil kunne påvirke fiskeriinteresser. I tillegg er det åpenbart at påfølgende tenkt bruk av området til base/ lager og prosjektrelaterte virksomheter for oljeindustrien vil medføre økt skipstrafikk i området, noe som igjen berører fiskeriinteressene både i form av forurensningsrisiko og skipstrafikkmønster. I høringsutkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion viser også at kunnskapsgrunnlaget ikke er oppfylt. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak/opprydding, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om forurensningsproblemene, samt at tiltakene pr i dag er overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting Naturvernforbundet oversikt belastninger Bolgsvaet. 2 Vedlegg: høringsutkast tiltaksprogram for Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion. 3 Overvåkningsprogram for Møre og Romsdal 2

3 3) Vi kan ikke se at vurdering av oppvirvling av bunnforurensninger er vurdert. Oppvirvling av forurensede bunnsedimenter som følge av skipspropeller er ikke vurdert, Vi kan heller ikke finne vurdering av hvilke konsekvenser dette vil ha for gyteområdet og for hekkende sjøfugl ved naturreservat Fugløya som henter en stor del av næringen fra dette gyteområdet. Området som er tenkt mudret og fylt ut er en grunne hvor sjøfugl beiter. Bortfall av beiteområdet og konsekvens for naturreservatet er ikke vurdert. 4) Spørsmål ved lokal beredskap ved akuttforurensning. Naturvernforbundet stiller også spørsmålstegn ved om beredskap for og kunnskap om akuttforurensning er god nok ved bedriftene i området. Det har i løpet av siste år vært to dieselutslipp i området, hvor naturen selv har måtte rydde opp og hvor kunnskap om bruk av beredskapsmateriell må karakteriseres som fraværende Ved begge hendelsene ble ingen tiltak gjort i forhold til naturområdene, selv om siste hendelse var i viktigste hekkeperiode og det fra utslippet til naturreservat er kort avstand. 5) Vurderinger vi ikke kan se at er gjort jfr NML 10 vurdere samlet belastning. Et viktig prinsipp når man etter Naturmangfoldloven skal vurdere samlet belastning er at også påregnelig økt fremtidig belastning i et området som resultat av vedtaket skal vurderes allerede ved første inngrep. Vi kan i Fylkesmannens vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til utfylling for dypvannskai (første inngrep i videre utvikling av området) ikke finne noen vurdering av henholdsvis:. a) Fremtidig belastning på havressurser og fiskerier. Bortfall av sjøområder som i dag er tilgjengelige for allmennheten.. b) Konsekvensene av denne industriutbyggingen må ikke vurderes bare på bakgrunn av Vestbase og områdene i Bolga, men må inkludere hele område rundt Bolgsvaet og naturreservatet, dvs. dette må sees i en større sammenheng for å ivareta retningslinjene i veileder for NML 10.. c) Virksomhetens påvirkning på naturmangfoldet må belyses. Dagens miljøtilstand, sårbare naturtyper og artsmangfold må beskrives. Det må spesielt opplyses om mulige påvirkninger på Fugløya naturreservat. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Fugløya naturreservatet må legges til grunn. Videre bør alle lokaliteter tilknyttet naturreservatet som er registeret i Naturbase inkludert gyteområdet nordøst for Fugløya, tas med i vurderingen av samlet belastning på naturmangfoldet. Det skal nevnes at området som er tenkt mudret og utfylt har en viktig rolle som beiteområde for blant annet ærfugl og er da også et viktig område for Fugløya naturreservat.. d) Redegjørelse for eventuelle konsekvenser for fiskeriinteressene i nærområdet som følge av økt turbiditet og støy i sjøen, samt redegjøres for hvilke konsekvenser av økte

4 miljøbelastninger i form av utslipp til luft og sjø vil kunne få med tanke på eventuell påvirkning på vandringsmønsteret for torsk til gyteområdet i Bolgsvaet og mulig påvirkning på selve gyteområdet og gyteprosessen. Tilsvarende må redegjørelsen inneholde konsekvenser for sild og dens vandringsmønster til notområdet, samt eventuell negativ påvirkning eller begrensninger på fremtidig bruk av låssettingsplassen for sild i Bolgvågen.. e) Konsekvens for naturreservatet Fugløya ved akuttforurensning ved anlegg rundt Bolgsvaet, samt konsekvens for sjøfuglbestanden rundt Nordmøre om naturreservatet Fugløya blir permanent skadet, eller om den lokale næringstilgangen blir borte.. f) Fuglelivet og den marine faunaens påvirkning av nåværende og fremtidig skipstrafikkmønster i området: Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området også naturreservatet, vil økt skipstrafikk også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten.. g) Konsekvens av at et nytt grunt område nå skal fylles ned og at ytterligere beiteområde for sjøfugl faller bort og konsekvens av vanskeligere næringstilgang for sjøfuglen i området.. h) Det må iverksettes måling av giftstoffer som finnes i skjell, fugl og fisk i området. Det vil si at det må innhentes prøver fra stedbundne arter og på bakgrunn av disse lages en vurdering av konsekvensen som giftstoffene genererer i organismene både hver for seg og i kombinasjon i organismene.. i) Et fullstendig kunnskapsgrunnlag og handlingsprogram for opprydding for resipienten Bolgsvaet må på plass, slik at det blir mulig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv før j) Fremtidig samlet belastning på registrerte verdifulle naturtyper knyttet til resipienten Bolgsvaet, herunder Bolgleira og området Valholmen- Kopparholman- Fugløya og konsekvenser for sjøfuglområdene som området Bolgsvaet har sammenheng med. Det er i denne sammenhengen viktig å få klarlagt konsekvensene av at økosystemet er i negativ utvikling.. g) Konsekvens for fuglelivet, den marine faunaen og andre levende organismers påvirkning av nåværende og fremtidig av utslipp av radioaktive stoffer Naturvernforbundet har blitt oppmerksom på at det slippes ut lavradioaktive stoffer ved Vestbase AS sitt område. Hvor lenge slike utslipp har pågått og hvilke mengder det er snakk om har vi ikke oversikt på, men det ligger fortiden en søknad hos Statens strålevern for utslipp av LRA til Bolgsvaet hvor frist for innspill er satt til

5 4. Om vilkårene i tillatelsen. - og tiltaksmyndigheten da den ellers i svært liten grad respekteres med korrigerende tiltak fra tiltakshaver og entreprenør ved overskridelser. Vi vil derfor anbefale at det stilles krav om at turbiditetsloggen skal offentligjøres for allmennheten samt oversendes Fylkesmannen og kontrolleres ved gitte intervaller under arbeiden b) Grenseverdi for turbiditet på 10NTU over referansestasjon. 10 NTU er relativt høyt sammenliknet med flere andre utfyllingstillatelser vi kjenner til, og ønsker derfor at denne blir revurdert. Det er selvfølgelig også kritisk hvor referansestasjon og hovedstasjoner for turbiditetsmåling er plassert, og hvor god oppetid målerne har. Vi har dessverre sett en rekke eksempler fra andre utfyllingssaker på planmessig eller teknisk svikt i måleroppsett, og det bør derfor settes særskilte vilkår for å unngå dette. Vi noterer forøvrig avslutningsvis at tidevannet går både i østlig og vestlig retning i forbindelse med tidevannskiftene. D løse masser fra splittlekter og tipping fra land vil drive rett inn i det tilstøtende sjøområdet for Fugløya naturreservat og dermed bryte med verneforskriften. Partikkelnedslamming kan føre til både taredød og skade på sjøgress og bunnfauna, og vil i tillegg kunne endre adferd hos fisk og sjøfauna. Om det skal gjøres utfylling i området, bør det være som en del av en større plan der samla miljøbelastning får en reell helhetsvurdering, og ikke bit-for-bit som i den her gitte tillatelsen med langt dårligere miljøstandard og konsekvensutredning enn man vanligvis ville forlange ved en samlet storutbygging. Det vi ser i området Bolgsvaet et utvikling av store base arealer, hvor regulering og utbygging skjer i små stykker. Naturmangfoldlovens hensikt er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Tillatelsen åpner etter vårt syn for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området, uten at dette er tydelig kommuniser på tiltak med mudring og Naturvernforbundet kan derfor ikke se at saksbehandlingen som førte frem til vedtak om tillatelse datert til Vikan Næringspark Invest AS for mudring og utfylling av masser for eiendomsutvikling og anleggelse av nye arealer for oljerelatert næring ved vestbase i Kristiansund kommune, har vært forsvarlig opplyst og det svake kunnskapsgrunnlaget har virket bestemmende på vedtakets innhold og må primært kjennes ugyldig etter Forvaltningslovens (Fvl.) saksbehandlingsregler. 5

6 Sekundært ber vi direktoratet omgjøre vedtaket slik at det er i tråd med de overnevnte innvendinger oppfyller formålet bak Naturmangfoldsloven. Videre ber vi om at det blir ilagt utsatt iverksetting etter Fvl. 42 frem til klagen er endelig behandlet. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy 6