Klage på tillatelse til utfylling Kristiansund kommune - Veidekke Industri AS Vedtak om tillatelse til utfylling ved Husøya.

Transkript

1 Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Kristiansund Klage på tillatelse til utfylling Kristiansund kommune - Veidekke Industri AS Vedtak om tillatelse til utfylling ved Husøya. Viser til vedtak om tillatelse datert til Veidekke Industri AS for utfylling av masser for anleggelse av ny kai for sin asfaltvirksomhet på Husøya i Kristiansund kommune. Naturvernforbundet har gått igjennom tillatelsen og fylkesmannens begrunnelse for vedtaket samt tiltakshavers søknad og grunnlagsmateriale. Vi klager herved på Fylkesmannens vedtak om tillatelse til utfylling, med følgende begrunnelse: Det heter i tillatelsen: Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven samt havne- og farvannsloven og tiltaket er klarert etter kulturminneloven. Naturvernforbundet gjorde i brev av både Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Miljødirektoratet oppmerksom på at fyllingen som denne saken gjelder på det nærmeste var ferdigstilt i november Dette betyr at vedtakets 2. avsnitt alt er brutt. At fyllinger som krever særskilt tillatelse, alt er gjennomført før tiltaket er omsøkt finner Naturvernforbundet svært uheldig og fremgangsmåten må sies å bryte med viktige demokratiske prinsipper. På denne bakgrunn er det nødvendig at lovligheten av de alt gjennomførte tiltakene blir vurdert, da slik framferd vil skape presedens, om dette aksepteres fra en myndighet som for eksempel Fylkesmannen. 1 Fyllinger i sjø og fylling over forurenset sjøbunn ved Husøya i Kristiansund kommune, spørsmål til saksbehandling og hensyn til naturverdiene i området. 2 Bildeunderlag for forespørsel om flere fyllinger i sjø på Husøya Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvernforbundet.no Internett:

2 I tillatelsen som er gitt pkt. 5 Kontroll og overvåkning. Heter det: Det skal føres logg over resultatene fra overvåkningen, og over mengder og tidspunkt for utfylling med masser. Loggen skal som et minimum også inneholde eventuelle hendelser med mye oppvirvling, og eventuelle korrigerende tiltak. Loggen skal være tilgjengelig ved eventuelle tilsyn. Naturvernforbundet ber om at det redegjøres for hvordan denne loggføringen er gjennomført, da utfyllingen ble gjennomført før søknaden om tiltaket var omsøkt hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det heter i tillatelsen: Også langsiktige konsekvenser for naturmiljøet av kaianlegget som ønskes etablert har vært med i vurderingen. Det er satt vilkår for tillatelsen. Denne uttalelsen står i skarp kontrast til både Miljødirektoratets avgjørelse av og Rambølls rapport av der begge fastslår at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok for å kunne vurdere samlet belastningen på naturverdiene. Videre poengterer miljødirektoratet at vurdering av belastning på naturverdiene må være helhetlige og bli gjennomført av planmyndighetene. I konsekvensutredningen fra Rådgivende Biologer AS og som er retningsgivende for avgjørelsen heter det: Ny kai er ment å skulle avlaste dagens kai, som er overbelastet. Det er ikke planlagt ny aktivitet på området, verken når det gjelder mottak eller utskiping. Det planlagte tiltaket vil heller ikke genererer økt biltrafikk til og fra Husøya. Denne uttalelsen blir tvetydig og det ser her ut til at man forsøker å bortforklare veksten ved virksomheten. Det er nå ca. 11 år siden asfaltverket på Husøya ble etablert. Volumet over kai har frem til i dag økt i et slikt omfang at den eksisterende kai ikke lenger har kapasitet. For å ivareta framtidig vekst trengs en ny kai. Naturvernforbundet merker seg også at arealene som var ferdig utfylt før søknaden ble sendt til behandling, hele tiden har hatt en bruk hvor arealet har nesten 100% utnyttelse allerede. Disse forholdene tatt i betraktning, sier noe om veksten i virksomheten fram til i dag, og det vil på denne bakgrunn være nødvendig å få avklart om veksten ved virksomheten er forenelig med naturverdiene i området. Naturvernforbundet anslår at volumet over kai ved virksomheten vokser med ca. 6% pr år. Dette anslaget vil bli behandlet i eget avsnitt. Det er med dagens økonomiskesystem, nødvendig at det er vekst ved virksomhetene. Er det ikke mulig å skape kontinuerlig vekst og lønnsomhet, vil normalt virksomheten avvikles. Hvilken konsekvens veksten i virksomheten vil ha for naturverdiene kommer ikke fram i dokumentene, vedlagt saken. På denne bakgrunn blir heller ikke veksten i

3 skipstrafikken inne i gyteområdet vurdert. Det fremgår heller ikke i Fylkesmannens tillatelse på hvilken bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal har vurdert fremtidig skipstrafikkmønster i området sin påvirkning på fugleliv og marin fauna. Det er nødvendig at Fylkesmannens langsiktige vurdering av konsekvensene for naturverdiene også fanger opp vekst i virksomhetene. Veksten i virksomhetene herunder økt transportbehov, fremtidige utslipp til vann, luft og land blir satt i en sammenheng slik at konsekvensen for naturverdiene også kan vurderes i et framtidig perspektiv. Om veksten ved Veidekke Industri AS på Husøya. Når det gjelder veksten ved Veidekke Industri AS sitt anlegg på Husøya, så er det rimelig å anta at kaia for området dekket behovet i utgangspunktet. Pr i dag bruker i perioder Veidekke Industri AS ledig kapasitet ved Vartdal Gjenvinning AS sitt anlegg samt at de områdene som alt er utfylt er tatt i bruk. Dette er utviklingen som har skjedd ved anlegget de 11 årene som anlegget har vært i drift. For å sette noen rammer slik at den antatte veksten ikke blir såpass høy at det virker urealistisk begrenser vi utgangspunktet til å si at dagens behov er to kaier av opprinnelig størrelse fremfor 2,5 som sannsynligvis vil være et mer riktig utgangspunkt. Dette betyr i praksis at virksomheten har doblet aktivitetene som går over kai i løpet av de siste 11 årene. Med utgangspunkt i formel for vekst og beregning av doblingstid vil dette gi 100 ln 2/ % endring pr tidsenhet. Dette gir 100x 0,693/ år = 11. Dette vil gi en tilnærmelsesvis 6% vekst pr år. Konsekvensen av en vekst på 6% / år vil være at det om 11år dvs. i 2027, vil være behov for 4 kaianlegg tilsvarende det første kaianlegget som Veidekke Industri AS hadde på Husøya. På denne bakgrunn må det gjøres en vurdering av veksten hos Veidekke Industri AS er bærekraftig og om en slik utvikling er forenelig med naturverdiene i området. At bedriften har «voksesmerter» er tydelig. For å nå vekstmålene har virksomheten hvert år de siste fire årene søkt kjøring ut over de begrensningene som tillatelsen for anlegget gir. Dette har gitt en situasjon hvor naboer til anlegget minst må påregne en måned med søvnløse netter for at virksomheten skal nå de økonomiske målene sine. Ut over søknader om utvidede kjøretider er det heller ikke uvanlig at virksomheten bevist bryter betingelsene som gjelder for anlegget. Et slikt eksempel kan man finne i avisen Tidens krav av da politiet ble tilkalt for å stoppe Veidekke Industri AS sin ulovlige uttransport av masser

4 Et viktig prinsipp når man etter Naturmangfoldloven skal vurdere samlet belastning er at også påregnelig økt fremtidig belastning i området som resultat av vedtaket skal vurderes allerede ved første inngrep. Vi kan i Fylkesmannens vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til utfylling for kai (første inngrep i videre utvikling av området) ikke finne noen vurdering av henholdsvis: Fremtidig belastning på havressurser og fiskerier, og bortfall av i dag tilgjengelige sjøområder for allmennheten. Fremtidig tilleggsbelastning for fuglefredningsområdet Fugløya, når det etter det vi er kjent med er planlagt ytterligere liknende utfyllinger vestenfor tiltaksområdet i årene fremover, samt nybygg på land, noe som vil forlenge anleggsvirksomheten utover denne enkeltstående tillatelsen. Fremtidig skipstrafikkmønster i området sin påvirkning på fugleliv og marin fauna. Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området vil ny kai gjennom økt skipstrafikk også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, risiko for propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten. Det skal i denne sammenhengen sies at disse momentene ikke tidligere har vært vurdert i noen rapport. Med et industriområde med tilhørende kaianlegg vil det være naturlig at det er potensiale for hendelser som vil medføre skade inn i verneområdet. Slikt senario er ikke vurdert. Skipshavari i området er ikke ukjent, og det er også uklart i hvilket omfang ulykkesberedskapen fungerer. Flere dieselutslipp ved for eksempel Vestbase har ikke blitt håndtert på en slik måte at noe forurensning er fanget opp og naturen har selv måtte rydde etter hendelser i området. Naturvernforbundet vil stille spørsmål ved de naturfaglige vurderingene som skal ligge til grunn for overvåkning og loggføring av konsekvens av de arbeidene som skal gjennomføres. At det bla. ikke kreves rett oppsatt turbiditetslogg for tiltaket er uheldig og det må av denne grunn stilles spørsmål om hvilke retningslinjer som skal følges når visuell overvåkning av arbeidene skal gjennomføres. At man ikke ønsker at utfyllingsarbeidet skal gjennomføres i gytesesongen februar til april, men aksepterer utfylling i den viktigste perioden for hekkende sjøfugl.

5 Det skal til dette sies at gyteområdet rundt Fugløya normalt er den viktigste kilden til næring for sjøfuglen som hekker på Fugløya og at både fugleunger og voksne sjøfugl vil ha en fordel av både fred og klart vann. Denne tillatelsen åpner etter vårt syn igjen for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området, uten at dette er tydelig kommunisert i søknad og vedtak. Vi klager derfor og av ovennevnte grunner på tillatelsen og ber om at den trekkes tilbake og at vår klage gis oppsettende virkning på tiltak med utfylling på sjøbunn i området. Om det skal gjøres utfylling i området, bør det være som en del av en større plan der samla miljøbelastning får en reell helhetsvurdering, og ikke bit-for-bit som i den her gitte tillatelsen, med langt dårligere miljøstandard og konsekvensutredning enn man vanligvis ville forlange ved en samlet storutbygging av en ny industri og oljebase midt oppi viktige naturverdier. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy.