Høringsdokumentene for endring av tillatelse for Atlantos AS er gjennomgått av Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy.
|
|
- Bjørnar Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Averøy kommune, Postboks 152, 6538 AVERØY Kommentar til utlagt søknad fra Atlantos AS om tillatelse til å etablere nytt anlegg for oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbueaure i sjø på ny lokalitet «Sveggevika» i Averøy. Høringsdokumentene for endring av tillatelse for Atlantos AS er gjennomgått av Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy. I disse høringsdokumentene mener vi at det ikke fremgår at tiltakshaver har foretatt noen reelle vurderinger av negative konsekvenser av etableringen og videre utvikling av oppdrettsnæringen i områdene i tilknytning til Sveggevika. De negative konsekvensene av tiltaket er underkommunisert, ved at dette ikke er drøftet i seg selv og ikke er sett i sammenheng med annen nåværende og planlagt forurensende industriell virksomhet i området. Det er videre oppsiktsvekkende at lov og forskriftsverk som gjelder etablering i og forvaltning av norsk natur ikke er nevnt i søknaden. Naturvernforbundet mener det er oppsiktsvekkende at søknaden kun inneholder minstekrav til dokumentasjon jfr. laksetildelingsforskriften 36 Minste krav til søknad. Oppdrettsnæringen er underlagt forskrift om internkontroll, og i internkontrollforskriften 5 heter det i første ledd: Virksomheten skal sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljøog sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten Det er naturlig at god kjennskap til naturmangfoldloven kommer inn under denne bestemmelsen. Likeledes er miljøinformasjonsloven 9. Kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet viktig. Med bakgrunn i at nytt lovverk ikke blir tatt inn i bedriftens internkontrollsystem, er det nødvendig at bedriften revideres og bedriftens evne til å til en hver tid etterleve gjeldende lovverk undersøkes. Dette er nødvendig slik at man stadfester at bedriften evner å etterleve gjeldende reguleringer slik at man unngår unødvendige miljøbelastinger. Naturmangfoldloven som i de utlagte dokumentene ikke er nevnt, gjelder for alle tiltak som kan ha påvirkning på det biologiske mangfoldet med mindre at tiltaket er tenkt etablert på Svalbard eller Jan Mayen. Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvern.no Internett:
2 Vanndirektivet har til hensikt å sikre bærekraftig vannbruk i alt kystvann og vassdrag. Vanndirektivet fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak. Direktivet krever økt miljøovervåking av vann, slik at vi kan følge med på det som skjer i vassdragene, grunnvannet og kystvannet, både de kjemiske og de biologiske forholdene. Årsakene til dårlige miljøforhold skal avdekkes, og om nødvendig skal forbedringstiltak settes i verk. Det er derfor viktig at man også på lokalt plan iverksetter langsiktige planer og tiltak for å forvalte naturens ressurser ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som også sikret tilgang til sunne økosystemer også for etterslekten. Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy har mottatt og gjennomgått søknad om endret tillatelse og har følgende kommentarer til vurderingene: Tilrettelegging for vurdering av en rekke lover, forskrifter og planarbeider er ikke gjort i søknaden. Her kan nevnes: Naturmangfoldloven (NML). Forurensningsloven med forskrift. Miljøinformasjonsloven 9. Aktuelle planverk for området (Fylkesplaner, vannområdevurderinger mm.) Vanndirektivet NML 8 Kunnskapsgrunnlaget er ikke vurdert. NML 9 Føre-var-prinsippet er ikke vurdert. NML 10 Total belastning på økosystemet er ikke vurdert. NML 11 Kostnader ved miljøforringelse er ikke vurdert. NML 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (BAT) er ikke vurdert.
3 OPPDRETTSANLEGG I SVEGGEVIKA SETT I LYS AV PLAN FOR SAMORDNA VANNFORVALTNING (HERUNDER VASSREGION MØRE OG ROMSDAL) Plan for samordna vannforvaltning Det er etablert regionale planer for vannforvaltning i Norge. Hensikten med slike planer er å sørge for en samordna og helhetlig vannforvaltning for å sikre et godt vannmiljø, beskytte vannressursene og bruke disse på en bærekraftig måte. De regionale planene (herunder plan for vassregionen Møre og Romsdal), er utarbeidet på oppdrag fra staten. Dette planverket er basert på bestemmelsene i vannforskriften, (jfr. EUs vanndirektiv) samt plan- og bygningsloven. Vannforskriften definerer hvordan et godt vannmiljø skal være ut fra økologiske og kjemiske forhold (standard parametre). I hver vassregion er overflatevann, grunnvann og kystvann blitt kartlagt på bakgrunn av karakteristikk og vurderinger av miljøtilstanden i lokalt avgrensede vannområder. For hvert vassområde er det utarbeidet en lokal tiltaksanalyse med detaljert oversikt over vannforekomstene. Disse analysene er de viktigste grunnlagsdokumentene for de regionale planene. I hver regional plan utpekes en rekke utfordringer for vannmiljøet i områdene som plana dekker. I plan for vassregionen Møre og Romsdal er en rekke utfordringer for vannmiljøet listet opp, herunder akvakultur. Der en har kommet frem til at miljøtilstanden er dårlig, er det foreslått tiltak som kan bidra til miljøforbedringer. Aktuell sektor/ forurenser blir ansvarlig for å gjennomføre nødvendige tiltak for å forbedre miljøet. Men for å lykkes med forbedringer trengs kunnskapsinnhenting. I planprosesser har en tidligere ofte erfart at tiltakshavere (som søker om å igangsette virksomhet som sannsynligvis vil få negative miljøkonsekvenser) og myndigheter som anbefaler eller gir tillatelse til slik virksomhet, mangler en god del kunnskap om miljøtilstand i vann. Mange av tiltakene som foreslås i de regionale planene går derfor ut på å foreta videre undersøkelser og overvåkning av vannområdene i hver vassregion. (Se også: -tjenester/regionalenheten/miljo/vannforvaltning/regionaleplaner-for-vannforvaltning-pa-horing). Vannportalen Møre og Romsdal Av 1895 vannforekomster i vassregion Møre og Romsdal har 600 av disse (31 %) betydelig grad av sannsynlighet (risiko) for ikke å oppnå minst god miljøtilstand innen 2021, slik det kreves i vannforskriften og EUs vanndirektiv. Vannmiljøet i vassregion Møre og Romsdal har følgende hovedutfordringer: Akvakultur, gyrodactylus salaris, miljøgifter, avløp, flomsikring og andre fysiske inngrep, landbruk og vassdragsreguleringer. Kystvannet i vassregionen tilhører økoregionen Norskehavet Sør. Denne regionen er for det meste moderat eksponert for negativ miljøpåvirkning, dog med en del store lokale variasjoner. En del terskelfjorder, poller og andre avgrensede bassenger er definert som beskytta vannområder. Noen vannområder er ferskvannspåvirka ettersom disse er utløp til/fra større
4 vassdrag. (Se også: vannportalen/forsiden/vannregioner/møre- og Romsdal/Mer om vassregion Møre- og Romsdal). Regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion Pilotfase til og med Full gjennomføring Rullering , og deretter rullering etter 5 år. Saker angående miljøforverring skal behandles etter vannforskriften 12. Nye bestemmelser om regionale/kommunale planstrategier (T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging), skal tas i bruk. Statlige planretningslinjer (nasjonale forventninger til all planlegging som kommunen legger til grunn for sin planlegging), er hjemlet i plan- og bygningsloven 6-2: Hvilke mål/verdier som skal ligge til grunn for planleggingen, og hvordan ulike interesser/hensyn skal ivaretas og veies mot hverandre, jfr. også plan- og bygningsloven 1-1 (lovens formål) og plan- og bygningsloven 3-1 (oppgaver og hensyn i planlegging etter denne loven). Regional planlegging: Fylkesplan , Regional planstrategi , Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområder. For komplett liste, se også: Naturvernområder: Naturbase sine nettsider. Akvakultur (punkt ): Forskning på regionale effekter har hittil vist at resipientene tåler dagens utslipp, men mer kunnskap må til for å kunne vurdere risiko ved mer aktivitet fra akvakultur (s. 38). Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven (NML) kapittel II, (jfr. regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion): I NML 3 og 4 finnes forvaltningsmål for ulike naturtyper/arter i Norge. Regional forvaltningsplan for alle vannforekomstene i vassregionen har miljømål som fordrer bærekraftig bruk av vannforekomstene, og på en slik måte at det er god balanse mellom vern og bruk av disse områdene. NML 7 har retningslinjer for utøving av offentlig myndighet, med tilhørende prinsipper for denne myndighetsutøvelsen i NML 8 til 12. Disse prinsippene skal fremgå av vedtak i sakene. Prinsippene gjelder tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (NML 8), føre-var-prinsippet (NML 9), samlet belastning på økosystemet (NML 10), kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver (NML 11), samt bruk av miljøforsvarlige teknikker/driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak (NML 12). Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion Ifølge vannforskriften 25 og vedlegg II i vannforskriften, skal tiltaksprogrammet være sektorovergripende, og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan fastsatte miljømål for vannforekomstene skal nås innen 2021 (eller annen nærmere angitt frist). Forutsetningene i vannforskriften 10 må være
5 oppfylt. Tiltaksprogrammet skal være i samsvar med nasjonale føringer og statlige planretninger gitt i samsvar med plan- og bygningsloven 6-2. Det er behov for tverrfaglig kunnskapsbasert problemkartlegging og gjennomføring av vannforskriften (EUs vanndirektiv). Det er kunnskapsbehov innen 1) naturfag (akvatisk biologi/økologi, hydrologi, kjemi og teknologi (kartlegging og tiltak), 2)samfunnsfag (samfunnsøkonomi, statsvitenskap, samfunnsgeografi, statsvitenskap og jus). Kunnskapsgrunnlaget er generelt mangelfullt. Derfor er karakteriseringene av vannforekomstene ofte usikre. Dette medfører at det kreves videre undersøkelser og overvåkning for å kunne gjøre vurderinger av om miljøtiltak er nødvendige. Grunnet mangelfullt kunnskapsgrunnlag, er en stor del av tiltakene overvåkning, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting (s. 9-10). Ulike relevante tiltak som berører fiskeoppdrettsanlegg er nevnt, herunder: Beredskapstiltak/forebyggende tiltak mot akutt forurensning (punkt 5.3.4), slik som risikovurdering av akutt forurensning, (s. 2223). Tiltak mot avrenning fra diffuse kilder (herunder oppdrett og forurenset sjøbunn): Regionale overvåkningsprogrammer i områder med høy tetthet av oppdrettsanlegg eller spesielle utfordringer. Krav om resipientundersøkelser (inkludert MOMC) i områder med akvakulturanlegg. Vurdere tiltak hvis dårlig miljøtilstand. Det kreves økt kunnskap om påvirkning og tilstand i områder med akvakultur, (s. 2122). Tiltak mot biologisk påvirkning (punkt 5.4), fiskeoppdrett (punkt 5.4.1) og fremmede arter (punkt 5.4.2). Disse tiltakene må ses i sammenheng med forskrift om bekjemping av lakselus i akvakulturanlegg, (FOR nr. 1140). Det er innført tiltaksovervåkning når det gjelder forekomst/spredning av og kontroll med gyrodactylus salaris (lakselus). I Søre Nordmøre vassregion er Driva-vassdraget (og Sunndalsfjorden) særlig utsatt (s ). I denne forbindelse er det viktig å få kartlagt følgende: Hvordan påvirkes laks og sjøørret som vandrer via fjordarmer-/systemer på Søre Nordmøre der lakselus er et problem? Overvåkningsprogram for Møre og Romsdal vassregion , Sveggevika (Averøy) Sveggevika er definert som kyst og er rapportert å ha god miljøstatus pr. i dag. Påvirkningskilder i vannområdet antas å komme fra avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett, samt lakselus. Derfor er det oppført at området er satt under tiltaksovervåkning. Ovenfor nevnte påvirkningskilder er også nevnt som problemer i andre nevnte kyst- og fjordområder i Averøy og andre kommuner i nærområdene der det finnes en del akvakultur.
6 Dette er moderat eksponert kyst/fjord/skjærgård, og deler av fjordområdet er beskyttet kyst/fjord. Enkelte deler av nærområdene er definert som oksygenfattig (Averøyfjorden). Sveggevika grenser dessuten opp til Ekkilsøyvika, som er klassifisert å være i svært dårlig økologisk tilstand. Av andre påvirkningskilder som kan nevnes i andre nevnte kyst- /fjordområder i Averøy kommune er: landbruk, avløp, noe industri, avrenning fra transport og infrastruktur. Bemerk at det ikke finnes informasjon om 1) kjemisk tilstand (prioriterte miljøgifter) i resipienten Sveggevika. Dessuten er det her få registreringer av kvalitetselementer for 2) økologisk tilstand (biologiske, fysisk kjemiske, hydromorfologiske, vannregionspesifikke stoffer), 3) andre påvirkninger, 4) biologisk påvirkning, 5) forurensning og 6) fysiske inngrep. Generelt er det få registreringer av kvalitetselementer i nærområdene til Sveggevika. EU-rapport om gjennomføringen av vanndirektivet (norsk versjon) Når det gjelder vannforurensning (for eksempel fra industri, landbruk, akvakultur og husholdninger) kreves det forbedringer, slik at relevant regelverk (herunder industriutslippsdirektiv, plantevernmiddeldirektiv, nitratdirektiv og avløpsdirektiv) kan etterleves etter sin hensikt. Etterlevelse av gjeldende (relevant) lovverk bør inngå i forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for vannområder. BAT: Når det gjelder industri, skal krav til BAT, myndighetskrav, lovgivning og gjeldende planer som er nødvendig for å nå målene i vanndirektivet, gjennomføres systematisk og synliggjøres i saksbehandling og rapportering. Tiltaksprogrammer for å oppnå god vannkvalitet skal baseres på vurdering av påvirkninger og effekter på bakgrunn av et pålitelig kunnskapsgrunnlag om økologisk og kjemisk tilstand. Vurderingen av påvirkninger og effekter på vannkvaliteten må være god for å kunne gjennomføre forvaltningsplanene, og dermed vanndirektivet og annen relevant miljøvernlovgivning. GAP-analyse: Analyse av GAP er definert som avstand mellom dagens miljøtilstand og målet om minst god miljøtilstand. I en slik analyse skal en klargjøre konkret hva som må gjøres, hvordan, av hvem, og hvor lang tid det vil ta å nå målet. All vannbruk skal tilpasses miljømål som følger av vanndirektivet og endringene som følger med dette skal håndheves. Dette medfører at eksisterende tillatelser til utslipp som er gitt av myndigheter skal gjennomgås på nytt, slik at alle slike tillatelser blir oppdatert i henhold til gjeldende krav til vannkvalitet. Dessuten må det etableres kontroll med at reviderte tillatelser blir etterlevd. Tilsynet skal være risikobasert, og det må være satt av tilstrekkelig kapasitet til slik håndheving. Tiltakene mot forurensningskilder skal være målrettede og konkrete. Oppryddingstiltak er påkrevd når dette er nødvendig, det vil si som konkrete tiltak for å forbedre vannkvaliteten i det forurensede området slik at denne blir god. Målet er at vannkvaliteten skal bli så god som mulig.
7 EU-veileder om økologiske vannføringer, nr. 31 (Eflows-veiledningen) Dette er en ny veileder der EU har kommet frem til følgende felles definisjon av hva «god» vannkvalitet er, nemlig at vannkvaliteten er i «minst god økologisk tilstand». Generelt om vannforskriften Formålet med reglene i vannforskriften er en helhetlig forvaltning av alt vannet som finnes i Norge, fra fjell til fjord til kyst (og motsatt retning). Alt vann skal ses i sammenheng. Fokuset er på vannkvalitet og økologi, og som minimum skal være (forbli eller bli) god. Dette forutsetter samordning og samarbeid mellom ulike sektorer som bruker/påvirker vann og sektormyndighet. Veileder til vannforskriften 12 Vedtaksmyndigheten skal vurdere om vannforskriften 12 skal brukes når det skal fattes enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som kan medføre at miljømålene ikke blir oppnådd eller miljøtilstanden forringes. For å kunne vurdere om virksomheten faller inn under vannforskriften 12, må sektormyndigheten ha kunnskap om dagens tilstand i vannforekomsten, og om eventuell endring i tilstand (vannkvalitet) som denne virksomheten forventes å medføre. Forventet påvirkning som tiltaket har/vil ha på kvalitetselementer (naturverdier) er avgjørende. For at det skal kunne gis rettskraftig tillatelse til slik virksomhet, må vilkårene i 12 i vannforskriften være oppfylt, det vil si vurdert. Sektormyndigheten skal spesifisere overfor tiltakshaver hvilken informasjon de må innhente (for å få behandlet sin søknad). Tiltakshaver er ansvarlig for å fremskaffe nødvendig informasjon om effektene virksomheten har/vil få på resipienten (berørte vannområder), særlig relevante kvalitetselementer som påvirkes. «Bærekraftig akvakultur» etter prinsippene fra EUs vann- og havdirektiv (basert på Cefas-rapport med tilhørende tilleggsrapport) Henviser til at bransjen selv ønsker å få etablert «best praksis» i Europa når det gjelder utvikling av gode miljøløsninger innen oppdrettsnæringen (akvakultur). Dette innebærer flere typer tiltak, herunder: Mange negative miljøpåvirkninger/effekter fra akvakultur må avbøtes med effektive tiltak. Veilednings og forvaltningsverktøy med retningslinjer fra sektormyndigheter for håndtering av problemer knyttet til spredning av invasive arter, sykdommer, lakselus, rømning og innkrysning i ville bestander. Vekt på ny og forbedret teknologi for å motvirke forurensning. Gjennomføring av gode kontroll og tilsynsordninger i samarbeid mellom bransje, industri og myndigheter.
8 Valg av egnede lokaliteter til akvakulturvirksomhet. Forutsetter gode planprosesser med tilstrekkelig saksutredning. Prinsippet om at «forurenser skal betale». Selv om området er satt av til Natur, Fiske, Friluftsliv, Ferdsel, Akvakultur (NFFFA) formål, og at det tidligere har vært lagt ut oppdrettsmerder i området, fritar dette ikke tiltakshaver å gjennomføre nødvendige vurderinger etter NML. Naturvernforbundet mener at kunnskapsgrunnlaget jfr. NML 8 i denne saken er for svakt og at konsekvensen av å legge et nytt oppdrettsanlegg i området vil tilføre området enda større miljøbelastning. Det er med dette rimelig å anta at områdene innover i fjordsystemet ikke vil nå vanndirektivets hensikt om at alle norske vassdrag skal ha miljøtilstand god før Dette støttes i dokumentet Rapport Averøy - Runde Miljøsenter - Miljøundersøkelse 2011 Med utgangspunkt i de opplysninger som finnes i Naturbase, er ikke fjordsystemet som strekker seg fra våtområdet ved Bafjorden og ut i åpent hav ved Hasseløya og Langøya godt nok kartlagt. Området har en rekke kvaliteter som gjør området interessant i forhold til en rekke arter av tang, tare, koraller og lignende. Det er derfor nødvendig at det gjennomføres en grundig marinbiologisk kartlegging av hele fjordsystemet, for å sikre det biologiske mangfoldet. Videre må funnene i området bli sett i sammenheng med lignende lokaliteter i Averøy, først når dette er gjennomført kan man si noe om den totale belastningen på økosystemet jfr NML 10 Uavhengig av om det er fiskeoppdrett eller om det er landbruk som er skyld i miljøforringelsen som er avdekket, er det nødvendig og avlaste fjordsystemet slik at en videre negativ påvirkning av miljøet stoppes. Det er i dag ikke produksjon ved den omsøkte lokaliteten og det er derfor viktig og i tråd med naturmangfoldloven (NML) 9 (føre-varprinsippet) at det ikke legges til rette for videre bruk av denne lokaliteten. Med utgangspunkt i både Rapport Averøy - Runde Miljøsenter - Miljøundersøkelse 2011 og Oppdrettsnæringen - Notat vedrørende miljørapport fra Runde Miljøsenter er det hevet over tvil at hensynet til økosystemets totale belasting ikke er tilstrekkelig vurdert. Det kommer ikke fram av dokumentene i hvilke omfang utslipp fra et nytt eller de allerede eksisterende oppdrettsanleggene påvirker vannkvaliteten i området. Dette betyr at hensynet til NML 10 ikke er ivaretatt og at det ikke foreligger nødvendige undersøkelser og vurderinger som ivaretar lovens hensikt og mål. Som eksempel vil vi nevne lokaliteten Setra 1, denne lokaliteten ligger slik til at det vil være naturlig at den påvirkes av aktiviteten ved et nytt oppdrettsanlegg i området. 1
9 I et hvert økosystem hvor det avdekkes at økosystemet er i negativ utvikling, oppstår det en kamp om hvem som er skyld i tilstanden. NML 11 Kostnader ved miljøforringelse Ut i fra de utlagte dokumentene er kampen om fordeling av skyld alt godt i gang. Det er derfor viktig at lokal myndighet gjør nødvendige grep som sørger for at forurenserne må betale for opprydding. Dette er nødvendig for å sikre at ikke lokalmiljøet ved beboerne til slutt blir sittende igjen med kostnaden ved en eventuell opprydding. NML 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (BAT) BAT er svært viktig når man skal sikre bærekraftig forvaltning av naturverdiene. Lokalisering vil være det viktigste tiltaket, tekniske innretninger og prosedyrer er å regne som sekundære hjelpemidler. For å kunne bedre forholdene i et økosystem som er i negativ utvikling er et nødvendig tiltak å fjerne årsakene til miljøbelastningene. I denne saken vil man best ivareta hensynet til BAT ved ikke å gi ny tillatelse til oppdrettsaktiviteter i dette området. Videre må man se på både nye og gjeldene utslippstillatelser som gjelder i området. BAT skal ivareta at de teknikker som til en hver tid er til det beste for miljøet skal benyttes i utøvelsen av en næring. Dette betyr at man hele tiden skal benytte seg av de tilgjengelige teknikker som vil sørge for minst mulig utslipp i forbindelse med en nærings aktiviteter. Ser man på risikovurderinger fra andre deler av samfunnet er en visjon om 0 utslipp alt stadfestet og denne visjonen må derfor også gjelde for oppdrettsnæringen. Skal alt eksisterende utslippstillatelser opp til revisjon, eller om nye utslippstillatelser gis, må man i disse sette høye miljøstandarder med utgangspunkt i en visjon om 0 utslipp. Streng forvaltning av for eksempel utslippstillatelser vil være et virkemiddel for at næringen skal bli utfordret til nytenking. I denne spesifikke saken er Naturvernforbundet av den oppfatningen at det ikke skal gis flere tillatelser til fiskeoppdrett i dette området, dette fordi området trenger tid på å gjenopprette den naturlige økologiske standarden. Det er derfor viktig at Averøy kommune i tiden framover sørger for å kartlegge hvor overskudd av næringssalter med mer kommer fra og sørge for tiltak som begrenser utslipp av disse stoffene. Med vennlig hilsen. Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy
Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerVannforskriften 12 krav til ny virksomhet
Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften
DetaljerKapittel 3 Formålet med planarbeidet
Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært
DetaljerTiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.
Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,
DetaljerEuropas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår
Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerHelhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?
Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk
DetaljerSunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
DetaljerVannforskriften i sedimentarbeidet
Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?
DetaljerDamtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
DetaljerRegionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning
Regionale tiltaksprogrammer på høring Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Arbeidet mot 2016 Regionale vannforvaltningsplaner: Miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
DetaljerNasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen
Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning
DetaljerNaturforvaltning i kystvann
Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerEt løft for vannmiljøet
Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerVANN FRA FJELL TIL FJORD
VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av
DetaljerStatus for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse
Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Innhold
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerVedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet
Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet
DetaljerForventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning
Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi
DetaljerVannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en
DetaljerHøringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige
DetaljerKapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen
Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerMed blikket rettet mot 2021
Med blikket rettet mot 2021 28. mars 2019 Anders Iversen, fagdirektør, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Tilbakeblikk på to konferansedager
DetaljerVannområdeutvalg og prosjektleder
Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerPå vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
DetaljerVannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
DetaljerKlima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om
Detaljer«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»
Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE
DetaljerStatus for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune
Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene
DetaljerSak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder
NOTAT 1. juli 2019 Mottakere: Sverre Alhaug Høstmark Utarbeidet av NIVA v/: Marianne Olsen og Sissel Brit Ranneklev Kopi: NIVAs-rapportarkiv Journalnummer: 0390/19 Prosjektnummer: O-190148 Sak: Vedr. høringer
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen
Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2017
HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerHelhetlig vannforvaltningsplan for Troms
Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer
DetaljerRegional forvaltningsplan for vannregion Troms : HANDLINGSPROGRAM
Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 6-202: HANDLINGSPROGRAM Beskrivelse av handlingsprogrammet Dette handlingsprogrammet er en del av Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 6-202. Handlingsprogrammet
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
Detaljerintern evaluering i direktoratene
Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerFilm. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3
Film https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Filmsnutt fra dokumentarserien Lille Norge og Stormaktene sendt på NRK1 i januar dette er fra en episode som handlet
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!
Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard
DetaljerRegionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene
Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerBehandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND
Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:
DetaljerVannområdeutvalgets Administrative gruppe
Vannområdeutvalgets Administrative gruppe Prosessen i Sør- og Midt-Troms Viktor Lavik Dyrøy 24.05.2019 Vannområdekoordinator Lenvik er vertskommune for stillingen Vannområdekoordinator jobber for alle
Detaljer2010 Framdriftsplan og suksesskriterier
2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerSkjema for høringsinnspill
Sammen for vannet Høringsdokument 1: Planprogram for regional vannforvaltingsplan 2022-2027 Rogaland vannregion Skjema for høringsinnspill Du kan bruke dette skjemaet til å gi innspill til planprogrammet.
DetaljerEUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring
EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring Foto: Paal Staven Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen
DetaljerVannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?
Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Mari Olsen «Ny Mjøsaksjon» - miljøgifter i Mjøsa Politisk initiativ fra Gjøvik kommune - 2015 - En «ny Mjøsaksjon» skal sikre en god økologisk status i Mjøsa
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerErfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A
Erfaringsmøte PURA/MORSA 26.01.2011 Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Vannforskriften trådte i kraft i Norge 1.januar 2007
DetaljerMiljøforvaltningens sektoransvar
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med
DetaljerDeres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/
Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR
DetaljerDenne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.
Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021
DetaljerAudnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
DetaljerUTTALE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING
TYSVÆR KOMMUNE Særutskrift Dato: 29.04.2019 Saksnr.: 2018/541 Løpenr.: 14542/2019 Arkiv: M10 Saksbehandler: Marlin Øvregård Løvås UTTALE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma 2016 2021 Høringsutkast Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Forslag til Handlingsprogram for vannregion Glomma 2016
DetaljerNaturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik
Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerØkonomi og administrasjon Flatanger
' V Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger.f _-..s-f..m., Vannregionmyndigheten i Vannregion Trøndelag v/. i Sør-Trøndelag Fylkeskommune } _ \_ Fylkeshusets postmottak 7004 TRONDHEM f._;.,.
DetaljerIht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene
Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no
DetaljerTreng vi å betre vassmiljøet?
Treng vi å betre vassmiljøet? Har kommunane eit ansvar for å hindre spreiing av miljøgifter etter vassforskrifta? Ja - Bidra til å nå miljømåla for vassførekomstane - innanfor område der kommunen har verkemidlar
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerRegional forvaltningsplan for vannregion Troms HANDLINGSPROGRAM
Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021 HANDLINGSPROGRAM Høringsdokument 6.7-7.9 2015 1 Beskrivelse av handlingsprogrammet Dette handlingsprogrammet er en del av Regional forvaltningsplan
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerFysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden
Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?
DetaljerGODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND
Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for
Detaljervannforskriften og naturmangfoldloven
vannforskriften og naturmangfoldloven Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Gudrun Schneider, Miljøverndepartementet Foto: Gudrun Schneider Innhold vannforskriften naturmangfoldloven vannforskriften og naturmangfoldloven
DetaljerStatus for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet
Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene
Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med
DetaljerRegional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag
Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag Presentasjon for vannområdeutvalget i Sør-Troms 24. mai 2019 Per Olav Aslaksen 27. mai 2019 Kunnskapsgrunnlag Vann-Nett Vannmiljø Overvåking Tiltak 2 Fylkesmannens
DetaljerMiljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010
Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerVedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune
FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645
DetaljerInformasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv
Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv Presentasjon Miljøforum for industrien, 9. september 2014 V/ Vegard Næss, prosjektleder vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannforskriften
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
Detaljer