Faresonekartlegging for skred på oppdrag fra NVE Kravspesifikasjon

Transkript

1 Faresonekartlegging for skred på oppdrag fra NVE Kravspesifikasjon Innhold 1. DATAKILDER TERRENGMODELLER OG KARTGRUNNLAG FLYBILDER EKSISTERENDE SKREDFAREUTREDNINGER SKREDHISTORIKK KLIMATOLOGISKE DATA PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV ARBEIDET GENERELLE DISPOSISJONER TIDSPUNKT FOR FELTARBEIDET OMFANG AV BEFARINGER I TERRENGET DOKUMENTASJON FRA FELTARBEIDET KONTAKTPERSON I NVE OG AKTUELLE KOMMUNER UTTALELSER TIL MEDIA OG LOKAL BEFOLKNING SKREDFAREKARTLEGGING - GENERELT HELNINGSKART HENDELSESKART KLIMAANALYSER SKREDFAREKARTLEGGING: SNØ- OG SØRPESKRED LØSNEOMRÅDER FORHOLD VED UTLØSNING AV SKRED UTLØPSOMRÅDER FARESONER SKREDFAREKARTLEGGING: STEINSPRANG OG STEINSKRED LØSNEOMRÅDER UTLØPSOMRÅDER FARESONER SKREDFAREKARTLEGGING: JORD- OG FLOMSKRED LØSNEOMRÅDER SKREDLØP OG UTLØPSOMRÅDER OM SANNSYNLIGHETEN FOR SKRED RAPPORTERING OG LEVERANSEFORMAT DATALEVERANSE RAPPORT OG DATA-CD MAL FOR RAPPORT KVALITETSSIKRING OG LAGRING AV DATA NVE Skredfarekartlegging

2 Faresonekartlegging for skred på oppdrag fra NVE Kravspesifikasjon Arealplanlegging som tar hensyn til skredfare, er det viktigste verktøyet for å redusere faren for tap av menneskeliv og skader på bygg ved skredulykker. Den beste måten å førebygge skader på er å unngå å bygge i fareutsatte områder. Faresonekart er verktøyet som identifiserer skredutsatte områder med faregrad (skredsannsynlighet) som er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10). Oppdragstakeren av skredfarekart utarbeidet på oppdrag fra NVE (herunder omtalt som oppdragstaker) forutsettes å være godt kjent med denne forskriften, spesielt 7-3 som fastsetter sikkerhetskravene mot skred for ulike kategorier bygg. Denne konkurransen gjelder utarbeidelse og leveranse av faresonekart i henhold til kravene i TEK10, som viser faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/100, 1/1000 og 1/5000. Sannsynlighetene gjelder skred som utgjør fare for tap av menneskeliv og skader på bygg, og derfor ikke nødvendigvis maksimal utstrekning av skred. Et slikt skredfarekart er også velegnet som verktøy i beredskap og i forbindelse med planlegging av sikringstiltak, fordi skredfaresonen med nominell årlig sannsynlighet 1/100 gjør det mulig å identifisere de aller mest utsatte bygg. Dette forutsetter at kartet i hvert bebygd område også viser hvilken skredtype som er dimensjonerende, dvs. hvilken skredtype som vurderes å kunne medføre skade. Denne kravspesifikasjon gjelder særskilt krav som stilles til omfang av undersøkelser, analyser og beregninger, samt dokumentasjon og rapportering av resultater. Utarbeidelse av faresonekart omfatter innsamling og gjennomgang av eksisterende grunnlagsdata for å identifisere potensielle fareområder, grundig feltarbeid for å undersøke forhold som har betydning for skredutløsning og rekkevidde i de skredutsatte områdene og en vurdering av sannsynlighet og utløpsdistanse for de aktuelle skredtypene. Undersøkelsene skal gjøres i en detaljeringsgrad og med en nøyaktighet som tilsvarer målestokk 1:5.000 eller bedre. 1. Datakilder 1.1 Terrengmodeller og kartgrunnlag Områdene omfattet av denne konkurransen er dekket av laserskannede data framskaffet gjennom Geovekst, og disse dataene bes benyttet i oppdragene som grunnlag for utarbeidelse av terrengmodeller. NVE som oppdragsgiver sørger for å fremskaffe disse dataene samt annet kartgrunnlag tilgjengelig i Norge Digitalt til oppdragstaker. Laserskanningsdataene og annet kartgrunnlag nødvendige for analyser og dokumentasjon skal ikke benyttes for andre formål enn gjennomføring av dette oppdraget. Ved modellering av skredutløp forutsettes oppdragstaker å bruke laserskannede data til terrengmodeller der dette finnes. NVE Skredfarekartlegging

3 1.2 Geologiske kart Bergrunnsgeologiske kart gir informasjon om bergartstype, strøk og fall, sprekkesystemer og forkastninger som er relevante for vurdering av stabiliteten av en fjellside/bergskrent. Berggrunnskart i ulik målestokk er tilgjengelige gjennom NGUs digitale kartdatabase Kvartærgeologiske kart gir informasjon om blant annet type og mektighet av løsmassene, skredavsetning og skredbaner. Detaljnivået er i stor grad avhengig av i hvilken målestokk kartleggingen er gjort i. Løsmassekart i ulik målestokk er tilgjengelige gjennom NGUs digitale kartdatabase Aktsomhetskart Landsdekkende aktsomhetskart for snøskred, landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang, samt aktsomhetskart for snø- og steinskred (deler av landet) finnes på Flybilder Oppdragstakeren vil ikke få utlevert flybilder eller satellittbilder av oppdragsgiveren og vil derfor måtte påregne egne oppgaveløsninger (eks. Norge i Bilder eller annen kilde). 1.5 Eksisterende skredfareutredninger I begge kommunene som dette oppdraget gjelder, er det tidligere utført en rekke skredfareutredninger og produsert noen skredfarekart. Disse utredningene og farekartene kan omfatte områder tett inntil eller innenfor arealer som skal kartlegges i oppdraget. Utredningene gjelder som regel bare en bestemt skredprosess, i noen tilfeller en konkret skredhendelse. Oppdragstakeren vil få tilgang til alle skredfareutredninger og skredfarekart som tidligere er utarbeidet på oppdrag fra kommunen. Dette materialet forutsettes gjennomgått av oppdragstakeren og evt. benyttet, spesielt med tanke på informasjonen om skredhistorikken som materialet måtte inneholde. 1.6 Skredhistorikk En del historiske skredhendelser er registrert i den nasjonale skredhendelsesdatabase og er tilgjengelige gjennom webportalen Det foreligger ellers ingen skriftlig sammenfatning av skredhistorikken for de aktuelle kartleggingsområdene. Oppdragstakeren må derfor påregne noen ressurser til å innhente dette, eks. ved møter og intervjuer med lokalkjente, gjennomgang av bygde- og kirkebøker osv. NVE Skredfarekartlegging

4 1.7 Klimatologiske data Oppdragstakeren vil ikke få utlevert klimatologiske data av oppdragsgiveren, men forutsettes selv å innhente og benytte dem i den graden det er nødvendig for oppdraget (iht 3.3). 2. Planlegging og gjennomføring av arbeidet generelle disposisjoner 2.1 Tidspunkt for feltarbeidet Oppdragstakeren har ansvar for å planlegge befaringene for best mulig observasjonsforhold med tanke på vær, snødekke, vegetasjonsforhold osv. Oppdragsgiveren skal informeres om planlagt tidspunkt for feltarbeidet for å kunne vurdere å møte oppdragstakeren på stedet. 2.2 Omfang av befaringer i terrenget Oppdragstakeren har ansvar for å definere det omfanget av befaringer og undersøkelser som er tilstrekkelig som grunnlag til vurderinger og kartleggingsarbeidet. Befaringer skal som et minimum dekke skredutløpsområdene (eks. for å kartlegge skredavsetninger fra tidligere skred og andre skredspor i terrenget), og strekke seg så langt opp i skredbanene som mulig når egen sikkerhet er ivaretatt. Der de eksisterende geologiske kartene ikke har høy nok detaljeringsgrad må det avsettes tid til geologiske kartlegging i felt med det omfanget som er nødvendig til skredfarekartlegging (eks. kartlegging av skredavsetninger i dalbunnen). Dokumentasjon av utførte befaringer (evt. med kart eller GPS-logg) skal inkluderes i rapporten. Oppdragstakeren kan vurdere bruk av helikopter for bedre observasjoner i løsneområder som ikke er tilgjengelig å eller mulig å observere på andre måter. Kostnaden ved leie av helikopter skal i så fall være inkludert i tilbudet, som en del av totalutgiftene i prisskjemaet. 2.3 Dokumentasjon fra feltarbeidet Oppdragstakeren skal levere alt bildemateriale relevant til oppdraget, i tillegg til det som er inkludert i rapporten. Bildene skal leveres i JPG-format på CD-plate (2 eksemplarer). Alle feltobservasjoner (gamle skredbaner, skredavsetninger osv) skal dokumenteres i kart. Dette kan gjøres i hendelseskartet (iht. 7.1, leveranse 2) eller andre arbeidskart, som i så fall skal leveres oppdragsgiveren. 2.4 Kontaktperson i NVE og aktuelle kommuner Oppdragstakeren vil få navn, telefonnummer og e-post til en kontaktperson i NVE og en i hver av de to aktuelle kommunene. Både NVE og kommunene skal informeres om planlagt oppstart for feltarbeidet, slik at behovet for felles møte eller befaring kan vurderes. NVE Skredfarekartlegging

5 2.5 Uttalelser til media og lokal befolkning Spesielt i forbindelse med feltarbeidet vil oppdragstakeren kunne få henvendelser fra lokalbefolkningen samt lokale eller riksdekkende media. På forespørsel fra lokalbefolkning, grunneiere osv vil oppdragstakeren stå fri til å redegjøre for arbeidet som pågår, forutsatt at det nevnes at arbeidet skjer på oppdrag fra NVE og er en del av et nasjonalt prosjekt for skredfarekartlegging av områder med eksisterende bebyggelse. Oppdragstakeren bør imidlertid ikke gå ut med foreløpige vurderinger eller kommentarer om lokale faresituasjoner. Ved forespørsler fra media (eks. intervju, filming osv) bør oppdragstakeren først avklare deltakelse og budskap med oppdragsgiveren. Selv om oppdragstakeren har avklart deltakelse i et intervju med oppdragsgiveren, skal oppdragstakeren ikke uttale seg om annet enn det aktuelle oppdraget, og skal henvise til oppdragsgiveren ved spørsmål om skredfarekartlegging i statlig regi eller øvrige spørsmål om den statlige innsatsen for å forebygge skredulykker. 3. Skredfarekartlegging - generelt Dette kapittelet omhandler forhold og krav til analyser som gjelder for alle skredprosesser omfattet av denne konkurransen. Krav til observasjoner, registreringer og analyser som gjelder de enkelte aktuelle skredprosessene, beskrives i de etterfølgende kapitlene. 3.0 Generelt om behov for utredning av de ulike skredtyper Hovedmålet med skredfarekartleggingen beskrevet her er å få produsert kart som viser den samlede skredfaren for skredtypene beskrevet nærmere i kap. 4., 5 og 6 og er i samsvar med kap leveranse 3, dokumentasjon av dataene, beregninger og vurderinger som ligger til grunn for kartet. Alle de skredtyper som kan ha betydning for å avgrense faresoner for den samlede skredfaren skal kartlegges i samsvar med kap. 4, 5 og 6. Det skal dokumenteres hvilken skredtype som er dimensjonerende ved fastsettelse av den endelige, samlede faresonen i hvert delområde. I tillegg er det et mål å få opplysninger om faresoner for skredtyper som ikke er direkte dimensjonerende i avgrensning av faresoner for den samlede skredfaren nevnt i kap 8.1 leveranse 3 men som kan ha betydning for bebyggelsen. Hvor omfattende og detaljert kartleggingen for hver skredtype skal utføres, er dermed avhengig av hvilken betydning de har for avgrensningen av faresoner for den samlede skredfaren, og i hvilken grad skredtypen kan berøre eksisterende bebyggelse. Nedenfor gis det to eksempler: a) I området A er snøskred åpenbart den skredtypen som kan medføre skader på bebyggelsen, og som derfor vil avgjøre utstrekning av de tre faresonene i faresonekartet iht TEK10. I tillegg er det mindre fjellskrenter med potensial for NVE Skredfarekartlegging

6 steinsprang, men dette, selv ved 5000-års hendelse, vurderes ikke å kunne nå bebyggelsen. I dette tilfelle er det ikke nødvendig med detaljert kartlegging av løsneeller utløpsområder for steinsprang, og det er heller ikke nødvendig å levere egne faresoner for steinsprang i dette aktuelle området (kap. 8.1 leveranse 4). Det vil være tilstrekkelig å diskutere steinsprangfaren i rapporten. b) I område B er snøskred den skredtypen som mest sannsynlig kan medføre skader på bebyggelsen. I tillegg er topografien og geologien i fjellsiden slik at jordskred og flomskred ikke kan utelukkes. I dette tilfelle skal oppdragstakeren vurdere og modellere alle de aktuelle prosessene med den detaljeringsgrad som er nødvendig for å tegne faresoner for hver aktuell skredtype. Det er bare etter en detaljert vurdering av samtlige aktuelle prosesser, inkl. maksimale utløp ved de tre gjentaksintervaller pålagt av TEK10, at et endelig, sammensatt faresonekart kan utarbeides. I dette tilfellet skal faresoner for hver skredtype leveres (Kap. 8.1 leveranse 4). Grunnen til dette er at all informasjon om de aktuelle faremomentene kan være viktig i beredskapssituasjoner, for å få mest mulig nytte av regional varsling av skredfare, vurdere restriksjoner, pålegge spesiell aktsomhet ved terrenginngrep i fjellsiden osv. 3.1 Helningskart For hvert kartleggingsområde skal oppdragstakeren utarbeide et helningskart som viser terrengbrattheten i hele fjellsiden. Ved utarbeidelse av helningskart skal den best tilgjengelige terrengmodellen benyttes. Oppdragstakeren står fri til å velge helningsklassene, eks. de som har betydning for utløsning av aktuelle skredtyper.helningskartene i egnet målestokk skal inkluderes i rapporten. 3.2 Hendelseskart For hvert kartleggingsområde skal oppdragstakeren utarbeide et hendelseskart i egnet målestokk som viser alle skredhendelsene dokumentert ved intervjuer av lokalkjente, gjennomgang av rapporter og annen skriftlig informasjon, flybildestudie eller ved egne befaringer i terrenget. Dette kartet bør også vise antatt utløp og tidspunkt for hver dokumentert hendelse når tidspunktet er kjent. Hendelser med usikkert utløp kan markeres eks. med stiplet linje. Oppdragstakeren kan velge å utarbeide et samlet kart for alle registrerte skredhendelser uansett type (med ulike skredtyper i ulike farger eller linjetyper), eller flere prosesspesifikke hendelseskart. 3.3 Klimaanalyser Rapporten skal også inneholde en enkel statistisk analyse av de lokale klimatiske forholdene som har betydning for de aktuelle skredprosessene. Disse omfatter som regel: - Nedbør (års- og månedsgjennomsnitt, maksimal observert døgnnedbør) - Snøhøyde (månedsgjennomsnitt, maksimalt observert snøhøyde) NVE Skredfarekartlegging

7 - Vind (hastighet og retning, nedbørførende vindretning) - Temperatur (både i løsne- og utløpsområdet) Hovedfokuset ved klimaanalysen skal være å identifisere verdier som definerer skredutløsende værforhold med gjentaksintervall på 100, 1000 og (i den graden det er mulig) 5000 år. 4. Skredfarekartlegging: Snø- og sørpeskred 4.1 Løsneområder Det forutsettes at potensielle løsneområder for snøskred identifiseres ved hjelp av helningskart med helningsklasser tilpasset snøskredfarevurderinger, før feltbefaringen. Det vil også være en fordel å ha utført en innledende kart- og flybildestudie med fokus på terreng- og vegetasjonsforhold som har betydning for utløsning av skred, eks. tett skog eller grov ur i de bratte terrengpartier. Potensielle løsneområder for sørpeskred bør også identifiseres på forhånd ved hjelp av helningskart. Overalt der det er tilgjengelig, skal terrengmodell fra laserskanningsdata benyttes i denne analysen, da dette kan vise mindre terrengformer (eks. forsenkninger, kanaler og raviner, tidligere sørpeskredbaner). Slike mindre terrengformer kan ha stor betydning for sørpeskredaktiviteten, men er meget vanskelig å fange opp på grovere terrengmodeller og under befaringen dersom denne skjer om sommeren. Løsneområdene for snøskred og sørpeskred skal deretter vurderes under befaringen. 4.2 Forhold ved utløsning av skred Oppdragstakeren skal komme fram til en begrunnet vurdering av vær- og snøforholdene (nedbør, snøhøyde, vind, temperatur) som kan gi skredhendelser med årlig nominell sannsynlighet på 1/100, 1/1000 og 1/5000. Valget av disse verdiene er avgjørende for en pålitelig modellering av skredrekkevidden og skal baseres på dokumentert skredhistorikk, statistisk analyse av klimatologiske data (3.3), innhentet lokal kunnskap og resultater av befaringene. Fjellsidens eksposisjon ift. nedbørsførende vind og tilfangsarealet for snødrift har stor betydning for snøtilveksten i løsneområdet og skal derfor vurderes og diskuteres som en del av forholdene bak utløsning av skred. 4.3 Utløpsområder Kartlegging av utløpsområdene for snø- og sørpeskred med gjentaksintervaller på 100, 1000 og 5000 år er et krevende mål. Dette må nødvendigvis være produktet av en helhetlig og i stor grad skjønns- og erfaringsbasert vurdering av ulike elementer, forutsetninger og resultater. Selv om tilnærmingen til denne prosessen er subjektiv, er det flere momenter som oppdragstakeren skal ha gått gjennom og skal dokumentere. NVE Skredfarekartlegging

8 Feltbefaringen til fots skal ha dekket utløpsområdene på en måte som, i tillegg til flybildestudie, er tilstrekkelig til å registrere tegn på tidligere skred, antatt alder på skogen og andre relevante forhold. Vurderingen av rekkevidden av historiske skred dokumentert ut fra flybildestudie, befaringsobservasjoner og skredhistorikk skal resultere i et hendelseskart, enten et eget kart for registrerte snøskredhendelser eller et samlet kart som viser alle dokumenterte skredtyper ved hjelp av ulike farger, symboler eller linjetyper (se 3.2). Oppdragstakeren skal underbygge sin vurdering av utløpsområdet for skred med nominell årlig sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000 år ved hjelp av modelleringsarbeid. De følgende typer modeller vil kunne benyttes for å beregne rekkevidden av snøskred: - Topografiske/statistiske modeller som tar utgangspunkt i fjellsidens lengdeprofil (eks. alfa/beta-modellen av Lied og Bakkehøi 1980) - Dynamiske modeller basert på fysiske og matematiske beskrivelser av skredbevegelsen, eks.pcm (Perla m. fl. 1980), AVAL-1D (Christen m. fl. 2002), RAMMS (Christen m. fl. 2005) eller NIS (Norem m. fl. 1987) Dersom oppdragstakeren ikke modellerer alle skredbaner i kartleggingsområdet, men bare utvalgte baner, skal representativiteten av disse skredbanene diskuteres i rapporten. Ved vesentlig avvik mellom resultatet av modellering av en skredbane og skredutløpet som blir kartlagt for den aktuelle skredbanen, skal avviket også diskuteres. 4.4 Faresoner Det maksimale utløpet for snøskred (inkl. sørpeskred) med gjentaksintervall på 100, 1000 og 5000 år, skal, sammen med tilsvarende maksimale utløp for andre typer skred beskrevet i kap. 5 og 6, danne grunnlaget for avgrensning av faresonene som vises i faresonekart i samsvar med kap. 8.1, leveranse 3 (faresoner som viser den samlede sannsynligheten for alle typer skred). Faresoner for snøskred inkl. sørpeskred skal i tillegg vises i egen datafil i alle områder der snø-/sørpeskred ikke er skredtypen med størst rekkevidde eller skadepotensial, men denne skredtypen, eks. ved 1000 eller 5000 års hendelse, likevel kan nå bebyggelsen (i samsvar med Kap.3.0 og Kap.8.1 leveranse 4). Alle områder som ligger utenfor det direkte utløpet av snøskred, men der oppdragstakeren vurderer at skredvinden kan være skadelig for bebyggelsen, skal markeres på kartet og diskuteres i rapporten. Skogen som vurderes å ha en skredforebyggende eller farereduserende funksjon, skal også markeres på kartet og diskuteres i rapporten. 5. Skredfarekartlegging: Steinsprang og steinskred 5.1 Løsneområder Løsneområder for steinsprang kan være lokale ustabile partier eller mer diffuse utfallskilder. Lokale ustabile partier er steinsprangkilder som kan stedfestes, er avgrenset av åpne sprekker og har dermed et bestemt volum. Diffuse kilder er bratte fjellsider der intet NVE Skredfarekartlegging

9 kildeområde kan stedfestes, men der steinsprang kan komme fra. Under en feltbefaring bør beskrivelsen av steinsprangkildeområder baseres på følgende: Vurdering av orientering og tetthet av alle strukturer (foliasjon, sprekker, forkastninger osv.) og generell vurdering av oppsprekking av fjellsiden, inkl. bergartsbeskrivelse. Andre bergmekaniske beskrivelser av sprekker kan også være relevante (eks. persistens, ruhet, åpning, innfylling, sigevann osv.). En kinematisk analyse av mulige skredmekanismer (planutglidning, kileutglidning, velt) bør utføres for alle lokale ustabiliteter og for ulike deler av diffuse kildeområder. Diffuse kilder bør deles opp i flere soner med enhetlige karakteristikker som for eksempel aktivitetstegn, oppsprekkingsgrad, ulike skredmekanismer og/eller blokkstørrelser. For hver kildesone bør blokkstørrelser bestemmes for de ulike årlige sannsynlighetene (1/100, 1/1000 og 1/5000). Dette kan blant annet baseres på størrelse og antatt alder av blokker i utløpsområde. Lokale ustabiliteter skal dokumenteres med bilder, kart og detaljert beskrivelse, som minimum bør omfatte bergarter, dimensjoner, volumet, antall blokker, sprekker, mekanismer, oppsprekkingsgrad, sigevann og aktivitetstegn. Andre relevante observasjoner skal også dokumenteres. Der det er mulig å angi (relativ) sannsynlighet for kollaps av en lokal ustabilitet basert på geologisk ekspertvurdering skal dette gjøre Lokale steinsprangkildeområder (lokale ustabiliteter) bør vises på kart og/eller bilder i rapporten. Scenarioer for de ulike årlige sannsynlighetene (1/100, 1/1000 og 1/5000) skal fastlegges og dokumenteres. Disse scenarioer brukes senere i utløpsanalyser og i utredninger av faresonene. 5.2 Utløpsområder Kartlegging av tidligere utfall dokumentert ut fra flybildestudie, befaringsobservasjoner og skredhistorikk skal resultere i et hendelseskart, enten et eget kart for steinspranghendelser eller et samlet kart som viser alle dokumenterte skredtyper ved hjelp av ulike farger, symboler eller linjetyper (se kap. 3.2). Vurderingen av utløpsområder for steinsprang skal i tillegg være basert på noe modelleringsarbeid. Som for snøskred, kan man benytte statistiske/topografiske modeller og/eller dynamiske modeller (2-D eller 3-D).. Topografiske/statistiske modeller er empiriske modeller for beregning av rekkevidden til steinsprang. En av disse modellene er utviklet i Norge basert på en analyse av mer enn 120 undersøkte enkeltsprang (NGI 1994; Keylock og Domaas 1999). Dynamiske modeller som opererer i to dimensjoner, dvs. langs utvalgte, representative terrengprofiler, inkluderer for eksempel CRSP 4.0 fra Colorado Geological Survey, RocFall fra Rocscience, Rockfall fra Dr. Spang, ROFMOD 4.1 fra Geotest. NVE Skredfarekartlegging

10 Modeller som opererer i tre dimensjoner, dvs. basert på en digital høydemodell, inkluderer RAMMS fra WSL, Rockfall Analyst fra Universitet i Alberta, Rockyfor3D fra Ecorisq, Rotomap fra GeoSoft med flere. De fleste dynamiske modeller er kommersielle produkter som kan være meget nyttige for vurdering av rekkevidden for steinsprang. De dynamiske modellene krever imidlertid at en legger inn en rekke parametre som terrengruhet, terrengtype, dempningskoeffisienter, skogtetthet, trestammediameter osv. Disse skal registreres under feltarbeidet. Valg av parameterne skal rettferdiggjøres med bilder og annen dokumentasjon. Utløpsområder bør simuleres for alle aktuelle kildeområder som kan ha betydning for bebyggelsen og for ulike scenarioer (årlige sannsynligheter iht. TEK10). Dersom oppdragstakeren bare modellerer utfall fra utvalgte kilder, skal dette begrunnes i rapporten. Valgte programvarer, parametre, antall simuleringer osv. bør være tilstrekkelig begrunnet. Kartene med utløpsområder for ulike scenarioer skal inkluderes i rapporten som vedlegg. Steinsprangsimulering med og uten skog er anbefalt for å vurdere den mulige effekten av skogen mot steinsprangfare. 5.3 Faresoner Det maksimale utløpet for steinsprang / steinskred med gjentaksintervall på 100, 1000 og 5000 år, skal, sammen med tilsvarende maksimale utløp for andre typer skred beskrevet i kap. 5 og 6, danne grunnlaget for avgrensning av faresonene som vises i faresonekart i samsvar med kap. 8.1, leveranse 3 (faresoner som viser den samlede sannsynligheten for alle typer skred). Faresoner for steinsprang / steinskred skal i tillegg vises på digitalt format (sosi/shape) i alle områder der dette ikke er skredtypen med størst rekkevidde eller skadepotensial, men denne skredtypen, eks. ved 1000 eller 5000 års hendelse, likevel kan nå bebyggelsen (i samsvar med Kap.3.0 og Kap.8.1 leveranse 4). Hvis skog har en beskyttelsesfunksjon mot steinsprang, så bør det relevante skogsområdet vises på faresonekartet og effekten av skogen diskuteres i rapporten. 6. Skredfarekartlegging: Jord- og flomskred For jord- og flomskred er historiske skredhendelser og de geologiske dataene svært viktige som grunnlag for en skredfarevurdering, fordi det eksisterer få velprøvde og gode modelleringsverktøy for utløpsrekkevidder. 6.1 Løsneområder Jordskred kan utløses i bratte skråninger med tjukt eller tynt løsmassedekke. Normalt utløses skredene i terreng med gradient mellom ca 28 og ca 45, men kan løsne i slakere NVE Skredfarekartlegging

11 områder der det er gjort menneskelige inngrep som gjør løsmassene mer ustabile, slik som endring eller blokkering av dreneringsveier, avskoging, graving eller dumping av masser. Forsenkninger i terrenget, med stor vanntilførsel under regnvær og snøsmelting, vil være mest utsatt. Mektigheten av løsmassene har betydning for størrelsen på skredene. Lagdeling i løsmassene kan påvirke vanngjennomstrømning og oppbygging av vanntrykk, og kornfordeling vil ha påvirkning på styrken i tillegg til muligheten for å bygge opp porevannstrykk. Flomskred er hurtige, vannrike, flomliknende skred som opptrer langs klart definerte elve- og bekkeløp. Flomskred kan utløses i løp med helning ned mot 10 og skredmassene består av materiale som eroderes i løpet, men kan også få tilførsel fra skred fra sideskråningene. Potensielle løsneområder for jordskred og flomskred bør identifiseres før feltarbeidet starter ved hjelp av helningskart, terrenganalyser og vurdering av drenering og hydrogeologiske forhold, løsmassekart, flyfoto eller liknende, samt historiske skredhendelser og eventuelle opplysninger om relevante observasjoner gjort i området (mindre utglidninger, inngrep i terrenget osv). Det bør gjøres en sammenstilling og enkle statistiske analyser av helningsvinkel i løsneområdene for tidligere hendelser hvis tilgjengelig informasjon og studier av terrenget gjør dette mulig. Under feltarbeidet må alle potensielle løsneområder vurderes. Det bør observeres tegn på tidligere utglidninger, aktiv erosjon, menneskelige inngrep, type og tetthet av vegetasjon og dreneringsforhold. Løsmassene i kildeområdet må kartlegges med tanke på mektighet, kornstørrelse og lagdeling hvis mulig. 6.2 Skredløp og utløpsområder Skredløpet vil være et elve/bekkeløp for flomskred, og enten en kanal eller en breiere "ikkekanalisert" sone for jordskred. Skredene vil både kunne erodere og avsette masser i, eller på siden av skredløpet. Skredløpene bør kartlegges i detalj med tanke på løsmasser, helning, dybde, mulighet for videre erosjon, skredavsetninger, eventuelle tegn på nyere hendelser, eventuelle blokkeringer av løpet, menneskelige inngrep eller andre forhold som er relevante for stabilitet. Disse faktorene bør vurderes som inputparametre til en eventuell modellering av utløpslengde ved nye skred i løpet. Skredmassene vil avsettes der terrenget flater ut. Gjentatte jordskred/flomskred vil kunne bygge opp store jordskred/flomskredvifter. Erfaringsmessig vil skredmassene begynne å avlagres når terrenghelningen blir under for jordskred, og for flomskred. Gjennomsnittlig siktevinkel fra toppen av løsneområdet og ned til ytre skredavsetning vil normalt være for jordskred, men store skred med høyt vanninnhold vil normalt ha lenger utløpsområde. Det er nødvendig å kartlegge alle skredavsetninger i avsetningsområdet, både med tanke på vurderinger av utløpsrekkevidde og skredfrekvens. Ofte vil man ha for få historiske hendelser med nøyaktig informasjon om kilde og utløpsområde til å få et godt bilde på tidligere aktivitet, og da blir geologiske data svært viktige. Hvis man kartlegger den ytterste grensen for jordskredavsetninger vil man få et bilde på maksimums utløpsrekkevidde av de større partiklene i skredmassen (dog ikke det mest finkornete vannmettede delene). Det vil være rimelig å anta at denne grensen ligger i nærheten av en 5000-års grense for skred. NVE Skredfarekartlegging

12 For å få mer data på frekvenser, for fastsetting av grensen for nominell årlig sannsynlighet 1/1000 og 1/100, vil det være svært nyttig å få informasjon om antall skredavsetninger i et avsetningsområde ved å gjøre undersøkelser av undergrunnen. Det beste er å grave groper ned gjennom løsmassene i utvalgte punkter i utløpsområdet og telle antall jordskred/flomskredlag nedover i løsmassene avsatt etter siste deglasiasjon. I mange tilfeller, spesielt i bebygde områder, kan dette være praktisk vanskelig å gjennomføre. Georadar vil da kunne være et alternativ for å få data om antall skredhendelser fra undergrunnen. Kartlegging av tidligere jord-/flomskredhendelser dokumentert ut fra flybildestudie, befaringsobservasjoner, evt. direkte eller geofysiske undersøkelser og skredhistorikk skal resultere i et hendelseskart, enten et eget kart for jord-/flomskredhendelser eller et samlet kart som viser alle dokumenterte skredtyper ved hjelp av ulike farger, symboler eller linjetyper (se kap. 3.2). Det er i tillegg tilgjengelig ulike beregningsverktøy for modellering av flomskred- og jordskredutløp som bør brukes som et supplement til de øvrige dataene og vurderingene. Utløpsområdene for de ulike skredsannsynligheter skal begrenses til de områdene der skredmassene vil utgjøre fare for skader på bygg og/eller menneskeliv. Oppdragstakeren skal dokumentere alle data som brukes, og underbygge sin vurdering av utløpsområder for jordskred og flomskred. 6.3 Faresoner Det maksimale utløpet for jordskred / flomskred med gjentaksintervall på 100, 1000 og 5000 år, skal, sammen med tilsvarende maksimale utløp for andre typer skred beskrevet i kap. 5 og 6, danne grunnlaget for avgrensning av faresonene som vises i faresonekart i samsvar med kap. 8.1, leveranse 3 (faresoner som viser den samlede sannsynligheten for alle typer skred). Faresoner for jordskred / flomskred skal i tillegg vises på digitalt format (sosi/shape) for alle områder der dette ikke er skredtypen med størst rekkevidde eller skadepotensial, men denne skredtypen, eks. ved 1000 eller 5000 års hendelse, likevel kan nå bebyggelsen (i samsvar med kap.3.0 og kap.8.1 leveranse 4). Hvis skog har en beskyttelsesfunksjon mot jordskred og flomskred, bør det relevante skogsområdet vises på faresonekartet og effekten av skogen diskuteres i rapporten. Også andre eventuelle forutsetninger for faregrensene må beskrivers og diskuteres i rapporten. Skredfaren vil for eksempel kunne endres ved inngrep i skråningene i form av dreneringstiltak, bygging av skogsbilveier osv. 7. Om sannsynligheten for skred Kapittel 7 i Byggteknisk forskrift (TEK 10) omhandler sikkerhet mot naturpåkjenninger. For skred, angir tabell 7.4 den største nominelle årlige sannsynligheten for skader eller vesentlig ulempe som er tillatt for tre ulike sikkerhetsklasser, dvs. typer bygg. Ettersom forskriften ikke spesifiserer noe annet, antas det i praksisen at det er den totale sannsynligheten for skader fra samtlige aktuelle skredprosesser som ikke må overskride de gitte sannsynlighetsverdiene. Dette innebærer strengt tatt at det er summen av sannsynligheten for hver aktuell skredtype som skal vurderes og kartlegges: Et punkt som i gjennomsnitt kan bli nådd av snøskred 1 NVE Skredfarekartlegging

13 gang hvert år, men også av jord-/flomskred 1 gang hvert år, vil bli nådd av skred (totalt sett) 2 ganger i løpet av 1000 år og har derfor en nominell årlig sannsynlighet på 1/500. Dette medfører også at faresonen for skred (totalt sett) med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000 langs samme skredbane, vil være lokalisert lenger nede i dalbunnen og vil ikke samsvare med faresonen 1/1000 for den enkelte skredtypen. Der flere skredprosesser er aktuelle, kan de resulterende faresonene med nominell årlig skadesannsynlighet på 1/100, 1/1000 og 1/5000 komme betraktelig lengre ut i dalbunnen enn faresonene med tilsvarende sannsynlighet for den skredtypen som har størst rekkevidde. Utfordringen med å finne arealer som tilfredsstiller sikkerhetskravene blir da enda større. Praksisen i det norske fagmiljøet har derfor vært noe varierende, og i mange tilfeller har de kartlagte faresonene for skred (totalt sett) samsvart med faresonene for den skredtypen med størst rekkevidde. Prinsippet som oppdragsgiveren mener bør gjelde i gjennomføring av oppdraget, er at selv om det strengt tatt er summen av sannsynligheten for skader fra samtlige skredprosesser som bør kartlegges, kan det i mange tilfeller være akseptabelt med kartlegging av endelige faresoner etter den skredtypen med størst rekkevidde. Dette gjelder alle tilfeller der det er stor forskjell i rekkevidden av dimensjonerende skredtype (dvs. den med størst rekkevidde og skadepotensial), og rekkevidden av øvrige skredtyper når en sammenligner hendelser med samme nominell årlig sannsynlighet (Se kapittel 3). På den andre siden, desto mindre forskjell i rekkevidde mellom dimensjonerende skredtype og øvrige skredtyper med samme nominell årlig sannsynlighet, desto viktigere blir det å ta de ikke dimensjonerende skredtypene i betraktning når en tegner de endelige faresonene, evt. ved å summere de anslåtte sannsynlighetene. 8. Rapportering og leveranseformat 8.1 Dataleveranse Dataene som inngår i leveransen er listet nedenfor: 1) Helningskart iht kapittel 3.1 2) Hendelseskart iht kapittel 3.2 3) Faresonekart for den samlede skredfaren for alle typer skred beskrevet i kapittel, 4, 5 og 6, med samlet årlig sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000. Det skal fremgå tydelig hvilken skredtype som er dimensjonerende for de ulike delene av faresonene. 4) Faresoner for skredtyper som ikke er dimensjonerende for de samlede faresonene (ligger innenfor faresonene for den samlede skredfaren), når skred av den aktuelle typen utgjør en fare for eksisterende bebyggelse. Dataleveranse 1 leveres bare som kartvedlegg til rapporten, da formålet med dette kun er å dokumentere at det er gjort en komplet vurdering av de topografiske forholdene i fjellsiden. NVE Skredfarekartlegging

14 Dataleveranse 2 leveres både som kartvedlegg til rapporten og på digitalt format (sosi eller shape). Hendelsene skal vises som polylinjer eller polygoner og all relevant informasjon skal være inkludert i dokumentet (eks. antatt tidspunkt, løsneområde, osv) Dataleveranse 3 og 4 skal leveres på digitalt format (.sosi eller shape). Leveranse 3 skal også leveres som kartvedlegg til rapporten. Dersom faresonene i leveranse 3 og 4 vises som polygoner, kan disse avgrenses (dvs. klippes) oppover på en bestemt kote i fjellsiden. 8.2 Rapport og data-cd Det skal leveres to sett rapporter i perm som også inkluderer CD-er med elektroniske versjoner av rapport, bilder fra feltarbeidet og alle kart som inngår i leveransen. Kart, bilder og andre vedlegg som inngår i rapporten, skal være i farge. 8.3 Mal for rapport Kapittelinndelingen nedenfor kan bli justert i dialog med oppdragsgiver, men den generelle strukturen skal ikke endres. 1. Innledning: oppdragsnummer og navn, oppdragsgiver og oppdragstaker, dato for tilbud og kontrakt/avtale. Rapport, kart og CD antall eksemplarer og leveranse. (Ytterligere inndeling av kapittelet vurderes av oppdragstakeren etter behov) 2. Oversikt over kartleggingsområdene 3. Område << områdenavn A>> 3.1 Topografi og geologi 3.2 Klima 3.3 Skredhistorikk, aktsomhetskart og tidligere farevurderinger 3.4 Observasjoner i terreng (ytterligere inndeling etter behov, eks. nedenfor) Snøskred og sørpeskred Steinsprang og steinskred Jordskred og flomskred 3.5 Modelleringsarbeid (ytterligere inndeling etter behov, eks. nedenfor) Snøskred Steinsprang Eventuelt jordskred og flomskred 3.6 Skredfarevurdering Snøskred og sørpeskred Steinsprang og steinskred Jordskred og flomskred 4. Område << områdenavn B>> 4.1 Topografi og geologi 4.2 Klima NVE Skredfarekartlegging

15 4.3 Skredhistorikk 4.4 Observasjoner i terreng (ytterligere inndeling etter behov, eks. nedenfor) Snøskred og sørpeskred Steinsprang og steinskred Jordskred og flomskred 4.5 Modelleringsarbeid (ytterligere inndeling etter behov, eks. nedenfor) Snøskred Steinsprang Eventuelt jordskred og flomskred 4.6 Skredfarevurdering Snøskred og sørpeskred Steinsprang og steinskred Jordskred og flomskred 5. Kartbilag 9. Kvalitetssikring og lagring av data Oppdragstakeren skal kvalitetssikre leveransen med sidemannskontroll av forutsetninger, beregninger og vurderingsgrunnlag og konklusjoner. Oppdragsgiveren vil utføre kvalitetskontroll av leveransen. Fokuset ved oppdragsgiverens kontroll vil være å avdekke evt. mangel eller avvik i forhold til bestillingen, kontrollere at arbeidet som oppdragstakeren har utført virker komplett samt at de viktigste momentene i vurderingene er tilstrekkelig diskutert eller begrunnet. Oppdragsgiveren vil imidlertid ikke etterprøve oppdragstakerens beregninger, vurderinger eller konklusjoner. NVE Skredfarekartlegging