Saksbehandler: Arne Egge Saksnr.: 16/

Transkript

1 Moer sykehjem - Mulighetsstudie, Alternativ 4 Unntatt offentlighet etter Offl 14 Saksbehandler: Arne Egge Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Plan- og byggekomiteen Rådmannens innstilling: 1. Mulighetsstudien for Moer sykehjem, alternativ 3, med en etappevis utbygging med plasser opprettholdes som grunnlag for utarbeidelse av forprosjekt. Alternativ 3 tilsier en mulig ferdigstillelse av første byggetrinn/fløy 1, med 40 nye plasser ultimo Byggetrinn 2/fløy 2 kan ferdigstilles ultimo Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. 3. Energibrønner som blir berørt av byggetrinn 1 reetableres sydvest på tomten, på eksisterende gjesteparkering og ved dagens hovedinngang. 4. Prosjektet utformes i tråd med Husbankens retningslinjer for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger, slik at det kan søkes om maksimalt tilskudd. 5. Vedtaket forutsetter at rådmannens forslag vedrørende investeringsmidler til utbygging av Moer sykehjem i HP vedtas av kommunestyret. 5 mill. kr. anmodes tilleggsbevilget for flytting av energibrønner. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatssjef for Teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Plan og byggekomiteen Behandlingsrekkefølge: Plan- og byggekomiteen Vedlegg: Skisse - Alternativ 4 - Moer sykehjem Mulighetsstudie Moer sykehjem Mulighetsstudie Moer sykehjem kostnadskalkyle 16/ Side 1 av 12

2 Tidligere politisk behandling: PBK-Sak 2/16 Mulighetsstudie, Moer sykehjem F-Sak 3/16 og 11/16 Mulighetsstudie, Moer sykehjem K-Sak 8/16, 17/16 og 40/16 Mulighetsstudie, Moer sykehjem PBK-10/16 Moer sykehjem - mulighetsstudie alternativ 3 - konsekvensutredning energiløsning Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Prosjektsjef Saksutredning: Sammendrag: Moer sykehjem er et eksisterende sykehjem på Nordre Moer (Tunveien 2) som sto ferdig i Sykehjemmet har i dag 88 plasser fordelt på 72 enerom og 8 dobbeltrom, med 4 beboergrupper med 10 rom i hver av de to etasjene. I tillegg kommer fellesfunksjoner og en skjermet avdeling med 6 rom i 1. etasje. Pasientene i denne avdelingen flyttes til nytt senter for demente i første kvartal av I PBK-Sak 2/16, behandlet , ble det vedtatt å videreutvikle alternativ 3 i fremlagte mulighetsstudie. Alternativ 3 omfatter en utbygging i 2 byggetrinn à 40 plasser. Alternativet hadde imidlertid en kostnad som var høyere enn foreliggende budsjettramme (HP ) og saken ble sendt videre til formannskap og kommunestyret. I F-Sak 3/16, behandlet , ble saken enstemmig avvist, mens den ble løftet opp igjen til behandling den (F-Sak 11/16). Kommunestyret behandlet saken den (K-Sak 40/16), og vedtok at plankomiteen fikk fullmakt til å behandle mulighetsstudien videre. Utvidelse av budsjettrammen ble imidlertid ikke vedtatt. På PBK møte den ble det fremlagt en sak til orientering: «Moer sykehjem mulighetsstudie alternativ 3, konsekvensutredning ifm. med energiløsning». Plan- og byggekomiteen besluttet at saken skulle utsettes. Videre ble det besluttet at det skulle utarbeides en skisse der et tilbygg med 80 plasser skulle anlegges nord på tomten (mot Askeveien) slik at energibrønnene kunne bevares. I henhold til vedtaket i Plan- og byggekomiteen den har prosjektavdelingen i Ås kommune utarbeidet en skisse av et sykehjem med 80 plasser, med beliggenhet nordøst på tomten. KODA arkitekter AS ble engasjert til å utarbeide skissen, som er blitt til mulighetsstudiets alternativ 4. Skissen viser et bygg plassert nederst på tomten nær rundkjøringen til Askeveien og Brekkeveien. Planløsningen er basert på romprogrammet for 80 nye 16/ Side 2 av 12

3 sykehjemsplasser, og er i tråd med Husbankens anbefalinger med hensyn til antall rom pr. boenhet. Nybygget er på 5 etasjer pluss parkeringskjeller, samt en sjette etasje med ventilasjonsrom. Rådmannen har drøftet fordeler og ulemper tilknyttet de ulike alternativene, både med hensyn på økonomi (investering og drift) og tjenesteutøvelse (drift av sykehjemmet). Basert på en helhetlig vurdering vil rådmannen anbefale at mulighetsstudiets alternativ 3 legges til grunn i det videre arbeidet. Fakta i saken: Det er tidligere utarbeidet et mulighetsstudie med 3 ulike alternativer. Gjennom den politiske behandlingen ble alternativ 3, med en trinnvis utbygging i tråd med behovsprognosen valgt. Alternativ 3 medfører imidlertid konsekvenser for etablerte energibrønnpark som benyttes for oppvarming og kjøling av eksisterende bygg. Plan- og byggekomiteen bestilte , etter behandling av konsekvensutredning knyttet til energiløsning, en skisse av et sykehjem med 80 plasser med beliggenhet nordøst på tomten, nær rundkjøringen til Askeveien og Brekkeveien. Hensikten med denne plasseringen er å ikke berøre eller bygge over eksisterende energibrønner. KODA arkitekter AS ble engasjert til å utarbeide skissen, som er innbakt i eksisterende mulighetsstudie som alternativ nr. 4. En skisse er vurdert til ikke å være tilstrekkelig for å kunne vurdere løsningen og sammenkoblingen med eksisterende sykehjem, og det har derfor vært nødvendig å utarbeide et nytt alternativt mulighetsstudie (alternativ 4) for å kunne vurdere hvorvidt en slik løsning er realistisk. Formålet med mulighetsstudiets alternativ 4, er å illustrere en utbyggingsmodell som ikke berører/bygger over eksisterende energibrønner. Det er avholdt ett møte med arkitekt og 2 brukermøter. På arkitektmøtet deltok Arne Hillestad (FRP), arkitekt Steffen Emhjellen og Arne Egge fra prosjektavdelingen. På brukermøtet har følgende deltatt: Gro Svendstad Enhetsleder ved Moer sykehjem Ståle Martinsen Enhetsleder/Driftsenheten ved Moer sykehjem Tove Tangvik - Thorvaldsen Prosjektadministrasjon AS/prosjektavdelingen Arne Egge - Thorvaldsen Prosjektadministrasjon AS/prosjektavdelingen Steffen Emhjellen - KODA arkitekter AS Alternativ 4: Disponibel tomt Det er innhentet kartgrunnlag som viser eksakt plassering av energibrønner på tomta. Den siste raden av energibrønner ligger lengst nord på tomta i plantefelt mellom parkeringsplasser. Se vedlagt situasjonsplan med brønner markert med blå prikker. Det er et relativt begrenset areal igjen for ny bebyggelse på nordsiden. 16/ Side 3 av 12

4 Nybygg i 5 etasjer + parkeringskjeller Planløsningen er basert på et romprogram for 80 nye plasser, og er i tråd med Husbankens anbefalinger mht. antall rom pr. boenhet. Det vil si at 2 boenheter med 10 plasser i hver del + fellesarealer/-funksjoner, driftes samlet. Grunnet begrenset tomteareal er det nødvendig å bygge i høyden. Forslaget viser 4 etasjer med 20 plasser i hver etasje. I tillegg kommer inngangsplan med fellesfunksjoner som kafeteria, resepsjon, fysioterapi, administrasjon med mer. Kjelleretasjen er hovedsakelig benyttet til parkeringsareal og lagerboder for beboere. Kommunikasjon/samvirke mellom eksisterende sykehjem og nybygget Hovedutfordringen med en plassering som illustrert er hvordan en skal koble nybygg og eksisterende sykehjem sammen. Den delen av eksisterende sykehjem som er mest nærliggende for påkobling har 2 boenheter som ligger i vinkel. Det er generelt ikke gunstig med gjennomgangstrafikk gjennom en bogruppe. Brukere melder at dette i praksis ikke vil være mulig av hensyn til beboer og drift, og det er heller ikke i tråd med Husbankens anbefaling. Konsekvensen av en forbindelseskorridor i plan 1 eller plan 2 som går gjennom bogrupper er at en mister plasser (en boenhet i eksisterende og en boenhet i nybygg), som må erstattes annet sted. Forslaget har derfor ikke anbefalt noen sammenkobling i disse etasjene, men viser derimot en forbindelse i underetasjen. Dette er primært en forbindelse for ansatte/drift. Det vil si at det nye sykehjemmet til en viss grad må være selvforsynt med typiske servicefunksjoner for beboere. Skisser viser et nybygg med egen inngang, kafeteria og fysioterapi/helseavdeling. Fellesfunksjoner som fortsatt kan deles er eksempelvis kontorer for administrasjon, varemottak, vaskeri, hovedkjøkken og kapell. Sammenkobling u.etg. /flytting av hovedkjøkken For å kunne få til en korridorløsning i underetasjen mellom nybygg og eksisterende må hovedkjøkken flyttes eller bygges om. I mulighetsstudiet er det vist en ny plassering for hovedkjøkken i nybygget. Alternativt kan det vurderes en plassering ved dagens varemottak. Arealer langs ny forbindelse har kun dagslys fra en side. Mørke arealer mot terreng benyttes til personalgarderober, medisinrom og øvrige spesialrom, samt lager som ikke trenger dagslys. Arealer på motsatt side med vinduer benyttes til kontorarealer/arbeidsplasser. Trolig er det litt for stort areal for kontorer, så her kan det muligens åpnes for utleie til andre helserelaterte funksjoner som legekontor eller lignende. U.etg. - ny hovedinngang og fellesfunksjoner Hovedinngang for nybygget er lagt i underetasjen, det vil si en etasje lavere enn dagens inngangsplan på eksisterende sykehjem. Her ligger også hovedtrapp og heis enkelt tilgjengelig og med forbindelse til parkeringskjeller. Kafeteria med kjøkken er plassert nær hovedinngangen. Møteromsavdeling kan slås sammen med kafeteria ved behov for større plass. En egen velværeavdeling med trening/fysioterapi, frisør, legekontor, felles bad med mer, er plassert på samme plan. Gjenstående arealer er primært driftsarealer som lagerfunksjoner, kontor, medisinrom osv. Arealet mellom vinkelen i nybygget på nordlig side er foreslått 16/ Side 4 av 12

5 for plassering av et nytt hovedkjøkken. Takflaten over vil samtidig danne et uteområde for beboere på bakkeplan. 1.- til 4.etg. Beboergrupper med 20 plasser pr. etasje Planløsning for boenheter er i prinsippet like i alle fire etasjer. Det er 2 fløyer med 10 rom i hver, totalt 20 rom pr. etasje. Stue og spiserom for beboere er plassert samlet sentralt i bygget. Fellesarealer får flott utsikt og gode solforhold som utnyttes med store glassflater og skyvedører som åpner opp og gir adkomst til romslig terrasse utenfor. Denne løsningen gir personalmessige fordeler ved at spiserommene har felles kjøkken, og tilberedning av mat kan betjenes rasjonelt for begge beboergrupper. Beboerrom er i tråd med retningslinjer/krav fra Husbanken. Hver etasje har spesialrom som vaktrom, renhold og lager som alle plasseres i nærheten av hovedtrapp og heis. Adkomst og parkering Ved hovedinngang er det påkrevd adkomst for minibuss og taxi. Disse kan stoppe langs hovedinngang. Det opparbeides en bilfri sone med stenbelegg foran ny hovedinngangen. Hovedinngangen får overdekning via terrasse i etasjen over. Eksisterende hovedparkeringsplass på bakkeplan har plass til ca. 90 biler i dag. I forbindelse med nybygg reduseres antall plasser på bakkeplan med 25 til ca. 65 plasser. Det er foreslått parkeringskjeller med innkjøring fra Brekkeveien (2. U-etg). Her er det plass til 72 nye plasser. Totalt er det illustrert en økning i parkeringskapasitet på ca. 50 nye plasser sammenlignet med i dag. Trafikkforhold og støy: Det forutsettes at det gjøres en nærmere vurdering av trafikksituasjonen. Det samme gjelder for støyforhold. Reguleringsmessige konsekvenser: Eiendommen er i dag regulert til bruk for offentlig bebyggelse, sykehjem og barnehage. Maksimal utnyttingsgrad er et samlet bebygd areal (BYA) på 20% av tomtens nettoareal. I tillegg er det gitt krav til maks. møne- og gesimshøyde for sykehjemmet, samt krav til saltak/takvinkel. Mulighetsstudiet med alternativ 4 ble fremlagt for planavdelingen Nybyggets størrelse og beliggenhet på tomten gjør det påkrevd med en ny reguleringsprosess. Det må normalt påregnes minimum ett års varighet på reguleringsarbeidet, et arbeid som må utføres av eksterne ressurser og som vil medføre merkostnader. Planavdelingens umiddelbare vurderinger er at bygget har et forholdsvis lite fotavtrykk, det er holdt innenfor formålsgrensen og det bidrar til intensjonen om at Brekkeveien skal fremstå som en hovedvei/ hovedferdselsåre. Imidlertid harmonerer bygget dårlig med øvrig bebyggelse på tomten og oppleves for høyt og stort slik det fremstår plassert nær rundkjøringen i Brekkeveien/Askeveien. Sykehjem i drift: Driften av dagens sykehjem forutsettes opprettholdt i hele byggeperioden. 16/ Side 5 av 12

6 Alternativ 4, som er en separat utvidelse av bygget som eget bygg, vil medføre kun mindre forstyrrelser for daglig drift av eksisterende sykehjem. Utfordringen vil være ved sammenkobling av byggene, hvor blant annet nytt hovedkjøkken må være i drift før eksisterende hovedkjøkken kan avvikles og tverrforbindelsen kan ferdigstilles. Utvidelsen kan gjennomføres mens sykehjemmet er i full drift, men dette forutsetter god logistikk og HMS-planlegging. Brukergruppen som har deltatt på brukermøtene har også kommet med en vurdering av mulighetsstudie alternativ 4, med fordeler og ulemper. Fordeler: Ett byggetrinn som skaper et større handlingsrom i f.h.t. tilgjengelige sykehjemsplasser Berører ikke driften av eksisterende Moer sykehjem Kortere byggeperiode enn ved 2 x 40 plasser Ulemper: Vanskelig å utnytte samdriftsfordelene når det ikke er sammenkobling for pasientene Krever transport av pasienter utenfor sykehjemmet Eksisterende kjøkken må flyttes Avdeling 1E rommer i dag beboere som skal flytte over til det nye demenssenteret. Ved at denne fløyen ikke benyttes til resepsjon/fellesfunksjoner som i alternativ 3 vil den fortsatt måtte driftes som en langtidsavdeling med kun 6 beboere. På grunn av det lave pasientantallet blir driften av denne avdelingen fordyrende, fordi det er påkrevet med egen nattvakt. Nytt laboratorium, det vil si drift av to laboratorier Flere logistikksystemer Flere legemiddelkabinetter med utvidet elektronisk samarbeid Nye garderober Sosiale arrangementer (i regi av Moerhjemmets Venner eller i egenregi) krever dobbelt med ressurser. Økt bemanning, «dobbeltdrift» (eks. resepsjon, kantine, dårligere utnyttelse av nattoversykepleier (trenger like mange nattoversykepleiere, men disse kan ikke samarbeide når de ikke er under «samme tak» på grunn av lange avstander) Økt areal ved f.eks. legekontor, fysioterapi, ergoterapi, kantine, bårerom (jf. side 17 i Arbeidstilsynets veileder), kapell, lagerplass, resepsjon, søppelrom, smitteavfall, møterom, frisørrom, fotpleierrom. Disse funksjonene vanskeliggjøres hvis de ikke ligger i hvert sykehjem som følge av at transport og ansatte til å følge vil ta mye tid) Drift, transport av mat, rent og skittent tøy, søppel. Transport av pasienter med bil Færre pasienter vil ha rom tilknyttet bakkeplan For besøkende vil det oppleves som 2 hovedinnganger på grunn av to bygninger. 16/ Side 6 av 12

7 Fremdrift: Forutsatt at det finnes økonomisk dekning og godkjennelse av byggesak for et samlet byggetrinn og den utvidelsen gjennomføres som totalentreprise, estimeres sykehjemmet til å kunne ferdigstilles til desember Regulering 2017 Kontrahert prosjekteringsgruppe Mars 2018 Forprosjekt Okt 2018 Politisk behandling Nov/Des 2018 Godkjent reguleringsplan Des 2018 Oppstart anbudsbeskrivelse Nov 2018 Rammetillatelse Juni 2019 Innstilt totalentreprenør Mai/Juni 2019 Politisk behandling Juni 2019 Byggestart Sept 2019 Ferdigstillelse Okt 2021 Sykehjem i drift Des 2021 Alternativ utbygging på nabotomten Forut for mulighetsstudien har det vært vurdert andre utbyggingsmuligheter, bl.a. på nærmeste nabotomt øst for sykehjemmet. En utvidelse mot øst vil gi en mer desentralisert løsning med vanskeligere logistikk, lengre avstander, større fellesarealer og færre stordrifts- og sambruksfordeler enn en utvidelse av sykehjemmet mot nord, på kommunens egen tomt. I tillegg er det et mer utfordrende, skrånende terreng som gir flere ulemper i forhold til å kunne bygge arealeffektive bogrupper på samme plan og nye adkomstløsninger mv. Nabotomten er regulert til boligformål, og en utbygging til et offentlig sykehjem vil kreve full omregulering. Nabotomten er ikke eid av kommunen og et erverv av tomtearel regulert til boligformål vil være kostbart. Det er derfor konkludert med at en utvidelse av Moer sykehjem innenfor egen tomt er å anse som en bedre løsning enn en mer desentralisert utvidelse på nabotomten i øst. Alternativet er derfor ikke utredet videre. Vurdering: Mulighetsstudiet alternativ 4, utarbeidet av Koda arkitekter AS, ivaretar plan- og byggekomiteens bestilling og viser et løsningsforslag som ikke berører dagens energibrønner. Bygget vil ikke være som et tilbygg til eksisterende sykehjem, men mer et nytt sykehjem med behov for de samme driftsmessige funksjoner som eksisterende sykehjem. Det er få sambruksfordeler med denne plasseringen på tomten, og sykehjemmet kunne i prinsippet vært plassert som et frittstående bygg på en annen beliggenhet i Ås kommune. Utfordringen har vært sammenkoblingen mellom nytt og gammelt bygg. Den delen av eksisterende sykehjem som ligger nærmest nybygget har 2 boenheter som ligger i vinkel og som driftes sammen. Det er ikke gunstig med gjennomgangstrafikk igjennom en bogruppe, hverken i eksisterende bygg eller nybygg, og sammenkoblingen er derfor utført i underetasjen. Dette tilsier at sammenkoblingen 16/ Side 7 av 12

8 ikke vil kunne fungere for beboere og/eller pårørende. I tillegg vil en slik sammenkobling medføre flytting av eksisterende hovedkjøkken. Fordelene ved et bygg med 80 plasser vil være kort byggeperiode, kontra 2 byggetrinn. 80 plasser vil også gi større fleksibilitet og handlingsrom. Økonomisk vil det imidlertid være krevende å forskuttere et så stort antall plasser. Ulempene vil være sammenkoblingen av byggene, mindre samdriftsfordeler for pasienter, dobbelt sett med resepsjon, kantine, laboratorium, legekontor, frisørrom, fotpleie og kapell. Færre pasienter vil ha rom tilknyttet bakkeplan / utearealer. Sosiale arrangementer vil kreve dobbelt med ressurser. Hovedkjøkken vil måtte flyttes for å få en driftsmessig sammenkobling av byggene. En slik sammenkobling er nødvendig for å kunne ivareta felles driftsfunksjoner som varemottak, vaskeritjenester, matleveranser, personal-garderober, lager og søppeltransport. Mulighetsstudiets alternativ 4 er gjennomgått med planavdelingen. De er klare på at alternativ 4, i motsetning til alternativ 3, vil kreve full omregulering av hele tomten, både på grunn av høyder og plassering. Omreguleringsprosessen vil ta ca. 1 år og forutsetter at det engasjeres en ekstern reguleringsarkitekt. Alternativ 4 er noe større enn alternativ 3; boenhetene og fellesfunksjonene i nybygget er på ca m². Dette er ca. 340 m² mer enn i alternativ 3. P- kjelleren er på m². Dette er ca. 460 m² større enn i alternativ 3. Arealet som må bygges om i eksisterende sykehjem er på 540 m², ca. 170 m² mer enn for alternativ 3. Økningen er totalt på ca. 970 m², noe som medfører en større investeringskostnad enn for alternativ 3. Mulighetsstudie alternativ 4 er vurdert av Helse- og sosialsjef med brukergruppe fra Moer sykehjem og anses som totalt sett et driftsmessig dårligere alternativ enn nr. 3. I Rådmannens forslag til HP er det ikke avsatt midler til bygging av 80 sykehjemsplasser samlet i ett byggetrinn. Økonomiske konsekvenser: Investering: Kostnadskalkyle er utarbeidet med basis i Norsk prisbok Det er lagt til grunn m²-priser for sykehjem med TEK 10 standard. Alle beløp er eks. mva. AREALER Areal BTA Areal Nybygg U-etg til 5. etg m² Nybygg 2. u-etg (p-kjeller) m² Ombygging eksisterende bygg 540 m² 16/ Side 8 av 12

9 NYBYGG: Konto kr/m2 m2 (BTA) Delsum Sum 1. Felleskostnader (Rigg,drift,brann) Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner SUM 1-6 HUSKOSTNAD (sykehjem + park.kjeller) Landskap, terreng, uteplasser, vei SUM 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD Generelle kostnader SUM 1-8 BYGGEKOSTNAD Forventet tillegg 20% SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD P Usikkerhet avsetning 10% SUM PROSJEKTKOSTNAD P P-KJELLER: Konto kr/m2 m2 (BTA) Delsum Sum Delsum 1-6 Huskostnad parkeringskjeller SUM 1-6 HUSKOSTNAD (sykehjem + park.kjeller) Landskap, terreng, uteplasser, vei 0 SUM 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD Generelle kostnader SUM 1-8 BYGGEKOSTNAD Forventet tillegg 20% SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD P Usikkerhet avsetning 10% SUM PROSJEKTKOSTNAD P OMBYGGING: Konto kr/m2 m2 (BTA) Delsum Sum Delsum 1-6 Huskostnad ombygging fra kjøkken til garderober/kontorer SUM 1-6 HUSKOSTNAD (sykehjem + park.kjeller) Landskap, terreng, uteplasser, vei SUM 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD Generelle kostnader SUM 1-8 BYGGEKOSTNAD / Side 9 av 12

10 Forventet tillegg 20% SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD P Usikkerhet avsetning 10% SUM PROSJEKTKOSTNAD P TILLEGG: Avsatt til utstyr for nytt hovedkjøkken SAMMENSTILLING NYBYGG OG OMBYGGING : Alle beløp er eks mva. SUM NYBYGG SUM PARKERINGSKJELLER SUM OMBYGGING EKSIST SUM UTSTYR NYTT HOVEDKJØKKEN (avsatt) SUM PROSJEKT På nåværende tidspunkt er det ikke utarbeidet LC - beregning for prosjektet. M e d t a n ke p å a t e n in v e st e r i n g i om s o r g sb y g g /s y k eh jem m e d t i l f r e d sstil l end e FDV ha r en a n t a tt l e v e tid p å 6 0 å r, a n b e f a les de t å utarbeide dette hvis mulighetsstudie ts alternativ 4 skal utvikles videre. Fra mulighetsstudiet er følgende kostnadssammenstilling for alternativ 3 hentet (kostnader eks. mva priser): 16/ Side 10 av 12

11 Basert på 2016 priser skiller det om lag 25 mill. kr på de to alternativene, med alternativ 3 som det rimeligste. De to byggetrinnene i alternativ 3 medfører i tillegg en forskyvning i tid på investeringen som reduserer driftsbelastningen som følge av reduserte renter og avdrag i perioden frem til ferdigstillelse av trinn 2. Det er muligheter for ny plassering av dagens energibrønner på arealene foran dagens hovedinngang til sykehjemmet. Ved utførelse av byggetrinn 1 vil 12 stk brønner bli direkte berørt, men 15 stk brønner ligger i randsonen, så 27 stk brønner må etableres på nytt. Kostnad pr. brønn med nødvendige tilkoblinger oppgitt av rådgivende ingeniør vil være kr ,- pr brønn. Kostnad vil da beløpe seg til kr ,- ekskl. mva. pluss prosjektering og oppfølging. Det bør derfor legges til grunn en kostnadsramme på kr. 5,0 mill. for ny etablering av brønner. Legges dette som et tillegg på alternativ 3 vil alternativet fortsatt være ca 20 mill. kr. billigere enn alternativ 4. Rådmannens forslag med bygging av plasser er basert på et vurdert behov for sykehjemsplasser i årene fremover, sett i sammenheng med befolkningsveksten for aldersgruppen 80+ og med en dekningsgrad på 20 %. I og med at Husbanken krever at kommunen tar alle plassene i bruk, og dokumenterer dette, før Husbanktilskuddet utbetales vil dette henge fint sammen med en suksessiv utbygging plasser. Om det ferdigstilles 80 plasser på en gang vil det ta mange år før kommunen har behov for og antakelig mulighet til å drifte alle plassene. Husbanktilskuddet vil da utbetales mange år etter at bygget er tatt i bruk. Satsen for sykehjemsplass i 2017 er ,- pr plass, så dette dreier seg da om tilskudd på ,- for 80 plasser med dagens sats. Drift: Alternativ 4 medfører driftsmessige merkostnader i forhold til alternativ 3. Ettersom påkoblingen til eksisterende sykehjem ikke kan benyttes av beboere og pårørende, er det påkrevd med egen resepsjon og egen kantine. Påkoblingen for alternativ 3 ville gitt en ny sentral plassering av resepsjonen og fellestjenester i fløyen som i dag består av avdeling 1E. Dersom denne avdelingen fortsatt skal driftes som en langtidsavdeling med plass til 6 pasienter, vil driften av denne bli fordyrende med hensyn til nattevakt. Driftsmessige merkostnader pr. år knyttet til alternativ 4 vil være: Kantineassistent, 50% stilling kr ,- Sekretær/resepsjonist, 80% stilling kr ,- Hjelpepleier natt, 192% stilling kr ,- SUM kr ,- (Beregningene omfatter sos.avgifter, kvelds-/nattillegg og helge- /helligdagstillegg) Miljømessige konsekvenser: Anbefales utredet i forprosjekt. 16/ Side 11 av 12

12 Usikkerhetsanalyse: Anbefales utført i forprosjekt. Alternativ: Dersom PBK vedtar å gå videre med alternativ 4 er dette ikke innenfor rammene av gjeldende kommunestyrevedtak og sakn må sendes videre til behandling i hovedutvalg for helse og sosial, formannskap og kommunestyret. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen har vurdert både økonomiske og driftsmessige konsekvenser av de ulike alternativene. Det er fordeler og ulemper med alle alternativene, men etter en grundig og faglig basert helhetsvurdering kommer alternativ 3 ut som det beste alternativet. Det anbefales derfor å igangsette forprosjektet med dette alternativet som grunnlag. Den valgte plasseringen for alternativ 3, innenfor kommunens egen tomt, er godt egnet for en utvidelse på inntil 80 plasser. Løsningen gir i tillegg flere stordriftsog sambruksfordeler. Lokaliseringen er også hensiktsmessig i forhold til påkobling til nylig anlagt fjernvarme langs Tunveien. Det er tidligere beregnet en merkostnad ved overgang til fjernvarme på eksisterende bygg på ca 1,1 mill. kr pr år. Det er derfor økonomisk gunstig å flytte deler av brønnparken for å opprettholde denne løsningen for eksisterende bygningsmasse. Samlet brønnpark vil ikke ha kapasitet til å dekke oppvarmingsbehovet for den nye delen slik at denne må uansett tilknyttes fjernvarmen. Det er vesentlig for kommunens investering at Husbanken gir tilskudd til alle 80 sykehjemsplassene, uavhengig om de planlegges utbygd i 1 eller 2 byggetrinn. Det må derfor det avholdes et avklaringsmøte med Husbanken tidlig i forprosjektet for å avklare disse forholdene. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Omgående 16/ Side 12 av 12