Kristiansund kommune - Husøya Næringspark AS - Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø til dypvannskai ved Husøya

Transkript

1 /131/FMMRTHAU/461.5 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Overingeniør Thomas Aurdal, Vår dato Vår ref. Husøya Næringspark AS Omagata 110C 6517 KRISTIANSUND N Kristiansund kommune - Husøya Næringspark AS - Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø til dypvannskai ved Husøya Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir tillatelse til utfylling i sjø ved Husøya i Kristiansund kommune for Husøya Næringspark AS. Tillatelsen er gyldig til Vi varsler at vi vil vedta et gebyr på kr for saksbehandling knyttet til tillatelsen. Vi viser til tillatelse til utfylling av , til søknad fra Kristiansund Holding AS om forlengelse av , og til øvrig korrespondanse i saken. Vedtak Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir med dette Husøya Næringspark AS tillatelse til utfylling i sjø ved Husøya i forbindelse med bygging av dypvannskai. Tillatelse til utfylling er gitt med hjemmel i lov av om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) 11 og 16 og lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 49, jf Fylkesmannen har ved avgjørelsen, og ved fastsetting av vilkår, lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket og ulempene for naturmiljøet sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket ellers vil medføre. Det er satt vilkår for tillatelsen. Tillatelse med vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven kan ikke benyttes før det er gitt nødvendige tillatelser etter andre relevante lovverk og tiltaket har blitt klarert etter kulturminneloven. Det kan foretas endringer i tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensning, jf. forurensningsloven 56. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.:

2 side 2 av 10 Bakgrunn Kristiansund Holding AS søkte på vegne av Husøya Næringspark om tillatelse til utfylling nordvest på Husøya i forbindelse med bygging av dypvannskai. Tillatelse etter forurensningsloven til tiltaket ble gitt av Fylkesmannen Tillatelsen åpnet for utfylling med ca m 3 sprengstein. Sjøbunnen i tiltaksområdet var undersøkt av Multiconsult AS, som fant at den var stedvis forurenset med TBT opp til tilstandsklasse IV, jf. Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Tillatelsen ble påklaget av Naturvernforbundet og Bolga velforening. Klima- og forurensningsdirektoratet ga klagene medhold da de fant at Fylkesmannens vurderinger etter naturmangfoldloven av samlet belastning på økosystemet ikke var tilfredsstillende. COWI AS fikk i oppdrag å utarbeide en rapport der samlet belastning på naturverdiene omkring Husøya ble vurdert, og denne utkom Kristiansund kommune utarbeidet en ny reguleringsplan ( ) basert blant annet på COWIs vurderinger. Den nye reguleringsplanen ble påklaget av Naturvernforbundet og beboerne ved Husøyvegen. Klagene ble behandlet hos Fylkesmannen, og fikk ikke medhold. Fylkesmannens vedtak ble fattet I brev til Fylkesmannen av søkte Kristiansund Holding AS om oppdatert tillatelse etter forurensningsloven med gyldighet til Høring Opprinnelig søknad var på høring i Fylkesmannen mottok høringsuttalelser fra Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy og Bolga velforening, som påpekte interessekonflikten mellom beboerne og industrien i området. Det ble også uttrykt bekymring for at de lokale naturverdiene vil bli skadet av industriutbyggingen. I 2014 var kommunens planforslag lagt ut til offentlig ettersyn, og en rekke innspill ble gitt. Det har også vært holdt folkemøte. Dette tatt i betraktning, samt at tidligere vedtak har blitt påklaget og klagesaksbehandlet hos Klima- og forurensningsdirektoratet, finner vi at saken er tilstrekkelig belyst og at alle parter har fått tilstrekkelig anledning til å uttale seg. Vi har derfor ikke sett behov for en ny høringsprosess i forbindelse med vårt nye vedtak. Fiskeridirektoratet uttalte seg ikke under høringen i De fikk derfor tilsendt kopi av søknaden høsten 2017 med oppfordring om å kommentere tiltaket med utgangspunkt i de interessene de skal ivareta. Dette omfatter fiskeriinteresser og akvakultur, samt marint biologisk mangfold. Uttalelse fra Fiskeridirektoratet ( ): Fiskeridirektoratet nevner en låssettingsplass for sild på vestsiden av Husøya. Den nordøstlige delen av dette feltet ligger innenfor området som ønskes utfylt. Videre ligger det et gyteområde for torsk ca. 290 meter øst for tiltaksområdet, et område for bruk av

3 side 3 av 10 aktive fiskeredskaper (not for sildefangst) ca. 40 meter vest/nordvest, samt en låssettingsplass for sild i Bolgvågen ca. 1,4 kilometer mot sørøst. De nærmeste akvakulturlokalitetene, Hogsnes og Hogsneset N ligger henholdsvis 4,3 og 4,7 kilometer unna tiltaksområdet. Fiskeridirektoratet kjenner ikke til spesielle verdier av marint biologisk mangfold i eller nær tiltaksområdet. De ønsker at tiltakshaver skal gi melding til Fylkesmannen dersom slikt skulle oppdages under anleggsarbeidet. Fiskeridirektoratets vurdering er at tiltaket er i konflikt med låssettingsplassene og gyteområdet, og at avbøtende tiltak derfor må vurderes. Fiskeridirektoratet ønsker også at det skal sjekkes før utfylling at massene ikke kommer fra sulfidholdige bergarter, da disse ikke kan betraktes som rene. Fiskeridirektoratet nevner også at sprengsteinsmasser ofte inneholder nåleformede partikler, nitrat og plastavfall, og ønsker at tilførsel av dette til det marine miljøet begrenses så mye som mulig. De anbefaler dessuten at tiltaket gjennomføres høst og tidlig vinter da dette er perioden da livet i kystsonen er mest i ro, og at gyteperioden for torsk (februarapril) unngås. De ønsker at Kristiansund fiskerlag kontaktes før utføring av eventuelt arbeid som kan medføre spredning av skadelige partikler til låssettingsfeltet. Juridisk grunnlag Arealet til den omsøkte dypvannskaien er fastsatt i detaljregulering for industriområde og dypvannskai på Husøya, vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven. I følge Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) 7 er det forbudt å sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til virksomhet som kan føre til forurensning etter 11 i den samme loven. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er av den oppfatning at det omsøkte tiltaket kan medføre fare for forurensning da det vil påvirke forurenset sjøbunn, og at det dermed kreves en tillatelse etter forurensningsloven 11 og punkt 2.6 i rundskriv T-3/12 fra Klima- og miljødepartementet. 16 i forurensningsloven hjemler fastsetting av vilkår som kan avgrense miljøulempene ved en tillatelse som gis. Forvaltningsloven setter krav til all offentlig saksbehandling, mens naturmangfoldloven setter en del spesifikke krav til saksbehandlingen i saker som kan berøre naturmangfoldet. I 7 i naturmangfoldloven er det fastsatt prinsipper for offentlig beslutningstaking: Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Området der det er søkt om etablering av dypvannskai grenser direkte til Fugløya naturreservat. Av den grunn er 49 i Naturmangfoldloven av spesiell interesse i det den omhandler utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde:

4 side 4 av 10 Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6. I følge Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) skal det ved inngrep i en vannforekomst normalt ikke tillates tiltak som vil redusere den økologiske statusen til området. Dette må også vurderes i denne saken. Fylkesmannens vurderinger Vurdering av risiko for forurensning og forsøpling: Risikoen for oppvirvling og spredning av forurenset sediment ble vurdert i vårt vedtak av Til grunn for vurderingene lå funnene til Multiconsult (rapport nr av ) og Rådgivende biologer (rapport nr av ). Sjøbunnen ble påvist å være stedvis forurenset med TBT opp til tilstandsklasse III og IV. Vi finner det lite sannsynlig at forurensningssituasjonen på sjøbunnen har endret seg vesentlig siden undersøkelsene ble gjort, og pålegger de samme avbøtende tiltakene som ble pålagt sist i den nye tillatelsen. Det innebærer at de påvist forurensede områdene på sjøbunnen må tildekkes før utlegging av steinmasser, og at turbiditetsmålinger må utføres under arbeidet. Som et ekstra avbøtende tiltak har vi lagt til at det må sørges for at mengden avfall, som plast fra skyteledning eller lignende, som tilføres naturmiljøet må holdes på et minimum. De siste årene har miljømyndighetene hatt økt fokus på plastforurensning til det marine miljøet. Vurderinger etter naturmangfoldloven: Landskapspreget vurderes å ikke bli vesentlig endret da området allerede har et tydelig industripreg. I Fugløya naturreservat er det registrert hekking av flere rødlistede arter, blant annet ærfugl (nær truet, NT), fiskemåke (NT) og terner (rødnebbterne og makrellterne (sterkt truet, EN)). I tillegg til å være viktig for hekkende sjøfugl, blir sjøområdene i og rundt naturreservatet benyttet til næringssøk av en rekke andre arter, som hettemåke (sårbar, VU), sjøorre (VU), havelle (NT) og svartand (NT). Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for Fugløya naturreservat, og har kunnskap om forvaltningen av området over tid. På grunn av en generell gjengroing etter redusert menneskelig bruk til beite og lignende, er det fjernet en del tre- og buskvegetasjon på øya for å bedre kvaliteten på området som hekkeområde for sjøfugl. Dette er spesielt viktig for måker og terner. Med denne skjøtselen, er reservatet godt egnet og attraktivt som hekkeområde for sjøfugl så lenge andre forhold ligger til rette for det. Antallet hekkende fugler på Fugløya har vært i nedgang de senere årene. I 2017 kunne både SNO (Statens naturoppsyn) og Norsk ornitologisk forening (NOF) observere en ytterligere nedgang sammenlignet med tidligere år. Antallet hekkende par ligger nå langt under forvaltningsmålet for Fugløya naturreservat. Nedgangen har trolig sammenheng med en

5 side 5 av 10 generell nedgang på regionalt og nasjonalt nivå, men industrien på Husøya har også negativ innvirkning. Etablering av ny kai og sjøfylling på Husøya krever vurdering etter naturmangfoldlovens stiller krav om at mulige miljøkonsekvenser av et tiltak ikke bare skal vurderes isolert sett, men som del av en eventuell samlet belastning på naturmangfoldet. Sjøfugl blir påvirket av mange faktorer som ofte befinner seg utenfor plan- eller tiltaksområdet. Årsakene til nedgangen hos mange sjøfuglbestander er sammensatte. Blant annet er redusert næringstilgang på grunn av fiske og reduserte oppvekstområder for fisk, viktige elementer i den samlede belastningen for sjøfugl, selv om disse påvirkningsfaktorene kan finne sted langt unna det konkrete tiltaket. Endringer i næringstilgangen henger videre sammen med de pågående klimaendringene. Næringsmangel gjør også sjøfugl mer sårbare for blant annet predasjon. Meld. St. 14 Natur for livet peker på behovet for å bedre situasjonen for sjøfugl. Blant flere lokalt tilpassede forvaltningstiltak, er målrettede tiltak rettet mot predatorer, som mink, uønsket bifangst i fiskeriene og forstyrrelser nevnt som tiltak for å ivareta truede sjøfuglbestander. I 2017 gjennomførte NOF en undersøkelse der målet var å vurdere om støyen fra asfaltfabrikken på Husøya har noen innvirkning på hekkingen til fuglene på Fugløya. NOFs konklusjon var at støyen i liten eller ingen grad gir endring i fuglenes adferd. Det var imidlertid meget få hekkende sjøfugler på øya i år, og derfor er vurderingene basert på et lite datagrunnlag. NOF finner det sannsynlig at andre faktorer, som tilstedeværelse av mink, gjengroing og matmangel, har mer å si for nedgangen i hekking enn industristøy. NOF beskriver gjengroing og mink som alvorlige trusler mot Fugløya som hekkelokalitet. Det er mange påvirkningsfaktorer rundt Fugløya som kan være mer eller mindre negative for fugl med tilhold i området. Den negative faktoren som er lettest å observere, og som har hatt vesentlig negativ innvirkning de siste åra, er mink, som gjør betydelige innhogg i sjøfuglbestandene lokalt gjennom predasjon på fugl og egg. Erfaringer fra mink i ternekolonier, har vist at mink effektivt utraderer all hekkefugl. Minken holder ofte til i hulrom, og av erfaring vet vi at den kan trives godt i steinfyllinger. Mye av nordsiden av Husøya er preget av steinfyllinger, og svømmeavstanden over til Fugløya er bare ca. 150 meter på det korteste. Når det nye kaianlegget er på plass, vil det bli enda et betydelig strekk med sjøfylling med front mot naturreservatet. Den konkrete utfyllingen som det søkes om i denne saken, med påfølgende økt båttrafikk helt inntil verneområdet, vil føre til økt forstyrring av fugl, og kan påvirke vannmassene inntil verneområdet på en ugunstig måte ved endret næringstilgang for sjøfugl. Vi har ikke nok kunnskap om hvor stor denne aktiviteten blir eller hvor stor belastning den vil påføre fuglelivet i naturreservatet. Økt skipstrafikk øker også risikoen for akuttutslipp. Dersom det skulle skje, kan det føre til svært stor skade på fugl. Fylkesmannen legger vekt på føre-var-prinsippet, jf. 9 i naturmangfoldloven, da vi ikke har nok kunnskap til å forutsi langsiktige effekter av økt samlet belastning på naturmangfoldet. Representanter fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og SNO var på befaring på Husøya for å ta fyllingsfrontene mot Fugløya, samt det fremtidige tiltaksområdet, i øyensyn. Vi fant at store deler av fyllingsfrontene er preget av grove masser med rikelig

6 side 6 av 10 med egnede oppholdssteder for mink. Vi fant avføring etter mink langs hele den fyllingsfronten vi gikk over, og i en sølepytt var det tydelige sporrekker etter mink. Vi fant også spor etter oter. I samråd med Olav Inge Edvardsen fra SNO, som er en av landets mest erfarne minkjegere, har vi kommet frem til at jakt ikke vil være et egnet virkemiddel for å hindre mink i å gjøre skade i naturreservatet. Ut fra erfaringer på blant annet Smøla, er steinfyllinger av denne typen, som en finner i fyllingsfronter og veifyllinger, svært gunstige for mink. I mer åpne områder uten rikelig tilgang på steinfyllinger ser det ut til at oteren fortrenger minken. I steinfyllingene kommer ikke oteren til på samme måte som minken, og er ingen reell konkurrent. Videre er både jakt og fellefangst svært lite effektivt i slike fyllinger med mange skjulesteder. Det gjør at menneskeskapte steinfyllinger fungerer som nøkkelområder for utbredelse av mink. Det nye kaianlegget vil således øke den samlede belastningen på verneverdiene i Fugløya naturreservat. Naturmangfoldlovens 5 slår fast at arter og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt, og at vi skal ta vare på levedyktige bestander i deres naturlige utbredelsesområde. Flere av artene som hekker på Fugløya er rødlistet. Å minimere faren for at hekkende fugl blir offer for mink, er ett ledd i å nå målet om bevaring av artene som finnes på Fugløya. Bevaringsmålet i 5 kan fremmes ved å stille krav om tilpasning eller avbøtende tiltak i tillatelsen. I naturmangfoldloven 49 står det at dersom virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, i dette tilfellet forurensningsloven, vil innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. Den samlede effekten av eksisterende anlegg og aktivitet, det omsøkte utfyllingstiltaket og det nye kaianlegget vil ikke gi vesentlig økt totalbelastning på verneverdiene i forhold til effekten av allerede eksisterende industri på Husøya forutsatt at fyllingene mot sjø gjøres «minktette». Med steinfyllinger som mink kan ha tilhold i, vil negativ påvirkning på fuglelivet, og dermed også verneverdiene, bli for stor til at tillatelse kan bli gitt. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9 tilsier at det kan stilles vilkår til tillatelse, eller at tillatelsen utformes på en slik måte, at den forebygger eller avbøter skade på natur, jfr. naturmangfoldloven 11 og 12. Hvis det er risiko for at en bestemt driftsmetode eller lokalisering kan påføre naturmangfold vesentlig skade, kan føre-var-prinsippet for eksempel tilsi at det skal stilles vilkår som reduserer risikoen for skade. Ved etablering av dypvannskai økes samlet belastning på de sentrale verneverdiene i Fugløya naturreservat. Vi er likevel ikke i tvil om at dette er en samfunnstjenlig lokalisering av dypvannskaien. Fylkesmannen konkluderer derfor med at det må settes vilkår til tillatelsen for å redusere samlet belastning på verneverdiene i naturreservatet. Dette gjøres mest kostnadseffektivt ved å ødelegge de menneskeskapte leveområdene for mink i sundet ut mot Fugløya. Da minken er en av de største truslene mot fuglelivet i naturreservatet på Fugløya, vil det kunne gi en vesentlig avlastning på naturverdiene om fyllingsfrontene gjøres uegnet som oppholdssted for denne arten.

7 side 7 av 10 Vi setter derfor, i henhold til forurensningsloven 16 og naturmangfoldloven 5, 9 og 49, som vilkår for tillatelsen at tiltakshaver skal sørge for å gjøre fyllingsfronten uegnet som oppholdssted for mink både rundt det nye kaianlegget i dets helhet og videre østover ved allerede eksisterende fylling. Vedlagt kartskisse og bilde viser strekket som skal sikres. Virksomheten bør drøfte egnede løsninger for å oppnå permanent minksikker fyllingsfront mot Fugløya med en fagperson eller konsulent med relevant kompetanse. Et forslag til løsning skal sendes til Fylkesmannen for godkjenning før løsningen iverksettes. Vi setter også som vilkår at anleggsarbeidet må utføres utenom hekkesesongen (1. april til 31. juli) for å ivareta hensynet til dyrelivet på Fugløya. Det må også påses at utfylling ikke utføres slik at grensen til naturreservatet blir overskredet. Kommentar til Fiskeridirektoratets uttalelse: Vi slutter oss i det vesentligste til Fiskeridirektoratets vurderinger, og setter som vilkår at anleggsarbeid må legges utenom torskens gyteperiode (februar-april). Øvrige vilkår i tillatelsen skal sikre at det holdes kontroll på spredning av miljøgifter og partikler, og at det benyttes rene masser. Vi krever også at tiltakshaver håndterer sprengsteinen på en måte som minimerer mengden belegg og lignende som kan inneholde skarpe partikler som havner i sjøen. Vi oppfordrer tiltakshaver til å ta kontakt med Kristiansund fiskerlag dersom det skal gjøres arbeid som kan ha påvirkning på fiskeriinteressene i nærområdet. Fylkesmannen må kontaktes ved mistanke om funn av spesielle naturverdier i sjøen under arbeidet. Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet har diskutert et forslag fra virksomheten om å åpne for anleggsarbeid i starten av torskens gyteperiode forutsatt at arbeid kun utføres ved vestgående strøm, eller eventuelt også ved østgående strøm dersom turbiditetsverdiene i retning gyteområdet viser seg å være lave. Avstanden fra tiltaksområdet til gyteområdet er liten, og tiltaket medfører risiko for hurtig spredning av miljøgifter, slam og skarpe partikler i vannmassene. Vi finner det derfor ikke forsvarlig å åpne for anleggsarbeid under gyteperioden, som er en meget sårbar fase for fisken. Vurderinger etter vannforskriften: Tiltaket skal utføres i vannforekomsten Bolgsvaet ved Husøya, som i databasen Vannmiljø har moderat økologisk tilstand og «ikke god» kjemisk tilstand. Det er risiko for at miljømålene i vanndirektivet ikke vil nås for denne vannforekomsten innen Status for vannforekomsten Bolgsvaet ved Husøya er blant annet basert på vurderingene i Norconsults rapport av , som ble utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen, Franzefoss Gjenvinning AS og Norsk Gjenvinning Industri AS. Undersøkelsen omfattet både undersøkelser av hardbunn og bløtbunn, samt miljøgiftanalyser av sediment og biota, i Bolgsvaet og Bolgvågen.

8 side 8 av 10 Ved enkelte prøvestasjoner var det overskridelser av grenseverdier for miljøgifter i bunnsedimentene, men bunnfaunaen viste god økologisk tilstand ved alle stasjonene. Ved hardbunnstasjonene ble det funnet god til moderat økologisk tilstand. For enkelte metaller ble det påvist forhøyede nivåer i biota. Vannforekomsten «Husøya ved Bolgsvaet» isolert sett hadde god tilstand for bløtbunn, hardbunn og «samlet økologisk», men overskridelser av grenseverdien for bly og kvikksølv i biota, samt miljøgift i sediment tilsvarende tilstandsklasse III. Nye inngrep i en vannforekomst kan, ifølge Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), normalt ikke utføres dersom tiltaket vil føre til en reduksjon av forekomstens økologiske status. På bakgrunn av de avbøtende tiltakene som skal utføres under tiltaket, mener vi at det ikke er noen risiko for at vannforekomstens tilstand reduseres. Vi finner det heller ikke sannsynlig at den ventede økningen i båttrafikk som det nye kaianlegget vil medføre en reduksjon av tilstanden, men det er viktig at virksomhetene i området har gode beredskapsrutiner, samt tilstrekkelig beredskapsmateriell til å håndtere en situasjon med akuttutslipp. Dekking av kostnader: Etter 11 i naturmangfoldloven skal tiltakshaver dekke kostnadene ved å hindre eller redusere eventuell skade på naturmangfoldet dersom dette ikke er urimelig med utgangspunkt i tiltakets karakter og den eventuelle skaden. Dette innebærer at tiltakshaver kan pålegges å betale for miljøundersøkelser og kartlegging av naturmangfoldet i tiltaksområdet for å skaffe et større kunnskapsgrunnlag, og at det kan gis pålegg om å iverksette avbøtende tiltak som skal redusere skadene, eller risikoen for skade, på miljøet. Vilkår skal stå i et rimelig forhold til den tillatelse som blir gitt, effektene av tillatelsen og til den belastning vilkår påfører søker. Det er følgelig en skjønnsmessig vurdering som må legges til grunn for å fastsette vilkår til en tillatelse. Det er ikke noe lovmessig krav om at vilkår knyttet til en tillatelse kun skal knyttes til areal som søker selv eier. Hvorvidt et vilkår skal kunne berøre areal som er eid av andre enn søker, kan likevel være med på å påvirke kostnadene, og dermed vurderingen av rimeligheten av et vilkår. I denne saken finner Fylkesmannen det rimelig at tiltakshaver sørger for gjennomførelse av avbøtende tiltak slik de blir beskrevet i tillatelsen. Tiltakshaver må også sørge for at det finnes en løsning for finansiering av tiltakene. De avbøtende tiltakene er også i henhold til 12 i naturmangfoldloven, der det settes krav til bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å unngå eller redusere skader på naturmangfoldet. Konklusjon: Fylkesmannen tillater utlegging av masser etter fastsatte vilkår. På bakgrunn av disse vilkårene mener Fylkesmannen at tiltaket ikke vil medføre vesentlig spredning av forurensning eller uakseptabelt stor økning av den samlede belastningen på de lokale naturverdiene. Erstatningsansvar Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kapittel 8.

9 side 9 av 10 Klageadgang Vedtaket kan klages inn til Miljødirektoratet etter reglene i kapittel VI i forvaltningsloven, av partene i saken eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi hva dert klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal begrunnes, og opplysninger som kan ha innvirkning på saken bør nevnes. Dersom vedtaket påklages, kan Fylkesmannen eller Miljødirektoratet etter forespørsel vedta at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. 42 i forvaltningsloven. Klagen skal sendes via Fylkesmannen. Eventuell klage fører ikke automatisk til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget initiativ beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Varsel om gebyr Vi varsler at tiltaket vil bli plassert under gebyrsats 5, noe som innebærer at virksomheten skal betale et gebyr på kr for Fylkesmannens saksbehandling, jf. Forskrift om begrensning av forurensning av kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Samlet tidsbruk ved arbeidet med tillatelsen ligger til grunn for fastsettelse av gebyrsats. Kommentar til varsel om gebyrsats kan sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen 2 uker. Offentliggjøring av tillatelsen Vedtaket skal gjøres offentlig kjent, jf i forskrift om begrensning av forurensning. Den som har fått tillatelse skal så snart som mulig kunngjøre dette i dagspressen. Kunngjøringen skal inneholde en kort orientering om tillatelsen, hvor man kan henvende seg for å få innsyn i saksdokumentene og opplysninger om klageinstans og frist for eventuell klage på vedtaket. Kopi av kunngjøringen skal sendes Fylkesmannen i møre og Romsdal innen en måned etter at tillatelsen er gitt. Et forslag til kunngjøringstekst er vedlagt. Bedriften kan gjerne benytte sin egen logo i kunngjøringen. Fylkesmannens logo skal ikke benyttes. Frister Tillatelsen skal offentliggjøres i dagspressen så snart som mulig. Det skal gis oppstartsmelding til Fylkesmannen i Møre og Romsdal når tiltaket settes i gang. Tillatelsen er gyldig frem til Anleggsperioden må legges utenom torskens gyteperiode og fuglenes hekkeperiode. Det innebærer at anleggsarbeid ikke kan utføres i perioden 1. februar til 31. juli. Rapport i tråd med vilkår 6.1 i tillatelsen skal sendes til Fylkesmannen innen 6 uker etter at anleggsarbeidet er fullført.

10 side 10 av 10 Med hilsen Ulf Lucasen (e.f.) ass. miljøverndirektør Thomas Aurdal Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: 1) Tillatelse til utfylling 2) Forslag til kunngjøringstekst 3) Kartskisse - minksikring Kopi med vedlegg: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Kristiansund Holding AS Postboks KRISTIANSUND N Veidekke Industri AS, avd. Kristiansund Husøya Industriområde 6520 FREI Kristiansund kommune Postboks KRISTIANSUND N Franzefoss Gjenvinning AS Olav Ingstads vei RUD Naturvernforbundet i c/o Johan Fredrik Kristiansund og Averøy Schmedling, Husøyvegen FREI

11 Tillatelse til utfylling av masser ved Husøya for Husøya Næringspark AS i Kristiansund kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11 og 16 og lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 49, jf Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven og etter havne- og farvannsloven. Tiltaket må også være klarert etter kulturminneloven. Tillatelsen gjelder fra dags dato og er gyldig frem til Tiltakshaver må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen i Møre og Romsdal endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknad eller under saksbehandling, som kan ha miljømessig betydning. Bedriftsdata: Bedrift Husøya Næringspark AS Beliggenhet/gateadresse - Postadresse Omagata 110C, 6517 KRISTIANSUND N Organisasjonsnummer (bedrift) Lokalitet for tiltaket Husøya Euref 89, UTM sone 32 for tiltaket nord: øst: Gårds- og bruksnummer for tiltaket Gnr. 138 bnr. 55, 578 og 593 Kommune tiltaket utføres i Kristiansund Saksnummer Risikoklasse Anleggsnummer Tillatelsesnummer 2012/ T Tillatelse gitt: Endringsnummer: - Sist endret: - Ulf Lucasen ass. miljøverndirektør Thomas Aurdal overingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

12 1. Tillatelsens virkeområde Tillatelsen omfatter utfylling av ca lm 3 med rene masser i et område på ca m 2 med forurenset sjøbunn ved gnr. 138 bnr. 55, 578 og 593 i Kristiansund kommune. Tillatelsen gjelder kun masser som er egnet til formålet. 2. Generelle vilkår 2.1 Det forutsettes at tiltaket gjennomføres som angitt i opprinnelig søknad, med senere suppleringer, dersom ikke annet fremgår av tillatelsen, andre vedtak eller på annen måte er avklart med Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 2.2 Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning. 2.3 Tiltakshaver er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt. Tiltakshaver plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet. 2.4 Forurensningsmyndigheten, eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. 2.5 Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom betingelser gitt etter forurensingsloven 18 er til stede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet. 2.6 Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak. 2.7 Ved mistanke om eventuelle funn av kulturminner underveis i arbeidet skal arbeidene stanses og NTNU vitenskapsmuseet kontaktes. 3. Internkontroll, beredskap og varsling 3.1 Tiltakshaver skal uten opphold varsle Fylkesmannen om alle unormale forhold som har, eller kan få forurensningsmessig betydning. 3.2 Tiltakshaver plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

13 (internkontrollforskriften) av 6. desember Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. 3.3 Tiltakshaver plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten. 3.4 Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning. 3.5 Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift av om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Melding om akutt forurensning gjøres til brannvesenet, Telefon: 110. Kystverket har 24 timers vaktberedskap (telefon 07847) og får meldinger fra brannvesenet om akutt forurensning. 4. Utfylling av masser 4.1 Fylkesmannen skal varsles når arbeidene starter. 4.2 Tiltaket skal foretas i tråd med avgrenset område som vist i kartvedlegg til søknaden. Utfylling må ikke gjøres innenfor grensene til naturreservatet på Fugløya. 4.3 Det skal benyttes metoder for utfylling som minimerer faren for spredning av forurensning. 4.4 Utfyllingsmassene skal ikke overskride konsentrasjonsgrensene tilsvarende tilstandsklasse II for sedimenter i henhold til Miljødirektoratet sin veileder for klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann, sediment og biota (M- 608/2016). Massene skal samtidig ligge innenfor normverdiene fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2 vedlegg 1. Det tillates ikke bruk av reaktive bergarter. Massene skal være egnet for formålet. Det tillates ikke å fylle ut med masser hvis hovedformålet å kvitte seg med massene. 4.5 Sprengsteinen må håndteres på en måte som minimerer mengden finstoff, belegg og lignende som havner i sjøen.

14 4.6 Eventuell sprengtråd, skyteledning og annet avfall i utfyllingsmassene skal fjernes før massene legges i fyllingen. 4.7 De områdene som består av forurensende sedimenter (TBT i tilstandsklasse III og IV) må tildekkes med et minimum 30 cm tykt lag rene sandmasser før utfyllingen med steinmasser starter opp, som beskrevet i Multiconsults rapport av Hensikten er å minimere faren for oppvirvling og spredning av stedlige forurensede masser. 4.8 Tiltaket skal utføres under egnede vind- og bølgeforhold slik at uønsket partikkelspredning unngås. 4.9 Anleggsarbeid må ikke utføres under fuglenes hekkeperiode, 1. april til 31. juli. Anleggsarbeid må heller ikke utføres under torskens gyteperiode, 1. februar til 31. april. Dette innebærer at anleggsarbeid må legges utenom månedene februar til juli Det nye kaianlegget må utformes med tanke på at hverken fyllingsfronten eller selve kaikonstruksjonen skal bli et oppholdssted for mink. Det må også gjøres tiltak for å gjøre allerede eksisterende fyllingsfront videre østover, som vist på vedlagt kartskisse, minktett. Forslag til løsning må sendes til Fylkesmannen for godkjenning før arbeidet med sikring startes opp. Arbeidet med å gjøre fyllingsfrontene minktette må være ferdigstilt innen tillatelsens utløpsdato ( ). 5. Kontroll og overvåking 5.1 Det skal gjennomføres kontroll og overvåking av tiltaksarbeidene i henhold til et kontroll- og måleprogram. Kontroll- og måleprogrammet skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Programmet skal være tilstrekkelig omfattende til å avdekke eventuell uakseptabel spredning av forurensning i forbindelse med tiltaket. Kontrollplanen må sendes til Fylkesmannen før oppstart. I kontrollplanen må det inngå en målestasjon ved innløpet til Bolgleira. 5.2 Under anleggsperioden skal det tas prøver/målinger av: - Turbiditet i tråd med kontrollplan sendt inn til Fylkesmannen før oppstart. 5.3 Det skal føres logg over resultater fra overvåkingen, samt mengder og tidspunkt for utfylling av masser. Loggen skal som et minimum også inneholde måleresultater, eventuelle overskridelser og korrigerende tiltak. Loggen skal være tilgjengelig ved eventuelle tilsyn.

15 5.4 Grenseverdien for turbiditet settes til 10 NTU over turbiditet på referansestasjonen. Ved overskridelser av grenseverdien utover en periode på 20 minutter, skal arbeidene stanses umiddelbart, årsaksforholdene avklares og nødvendige tiltak gjennomføres. Prosessen kan ikke starte opp igjen før turbiditeten er nede på stabile nivåer under grenseverdien. Rutiner og eventuelle tiltak skal beskrives i internkontrollen. 6. Rapportering 6.1 Det skal sendes sluttrapport til Fylkesmannen innen 6 uker etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Rapporten skal inneholde: - Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid - Resultater fra turbiditetsmålinger - Beskrivelse av avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene fra gjennomførte tiltak - En beskrivelse av utstyret som ble brukt og erfaringer fra arbeidet - Dokumentasjon på at fyllingsfoten ligger utenfor grensen til Fugløya naturreservat. - Beskrivelse av arbeidet med å gjøre ny og eldre fyllingsfront, samt den nye kaikonstruksjonen, minktett, samt dokumentasjon på ferdigstilt arbeid med sikring.

16 Dette er vårt forslag til kunngjøringstekst ved kunngjøring i lokalavisen. Ta kontakt med oss dersom dere ønsker å gjøre vesentlige endringer på teksten. Tillatelse til utfylling i sjø ved Husøya Husøya Næringspark AS har fått tillatelse etter forurensningsloven til utfylling over stedvis forurenset sjøbunnen ved eiendommene med gnr. 138 bnr. 55, 578 og 593 nordvest på Husøya. Det skal fylles ut med ca m 3 sprengstein over et areal på ca m 2 for å lage dypvannskai. Det skal gjøres flere avbøtende tiltak under arbeidet for å unngå uheldig påvirkning på natur- og næringsverdier og partikkelspredning. Tillatelsen vil være gyldig til Vedtaket er kunngjort, og kan leses i sin helhet, på nettsidene til Fylkesmannen, under «Forureining» og «kunngjeringar».

17 Vedlegg kartskisse og bilde

18