Innspill til planprogram Franzefoss Gjenvinning AS, avdeling Husøya (2013/1162)

Transkript

1 Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Kristiansund Innspill til planprogram Franzefoss Gjenvinning AS, avdeling Husøya (2013/1162) Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy har mottatt Franzefoss Gjenvinning AS sitt planprogram for utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya i Kristiansund kommune. Det valgte området for dette anlegget er knyttet opp til svært sårbare naturverdier. Dette gjør saken såpass spesiell at vi vil påpeke den utakten som er mellom retningslinjene fra Miljøverndepartementet gitt og sakens utvikling frem til i dag. Planprogrammet for konsekvensutredning knyttes til resipienten Bolgsvaet- området og må videre sees i sammenheng med plan for videre fylling i sjø ved Vestbase i Kristiansund. Flere saker med tilknytning til Bolgsvaet ble behandlet i plan- og bygningsrådet i Kristiansund kommune, Videre må tiltaket sees i sammenheng med plan for dypvannskai og et tilhørende område ved Husøya, behandlet i plan- og bygningsrådet , og i sammenheng med vedtak hos Klif Planprogrammet for utvidelse av behandlingsanlegget har også sammenheng med planarbeid som er igangsatt for utvidelse av områdene i tilknytning til Franzefoss AS og Veidekke Industri AS for å utvide områdene ved Husøya nordvest, for ytterligere å kunne iverksette tiltak for å øke sine aktiviteter på Husøya. Det er også planarbeid knyttet til områdene vest for Franzefoss sitt anlegg på Husøya, og planprogrammet viser veiframføring over våtområdet Bolgleira og fram til planlagt 1 0klage%20på%20Fylkesmannens%20vedtak%2C%20Husøya- Fugløya.pdf 1

2 deponi ved Daumannshaugen. Franzefoss Gjenvinning AS har alt igangsatt planarbeid for et deponi i dette området. I tillegg er det planer for ytterligere områder tilrettelagt for oljeservicenæring her. Dette betyr at vi må forvente ytterligere fremvekst av industri av samme kategori som man finner ved Vestbase. Det er derfor viktig at Naturmangfold- loven, 8-12 og 49, her kommer til full anvendelse, slik at alle sider ved tiltakene, både eksisterende belastning og fremtidig belasting på området, blir klarlagt på best mulig måte. Om naturreservatet Fugløya. Fugløya er en av fylkets aller viktigste hekkeplasser for sjøfugl. Området ble vedtatt fredet som følge av en nasjonal plan for å sikre vilkårene for de norske sjøfuglbestandene. Verneplan for hekkende sjøfugl i Møre og Romsdal ble vedtatt i kongelig resolusjon og naturreservatet har internasjonalt høyeste verneklasse IUCN- IA. 2 Klima- og miljødepartementet varslet alt i 1992 om at Fugløya skulle båndlegges for vern, og at de tilstøtende områder skulle behandles mest mulig skånsomt gjennom en plan som skulle ivareta uttak, drift, revegetering og etterbehandling av området. 3 Dette stadfestet Klima- og miljødepartementet i brev til Frei kommune, tolkning av Miljøvern-departementets brev av , vedrørende godkjenning av kommunens arealdel. Naturvernforbundet er svært skeptisk til at to av kommunens mest miljøbelastende bedrifter nå er etablert så tett opp til en av fylkets viktigste hekkelokaliteter det er mulig å komme. Fugløya er spesiell, da naturreservatet er lokalisert i tilknytning til gyteområde i østre del av Bolgsvaet. Det er lokalisert et viktig grunt-område mot syd som sammen med våtområdet Bolgleira tilfører naturreservatet variert næring. Det at næringsressursene finnes såpass lokalt, begrenser stress hos de hekkende fuglene, i og med at det er kort vei til nødvendig næring. Skades det lokale næringsgrunnlaget vil dette ha fatale konsekvenser for naturreservatet. 2 z.org/areas/35 3 Det kongelige miljøverndepartement Frei kommune godkjenning av kommuneplanens arealdel PL90/5851- AnH. 2

3 Figur 1. Kartet er hentet fra Fiskeridirektoratets database. Se figur 5.2 i planprogrammet til Franzefoss Gjenvinning AS i sammenheng med kartskissen ovenfor. Naturvernforbundet finner det oppsiktsvekkende at gyteområdet, våtområdet Bolgleira, og andre viktige sårbare områder ikke er tatt med i planprogrammet, og vurdert i sammenheng med naturreservatet. 4 Om Naturreservatet Fugløyas intensjon skal nås, krever det at hekkeplassen har fred i hekkesesongen og at gyteplass, grunner og våtområder som denne lokaliteten avhenger av beholdes intakte. Om det fremlagte planprogrammet: I det følgende vil vi kommentere punktene i planprogrammet til Franzefoss. Punkt 3 Forhold til offentlige planer Daværende Frei kommune valgte å se bort i fra Klima- og miljødepartementet retningslinjer fra Det var brudd på forutsetning for korrekt saksbehandling, som skal være basert på 4 Registrert natur- og fiskeriinfo Bolgsvaet Kristiansund 3

4 offentlig rettslige prinsipper. Alle politiske vedtak skal være i henhold til lovverk, planverk og overordnede politiske beslutninger. Hvis ikke er de lovstridige. Daværende Frei kommunes beslutning om å tillate tungindustrielle virksomheter i områder er derfor lovstridige og dermed ugyldige. På grunnlag av dette må forvaltningsloven anvendes til å oppheve vedtak for industriell drift, slik at det ikke lenger er grunnlag for industriell aktivitet i området. Bedriftene må finne andre lokaliteter, da deres virksomhet er i strid med forutsetningene for aktivitet i området. Fylkesmannen har også glemt de samme retningslinjene. I magasinet Våre veger 2, 2009, sier fylkesmannen at de hadde glemt det båndlagte området. 5 Da er vedtaket ugyldig både fra Fylkesmannens side og på kommunalt nivå. Dette medfører at det ikke er grunnlag for tungindustriell drift i området. I tillegg er saksbehandlingen fra utredning til vedtak, vedrørende utbygging av Husøya, preget av omfattende feil fra a-å, ved at aktørene helt har sett bort fra de aktuelle saksbehandlingsreglene som finnes i forvaltningsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven med forskrift, senere også naturmangfoldloven og verneforskrift for Fugløya. Kommunal myndighet har vært klar over det pågående vernearbeidet helt siden 1992, men har hele tiden valgt å se bort fra dette. Det er derfor viktig at plan for Nordvestre del av Husøya reverseres slik at naturreservatets intensjon ivaretas. Tiltak som har til hensikt å beskytte naturreservatet er fra kommunens side valgt oversett. Dette kommer tydelig til uttrykk i rapport 1242 fra Rådgivende Biologer i 2009: Dersom verneforslaget siden også blir gjennomført, vil det i den sammenheng være naturlig å vurdere behovet for en buffersone mellom et slikt industriområde og verneområdet.» 6 Kristiansund kommune hadde følgende løsning på denne problemstillingen: I byggesaksbehandlingen som ble gjennomført som et administrativt vedtak, 7 vedtok man å 5 Vedlegg kopi fra side 10 våre veger nr Se s. 37 i dokumentet. 7 Bemerk at det for vedtak som medfører større utbygging/inngrep i strandsonen, kreves dispensasjon som alltid må behandles av politisk organ, jfr. saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven. Det faktum at denne saken om større industriutbygging ble behandlet på administrativt nivå i kommunen, er en formalfeil ved vedtaket som må få følgende etterspill i saken: Vedtaket må oppheves og behandles på nytt i korrekt beslutningsorgan. Her kommer reglene i forvaltningslovens kapittel om omgjøring og oppheving av formelt ugyldige vedtak til anvendelse. 4

5 plassere Franzefoss Gjenvinning AS sitt prosessanlegg for farlig avfall nettopp der det ville ha vært naturlig å legge en buffersone, jfr. alminnelig lovforståelse av verneområdeforvaltning. Planprogrammet som det vises til i pkt. 3.2 er ikke lagt ut til høring. Blant annet en rapport som skal beskrive belastingen på naturverdiene i området. Av nye momenter i saken finnes det nå en rapport som er laget av COWI AS, som vurderer kun belastninger som genereres av etableringene på Husøya, men som ikke tar med resten av belastningsbildet for Bolgsvaet. Til tross for at denne rapporten er mangelfull, og kun beskriver en liten del av de miljøbelastingene, konkluderer rapporten med at naturverdiene utsettes for betydelig belastning. Naturvernforbundet har utarbeidet en liste over de mest iøynefallende belastningskildene ved Bolgsvaet. 8 Naturmangfoldloven 10 krever en helhetlig vurdering av total miljøbelastning på et område. Slik saksbehandlingen nå gjennomføres er denne i strid med retningslinjene i med naturmangfoldlovens veileder til 10, som sier: Små tiltak eller enkeltvise tiltak vil ofte hver for seg ikke ha stor betydning for den samlede belastningen på naturmangfoldet. Legger man imidlertid summen av tiltak over tid sammen, kan den samlede belastningen bli så stor at det ikke er mulig å opprettholde eller nå forvaltningsmålene slik de er fastsatt for naturtyper, økosystemer og arter i 4 og 5. Formålet med 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Paragraf 10 medfører at man skal vurdere konkret hva som tidligere har berørt landskapet, økosystemene, naturtypene og artene i det aktuelle tiltaksområdet. Videre skal man vurdere det omsøkte tiltaket og hvilke framtidige tiltak som kan være aktuelle. Det skal ikke gjøres hypotetiske vurderinger av framtidige tiltak. Det må være en realistisk mulighet for påvirkning. Vurderinger av mulige framtidige tiltak skal ikke bare gjøres for tiltak innenfor den aktuelle forvaltningsmyndighetens ansvarsområde, for eksempel en kommune. En kommune må også se hen til de planer fylkeskommunen eller staten har i det aktuelle området.» Rapporten fra COWI AS av sier også at det blir for hypotetisk å anslå fremtidig belastning på området. Naturvernforbundet mener dette blir feil, sett hen til at anleggene som er etablert rundt Bolgsvaet er meget homogene, og i all hovedsak yter service til oljeutvinningen utenfor kysten. Området vest for Husøya er kjøpt opp i den hensikt å få 8 Se vedlegg excel ark: Belastning Bolgsvaet 5

6 etablert mere industri opp mot oljenæringen. Med dette utgangspunktet skulle man tro at fremtidig belastning rett og slett vil være mer av det vi allerede har. Punkt 4.1 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Naturvernforbundet kan ikke finne at verneforskrift og forvaltningsplan som gjelder for naturreservatet Fugløya er listet. Det er viktig at verneforskriften legges til grunn slik at man ivaretar naturreservatets intensjon. Det skal også sies at miljøinformasjonsloven 9 pålegger «enhver virksomhet som omfattes av kapittel 3 eller 4, å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet». I og med at dette lovverket alt var trådt i kraft da etablering og byggeprosessen var iverksatt, burde bedriften selv innhentet såpass kunnskap om sin virksomhet at de ikke gikk for å etablere seg i områder med avklarte verneområder og naturverdier. Det har utviklet seg en holdning om at bedriftenes internkontrollarbeid er god nok og fanger opp gjeldende lovverk, men det er ikke tilfelle her. Det er også viktig å få med hvilket vern som gjelder for naturreservatet Fugløya. Når disse momentene mangler i Franzefoss Gjenvinning AS sitt planprogram, vitner det om en lite seriøs holdning fra selskapet sin side. Aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven pålegger enhver å vise hensyn og gjøre det en kan forvente for å unngå skade på naturmangfoldet, jfr Punkt Naturmangfoldlovens bestemmelser Naturmangfoldloven skal oppfylles på alle nivåer (i regional plan, kommuneplan og reguleringsplan). Jo lavere plannivå, desto mer spesifikk må planen være. I en kommune eller reguleringsplan skal vurderingene inngå som en del av konsekvensvurderingene som skal gjennomføres i hht. Plan- og bygningsloven 4-2 (andre ledd). 10 Det er også viktig at naturmangfoldloven 49 blir anvendt i denne saken, og som angår utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde: 9 Jo større risiko for skade på naturmangfoldet, desto større krav om kunnskapsinnhenting angående naturmangfoldet. Jo mer profesjonell aktør, desto større krav til kunnskapsinnhenting (Veileder naturmangfoldloven, kapittel II). 10 Veileder til naturmangfoldloven kap. II, s

7 «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6» Forurensningsforskriften 24 må også inn i dette planprogrammet. Dette fordi anlegget har mye til felles med Veidekke AS sin asfaltproduksjon på Husøya. Fylkesmannens representant Anne Melbø kommenterte dette slik i et møte : «Gis det tillatelse til Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg, vil fylkesmannen gi videre konsesjon for Veidekke industri AS sitt asfaltverk på området, da Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg vil generere større belastning på naturverdiene enn hva man kan påregne fra et asfaltverk. Forurensningsforskriften 24-3 er viktig fordi denne regulerer drift av asfaltverk og prosessen i et behandlingsanlegg. Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg har mange fellestrekk med asfaltproduksjon. Det er også viktig å se hen til miljøinformasjons-loven 9. Kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet : «Enhver virksomhet som omfattes av kapittel 3 eller 4, plikter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet». Etableringen av drift på Husøya ble gjort ved brudd på forurensningsforskriften 24-3, når det gjelder plassering av asfaltverk. Asfaltverket på Husøya har i mange år vært drevet som et stasjonært asfaltverk på dispensasjonstillatelse. Men i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 24 om asfaltverk, se 24-1 definisjoner, er det ikke tillatt å gi dispensasjon til drift av mobilt asfaltverk utover 2 år. Tillatelser til drift som ble gitt etter at selskapet tok seg til rette, ble gjort i strid med gjeldende lovbestemmelser, og er dermed å anse som ugyldige. Mye av virksomheten på Husøya er gjort slik at det bygges ut, uten lovlig grunnlag, og ved at kommunen/fylkesmannen har gitt tillatelse til dette i ettertid. Dette er feil rekkefølge i utbyggingssaker og ulovlig praksis i hht. gjeldende lovverk. Ettersom lokalisering av tungindustri på Husøya medfører forurensende virksomhet, kommer også forurensningsforskriftens kapittel 36, om behandling av tillatelser etter forurensningsloven til anvendelse. I denne saken skal både miljøinformasjonsloven og naturmangfoldloven være godt kjent hos bedriften. En bedrift med utviklet miljøprofil ville ha vurdert alle sider av lovverket før de 7

8 valgte lokasjon for denne typen virksomhet. Naturvernforbundet mener det blir feil rekkefølge å vurdere BAT (Best Available Technic) nå, etter at anlegget er etablert, da forutsetningen for BAT best kunne ha vært ivaretatt før og under byggesaksbehandlingen av etableringen. Punkt 5 Tiltaksbeskrivelse Det er viktig å merke seg kartet i Figur 5.2. s. 6 i planprogrammet. Her er det alt skissert en veiløsning i ytterkant av våtområdet Bolgleira. Innrammede områder vest for Franzefoss sin etablering er alt kjøpt opp og det er igangsatt planarbeid for et deponi for Franzefoss Gjenvinning AS i dette området. Det skal også nevnes at dette området er et viktig overvintringsområde for sjøfugl og må derfor vurderes som viktig sett i sammenheng med naturreservatet Fugløya. 11 Punkt 5.2 Beskrivelse av anlegget og behandlingsmetoder Det opplyses at alt avfall selskapet får inn blandes sammen i en og samme prosess. Først blandes stoffet i store slamtanker og slamutskillere og så kjøres stoffet inn i en pyrolyseprosess, dvs. de benytter en prosess hvor man varmer opp blandingen slik at vann og vannløselige komponenter skilles fra det resterende innholdet. Olje og oljefraksjoner fra opprinnelig borevæske vil fordampe i pyrolysen og samles opp som en egen salgbar fraksjon. Restfraksjonene etter oljeutskillelsen behandles som vanlig avfall, og slippes enten til luft eller sjø, eller det samles opp som et fast restprodukt. Pyrolyse er her en oppvarmingsprosess (til C) som har til hensikt å koke og fordampe fraksjoner i blandingen, for å skille de og i noen tilfelle for å «cracke de», det vil si å spalte store komponenter til mindre enheter. Disse olje og crackede oljekomponenter sies det kan benyttes til oppvarming i egen prosess eller selges som vanlig fyringsolje type I. Spørsmålet er om dette egner seg for salg og om dette er en vare klarert for innhold av farlige miljøgifter. Vårt fokus i saken er å få kartlagt hele renseprosessen, få viten om hva som gjøres med det farlige innholdet i avfallet og kartlegge hvilken miljøgevinst man eventuelt oppnår, og om det kan føre til farlige miljøutslipp. De farlige stoffene som er i slopen skal renses ut ved en slik prosess, ellers er dette ingen renseprosess som man påberoper seg. At man får gjenvunnet

9 oljen i fra slope, skal ikke ta fokus fra miljømyndighetene og hva saken egentlig gjelder. Det er alle de andre miljøfarlige ingrediensene i dette som skal fjernes i prosessen, og som skal tas hånd om på forsvarlig vis. Vi etterlyser at bedriften skisserer renseteknologi som duger og som påviser hva de tar ut av farlig innhold i fra avfallet og hvor dette blir avhendet. Bedriften må derfor påviselig anvise hvor de funksjonelle renseprosessene er og samtidig vise hvor de registrerer de farlige stoffene, hvordan de logger/rapporterer mengdene som renser ut per batch og hvordan de forsvarlig oppbevarer stoffet etterpå. Punkt 5.3 Utslipp og avfall Tørrstoffet som er et av restproduktene fra virksomheten er tenkt lagt i deponi ved Daumannshaugen. Det er igangsatt planarbeid for dette deponiet, som er lokalisert i området vest for Franzefoss Gjenvinning AS sitt behandlingsanlegg for farlig avfall, se figur 5.2. Naturvernforbundet kan ikke se at det finnes vurderinger på fremtidig belastning på naturverdiene fra dette området, selv om det er planlagt oljeservicehavn og deponi ved dette området. Hva sier Klima- og miljødepartementet om slik saksgang? 6.5 Utslipp til sjø Det rapporteres om økende innhold av PCB, kadmium og kvikksølv i fisk fra Bolgsvaet (Kommunal miljørapport Bolgsvaet, Norconsult AS, år 2012). Dette viser en meget alvorlig akvatisk utvikling i området. Vi går ut fra at miljøvernmyndighetene har registrert dette, og ser den alvorlige utviklingen, og følger opp egen prioritert oppgave angående bedre akvatiske miljø i fjordene våre. Vi kjenner alle til at predatorer oppover i næringsnettene i resipienten påføres uopprettelige skader om vi ikke får stoppet denne utviklingen. Prioritet må derfor være å finne kilden til utslippene slik at vi får stoppet denne farlige utvikling i matfatet vårt. Her forlanges umiddelbar oppklaring på vegne av allmenne rettigheter, angående å opprettholde et levedyktig naturmiljø og et produktivt ressursgrunnlag. Ikke minst er dette viktig for de etterfølgende generasjoner, så dette er en meget alvorlig sak. 9

10 I fra Statoil og andre leverandører er det kjent at slikt avfall inneholder kvikksølv, bly, kadmium, PCB og radioaktive elementer som Radium. Bare det organiske PCB kan dekomponeres ved en oppvarming men da må man høgt opp i temperatur. Alle de andre farlige stoffene nevnt, må fortsatt være et eller annet sted i prosess-strømmen fordi grunnstoffer kan overhode ikke brytes ned i en slik prosess. De aktuelle radioaktive komponentene som prosesseres her vil i overveiende grad være vannløselige. De vil derfor være igjen i prosessvannet som slippes til sjø (radioaktiv forurensing av vannresipient). Skjer slike utslipp til sjø, er det ikke mindre enn en katastrofe for dette miljøet. I renseprosessen må man henvise til hva som fjerner disse farlige komponentene, ellers kan det tyde på mangel på forståelse for den viktigste jobben som skal gjøres gjeldende dette avfallet. Ansvarlige myndigheter må derfor kvalitetssikre dette punktet og pålegge bedriften å forklare for allmennheten hva bedriften egentlig gjør med radioaktivt avfall som er mottatt. Berettigelsen av å få konsesjon om utslipp av Barytt (BaSO 4 ) til sjø, og en utvidelse av denne, er kanskje en dekkoperasjon som heller kanskje gjelder konsesjon for utslipp av radioaktivitet? Dette må oppklares på øverste nivå i Miljødirektoratet. Om bedriften plikter å benytte BAT-teknologi for å rense slikt spesialavfall. Her må de da vise til prosesser som forklarer nødvendig rensing, ellers må driften stoppes. Vi ønsker ingen avventende myndighet lenger. Dette må man straks ta tak i og saksgangen må nå kvalitetssikres og rettes opp slik at oppfølging nå skjer på riktig måte. Vi mangler altså svar på hvor og hvor mye Kvikksølv, Bly, Kadmium og Radium som både finnes i og som utskilles ut i fra prosesseringen på Husøya. I tillegg må bedriften kunne gjøre rede for hvilke mengder som til nå er samlet opp, eventuelt hva og hvor mye som er sluppet til resipienten. Til det må det være montert utstyr som detekterer, eventuelt påviser/ gjør analyser som gir kontinuerlig overvåking av hver enkelt av disse komponentene og hvor de befinner seg. Noe av dette som er omsnakket før kan ikke ha forsvunnet og det er meget miljøfarlig og har høyeste prioritet i myndighetenes arbeid. Etter å ha lest dokumentasjonsrapporten fra 10

11 bedriften så er vi like vise om hvor stoffene befinner seg og det må vel også konsesjonsmyndighet være Utslipp til luft Det klages over at man nå har fått luftforurensing i nærliggende boligområder i tilknytning til den nye etableringen. Ved skissering av prosessen i oppstartbeskrivelsen skulle det ikke komme noen forurensing til luft (lukket prosess). Vi ønsker nå en redegjørelse fra bedriften på hva som nå har forandret seg, ut i fra de første planene for prosessen og hva dette betyr av luktbelastning i nærmiljøet og hva dette egentlig inneholder og hva det kan forårsake av helseeffekter. Rest Bedriften må gjøre rede for hva som finnes i røykgassutslippet og hvilke grenseverdier som da kan være aktuelle å forholde seg til. Dette forlanges klarert snarest på dette nivå og kvalitetssikres av forurensningsmyndighet, og gjerne av NILU. Regnskapssystemer for stoffer inn og ut av virksomheten Ved å følge flytdiagrammet og angivelser i konsekvensanalysen fra COWI AS, ser man deres prosess trinn for trinn og hva som eventuelt kan renses ut. Hvor de farlige komponentene samles opp eller tar veien, går ikke frem av COWIS beskrivelse. Det mangler altså et analyseskjema som viser status i hver ende av de prosess-strømmene og hva som går ut i miljøet Sikkerhetsmessige forhold I konsekvensanalysen skal bedriften redegjøre for og opplyse spesielt om giftighet og farlig innhold, og hva av det som spesielt er klassifisert som miljøskadelige stoffer. Konsekvenser ved utslipp av slike stoffer skal vurderes opp imot naturmangfoldloven og spesielt skal dette vurderes dersom f. eks noe i prosessen svikter som ved eventuelle uhell. Her skal prosedyrer for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap foreligge og være vedlagt om hva som kan skje og om beredskapsansvar og en handlekraftig beredskapsorganisasjon er satt på papiret. Det er viktig at man kommuniserer dette for allmennheten og redegjør og angir miljø- og helsemessige konsekvenser og angir innhold i utslipp som er giftig i røykgass og avgasser. 11

12 Daglig overvåking og måling forlanges spesielt når man prosesserer giftige og tungt forurensede batcher. Man må registrere «the worst case scenario» for nærmiljøet, noe som det er krav om spesielt med hensyn på astmatikere og kolsrammede. Dette mangler i nåværende konsekvensanalyse. Uforutsette hendelser som linjebrudd ved laste- og lossesystemer, skipshavari, og andre uønskede hendelser relatert til transport finner vi ikke vurdert. Dette er momenter som også må vurderes i planprogrammets pkt Industriområdet som er under utvikling er lokalisert slik at man må påregne trafikk av større skip inne i vernesonen også i hekketiden. Økosystemet Bolgsvaet er alt tungt belastet. Det finnes ingen fullstendig oversikt over gamle industrisynder, utslipp fra husholdninger og industri i området. Naturvernforbundet har laget en oversikt over de mest iøynefallende belastningene. 12 Den vedlagte listen er ikke fullstendig, men gir et godt inntrykk av dagens situasjon. Naturvernforbundet frykter effekten knyttet til disse utslippene kan ha både ukjente og overraskende konsekvenser. Påvirkningspotensiale i området Terskelfjord Naturreservat Gyteområde Bosetting 13 Samla virkning av mange utslipp Her er det snakk om å skåne en terskelfjord med naturreservat som nabo og et livsviktig akvatisk miljø. Planer er også lagt for et stort byggefelt m øst for Husøya, kalt Jørihaugen Vest med boenheter. Disse blir de nærmeste naboer i som dette vil få store konsekvenser for om ikke alt av konsekvenser kommer frem. Her må føre-var -prinsippet praktiseres på strengeste måte (se forskrifter for radioaktivt avfall) også når konsekvensanalysen gjøres, og at utslippstall og nivå for dette blir verifisert og analysert med de alvorlige konsekvenser dette kan ha for fremtidig havbruk. Man må her vurdere de langsiktige miljøkonsekvenser dette kan medføre i vannresipienten Bolgsvaet, hva det også vil si for alle de akvatiske næringskjedene og det totale akvatiske ressursgrunnlaget 12 Se vedlegg excel ark: Belastning Bolgsvaet 13 Bolig og etablerings informasjon knyttet til Husøy og Bolgsvaet Kristiansund 12

13 basert på dette miljø. Et økende innhold av PCB og Kvikksølv i fisk på Bolgsvaet er rapportert. Dette står å lese i den siste kommunale miljørapporten (ansvarlig Norconsult AS år 2012) om Bolgsvaet. Dette er svært alvorlig. Punkt Her må Verneforskrift for naturreservat Fugløya komme til anvendelse, denne sier: 3. Vernereglar I naturreservatet må ingen gjere noko som forringar verneverdiane som er angitt i verneformålet. For naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: 1. All vegetasjon på land og i vatn (inkludert tang og tare) er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå reservatet. Nye planteartar må ikkje innførast. Planting eller såing av trær og anna vegetasjon er forbode. 2. Dyrelivet, inkludert reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig forstyrring. Hundar skal holdast i band. Utsetjing av dyr er forbode. 3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygningar, anlegg, gjerder, andre varige eller mellombelse innretningar, etablering av oppdrettsanlegg, bortsetting av brakker e.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, nyplanting, oppdyrking, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte tilføringar av forureining, bortlegging av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande. Dette betyr at aktiviteter som kan medføre skade på bløtdyrsfauna, alger og andre organismer i verneområdet er forbudt. Punkt 6.9 Fiske og landbruk. Vi kan ikke se at relevante fiskeri- og havressursinteresser er vurdert. Det er ifølge Fiskeridirektoratets kartsider et fiskefelt for aktive redskap i sjøen ikke langt utenfor tiltaksområdet. Etter vår informasjon dreier dette seg blant annet om teinefiske, linefiske og notfiske. Det er ikke grunn til å betvile at økt turbiditet og støy i sjøen i forbindelse med tiltaket, og skipstrafikk, vil kunne påvirke fiskeriinteressene. Nettopp det at næringsresursene finnes såpass lokalt, begrenser stress hos den hekkende fuglen. Skades det lokale næringsgrunnlaget vil dette ha fatal konsekvenser for naturreservatet. Det er nå i ferd med å skje med økt aktivitet i området. Og denne aktiviteten må stoppes omgående. 13

14 Punkt 6.12 Infrastruktur og transport Dette punktet må vurderes i forhold til naturmangfoldloven 10 og settes i sammenheng med eksisterende og fremtidig belasting på naturverdiene. Denne vurderingen må gjøres med utgangspunkt i eksisterende og fremtidig forventet miljøbelasting på området. Fremtidig skipstrafikkmønster i området har stor påvirkning på fugleliv og marin fauna. Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området vil dette industriområdet, som strekker seg i hele Husøyas lengde, gjennom økt skipstrafikk, også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, risiko for propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten. For Bolgsvaet vil vind og strøm i hovedsak ha vestlig retning. I og med at utslippsledningen for dette anlegget er lagt vest for naturreservatet, må man påregne at forurensninger knyttet til utslipp av spillvann vil bli ført inn i naturreservatet. Dette bryter med verneforskriften for Fugløya 3. Konklusjon Dette har med allmennheten å gjøre og de preventive tiltak som eventuelt er nødvendige. Vi etterlyser grunnlaget for å få til en forsvarlig rensing, samt å få opp en reell konsekvensanalyse på additive effekter i området, og en forsvarlig beslutningsprosess i alle beslutningsorganer som saken gjelder. Prosessen er så langt ikke på skinnene og vi godtar rett og slett ikke de formalitetene som er lagt frem. Vi er derfor nå redd for at en her kan være i ferd med å gjøre ubotelig skade på miljøet om man ikke har flere opplysninger om prosessflyten. Derfor er dette en meget alvorlig sak som ikke bare angår allmennhetens tillit, men hele vårt samfunns rettssikkerhet og forvaltningsansvar i generasjoner fremover. Vi kan derfor verken godta den konsekvensanalysen som foreligger, slik den nå er utformet av COWI AS der miljøfarlige innhold ikke er gjort rede for, og forutsetningene i planprogrammet til Franzefoss Gjenvinning AS om utvidelse av behandlingsanlegget på Husøya. Som allmennhet og naboer til bedriften frykter vi for at dette slippes til luft, til sjø og 14

15 til jord, dvs. deponeres i omgivelsene. Vi mener at myndighetene, gjennom Miljødirektoratet, ikke må gi Franzefoss Gjenvinning AS konsesjonstillatelse til utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya i Kristiansund kommune. I tillegg mener vi at all annen virksomhet som er etablert på Husøya, og som i årevis har vært drevet i strid med gjeldende lovverk bør avvikles. Vi mener at tungindustriell aktivitet på Husøya er uforenlig med målet om å bevare naturverdiene på Fugløya. Dette fordi naturreservatet er helt avhengig av sine nære omgivelser i Bolga- og Bolgsvaet-området for at naturmangfoldet der skal bli ivaretatt etter hensikten. I tillegg finnes som også andre viktige naturverdier i hele området som vil bli rammet av videre utbygging. Disse industribedriftene må derfor finne seg egnede lokaliteter andre steder. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy 15