Avgjørelse av klage på vedtak om tillatelse til mudring og utfylling ved Vikanholmen i Kristiansund kommune

Transkript

1 Likelydende brev sendt til Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy, og Vikan Velforening Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8432 Saksbehandler: Eivind Dypvik Avgjørelse av klage på vedtak om tillatelse til mudring og utfylling ved Vikanholmen i Kristiansund kommune Miljødirektoratet har behandlet klagene fra Naturvernforbundet i Kristiansand og Averøy, og Vikan velforening på Fylkesmannen i Møre og Romsdals vedtak om tillatelse til mudring og utfylling ved Vikanholmen Næringspark i Kristiansund kommune. Vi opprettholder vedtaket til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men endrer vilkårene under punkt 4 til å gjelde ved både mudrings- og utfyllingsarbeidet. Vi skjerper også vilkårene knyttet til turbiditetsmålinger og stiller vilkår om driftsstans ved observasjon av oter i tiltaksområdet. Dato for utløp av tillatelsen forlenges fra 1. juni 2015 til 15. mai 2016, med den begrensning at det ikke kan gjennomføres anleggsarbeider i perioden 15. mai til 1. september. Vi viser til Fylkesmannen i Møre og Romsdals vedtak om tillatelse til mudring og utfylling i sjø ved Vikan Næringspark Invest AS 14. juli 2014, klage fra Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy 2. august 2014, klage fra Vikan Velforening 15. august 2014, Fylkesmannens oversendelse av klagene 3. september 2014 samt øvrige dokumenter i den aktuelle saken. Bakgrunn Vikan Næringspark søkte i brev 12. mai 2014 Fylkesmannen i Møre og Romsdal om tillatelse etter forurensningsloven til mudring og utfylling i sjø ved Vikanholmen vest i Kristiansund. Arealet som vil oppstå etter utfyllingen ønsker de å benytte som lagringsareal knyttet til oljerelatert industri og tidvis prosjektrelatert virksomhet. De ønsker å mudre ca m 3 masser og fylle ut med ca m 3 masser i sjøen for å konstruere et nytt landområde på ca m 2. Det er gjennomført flere miljøtekniske undersøkelser i området. Sedimentene i området inneholder PAH-forbindelser opp til tilstandsklasse III-IV, men består hovedsakelig av sand og stein, og lite finstoff. PAH-forbindelsene er derfor vurdert å ha et lavt spredningspotensial. Det er ikke registrert spesielt verdifulle naturtyper i umiddelbar nærhet av tiltaksområdet. Naturreservatet Fugløya samt et gyteområde for fisk ligger imidlertid i nærheten, men er vurdert til å være i en slik avstand fra tiltaksområdet at det ikke vil bli forstyrret av aktiviteten. Barnebasen rekreasjonsområde og strand Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 ligger like ved tiltaksområdet. Fylkesmannen ga i brev 14. juli 2014 tillatelse etter forurensningsloven 11, i medhold av forurensningsforskriften 22-6, på gitte vilkår til å gjennomføre det omsøkte tiltaket. For å minimere risiko for spredning av forurenset sediment og forringelse av Barnebasen har Fylkesmannen satt vilkår om bruk av siltgardin samt turbiditetsmålinger under arbeidet.tillatelsen ble gitt for perioden 1. september 2014 til 1. juni 2015 og vil derfor ikke være gjeldene i sommerhalvåret når bruken av Barnebasen rekreasjonsområde er på sitt mest populære. Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy (NVFKA) og Vikan velforening påklaget Fylkesmannens vedtak. Fylkesmannen ga klagen fra NVFKA oppsettende virkning og oversendte klagene til Vikan Næringspark med to ukers frist på å kommentere klagene. Fylkesmannen fant ikke at klagene ga grunnlag for å endre deres vedtak og oversendte derfor klagene til Miljødirektoratet for klagesaksbehandling i brev datert 3. september På dette tidspunktet var reguleringsplanen for det aktuelle området påklaget og var under klagesaksbehandling hos Fylkesmannens justis- og beredskapsavdeling. For å sikre en ryddig saksbehandling valgte Miljødirektoratet å avvente sin klagesaksbehandling av mudrings- og utfyllingssaken til etter at reguleringsplansaken var avgjort. I brev 16. desember 2014 stadfester Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kristiansund kommunes reguleringsplan for Vikanholmen vest. Klagene på reguleringsplanen førte ikke frem og følgelig er det aktuelle området som ønskes utfylt regulert med arealformål industri/lager uten tillatt bebyggelse. Klage NVFKA og Vikan Velforening har påklaget Fylkesmannens vedtak om tillatelse til mudring og utfylling. Klagers merknader er oppsummert nedenfor. Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy (NVFKA) NVFKA savner en redegjørelse for luftforurensning som følge av tiltaket og mener at vurderingen rundt miljøbelastningen som følge av utfyllingen derfor er mangelfull. De viser til at flere forurensningskilder fra området har utslipp til luft og er bekymret for effekter som følge av kombinasjon av flere ulike kjemikalier i atmosfæren. NVFKA mener kunnskapsgrunnlaget ikke er oppfylt. Fiskeri- og havressurser er ikke tilstrekkelig vurdert. Det er et fiskefelt nær tiltaksområdet og tiltaket vil påvirke fiskeriinteresser i dette området. Videre mener de at økt skipstrafikk og endret trafikkmønster i etterkant av tiltaket vil gi økt forurensningsrisiko. Oppvirvling av forurensede sedimenter som følge av skipspropeller er ikke vurdert. Dette kan ha konsekvenser for gyteområdet for fisk og hekkende sjøfugl ved Fugløya naturreservat. Mudring- og utfyllingsområdet vil føre til bortfall av beiteområde for fugl og konsekvens for Fugløya naturreservat er ikke vurdert. Beredskapen ved akutt forurensning er for dårlig for bedriftene i området. Det har ikke blitt iverksatt tiltak ved to dieselutslipp i området de siste årene. 2

3 NVFKA mener vurderingen etter naturmangfoldloven 10 om samlet belastning er for svak. De mener det er påregnelig med økt fremtidig belastning i området som resultat av vedtaket og at dette må vurderes allerede ved første inngrep. Slike vurderinger bør bl.a. inkludere belastninger på fiskeriressurser, påvirkninger på hele området rundt Bolgsvaet, bortfall av beiteområde for fugl, konsekvens for naturreservatet Fugløya ved akutt forurensning, endret skipstrafikkmønsters påvirkning på fugleliv og marin fauna, konsekvens av miljøgifter som slippes ut fra området, påvirkning av utslipp av radioaktive stoffer fra industriområdet og belastning på verdifulle naturtyper i nærliggende områder. Videre mener NVFKA at et handlingsprogram for opprydding i Bolgsvaet må på plass, slik at det blir mulig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv før NVFKA skriver at vilkårene i tillatelsen må skjerpes. De ønsker at turbiditetsgrenseverdien på 10 NTU må revurderes og at turbiditetsloggen må offentliggjøres og kontrolleres av Fylkesmannen ved gitte intervaller under arbeidene. Avslutningsvis mener NVFKA at tillatelsen åpner for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området og ber om at klagen gis oppsettende virkning samt at tillatelsen trekkes tilbake. Vikan velforening Vikan velforening mener at bruken av området til lagringsareal i tilknytning til oljerelatert industri, slik det fremkommer av Fylkesmannens vedtak, ikke er i overensstemmelse med kommunens vedtak om at området kan brukes til konstruksjonsvirksomhet. De ber om at Fylkesmannen presiserer i sin tillatelse at området etter utfyllingen kun skal bli benyttet som lagringsareal. Dette begrunner de med at naboer til området vil være utsatt for store støyproblemer knyttet til konstruksjonsvirksomhet på det nye landområdet. De mener at naboenes fysiske og psykiske helse vil forverres ved at industriområdet flyttes nærmere bebyggelsen. Velforeningen ber om at resipientundersøkelsen fra 2012 blir lagt til grunn for vedtaket. I den sammenheng viser de til at ifølge naturmangfoldloven skal sist tilgjengelig informasjon legges til grunn for vedtaket. Videre nevner de at konsekvensutredningen for området ble publisert etter resipientundersøkelsen fra 2012, men kun tar utgangspunkt i resipientundersøkelsen fra 2005 som viser bedre vannkvalitet. De mener også at en stadig utvidelse av aktivitet og utslipp i industriområdet vil virke mot målene som er satt i vanndirektivet og at en handlingsplan må på plass. Avslutningsvis viser Vikan velforening til at avstanden til Barnebasen (strand og rekreasjonsområde) kun er noen få meter og at hvis det utfylte området skal benyttes til konstruksjonsvirksomhet vil Barnebasen bli vesentlig forringet gjennom støyplager og avrenning fra industrivirksomheten. De ber også om at ingen tillatelser blir gjort gjeldene før klagesaken er endelig avgjort. Merknader fra motpart Tiltakshaver (Vestbase AS/Vikan Næringspark Invest AS) og COWI AS (på vegne av tiltakshaver) har kommentert begge klagene. De påpeker i sine kommentarer at tiltaket vil være av stor betydning for Kristiansund by, Vestbase AS, deres kunder og leietagere. 3

4 De mener kunnskapsgrunnlaget er godt nok og at det planlagte tiltaket har en så begrenset utstrekning at det ikke vil ha noen stor innvirkning på den samlede belastningen i området. De skriver at resipientundersøkelsen fra 2012 ikke var tilgjengelig i utredningsfasen, men mener det ikke er behov for å gjennomføre en ny utredning hvor denne inkluderes siden tiltaket i seg selv ikke vil medføre forurensende virksomhet. De ser ingen grunn til at turbiditetskrav skal være strengere i denne saken enn i tilsvarende saker og skriver at skipstrafikk og lekterne som skal benyttes under utfyllingen vil gå utenfor gyteområdet for fisk og hekkeområdet for sjøfugl. De viser også til at avbøtende tiltak som er pålagt av Fylkesmannen vil hindre at forurenset sediment og støy forringer kvaliteten på Barnebasen. Tiltakshaver garanterer at det ikke vil bli avrenning til badeplassen under driftsfasen etter tiltaket er gjennomført. COWI mener at merknaden til NVFKA om luftforurensning ikke er relevant i den aktuelle saken. De skriver i brev datert 20. august 2014 at arbeidet med mudring og utfylling ikke vil påvirke luftforurensningskildene tilknyttet Vestbases virksomhet og at flere av de kildene som NVFKA nevner i sin klage ikke er plassert på Vestbase. COWI nevner også at det er valgt å bruke lektere for den aktuelle utfyllingen på bekostning av lastebiler og dumpere for å minimere støy og luftforurensning som følge av utfyllingsarbeidet. Det skal ikke etableres nye kaier i området og eksisterende kaier ved Vestbase er plastret for å minimere oppvirvling og spredning. Trafikkmønsteret til sjøs vil følgelig ikke endres. De nevner også at NVFKA overdriver størrelsen på dagens skipstrafikk og at det nye området ikke er ment å gi økt skipstrafikk siden det skal benyttes til lager og prosjektrelatert virksomhet. COWI mener de lokale bedriftenes beredskap for akutt forurensning ikke er relevant for det aktuelle mudring- og utfyllingstiltaket. De forsikrer at arbeidet vil bli utført med kompetente aktører og at Vestbases industrivern sammen med NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap) både har utstyr og beredskap til å håndtere eventuelle utslipp fra slepebåter under anleggsperioden. Fylkesmannens oversendelse Fylkesmannen i Møre og Romsdal ga i brev 6. august 2014 klagen fra NVFKA oppsettende virkning, men har i sin oversendelse av klagene til Miljødirektoratet vurdert at klagene ikke gir grunnlag til å endre vedtaket om tillatelse etter forurensningsloven til mudring og utfylling ved Vikanholmen. Fylkesmannen skriver i oversendelsen at deres vedtak gjelder potensialet for spredning av forurensning under mudring og utfylling, ikke den samlede belastningen nærliggende industrivirksomhet har på området rundt Bolgsvaet og Vikanholmen. Angående klagers merknader om mangelfullt kunnskapsgrunnlag skriver Fylkesmannen at deres vedtak er bygd på tre forskjellige konsulentfirmaers vurderinger og informasjon fra flere nettbaserte databaser. De mener derfor at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt. De er kjent med resipientundersøkelsen fra 2012, men kan ikke se at denne skal kunne føre til endringer av deres vurderinger. Videre skriver Fylkesmannen at de har pålagt bedriften å gjøre flere avbøtende tiltak og at tiltaket sannsynligvis ikke vil medføre noen betydelig forringelse av naturmangfold og rekreasjonsområder. Rekreasjonsområdet Barnebasen var med i betraktningen da Fylkesmannen valgte å sette vilkår om bruk av siltgardin og turbiditetsmålinger. Barnebasens plassering i forhold til tiltaksområdet var også medvirkende til at tillatelsen kun er gyldig i vinterhalvåret, når badestranden i mindre grad blir brukt. 4

5 Grenseverdien på turbiditet er satt 10 NTU. Dette er en grenseverdi Fylkesmannen bruker i de fleste utfyllingssaker. Siden tillatelsen ikke er gyldig utover starten av badesesongen mener Fylkesmannen at det ikke er behov for lavere turbiditetsgrenseverdi. Angående NVFKAs innspill om tiltakets påvirkning på fiskeriinteressene i området skriver Fylkesmannen at Fiskeridirektoratet har forsikret dem at de ikke forventer noen påvirkning på gyteområde for fisk dersom avbøtende tiltak blir gjennomført iht. tillatelsen. Fylkesmannen mener at luftforurensning ikke er relevant i den aktuelle saken siden tiltaket i seg selv og den planlagte bruken av det nye arealet ikke kan ventes å bidra til økt luftforurensning i området. De har imidlertid pålagt tiltakshaver å gjennomføre flere avbøtende tiltak for å minimere risikoen for forurensning gjennom oppvirvling og spredning av sediment. Fylkesmannen har også nevnt at denne risikoen i utgangspunktet er liten grunnet sjøbunnens natur i området. De har også påpekt at trafikkmønsteret i området ikke vil endres siden det nye arealet ikke skal brukes som kai. Klager mener at bedriftene i området har for dårlig beredskap for å håndtere eventuell akutt forurensning. Fylkesmannen mener imidlertid at beredskapskravene for bedriftene i området er strenge og de stoler på at bedriftene er i stand til å håndtere en akutt forurensningssituasjon. Avgjørelse av klage på reguleringsplan Fylkesmannen i Møre og Romsdal stadfestet i brev datert 16. desember 2014 Kristiansund kommunes vedtak om egengodkjenning av reguleringsplan for Vikanholmen vest. I deres klagesaksavgjørelse vurderte Fylkesmannen at saken har vært tilfredsstillende utredet til å ta stilling til den forespeilete arealbruken. De kan ikke se at kommunens mangel på å inkludere resipientundersøkelsen fra 2012 i konsekvensutredningen har hatt avgjørende betydning for vedtaket om å omdisponere et naturlig sjøområde til industri/lagerområde. Angående klagers merknader om støy- og luftforurensning mener Fylkesmannen at det ikke vil oppstå støyulemper utover det som måtte være i området allerede, og at ingen bygning vil bli utsatt for svevestøv over grenseverdiene i forurensningsforskriften eller nasjonale mål. Tiltaket vil heller ikke bidra til vesentlige luktulemper. Fylkesmannen skjønner at tiltaket vil medføre en visuell forringelse av området, men de har allikevel ingen vesentlige merknader til kommunens skjønnsmessige vurdering av hva som er mest hensiktsmessig arealbruk. De stiller imidlertid spørsmålstegn til hvorfor kommunen ikke har forsøkt å komme klagerne i møte ved å f.eks. sette avbøtende tiltak for å bedre estetikken. Angående tilliggende eiendommers verdireduksjon som følge av utbyggingen mener Fylkesmannen at dette vil være et privatrettslig anliggende. Hvorvidt det foreligger grunnlag for erstatning vil følge de alminnelige erstatningsrettslige reglene. Ytterligere kommentarer fra klageparter I brev datert 8. september 2014 etterspør NVFKA en sumvurdering av belastningene på det biologiske mangfoldet i området. Videre mener de at vurderingen av naturmangfoldlovens 10 om samlet belastning ikke er god nok og at tiltaket må stoppes inntil man har gjort en vurdering av alle 5

6 kjente miljøbelastninger knyttet til området. De ønsker også at Miljødirektoratet utdyper hvordan lovteksten i naturmangfoldloven 10 om samlet belastning skal forstås. I brev datert 16. februar 2015 klager Vikan Velforening v/jan Ole Eilertsen på COWIs konsekvensvurdering som ble revidert 3. april Merknader relevant for den aktuelle saken omhandler støyproblematikk og at de grunne sjøområdene som skal fylles ut er næringsgrunnlag for oter og sjøfugl. Øvrige merknader i brevet er knyttet til utslippstillatelser, oppfølging av utslipp som ikke er direkte knyttet til den aktuelle mudrings- og utfyllingstillatelsen, samt helsemessige konsekvenser av industrivirksomhet i området. Eposter og brev mottatt etter oversendelsen av klagesaken fra Fylkesmannen, ble oversendt etter at klagefristen i den aktuelle saken var utløpt. Flere momenter i oversendelsene er imidlertid allerede tatt opp i klagene eller i forundersøkelsene. Disse omfatter bl.a. observasjon av oter i tiltaksområdet, støyproblematikk, vurdering av naturmangfoldloven 10 om samlet belastning og utfylling i strandsonen. Momentene i brevene fra klagerne må anses som supplerende merknader fra klager. Vi har derfor inkludert disse i vår vurdering av saken nedenfor. I epost datert 3. januar 2015 oversendte Malfrid Kjønnø, en av klagerne i reguleringsplansaken, informasjon om observasjon av oter ved Vikanholmen. Hun oversendte også HIs uttalelse i forbindelse med ny utslippssøknad fra Franzefoss Gjenvinning AS avd. Husøya. Avslutningsvis skriver Malfrid Kjønnø at bygningene på eiendommene ved Omagata 44 og 46 er av de eldste i Kristiansund og hun mener at tiltaket bryter med grunnlovens 112. Kommentarene fra Malfrid Kjønnø er kommet inn flere måneder etter at klagefristen løp ut. Miljødirektoratet har derfor ikke tatt kommentarene til Kjønnø i betraktning ved behandling av klagesaken. Miljødirektoratets vurdering Miljødirektoratet skal som klageinstans se til at fylkesmannen under behandling av saken har fulgt de lover, forskrifter, og saksbehandlingsregler som gjelder på området. Miljødirektoratet kan under behandling av klagen prøve alle sider av vedtaket, også de skjønnsmessige vurderingene som fylkesmannen har gjort, jf. forvaltningsloven 34. Mudring, dumping av muddermasser og utfylling i sjø hører inn under fylkesmannens myndighet, jf. rundskriv T-3/12 punkt 2.4. og forurensningsforskriften Når forurensningsmyndigheten skal avgjøre om en tillatelse til mudring, dumping eller utfylling i sjø kan gis, skal den legge vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11, siste ledd. Videre følger det av forurensningsloven 11 fjerde ledd at forurensningsspørsmål skal søkes løst under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. I henhold til naturmangfoldloven 7, skal avgjørelsen også vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12, og vurderingen skal fremgå av begrunnelsen. Det vil bare være aktuelt å innvilge en tillatelse, dersom utfyllingen er forsvarlig ut fra hensynet til biologisk mangfold og miljøet for øvrig, jf. spesielt prinsippet om samlet belastning 10, som sier at påvirkningen på et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som systemet er eller blir utsatt for. Miljødirektoratet kan i all hovedsak slutte seg til Fylkesmannens vurdering etter naturmangfoldloven. Det har imidlertid kommet frem en del nye opplysninger etter at vedtaket ble fattet, i tillegg er ikke resipientundersøkelsen fra 2012 lagt til grunn for Fylkesmannens vedtak. 6

7 Miljødirektoratet vil derfor foreta ny gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget og prinsippet om samlet belastning i lys av klagernes merknader. Utfylling i sjø er et tiltak som i de aller fleste tilfeller krever reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven 12-1 tredje ledd, og det følger av samme bestemmelse at tiltaket ikke kan tillates før det foreligger reguleringsplan. Reguleringsplanen for området ble stadfestet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 16. desember Fylkesmannens stadfestelse er et endelig vedtak som ikke kan påklages, jf. forvaltningslovens 28. Igjennom reguleringsplanen tilrettelegges det for utfylling i sjø av ca. 35 dekar nytt lagerareal som tidvis kan nyttes til prosjektrelatert virksomhet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 er også vurdert i utarbeidelsen og stadfestelsen av reguleringsplanen. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 i naturmangfoldloven) Det følger av naturmangfoldloven 8 at Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Den aktuelle saken omhandler mudring av m 3 sediment og utfylling i sjø med ca m 3 masser for å konstruere et m 2 nytt landareal som skal brukes til lager og prosjektrelatert virksomhet, uten tillatt bebyggelse. Flere konsulentfirmaer har vært involvert i saken og foretatt utredninger om området som skal utfylles, samt nærliggende områder. Naturbase og Fiskeridirektoratets kartverktøy er også benyttet for å innhente kunnskap om området i forbindelse med vurderingen av om det skal gis tillatelse til mudring og utfylling ved Vikanholmen. Fugløya naturreservat ligger ca. 750 m sør for tiltaksområdet, mens et gytefelt for torsk er registrert ca. 500 m sørøst for tiltaksområdet. I området rundt, og vestover for Fugløya er det også registrert et viktig beiteområdet for flere sjøfugl. Den rødlista arten oter (Lutra lutra) er observert i området, men det fremkommer av COWIs konsekvensvurdering at det foreligger ingen indikasjon på at oter har hi i tiltaksområdet. I selve tiltaksområdet er det ikke registrert viktige naturtyper, øvrige rødlista arter eller sjeldne marine arter. Sedimentprøver i tiltaksområdet viser at for de fleste analyserte stoffene er det registrert nivåer tilsvarende svært god eller god tilstand (tilstandsklasse I-II). Det er imidlertid registrert nivåer tilsvarende moderat tilstand (tilstandsklasse III) og dårlig tilstand (tilstandsklasse IV) for enkeltforbindelser av PAH på to prøvestasjoner (tilstandsklasse III for fluoranten og indeno(1,2,3- cd)pyren og tilstandsklasse IV for benzo(a)antracen og benzo(ghi)perylen). Konsentrasjonen av sum- PAH 16 er imidlertid i tilstandsklasse II på disse stasjonene. Ellers er det ikke registrert overskridelser av tilstandsklasse II for noen stoffer i tiltaksområdet. I resipientundersøkelsen gjennomført i 2012 fremkommer det at sjøbunnen i Bolgsvaet (utenfor tiltaksområdet) er forurenset av PAH, kobber og kvikksølv i konsentrasjoner tilsvarende moderat tilstand (tilstandsklasse III), samt TBT i dårlig tilstand (tilstandsklasse IV). Den økologiske tilstanden i vann, bløtbunn og hardbunnsprøver midt i og i ytterkant av Bolgsvaet tilsvarer svært god god tilstand (tilstandsklasse I-II), bortsett fra en stasjon på hardbunn nær tiltaksområdet som oppnår moderat tilstand (tilstandsklasse III) for økologisk tilstand i strandsonen. I rapporten fra 7

8 undersøkelsen skriver Norconsult at det er funnet verdier av PCB tilsvarende moderat tilstand (tilstandsklasse III) i torskelever, mens de registrerte verdiene av kvikksølv i muskel/filetprøver fra torsk og flyndre i nærheten av tiltaksområdet tilsvarte god tilstand (tilstandsklasse II). De skriver også at de har registrert kadmium tilsvarende moderat tilstand (tilstandsklasse III) i albuesnegl like ved tiltaksområdet. Sammenlignet med prøver gjennomført i 2005 indikerer dette at det har skjedd en forverring av miljøtilstanden nord i Bolgsvaet. Fylkesmannen har ikke inkludert resipientundersøkelsen fra 2012 i sin vurdering av søknaden om mudring og utfylling i sjø. Vikan velforening har påpekt dette i sin klage. Fylkesmannen har i sin oversendelse av klagen til Miljødirektoratet skrevet at de er kjent med den aktuelle resipientundersøkelsen fra 2012 og at de ikke kan se at denne skulle kunne føre til endringer av deres vurderinger. Selv om resipientundersøkelsen fra 2012 burde ha inngått i Fylkesmannens opprinnelige vurdering av saken, mener vi at undersøkelsene som er gjennomført og den kunnskapen man har om området er tilstrekkelig til å vurdere om det kan gis tillatelse til mudring og utfylling ved Vikanholmen, jf. naturmangfoldloven 8. Vi mener derfor at kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Samlet belastning ( 10 i naturmangfoldloven) Prinsippet om samlet belastning, jf. 10 i naturmangfoldloven, er viktig når det fattes vedtak bl.a. i saker som omhandler mudring og utfylling i sjø, og henger også nært sammen med 8 om krav til kunnskapsgrunnlaget. I henhold til prinsippet om samlet belastning skal tiltak som kan medføre en påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Området hvor det nå er søkt om mudring og utfylling i sjø er allerede påvirket av industriaktivitet og havnevirksomhet. Mudrings- og utfyllingstiltaket som er påklaget vil medføre bortfall av sjøbunn i form av mudring av m 3 masser og utfylling av m 2. I tiltaksområdet er det ikke registrert særskilt hensynskrevende naturtyper, gyteområder eller rødlista arter, utenom oter som er registrert som sårbar. Tiltaksområdet ligger et godt stykke unna Fugløya naturreservat og et gyteområde for torsk, som er de naturverdier i området som krever særskilt hensyn (se vurdering av kunnskapsgrunnlaget ovenfor). Tiltaksarbeidet vil imidlertid kunne medføre oppvirvling og spredning av sedimenter som kan påvirke fuglereservatet på/rundt Fugløya og gyteområdet for torsk, eller nærliggende områder dersom det ikke gjøres avbøtende tiltak. Fylkesmannen har i tillatelsen til mudring og utfylling i sjø satt vilkår om turbiditetsgrenseverdi på 10 NTU over turbiditet på referansestasjon, bruk av siltgardin og tiltaksstans i sommermånedene. Miljødirektoratet mener at vilkår om siltgardin, turbiditetsgrenseverdi på 10 NTU og tidspunkt på året for tiltaksarbeid vil minimere faren for spredning av forurensning under tiltaksarbeidet. Vi mener imidlertid at vilkåret (punkt 5.2) om turbiditetsmålinger bør skjerpes med tanke på antall og plassering av måleinstrumenter og det bør settes vilkår om arbeidsstans dersom det observeres oter i tiltaksområdet (nytt punkt 3.6). Vi mener også at vilkår 4 bør gjelde under mudringsarbeidet, ikke bare utfyllingsarbeidet. Disse endringene er spesifisert nedenfor. Ved å foreta disse vilkårsendringene mener vi at tiltaksarbeidet ikke vil medføre en nevneverdig belastning på de viktige naturverdiene i området. Vi viser i den anledning også til at Fiskeridirektoratet mener at fiskeriinteressene ikke vil bli påvirket dersom det brukes siltgardin under mudring og utfylling og turbiditetsmålinger gjennomføres iht. tillatelsen. I tillegg vil det ikke gjennomføres tiltak om 8

9 sommeren, slik at rekreasjonsområdet Barnebasen ikke påvirkes av tiltaksarbeidet under badesesongen. Vi poengterer imidlertid viktigheten av at vilkårene følges opp og oppfordrer Fylkesmannen til å gjennomføre tilsyn under tiltaksarbeidet. Det skal ikke anlegges en ny kai ved det området som er planlagt utfylt. Derfor vil det ikke være økt aktivitet ved det utfylte området i form av skip som legger til. Det fremkommer av saksdokumentene at det pr. i dag er ca skipsanløp pr. år til Vikanholmen Næringspark AS. COWI skriver i brev datert 20. august 2014 at det ikke er forventet en økning i skipstrafikken som følge av utfyllingstiltaket, mens det i COWIs planbeskrivelse med konsekvensvurdering (versjon revidert 4. april 2014) antas en økning på 5 50 skipsanløp pr. år. Vi vurderer dette som en relativ liten økning sammenlignet med nåværende trafikk. Tatt i betraktning at det ikke vil være endret skipstrafikkmønster som kan påvirke de nærliggende naturverdiene i området (se COWIs brev datert 20. august 2014) er det lite sannsynlig at skipstrafikken vil påvirke området utover den belastningen som er på området i dag. Vi forutsetter imidlertid at antall skipsanløp pr. år ikke overskrider eventuelle restriksjoner på antall skipsanløp til/fra området. På bakgrunn av den relativt begrensede økningen av skipstrafikk som tiltaket vil medføre, kan ikke Miljødirektoratet se at økt skipsoppvirvling som følge av økt skipstrafikk etter at tiltaket er gjennomført vil være et vesentlig problem som vil medføre forringelse av området. Området er i Fylkesmannens stadfestelse av reguleringsplanen regulert til «industri/lager» uten tillatt bebyggelse. Det fremkommer av Fylkesmannens stadfestelse av reguleringsplanen at det er satt spesifikke grenseverdier for støynivå på det aktuelle området og at det vanskelig kan legges til grunn at det vil oppstå støyulemper som følge av planen utover det som måtte være i området allerede. Det fremkommer også av COWIs brev datert 29. august 2014 at støybildet ikke vil bli vesentlig endret fra dagens situasjon. Det fremkommer videre av Fylkesmannens stadfestelse av reguleringsplanen at eksisterende bygninger med støyfølsomme bruksmål i planens influensområdet ikke skal utsettes for støy fra industri og havn med et støynivå som overstiger de strengeste grenseverdiene i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging). Det er også tatt inn en bestemmelse om at det ikke kan gjøres verkstedslignende arbeid mellom kl og 0700 på det utfylte arealet. Miljødirektoratet mener at disse føringene er satt slik at bruken av området ikke vil medføre vesentlig forringelse på området utover den belastningen som er på området i dag. På bakgrunn av det ovenstående mener Miljødirektoratet at det omsøkte tiltaket ikke vil medføre vesentlig økt belastning på områdets økosystem, jf. 10 i naturmangfoldloven. Klagers innvendinger mot Fylkesmannens vurdering av samlet belastning, tas dermed ikke til følge. Øvrige vurderinger av klagers merknader NVFKA har i sin klage stilt spørsmålstegn vedrørende bedriftene i området sine rutiner ved akutt forurensning. Miljødirektoratet mener at dette ikke er relevant for den aktuelle saken. Håndtering av akutt forurensning følges opp gjennom eventuelle beredskapskrav i tillatelsen til den enkelte bedrift. Når det gjelder det omsøkte utfyllingstiltaket har Fylkesmannen satt flere vilkår som tiltakshaver plikter å følge dersom det oppstår akutt forurensning i forbindelse med det omsøkte tiltaket. Miljødirektoratet anser disse vilkårene som tilfredsstillende for det aktuelle utfyllingstiltaket. 9

10 Til NVFKAs merknad om at det må gjennomføres en redegjørelse av luftforurensning som følge av utfyllingstiltaket, viser vi til vurderingen i Fylkesmannen i Møre og Romsdals stadfestelse av reguleringsplanen for Vikanholmen vest. Her fremkommer det at det kan forventes noe svevestøv i anleggsperioden, men at det ikke forventes vesentlig økning i luftforurensning etter utbygging. Det er også forklart nærmere i Fylkesmannens stadfestelse at ingen bygning vil være utsatt for konsentrasjoner over grenseverdien i forurensningsforskriften eller nasjonale mål. Dersom det forekommer luftforurensning utover de krav som er stilt i tillatelsene til virksomhetene på Vestbase, må dette følges opp av rette myndighet gjennom de respektive utslippstillatelsene. Vikan velforening har påpekt at det fremkommer av Fylkesmannens vedtak om tillatelse til mudring og utfylling at bruken av det utfylte området vil være lagringsareal i tilknytning til oljerelatert industri, og at dette ikke er overens med kommunens vedtak om at området kan brukes til konstruksjonsvirksomhet. Gjennom reguleringsplanen som nå er stadfestet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det planlagte utfylte landområdet godkjent med arealformålet Industri/lager, uten tillatt bebyggelse. Formålet med utfyllingen er godt belyst gjennom plansakens behandling i kommunen og hos Fylkesmannen. Vi mener innvendingene knyttet til arealbruken av det utfylte området er grundig vurdert i reguleringsplansaken og bemerker at planen må legges til grunn for fremtidig arealbruk av det planlagt utfylte området. Vi kan ikke se at klagers merknad om utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø fra industrivirksomhet på land er relevant for det aktuelle tiltaket. Landarealet som nå skal konstrueres skal ifølge søknaden benyttes til prosjektrelatert virksomhet og lager uten planlagte forurensende utslipp til sjø. Dersom det senere blir aktuelt å drive virksomhet på det nye landområdet som kan medføre forurensende utslipp, må det søkes om utslippstillatelse etter forurensningsloven 11. Vikan velforening har påpekt i sin klage at det må utarbeides et handlingsprogram for opprydding i Bolgsvaet. Vi kan heller ikke se at dette er relevant for utfyllingssaken. Miljødirektoratet mener imidlertid det er et viktig at føringene i vannforskriften blir fulgt opp frem mot Miljødirektoratet er myndighet for flere bedrifter i området, bl.a. Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Kristiansund og Halliburton avd. Kristiansund som ligger på Vestbase. De bedriftene som har utslipp til sjø har med bakgrunn i vannforskriften og EUs vanndirektiv fått krav om overvåkning av sine utslipp i resipienten i I tillegg koordinerer Fylkesmannen også overvåkning av utslipp fra sine virksomheter. Resultater fra denne overvåkningen vil legges til grunn for videre oppfølging av området og evt. en handlingsplan for å oppnå målene som er satt i vannforskriften. I brev fra Vikan Velforening datert 16. februar 2015 tar de opp flere punkter knyttet til oppfølgingen av utslippstillatelser og utbygging av annen industri i området. Miljødirektoratet vil besvare flere av disse punktene i eget brev. Vi har også oversendt brevet til Kristiansund kommune slik at de kan besvare de punktene som kommunen er myndighet for. Vi forstår Vikan velforenings bekymring over tiltaksområdets avstand til Barnebasen. Vi mener imidlertid at dersom tiltaket blir gjennomført i henhold til tillatelsen, vil ikke spredning av partikler og sediment under tiltaksgjennomførelsen føre til vesentlig forringelse av rekreasjonsområdet utover det estetiske. De estetiske ulempene ved tiltaket er imidlertid behandlet i reguleringsplansaken, og vi går derfor ikke nærmere inn på klagers merknader om disse ulempene i denne vurderingen. 10

11 Konklusjon Basert på de ovenstående vurderingene mener Miljødirektoratet at klagene ikke gir grunn til å oppheve Fylkesmannen i Møre og Romsdal sitt vedtak om tillatelse til mudring og utfylling i sjø. Dermed opprettholdes Fylkesmannens vedtak om tillatelse til mudring og utfylling i sjø. Vi skjerper imidlertid vilkårene knyttet til gjennomførelsen av arbeidet (se nedenfor). Siden det ble gitt oppsettende virkning under klagesaksbehandlingen, og behandlingen av klagene har strukket ut i tid, har ikke tiltakshaver fått anledning til å ta i bruk gjeldene tillatelse. Tillatelsen er gyldig til og med 1. juni 2015, og det vil ikke lenger være tilstrekkelig med tid for tiltakshaver til å gjennomføre tiltaket. Miljødirektoratet har derfor besluttet å forlenge dato for utløp av tillatelsen fra 1. juni 2015 til 15. mai 2016, med den begrensning at det ikke kan gjennomføres anleggsarbeider i perioden 15. mai til 1. september. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven 34 opprettholder Miljødirektoratet Fylkesmannens vedtak datert 14. juni 2014 om tillatelse til mudring og utfylling i sjø ved Vikanholmen i Kristiansund. Med unntak av enkelte skjerpede vilkår (se under), har klagene ikke ført frem. Miljødirektoratet forlenger datoen for utløp av tillatelsen fra 1. juni 2015 til 15. mai 2016, med den begrensning at det ikke kan gjennomføres anleggsarbeider i perioden 15. mai til 1. september. Miljødirektoratet stiller følgende nye vilkår til gjennomføringen av det omsøkte tiltaket: Nytt vilkår 3.6: Ved observasjon av oter i tiltaksområde under mudring eller utfyllingsarbeidet skal arbeidet stanses frem til oteren har beveget seg, for egen kraft, bort fra tiltaksområdet. Nytt vilkår 4: Vilkår 4 endres til å omfatte «Mudring og utfylling av masser», slik at de underliggende vilkårene også er gjeldende under mudringsdelen av tiltaket. Nytt andre delpunkt under vilkår 5.2: Turbiditet i minst en målestasjon utenfor tiltaksområde i retning Barnebasen og minst en målestasjon utenfor tiltaksområdet i retning Fugløya Naturreservat. Vi ber Fylkesmannen om å innarbeide endringene og vilkårene i tillatelsen. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28. Hilsen Miljødirektoratet Signe Nåmdal avdelingsdirektør Marit Ruge Bjærke seksjonsleder 11

12 Likelydende brev sendt til: Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy Vikan Velforening Kopi til: Kristiansund kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vikan Næringspark Invest AS Cowi AS 12