Høringsdokumentene for endring av tillatelse for Atlantos AS er gjennomgått av Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy.

Transkript

1 Averøy kommune, Postboks 152, 6538 AVERØY Kommentar til utlagt søknad fra Atlantos AS om tillatelse til å etablere nytt anlegg for oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbueaure i sjø på ny lokalitet «Sveggevika» i Averøy. Høringsdokumentene for endring av tillatelse for Atlantos AS er gjennomgått av Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy. I disse høringsdokumentene mener vi at det ikke fremgår at tiltakshaver har foretatt noen reelle vurderinger av negative konsekvenser av etableringen og videre utvikling av oppdrettsnæringen i områdene i tilknytning til Sveggevika. De negative konsekvensene av tiltaket er underkommunisert, ved at dette ikke er drøftet i seg selv og ikke er sett i sammenheng med annen nåværende og planlagt forurensende industriell virksomhet i området. Det er videre oppsiktsvekkende at lov og forskriftsverk som gjelder etablering i og forvaltning av norsk natur ikke er nevnt i søknaden. Naturvernforbundet mener det er oppsiktsvekkende at søknaden kun inneholder minstekrav til dokumentasjon jfr. laksetildelingsforskriften 36 Minste krav til søknad. Oppdrettsnæringen er underlagt forskrift om internkontroll, og i internkontrollforskriften 5 heter det i første ledd: Virksomheten skal sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljøog sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten Det er naturlig at god kjennskap til naturmangfoldloven kommer inn under denne bestemmelsen. Likeledes er miljøinformasjonsloven 9. Kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet viktig. Med bakgrunn i at nytt lovverk ikke blir tatt inn i bedriftens internkontrollsystem, er det nødvendig at bedriften revideres og bedriftens evne til å til en hver tid etterleve gjeldende lovverk undersøkes. Dette er nødvendig slik at man stadfester at bedriften evner å etterleve gjeldende reguleringer slik at man unngår unødvendige miljøbelastinger. Naturmangfoldloven som i de utlagte dokumentene ikke er nevnt, gjelder for alle tiltak som kan ha påvirkning på det biologiske mangfoldet med mindre at tiltaket er tenkt etablert på Svalbard eller Jan Mayen. Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvern.no Internett:

2 Vanndirektivet har til hensikt å sikre bærekraftig vannbruk i alt kystvann og vassdrag. Vanndirektivet fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak. Direktivet krever økt miljøovervåking av vann, slik at vi kan følge med på det som skjer i vassdragene, grunnvannet og kystvannet, både de kjemiske og de biologiske forholdene. Årsakene til dårlige miljøforhold skal avdekkes, og om nødvendig skal forbedringstiltak settes i verk. Det er derfor viktig at man også på lokalt plan iverksetter langsiktige planer og tiltak for å forvalte naturens ressurser ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som også sikret tilgang til sunne økosystemer også for etterslekten. Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy har mottatt og gjennomgått søknad om endret tillatelse og har følgende kommentarer til vurderingene: Tilrettelegging for vurdering av en rekke lover, forskrifter og planarbeider er ikke gjort i søknaden. Her kan nevnes: Naturmangfoldloven (NML). Forurensningsloven med forskrift. Miljøinformasjonsloven 9. Aktuelle planverk for området (Fylkesplaner, vannområdevurderinger mm.) Vanndirektivet NML 8 Kunnskapsgrunnlaget er ikke vurdert. NML 9 Føre-var-prinsippet er ikke vurdert. NML 10 Total belastning på økosystemet er ikke vurdert. NML 11 Kostnader ved miljøforringelse er ikke vurdert. NML 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (BAT) er ikke vurdert.

3 OPPDRETTSANLEGG I SVEGGEVIKA SETT I LYS AV PLAN FOR SAMORDNA VANNFORVALTNING (HERUNDER VASSREGION MØRE OG ROMSDAL) Plan for samordna vannforvaltning Det er etablert regionale planer for vannforvaltning i Norge. Hensikten med slike planer er å sørge for en samordna og helhetlig vannforvaltning for å sikre et godt vannmiljø, beskytte vannressursene og bruke disse på en bærekraftig måte. De regionale planene (herunder plan for vassregionen Møre og Romsdal), er utarbeidet på oppdrag fra staten. Dette planverket er basert på bestemmelsene i vannforskriften, (jfr. EUs vanndirektiv) samt plan- og bygningsloven. Vannforskriften definerer hvordan et godt vannmiljø skal være ut fra økologiske og kjemiske forhold (standard parametre). I hver vassregion er overflatevann, grunnvann og kystvann blitt kartlagt på bakgrunn av karakteristikk og vurderinger av miljøtilstanden i lokalt avgrensede vannområder. For hvert vassområde er det utarbeidet en lokal tiltaksanalyse med detaljert oversikt over vannforekomstene. Disse analysene er de viktigste grunnlagsdokumentene for de regionale planene. I hver regional plan utpekes en rekke utfordringer for vannmiljøet i områdene som plana dekker. I plan for vassregionen Møre og Romsdal er en rekke utfordringer for vannmiljøet listet opp, herunder akvakultur. Der en har kommet frem til at miljøtilstanden er dårlig, er det foreslått tiltak som kan bidra til miljøforbedringer. Aktuell sektor/ forurenser blir ansvarlig for å gjennomføre nødvendige tiltak for å forbedre miljøet. Men for å lykkes med forbedringer trengs kunnskapsinnhenting. I planprosesser har en tidligere ofte erfart at tiltakshavere (som søker om å igangsette virksomhet som sannsynligvis vil få negative miljøkonsekvenser) og myndigheter som anbefaler eller gir tillatelse til slik virksomhet, mangler en god del kunnskap om miljøtilstand i vann. Mange av tiltakene som foreslås i de regionale planene går derfor ut på å foreta videre undersøkelser og overvåkning av vannområdene i hver vassregion. (Se også: -tjenester/regionalenheten/miljo/vannforvaltning/regionaleplaner-for-vannforvaltning-pa-horing). Vannportalen Møre og Romsdal Av 1895 vannforekomster i vassregion Møre og Romsdal har 600 av disse (31 %) betydelig grad av sannsynlighet (risiko) for ikke å oppnå minst god miljøtilstand innen 2021, slik det kreves i vannforskriften og EUs vanndirektiv. Vannmiljøet i vassregion Møre og Romsdal har følgende hovedutfordringer: Akvakultur, gyrodactylus salaris, miljøgifter, avløp, flomsikring og andre fysiske inngrep, landbruk og vassdragsreguleringer. Kystvannet i vassregionen tilhører økoregionen Norskehavet Sør. Denne regionen er for det meste moderat eksponert for negativ miljøpåvirkning, dog med en del store lokale variasjoner. En del terskelfjorder, poller og andre avgrensede bassenger er definert som beskytta vannområder. Noen vannområder er ferskvannspåvirka ettersom disse er utløp til/fra større

4 vassdrag. (Se også: vannportalen/forsiden/vannregioner/møre- og Romsdal/Mer om vassregion Møre- og Romsdal). Regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion Pilotfase til og med Full gjennomføring Rullering , og deretter rullering etter 5 år. Saker angående miljøforverring skal behandles etter vannforskriften 12. Nye bestemmelser om regionale/kommunale planstrategier (T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging), skal tas i bruk. Statlige planretningslinjer (nasjonale forventninger til all planlegging som kommunen legger til grunn for sin planlegging), er hjemlet i plan- og bygningsloven 6-2: Hvilke mål/verdier som skal ligge til grunn for planleggingen, og hvordan ulike interesser/hensyn skal ivaretas og veies mot hverandre, jfr. også plan- og bygningsloven 1-1 (lovens formål) og plan- og bygningsloven 3-1 (oppgaver og hensyn i planlegging etter denne loven). Regional planlegging: Fylkesplan , Regional planstrategi , Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområder. For komplett liste, se også: Naturvernområder: Naturbase sine nettsider. Akvakultur (punkt ): Forskning på regionale effekter har hittil vist at resipientene tåler dagens utslipp, men mer kunnskap må til for å kunne vurdere risiko ved mer aktivitet fra akvakultur (s. 38). Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven (NML) kapittel II, (jfr. regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion): I NML 3 og 4 finnes forvaltningsmål for ulike naturtyper/arter i Norge. Regional forvaltningsplan for alle vannforekomstene i vassregionen har miljømål som fordrer bærekraftig bruk av vannforekomstene, og på en slik måte at det er god balanse mellom vern og bruk av disse områdene. NML 7 har retningslinjer for utøving av offentlig myndighet, med tilhørende prinsipper for denne myndighetsutøvelsen i NML 8 til 12. Disse prinsippene skal fremgå av vedtak i sakene. Prinsippene gjelder tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (NML 8), føre-var-prinsippet (NML 9), samlet belastning på økosystemet (NML 10), kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver (NML 11), samt bruk av miljøforsvarlige teknikker/driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak (NML 12). Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion Ifølge vannforskriften 25 og vedlegg II i vannforskriften, skal tiltaksprogrammet være sektorovergripende, og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan fastsatte miljømål for vannforekomstene skal nås innen 2021 (eller annen nærmere angitt frist). Forutsetningene i vannforskriften 10 må være

5 oppfylt. Tiltaksprogrammet skal være i samsvar med nasjonale føringer og statlige planretninger gitt i samsvar med plan- og bygningsloven 6-2. Det er behov for tverrfaglig kunnskapsbasert problemkartlegging og gjennomføring av vannforskriften (EUs vanndirektiv). Det er kunnskapsbehov innen 1) naturfag (akvatisk biologi/økologi, hydrologi, kjemi og teknologi (kartlegging og tiltak), 2)samfunnsfag (samfunnsøkonomi, statsvitenskap, samfunnsgeografi, statsvitenskap og jus). Kunnskapsgrunnlaget er generelt mangelfullt. Derfor er karakteriseringene av vannforekomstene ofte usikre. Dette medfører at det kreves videre undersøkelser og overvåkning for å kunne gjøre vurderinger av om miljøtiltak er nødvendige. Grunnet mangelfullt kunnskapsgrunnlag, er en stor del av tiltakene overvåkning, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting (s. 9-10). Ulike relevante tiltak som berører fiskeoppdrettsanlegg er nevnt, herunder: Beredskapstiltak/forebyggende tiltak mot akutt forurensning (punkt 5.3.4), slik som risikovurdering av akutt forurensning, (s. 2223). Tiltak mot avrenning fra diffuse kilder (herunder oppdrett og forurenset sjøbunn): Regionale overvåkningsprogrammer i områder med høy tetthet av oppdrettsanlegg eller spesielle utfordringer. Krav om resipientundersøkelser (inkludert MOMC) i områder med akvakulturanlegg. Vurdere tiltak hvis dårlig miljøtilstand. Det kreves økt kunnskap om påvirkning og tilstand i områder med akvakultur, (s. 2122). Tiltak mot biologisk påvirkning (punkt 5.4), fiskeoppdrett (punkt 5.4.1) og fremmede arter (punkt 5.4.2). Disse tiltakene må ses i sammenheng med forskrift om bekjemping av lakselus i akvakulturanlegg, (FOR nr. 1140). Det er innført tiltaksovervåkning når det gjelder forekomst/spredning av og kontroll med gyrodactylus salaris (lakselus). I Søre Nordmøre vassregion er Driva-vassdraget (og Sunndalsfjorden) særlig utsatt (s ). I denne forbindelse er det viktig å få kartlagt følgende: Hvordan påvirkes laks og sjøørret som vandrer via fjordarmer-/systemer på Søre Nordmøre der lakselus er et problem? Overvåkningsprogram for Møre og Romsdal vassregion , Sveggevika (Averøy) Sveggevika er definert som kyst og er rapportert å ha god miljøstatus pr. i dag. Påvirkningskilder i vannområdet antas å komme fra avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett, samt lakselus. Derfor er det oppført at området er satt under tiltaksovervåkning. Ovenfor nevnte påvirkningskilder er også nevnt som problemer i andre nevnte kyst- og fjordområder i Averøy og andre kommuner i nærområdene der det finnes en del akvakultur.

6 Dette er moderat eksponert kyst/fjord/skjærgård, og deler av fjordområdet er beskyttet kyst/fjord. Enkelte deler av nærområdene er definert som oksygenfattig (Averøyfjorden). Sveggevika grenser dessuten opp til Ekkilsøyvika, som er klassifisert å være i svært dårlig økologisk tilstand. Av andre påvirkningskilder som kan nevnes i andre nevnte kyst- /fjordområder i Averøy kommune er: landbruk, avløp, noe industri, avrenning fra transport og infrastruktur. Bemerk at det ikke finnes informasjon om 1) kjemisk tilstand (prioriterte miljøgifter) i resipienten Sveggevika. Dessuten er det her få registreringer av kvalitetselementer for 2) økologisk tilstand (biologiske, fysisk kjemiske, hydromorfologiske, vannregionspesifikke stoffer), 3) andre påvirkninger, 4) biologisk påvirkning, 5) forurensning og 6) fysiske inngrep. Generelt er det få registreringer av kvalitetselementer i nærområdene til Sveggevika. EU-rapport om gjennomføringen av vanndirektivet (norsk versjon) Når det gjelder vannforurensning (for eksempel fra industri, landbruk, akvakultur og husholdninger) kreves det forbedringer, slik at relevant regelverk (herunder industriutslippsdirektiv, plantevernmiddeldirektiv, nitratdirektiv og avløpsdirektiv) kan etterleves etter sin hensikt. Etterlevelse av gjeldende (relevant) lovverk bør inngå i forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for vannområder. BAT: Når det gjelder industri, skal krav til BAT, myndighetskrav, lovgivning og gjeldende planer som er nødvendig for å nå målene i vanndirektivet, gjennomføres systematisk og synliggjøres i saksbehandling og rapportering. Tiltaksprogrammer for å oppnå god vannkvalitet skal baseres på vurdering av påvirkninger og effekter på bakgrunn av et pålitelig kunnskapsgrunnlag om økologisk og kjemisk tilstand. Vurderingen av påvirkninger og effekter på vannkvaliteten må være god for å kunne gjennomføre forvaltningsplanene, og dermed vanndirektivet og annen relevant miljøvernlovgivning. GAP-analyse: Analyse av GAP er definert som avstand mellom dagens miljøtilstand og målet om minst god miljøtilstand. I en slik analyse skal en klargjøre konkret hva som må gjøres, hvordan, av hvem, og hvor lang tid det vil ta å nå målet. All vannbruk skal tilpasses miljømål som følger av vanndirektivet og endringene som følger med dette skal håndheves. Dette medfører at eksisterende tillatelser til utslipp som er gitt av myndigheter skal gjennomgås på nytt, slik at alle slike tillatelser blir oppdatert i henhold til gjeldende krav til vannkvalitet. Dessuten må det etableres kontroll med at reviderte tillatelser blir etterlevd. Tilsynet skal være risikobasert, og det må være satt av tilstrekkelig kapasitet til slik håndheving. Tiltakene mot forurensningskilder skal være målrettede og konkrete. Oppryddingstiltak er påkrevd når dette er nødvendig, det vil si som konkrete tiltak for å forbedre vannkvaliteten i det forurensede området slik at denne blir god. Målet er at vannkvaliteten skal bli så god som mulig.

7 EU-veileder om økologiske vannføringer, nr. 31 (Eflows-veiledningen) Dette er en ny veileder der EU har kommet frem til følgende felles definisjon av hva «god» vannkvalitet er, nemlig at vannkvaliteten er i «minst god økologisk tilstand». Generelt om vannforskriften Formålet med reglene i vannforskriften er en helhetlig forvaltning av alt vannet som finnes i Norge, fra fjell til fjord til kyst (og motsatt retning). Alt vann skal ses i sammenheng. Fokuset er på vannkvalitet og økologi, og som minimum skal være (forbli eller bli) god. Dette forutsetter samordning og samarbeid mellom ulike sektorer som bruker/påvirker vann og sektormyndighet. Veileder til vannforskriften 12 Vedtaksmyndigheten skal vurdere om vannforskriften 12 skal brukes når det skal fattes enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som kan medføre at miljømålene ikke blir oppnådd eller miljøtilstanden forringes. For å kunne vurdere om virksomheten faller inn under vannforskriften 12, må sektormyndigheten ha kunnskap om dagens tilstand i vannforekomsten, og om eventuell endring i tilstand (vannkvalitet) som denne virksomheten forventes å medføre. Forventet påvirkning som tiltaket har/vil ha på kvalitetselementer (naturverdier) er avgjørende. For at det skal kunne gis rettskraftig tillatelse til slik virksomhet, må vilkårene i 12 i vannforskriften være oppfylt, det vil si vurdert. Sektormyndigheten skal spesifisere overfor tiltakshaver hvilken informasjon de må innhente (for å få behandlet sin søknad). Tiltakshaver er ansvarlig for å fremskaffe nødvendig informasjon om effektene virksomheten har/vil få på resipienten (berørte vannområder), særlig relevante kvalitetselementer som påvirkes. «Bærekraftig akvakultur» etter prinsippene fra EUs vann- og havdirektiv (basert på Cefas-rapport med tilhørende tilleggsrapport) Henviser til at bransjen selv ønsker å få etablert «best praksis» i Europa når det gjelder utvikling av gode miljøløsninger innen oppdrettsnæringen (akvakultur). Dette innebærer flere typer tiltak, herunder: Mange negative miljøpåvirkninger/effekter fra akvakultur må avbøtes med effektive tiltak. Veilednings og forvaltningsverktøy med retningslinjer fra sektormyndigheter for håndtering av problemer knyttet til spredning av invasive arter, sykdommer, lakselus, rømning og innkrysning i ville bestander. Vekt på ny og forbedret teknologi for å motvirke forurensning. Gjennomføring av gode kontroll og tilsynsordninger i samarbeid mellom bransje, industri og myndigheter.

8 Valg av egnede lokaliteter til akvakulturvirksomhet. Forutsetter gode planprosesser med tilstrekkelig saksutredning. Prinsippet om at «forurenser skal betale». Selv om området er satt av til Natur, Fiske, Friluftsliv, Ferdsel, Akvakultur (NFFFA) formål, og at det tidligere har vært lagt ut oppdrettsmerder i området, fritar dette ikke tiltakshaver å gjennomføre nødvendige vurderinger etter NML. Naturvernforbundet mener at kunnskapsgrunnlaget jfr. NML 8 i denne saken er for svakt og at konsekvensen av å legge et nytt oppdrettsanlegg i området vil tilføre området enda større miljøbelastning. Det er med dette rimelig å anta at områdene innover i fjordsystemet ikke vil nå vanndirektivets hensikt om at alle norske vassdrag skal ha miljøtilstand god før Dette støttes i dokumentet Rapport Averøy - Runde Miljøsenter - Miljøundersøkelse 2011 Med utgangspunkt i de opplysninger som finnes i Naturbase, er ikke fjordsystemet som strekker seg fra våtområdet ved Bafjorden og ut i åpent hav ved Hasseløya og Langøya godt nok kartlagt. Området har en rekke kvaliteter som gjør området interessant i forhold til en rekke arter av tang, tare, koraller og lignende. Det er derfor nødvendig at det gjennomføres en grundig marinbiologisk kartlegging av hele fjordsystemet, for å sikre det biologiske mangfoldet. Videre må funnene i området bli sett i sammenheng med lignende lokaliteter i Averøy, først når dette er gjennomført kan man si noe om den totale belastningen på økosystemet jfr NML 10 Uavhengig av om det er fiskeoppdrett eller om det er landbruk som er skyld i miljøforringelsen som er avdekket, er det nødvendig og avlaste fjordsystemet slik at en videre negativ påvirkning av miljøet stoppes. Det er i dag ikke produksjon ved den omsøkte lokaliteten og det er derfor viktig og i tråd med naturmangfoldloven (NML) 9 (føre-varprinsippet) at det ikke legges til rette for videre bruk av denne lokaliteten. Med utgangspunkt i både Rapport Averøy - Runde Miljøsenter - Miljøundersøkelse 2011 og Oppdrettsnæringen - Notat vedrørende miljørapport fra Runde Miljøsenter er det hevet over tvil at hensynet til økosystemets totale belasting ikke er tilstrekkelig vurdert. Det kommer ikke fram av dokumentene i hvilke omfang utslipp fra et nytt eller de allerede eksisterende oppdrettsanleggene påvirker vannkvaliteten i området. Dette betyr at hensynet til NML 10 ikke er ivaretatt og at det ikke foreligger nødvendige undersøkelser og vurderinger som ivaretar lovens hensikt og mål. Som eksempel vil vi nevne lokaliteten Setra 1, denne lokaliteten ligger slik til at det vil være naturlig at den påvirkes av aktiviteten ved et nytt oppdrettsanlegg i området. 1

9 I et hvert økosystem hvor det avdekkes at økosystemet er i negativ utvikling, oppstår det en kamp om hvem som er skyld i tilstanden. NML 11 Kostnader ved miljøforringelse Ut i fra de utlagte dokumentene er kampen om fordeling av skyld alt godt i gang. Det er derfor viktig at lokal myndighet gjør nødvendige grep som sørger for at forurenserne må betale for opprydding. Dette er nødvendig for å sikre at ikke lokalmiljøet ved beboerne til slutt blir sittende igjen med kostnaden ved en eventuell opprydding. NML 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (BAT) BAT er svært viktig når man skal sikre bærekraftig forvaltning av naturverdiene. Lokalisering vil være det viktigste tiltaket, tekniske innretninger og prosedyrer er å regne som sekundære hjelpemidler. For å kunne bedre forholdene i et økosystem som er i negativ utvikling er et nødvendig tiltak å fjerne årsakene til miljøbelastningene. I denne saken vil man best ivareta hensynet til BAT ved ikke å gi ny tillatelse til oppdrettsaktiviteter i dette området. Videre må man se på både nye og gjeldene utslippstillatelser som gjelder i området. BAT skal ivareta at de teknikker som til en hver tid er til det beste for miljøet skal benyttes i utøvelsen av en næring. Dette betyr at man hele tiden skal benytte seg av de tilgjengelige teknikker som vil sørge for minst mulig utslipp i forbindelse med en nærings aktiviteter. Ser man på risikovurderinger fra andre deler av samfunnet er en visjon om 0 utslipp alt stadfestet og denne visjonen må derfor også gjelde for oppdrettsnæringen. Skal alt eksisterende utslippstillatelser opp til revisjon, eller om nye utslippstillatelser gis, må man i disse sette høye miljøstandarder med utgangspunkt i en visjon om 0 utslipp. Streng forvaltning av for eksempel utslippstillatelser vil være et virkemiddel for at næringen skal bli utfordret til nytenking. I denne spesifikke saken er Naturvernforbundet av den oppfatningen at det ikke skal gis flere tillatelser til fiskeoppdrett i dette området, dette fordi området trenger tid på å gjenopprette den naturlige økologiske standarden. Det er derfor viktig at Averøy kommune i tiden framover sørger for å kartlegge hvor overskudd av næringssalter med mer kommer fra og sørge for tiltak som begrenser utslipp av disse stoffene. Med vennlig hilsen. Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy