Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til PlanID: R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya.

Transkript

1 Kristiansund kommune Plan- og bygningsenheten, Øvre Enggate Kristiansund N postmottak@kristiansund.kommune.no Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til PlanID: R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya. Naturvernforbundet har gått igjennom de tilsende dokumentene vedrørende industriområde og dypvannskai på Husøya i Kristiansund kommune. På bakgrunn av de utlagte dokumentene har Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy følgende uttalelse: Naturvernforbundet finner en rekke mangler ved planutkastet og sakvurderingene på disse miljøområdene: 1. vurdering av utenforliggende virksomheter som kan medføre skade inn i et verneområde 2. utslipp til luft 3. effekt på fiskeri-interesser 4. oppvirvling av forurenset sjøbunn fra skipsanløp 5. dokumentasjon av fungerende akuttutslippsberedskap 6. konsekvenser av samlet belastning 7. hensynet til naturmangfoldloven 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 8. hensynet til vanndirektivet 9. planens øvrige innhold I det følgende utdyper og begrunner vi vår uttalelse på disse punktene: 1.) Vurdering av utenforliggende virksomheter som kan medføre skade inn i et verneområde Innledningsvis vil Naturvernforbundet si at vi finner det oppsiktsvekkende at et planarbeid som i så stort omfang berører et viktig naturreservat ikke nevner naturreservatets verneforskrift og forvaltningsplan. Disse dokumentene er ment å ivareta naturreservatets hensikt og Naturvernforbundet mener disse dokumentene vil være avgjørende for et hvert prosjekt som er tenkt gjennomført opp mot et naturreservat. Flere utredninger og rapporter uttaler at naturverdiene knyttet til økosystemet Bolgsvaet er tungt belastet av industriutbyggingene i området. I denne planens pkt finner man Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvern.no Internett:

2 følgende stadfestelse: Allerede i dag ligger Fugløya naturreservat innenfor et område omringet av industri, støy og skipstrafikk. Tilsvarende uttalelser finner man i flere andre vurderinger og delvurderinger. Dette betyr at man i denne saken også må se på NML 49 utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde Naturvernforbundet kan ikke se at noen slik vurdering er fremlagt. Lovteksten sier: Virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6. På tross av dette, ser man bort fra dette faktumet og søker å etablere enda mer belastende industri innenfor det som må kalles økosystemets minste naturlige avgrensning. Dette er i strid med naturmangfoldlovens (NML) hensikt. NML har til hensikt å forhindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Dette målet oppfyller ikke dette utkastet til reguleringsplan, og er i så måte mangel ved planen. 2.) Vurderinger vedrørende luftforurensninger. Vi kan ikke se at redegjørelsen for luftforurensning og belastningen på naturverdiene som berøres av tiltaket er tilstrekkelig belyst i søknaden. Dette gjør vurderinger rundt miljøfaren ved denne utbyggingen mangelfulle. a) Søker og søkers konsulenter Cowi AS, har i søknaden utelatt eller marginalisert en rekke forurensningskilder lokalisert i tilknytning til området som utgjør økosystemet Bolgsvaet. Her kan som eksempel nevnes: Flere tankparker med avlufting til atmosfære ved Vestbase, vedlikeholdsverksteder med sandblåsing og vedlikehold av fartøyer, not- impregnering, asfaltverk, skipsvrak, fyllinger med urene masser, forurenset grunn og andre avrenningskilder. Se for eksempel forurensningskilder dokumentert i Kristiansund kommune sin miljørapport for Bolgsvaet 2005 og Naturvernforbundet legger ved en opplisting av flere kjente kilder til miljøbelastning til denne uttalelsen. 1 b) Planutkastet knyttet til luftforurensning omhandler hovedsakelig svevestøv knyttet til transport og tar ikke opp støvproblemer knyttet til pukkverksdrift eller støvflukt fra tørstofflager ved Franzefoss Gjenvinning AS. Videre vurderes ikke effekter som kan komme av kombinasjon av ulike kjemikalier i atmosfæren. I rapporten mangler vurdering av eksosgasser fra mellom 2500 og 3000 anløp av større supply- og andre servicefartøyer for oljeindustrien, pluss annen skipstrafikk i området. Avlufting til atmosfære fra et stort antall tankparker i området rundt Bolgsvaet og Bremsnesfjorden. Utslipp av formalin (metanal) fra 1 Belastninger Bolgsvaet xlxs.

3 Algea AS. Formalin i kombinasjon med sure avgasser fra forbrenningsmotorer vil kunne danne kreftfremkallende forbindelser i innåndingsluft. Naboer til Bolgsvaet opplever nedfall av seige tjærelignende stoffer som fester seg til eiendeler utendørs. Vinterstid forkommer ofte atmosfæriske tilstander over Bolgsvaet kalt inversjonslokk som forverrer forurensningstilstanden dramatisk. Det foreligger pr dags dato ingen fullstendig vurdering av disse utslippene verken enkeltvis eller i kombinasjon. Vi ønsker en vurdering av disse sett i sammenheng med utslipp som går til sjøen ved Bolgsvaet. Med dette mener Naturvernforbundet at det nå må tas prøver fra skjell, fra stedbunden fisk og fra stedbunden sjøfugl. Man må gjennom disse prøvene også se på forurensningsgrad og konsekvensen forurensningene samlet sett vil ha på levende organismer. 3. Vi kan ikke se at relevante fiskeri- og havressursinteresser er tilstrekkelig vurdert. a) Underliggende dokumenter vurderer ikke tilstedeværelse og håndtering av mellom 2500 og 3500 skip i og ved gyteområdet. b) Fiskeridirektoratets kartsider viser et fiskefelt for aktive redskap i sjøen ikke langt utenfor tiltaksområdet. Etter vår informasjon dreier dette seg blant annet om teinefiske, linefiske og notfiske. Det er ikke grunn til å betvile at økt turbiditet og støy i sjøen i forbindelse med tiltaket, og skipstrafikk i området i forbindelse med tiltaksperioden, vil kunne påvirke fiskeriinteresser. c) Selv om Fiskeridirektoratet ikke har innvending til utbyggingen, åpner ikke dette for at Kristiansund kommune kan iverksette tiltak som kan skade gyteområdet. Ut fra en naturfaglig vurdering er gyteområdet svært viktig for at man skal kunne opprettholde Fugløya som et livskraftig naturreservat. Høringsutkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion viser også at kunnskapsgrunnlaget ikke er oppfylt. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak/opprydding, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om forurensningsproblemene, samt at tiltakene pr i dag er overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting 2. 2 Vedlegg: høringsutkast tiltaksprogram for Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion.

4 4. ) Ikke omtalte forurensningseffekter på fisk og andre vannorganismer a) Fisk og flere smådyr og insekter er svært følsomme overfor lukt, støy og vibrasjoner, da de i stor grad kommuniserer og orienterer seg med sanser for lukt, lyd og vibrasjon. Både lukt og støy har svært stor rekkevidde i vann - vi snakker om mange kilometer. Det er derfor helt sikkert at det rike livet i de relativt grunne sjøområdene rundt Franzefoss blir berørt av endringer i vannkjemi og bakgrunnsstøy. Planen ser ikke ut til å ha vurdert dette verken når det gjelder utslipp/utlekking av miljøgifter eller støy. b) Spesielt vil Naturvernforbundet peke på at det er i ferd med å utvikle seg omfattende kunnskap om forurensningseffekter på fiskeatferd. Det er vitenskapelig dokumentert at tungmetaller og organiske mikroforurensninger kan forandre fiskegruppers adferd lenge før, og i langt lavere konsentrasjoner, enn det som gir gifteffekter. De samme stoffene og konsentrasjonene som er foreslått tillatt sluppet ut er for eksempel vist å kunne hemme fisk sine varslingssystem for rovdyr, endre deres bevegelsesmønster og leveområde, og dessuten redusere reproduktiv adferd. Dette tilsier at grenseverdiene for økologisk sikre utslipp av renset industriavløpsvann må settes lavere enn grensen for kjente gifteffekter, trolig betydelig nærmere det naturlige bakgrunnsnivået. Dette understreker viktigheten av å holde utslippene av mikroforurensninger så lavt som mulig. Referanse om fisk, forurensningslukt og effekter er vedlagt 3 I tillegg er det åpenbart at påfølgende tenkt bruk av området til base/lager og videre etablering av forurensende industri tilknyttet oljeindustrien vil medføre økt skipstrafikk i området, noe som igjen berører fiskeri-interessene både i form av forurensningsrisiko og skipstrafikkmønster. 5) Vi kan ikke se at vurdering av oppvirvling av bunnforurensninger er vurdert. Oppvirvling av forurensede bunnsedimenter som følge av skipspropeller er ikke vurdert. Vi kan heller ikke finne vurdering av hvilke konsekvenser dette vil ha for gyteområdet. Hekkende sjøfugl ved naturreservat Fugløya henter en stor del av næringen fra dette gyteområdet. Vi etterlyser derfor en vurdering av hvilken konsekvens nedfylling av beiteområder, eventuelle skader på gyteplassen samt bortfall av lokale næringskilder vil ha for naturreservatet Fugløya og de andre naturverdiene i området. Dette er vurderinger som må på plass om NMLs hensikt skal nås. 6) Spørsmål ved lokal beredskap ved akuttforurensning. 3 The effects of environmental pollutants on complex fish behaviour: integrating behavioural and physiological indicators of toxicity.

5 Naturvernforbundet setter spørsmålstegn ved om beredskap for og kunnskap om akuttforurensning er god nok ved bedriftene i området. Det har i løpet av siste år vært to dieselutslipp i området, hvor naturen selv har måtte rydde opp og hvor kunnskap om bruk av beredskapsmateriell må karakteriseres som fraværende Ved begge hendelsene ble ingen tiltak gjort i forbindelse med naturområdene, selv om siste hendelse var i viktigste hekkeperiode og det fra utslippet til naturreservat er kort avstand. 7) Vurderinger vi ikke kan se at er gjort jfr. NML 10 vurdere samlet belastning. Et viktig prinsipp når man etter Naturmangfoldloven skal vurdere samlet belastning er at også påregnelig økt fremtidig belastning i et område som resultat av vedtaket skal vurderes allerede ved første inngrep. Formålet med (NML) 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Dette målet når ikke dette reguleringsplanutkastet. Vi kan i planutkastet ikke finne noen vurdering av henholdsvis: a) Fremtidig belastning på havressurser og fiskerier, samt bortfall av sjøområder som i dag er tilgjengelige for allmennheten. b) Konsekvensene av denne industriutbyggingen må ikke vurderes bare på bakgrunn av områdene i Bolga, men må inkludere etableringene ved Vestbase og også vurdere gamle industrisynder i områdene rundt Kristiansund. Om man skal få full måloppnåelse bør også industrietableringer på østre del av Averøy inn i en samlet vurdering. Jfr. NML veileder til 10. Dette for på best mulig måte å kunne ivareta naturreservatets hensikt. c) Samtlige etableringers påvirkning på naturmangfoldet må belyses. Dagens miljøtilstand, sårbare naturtyper og artsmangfold må beskrives. Det må spesielt opplyses om mulige påvirkninger på Fugløya naturreservat. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Fugløya naturreservatet må legges til grunn. Videre bør alle lokaliteter tilknyttet naturreservatet som er registeret i Naturbase, inkludert gyteområdet nordøst for Fugløya, tas med i vurderingen av samlet belastning på naturmangfoldet. Det skal nevnes at flere grunner i området som alt er fylt ned har vært viktige beiteområder for blant annet ærfugl. Dette betyr at omgivelsene som er viktige for å opprettholde naturreservatets hensikt er hardt presset. Det må derfor vurderes ytterligere konsekvens av nedfylling av nytt gruntområde ved for eksempel Vikanholmen vest. d) Redegjørelse for eventuelle konsekvenser for fiskeri-interessene i nærområdet som følge av økt turbiditet og støy i sjøen, samt redegjøres for hvilke konsekvenser av økte miljøbelastninger i form av utslipp til luft og sjø vil kunne få. Her må eventuell påvirkning av vandringsmønsteret for torsk til gyteområdet, og mulig påvirkning på selve gyteområdet i

6 Bolgsvaet tas med i betraktning. Tilsvarende må redegjørelsen inneholde konsekvenser for sild og dens vandringsmønster til notområdet, samt eventuell negativ påvirkning eller begrensninger på fremtidig bruk av låssettingsplassen for sild i Bolgvågen. e) Konsekvensutredning for naturreservatet Fugløya ved akuttforurensning ved anlegg rundt Bolgsvaet, samt konsekvens for sjøfuglbestanden rundt Nordmøre om naturreservatet Fugløya blir permanent skadet, eller om den lokale næringstilgangen blir borte. f) Fuglelivet og den marine faunaens påvirkning av nåværende og fremtidig skipstrafikkmønster i området: Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området også naturreservatet, vil økt skipstrafikk også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten. g) Konsekvens av at gruntområder fylles ned og at ytterligere beiteområde for sjøfugl faller bort, samt konsekvens av vanskeligere næringstilgang for sjøfuglen i området. h) Det må iverksettes måling av giftstoffer som finnes i skjell, fugl og fisk i området. Det vil si at det må innhentes prøver fra stedbundne arter og på bakgrunn av disse lages en vurdering av konsekvensen som giftstoffene genererer i organismene både hver for seg og i kombinasjon i organismene. i) Et fullstendig kunnskapsgrunnlag og handlingsprogram for opprydding for resipienten Bolgsvaet må på plass, slik at det blir mulig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv før j) Fremtidig samlet belastning på registrerte verdifulle naturtyper knyttet til resipienten Bolgsvaet, herunder Bolgleira og området Valholmen- Kopparholman- Fugløya og konsekvenser for sjøfuglområdene som området Bolgsvaet har sammenheng med. Det er i denne sammenhengen viktig å få klarlagt konsekvensene av at økosystemet er i negativ utvikling. g) Konsekvens for fuglelivet, den marine faunaen og andre levende organismers påvirkning av nåværende og fremtidig av utslipp av en rekke miljøgifter herunder også radioaktive stoffer. Både kommunal kloakk og utslippsledningen for Franzefoss gjenvinning er lokalisert like utenfor verneområdets vestgrense. Det skal også nevnes at det slippes ut lavradioaktive stoffer ved Vestbase AS sitt område. Hvor lenge slike utslipp har pågått og hvilke mengder det er snakk om har vi ikke oversikt på, men det ligger for tiden en søknad hos Statens strålevern for utslipp av LRA til Bolgsvaet. 7 8 ) Hensynet til naturmangfoldloven 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder a) For planid 265 finner vi ingen god vurdering av lokalisering av utbyggingen. Fra konsekvensutredning for Franzefoss heter det: Forutsetningen for at samlokalisering skal være et gode vil da være at de plassene som velges for slik samlokalisering må velges med omhu. Plasseringen av flere støyende og til dels sterkt luktende aktiviteter i umiddelbar 7

7 nærhet til et naturreservat med hekkende forstyrrelsessensitiv fugl kan vel på de fleste punkter sies å bryte med prinsippet om plassering med omhu. Denne kai-utbyggingen må sies å komme i samme kategori. b) I rapport fra Rådgivende biologer av finner vi at buffersone opp mot naturreservatet må vurderes. Naturvernforbundet kan ikke finne verken vurdering eller begrunnelse for hvorfor man har valgt å ikke skjerme naturreservatet mot industriutbyggingene. Buffersone er også et viktig moment om det er en reell hensikt av BAT skal kunne oppnås. Naturvernforbundet kan ikke finne dokumentasjon på kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for denne avgjørelsen. c ) Naturmangfoldloven 12 tar opp de forhold som skal være ivaretatt i forhold til Best Available Technology (BAT) I lovens veileder heter det: Bestemmelsen omfatter også lokalisering, og dermed mer enn paragrafoverskriften alene tilsier. Formålet med bestemmelsen er at forvaltningen finner fram til løsninger som er til det beste for samfunnet. Ut i fra den kjennskap Naturvernforbundet har om både nærmiljø og norskekysten, finnes det utallige mer egnede lokasjoner som skulle vært valgt fremfor å velge å legge en kai fra grensen til Bolgleira Våtområde i syd, til grense naturreservat Fugløya i nord. Dette betyr at et av de viktigste hensynene som skal vurderes i forhold til BAT ikke er ivaretatt. 9.) Hensynet til vanndirektivet. I og med at Bolgsvaet er inne i en vedvarende negativ økologisk trend, må man kunne fastslå at kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for en forsvarlig forvaltning av Bolgsvaet ikke er oppfylt. Dette synspunktet støttes også av Fylkesmannen i Møre & Romsdal 8 Ansvaret knyttet til utviklingen i resipienten påhviler bedriftene i området. Bedriftene rundt Bolgsvaet har et forklaringsproblem når det kommer til miljøutviklingen i området. At resipienten er i negativ økologisk utvikling kan ikke skyldes annet enn kunnskapsløshet og sviktende internkontroll hos de ulike aktørene. Naturvernforbundet finner det også oppsiktsvekkende at prosjekter hvor konsekvensutredningen konkluderer med at de ikke har effekt på natur og miljø, viser seg å ha en betydelig påvirkning på det kjemiske og økologiske miljøet i Bolgsvaet. Dette underbygges av høringsutkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion, også her vises det til at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak og opprydning, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om problemene med forurensning, samt at tiltakene per i dag må utredes med overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting. Per dags dato har Bolgsvaet en moderat økologisk standard. Om man skal kunne tillate utslipp i et vannområde, skal resipienten minst ha god økologisk standard. Naturvernforbundet mener at det må være et minstekrav at resipienten når målet om å oppnå 8

8 miljøtilstand god før I konsekvensutredningen for Franzefoss Gjenvinning AS (KU side 24), mener utreder at det er risiko for ikke å nå kravene om god miljøtilstand i resipienten. Lokalisieringen av både Franzefoss Gjenvinning AS og den planlagte dypvannskaia kunne med store fordeler ha blitt etablert annet sted hvor de ikke ville ha belastet naturverdiene på samme måte. Naturvernforbundet kan derfor ikke se at det er tilrådelig å fortsette nedgraderingen av natur- og verneområder rundt Husøya. 9. Om planens øvrige innhold: Tidligere reguleringsplaner, dispensasjoner og administrative vedtak i regi av Kristiansund kommune har etter hvert gjort det svært vanskelig å få oversikt på belastningene på naturverdiene i området. Siste etablering i området, Franzefoss Gjenvinning AS sitt behandlingsanlegg for farlig avfall fra offshoreindustrien, er av en slik karakter at det neppe er forenelig med verken bynært strøk eller naturverdier. I følge miljøinformasjonsloven 9 skal enhver bedrift ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet, og plikter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Sett hen til etableringen av Franzefoss Gjenvinning AS, må man anta at Kristiansund kommune sørget for etablering av denne bedriften uten at nødvendig informasjon om bedriften ble kvalitetssikret. Naturvernforbundet er også kjent med at anbefalingene fra miljørettet helsevern i forbindelse med utarbeidelse av nettopp denne reguleringsplanen ble satt til side, uten at det er mulig å finne kunnskapsgrunnlaget som kommunen har støttet seg til for å kunne sette til side denne anbefalingen. Når man i et naturfaglig perspektiv skal vurdere bærekraft i et naturreservat, savner Naturvernforbundet undersøkelser som for eksempel helsekonsekvensutredning for beboere rundt Bolgsvaet jfr. folkehelseloven 11. Sett i sammenheng vil menneskers helse være nært knyttet til andre levende organismer som har tilhørighet i området. Naturvernforbundet kan ikke se at noen slik utredning så langt er laget. I og med at Bolgsvaet er inne i en vedvarende negativ økologisk trend, må man kunne fastslå at kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for en forsvarlig forvaltning av Bolgsvaet ikke er oppfylt. Når det kommer til tilleggsvurderingen, har den store mangler. Økosystemet som Bolgsvaet utgjør, må få en fullstendig vurdering av alle miljøbelastninger. Det betyr at det må utarbeides en fullstendig vurdering av alle miljøbelastninger som berører Bolgsvaet. Her mangler svært mye. Gyteområdet på Bolgsvaet er en viktig næringskilde for bla. sjøfuglen i naturreservatet. Økt skipstrafikk og eksisterende og ytterlige tilførsel av ny forurensing vil ha en konsekvens for både gyteområdet og naturreservatet. Dette er ikke vurdert i planforslaget.

9 I Vurdering av samlet belastning på naturverdiene omkring Husøya finnes kun en opplisting av bedriftene som er lokalisert på Husøya. Naturverdiene knyttet til Bolgsvaet er belastet med utslipp til luft fra et stort antall tanker, lukt, eksosgasser fra skipsfart, nedfall av sot og lignende forurensning. Disse er ikke nevnt i konsekvensutredningen, selv om dette er et kjent problem som også vil ha konsekvens for naturverdiene i området. Det er pr i dag igangsatt utarbeidelse av minst tre kjente plansaker som må inn i vurderingen av belastningene på naturverdiene i området. Disse er verken nevnt eller vurdert konsekvens av i denne reguleringsplanen. Disse plansakene må ses i sammenheng og komme inn i en konsekvensutredning for også å kunne vurdere fremtidig belastning på naturverdiene Konsekvens av veiforslaget, som vil medføre fylling i sjø på sydsiden av Husøya, er ikke belyst. Dette vil generere ny fylling over våtområder som er nevnt i utredningen. Det skal nevnes at ved forrige endring av fyllingen ved Husøybrua, medførte dette masseforskyving og endring i fjæreområdet. Om det skal gjøres videre etableringer ved Bolgsvaet-området, så bør det være som en del av en større plan der samla miljøbelastning får en reell helhetsvurdering, og ikke bit-for-bit. Det synes å bli gitt klarsignal for en langt dårligere miljøstandard, og man legger til grunn en langt dårligere konsekvensutredning enn man vanligvis ville forlange ved en samlet storutbygging. Det vi ser i området Bolgsvaet er utvikling av store basearealer, hvor regulering og utbygging skjer i små stykker. Naturmangfoldlovens hensikt er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Dette planutkastet åpner etter vårt syn for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området, uten at dette er tydelig kommunisert i planutkast eller seinere vedtak. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy